Njordfunnet samt statlig eierandel for Draugen og Brage

  Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet legger i proposisjonen frem forslag om å fatte beslutning om utbygging og drift av Njordfunnet og fastsettelse av statlig eierandel for feltene Draugen og Brage.

       Departementet foreslår i proposisjonen følgende:

       Når tilstrekkelig driftserfaring fra Njordfunnet er oppnådd, og spørsmålet om gassavsetning fra Haltenbanken eventuelt er avklart, skal rettighetshaverne orientere myndighetene om de vurderingene som er gjort for disponering av gassen fra Njord.

1. Plan for utbygging og drift av Njordfunnet

    Nærings- og energidepartementet mottok 24. februar 1995 søknad om godkjennelse av plan for utbygging og drift (PUD) av Njordfunnet fra Norsk Hydro på vegne av samtlige rettighetshavere.

       Njord inneholder hovedsakelig olje, men også noe gass. Funnet er lokalisert omlag 30 km vest for Draugenfeltet og ca 130 km nord for Kristiansund. Norsk Hydro, som er operatør, har beregnet de utvinnbare reservene til 32 mill. Sm³ olje og 6-10 mrd. Sm³ gass. Oljedirektoratets anslag er 37,5 mill. Sm³ olje og 14 mrd. Sm³ gass.

       Departementet viser til at Njordfunnet vil bli bygget ut med undervannsbrønner koblet opp til en flytende bore-, bolig- og produksjonsplattform i stål. Oljen vil bli lastet til transportskip via et fast oppankret lagringsfartøy. All gass som produseres vil bli reinjisert i reservoaret for å øke uttaket av oljeressurser. Gassen kan senere eksporteres dersom en eventuell avsetningsløsning foreligger. Samlede investeringer er anslått til 5,9 mrd. 1995 NOK. Oppstart for oljeproduksjonen er planlagt i oktober 1997. Produksjonen vil på platå være ca 70.000 fat pr. dag. Produksjonsavslutningen for oljefasen er av operatøren anslått til å være ca år 2013.

       Departementet viser videre til at Njordprosjektet vil medføre betydelige oppdrag for norsk industri og bidra til å styrke sysselsettingen i petroleumsrettede næringer.

       Med departementets basisbane for oljeprisutviklingen og med Oljedirektoratets anslag for oljeproduksjon og driftskostnader samt operatørens anslag for investeringskostnader, har Njordprosjektet en nåverdi og en internrente før skatt på hhv. 6,79 mrd. 1995 NOK og 27,8 %. Prosjektets balansepris er beregnet til 72 1995 NOK pr. fat. Departementet vurderer lønnsomheten for Njordfunnet som tilfredsstillende.

       Statoils deltakerinteresser i Njordfunnet er fordelt med 30 % på Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og 20 % på Statoils økonomiske andel.

       I henhold til konsesjonsvilkårene for utvinningstillatelse 107 og 132 kan Statoils deltakerinteresse økes til 65 % på det tidspunkt departementet godkjenner plan for utbygging og drift. De øvrige rettighetshaveres (Norsk Hydro, Mobil og DEMINEX Norge) deltakerinteresser blir da forholdsmessig redusert.

       Departementet viser til St.prp. nr. 1 (1994-1995), der det ble foreslått å frafalle retten til økt statlig deltakerinteresse i utvinningstillatelser med funn der antatt utvinnbare oppdagede ressurser er mindre enn i størrelsesorden 50 mill. tonn oljeekvivalenter (toe), og som Stortinget ga sin tilslutning til, jf. B.innst.S.nr.I (1994-1995). Ettersom de antatt utvinnbare ressursene på Njordfunnet på det tidspunkt var anslått til 35 mill. toe, frafalt staten således sin rett til å øke sin eierandel i utvinningstillatelse 107 og 132.

       Departementet viser videre til at de bevilgningsmessige konsekvenser for 1995 som følge av Njordutbyggingen knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2880/5800 Statens petroleumsfond.

       Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, overskuddet reduseres med 22 mill. kroner som følge av at driftsutgiftene øker med 15 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 7 mill. kroner.

       Kap. 2440, post 30 Investeringer, øker med 180 mill. kroner.

       Kap. 5440, post 80 Renter, øker med 7 mill. kroner.

       Departementet viser til at de ovennevnte endringer isolert sett vil medføre en reduksjon av statens samlede kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 195 mill. kroner. I samsvar med dette reduseres kap. 2800, post 50 Overføring til fondet, og kap. 5800, post 50 Overføring fra fondet, med 195 mill. kroner.

