Innhold

Alkoholtilsynet, nytt rikshospital, oppfølging av Pu-reformen og Trygdeetatens EDB-system

   Til Stortinget.

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer under enkelte kapitler i statsbudsjettet for 1995. Proposisjonen omfatter:

       I tillegg gis en omtale av følgende saker:

1. (Nytt) Kap. 616 Alkoholtilsynet

1.1 Sammendrag

       I Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) er det foreslått å avvikle Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin. Til erstatning for monopolet blir det foreslått en statlig bevillings- og kontrollordning for engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk, inkludert øl.

       For å sikre kontrollen med import, eksport og engrosomsetningen foreslår departementet at det opprettes et direktorat som skal behandle søknader om bevilling til import, eksport og engrosomsetning. Direktoratet skal også føre kontroll med hvordan virksomheten utøves.

       I Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) er det foreslått fire ulike bevillingstyper: detaljsalgsbevilling, skjenkebevilling, engrosbevilling og tilvirkningsbevilling. Det statlige bevillings- og kontrollorganet, Alkoholtilsynet, vil administrere engros- og tilvirkningsbevillingene, tildele bevillinger og føre kontroll med at bevillingene utøves forsvarlig. Departementet anser det helt avgjørende at Alkoholtilsynet er operativt helt fra starten 1. januar 1996.

       Forslaget om omlegging av omsetningsordningen for alkohol samt kontrollen med denne vil påføre det offentlige utgifter, delvis til Alkoholtilsynet, delvis til andre deler av kontrollapparatet. De samlede utgifter antas å utgjøre ca 2 promille av alkoholomsetningen. Dette bør etter departementets mening finansieres av aktørene. Det er derfor i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) foreslått at det skal betales gebyr for behandlingen av søknaden, og et årlig bevillingsgebyr, basert på omsetningen. Gebyrene er foreslått fastsatt til et nivå som skal gjøre ordningen selvfinansierende. Det vil ikke påløpe inntekter i 1995.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Post 01 Lønn og godtgjørelser er beregnet å dekke utgifter til lønn i to måneder i 1995. Stillingsforslaget innebærer at det opprettes 15 faste og 3 tidsbegrensede stillinger. Det foreslås bevilget kr 940.000.

Post 11 Varer og tjenester

       Investeringer og leie av lokaler vil bli en vesentlig utgift i 1995. Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner til dette.

Post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

       Det er behov for bl.a. EDB-utstyr som kan håndtere store datamengder. Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner til dette.

Post 70 Tilskudd til forskning

       Alkoholtilsynet forutsettes å bli tillagt oppgaver av statistisk og forskningsmessig art. Det foreslås bevilget kr 600.000 til dette formålet i 1995.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Gudmundsen, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, deler vurderingen av at det er særskilte behov for en stram og nøye kontroll av bevillingshaverne og deres virksomhet. Dette har både alkoholpolitiske og avgiftsmessige årsaker. Av sosialpolitiske grunner er det vesentlig å opprettholde et detaljsalgsmonopol. Det er derfor sentralt å forhindre lekkasjer og ulovlig omsetning i det foreslåtte systemet for engros- og tilvirkningsbevilling.

       Flertallet vil understreke viktigheten av å ha oversiktlige bevillingsordninger og stramme og nøye kontroll- og tilsynsordninger. Det må legges stor vekt på å sikre at det ikke skjer lekkasjer og ulovlig omsetning. Kontrollordningene når det gjelder denne type varer må være strengere enn det som gjelder for andre varer. Det må føres et aktivt tilsyn med at kriteriene for bevilling følges.

       Flertallet mener det ikke er behov for å opprette et nytt direktorat for å ivareta de oppgaver med bevillinger, tilsyn og kontroll som følger av opphevelsen av monopolene. Oppgavene som departementet foreslår skal tillegges det nye alkoholtilsynet kan ivaretas av allerede eksisterende organer.

       Flertallet vil foreslå at de oppgaver som var tiltenkt Alkoholtilsynet, tillegges Rusmiddeldirektoratet. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at de bevilgninger som i proposisjonen foreslås til Alkoholtilsynet, i stedet bevilges til Rusmiddeldirektoratet. Flertallet ber departementet sørge for en organisering innen Rusmiddeldirektoratet som ivaretar habiliteten et slikt kontroll- og bevilgningsorgan må ha.

       Flertallet viser til at tollvesenet er tiltenkt ansvaret for innkreving av alkoholavgiften og kontrolloppgavene knyttet til dette. Tollvesenet vil dessuten få utvidede oppgaver i tilknytning til grensepassering og av lagerhold i henhold til toll- og avgiftslovgivningen. Flertallet mener tollvesenet bør ivareta de oppgaver departementet legger opp til, og at det også vil være naturlig at det ivaretar bestemmelsene om merking. Regjeringen må i budsjettet for 1996 komme tilbake med forslag til nødvendige bevilgninger til tolletaten slik at den kan ivareta sine oppgaver på dette området på en skikkelig måte. Ved å styrke disse direktoratene med økonomiske og personellmessige ressurser bør de nye oppgavene kunne løses på en tilfredsstillende og betryggende måte..

       Flertallet vil understreke at det må være et nært samarbeid mellom departementet, Rusmiddeldirektoratet og tollvesenet om kontroll- og tilsynsarbeidet. Det kan også være aktuelt å samarbeide med andre organer.

       Flertallet vil understreke at de som ivaretar kontroll- og tilsynsfunksjonene må ha kompetanse på høyt nivå. Nødvendige ressurser må tilføres for at oppfølgingen skal bli god nok.

       Flertallet forutsetter at den organisering av bevillings- og kontrollmyndigheten som flertallet går inn for , skal være selvfinansierende ved at det skal være en sammenheng mellom utgiftene og inntektene fra gebyrene.

       Flertallet vil peke på at en ikke foreløpig har noen oversikt over hvor omfattende arbeidet med de nye bevillingsordningene vil bli, og hvor store ressurser som trengs for å ivareta tilsyns- og kontrolloppgavene på en skikkelig måte. Arbeidet med å gi bevillinger vil være mest omfattende i startfasen, og vil kreve ekstra ressurser i en overgangsperiode. Samtidig vil oppgavene med å føre kontroll etter hvert bli mer omfattende.

       Flertallet legger til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en orientering om fremdriften i arbeidet og en organiseringsplan i statsbudsjettet for 1996.

