10. Fiskeridepartementet
10.1 KAP. 1064 HAVNETJENESTEN
Post 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres Svartnes, Vardø, mudring
Sammendrag
I Svartnes havn i Vardø er det med midler over fiskerihavnebudsjettet etablert to moloer som gir et skjermet areal på ca 700 dekar, og det er mudret en 170 meter bred innseilingsrenne med dybde 7 meter som leder fram til en kai. Dette har skjedd over flere tiår fram mot midten av 1980-tallet. Kommunal- og arbeidsdepartementet har dessuten medvirket i finansieringen med til sammen 7,7 mill. kroner i forbindelse med tilrettelegging av Svartnes som næringsområde. Foran kaien er det mudret ut til 8 meter. I området for øvrig er det mudret til minst 5 meter. Nåværende dybde er tilstrekkelig for den virksomhet som hittil har vært i Svartnes havn. Det er forutsatt at gjenstående mudring skal tas når det er bekreftet økt virksomhet. Vardø kommune har lenge ønsket at mudringen skulle fullføres, idet kommunen mener at når områdene er ferdig mudret, vil det være lettere å få etablert næringsvirksomhet i Svartnes-området. Forsvaret vil, for å øke bruken av havnen, bruke den som hjemmebase til sitt nye forskningsskip MARJATA. Dette krever at havnen må mudres til 9 meters dybde i store områder. Regjeringen ønsker å imøtekomme disse behov. Mudringen er foreløpig beregnet til å koste 26 mill. kroner. Det er ikke gjennomført tilstrekkelige grunnundersøkelser m.v. for å få fram et mer nøyaktig overslag. Arbeidet forutsettes utført i Kystverkets regi og antas for en stor del gjennomført med Kystverkets eget utstyr, med oppstart i år og med ferdigstillelse i løpet av 1997. Dette vil føre til visse omprioriteringer og forskyvninger av planlagte fiskerihavneprosjekter. For å minimalisere virkningene i så måte, legges det opp til at finansieringen av mudringen av Svartnes i stor grad dekkes opp ved bevilgninger utover den ordinære rammen for kap. 1064. Regjeringen foreslår at det overføres 5 mill. kroner fra Forsvarsdepartementets budsjett fra Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 47 Nybygg og nyanlegg, til Fiskeridepartementets budsjett på kap. 1064, post 30 Fiskerihavneanlegg i 1995. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om de nødvendige bevilgninger for 1996 og 1997.
Komiteens merknader
Svartnes havn
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1760 post 47 med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgninger under kap. 1064 post 30 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter Regjeringens opplegg, og viser videre til B.innst.S.nr.II (1994-1995) der Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen til havneanlegg og farleder med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er en urimelig pengebruk å mudre Svartnes havn i Vardø til 9 meters bredde for å gi plass til et militært skip. Disse medlemmer mener fiskerihavner og næringsutvikling må prioriteres, og ønsker ikke at forsvaret skal legge beslag på midler som burde vært brukt til å fremme næringsutvikling i nord. Disse medlemmer vil derfor foreslå å omdisponere disse midlene.
Disse medlemmer mener disse midlene må komme regionen til gode, og foreslår at de omdisponeres til kap. 1050, post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark.
Det vises til eget forslag under pkt. 16.
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar på spørsmål fra Venstre i brev fra Finansdepartementet av 23. mai 1995:
| « Det er rekna med at fartøyet Marjata vil nytte Svartnes hamn om lag 2 dagar om månaden. (..) Forsvaret har vurdert andre alternativ som base for Marjata, mellom anna Vadsø og Kirkenes. Krav til dybde ved kai og hamnebassenget samt infrastrukturen elles utelukker Vadsø som hamnealternativ. I Kirkenes hamn vil dei naudsynte anleggskostnadene kunne avgrensast til om lag 6 mill. kroner, medan dei operative føremuner er mindre enn ved val av Svartnes. Svartnes hamn vil kunne nyttast til mange ulike føremål. Valet av Svartnes som heimebase for Marjata er eit tiltak frå Forsvaret si side som kan medverke til at det og blir etablert anna verksemd i Svartnes. Dermed vil ein kunne nå det som er målsettinga, nemleg å utnytte det potensialet som den tidligare utbygginga gir grunnlag for. » |
Disse medlemmer ser det som helt uakseptabelt å velge en løsning som er om lag 20 mill. kroner dyrere enn alternativet ved å gjøre Kirkenes til base. Forslaget blir enda mer urimelig tatt i betraktning at fartøyet bare er forventet å benytte havnen to dager i måneden. Disse medlemmer går på bakgrunn av disse opplysningene mot Regjeringens forslag, og ber om at saken blir vurdert på nytt med sikte på å komme fram til en vesentlig mindre kostnadskrevende løsning.