       Departementet har innhentet uttalelser fra Oljedirektoratet vedrørende reservoarmessige, tekniske, miljømessige og økonomiske forhold, og fra Kommunal- og arbeidsdepartementet vedrørende arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessige forhold. Det er også innhentet uttalelser fra berørte departementer, fylkeskommunale- og kommunale myndigheter samt nærings- og miljøorganisasjoner på grunnlag av en utredning vedrørende samfunnsøkonomiske, miljø- og fiskerimessige konsekvenser av utbyggingen. Det er i proposisjonen gjort rede for konsekvensutredningene.

       Nærings- og energidepartementet viser til at Njordfunnet ligger 30 km vest for Draugenfeltet. Drifts- og basevirksomheten for Draugenfeltet er lokalisert til Kristiansund. Departementet vil også vise til at Vestbase i Kristiansund har ledig kapasitet. En løsning slik som rettighetshaverne legger opp til er etter departementets oppfatning i tråd med prinsippene og konklusjonene som nylig har fremkommet i NORSOK-arbeidet. Samtidig er departementet opptatt av at lokalisering av drifts- og basefunksjoner for petroleumsforekomster på norsk sokkel i størst mulig grad kommer de landsdelene hvor utbygging skal finne sted til gode. Nærings- og energidepartementets oppfatning er at rettighetshavernes anbefalte løsning, der driftsorganisasjonen for Njordfunnet deles mellom Bergen og Kristiansund og basevirksomheten legges til Kristiansund, både tar vare på distriktsmessige hensyn og behovet for kostnadseffektive løsninger. Departementet slutter seg således til rettighetshavernes forslag til lokalisering av drifts- og basefunksjonene for Njordfunnet.

Komiteens merknader

Utbygging og driftsplan for Njord

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim; fra Høyre, Fatland og Finstad; fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson; og medlemmet Hillgaar, har merket seg at det er valgt en ny utbyggingsløsning med halvt nedsenkbar flytende produksjonsplattform. Flertallet er tilfreds med at operatøren har funnet fram til ny og mer kostnadseffektiv utbyggingsløsning og at dette i framtida kan gjøre flere små felt drivverdige.

       Flertallet har også merket seg at operatøren har funnet fram til et nytt konsept for lagring og lasting av oljen. Løsningen innebærer at oljen fra Njord blir lagret i et lagerskip som knyttes opp til plattformen via et rør.

       Flertallet vil peke på at oljeproduksjonen fra Njordfunnet blir faset inn på et tidspunkt der den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel forventes å vise en fallende tendens.

       Flertallet har merket seg at den totale sysselsettingseffekten i utbyggingsfasen vil bli rundt 4-5.000 årsverk, mens den totale sysselsettinga i driftsfasen blir i størrelsesorden 2.000 årsverk. Dette vil etter Norsk Hydros vurderinger gi en sysselsettingsandel for Midt-Norge på om lag 15 % Flertallet konstaterer at valg av leverandør av plattformen gir denne landsdelen store arbeidsoppdrag i utbyggingsfasen.

       Flertallet har merket seg at det legges opp til at den produserte gassen reinjiseres i reservoaret for å bidra til økt oljeproduksjon. Flertallet har videre merket seg at i sluttfasen av oljeproduksjonen kan det være en mulighet for salg av den reinjiserte gassen. Flertallet har forståelse for at rettighetshaverne vil vente med en eventuell eksportløsning for gassen inntil forhold som gassallokering og rørledning fra Haltenbanken, gasspriser og tariffer for bruk av infrastruktur er avklart.

       Komitémedlemmene frå Senterpartiet, leiaren, Enoksen og Giil, og frå Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, meiner at det norske oljeutvinningstempoet er altfor høgt etter det som er forsvarleg utfrå ei langsiktig ressursforvaltning. Dersom det i tillegg no vert bygd ut mange nye oljefelt, medverkar dette til ein kraftig auke i norsk oljeproduksjon i åra som kjem, og ein risikerer ein relativt stor nedgang i produksjonen om 15-20 år. Det høge utvinningstempoet medverkar også til å halde oljeprisen nede på verdsmarknaden.

       Desse medlemmene har merka seg at Njord vil få eit gjennomsnittleg platånivå på 11.000 Sm³ i om lag 3 år frå 1998. Etter år 2001 vil produksjonen være raskt avtakande. Sjøl om oljeproduksjonen frå Njordfunnet vert fasa inn når den totale oljeproduksjonen venteleg vil vise ein veikt minkande tendens, vil platåproduksjonen falle saman med eit historisk toppnivå for norsk oljeproduksjon. Desse medlemmene ser det som viktig at investeringane i nye felt vert føretekne slik at dei medverkar til eit jamnare investerings-, produksjons- og sysselsettingsnivå.

       Desse medlemmene viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har teke til orde for ei « køordning » for utbygging av nye felt, slik det vart gjennomført i Noreg på 1980-talet. Dette vil kunne medverke til ei meir stabil utvikling innan norsk oljeproduksjon.