       Flertallet mener det er av stor betydning å styrke opplysningsarbeidet i forbindelse med alkohol og alkoholbruk og å øke innsatsen i det forebyggende edruskapsarbeidet. En ekstra satsing er særlig viktig nå når sterke internasjonale aktører med profittinteresser kommer inn på det norske alkoholmarkedet. Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake med en plan for dette arbeidet og med økt satsing på edruskaps- og informasjonsarbeid i budsjettet for 1996.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge de oppgaver som er tiltenkt et nytt alkoholtilsyn som beskrevet i St.prp. nr. 55 (1994-1995), til Rusmiddeldirektoratet. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en redegjørelse for tilsyns- og kontrollarbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

       « Stortinget samtykker i at det opprettes 1 stilling i gruppe I, 14 stillinger i gruppe II og 3 hjemler tidsbegrenset til 4 år i gruppe II under kap. 610. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har primært ønsket opprettelse av et eget direktorat, Alkoholtilsynet, som skulle ha som oppgave å behandle søknader om bevilling til import, eksport og engrosomsetning, samt føre kontroll med hvordan virksomheten utøves.

       Dette ville etter disse medlemmers oppfatning best sikret de alkoholpolitiske hensyn som ligger til grunn for etablering av den nye bevillingsordningen for engrosvirksomhet.

       Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke har vært flertall for Regjeringens forslag og støtter subsidiært en overføring av Alkoholtilsynets tiltenkte oppgaver til Rusmiddeldirektoratet. Disse medlemmer viser for øvrig til Regjeringens forslag om de utvidede oppgaver for tollvesenet, særlig i forbindelse med innkreving av avgifter og kontrolloppgaver i denne sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier går imot å oppheve Vinmonopolets import-, eksport- og engrosmonopol. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at det er flertall i Stortinget for å oppheve monopolene, og vil behandle denne saken med dette som utgangspunkt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, har merket seg at Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg er avviklet som en følge av EØS-avtalen. Disse medlemmer vil minne om ESAs avgjørelse der det heter at norske myndigheter ikke kan gi noen bevis for at slike reguleringer er nødvendige av helsepolitiske grunner.

       Disse medlemmer vil som en rekke høringsinstanser gå mot Alkoholtilsynet fordi det er unødvendig dyrt og byråkratisk. Toll- og avgiftsdirektoratet mener de kan utføre oppgavene bedre og billigere fordi de allerede har den fornødne ekspertise. Direktoratet mener også staten bør være forsiktig med å opprette et nytt særorgan, når det allerede eksisterer organer med spesialkompetanse og ansvar. Disse medlemmer har merket seg at også Avholdsfolkets Landsråd mener Alkoholtilsynet ikke vil være et tjenlig organ, og at det ikke vil være et alkoholpolitisk instrument. Avholdsfolkets Landsråd mener oppgavene kan deles mellom Tolldirektoratet og Rusmiddeldirektoratet, samtidig som forebyggings- og informasjonsarbeidet styrkes. Disse medlemmer er i hovedsak enig i dette synet. Disse medlemmer mener det er grunn til å styrke Rusmiddeldirektoratets forebyggings- og informasjonsarbeid.

       Disse medlemmer foreslår at Toll- og avgiftsdirektoratet ivaretar såvel tildeling av engros- og tilvirkningsbevillinger som alle kontrolloppgavene knyttet til å registrere import, forestå avgiftsinnkrevning, kontrollere regnskap, lager og varetransport. Det antas at arbeidet med å behandle disse søknadene vil være størst i det øyeblikket det åpnes for private importører, og at det deretter ikke vil representere noe stort merarbeid for direktoratet å administrere søknadene. Disse medlemmer foreslår også at ankeadgangen legges til Sosial- og helsedepartementet.

       Disse medlemmer foreslår derfor at Tolldirektoratet gis nødvendige bevilgninger til 5 midlertidige stillinger for å behandle slike søknader.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det er viktig å motarbeide alkoholmisbruk, ved å holde fast ved en restriktiv alkoholpolitikk. Særlig er det viktig at lovens regulering av aldersgrenser og forhold knyttet til servering overholdes strengt. På grunn av streng lovgivning og høyt avgiftsnivå må det stilles krav om skikkelig drift og forretningsførsel hos dem som har næringsvirksomhet knyttet til alkolholholdige varer. På den annen side må det tas utgangspunkt i at alkohol er en lovlig vare, og at det er viktig å overholde såvel internasjonal konkurranselovgivning som norsk konkurransepolitikk. Disse medlemmer vil advare mot å bygge opp kontrollapparat eller innføre handelshindringer som ikke har noen alkoholpolitisk effekt, og går derfor mot å opprette et eget Alkoholtilsyn.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha oversiktlige bevillingsordninger og nøye kontroll- og tilsynsordninger. Det må legges stor vekt på å sikre at det ikke skjer lekkasjer og ulovlig omsetning. Derfor må det føres et aktivt tilsyn med at kriteriene for bevilling følges. Foreløpig vet en ikke hvor omfattende arbeidet med de nye bevillingsordningene blir, og hvor mye oppfølging tilsyns- og kontrolloppgavene vil kreve.

2. Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

2.1 Sammendrag

Post 61 Oppfølging av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

       Reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ble innledet 1. januar 1991, og i løpet av 1995 skal alle psykisk utviklingshemmede som fortsatt bor ved en avviklingsinstitusjon, ha blitt utskrevet og fått et kvalitativt bedre tilbud i kommunene. Tilbudet til psykisk utviklingshemmede som ikke hadde et tilbud i det tidligere HVPU (hjemmeboende), skal bygges ut og bli på linje med tilbudet til den øvrige befolkningen med tilsvarende behov for tjenester fra det offentlige.

       I forbindelse md salderingen av statbudsjettet for 1995 uttalte Stortingets finanskomité følgende ( B.innst.S.nr.II (1994-1995)):

       Foreløpige tall viser bl.a. at det pr. 1. januar 1995 bor over 18.000 psykisk utviklingshemmede i kommunene. Det er nærmere 1.500 flere enn ved rapporteringen i 1993. Fortsatt bodde 720 personer pr. 1. januar 1995 på avviklingsinstitusjon. Ca. 700 av 3.000 psykisk utviklingshemmede over 20 år som ved inngangen til 1995 bodde hos foreldre/pårørende, skal flytte til annen bolig i 1995. Ytterligere 1.900 som bor hos foreldre/pårørende, har behov for et annet botilbud i løpet av perioden 1996-99.