10.2 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK
Post 73 Dekning av tap m.m.
Sammendrag
Etter en periode med store bokførte tap er Fiskarbanken nå inne i en svært gunstig tapsutvikling. I bankens årsmelding for 1994 er antatte tap, etter en gjennomgang av utlånsporteføljen, anslått til knapt 10 mill. kroner i 1995 mot 38 mill. kroner i 1994. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at tapsavsetningen i Statens Fiskarbank reduseres med 11 mill. kroner fra 21 mill. kroner til 10 mill. kroner i 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
10.3 KAP. 2540 STØNAD UNDER ARBEIDSLØYSE TIL FISKERE OG FANGSTMENN
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag
I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det gitt en overslagsbevilgning på 80 mill. kroner til stønad under arbeidsløyse for fiskere og fangstmenn, jf. kap. 2540, post 70. Prognoser som er utarbeidet på grunnlag av utbetalinger foretatt i 1995 fram til 25. mars 1995 indikerer reduserte utbetalinger av a-trygd i 1995 i forhold til opprinnelige anslag. Dette har sammenheng med både økt aktivitet i fiskeflåten og omlegging fra 3 til 2 garantiperioder pr. år for garantilotten. Regelverksendringen medfører at det blir utbetalt a-trygd for en mindre del av året enn tidligere dersom en fisker mottar garantilott og a-trygd samme år.
Det foreslås at overslagsbevilgningen for kap. 2540, post 70 reduseres med 20 mill. kroner, fra 80 mill. kroner til 60 mill. kroner i 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
10.4 REDUKSJON AV SATSEN FOR PRODUKTAVGIFT I FISKERINÆRINGEN
Sammendrag
Det foreslås at produktavgiftssatsen for 1995 reduseres fra 3,4 til 2,8 % gjeldende f.o.m. 1.7.1995, jf. forslag til romertallsvedtak. Da produktavgiften for 1995 ble fastsatt til 3,4 % av førstehåndsverdien av fangsten, ble den beregnet med utgangspunkt i anslag for førstehåndsverdi for 1995 og anslag for de kostnadsposter som inntektene fra produktavgift dekker. Pr. dags dato er noen av disse grunnlagstallene for beregning av produktavgiften endret, slik at den nåværende sats innebærer større avgiftsinngang enn summen av de kostnader avgiften skal dekke. Følgende forhold ligger til grunn for reviderte beregninger:
| - | Prisutviklingen for fisk har den siste tid vært gunstig, slik at anslaget for total førstehåndsverdi i 1995 er endret fra 7.000 mill. kroner til 7.800 mill. kroner. |
| - | Utviklingen med hensyn til utbetaling av a-trygd har vært gunstig, med lavere utbetalinger av a-trygd enn hva som ble beregnet med utgangspunkt i utbetalingene for 1994. |
| - | Etter at avgiftsgrunnlaget ble endret, ved at det ble gitt fritak for beregning av produktavgift på 10 % av førstehåndsverdien ved egen bearbeiding av fangst, økte produktavgiftssatsen med 0,07 % på årsbasis. I dette forslaget er det tatt hensyn til effekten av regelendringen. |
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak XVI pkt. 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er ikke enig i Regjeringens forslag om differensiering av produktavgiften for de som bearbeider egen fangst. Denne differensieringen betyr at bl.a. fabrikktrålerflåten, de som bearbeider fangsten ombord, betaler langt mindre til fiskernes sosiale ordninger enn de skal. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette ved behandlingen av budsjettet for 1996.
