1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Til Stortinget.

       Det foreslås i proposisjonen at forvaltningen av eierinteressene i Statens Datasentral AS (SDS) overdras til Postverket mot en pris på 220 mill. kroner. Det foreslås videre at Postens datasentral skilles ut av Postverket og slås sammen med Statens Datasentral AS. De ansatte i Postens datasentral gis tilbud om ansettelse i SDS iht. nærmere angitte retningslinjer. Postverket overtar SDS fom. 1. juli 1995. Fra samme tidspunkt gjøres sammenslåingen av SDS og Postens datasentral gjeldende. I forbindelse med overdragelsen av SDS til Postverket er det lagt føringer som skal sikre statsforvaltningen tilgang til tjenlige administrative systemer også for framtiden.

2. Bakgrunn

    I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det varslet at departementet ville vurdere Statens Datasentral AS' rolle og departementets forhold til SDS, og evt. komme tilbake med konsekvenser av disse vurderingene. Viktige konklusjoner i departementets vurderinger er:

3. Begrunnelse for valg av Postverket

  Administrasjonsdepartementet har vurdert ulike samarbeids- og eieralternativer for SDS. To eieralternativer har vært ansett for mest aktuelle: Telenor AS og Postverket.

       Postverket peker seg ut som en samarbeidspartner og ny eier for SDS, både pga. driftsmessige fordeler ved samkjøring av datadriften i de to virksomheter og de markedsmessige muligheter som åpner seg gjennom en tilknytning til Postverket.

       For å være konkurransedyktig og yte god service, har Postverket behov for å ekspandere innen området informasjonsteknologi og datadrift.

       SDS og Postverket har samme teknologiplattform (Bull-maskiner), og de driftsmessige synergieffektene ved samkjøring av Postverkets og SDS' datadriftsoperasjoner er anslått til å være betydelige.

4. Nærmere om endringene

    SDS vil fortsatt være et heleid statlig aksjeselskap, men nå underlagt Postverket. Formelt sett vil eierskiftet innebære at forvaltningen av statens eierinteresser i SDS overføres fra administrasjonsministeren til samferdselsministeren ved Postverket. Dette innebærer at generalforsamlingsfunksjonen forutsettes lagt til Postverket.

       Prisen er basert på forhandlinger mellom Postverket og Administrasjonsdepartementet og bygger bl.a. på verdivurderinger foretatt av uavhengige konsulentselskaper for de to parter, vurderinger av SDS' antatte framtidige utvikling og inntjening og de driftsmessige fordeler som kan hentes ut i forbindelse med endringen. Det foreslås på denne bakgrunn at Postverket betaler en pris på kr 220.000.000 for aksjene i SDS.

Utskillelse av Postens datasentral og sammenslåing med SDS

       Postverket har sammen med revisjonsselskapet Arthur Andersen & Co. gjennomført en analyse av anleggsmidlene i Postens datasentral. Når det tas hensyn til antatte investeringer i 1. halvår 1995, og avskrivninger av utstyret basert på 5 års avskrivningstid fram til overtagelsestidspunktet 1. juli 1995, anslås samlet bokført verdi etter regnskapsprinsippet pr. dette tidspunkt til 170 mill. kroner.

       Med fradrag (se pkt. 7.2 i proposisjonen) vil kjøpesummen for Postens datasentral bli på ca 150 mill. kroner. I tillegg har Postens datasentral en leiekontrakt for en fjellhall i Gjøvik som må aktiveres i regnskapet med anslagsvis 80 mill. kroner (som henholdsvis gjeld og eiendel). For Postverket, som har hatt leiekontrakten i under 2 år, har denne ingen verdi.

       SDS' resultatregnskap for 1994 går fram av oppstillingen i tabell 1 i proposisjonen. Tabell 2 i proposisjonen viser SDS' balanseregnskap for 1994 og hvilke poster som påvirker SDS' balanse ved overføring av anleggsmidler fra Postverket, samt finansieringen av disse.

Virkninger for Postverkets økonomi

       Postverket regner med at den totale økonomien i forvaltningsbedriften vil være styrket fra 1996 gjennom løsningen med kjøp av SDS og sammenslåing med Postens datasentral. SDS har en infrastruktur som er godt sammenfallende med Postens datasentral. I utredning fra AT Kearney på et oppdrag fra Administrasjonsdepartementet, er effekten av en sammenslåing av SDS og Postens datasentral nøkternt beregnet til 35 mill. kroner pr. år.