       I samråd med organisasjonene i sosialministerens sentrale samarbeidsgruppe, er man kommet til at det ikke er behov for å fremme forslag om en tilleggsbevilgning til ansvarsreformen i 1995. Det har bl.a. sammenheng med at bevilgningen til gjennomføring av reformen ble øket med 300 mill. kroner i 1995.

       Det vil vil bli lagt fram en mer samlet oversikt over status i reformen i Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for 1996. Det vil i denne sammenheng bli fremmet eventuelle forslag om ytterligere midler i 1996.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det ved årsskiftet bodde ca 700 personer på institusjon, som i løpet av 1995 skal flytte til egen bolig ute i kommunene.

       Komiteen har merket seg at departementet mener at det for inneværende år ikke synes å være ytterligere bevilgningsbehov for å innfri denne målsetting, men at det vil bli vurdert hvorvidt det er et slikt behov i forbindelse med budsjettet for 1996.

       Komiteen vil også vise til de forutsetninger Stortinget la inn i forbindelse med innføring av HVPU-reformen, og ber departementet se til at disse følges også i den avsluttende fase av reformperioden.

       Komiteen vil i den forbindelse understreke den forutsetning at beboerne skulle få et kvalitativt bedre tilbud, og at den enkelte skulle få en bolig som ga grunnlag for privatliv og samvær med andre.

       Komiteen mener fremdeles at det kan settes spørsmålstegn ved om det for alle vil være den beste løsning å flytte til egen bolig. Etter komiteens syn vil en del mindre og nyere HVPU-institusjoner med mindre tilpasninger også i fremtiden kunne egne seg som boliger for personer med psykisk utviklingshemning. Komiteen vil ikke utelukke at en boligløsning innenfor en slik ramme kan være et like bra, og kanskje en bedre løsning i enkelte tilfeller.

       Komiteen har merket seg at departementet vil legge frem en samlet oversikt over status i reformen i forbindelse med budsjettproposisjonen for 1996, og komiteen vil i denne forbindelse komme tilbake med eventuelle bevilgninger.

3. Nytt Rikshospital

3.1 Sammendrag

3.1.1 Kap. 730 Intervensjonssenter

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) er etablering av et intervensjonssenter ved Rikshospitalet med en ny type intervensjons-MR beskrevet.

       Ved såkalt « kikkhullskirurgi » kan man utføre kirurgiske operasjoner i kroppens indre organer gjennom et tynt rør, slik at åpen operasjon ikke er nødvendig. Ved utvikling av metoden har det vært utredet bruk av en intervensjons-MR, spesielt tilpasset dette. Nytt rikshospital har av General Electric blitt tilbudt å være et av 12-14 ledende internasjonale sentra for klinisk videreutvikling av intervensjons-MR, som er helt nyutviklet. Dersom Norge sier nei, vil tilbudet om utprøving av intervensjons-MR bli tilbudt sentra i andre land.

       Intervensjonssenter med MR inkludert gir et samlet investeringsbehov i perioden 1995-98 på 50,6 mill. kroner, årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter 1996 til 1998 på fra 14,7 til 22,8 mill. kroner. Driftsutgifter i 1995 til intervensjonssenteret beregnes til 29,5 mill. kroner.

       Intervensjons-MR vil koste til sammen 26,6 mill. kroner. Det er forutsatt at 2 mill. kroner betales i 1995 av Forskningsrådet. Det resterende beløp dekkes over stasbudsjettet og fordeles med 8 mill. kroner i 1996, 8 mill. kroner i 1997 og 8,6 mill. kroner i 1998. Det foreslås at det gis tilsagnsfullmakt.

       Det beregnes merinntekter fra 1996 på 4,5 mill. kroner på Intervensjonssenteret og fra 1997 ca 7,5 mill. kroner. Inntektene vil f.o.m. 1996 dekke noe av driftsutgiftene. Dette gjelder gjestepasientinntekter da det beregnes at flere pasienter vil bli behandlet enn i dag. Etter hvert vil det bli overgang til poliklinisk behandling. Det er ikke beregnet inntekter i 1995.

       Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner i 1995 til intervensjonssenter med MR. Midlene blir fordelt med 1,8 mill. kroner under post 01, 1,7 mill. kroner under post 11, 15,4 mill. kroner under post 45 og 8,6 mill. kroner under post 46. I tillegg har Forskningsrådet avsatt 2 mill. kroner til formålet som dekker resterende beløp.

Andre endringsforslag på Nytt rikshospital

Postene 01 Lønn og godtgjørelser og 11 Varer og tjenester

Nevrokirurgi.

       Til styrking av nevrokirurgisk avdeling ved Nytt rikshospital foreslås 3,5 mill. kroner fordelt med 2 mill. kroner til post 01 og 1,5 mill. kroner til post 11. Midlene skal bl.a dekke økning av antall epilepsioperasjoner og en generell styrking av barnenevrokirurgien.

Pasientbehandling/høreapparater

       Til generell styrking av pasientbehandlingen foreslås bevilget 6 mill. kroner fordelt med 3 mill. kroner på hver av postene 01 og 11. Beløpet skal bl.a. dekke merutgifter i forbindelse med implantering av høreapparater til døvfødte barn og andre merutgifter i forbindelse med pasientbehandlingen.

Økt studenttilgang

       På grunn av økt studenttilgang vil det bli en merkostnad på 1,6 mill. kroner. Bevilgningen under post 01 foreslås derfor økt med 1,6 mill. kroner.

Post 45 Store nyanskaffelser

       Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til innkjøp av IT-utstyr knyttet til etablering av et pasientadministrativt system og nytt økonomisystem.

3.1.2 Kap. 3730

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 15 (1994-1995) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) vedrørende mindreinntekter på enkelte statssykehus i 1994 og 1995.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

       Poliklinikktakstene er med enkelte unntak, ikke endret fra 1994 til 1995. På kap. 3730 Nytt rikshospital er det forutsatt en prisjustering på kr 1.431.000. Takstene har ikke blitt hevet, og det foreslås derfor at inntektene under kap. 3730 post 02 reduseres med 1,4 mill. kroner.

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

       Det redegjøres for avtale med Akershus fylkeskommune som bl.a. gjennom redusert pris for gynekologi innebærer at Rikshospitalet beholder gynekologipasientene fra Akershus for å opprettholde universitetsfunksjonen. Til sammen vil « Akershusavtalen » for 1995 gi ca 2,8 mill. kroner i mindreinntekter.