       Desse medlemmene vil også peike på at det ikkje er utarbeidd ei heilskapleg løysing for avsetnad av både oljen og gassen frå Njord-feltet. Det er så langt ikkje planar om å byggje ein infrastruktur som gjer at også gassen frå feltet kan nyttast. Dersom ein ventar i nokre år med utbygging av Njord-feltet, vil ein venteleg kunne ta stilling til prosjektet ut frå meir konkrete planar om korleis dei samla petroleumsressursane kan nyttast.

       Desse medlemmene konstaterer at fleirtalet i Stortinget i 1994 gav sin tilslutnad til at staten skal fråfalle retten til å utøve glideskala på Njord-feltet. Dette gjer at dei framtidige inntektene staten vil få frå dette feltet, vil bli monaleg mindre enn dei hadde vore dersom staten hadde nytta retten til å auke eigardelen i feltet.

       Desse medlemmene vil også konstatere at i høve til dei store summane som skal investerast, vil ikkje Njord-feltet skape mange nye arbeidsplassar. Ei investering på 5,9 mrd. kroner vil i driftsfasen gje om lag 2000 arbeidsplassar i heile landet, av desse om lag 800 i Midt-Noreg. Det betyr at kvar arbeidsplass i driftsfasen tilsvarar ei investering på om lag 3 mill. kroner.

Konsekvensutredninger

       Komiteen vil vise til at en eventuell utblåsing på Njordfunnet vil kunne bli langvarig og at et større oljeutslipp lett kan ramme områder som miljømessig er svært sårbare. Dette gjelder ikke minst naturreservatet i Froan. I tillegg er dette området i startfasen for en framtidig omfattende olje- og gassproduksjon. På grunnlag av disse forhold er det viktig at oljevernberedskapen styrkes. Komiteen viser til sine respektive merknader i Innst.S.nr.152 (1993-1994) om norsk oljevern, og herunder til spørsmålet om oljevernstasjon på Rørvik.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har merket seg at utslippene av produsert vann vil øke til ca 2.000 m³ pr. dag mot slutten av feltets levetid og at de beregninger og vurderinger operatøren har gjennomført viser at det ikke vil kunne medføre akutte miljøeffekter ut fra de kunnskaper en har i dag.

       Flertallet er oppmerksom på at med dagens teknologi vil drift av Njord medføre gjennomsnittlig utslipp av CO₂ tilsvarende 0,6 % av Norges totale utslipp.

       Flertallet er kjent med at operatøren tilrettelegger for bruk av lav-NO_x-brennere og forutsetter at dette tas i bruk så snart teknologien er kommersielt tilgjengelig.

       Flertallet forutsetter at langtidseffektene av de kjemikalier som besluttes anvendt på Njord-feltet blir vurdert i samarbeid med SFT i forbindelse med utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse slik at eventuelle miljøeffekter på lang sikt kan begrenses så mye som mulig.

       Flertallet vil understreke betydningen av at følgende avbøtende tiltak søkes gjennomført:

       Flertallet legger også stor vekt på at utbygger i den videre planlegging tar særlig hensyn til fiskerinæringen i området. I denne sammenheng vil en spesielt vise til det økende transportbehov som feltutbyggingen vil representere gjennom fiskeriintensive områder. Flertallet vil derfor be utbygger vurdere tiltak som kan iverksettes for å hindre eventuelle konflikter mellom fiskeriinteressene og transport av olje fra Njord-funnet.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om en løsning med delt driftsorganisasjon mellom Bergen og Kristiansund. Flertallet slutter også opp om forslaget om å lokalisere basefunksjonene til Kristiansund.

       Komitémedlemmene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 1989 vedtok ei målsetting om å stabilisere CO₂ -utsleppa i Noreg på 1989-nivå innan år 2000. Vanleg drift av Njord vil auke dei årlege utsleppa av CO₂ med 223.000 tonn pr. år i gjennomsnitt, ca 0,63 % av Noregs totale utslepp. Dette vil stå i strid med Stortingets føresetnader om å balansere CO₂ -utsleppa. Desse medlemmene ser det som viktig at det vert framlagt ei nærare vurdering av varmeattvinning frå turbingassane kombinert med kraftproduksjon og reinjisering av CO₂ i reservoaret før produksjonen vert starta opp. Desse medlemmene meiner vidare at før produksjonstart må mellom anna følgjande avbøtande tiltak vurderast nærare: Reinjeksjon av resirkulert injeksjonsvatn, ilandføring eller injeksjon av boreslam/kaks, redusert fakling som følge av resirkulering av spylegass, bruk av reint vatn som hydraulikkvæske for ventilstyring på sjøbotnen og attvinning av VOC-damp frå lagerskip. Desse medlemmene ser det som viktig at det vert tilrettelagt for bruk av låg-NO_x-brennarar slik at denne teknologien om mogleg kan takast i bruk alt ved produksjonsstart. Desse medlemmene viser til at Fiskeridepartementet etterlyser ei nærare utdjuping i konsekvensutgreiinga av tiltak som kan setjast i verk for å hindre moglege konfliktar mellom fiskeriinteresser og transport av oljen frå Njord. Desse medlemmene har merka seg at både Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet etterlyser ei nærare vurdering av langtidsverknadene av kjemikaliane som vert nytta i produksjonsfasen på olje- og gassfelt.