10.5 STIFTELSEN RUBIN - RESIRKULERING OG UTNYTTELSE AV ORGANISKE BIPRODUKTER I NORGE
Sammendrag
Forvaltningen, forskningsrådene, og de sentrale næringsorganisasjonene ble i 1991 enige om å etablere en samlet nasjonal strategi for å fremme utnyttelsen av bi- og avfalls-produkter hovedsakelig fra fiskeri- og havbruksnæringen, og samtidig løse de miljøproblemer som slike biprodukter medførte. Arbeidet med å få i stand en samlet næringsutviklingsstrategi for biprodukter ble fra først av organisert i form av en intensjonsavtale, og senere gjennom etablering av en egen stiftelse - RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge). Samlet har bidragsyterne i perioden 1991-94 gått inn med vel 23 mill. kroner; i all hovedsak offentlige midler. Saken er kortfattet omtalt i St.prp. nr. 1 for 1995 for Fiskeridepartementet under kap. 1023 post 71, s. 40, og under samme kapittel og post i departementets St.prp. nr. 1 for 1994, side 45. Videre ble utnyttelse av biprodukter til ny produksjon omtalt som et av innsatsområdene under samme kapittel og post i St.prp. nr. 1 for 1993, side 65.
Etableringen av RUBIN er et resultat av et ønske om å etablere et strategisk næringsutviklingsprogram av en viss tyngde og varighet. Stiftelsesformen har vært ansett som en hensiktsmessig organisasjonsform for raskest mulig å sette igang de nødvendige omstillingsprosesser, og for å skape en nøytral ramme rundt et samarbeid mellom ulike offentlige og private interesser. Selv om stiftelsesformen i utgangspunktet gir stiftelsen stor autonomi, har stifterne hatt gode styringsmuligheter med stiftelsens virksomhet gjennom tildelingsbrevene og utnevning av representanter til styret for stiftelsen, samt gjennom de årlige kontaktmøter mellom stiftelsen og stifterne.
Stifterne, det vil si Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norges Forskningsråd, er blitt enige om å videreføre stiftelsen RUBIN for en ny treårsperiode (1995-97), med endelig avvikling i løpet av 1997. Bakgrunnen for dette er et fortsatt behov for å ha et koordinerende organ for å fremme en samlet næringsutviklingsstrategi på det aktuelle området, og for å videreføre de prosesser som er satt igang.
Utnyttelsen av biprodukter har økt fra 180.000 tonn til 280.000 tonn i perioden, og de endringsprosesser som er satt i gang, forventes å få ytterligere virkning etter hvert. I særlig grad har anvendelse av biprodukter til fiskeensilasje økt. Det er imidlertid fortsatt et stort næringsmessig potensial i ikke-utnyttede biprodukter, særlig når det gjelder nye anvendelser.
Erfaringene med stiftelsen som organisasjonsform har også vært positive, ved at den har virket samlende og målrettet, samt muliggjort effektive beslutningsprosesser. I perioden 1995-97 vil RUBIN bli særlig innrettet mot å innarbeide biproduktsektoren som en naturlig del av etablerte forvaltningsorganer og finansieringsinstitusjoner, og for å bygge opp basiskompetanse i slike organer når RUBIN avvikles ved utgangen av 1997. Det er spesielt lagt opp til å ha et nært samarbeid mellom RUBIN og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges Forskningsråd, som begge er gitt observatørstatus i styret. Samlet ramme for RUBIN blir for perioden 1995-97 vesentlig lavere enn for den tidligere treårsperioden, og utgjør samlet inntil 9,6 mill. kroner.
For perioden 1995-97 vil status for stiftelsen bli endret fra privat til offentlig stiftelse, jf. de retningslinjene som er nedfelt i Instruks for Riksrevisjonens kontroll med / revisjon av stiftelser organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 (Stiftelsesloven). Riksrevisjonen vil i henhold til dette regelverket få revisjonsansvaret for stiftelsen i perioden 1995-97.
Det foreslås derfor at stiftelsen RUBIN videreføres i perioden 1995-97, med endring fra privat til offentlig stiftelse, og med en samlet kostnadsramme i perioden på inntil 9,6 mill. kroner. For det enkelte år vil det bli tatt forbehold om Stortingets godkjennelse av bevilgninger til stiftelsen. Utkast til stiftelsesdokument vil bli sendt Stortinget som utrykt vedlegg til proposisjonen. Jf. forslag til romertallsvedtak.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI, pkt. 2.
10.6 EVALUERING AV ORDNINGEN MED EKSTRAORDINÆRE STØTTETILTAK TIL SILDEMEL- OG SILDOLJEINDUSTRIEN I NORD-NORGE
Sammendrag
I Sjøfarts- og fiskerikomiteens merknad i B.innst.S.nr.10 (1992-1993), ble det bedt om at ordningen med ekstraordinære tilskudd til sildemel- og sildoljeindustrien i Nord-Norge blir evaluert av Regjeringen, og forelagt Stortinget på egnet måte. Saken ble også tatt opp i B.innst.S.nr.8 (1994-1995) og fiskeriministeren lovet under budsjettdebatten å komme tilbake med en evaluering av ordningen.