       Videre redegjøres det for tidligere avtale mellom Oslo og staten om opprettholdelse av 1.000 fødsler fra Oslo på Rikshospitalet. Denne avtalen opphørte 1. juni 1994, men fødsler fra Oslo ble opprettholdt. Oslo kommune ønsket, etter opphør av avtalen, å behandle alle normalt fødende kvinner på Oslos egne sykehus. I generalplanen for Nytt rikshospital er det forutsatt 1.000 fødsler fra Oslo. Det framholdes at det er av stor betydning for opprettholdelse av universitetsfunksjonen at Rikshospitalet mottar normalt fødende. Sosial- og helsedepartementet forhandler om en avtale med en ramme for gjestepasientinntekter for fødsler fra Oslo på 7,3 mill. kroner pr. år, med virkning fra 1. januar 1995. Mindreinntektene i 1995 blir på ca 7,1 mill. kroner.

       Kurdøgnprisene generelt er økt med ca 2 % fra 1994 til 1995. Dette gjelder imidlertid ikke takstene for hjerteoperasjoner og utredninger. Disse takstene er uendret fra 1994 til 1995. Mindreinntekt i forbindelse med dette utgjør kr 2.466.000, og det foreslås at inntektene reduseres med 2,5 mill. kroner i 1995 som en følge av dette.

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 3730 post 60 satt ned med 12,5 mill. kroner.

       Det vises for øvrig til behandlingen av St.prp. nr. 46 (1993-1994) der Stortinget samtykket i at restanser fra Oslo kommune og Telemark fylkeskommune ble ettergitt med til sammen 158 mill. kroner. Det foreslås at det under kap. 3730 post 60 avskrives restanser på inntil 10,9 mill. kroner.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har merket seg at Rikshospitalet har fått tilbud fra General Electric om å være ett av tolv til fjorten ledende sentra for klinisk videreutvikling av intervensjons-MR. Flertallet slutter seg til at det opprettes et slikt senter ved Rikshospitalet og ser det som svært viktig at det nye rikshospitalet også på dette området kan holde et faglig høyt internasjonalt nivå.

       Flertallet slutter seg også til avtalene som søkes inngått med henholdsvis Akershus og Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke den nasjonale målsettingen om å fordele spisskompetanse til alle regioner. Disse medlemmer viser til at det nye rikshospitalet omfatter spisskompetanse på de fleste områder, og vil derfor gå inn for at kompetansesenter for endoskopisk kirurgi lokaliseres til et av de andre regionsykehusene.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at bevilgningene til MR-senteret trekkes ut av kap. 730.

       Disse medlemmer vil også stemme imot forslag IV.

       Disse medlemmer kan heller ikke støtte subsidieringen av Oslo kommune for å opprettholde avtalen om 1.000 fødsler fra Oslo til Nytt rikshospital. Det samme gjelder for avtalen med Akershus fylkeskommune om redusert pris på gynekologi.

       Disse medlemmer mener at en heller bør samarbeide med Ullevål Sykehus når det gjelder universitetsfunksjonen.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader til St.prp. nr. 51 (1994-1995) vedrørende endringsforslag på kap. 730, som har budsjettkonsekvenser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

4. Nytt Rikshospital - Langtidsbudsjett

4.1 Sammendrag

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995) der departementet tok sikte på at et langtidsbudsjett for Nytt rikshospital skulle legges frem for Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995.

       Sosialkomiteen uttalte i B.innst.S.nr.11 (1994-1995): « Komiteen mener det er hensiktsmessig å få langtidsbudsjettet som egen sak eller i forbindelse med det ordinære budsjettet for 1996. »

       Det fremmes i proposisjonen forslag på følgende punkter:

       Planlagt ferdigstillelse av sykehuset er høsten 1998.

       Det redegjøres for Stortingets forutsetninger for bygging av Nytt rikshospital slik de framkom i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 87 (1991-1992) Om Nytt rikshospital med en kostnadsramme på byggeprosjektet på 2.870 mill. 1992-kroner, et driftsbusjett på 795 mill. 1988-kroner og 27.000 innleggelser.

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 47 (1993-1994) Prosjekt Nytt rikshospital, status og tilleggsfunksjoner, ble driftsrammen for Nytt rikshospital utvidet med 9,7 mill. 1994-kroner. Det ble dessuten vedtatt bygging av sykehotell.

Antall innleggelser

       Departementet foreslår nå at aktiviteten økes med ca 3000 innleggelser i forhold til Stortingets tidligere planforutsetninger, dvs. økning til 30.000 innleggelser pr. år ved første fulle driftsår i år 2000.

       Forutsetningen om 27.000 innleggelser pr. år bygget på en reduksjon av den regionale etterspørsel etter tjenester fra Nytt rikshospital. I det regionale helseutvalg for helseregion 2 har det blitt oppnevnt faggrupper som har vurdert de enkelte fagområder. Når det gjelder bruken av Nytt rikshospital i forhold til dagens nivå, gir de foreliggende rapporter følgende informasjon:

Antall stillinger

       Med den aktivitet som nå foreslås, og av hensyn til den økte pasienttyngde mener departementet det bør planlegges ut fra en total stillingsramme på 2600 stillinger ved full drift i år 2000. Dette vil gi et bemanningsnivå som er 400 stillinger høyere enn det Stortinget opprinnelig forutsatte.

       Antall stillinger inkludert bistillinger er så langt i perioden fra 1988 til 1995 redusert fra 3136 til 3024.

       Reduksjon av stillinger vil komme på følgende områder:

Justering av driftsrammen

       Det uttales at anslag for driftsramme og bevilgningsnivå ved full drift i år 2000 ikke kan presenteres nå, og at forslag om konkret driftsramme vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Driftsrammen må bl.a. også justeres for forslaget om 3.000 flere pasienter og økt antall stillinger i forhold til Stortingets tidligere forutsetninger.

       Også forslaget i denne proposisjonen om etablering av intervensjonsenter vil påvirke driftsrammene.