       Desse medlemmene vil utfrå ei heilskapsvurdering gå mot at Njord-feltet vert bygd ut no, og vil mot denne bakgrunnen fremje følgjande framlegg:

       « Njord-feltet vert ikkje bygd ut no. Feltet vert sett i ei køordning slik at det kan fremjast framlegg om utbygging og drift av feltet om om lag 4-5 år. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har gitt uttrykk for bekymring for dagens høye utvinningstempo og fremmet forslag i tråd med dette. Dette medlem vil særlig vise til merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994) i forbindelse med behandlingen av petroleumsmeldingen, der det ble understreket at det først og fremst er gjennom letevirksomheten og konsesjonspolitikken at utvinningstempoet bør endres. Dette innebærer en restriktiv holdning til åpning av leteområder, slik Kristelig Folkeparti har foreslått, og tilbakeholdenhet når det gjelder antall felt som legges ut i forbindelse med den enkelte konsesjonsrunde. Motstand mot enkeltutbygginger bør etter dette medlems vurdering først og fremst markeres når Stortinget behandler drivverdighetserklæringen for det enkelte felt, dvs. før det er nedlagt store investeringer i prosjektering og utbyggingsplaner.

       Utfra hensynet til de omfattende investeringer som er gjort når den enkelte utbyggingssak kommer til Stortinget, vil dette medlem først gå inn for utsettelse av utbygginger eller stemme imot utbyggingsvedtak når svært tungtveiende hensyn tilsier dette. Det vil særlig gjelde utbygginger i svært sårbare økologiske områder, for eksempel de områder Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for letevirksomhet i forbindelse med behandlingen av petroleumsmeldingen (Skagerrak, Nordland IV, V og VI og den kystnære delen av Mørebassenget øst for 3 grader Øst). Dette medlem vil vise til at de samme hensyn også lå til grunn for Kristelig Folkepartis stemmegivning om utsettelse av Norne-feltet (jf. Innst.S.nr.89 (1994-1995)), som er lokalisert i nærheten av ovennevnte områder. Til grunn for Kristelig Folkepartis holdning i denne forbindelse lå også de store mangler som ble påvist i konsekvensutredningene.

       Når det gjelder Njord-feltet vil dette medlem vise til feltets marginale lønnsomhet, noe som innebærer at utsettelse av utbyggingen er et svært lite realistisk alternativ. Det kan i denne sammenheng vises til at prosjektet tidligere er blitt skrinlagt (1991) på grunn av manglende lønnsomhet. Likeledes løser ikke en utsettelse problemene knyttet til økte CO₂ -utslipp.

       Dette medlem vil vise til at det utover prosjekteringskostnadene (plan for utbygging og drift) er blitt investert i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner i lete- og feltutviklingskostnader for Njord-feltet. Utbygging av Njord-feltet vil skje i områder som er økologisk sårbare i likhet med det som er tilfelle for øvrige felt i Midt-Norge. Etter dette medlems vurdering foreligger det imidlertid ikke tilstrekkelig tungtveiende hensyn av økologisk karakter som tilsier at en går imot utbygging av Njord-feltet, noe som også fremgår av høringsrunden i forbindelse med konsekvensutredningene. Av denne fremgår det også at slike spesielle hensyn heller ikke synes å være gjeldende for fiskerinæringen. Dette medlem vil imidlertid vise til Fiskarlagets høringsuttalelse der en ber om en konsekvensutredning for alle utbyggingene i området generelt og spesielt når det gjelder utslipp til sjø. Dette medlem vil be om at et slikt utredningsarbeid igangsettes.

       Når det gjelder konsekvensene for det totale produksjonsnivået har Njord-feltet relativt liten virkning i lys av feltets størrelse. Likeledes blir produksjonen faset inn på et tidspunkt der den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel forventes å vise en fallende tendens. Det er de økte CO₂ -utslippene i størrelsesorden 223.000 tonn årlig eller 0,6 % av Norges totale utslipp som etter dette medlems vurdering er det største problemet med en utbygging av Njord-feltet. Dette vil dessverre også være tilfelle for alle utbygginger på norsk sokkel.