Som følge av stans i loddefisket i 1986 var den økonomiske situasjonen for flere av de nordnorske sildemel- og sildoljefabrikkene meget vanskelig, og det var fare for at flere av fabrikkene kunne gå konkurs eller bli nedlagt. For å avhjelpe dette ble det avsatt henholdsvis 11 og 4,9 mill. kroner over støtteavtalen i 1986 og 1987 til en beredskapsordning for sildemel- og sildoljefabrikkene i Nord-Norge.
Beredskapsstøtten for 1986 til 1988 ble gitt til Vadsø Sildoljefabrikk, Sild- og fiskeindustri A/S i Honningsvåg, Jøvik Sildolje- & Kraftfôrfabrikk, K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & Co, Brettenes Aqua og Bodø Sildoljefabrikk A/S. Brettenes Aqua A/S ble nedlagt i 1989, og beredskapsstøtten for 1989 og 1990 ble derfor utbetalt til de resterende 5 fabrikkene. De ca 1,4 mill. kronene som var bevilget for å opprettholde beredskapen hos Brettenes Aqua A/S ble etter nedleggelsen tilbakeført statskassen.
Da Brettenes Aqua A/S ble nedlagt i 1989 var dette med bakgrunn i at råstoffsituasjonen ikke hadde bedret seg siden 1986, og at det heller ikke i tiden framover var særlige utsikter til bedring i ressurssituasjonen. Fiskeridepartementet valgte å finansiere deler av nedleggelsen da en på daværende tidspunkt så at det i framtiden ikke ville være behov for 6 fabrikker i Nord-Norge.
Ved oppstart av vinterloddeproduksjonen i 1991 viste det seg at en av de fem gjenværende bedriftene, Sild- og fiskeindustri A/S hadde store problemer med å utnytte produksjonskapasiteten fullt ut, og det ble nødvendig å bevilge 3,5 mill. kroner fra støtteavtalen for å opprettholde driften. Startproblemene brakte fram i dagen et generelt behov for omfattende nyinvesteringer. Da det i fortsettelsen viste seg vanskelig å oppnå fullfinansiering og den nødvendige driftsgaranti, ble det meldt oppbud. Bedriften gikk konkurs i 1991, og ble nedlagt i 1992. Som følge av at Sild- og fiskeindustri A/S ikke kunne produsere for fullt, ble det stilt spørsmål ved om bedriften hadde benyttet beredskapsmidlene som forutsatt. På bakgrunn av dette anmodet Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet om å foreta en vurdering av hva som var årsaken til at bedriften ikke var i stand til å drive for fullt. Fiskeridirektoratet gjennomførte i februar 1993 en kontroll av Sild- og fiskeindustri A/S med henblikk på å kartlegge om bedriften hadde brutt betingelsene for å ha mottatt beredskapstilskudd, og om deler av tilskuddsmidlene eventuelt kunne kreves tilbakebetalt.
Rapporten konkluderte med at på tross av at det ble konstatert betydelige oppstartingsproblemer hos Sild- og fiskeindustri A/S med driftsstans i flere døgn og problemer med å utnytte produksjonskapasiteten fullt ut, var det i henhold til bedriftens regnskaper ingenting som tilsa at beredskapsmidlene ikke var benyttet som forutsatt. Fiskeridirektoratet vurderte det dithen at det ikke synes å være forskriftsmessig grunnlag for å anklage bedriften for brudd på betingelsene for tilskuddsordningen og kreve midler tilbakeført. Fiskeridepartementet kom etter å ha gjennomgått rapporten til samme resultat som Fiskeridirektoratet.
