5.1 Sammendrag

5.1.1 Status for utvikling av trygdeetatens edb-system for 90 årene - TRESS-90

       Det redegjøres innledningsvis for hovedintensjonene med TRESS-90 som var å løfte eksisterende løsninger (INFOTRYGD og NORTRYGD) over på en ny og moderne teknologisk plattform, og å utvide bruken av EDB-teknologi for å oppnå nyttevirkninger på områder som tidligere ikke har hatt EDB-støtte. Det redegjøres videre for hovedtrekk i prosjektforløpet.

       Prosjektet var forutsatt gjennomført i perioden 1991-94. Da det oppsto betydelige forsinkelser og merkostnader i utviklingsprosjektet, valgte Riktrygdeverket å stanse prosjektet med Trygdedata som ansvarlig leverandør i mars 1993. Etter en prosjektevaluering i april/mai 1993 ble prosjektet startet på ny med Rikstrygdeverket som ansvarlig.

       I april 1994 ga departementet en redegjørelse for Stortinget, jf. St.prp. nr. 46 (1993-1994). Her ble det presentert en tidsplan hvor NORTRYGD-kontorene først ville kunne ta i bruk TRESS-90 systemet i august 1995 og alle INFOTRYGD-kontorene fra april 1996. Det viste seg imidlertid raskt at det var knyttet store mangler ved disse framdriftsplanene. På den bakgrunn besluttet Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet å engasjere eksterne konsulenter til å gjennomføre uavhengige vurderinger av prosjektstatus. Prosjektrevisjonen høsten 1994 viste at det var nødvendig å foreta en fullstendig replanlegging og reorganisering av hele TRESS-90 prosjektet. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) redegjorde departementet for en omlegging av prosjektet.

       Det framholdes at ansvarsfordelingen på EDB-området nå er klargjort, og det redegjøres for hvordan arbeidet med trygdeetatens framtidige EDB-løsning nå er organisert.

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det også redegjort for at man ville vurdere en overføring fra NORTRYGD til INFOTRYGD dersom kravet til nødvendig driftsstabilitet ikke kunne opprettholdes. Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket har nå vedtatt en slik overføring.

5.1.2 Ny plan for prosjektet.

       Med utgangspunkt i redegjørelsen gitt i St.prp. nr. 1 (1994-1995) er det nå utarbeidet en ny plan for prosjektet. Planen er utarbeidet av den nye prosjektledelsen i Rikstrygdeverket og har fått tilslutning fra Rikstrygdeverkets styre. Etter departementets oppfatning virker planen nå realistisk.

       I tråd med de opprinnelige forutsetningene for prosjektet skal det ferdige EDB-systemet dekke de funksjonene som inngår i dagens løsninger INFOTRYGD og NORTRYGD, samt nye funksjoner som f.eks. beslutningsstøtte. Departementet uttaler at samlet sett vil det nye systemet dekke de basiskrav som man ønsker realisert i forhold til dagens behov. Det framholdes at endringer i disse behovene først og fremst vil være knyttet til løpende regelverksendringer. I tillegg vil en nærmere avklaring av innholdet i velferdsmeldingen og ny barnelov kunne føre til behov for endringer i EDB-systemet.

       Det er utformet et omfattende og detaljert planverk for utvikling, testing og innfasing av et nytt EDB-trygdesystem som innebærer at utvikling av nytt system skal være ferdig i oktober 1996, uttesting av nytt system ferdig august 1997, og innføring av nytt system i trygdekontorene skal skje i mai 1999.

       Det redegjøres for endringer i prosjektkostnadene.

       I de opprinnelige planene for TRESS-90 prosjektet ble den økonomiske målsettingen uttrykt ved at gjenomføringen av prosjektet skulle skje innenfor rammen av hva det ville koste å videreføre dagens løsninger. Anslag utarbeidet i 1988 viste at totalsummen av etatens EDB-kostnader for perioden 1991-1998 med et TRESS-90 prosjekt ville bli mindre enn tilsvarende kostnader uten et TRESS-90 prosjekt.

       I tillegg til de økonomiske virkningene som er knyttet til endringer i direkte kostnader ved selve EDB-virksomheten, kommer det produktivitetspotensialet som kan realiseres ved overgang til et nytt og mer moderne EDB-system.

       For å få til et mest mulig relevant og viktig kostnadsbilde, har departementet kommet fram til at en mer korrekt relevant måte å vurdere utviklingen i TRESS-90 prosjektet på, er kun å regne inn de kostnader som er direkte knyttet til gjennomføringen av TRESS-90. Disse kan inndeles i følgende hovedposter:

1. Anskaffelser, installasjon av maskinutrustning og programvare

       I 1991 ble investeringsbehovet anslått til 262,5 mill. kroner. Dette beløpet ble lagt til grunn i St.prp. nr. 97 (1990-1991).