       Dette medlem vil vise til at Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag som ville innebære flere begrensninger i CO₂ -utslippene enn det Regjeringen og stortingsflertallet har gått inn for. Kristelig Folkeparti vil også med sin godkjennelse av utbygging av Njord-feltet i forbindelse med behandlingen av klimameldingen (St.meld. nr. 41 (1994-1995)) fremme forslag om begrensninger i CO₂ -utslippene i andre sektorer som kan kompensere for den økning som Njord-feltet representerer. Etter dette medlems vurdering er det svært kritikkverdig at Regjeringen ikke har fremmet stortingsmeldingen om klima og NO_x-utslipp før. Det hadde på en helt annen måte gjort det mulig å få til en enhetlig klimapolitikk som kunne begrense CO₂ -utslippene totalt sett.

2. Fastsettelse av statlig eierandel i feltene Draugen og Brage

    Departementet viser til at oljeproduksjonen på feltene Draugen og Brage teknisk sett kan overstige 100.000 fat pr. dag i gjennomsnitt over året. Dersom produksjonen overstiger denne raten, vil staten iht. utvinningstillatelsene for feltene kunne øke sin eierandel. Det er i proposisjonen gitt en kort redegjørelse for de to tilfellene.

       Når det gjelder fastsettelse av statlig eierandel i feltene Draugen og Brage, anbefaler departementet at staten øker sin eierandel fra 65 til 73 % for Draugenfeltet. Rettighetshaverne på feltet samtykker i dette. For Brage-feltet anbefaler departementet at staten avstår fra fremtidig økning av statens eierinteresse.

       De bevilgningsmessige konsekvenser for 1995 som følge av økt direkte statlig eierandel i Draugenfeltet, knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2880/5800 Statens petroleumsfond.

       I forbindelse med utøvelse av glideskala, må SDØE kompensere de øvrige rettighetshavere for historiske investeringer som knytter seg til den prosentvise andelen glideskala som utøves. Totalt er denne kompensasjonen beregnet til 930 mill. kroner, fordelt med 740 mill. kroner for restverdi av historiske investeringer og 190 mill. kroner for akkumulerte renter av restverdien av historiske investeringer det enkelte år. Bevilgningsmessig er kompensasjonen hhv. fordelt på postene investeringer og driftsutgifter.

       Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, overskuddet økes med 239 mill. kroner som følge av at driftsinntektene øker med 547 mill. kroner, driftsutgiftene øker med 229 mill. kroner, avskrivninger øker med 52 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 27 mill. kroner.

       Kap. 2440, post 30 Investeringer, øker med totalt 751 mill. kroner, fordelt med 740 mill. kroner for restverdien av foretatte investeringer og 11 mill. kroner i økte investeringer i 1995.

       Kap. 5440, post 30 Avskrivninger, øker med 52 mill. kroner.

       Kap. 5440, post 80 Renter, øker med 27 mill. kroner.

       De foreslåtte endringer medfører isolert sett en reduksjon av statens samlede kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 433 mill. kroner. I samsvar med dette reduseres kap. 2880, post 50 Overføringer til fondet, og kap. 5800, post 50 Overføring fra fondet, med 433 mill. kroner.

       Departementet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 56 (1989-1990) om utbygging av Brage-feltet, besluttet at glideskalaen skulle utøves i utvinningstillatelse 055 i det omfang konsesjonsvilkårene ga adgang til. Utbyggingsplanen for Brage-feltet la til grunn en planlagt toppproduksjon på omlag 80.000 fat pr. dag og dette ga anledning til å utøve glideskalaen med 5 prosentenheter. Statoils deltakerinteresse økte fra 51 til 56 % som følge av dette. Etter salg av eierandeler fra staten og Statoil er den samlede statlige eierandelen i Brage nå 47 %, hvorav SDØE utgjør 34,3 %.

       Glideskalabestemmelsene i utvinningstillatelse 055 gir Statoil rett til å øke deltakerinteressen med ytterligere 2 prosentenheter dersom topproduksjonen fra konsesjonsområdet overstiger 100.000 fat oljeenheter (olje og gass til sammen) pr. dag over en periode på 6 måneder. En mindre del av Brage-feltet strekker seg inn i utvinningstillatelse 053, der glideskalaen ble endelig fastlagt i forbindelse med behandling av revidert utbyggingsplan for Osebergfeltet i 1987.

       For å legge forholdene til rette for en samfunnsøkonomisk forsvarlig utnyttelse av olje- og gassressursene i Brage-feltet anbefaler departementet at retten til en eventuell ytterligere glideskalautøvelse på Brage-feltet frafalles. Dette vil bidra til større sikkerhet i rammebetingelsene og lette selskapenes produksjonsplanlegging. Departementet anser at det er både i statens og rettighetshavernes interesse å frafalle fremtidig glideskalautøvelse på Brage-feltet.

Komiteens merknader

Fastsettelse av statlige eierandeler i feltene Draugen og Brage

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om at staten øker sin eierandel i Draugenfeltet fra 65 % til 73 % og at staten avstår ytterligere økning av eier andeler i Brage-feltet. For øvrig har flertallet ingen merknader.