På tross av nedleggelsen av Brettenes Aqua A/S og Sild- og fiskeindustrien A/S sine problemer ved oppstart, er Fiskeridepartementet av den oppfatning at beslutningen om å gi de seks ovennevnte fabrikkene beredskapsstøtte var riktig. Da ordningen ble opprettet i 1986 tilsa den framtidige forventede ressurssituasjonen at det ville være behov for 6 fabrikker i Nord-Norge. Når det nå i ettertid ser ut til at det er behov for færre, men større enheter i sildemelindustrien, har dette sin årsak både i svikt i loddebestanden, og at økt konkurranse fra land som Chile, Peru og Danmark tilsier at sildemelindustrien må utnytte stordriftsfordelene ved produksjon av sildemel. Det skal i løpet av våren 1995 gjennomføres en analyse av strukturen i sildemelindustrien finansiert av Fiskeridepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), kap. 1023, post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, som sannsynligvis vil kunne gi et bedre grunnlag for blant annet å vurdere det fremtidige behovet for sildemel- og sildoljefabrikker i Nord-Norge.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, tar til orientering at Fiskeridepartementet ikke tar selvkritikk for at de i perioden 1986-88 gikk inn for å gi beredskapsstøte til 6 sildemel- og sildoljefabrikker i Nord-Norge. Dette til tross for at Brettenes Aqua gikk konkurs i 1989 og at de øvrige 5 fabrikker på samme tidspunkt hadde så store problemer at det i 1991 ble bevilget ytterligere 3,5 millioner kroner for å opprettholde driften av disse.
Dette medlem stiller seg undrende til at Fiskeridepartementet fremdeles mener det var riktig å gi slik støtte, og at man synes villig til å vurdere ytterligere tiltak etter at det er foretatt en analyse av strukturen i sildemelindustrien.
Dette medlem konstaterer med dette at det ikke finnes grenser for hva Regjeringen er villig til å sprøyte inn av penger i virksomhet lokalisert i Nord-Norge. Virksomheter som, om de hadde ligget på sydligere breddegrader, hadde fått gå konkurs i all stillhet.
Dette medlem er av den oppfatning at det ikke er noen oppgave for det offentlige å vurdere om virksomhet som dette har livets rett eller ikke. Dersom det ikke forefinnes interessenter som vil finansiere og drive virksomheten på kommersiell basis, tyder det på høy risiko og/eller for dårlig lønnsomhet. I en slik situasjon er det ressursøding å benytte offentlige midler til å overprøve markedets vurdering.
Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot ethvert videre offentlig engasjement i sildemelindustrien.
10.7 TRAFIKKSENTRAL I ROGALAND
Sammendrag
Trafikksentraler er nyttige for å bedre sjøtrafikksikkerheten på kysten og i innseilingene. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Fiskeridepartementet ble det opplyst at en nytte-kostnadsanalyse var gjennomført for en trafikksentral for Rogaland og at trafikksentral var samfunnsmessig lønnsom ut fra de kriterier som var lagt til grunn. Stortingets samferdselskomite merket seg i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) at departementet ville komme tilbake til spørsmålet om etablering av trafikksentral for Rogaland på et senere tidspunkt, og komiteens flertall uttalte seg også om lokaliseringsspørsmålet.
Regjeringen har gitt sin prinsipielle tilslutning til videre prosjektutredning, som vil skje i løpet av inneværende år. I dette arbeidet vil bl.a. følgende momenter være relevante:
| - | Mellombølgesenderen som står på Kvitsøy kan gi uheldige virkninger på annen beslektet aktivitet (radiostøy, interferens). Det antas mulig å oppnå fullgod skjerming, men kostnadene ved dette er foreløpig ikke beregnet. |
| - | Dersom samlokalisering med andre statsinstitusjoner blir aktuelt, vil Nord-Jæren peke seg ut som mest attraktiv. De mest aktuelle kandidatene synes å være Hovedredningssentralen og muligens Telenors radiostasjon. |
| - | Kystverket har for øvrig fått henvendelser fra operatørselskaper som er interessert i å drøfte om en eventuell trafikksentral for Rogaland også kan overvåke skipstrafikk rundt oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Dette gir interessante perspektiver, bl.a. mulig delfinansiering, som også bør utredes nærmere. |
Regjeringen mener at lokaliseringsspørsmålet bør holdes åpent til denne prosjektutredningen er ferdig, og at både Kvitsøy og Nord-Jæren foreløpig er aktuelle. Kvitsøy kan imidlertid synes mest aktuelt, med mindre det i den videre prosess avdekkes at det er spesielle tekniske ulemper på Kvitsøy, eller at det kan oppnås særlige fordeler operativt, fagmiljømessig eller økonomisk ved samlokalisering med andre på Nord-Jæren.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) uttalte at trafikksentralen for Rogaland skal legges til Kvitsøy.
