SDS vil fortsatt være et heleid statlig aksjeselskap, men nå underlagt Postverket. Formelt sett vil eierskiftet innebære at forvaltningen av statens eierinteresser i SDS overføres fra administrasjonsministeren til samferdselsministeren ved Postverket. Dette innebærer at generalforsamlingsfunksjonen forutsettes lagt til Postverket.

       Prisen er basert på forhandlinger mellom Postverket og Administrasjonsdepartementet og bygger bl.a. på verdivurderinger foretatt av uavhengige konsulentselskaper for de to parter, vurderinger av SDS' antatte framtidige utvikling og inntjening og de driftsmessige fordeler som kan hentes ut i forbindelse med endringen. Det foreslås på denne bakgrunn at Postverket betaler en pris på kr 220.000.000 for aksjene i SDS.

Utskillelse av Postens datasentral og sammenslåing med SDS

       Postverket har sammen med revisjonsselskapet Arthur Andersen & Co. gjennomført en analyse av anleggsmidlene i Postens datasentral. Når det tas hensyn til antatte investeringer i 1. halvår 1995, og avskrivninger av utstyret basert på 5 års avskrivningstid fram til overtagelsestidspunktet 1. juli 1995, anslås samlet bokført verdi etter regnskapsprinsippet pr. dette tidspunkt til 170 mill. kroner.

       Med fradrag (se pkt. 7.2 i proposisjonen) vil kjøpesummen for Postens datasentral bli på ca 150 mill. kroner. I tillegg har Postens datasentral en leiekontrakt for en fjellhall i Gjøvik som må aktiveres i regnskapet med anslagsvis 80 mill. kroner (som henholdsvis gjeld og eiendel). For Postverket, som har hatt leiekontrakten i under 2 år, har denne ingen verdi.

       SDS' resultatregnskap for 1994 går fram av oppstillingen i tabell 1 i proposisjonen. Tabell 2 i proposisjonen viser SDS' balanseregnskap for 1994 og hvilke poster som påvirker SDS' balanse ved overføring av anleggsmidler fra Postverket, samt finansieringen av disse.

Virkninger for Postverkets økonomi

       Postverket regner med at den totale økonomien i forvaltningsbedriften vil være styrket fra 1996 gjennom løsningen med kjøp av SDS og sammenslåing med Postens datasentral. SDS har en infrastruktur som er godt sammenfallende med Postens datasentral. I utredning fra AT Kearney på et oppdrag fra Administrasjonsdepartementet, er effekten av en sammenslåing av SDS og Postens datasentral nøkternt beregnet til 35 mill. kroner pr. år.

       Utskillingen av Postens datasentral vil også frigjøre midler til andre formål på Postverkets investeringsbudsjett i størrelsesorden 50 mill. kroner pr. år i årene framover.

       Utviklingen på Postverkets reguleringsfond gjør at Postverkets kjøp av SDS vil måtte finansieres ved låneopptak. Det foreslås at Postverket låner beløpet på 220 mill. kroner i statskassen. Lånet føres på statsbudsjettet ved en underdekning av Postverkets egenfinansiering. Lånet gis på de vilkår som gjelder for forvaltningsbedriftenes øvrige lån fra staten. Postverkets låneopptak vil innebære økte renteinntekter på kap. 5603 post 80 i 1995. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen til høsten. Nedbetalingen av lånet vil bli behandlet i forbindelse med de kommende budsjettproposisjoner.

       Virkningene av utskillingen av Postens datasentral og kjøpet av SDS på Postverkets balanse går fram av tabell 3 i proposisjonen. I tabell 4 er det gitt en oversikt over de totale virkninger på Postverkets drifts- og investeringsbudsjett for 1995, sammenlignet med S. III 1995 og Postverkets nye anslag for 1995, inkl. Postens datasentral.

       Pkt. 7.3 i proposisjonen gir ytterligere detaljer angående de økonomiske disposisjoner.