       Komitémedlemmene frå Senterpartiet har merka seg at framlegget til oppgradering av Draugen-feltet medfører ein produksjonsauke frå ca 90.000 fat pr. dag til eit platånivå inntil 150.000 fat pr. dag. Då Stortinget i desember 1988 vedtok utbyggingsplanen for Draugen-feltet, tilrådde Oljedirektoratet og det dåværande Olje- og energidepartementet 110.000 fat pr. dag. Desse medlemmene viser til at Regjeringa i framlegget til Revidert nasjonalbudsjett har skissert prisnivå frå 18 1995-dollar pr. fat i perioden fram til 2010, til 29 1995-dollar pr. fat i 2005. Innfasing av auka global produksjon kan presse prisen nedover. Redusert produksjon kan auke prisen. Desse medlemmene meiner at etter ei samla vurdering som mellom anna omfattar omsynet til ei langsiktig ressursforvaltning og Stortinget sitt vedtak om stabilisering av CO₂ -utsleppa, tilseier at Stortinger bør gå mot Regjeringa sitt framlegg om forsert oljeutvinning på Draugen- og Brage-feltet. Desse medlemmene meiner at den framtidige verdien av desse oljeressursane totalt sett kan bli større ved at ein mogleg produksjonsauke vert fasa inn på eit seinare tidspunkt.

       Desse medlemmene vil mot denne bakgrunn fremje følgjande framlegg:

       « Stortinget samtykkjer ikkje i Regjeringa sitt framlegg om auka topproduksjon og raskare utvinning av oljen på Draugen- og Bragefeltet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte forslaget om at staten skal avstå fra å utøve glideskala på Brage-feltet. Dette medlem viser til at departementets argument for ikke å utøve glidekala fullt ut er at en er redd for at produksjonen på feltet vil bli noe under 100.000 fat pr. dag i stedet for noe over. Dette medlem ser at det kan være en fordel for rettighetshaverne å holde igjen produksjonen noe for derved å unngå utøvelse av glideskala. Dette medlem kan imidlertid ikke se at staten har noe å tape på å utøve glideskala likevel. Det at eierne av oljen holder tilbake noe i forhold til maksimal produksjonskapasitet vil bare være en fordel ut fra et langsiktig ressursforvaltningsperspektiv.

       Dette medlem viser videre til at det i proposisjonen blir anført at glideskalabestemmelsene favoriserer produksjon fra nye forekomster på bekostning av de som ble besluttet utbygd før 1. januar 1994. Dette medlem er enig i at dette kan være et problem og viser til at Sosialistisk Venstreparti var imot at en frafalt glideskalaen på nye felt.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Glideskalabestemmelsene i utvinningstillatelsene knyttet til Brage-feltet utøves fullt ut. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser det som viktig at alle ressurser i et felt hentes opp og utnyttes når feltet først er åpnet og i drift. I likhet med hensynet til utvinningstempo og produksjonsnivå har dette også med ansvarlig ressursforvaltning å gjøre. Utfra ønsket om en utflating og på sikt reduksjon i produksjonsnivået, ville det være ønskelig om de planlagte produksjonsøkninger i Draugen- og Bragefeltene ble utsatt og faset inn på et senere tidspunkt. Dette medlem ville derfor sett det som fordelaktig om beslutningene om frafall av glideskalautøvelse for de aktuelle feltene kunne utsettes.

       Dette medlem vil imidlertid vise til svar fra departementet av 8. juni 1995 der det fremgår at en slik utsettelse av produksjonsøkningen ikke vil være praktisk mulig. Likeledes vises det til at en ved å si nei til å øke statens eierandel på Draugenfeltet og til å frafalle glideskalautøvelse på Bragefeltet kan påføre staten et tap på henholdsvis 3,8 mrd. kroner og 100 mill. kroner. Dette vil etter dette medlems vurdering være lite ønskelig. Dette medlem slutter seg derfor til Regjeringens forslag.

3. Norsok - Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren

       Nærings- og energidepartementet redegjør i proposisjonen for arbeidet i Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger NORSOKs hovedrapport og 7 delrapporter av februar 1995. Det vises videre til behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994).

       Departementet viser til at nærings- og energiministeren sommeren 1993 tok initiativet til etablering av et Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren. Målet for forumets arbeid er å identifisere og bidra til å iverksette tiltak som vil videreutvikle norsk sokkels konkurranseposisjon. Et samarbeid mellom sentrale aktører i sektoren vurderes som en grunnleggende forutsetning for at målsettingen kan nås. Oljeselskap, leverandørindustri, forskningsmiljø, arbeidslivsorganisasjoner og myndigheter deltar i arbeidet.

       Det er i proposisjonen redegjort for det arbeidet som er gjennomført under Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren.

