Komiteen har i sitt arbeid med dokumentet foretatt befaring i Gamlebyen i Oslo 2. mai 1995, og møtte der bl.a. representanter fra beboerne i Gamlebyen, representanter fra Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og NSB. Komiteen viser også til høringsmøter i komiteen med Gamlebyen beboerforening og Oslo kommune.

       Komiteen har videre innhentet flere uttalelser fra Samferdselsdepartementet i saken. Brev fra Samferdselsdepartementet av 5. april 1995, 27. april 1995 og 28. april 1995 følger vedlagt som trykte vedlegg til innstillingen.

       Komiteen viser til følgende uttalelse i brev av 16. mai 1995 fra Samferdselsdepartementet:

« Samferdselsdepartementet syner til tidlegare svar på spørsmål frå komiteen i brev av 05.04.1995 og 28.04.1995 (to brev).

Samferdselsdepartementet har motteke ytterlegare sju spørsmål frå komiteen i brev av 02.05.1995 og 03.05.1995. Dei fleste av desse spørsmåla går på kva konsekvensane av ein tunnel gjennom Gamlebyen kan bli når det gjeld tekniske, økonomiske og miljømessige tilhøve.

Samferdselsdepartementet kan vanskeleg gje forsvarleg svar på desse spørsmåla utan at det blir gjennomført ei full konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova sine reglar.

Ei slik utgreiing etter plan- og bygningslova vil også vera naudsynt for at ein eventuelt kan gjere vedtak om utbygging av tunnel og gjennomføre reguleringsplan.

Samferdselsdepartementet har derfor allereie starta arbeidet med å førebu ei full konsekvensutgreiing. Melding om prosjektet med forslag til program før konsekvensutgreiing slik plan- og bygningslova set krav om vil bli sendt ut på høring i nær framtid.

Samferdselsdepartementet vil vere ansvarleg for gjennomføringa av konsekvensutgreiinga i samarbeid med Norges Statsbaner. Det vil bli lagt stort vekt på å etablere gode system for kvalitetssikring ved at uavhengig ekspertise gjennomgår utgreiingsarbeidet, spesielt innan det tekniske og økonomiske området.

Med det omfang arbeidet har saman med den prosessen plan- og bygningslova fastlegg for utgreiing og høring, vil konsekvensutgreiinga kunne leggast fram for Stortinget hausten 1996. Kostnadene for utgreiinga vil vere i storleik 5-10 mill. kroner fordelt over åra 1995 og 1996. Kostnadene vil bli dekte over Samferdselsdepartementet sitt budsjett, og departementet vil seinare kome attende med forslag til inndekking av kostnadene. »

       Komiteen har også mottatt kopi av brev av 16. februar 1995 fra Gamlebyen Beboerforening til NSB Hovedkontoret. Fra brevet kan siteres følgende:

« Med henvisning til § 33-6, Plan- og bygningsloven, Kap. VII-a, Konsekvensutredninger, henstiller Gamlebyen Beboerforening med dette om at det foretas tilleggsutredning av konsekvensene av Gardermobanens strekning i åpen trase mellom Etterstad og Oslo S. Henstillingen rettes til NSB Hovedkontoret som delegert myndighet i konsekvensutredninger som gjelder jernbanesaker. »

       Komiteen viser videre til arbeidsrapport « Oslo S - Etterstad - Forstudie » av januar 1995 v/NSB Bane Region Øst. Av konklusjonen i arbeidsrapporten går det fram at Oslo kommunes og Miljøbyen Gamle Oslos representanter i prosjektgruppen mener at forstudien ikke gir grunnlag for å skrinlegge ny banetrasé gjennom Gamlebyen og at arbeidet videreføres, dvs. at alternative løsninger for banetrasé bør bearbeides videre.

       Komiteen er innforstått med at det på bakgrunn av foreliggende data og erfaringer synes umulig, planleggingsmessig og teknisk, å ferdigstille jernbanen gjennom Gamlebyen som tunnelalternativ innen 1998.

       Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet har startet arbeidet med en full konsekvensutredning, og vil understreke behovet for raskest mulig framdrift i dette arbeidet. Foruten de mer tekniske avklaringer blir hensynet til eventuelle kulturminner viktig, samt at det er nødvendig med en oversikt over de driftsoperative konsekvenser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at 12.000 mennesker i boligområdet Gamlebyen i Oslo er utsatt for støy, forurensning og andre miljøulemper. Ifølge Miljøetaten i Oslo er mer enn 2.000 av disse ille plaget.