Justering av arealramme

       Forslaget i denne proposisjonen om en reduksjon i antall ansatte som er ca 400 lavere enn det Stortinget tidligere har forutsatt, gir et behov for et tilleggsareal på 2.000-2.500 kvm brutto til kontorer, tilfluktsrom/garderober og kantine. I tillegg kreves vel 100 nye parkeringsplasser. Tilhørende investeringsbehov er av Statsbygg anslått til ca 80 mill. kroner, inkludert brukerutstyr. Det uttales at forslag om areal- og kostnadsrammer m.v. må gjennomgås grundigere, og vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Det vises dessuten til egen omtale i proposisjonen vedrørende intervensjonssenter. Med utgangspunkt i et arealbehov på netto 470 kvm, brutto ca 700 kvm har Statsbygg foreløpig stipulert kostnadene til 21 mill. kroner for tilbygg til intervensjonssenter med MR.

Forskningsbygg:

       Styret for Medinnova SF og ledelsen for Nytt rikshospital foreslår at det etableres et forskningsbygg for Medinnova SF innenfor planområdet til Nytt rikshospital på Gaustad. Prosjektet er selvfinansiert og vil ikke påvirke statsbudsjettet. Departementet foreslår at et forskningsbygg på inntil 2.000 kvm bruttoareal etableres.

Departmentets planforslag oppsummeres slik:

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har merket seg departementets forslag til å øke antall innleggelser med 3.000 i forhold til Stortingets tidligere forutsetninger, og slutter seg derfor til departementets forslag. Flertallet vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.165 (1994-1995) der komiteen går inn for en vesentlig forbedret ventetidsgaranti, og at komiteen slutter seg til Regjeringens ønske om å gi sykehussektoren økte ressurser i årene fremover slik at behandlingskapasiteten kan økes. Flertallet er enig i at det er god grunn til å foreta justeringer i forhold til endrede forutsetninger såvel medisinsk som helsepolitisk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at dagens medisinske teknikker med dagkirurgi og poliklinisk behandling gjør det mulig å øke behandlingskapasiteten noe uten at sengetall og areal økes.

       En ytterligere økning med 2.000 pasienter vil imidlertid få konsekvenser. Dette vil fordre tilleggsarealer, flere personalressurser og mer utstyr. En slik utvidelse vil kreve omprosjektering og mulig ombygging.

       Dette flertallet mener at byggeprosjektet nå er kommet så langt, at en stans for å foreta en slik omprosjektering som vil forsinke prosjektet med 1 - 2 år, ikke kan anbefales.

       Dette flertallet er kjent med at departementet vil fremme forslag i statsbudsjettet for 1996 om en økning av de årlige utstyrsbevilgningene for å fange opp en eventuell underdekning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mener at dagens behandlingskapasitet ikke bør trappes ned, og at det følgelig må legges til grunn ca 32.000 innleggelser pr. år. Disse medlemmer forutsetter at bygget ikke forsinkes, og vil anbefale at man parallelt med gjennomføringen av prosjektet i tråd med forutsetningene, igangsetter et tilleggsprosjekt for å håndtere en økt kapasitet på 2.000 innleggelser. Disse medlemmer forutsetter at departementet i budsjettet for 1996 legger frem en kostnadsramme for tilleggsprojektet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for en sterk nasjonal styring av spisskompetanse og fordeling av funksjoner til de ulike sykehusene. Disse medlemmer støtter av den grunn heller ikke departementets forslag til utvidelse av Nytt rikshospital.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at det er vesentlig endring i de forutsetninger for bygging og drift av det nye rikshospitalet som Stortinget la til grunn i behandlingen av St.prp. nr. 87 (1991-1992). Dette medlem tar til etterretning at det nå antas å bli en større aktivitet ved det nye rikshospitalet enn forutsatt under Stortingets behandling i 1991 idet det forutsettes 3.000 flere innleggelser. Dette medlem aksepterer at denne endringen i forutsetningene vil medføre arealutvidelse, større investeringskostnader i bygg - og ikke minst i utstyr og personell. Dette medlem støtter Statens helsetilsyn i dets vurdering av redusert kvalitet om en skal flytte vesentlig spisskompetanse fra det nye rikshospitalet og ut til andre behandlingsinstitusjoner i regionene. Dette medlem viser i denne forbindelse til Kvinsland-rapporten som ble gjort på oppdrag av Statens helsetilsyn, og som konkluderer med at kvaliteten øker i takt med volum av pasientbehandling. Dette må ligge fast etter dette medlems skjønn når det gjelder vurderingen av å beholde spesielle høyt spesialiserte behandlingsfunksjoner ved det nye rikshospitalet. Dette medlem vil ellers også understreke viktigheten av at det nye rikshospitalet også beholder det meste av sine nåværende lokale sykehusfunksjoner, dette for å opprettholde gode tilbud når det gjelder undervisning av medisinske studenter og annet helsepersonell.

       Dette medlem har ingen merknader til at en økning av innleggelsene på hele 3.000 pasienter vil måtte medføre en større stillingsramme enn det som var forutsatt da Stortinget behandlet planen for nytt rikshospital i 1991, og dette medlem aksepterer som et minimum en tilleggsramme for nye stillinger på 400. Dette medlem vil imidlertid be departementet på nytt vurdere om en økning på 400 stillinger vil være tilstrekkelig for å dekke opp de funksjoner og tilleggsfunksjoner som det legges opp til i proposisjonen.

       Dette medlem viser til at proposisjonen legger opp til en utvidet arealramme for bruk til kontorlokaler for leger og andre helsespesialister, tilsvarende 70 nye kontorer. Dette er etter dette medlems skjønn altfor knapt. Og dette medlem viser i denne forbindelse til at brukerrådene av det nye rikshospitalet har anslått behovet for tilleggskontorer til 120, bortimot det dobbelte av hva departementet foreslår i herværende proposisjon. Dette medlem finner det lite tilfredsstillende at leger i en utdannelsessituasjon ved det nye rikshospitalet skal være nødt til å dele kontor i et samlet areal på godt og vel 9 m². Det synes for dette medlem som åpenbart at driften av det nye rikshospitalet vil være meget legeintensiv, og at leger og øvrige spesialister derfor bør ha rimelig gode kontormuligheter for å utføre sin oppgave på beste måte. Ikke minst er dette viktig for å kunne gi skjermet informasjon til både pasienter og pasientenes pårørende.