       Basert på de reviderte anslag som nå foreligger, er det totale investeringsbeløpet anslått til 504,6 mill. kroner med ferdigstillelse i 1999. En viss del av merutgiftene skyldes påløpte ekstrakostnader til utstyr til flere ansatte bl.a. som følge av overtagelse av bidragsarbeidet. Sosial- og helsedepartementet vil påpeke at disse kostnadsanslagene er foreløpige og må gjennomgås ytterligere.

2. Utvikling og installasjon av et nytt EDB trygdesystem.

       I 1991 ble kostnadene ved å utvikle det nye TRESS-90 systemet anslått til ca 71,5 mill. kroner, inklusive 1/2 års vedlikehold etter at systemet var installert.

       På bakgrunn av de reviderte estimatene som er utarbeidet, er kostnadsanslaget nå økt til 312,7 mill. kroner. Det påpekes at et viktig element i kostnadsøkningen er en vesentlig oppjustering av kontrollbehovene i tilknytning til en mest mulig feilfri overgang til nytt system.

       Det gis i proposisjonen en opsummering av årsaken til de meget store avvikene i anslag over investeringer til utviklingsarbeidet.

3. Prosjektadministrasjon, opplæring og organisasjonstilpasning.

       I 1991 ble kostnadene på disse poster anslått til 49 mill. kroner. Basert på de foreløpige prosjektanslag som nå foreligger, vil kostnadene på denne hovedposten bli på 75,8 mill. kroner.

TRESS-90 kostnader 1991-99 i mill. kroner

	Opprinnelig	Regnskap	Revidert
	anslag		anslag
	(1991-1994)	(1991-94)	(1991-99)

Anskaffelser, installasjon, utstyr	262,5	276,9	504,6
Utvikling av system	71,5	160,1	312,7
Prosj.adm., opplæring m.m	49,0	26,1	75,8
SUM	383,0	463,1	893,1

       De nye estimatene for perioden 1995-99 viser at ferdigstillelse av TRESS-90 vil kreve bevilgning på 430 mill. kr utover det som er regnskapsført pr. 31. desember 1994. I disse anslagene for framtidige kostnader har man ikke tatt hensyn til mulighetene for større bruk av intern arbeidskraft, økt utnyttelse av konkurransemomentet for å oppnå store rabatter ved større leverandøroppdrag og utnyttelse av den sterke prisutviklingen på EDB-utstyrsmarkedet. Med optimal utnyttelse av disse mulighetene mener Rikstrygdeverket at det er mulig å redusere ovennevnte kostnadsanslag med betydelige beløp.

       De foreløpige anslag for totalkostnadene ved ferdigstillelse av TRESS-90 blir 893,1 mill. kroner.

5.1.3 Alternative systemløsninger ved videreføring av TRESS-90 prosjektet

       Med utgangspunkt i det foreliggende prosjektforslag for gjennomføring av TRESS-90, som viser en kraftig oppjustering av tids- og kostnadsrammene, har styret for Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet funnet det riktig å avklare hvorvidt det finnes alternativer til videreføringen av prosjektet.

       Det framholdes at følgende alternativer bør utredes:

       Opprinnelig TRESS-90 løsning i henhold til foreliggende, reviderte planer, dvs. med lokal lagring av data ved det enkelte trygdekontor.

       Utvikling av en ny sentral TRESS-90 løsning, hvor dagens INFOTRYGD-løsning benyttes som en mellomløsning.

       Fortsatt satsing på INFOTRYGD som trygdeetatens EDB-system.

       I tillegg foretar Rikstrygdeverket en avgrenset utredning av en UNIX-basert NORTRYGD-løsning.

       Det redegjøres nærmere for de aktuelle løsningsalternativene og om hva slags beslutningsgrunnlag som må framskaffes for å kunne foreta et valg mellom disse. Det skal spesielt fokuseres på kostnads- og tidsrammene og produktivitetspotensialet i de ulike alternativer.

       Det undertrekes at uavhengig av hvilket alternativ man velger, vil det anskaffede utstyret bli brukt i etaten, og at gjenbruksverdien av de utarbeidede spesifikasjoner og krav til EDB-basert behandling av trygderutiner vil være av stor verdi, slik at investeringer som så langt er gjort, ikke vil være bortkastede.

5.1.4 Departementets forslag

       Departementet konkluderer på bakgrunn av den betydelige forsinkelsen og urovekkende kostnadsutvikling for TRESS-90 med å foreslå at prosjektet stoppes i sin nåværende form. Departementet anser videre at det bør igangsettes et grundig utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger til TRESS-90.

       Departementet vil holde Stortinget orientert om utviklingen i dette arbeidet og vil senest i vårsesjonen 1996 legge fram en proposisjon for Stortinget med gjennomgang av de ulike alternativene med tilhørende framdriftsperspektiv og økonomiske konsekvensanalyser. På dette grunnlaget vil så departementet fremme forslag til valg av framtidig EDB-løsning for trygdeetaten.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg de store problemer RTV er kommet opp i ved gjennomføringen av TRESS-90, som er beskrevet i St.prp. nr. 55. I forhold til de opprinnelige planer og budsjetter kan vi allerede nå si at prosjektet blir vesentlig dyrere og ferdigstilt langt senere enn tidligere antatt. Komiteen har i den forbindelse merket seg departementets anbefaling, som er full stopp for prosjektet i sin nåværende form, og en derpå følgende utredning med vurdering av alternative løsninger til TRESS-90.