Komiteens merknader

NORSOK

       Komiteen ser på arbeidet i NORSOK som viktig for å sikre og styrke norsk petroleumsvirksomhet inn i det neste århundret.

       Komiteen vil framheve de utfordringene sektoren står overfor med avtagende produksjon fra de store oljefeltene, utbygging av mindre felt, lave oljepriser, feltutbygginger med høyere vanskelighetsgrad og internasjonalisering. I denne sammenheng er det helt avgjørende at arbeidet med reduksjon i tids- og kostnadsforbruket lykkes. Komiteen vil imidlertid påpeke at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet ikke må nedprioriteres i bestrebelsen med å redusere kostnadsnivået. Komiteen viser til St.meld. nr. 51 (1992-1993) om sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og Innst.S.nr.77 (1993-1994), og forutsetter at dette legges til grunn for det videre arbeidet.

       Når det gjelder samarbeid mellom operatør og leverandør vil komiteen vise til at Stortinget ved en rekke anledninger har sagt at ved nye feltutbygginger må næringslivet i de distrikter utbyggingen skal finne sted få mulighet til å konkurrere om vare- og tjenesteleveranser på lik linje med de mer etablerte. Dette ble sist anført i forbindelse med Stortingets behandling av petroleumsmeldinga, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994). Komiteen vil igjen understreke den nøkkelrolle selskapene i så måte representerer, og legger til grunn at operatørenes anbuds- og kontraktspolitikk utformes slik at lokale aktører gis reelle muligheter til å konkurrere om aktuelle oppdrag. Komiteen mener at det også i den framtidige petroleumspolitikken er svært viktig at denne virksomheten skal gi lokale ringvirkninger og har en distriktspolitisk virkning.

       Arbeidsgruppen for dokumentasjon og informasjonsteknologi anbefaler at dagens ordning med utstrakt form for verifikasjon samt omfattende dokumentasjonskrav og sporbarhetskrav blir erstattet med et enklere system med typegodkjennelse eller klassemetodikk. Komiteen forutsetter at en forenklet prosedyre ikke må føre til at ansvaret pulveriseres.

       Komiteen har merket seg at gruppen som har utredet base- og transportvirksomheten foreslår en forenkling av behandling og av spørsmålene vedrørende baselokalisering, og at baselokaliseringen ikke skal underlegges konsesjonsbehandling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at nettopp lokalisering av base og driftsorganisasjon er et viktig ledd i arbeidet for at petroleumsvirksomheten skal gi lokale ringvirkninger i form av arbeidsplasser. Skal slike hensyn ivaretas ser flertallet det som en klar forutsetning at baselokaliseringa også i framtida underlegges politisk behandling av Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til at målsettingen om at petroleumsvirksomheten skal komme hele landet til gode blir best ivaretatt dersom kostnadene med å produsere petroleumsressursene blir lavest mulig. På grunn av petroleumsskattesystemet, vil ca 70 øre av hver feilinvestert krone representere et tilsvarende inntektsbortfall for staten. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at også basestrukturen som en hovedregel må optimaliseres av såvel bedrifts- som samfunnsøkonomiske grunner. Den praktiske konsekvens av en slik erkjennelse bør være at drifts- og basestrukturen på Vestlandet og i Midt-Norge i all hovedsak må anses å ha funnet sin form, og at nye oppgaver i disse regionene vil bidra til å sikre bredde og dybde i eksisterende miljøer. Disse medlemmer konstaterer videre at basestrukturen som skal betjene fremtidige funn i Barentshavet og andre leteområder utenfor Nord-Norge bør underlegges de samme økonomiske kriterier som i de mer etablerte petroleumsregioner. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til den infrastruktur og kompetanseoppbygging som alt er etablert i Harstad og Hammerfest og regner med at fremtidige lokaliseringsbeslutninger vil bidra til å sikre og eventuelt styrke disse miljøene.

       Komiteen har merket seg synspunktene om endringer i rammevilkårene hva angår skatter og avgifter. Komiteen viser i denne sammenheng til behandling av disse spørsmål i Innst.S.nr.180 (1993-1994) og St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Nærings- og energidepartementet.

       Komiteen er kjent med planene om å etablere et MILJØSOK. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for å bedre miljøet innenfor petroleumsvirksomheten. Et MILJØSOK vil gi norsk petroleumsvirksomhet en ledende rolle i internasjonal sammenheng for å gjøre petroleumsnæringen mer miljøvennlig. Komiteen er derfor tilfreds med departementets etableringsplaner, og at miljøarbeidet på denne måten opprioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til de problemer en har når det gjelder muligheten for styring av utbyggingstakt og utbyggingsløsninger i petroleumsvirksomheten. Med NORSOK-prosessens vektlegging av tidsbesparende tiltak, herunder inngåelse av kontrakter på et langt tidligere tidspunkt, risikerer en indirekte å binde opp politiske beslutningstakere. Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere tiltak som kan bidra til å bedre folkevalgte organers mulighet til innflytelse, slik at petroleumslovens intensjoner kan ivaretas. Dette kan f.eks. innebære endringer i saksbehandlingsprosedyrene overfor Stortinget, innføring av konsultasjonsordninger eller andre typer tiltak.

