Nærings- og energidepartementet redegjør i proposisjonen for arbeidet i Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger NORSOKs hovedrapport og 7 delrapporter av februar 1995. Det vises videre til behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994).

       Departementet viser til at nærings- og energiministeren sommeren 1993 tok initiativet til etablering av et Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren. Målet for forumets arbeid er å identifisere og bidra til å iverksette tiltak som vil videreutvikle norsk sokkels konkurranseposisjon. Et samarbeid mellom sentrale aktører i sektoren vurderes som en grunnleggende forutsetning for at målsettingen kan nås. Oljeselskap, leverandørindustri, forskningsmiljø, arbeidslivsorganisasjoner og myndigheter deltar i arbeidet.

       Det er i proposisjonen redegjort for det arbeidet som er gjennomført under Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren.

Komiteens merknader

NORSOK

       Komiteen ser på arbeidet i NORSOK som viktig for å sikre og styrke norsk petroleumsvirksomhet inn i det neste århundret.

       Komiteen vil framheve de utfordringene sektoren står overfor med avtagende produksjon fra de store oljefeltene, utbygging av mindre felt, lave oljepriser, feltutbygginger med høyere vanskelighetsgrad og internasjonalisering. I denne sammenheng er det helt avgjørende at arbeidet med reduksjon i tids- og kostnadsforbruket lykkes. Komiteen vil imidlertid påpeke at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet ikke må nedprioriteres i bestrebelsen med å redusere kostnadsnivået. Komiteen viser til St.meld. nr. 51 (1992-1993) om sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og Innst.S.nr.77 (1993-1994), og forutsetter at dette legges til grunn for det videre arbeidet.

       Når det gjelder samarbeid mellom operatør og leverandør vil komiteen vise til at Stortinget ved en rekke anledninger har sagt at ved nye feltutbygginger må næringslivet i de distrikter utbyggingen skal finne sted få mulighet til å konkurrere om vare- og tjenesteleveranser på lik linje med de mer etablerte. Dette ble sist anført i forbindelse med Stortingets behandling av petroleumsmeldinga, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994). Komiteen vil igjen understreke den nøkkelrolle selskapene i så måte representerer, og legger til grunn at operatørenes anbuds- og kontraktspolitikk utformes slik at lokale aktører gis reelle muligheter til å konkurrere om aktuelle oppdrag. Komiteen mener at det også i den framtidige petroleumspolitikken er svært viktig at denne virksomheten skal gi lokale ringvirkninger og har en distriktspolitisk virkning.

       Arbeidsgruppen for dokumentasjon og informasjonsteknologi anbefaler at dagens ordning med utstrakt form for verifikasjon samt omfattende dokumentasjonskrav og sporbarhetskrav blir erstattet med et enklere system med typegodkjennelse eller klassemetodikk. Komiteen forutsetter at en forenklet prosedyre ikke må føre til at ansvaret pulveriseres.

       Komiteen har merket seg at gruppen som har utredet base- og transportvirksomheten foreslår en forenkling av behandling og av spørsmålene vedrørende baselokalisering, og at baselokaliseringen ikke skal underlegges konsesjonsbehandling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at nettopp lokalisering av base og driftsorganisasjon er et viktig ledd i arbeidet for at petroleumsvirksomheten skal gi lokale ringvirkninger i form av arbeidsplasser. Skal slike hensyn ivaretas ser flertallet det som en klar forutsetning at baselokaliseringa også i framtida underlegges politisk behandling av Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til at målsettingen om at petroleumsvirksomheten skal komme hele landet til gode blir best ivaretatt dersom kostnadene med å produsere petroleumsressursene blir lavest mulig. På grunn av petroleumsskattesystemet, vil ca 70 øre av hver feilinvestert krone representere et tilsvarende inntektsbortfall for staten. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at også basestrukturen som en hovedregel må optimaliseres av såvel bedrifts- som samfunnsøkonomiske grunner. Den praktiske konsekvens av en slik erkjennelse bør være at drifts- og basestrukturen på Vestlandet og i Midt-Norge i all hovedsak må anses å ha funnet sin form, og at nye oppgaver i disse regionene vil bidra til å sikre bredde og dybde i eksisterende miljøer. Disse medlemmer konstaterer videre at basestrukturen som skal betjene fremtidige funn i Barentshavet og andre leteområder utenfor Nord-Norge bør underlegges de samme økonomiske kriterier som i de mer etablerte petroleumsregioner. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til den infrastruktur og kompetanseoppbygging som alt er etablert i Harstad og Hammerfest og regner med at fremtidige lokaliseringsbeslutninger vil bidra til å sikre og eventuelt styrke disse miljøene.

       Komiteen har merket seg synspunktene om endringer i rammevilkårene hva angår skatter og avgifter. Komiteen viser i denne sammenheng til behandling av disse spørsmål i Innst.S.nr.180 (1993-1994) og St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Nærings- og energidepartementet.

       Komiteen er kjent med planene om å etablere et MILJØSOK. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for å bedre miljøet innenfor petroleumsvirksomheten. Et MILJØSOK vil gi norsk petroleumsvirksomhet en ledende rolle i internasjonal sammenheng for å gjøre petroleumsnæringen mer miljøvennlig. Komiteen er derfor tilfreds med departementets etableringsplaner, og at miljøarbeidet på denne måten opprioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til de problemer en har når det gjelder muligheten for styring av utbyggingstakt og utbyggingsløsninger i petroleumsvirksomheten. Med NORSOK-prosessens vektlegging av tidsbesparende tiltak, herunder inngåelse av kontrakter på et langt tidligere tidspunkt, risikerer en indirekte å binde opp politiske beslutningstakere. Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere tiltak som kan bidra til å bedre folkevalgte organers mulighet til innflytelse, slik at petroleumslovens intensjoner kan ivaretas. Dette kan f.eks. innebære endringer i saksbehandlingsprosedyrene overfor Stortinget, innføring av konsultasjonsordninger eller andre typer tiltak.

       Disse medlemmer vil vise til at rapportene som er lagt fram fra Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren er et omfattende materiale som på flere områder vil kreve en endring av nåværende norsk politikk dersom anbefalingene skal følges opp. Disse medlemmer tar til etterretning at en redegjørelse for arbeidet i NORSOK er lagt fram for Stortinget og vil ta stilling til de ulike forslagene i hovedrapporten og i arbeidsgrupperapportene om og når de blir lagt fram for Stortinget. Disse medlemmer vil imidlertid knytte noen kommentarer til enkelte spørsmål.

       Disse medlemmer mener at det er uheldig at offentlige utvalg under Nærings- og energidepartementet har en så skjev sammensetning som NORSOK-gruppene. Arbeidet har vært dominert av oljeindustrien mens arbeidstakerinteressene i all hovedsak har vært uten representasjon. Heller ikke andre viktige samfunnsinteresser som for eksempel miljøvernorganisasjoner har fått delta. Disse medlemmer mener videre det er uheldig at offentlige utvalg settes sammen slik at en gruppe alene får prege anbefalingene. Eksempler på anbefalinger som neppe ville være enstemmige med en bredere sammensetning av arbeidsgruppene er endring av arbeidstidsordningene på sokkelen (delrapport 1), bortfall av glideskala, endringer i skatte- og avgiftsnivået og harmonisering av CO₂ -avgiften til et eventuelt framtidig EU-nivå (delrapport 7).

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidstakerorganisasjonene og miljøvernorganisasjonene får en sentral plass i det videre NORSOK-arbeidet. »