       På bakgrunn av den betydelige forsinkelsen som har preget prosjektet, og den urovekkende kostnadsutviklingen, finner komiteen at man i realiteten står overfor en situasjon hvor man i denne omgang ikke har andre valg enn å tiltre departementets tilrådning.

       Komiteen har også merket seg de to uavhengige konsulentrapportene som begge har anbefalinger som er i tråd med departementets egne anbefalinger overfor Stortinget.

       Komiteen har merket seg at departementet mener den nye planen, som den nye prosjektledelsen i RTV har utarbeidet, virker realistisk. Det at kompetanse og erfaring på ledelsesnivå i forhold til prosjektets størrelse og kompleksitet ikke har vært tilfredsstillende, har etter komiteens mening preget saken altfor lenge.

       Komiteen vil peke på viktigheten av å ha en profesjonell og målrettet prosjektledelse som evner både å utvikle og iverksette et prosjekt av denne størrelse. Prosjektet har etter komiteens mening hatt en kompleksitet som kan synes å ha vært i overkant av hva som har vært mulig å løse teknisk med de menneskelige ressurser man har hatt til disposisjon.

       Komiteen vil også henvise til merknadene i Innst.S.nr.131 (1994-1995) vedr. TRESS-90 og den korrespondanse det var mellom departementet og kontrollkomiteen i den sammenheng.

       Komiteen ber Regjeringen anlegge en så bred vurdering som mulig ved den gjennomgang som nå skal iverksettes for å få frem et så godt og objektivt beslutningsgrunnlag som mulig. Det er i denne sammenheng viktig at man ikke utelukker noen løsninger i utgangspunktet, men foretar en vurdering av alle relevante alternativer. De store økonomiske uttellinger som allerede er gjort, og som fremdeles vil måtte komme før denne saken er løst, tilsier at departementet vier saken den oppmerksomhet som er nødvendig.

       Komiteen er innforstått med at det som er investert i forbindelse med TRESS-90, i varierende grad vil kunne nyttiggjøres i et revidert prosjekt, avhengig av hvilket alternativ man måtte velge.

       Komiteen forutsetter at departementet i den bebudede proposisjon tar hensyn til at trygdeetaten får et akseptabelt datasystem, samtidig som de økonomiske realiteter ivaretas på en forsvarlig måte.

       Komiteen finner det ikke hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å komme nærmere inn på alle de usikkerhetsmomentene som har vært og fortsatt knytter seg til TRESS-90, da dette vil være naturlig å se i sammenheng med den stortingsproposisjon som skal fremlegges senest våren 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.200 (1993-1994) hvor det står:

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at TRESS-90-prosjektet har vært preget av store forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Et prosjekt i denne størrelsesorden er svært krevende både når det gjelder overordnet styring og tilpassing til de aktuelle brukergruppene. Det ser ikke ut til å ha vært nødvendig kompetanse fra departementets side til å utøve god nok prosjektledelse. Det synes heller ikke som om det har vært tilstrekkelig kyndig planlegging i forhold til innkjøp av det utstyr systemet er tenkt å basere seg på. Dette vil både kreve utskifting og oppgradering av et betydelig antall systemenheter. Prosjektet så langt har ikke ført til forventet samordning og effektivitet. Disse medlemmer mener at utviklingen videre må følges nøye og vil peke på at prosjektet vil kreve sterk styring i tiden framover til det er fullt operativt og funksjonsdyktig. »

       Dette ligger fortsatt til grunn for disse medlemmers vurdering av TRESS-90. Disse medlemmer viser til pressemelding av 1. juni 1995 fra Trygdetilsattes Landsforbund der deres landsstyre beklager den mangelfulle styring og ledelse fra Rikstrygdeverkets side i TRESS-90-saken, og der det sies at:

« slik TRESS-90-saken har utviklet seg, har vi ikke den nødvendige tillit til de ansvarlige ».

       Dette er et sterkt signal fra dem som er avhengig av et godt dataverktøy i sitt arbeid.

       Disse medlemmer ser med bekymring på at kostnadene ved TRESS-90 også rammer trygdekontorene. Det må snarest komme til en løsning i denne saken slik at ressursbruken kan bidra til konstruktive løsninger til beste for både ansatte og dem som skal betjenes.

       Disse medlemmer forventer at nytt konsept med tilhørende kostnadsoverslag blir forelagt Stortinget før en setter i gang nytt dataprosjekt i Trygdeetaten.

       Disse medlemmer ber om en oversikt over om de investerte midlene er til nytte for videre arbeid med en samlet EDB-løsning i trygdeetaten.