       Disse medlemmer vil vise til at rapportene som er lagt fram fra Utbyggings- og driftsforum for petroleumssektoren er et omfattende materiale som på flere områder vil kreve en endring av nåværende norsk politikk dersom anbefalingene skal følges opp. Disse medlemmer tar til etterretning at en redegjørelse for arbeidet i NORSOK er lagt fram for Stortinget og vil ta stilling til de ulike forslagene i hovedrapporten og i arbeidsgrupperapportene om og når de blir lagt fram for Stortinget. Disse medlemmer vil imidlertid knytte noen kommentarer til enkelte spørsmål.

       Disse medlemmer mener at det er uheldig at offentlige utvalg under Nærings- og energidepartementet har en så skjev sammensetning som NORSOK-gruppene. Arbeidet har vært dominert av oljeindustrien mens arbeidstakerinteressene i all hovedsak har vært uten representasjon. Heller ikke andre viktige samfunnsinteresser som for eksempel miljøvernorganisasjoner har fått delta. Disse medlemmer mener videre det er uheldig at offentlige utvalg settes sammen slik at en gruppe alene får prege anbefalingene. Eksempler på anbefalinger som neppe ville være enstemmige med en bredere sammensetning av arbeidsgruppene er endring av arbeidstidsordningene på sokkelen (delrapport 1), bortfall av glideskala, endringer i skatte- og avgiftsnivået og harmonisering av CO₂ -avgiften til et eventuelt framtidig EU-nivå (delrapport 7).

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidstakerorganisasjonene og miljøvernorganisasjonene får en sentral plass i det videre NORSOK-arbeidet. »

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidstakerorganisasjonene og miljøvernorganisasjonene får en sentral plass i det videre NORSOK-arbeidet.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Njord-feltet vert ikkje bygd ut no. Feltet vert sett i ei køordning slik at det kan fremjast framlegg om utbygging og drift av feltet om om lag 4-5 år.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

       Stortinget samtykkjer ikkje i Regjeringa sitt framlegg om auka topproduksjon og raskare utvinning av oljen på Draugen- og Bragefeltet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

       Glideskalabestemmelsene i utvinningstillatelsene knyttet til Brage-feltet utøves fullt ut.

5. Komiteens tilråding

     Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Inntekter:

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s kan delta i utbygging og drift av Njordfunnet i samsvar med Nærings- og energidepartementets anbefaling.

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s tiltrer drivverdighetserklæringen for Njordfunnet.

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s øker den samlede statlige deltagerinteressen i Draugenfeltet i samsvar med Nærings- og energidepartementets anbefaling.

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s avstår fra fremtidig økning av statens eierinteresse i Bragefeltet i samsvar med Nærings- og energidepartementets anbefaling.

Vedlegg 1: Komiteen har mottatt flg. brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 31. mai 1995:

       Jeg viser til komiteens spørsmål i brev datert 30. mai 1995. Svarene nedenfor er gitt i samme rekkefølge som spørsmålene er stilt.

Vedlegg 2: Komiteen har mottatt flg. brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden,datert 6. juni 1995:

       Eg viser til brev av 2. juni 1995 med spørsmål frå komiteen. Svara frå departementet står i same rekkjefølgje som spørsmåla er stilt.

Vedlegg 3: Komiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet, datert 8. juni 1995:

       Det vises til komiteens spørsmål i telefaks av 7. juni 1995.

       I brev av 31.05.95 fra nærings- og energiminister Jens Stoltenberg er det opplyst at en eventuell utsettelse av beslutningen om å øke den statlige eierandelen på Draugen i realiteten vil innebære at en fraskriver seg muligheten til dette på et senere tidspunkt.

       Dersom platåproduksjonen på Draugen-feltet holdes rundt 100.000 fat/dag, vil feltet gå av platå i 2002. Skal statens samlede eierandel kunne økes ut over dagens nivå på 65 %, må produksjonen være høyere enn 100.000 fat/dag. Ved en eventuell utsettelse i 4-5 år, vil en ikke kunne oppnå 145.000 fat/dag i platåproduksjon. Hvor mye det er mulig å øke produksjon på det tidspunkt er uvisst, men det er ikke grunn til å anta at produksjonen vil kunne økes mye ut over 100.000 fat/dag. Staten vil således kunne tape eierandeler ved en utsettelse. Dersom det etter 4 til 5 år ikke skulle vise seg mulig å øke produksjonen ut over 100.000 fat/dag, vil staten tape betydelige inntekter i netto nåverdi, som det er redegjort for i vårt brev av 31.05.95.