       Dette medlem kan heller ikke se at det skulle by på praktiske problemer å utvide byggerammen, tilsvarende nødvendig areal for 150 legekontorer. Dette medlem viser til situasjonen ved Regionsykehuset i Tromsø som da det sto ferdig, var i akutt mangel på et betydelig antall legekontorer, kontorer som måtte erstattes med skjemmende brakkebygg i tillegg til Regionsykehuset. Dette medlem viser til det som foran er uttalt og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en arealøkning ved Nytt rikshospital i forhold til foreliggende planer tilsvarende 140 kontorer for leger og øvrig helsepersonell. »

       Dette medlem er kjent med at Stortinget tidligere har klarert en bevilgning på 540 mill. kroner til innkjøp av nytt medisinsk teknisk utstyr. Dette beløp er etter dette medlems skjønn helt utilstrekkelig og bygd på den forutsetning at en vesentlig del av det medisinsk tekniske utstyret som i dag befinner seg i det gamle rikshospitalet, kunne overføres og være operativt i det nye rikshospitalet. Dette medlem vil peke på at avansert medisinsk teknisk utstyr i dag regnes å ha en optimal operativ levetid på mellom 8 og 10 år, og det synes derfor for dette medlem som en i utgangspunktet har vært altfor optimistisk når det gjelder å kalkulere inn betydelige deler av det gamle utstyret som overflyttbart til det nye rikshospitalet. Dette medlem er kjent med at det gamle rikshospitalet i likhet med de fleste andre norske sykehus de seneste år har hatt store problemer med å finansiere nødvendig utbytting av medisinsk teknisk utstyr og at Rikshospitalet i dag faktisk benytter mange typer av dette utstyr som er opp imot 20 år gammelt. Etter dette medlems skjønn er det ikke faglig forsvarlig å starte drift ved det nye rikshospitalet med en betydelig del av gammelt utstyr som rent faglig ikke holder mål, og som har årlige store vedlikeholdskostnader. Det er etter dette medlems mening også helt nødvendig at en ved det nye rikshospitalet får standardisert optimalt det medisinsk tekniske utstyret. Dette av hensyn både til sikkerhet, kvalitet og også av hensyn til driftskostnader. Det er i dag i det gamle rikshospitalet registrert bort imot 9.000 ulike enheter av medisinsk teknisk utstyr, og en betydelig stor del av disse enhetene er som tidligere nevnt svært gamle og utilfredsstillende oppdatert i forhold til den medisinsk tekniske utvikling. Dette medlem viser til det som foran er uttalt og fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag til større bevilgning til medisinsk/teknisk utstyr til Nytt rikshospital. »

Hjertesenteret i Oslo

       Dette medlem (komiteens medlem fra Fremskrittspartiet) viser til at Hjertesenteret som ble opprettet og etablert etter et stortingsvedtak til St.prp. nr. 47 (1987-1988) er en frittstående hjertekirurgisk klinikk ved Rikshospitalet i dag. Dette medlem viser videre til at senteret blir organisert som en frittstående stiftelse hvor staten og Akershus fylkeskommune gikk inn med stiftelseskapital med 50 % hver. Senteret har til nå vesentlig tatt pasienter fra helseregion 2 men også et relativt betydelig antall pasienter fra andre regioner. Dette medlem er kjent med at senteret etter 6 års drift har oppnådd gode medisinske resultater og har bidratt vesentlig til fjerning av hjertekøene. Senteret er så langt selvfinansierende og mottar ikke offentlig støtte, men baserer sin drift på salg av tjenester til fylkeskommuner. Dette medlem er videre kjent med at økonomien ved senteret i øyeblikket er relativt god. I dag opererer Hjertesenteret i leide lokaler fra Rikshospitalet, men har et faglig nært samarbeid med Rikshospitalet.

       Dette medlem mener at det må finnes plass for å flytte Hjertesenteret til Gaustad-området slik at det fortsatt kan operere i nært samarbeid med det nye rikshospitalet. En flytting av Hjertesenteret til Gaustad-området i nærheten av det nye rikshospitalet vil ikke utløse nye bevilgninger til bygging og drift av senteret fra staten og betinger således ingen bevilgningsvedtak fra Stortingets side. Dette medlem mener imidlertid at Stortinget under behandling av St.prp. nr. 55 klart må gi uttrykk for at det er Stortingets ønske at Hjertesenteret flytter til Gaustad-området og gis utbyggingsmuligheter der for fortsatt å kunne operere i nært samarbeid med det nye rikshospitalet. Med henvisning til det som foran er uttalt fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å medvirke til at Hjertesenteret ved Rikshospitalet flyttes over til Gaustad-området og tildeles nødvendig tomteareal i nær tilknytning til det nye rikshospitalet. »

5. Kap. 2600 Trygdeetaten - TRESS-90 prosjektet

5.1 Sammendrag

5.1.1 Status for utvikling av trygdeetatens edb-system for 90 årene - TRESS-90

       Det redegjøres innledningsvis for hovedintensjonene med TRESS-90 som var å løfte eksisterende løsninger (INFOTRYGD og NORTRYGD) over på en ny og moderne teknologisk plattform, og å utvide bruken av EDB-teknologi for å oppnå nyttevirkninger på områder som tidligere ikke har hatt EDB-støtte. Det redegjøres videre for hovedtrekk i prosjektforløpet.

       Prosjektet var forutsatt gjennomført i perioden 1991-94. Da det oppsto betydelige forsinkelser og merkostnader i utviklingsprosjektet, valgte Riktrygdeverket å stanse prosjektet med Trygdedata som ansvarlig leverandør i mars 1993. Etter en prosjektevaluering i april/mai 1993 ble prosjektet startet på ny med Rikstrygdeverket som ansvarlig.

       I april 1994 ga departementet en redegjørelse for Stortinget, jf. St.prp. nr. 46 (1993-1994). Her ble det presentert en tidsplan hvor NORTRYGD-kontorene først ville kunne ta i bruk TRESS-90 systemet i august 1995 og alle INFOTRYGD-kontorene fra april 1996. Det viste seg imidlertid raskt at det var knyttet store mangler ved disse framdriftsplanene. På den bakgrunn besluttet Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet å engasjere eksterne konsulenter til å gjennomføre uavhengige vurderinger av prosjektstatus. Prosjektrevisjonen høsten 1994 viste at det var nødvendig å foreta en fullstendig replanlegging og reorganisering av hele TRESS-90 prosjektet. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) redegjorde departementet for en omlegging av prosjektet.

       Det framholdes at ansvarsfordelingen på EDB-området nå er klargjort, og det redegjøres for hvordan arbeidet med trygdeetatens framtidige EDB-løsning nå er organisert.

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det også redegjort for at man ville vurdere en overføring fra NORTRYGD til INFOTRYGD dersom kravet til nødvendig driftsstabilitet ikke kunne opprettholdes. Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket har nå vedtatt en slik overføring.

5.1.2 Ny plan for prosjektet.

       Med utgangspunkt i redegjørelsen gitt i St.prp. nr. 1 (1994-1995) er det nå utarbeidet en ny plan for prosjektet. Planen er utarbeidet av den nye prosjektledelsen i Rikstrygdeverket og har fått tilslutning fra Rikstrygdeverkets styre. Etter departementets oppfatning virker planen nå realistisk.

       I tråd med de opprinnelige forutsetningene for prosjektet skal det ferdige EDB-systemet dekke de funksjonene som inngår i dagens løsninger INFOTRYGD og NORTRYGD, samt nye funksjoner som f.eks. beslutningsstøtte. Departementet uttaler at samlet sett vil det nye systemet dekke de basiskrav som man ønsker realisert i forhold til dagens behov. Det framholdes at endringer i disse behovene først og fremst vil være knyttet til løpende regelverksendringer. I tillegg vil en nærmere avklaring av innholdet i velferdsmeldingen og ny barnelov kunne føre til behov for endringer i EDB-systemet.

       Det er utformet et omfattende og detaljert planverk for utvikling, testing og innfasing av et nytt EDB-trygdesystem som innebærer at utvikling av nytt system skal være ferdig i oktober 1996, uttesting av nytt system ferdig august 1997, og innføring av nytt system i trygdekontorene skal skje i mai 1999.

       Det redegjøres for endringer i prosjektkostnadene.

       I de opprinnelige planene for TRESS-90 prosjektet ble den økonomiske målsettingen uttrykt ved at gjenomføringen av prosjektet skulle skje innenfor rammen av hva det ville koste å videreføre dagens løsninger. Anslag utarbeidet i 1988 viste at totalsummen av etatens EDB-kostnader for perioden 1991-1998 med et TRESS-90 prosjekt ville bli mindre enn tilsvarende kostnader uten et TRESS-90 prosjekt.

       I tillegg til de økonomiske virkningene som er knyttet til endringer i direkte kostnader ved selve EDB-virksomheten, kommer det produktivitetspotensialet som kan realiseres ved overgang til et nytt og mer moderne EDB-system.

       For å få til et mest mulig relevant og viktig kostnadsbilde, har departementet kommet fram til at en mer korrekt relevant måte å vurdere utviklingen i TRESS-90 prosjektet på, er kun å regne inn de kostnader som er direkte knyttet til gjennomføringen av TRESS-90. Disse kan inndeles i følgende hovedposter:

1. Anskaffelser, installasjon av maskinutrustning og programvare

       I 1991 ble investeringsbehovet anslått til 262,5 mill. kroner. Dette beløpet ble lagt til grunn i St.prp. nr. 97 (1990-1991).

       Basert på de reviderte anslag som nå foreligger, er det totale investeringsbeløpet anslått til 504,6 mill. kroner med ferdigstillelse i 1999. En viss del av merutgiftene skyldes påløpte ekstrakostnader til utstyr til flere ansatte bl.a. som følge av overtagelse av bidragsarbeidet. Sosial- og helsedepartementet vil påpeke at disse kostnadsanslagene er foreløpige og må gjennomgås ytterligere.

2. Utvikling og installasjon av et nytt EDB trygdesystem.

       I 1991 ble kostnadene ved å utvikle det nye TRESS-90 systemet anslått til ca 71,5 mill. kroner, inklusive 1/2 års vedlikehold etter at systemet var installert.

       På bakgrunn av de reviderte estimatene som er utarbeidet, er kostnadsanslaget nå økt til 312,7 mill. kroner. Det påpekes at et viktig element i kostnadsøkningen er en vesentlig oppjustering av kontrollbehovene i tilknytning til en mest mulig feilfri overgang til nytt system.

       Det gis i proposisjonen en opsummering av årsaken til de meget store avvikene i anslag over investeringer til utviklingsarbeidet.

3. Prosjektadministrasjon, opplæring og organisasjonstilpasning.

       I 1991 ble kostnadene på disse poster anslått til 49 mill. kroner. Basert på de foreløpige prosjektanslag som nå foreligger, vil kostnadene på denne hovedposten bli på 75,8 mill. kroner.

TRESS-90 kostnader 1991-99 i mill. kroner

       De nye estimatene for perioden 1995-99 viser at ferdigstillelse av TRESS-90 vil kreve bevilgning på 430 mill. kr utover det som er regnskapsført pr. 31. desember 1994. I disse anslagene for framtidige kostnader har man ikke tatt hensyn til mulighetene for større bruk av intern arbeidskraft, økt utnyttelse av konkurransemomentet for å oppnå store rabatter ved større leverandøroppdrag og utnyttelse av den sterke prisutviklingen på EDB-utstyrsmarkedet. Med optimal utnyttelse av disse mulighetene mener Rikstrygdeverket at det er mulig å redusere ovennevnte kostnadsanslag med betydelige beløp.

       De foreløpige anslag for totalkostnadene ved ferdigstillelse av TRESS-90 blir 893,1 mill. kroner.

5.1.3 Alternative systemløsninger ved videreføring av TRESS-90 prosjektet

       Med utgangspunkt i det foreliggende prosjektforslag for gjennomføring av TRESS-90, som viser en kraftig oppjustering av tids- og kostnadsrammene, har styret for Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet funnet det riktig å avklare hvorvidt det finnes alternativer til videreføringen av prosjektet.

       Det framholdes at følgende alternativer bør utredes:

       Opprinnelig TRESS-90 løsning i henhold til foreliggende, reviderte planer, dvs. med lokal lagring av data ved det enkelte trygdekontor.

       Utvikling av en ny sentral TRESS-90 løsning, hvor dagens INFOTRYGD-løsning benyttes som en mellomløsning.

       Fortsatt satsing på INFOTRYGD som trygdeetatens EDB-system.

       I tillegg foretar Rikstrygdeverket en avgrenset utredning av en UNIX-basert NORTRYGD-løsning.

       Det redegjøres nærmere for de aktuelle løsningsalternativene og om hva slags beslutningsgrunnlag som må framskaffes for å kunne foreta et valg mellom disse. Det skal spesielt fokuseres på kostnads- og tidsrammene og produktivitetspotensialet i de ulike alternativer.