Flertallet konkluderer med at det ikke er kommet nye momenter som tilsier endring i lokalisering.
Flertallet ber Regjeringen snarest sørge for nødvendig oppfølging.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener en samlokalisering med eksisterende anlegg må kunne dekke behovet for trafikksentral i Rogaland. Dette medlem mener en felles trafikksentral for de aktuelle kyst/havområder i Hordaland og Rogaland må vurderes. Denne kan f.eks. tenkes lagt til eksisterende trafikksentral i Fedje.
10.8 SKIPSTUNNEL GJENNOM STADLANDET
Sammendrag
Det foreligger en søknad fra fylkeskommuner på Vestlandet, representert ved « Styringsgruppen for Stad skipstunnel », om statlig støtte på 6 mill. kroner til videre prosjektering av en skipstunnel gjennom Stadlandet. Saken er bl.a. omtalt i Innst.S.nr.200 (1993-1994) og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995 tok finanskomiteens flertall i salderingsinnstillingen pkt. 10.93 til etterretning at Regjeringen ønsker å få gjennomdrøftet alle forhold som knytter seg til Stad skipstunnel og at saken vil bli lagt fram for Stortinget senest i forbindelse med det reviderte budsjett for 1995. Et mindretall ønsket å bevilge 5 mill. kroner til planleggingsmidler til tunnelen.
Det er gjennomført en nytte-kostnadsanalyse for tunnelen. I analysen er den samfunnsmessige nytte beregnet med og uten hurtigbåtrute. Med de forutsetninger som er lagt til grunn, er nytte-kostnadsbrøken av Transportøkonomisk Institutt beregnet til i overkant av 0,5 for det beste alternativet. Prosjektet er på dette grunnlag betegnet som samfunnsmessig ulønnsomt.
Slike brøker er imidlertid beheftet med usikkerhet, idet endring av en eller flere komponenter i analysen kan øke eller minske brøken. For eksempel vil redusert investeringsbehov eller driftskostnader, økning i skipstrafikken, flere passasjerer med hurtigbåten enn beregnet, flere uværsdager og større ulykkesreduksjon enn anslått, bidra til en større nytte-kostnadsbrøk. Slike momenter, som vil øke brøken, er framført fra lokalt hold i uttalelsene til analysen. På den annen side vil større investeringer enn anslått og færre passasjerer enn beregnet, bidra til en lavere nytte-kostnadsbrøk.
Det er ikke realistisk å regne med bompenger eller brukerbetaling i forbindelse med tunnelen. Midlene til bygging og drift vil måtte komme fra det offentlige, og det er dermed staten som direkte eller indirekte må bære kostnadene ved en eventuell tunnel.
Fylkeskommunene på Vestlandet, representert ved « Styringsgruppen for Stad skipstunnel », har vært trukket inn i arbeidet med vurdering og oppfølging av nytte-kostnadsanalysen.
Regjeringen har til hensikt å få gjennomført et avgrenset forprosjekt for ytterligere å få belyst vesentlige momenter i forbindelse med tekniske løsninger, økonomiske og finansielle forhold, miljømessige konsekvenser og sikkerhetsmessige aspekter ved Stad skipstunnel og for Stad-farvannet. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på nær kontakt med lokale faglige og politiske myndigheter. Kostnadene ved dette avgrensede forprosjektet vil bli dekket av utredningsmidler på Fiskeridepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen har til hensikt å gjennomføre et avgrenset forprosjekt for Stad skipstunnel. Disse medlemmer mener at behovet og formålet med denne skipstunnelen er nok dokumentert. Disse medlemmer vil understreke den store betydning Stad skipstunnel vil ha for bedring av sikkerheten til sjøs på denne farlige kyststrekningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå 5 mill. kroner i planleggingsmidler i 1995.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1064 |
Havnetjenesten |
| 33 | Farleder, kan overføres, forhøyes med | kr 5.000.000 |
| fra kr 20.000.000 til kr 25.000.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at undersøkelser gjennomført av TØI fastslår at nytte-kostnadsbrøken for Stad skipstunnel for det beste alternativ er i overkant av 0,5. Prosjektet er med andre ord samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Dette medlem mener prosjektet på denne bakgrunn må skrinlegges for godt. Ytterligere kostnader forbundet med et begrenset forprosjekt er etter dette medlems oppfatning bortkastede penger.