       Utskillingen av Postens datasentral vil også frigjøre midler til andre formål på Postverkets investeringsbudsjett i størrelsesorden 50 mill. kroner pr. år i årene framover.

       Utviklingen på Postverkets reguleringsfond gjør at Postverkets kjøp av SDS vil måtte finansieres ved låneopptak. Det foreslås at Postverket låner beløpet på 220 mill. kroner i statskassen. Lånet føres på statsbudsjettet ved en underdekning av Postverkets egenfinansiering. Lånet gis på de vilkår som gjelder for forvaltningsbedriftenes øvrige lån fra staten. Postverkets låneopptak vil innebære økte renteinntekter på kap. 5603 post 80 i 1995. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen til høsten. Nedbetalingen av lånet vil bli behandlet i forbindelse med de kommende budsjettproposisjoner.

       Virkningene av utskillingen av Postens datasentral og kjøpet av SDS på Postverkets balanse går fram av tabell 3 i proposisjonen. I tabell 4 er det gitt en oversikt over de totale virkninger på Postverkets drifts- og investeringsbudsjett for 1995, sammenlignet med S. III 1995 og Postverkets nye anslag for 1995, inkl. Postens datasentral.

       Pkt. 7.3 i proposisjonen gir ytterligere detaljer angående de økonomiske disposisjoner.

5. Budsjettmessige konsekvenser

    Postverkets utgifter ved kjøpet av SDS på 220 mill. kroner bevilges over kap. 2452 Postverket, post 91 Aksjeinnskudd med i alt 220 mill. kroner.

       Postverkets lån fra statskassen på 220 mill. kroner ved kjøpet av SDS finansieres ved en tilsvarende underbalanse i Postverkets egenfinansiering på statsbudsjettet for 1995. Endringene på kap. 2452, post 24 Driftsresultat innebærer bl.a. en reduksjon av Til investeringsformål med 70,9 mill. kroner. Det blir en tilsvarende reduksjon under kap. 5452 Postverket, post 31 Til investeringsformål.

       Kjøpesummen, 150 mill. kroner, gjøres opp ved et aksjekapitalinnskudd på 60 mill. kroner og et kortsiktig lån på 30 mill. kroner. I Postverkets regnskap håndteres oppgjøret ved endringer innenfor balansens eiendelsside.

       Inntektene fra kjøpet av SDS på 220 mill. kroner inntektsføres på nytt kap. 4540 Salg av aksjer i Statens Datasentral AS, post 90, Salg av aksjer i Statens Datasentral AS i Administrasjonsdepartementets budsjett.

       Framtidig utbytte som vedtas etter at Postverket har overtatt SDS, tilfaller Postverket. Utbytte for 1994, som vedtas på generalforsamling før den foreslåtte overtakelsesdato 1. juli 1995, tilfaller staten ved Administrasjonsdepartementet som forutsatt i statsbudsjettet for 1995.

6. Personalmessige forhold

  Overdragelsen av SDS til Postverket medfører ingen endringer i ansettelsesvilkårene til de ansatte i SDS.

       Når det gjelder de ansatte i Postens datasentral, er betingelser for overføring fra Postens datasentral til SDS drøftet med de ansattes organisasjoner. Partene har ved disse drøftingene lagt til grunn at de ansatte bør få de samme overgangsordningene som lignende overføringer av personell eller omdanninger av virksomheter har vært basert på.

       Arbeidstakerne fra Postens datasentral innplasseres i SDS med den lønn de har i Postverket.

       Det legges til grunn at medlemskapet i Statens Pensjonskasse opphører fra overgangstidspunktet for de medarbeidere som overføres til SDS. De vil fra det tidspunkt bli omfattet av den pensjonsordning som gjelder for SDS.

       Som en overgangsordning forutsettes at tilsatte i Postens datasentral for en tidsbegrenset periode beregnet fra overgangstidspunktet omfattes av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 mht. fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter. Slikt bibehold av rettigheter etter tjenestemannsloven må lovreguleres. Det vil bli fremmet forslag om dette i en særskilt Odelstingsproposisjon.

7. Komiteens merknader

     Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, viser til den utviklingen som har vært innen den offentlige forvaltningen når det gjelder informasjonsteknologi.

       Flertallet viser også til den utvikling som Statens Datasentral (SDS) har hatt siden den ble opprettet i 1972.