       Det undertrekes at uavhengig av hvilket alternativ man velger, vil det anskaffede utstyret bli brukt i etaten, og at gjenbruksverdien av de utarbeidede spesifikasjoner og krav til EDB-basert behandling av trygderutiner vil være av stor verdi, slik at investeringer som så langt er gjort, ikke vil være bortkastede.

5.1.4 Departementets forslag

       Departementet konkluderer på bakgrunn av den betydelige forsinkelsen og urovekkende kostnadsutvikling for TRESS-90 med å foreslå at prosjektet stoppes i sin nåværende form. Departementet anser videre at det bør igangsettes et grundig utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger til TRESS-90.

       Departementet vil holde Stortinget orientert om utviklingen i dette arbeidet og vil senest i vårsesjonen 1996 legge fram en proposisjon for Stortinget med gjennomgang av de ulike alternativene med tilhørende framdriftsperspektiv og økonomiske konsekvensanalyser. På dette grunnlaget vil så departementet fremme forslag til valg av framtidig EDB-løsning for trygdeetaten.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg de store problemer RTV er kommet opp i ved gjennomføringen av TRESS-90, som er beskrevet i St.prp. nr. 55. I forhold til de opprinnelige planer og budsjetter kan vi allerede nå si at prosjektet blir vesentlig dyrere og ferdigstilt langt senere enn tidligere antatt. Komiteen har i den forbindelse merket seg departementets anbefaling, som er full stopp for prosjektet i sin nåværende form, og en derpå følgende utredning med vurdering av alternative løsninger til TRESS-90.

       På bakgrunn av den betydelige forsinkelsen som har preget prosjektet, og den urovekkende kostnadsutviklingen, finner komiteen at man i realiteten står overfor en situasjon hvor man i denne omgang ikke har andre valg enn å tiltre departementets tilrådning.

       Komiteen har også merket seg de to uavhengige konsulentrapportene som begge har anbefalinger som er i tråd med departementets egne anbefalinger overfor Stortinget.

       Komiteen har merket seg at departementet mener den nye planen, som den nye prosjektledelsen i RTV har utarbeidet, virker realistisk. Det at kompetanse og erfaring på ledelsesnivå i forhold til prosjektets størrelse og kompleksitet ikke har vært tilfredsstillende, har etter komiteens mening preget saken altfor lenge.

       Komiteen vil peke på viktigheten av å ha en profesjonell og målrettet prosjektledelse som evner både å utvikle og iverksette et prosjekt av denne størrelse. Prosjektet har etter komiteens mening hatt en kompleksitet som kan synes å ha vært i overkant av hva som har vært mulig å løse teknisk med de menneskelige ressurser man har hatt til disposisjon.

       Komiteen vil også henvise til merknadene i Innst.S.nr.131 (1994-1995) vedr. TRESS-90 og den korrespondanse det var mellom departementet og kontrollkomiteen i den sammenheng.

       Komiteen ber Regjeringen anlegge en så bred vurdering som mulig ved den gjennomgang som nå skal iverksettes for å få frem et så godt og objektivt beslutningsgrunnlag som mulig. Det er i denne sammenheng viktig at man ikke utelukker noen løsninger i utgangspunktet, men foretar en vurdering av alle relevante alternativer. De store økonomiske uttellinger som allerede er gjort, og som fremdeles vil måtte komme før denne saken er løst, tilsier at departementet vier saken den oppmerksomhet som er nødvendig.

       Komiteen er innforstått med at det som er investert i forbindelse med TRESS-90, i varierende grad vil kunne nyttiggjøres i et revidert prosjekt, avhengig av hvilket alternativ man måtte velge.

       Komiteen forutsetter at departementet i den bebudede proposisjon tar hensyn til at trygdeetaten får et akseptabelt datasystem, samtidig som de økonomiske realiteter ivaretas på en forsvarlig måte.

       Komiteen finner det ikke hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å komme nærmere inn på alle de usikkerhetsmomentene som har vært og fortsatt knytter seg til TRESS-90, da dette vil være naturlig å se i sammenheng med den stortingsproposisjon som skal fremlegges senest våren 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.200 (1993-1994) hvor det står:

       Dette ligger fortsatt til grunn for disse medlemmers vurdering av TRESS-90. Disse medlemmer viser til pressemelding av 1. juni 1995 fra Trygdetilsattes Landsforbund der deres landsstyre beklager den mangelfulle styring og ledelse fra Rikstrygdeverkets side i TRESS-90-saken, og der det sies at:

       Dette er et sterkt signal fra dem som er avhengig av et godt dataverktøy i sitt arbeid.

       Disse medlemmer ser med bekymring på at kostnadene ved TRESS-90 også rammer trygdekontorene. Det må snarest komme til en løsning i denne saken slik at ressursbruken kan bidra til konstruktive løsninger til beste for både ansatte og dem som skal betjenes.

       Disse medlemmer forventer at nytt konsept med tilhørende kostnadsoverslag blir forelagt Stortinget før en setter i gang nytt dataprosjekt i Trygdeetaten.

       Disse medlemmer ber om en oversikt over om de investerte midlene er til nytte for videre arbeid med en samlet EDB-løsning i trygdeetaten.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 2

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen foreta en arealøkning ved Nytt rikshospital i forhold til foreliggende planer tilsvarende 140 kontorer for leger og øvrig helsepersonell.

Forslag 4

       Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag til større bevilgning til medisinsk/teknisk utstyr til Nytt rikshospital.

Forslag 5

       Det henstilles til Regjeringen å medvirke til at Hjertesenteret ved Rikshospitalet flyttes over til Gaustad-området og tildeles nødvendig tomteareal i nær tilknytning til det nye rikshospitalet.

7. Komiteens tilrådning

       Stortinget ber Regjeringen legge de oppgaver som er tiltenkt et nytt alkoholtilsyn som beskrevet i St.prp. nr. 55 (1994-1995), til Rusmiddeldirektoratet.

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en redegjørelse for tilsyns- og kontrollarbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Stortinget samtykker i at det opprettes 1 stilling i gruppe I, 14 stillinger i gruppe II og 3 hjemler tidsbegrenset til 4 år i gruppe II under kap. 610.

       Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om å anskaffe i 1995 Intervensjons-MR ved Nytt rikshospital på inntil 24,6 mill. kroner som betales i 1996, 1997 og 1998.

       Sosial- og helsedepartementet får fullmakt til å ettergi fordringer til fylkeskommuner oppstått før 1. juli 1994 i forbindelse med behandling av pasienter ved statlige sykehus med til sammen inntil 10,9 mill. kroner.