       Flertallet er innstilt på å bidra til et nasjonalt løft for å bedre livsvilkårene i dette spesielle området. Dette løftet som i hovedsak vil være et miljø- og byutviklingsprosjekt, må samtidig få en utforming som bidrar til en bedre, mer moderne og helhetlig jernbaneløsning for Oslo.

       På denne bakgrunn er det etter flertallets oppfatning viktig at planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak iverksettes umiddelbart med sikte på at en fremtidsrettet jernbaneløsning gjennom Oslo kan finne sin løsning uten tidsspille.

       Flertallet vil peke på at det er behov for at det samtidig som prosjektarbeidet settes igang må iverksettes støydempingstiltak i Gamlebyen for å avhjelpe støyulempene frem til det tidspunkt hvor tunnelen står ferdig. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til denne side av saken i statsbudsjettet for 1996.

       Flertallet vil legge fram følgende forslag:

       « Stortinget går inn for:

1.	Jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Det bevilges midler til igangsetting av et slikt prosjektarbeid. Midlene avsettes i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1995.

2.	Det forutsettes at Gardermobanen er operativ ved åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen.»

       Flertallet vil peke på at ut fra at dette prosjektet er av hensyn til bydelen og Oslo som by, og ikke av hensyn til NSB som transportbedrift, må ikke finansieringen hentes fra NSBs budsjetter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at finansieringen av tunnelprosjektet ikke skal gå på bekostning av andre prioriterte samferdselsprosjekter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Samferdselsdepartementets vurdering i brevet av 16. mai 1995 om at det gjennomføres en full konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens regler om løsninger for jernbanen gjennom Gamlebyen. Disse medlemmene viser til at dette også følger opp henstillingen fra Gamlebyen Beboerforening og Oslo kommune om å foreta tilleggsutredning.

       Disse medlemmene har merket seg at konsekvensutredningen blir ferdig i 1996, og ber om at Stortinget blir forelagt saken på en egnet måte.

       Disse medlemmene vil peke på at den samlede miljøbelastningen i Gamlebyen er slik at enhver bedring kan ha sin verdi.

       Under forutsetning av at de tekniske og økonomiske forhold er til stede, og at de driftsmessige forhold for NSB kan ivaretas på en god måte, vil disse medlemmene gå inn for en tunnelløsning for jernbanen gjennom Gamlebyen.

       Disse medlemmene kan derfor først ta endelig stilling til en tunnelløsning i Gamlebyen når arbeidet med konsekvensutredningen er gjennomført etter gjeldende lov- og regelverk.

       Disse medlemmene forutsetter at uavhengig av tidsperspektivet for arbeidet med tunnelløsninger, må Gardermobanen være ferdigstilt ved åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen.

       Disse medlemmene viser til de miljøproblemer som er i Gamlebyen, både med vegtrafikk og jernbane. Med etablering av Gardermobanen og forventet øking av jernbanetrafikk generelt vil støyproblemene øke.

       Disse medlemmene forutsetter derfor at det i mellomtiden må arbeides videre med støyskjerming og andre bomiljøtiltak langs eksisterende trasé i Gamlebyen.

       Disse medlemmene forutsetter at NSB gjennomfører tiltak i Gamlebyen som tilfredsstiller kravene til støy i de nye forskriftene etter forurensningsloven som vil bli gjort gjeldende for jernbane.

       Disse medlemmene foreslår følgende:

1.	«Stortinget vil gå inn for en tunnelløsning for jernbanen gjennom Gamlebyen under forutsetning av at det teknisk og økonomisk lar seg løse på en forsvarlig måte.

2.	Videre forutsettes det at de driftsmessige forhold for NSB ikke forringes.

3.	Med grunnlag i dette går Stortinget inn for en konsekvensutredning etter gjeldende lov- og regelverk.

4.	Det forutsettes at Gardermobanen er operativ ved åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen.»

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti legger til grunn at driften til NSB på Oslo S ikke stopper opp i anleggsperioden og at de driftsmessige forhold for NSB ikke forringes etter ferdigstillelse av prosjektet.