       Flertallet er enig i departementets vurderinger i at SDS i dag fremstår som en kommersiell tilbyder av IT-tjenester og -produkter til forvaltningen på lik linje med og i konkurranse med andre tilbydere. Administrasjonsdepartementet har dermed ikke lenger behov for å forvalte eierinteressene i et dataselskap som SDS for å ivareta målene for den statlige datapolitikken.

       Flertallet er med denne bakgrunn enig i at SDS ikke lenger skal være underlagt Administrasjonsdepartementet, men isteden underlegges en eier som gjenspeiler selskapets selvstendige rolle på markedet.

       Videre er flertallet enig i at det for statsforvaltningen er viktig å ha en stor leverandør på markedet som har kunnskaper om og kan tilby tjenester spesielt tilrettelagt for statsforvaltningen slik at en kan ivareta samfunnets spesielle interesser.

       Flertallet er enig med departementet at et salg til Postverket vil gi positive resultater både for forvaltningen og SDS.

       Flertallet vil peke å at Postverket stadig møter sterkere konkurranse og store utfordringer i forhold til nedgangen av trafikken i nettet. Skal måla om likeverdig tilbud i alle deler av landet opprettholdes, må Postverket sikre sine inntekter ved å møte den økende konkurransen fra andre aktører. Det er avgjørende for Postverkets framtidige inntjening å få etablert seg på områder hvor det utvikles klare alternativer til Postverkets tradisjonelle produkter. SDS vil være et slikt virkemiddel for Postverket for å komme i sterkere inngrep med det elektroniske markedet.

       Flertallet har videre merket seg at et salg til Postverket vil gi betydelige stordriftsfordeler knyttet til en samkjøring av datadriftsoperasjonene i de to virksomheter.

       Flertallet vil også vektlegge det faktum at de ansatte i både posten og SDS støtter en slik overføring. Videre at det ikke regnes med oppsigelser verken i Postverket eller SDS som følge av salget.

       Flertallet har merket seg betingelsene for overføring av ansatte fra Postens datasentral til SDS, herunder at det vil bli fremmet en odelstingsproposisjon som gir hjemmel for at tilsatte i Postens datasentral for en tidsbegrenset periode fra overgangstidspunktet omfattes av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 mht. fortrinnsrett til statlige stillinger (og ventelønnsrettigheter.)

       Flertallet har merket seg at overdragelsen til Postverket baseres på et ønske om kontinuitet innad og utad, og at konsernstrukturen ikke blir endret som følge av overdragelsen, og at Postens datasentral skilles ut av Postverket og slås sammen med SDS.

       Flertallet har merket seg at det inngås en avtale mellom Administrasjonsdepartementet og Postverket som skal sikre at arbeidet med administrative systemer til statsforvaltningen står sentralt i SDS også i framtiden.

       Flertallet har merket seg de økonomiske betingelsene ved salget og har ingen merknader til dem.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad viser til at Statens Datasentral A/S har som primærformål å levere varer og tjenester knyttet til anvendelse av informasjonsteknologi. Mens SDS tidligere hadde sin kundegruppe innen den statlige forvaltning, har bedriften i dag utvidet sitt marked til kommunal forvaltning og i økende omfang også privat sektor. Dette statseide aksjeselskapet drives forretningsmessig i konkurranse med andre kommersielle dataselskaper.

       Disse medlemmer konstaterer at SDS har hatt en meget god utvikling siden omdannelsen til aksjeselskap. Disse medlemmer er enig med Administrasjonsdepartementet at det er helt unødvendig at departementet forvalter eierinteresser i SDS for å kunne ivareta målsettingene i datapolitikken i statsforvaltningen. Disse medlemmer er prinsipielt av den oppfatning at staten skal kjøpe sine tjenester etter behov på et åpent marked slik at flere leverandører kan konkurrere om å gi forvaltningen både internadministrative og andre EDB-løsninger.

       Disse medlemmer forutsetter at slike tjenester blir lagt ut på anbud, slik at denne konkurransen blir virkeliggjort.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at aksjene i SDS blir lagt ut for salg på det åpne marked, og fremmer forslag om dette.

       Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt samferdselskomiteen som i brev av 13. juni 1995 uttaler:

       « Samferdselskomiteen viser til dei respektive fraksjonar sine merknader og sluttar seg til innstillinga på dette grunnlag. »

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad:

       Stortinget ber Regjeringen legge aksjene i Statens Datasentral AS ut for salg på det åpne marked.

9. Komiteens tilråding

     Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer: