Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim, fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, og medlemmet Oscar D Hillgaar, viser til at den reforhandlede ELSAM-avtale, med Statkraft SF som norsk operatør, forutsettes å innebære at kraftutvekslingen med Danmark, via Skagerrak-kabelen, skal virke etter tilnærmet samme modell som nye avtaler med tyske interesser. Derved vil en lettere kunne virkeliggjøre intensjonene om en gjensidig fordelaktig kraftutveksling mellom utenlandske kraftprodusenter som baserer sin produksjon på kullkraft og norske vannkraftprodusenter.

       Flertallet har merket seg at departementet forventer å være sikret nettoimport til Norge når prisforholdene tilsier det, og at den reforhandlede avtale gir bedre økonomiske stimulanser til dette.

       Flertallet har registrert en viss uro innen kraftkrevende industri hva angår tilgang på konkurransedyktig energi til norsk industriproduksjon, bl.a. under henvisning til den reforhandlede avtalens varighet på 25 år. Flertallet henviser til at den nye type kraftutvekslingsavtaler mellom Norge og el-kjøpere/produsenter på kontinentet, som den reforhandlede ELSAM-avtalen er tilpasset, medfører stabilisering av energitilgangen bl.a. til fordel for kraftkrevende industri. Flertallet viser her til St.prp. nr. 104 (1990-1991) om fornyelse av Statkrafts industrikontrakter m.v, hvor industriens behov for langsiktige kontrakter og forutsigbare rammevilkår er ivaretatt ved at Statkraft er gitt et ansvar for å dekke industriens etterspørsel på den mest hensiktsmessige måte.

       Flertallet finner det imidlertid rimelig at utvekslingskapasitet med utlandet også blir benyttet til fordel for norsk industri.

       Komiteen har merket seg at forslaget innebærer at Statnett SF gis et tilskudd i statsbudsjettet for 1996 som sikrer sluttoppgjør i forhold til den tidligere ordning og tilsvarende nedbetaling av lån. Et beløp som pr. 31. desember 1994 utgjorde 415 mill. kroner. Beløpet vil måtte justeres frem til det faktiske oppgjørstidspunkt. Komiteen har videre merket seg at de årlige innbetalingene til dekning av underskudd har vært lavere enn forutsatt ved beregning av størrelsen på underskuddet i Statsnetts regnskap.

       Oppgjørsordningen hadde sitt grunnlag i St.prp. nr. 125 (1978-1979) og Innst.S.nr.31 (1979-1980). Eventuelle overskudd etter dekning av utgifter skulle fordeles med 75 % til Samkjøringens medlemmer og 25 % til staten. Utbetalingene til Samkjøringens medlemmer skulle avsettes til tørrårskonti for de enkelte verk. Oppgjørsordningen for utenlandshandelen ga et netto overskudd utover dekning av de faste, årlige kostnadene frem til midten av 1980-tallet.

       Fra 1985 til 1991 ga oppgjørsordningen mindre inntekter enn utgifter, og de løpende underskudd ble dekket av staten. I St.prp. nr. 81 (1991-1992) blir det uttrykt: « Det er ingen øvre grense for hvor stort underskudd staten kan risikere å måtte dekke. Når den tredje kabelen til Danmark blir satt i drift i løpet av 1993, vil den økte overføringskapasiteten redusere omfanget av prisforskjeller. Den tredje kabelen vil derfor svekke inntektsgrunnlaget for ordningen. » Det fremgår ikke av Innst.S.nr.178 (1991-1992) at dette utsagn har ført til spesielle merknader fra den daværende energikomiteen.

       Komiteen viser til at underskuddet på oppgjørsordningen i tidsrommet 1985-91 med Statkraft som operatør har vært underlagt vanlig revisjonsbehandling i Riksrevisjonen. Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen ikke hadde merknader.

       Komiteen har merket seg at den tidligere ordningen også har sikret oppbygging av tørrårsfond som pr. 1. januar 1995 utgjorde 233 mill. kroner. Det vises her til brev fra Nærings- og energidepartementet datert 2. mai 1995 til komiteen hvor eierne beskrives og det fremgår at nær alle verk er kommunalt/fylkeskommunalt eiet. Komiteen vil videre vise til at overskuddsmidler i størrelsesorden 580 mill. kroner er tilført de angjeldende kraftverk i perioden 1979 til 1994 utover det som nå står på tørrårsfondene. Komiteen vil peke på at disse overskudd naturlig burde ha inngått i oppgjøret, som en motpost til det akkumulerte underskudd.

       Komiteen har merket seg at den spesielle, avtalefestede form for fordeling av fordeler og ulemper i den opprinnelige oppgjørsform mellom partene gjør dette umulig.

       Tørrårsfondene kan derved tilføres produsentene i hht. til oppstilling i vedlagte brev fra Næringsdepartementet.

       Komiteen vil allikevel peke på at departementet i St.prp. nr. 81 (1991-1992) uttalte (side 9): « Tørrårsfondene knyttet til oppgjørsordningen for utenlandshandelen foreslås frigjort fra det tidspunkt hvor underskuddet på oppgjørsordningen med utenlandshandelen er nedbetalt. » Denne forutsetning er deretter videreført i komiteens innstilling til vedtak, jf. Innst.S.nr.178 (1991-1992) under VI, datert 1. juni 1992.

       Komiteen viser for øvrig til Nærings- og energidepartementets svar til komiteen (vedlagt), datert 16. mai 1995.

       Komiteen vil vise til at avtalen om oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft har hatt store mangler og ser det som viktig at det trekkes nødvendig lærdom av sakens forhistorie. Avtalen innebærer for øvrig at eventuelle fremtidige inntekter i hht. gammel ordning fra eksport/import av tilfeldig kraft til Sverige, Finland og Russland vil tilføres staten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, og fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, vil peke på at det i avtalen ligger betydelige eksportforpliktelser uavhengig av hvordan den framtidige forsyningssituasjonen i Norge vil bli. Disse medlemmer viser også til at avtalen er av svært langvarig karakter (25 år).

       Disse medlemmer er innforstått med at departementet er gitt fullmakt til å gi slik konsesjon, og at Stortinget derfor ikke er invitert til å uttale seg om dette spørsmål. Likevel mener disse medlemmer at spørsmålet er så viktig i forhold til framtidig disponering av kraftressurser at det på prinsipielt grunnlag bør kommenteres.

       Disse medlemmer vil peke på at flere prognoser viser at Norge i løpet av få år vil komme til å bli netto importør av energi dersom ikke tiltak iverksettes. Nye avtaler som innebærer eksportforpliktelser vil derved bidra til å forsterke dette behovet, samtidig som det etter disse medlemmers oppfatning vil bidra til å øke energiprisene innenlands. Dette inntrykk bekreftes for øvrig i proposisjonen hvor det heter:

« Økt overføringskapasitet til utlandet bidrar til å redusere prisforskjellene ved kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet, og derved redusere inntektsgrunnlaget for oppgjørsordningen. »

       Disse medlemmer viser til den senere tids diskusjon om utbygging av ny kapasitet basert på gass eller vannkraft. Dette er en diskusjon som vil forsterke seg i årene som kommer, noe avtaler av denne karakter vil bidra ytterligere til.

       Disse medlemmer deler departementets oppfatning om at det vil være nødvendig å etablere avtaler for kraftutveksling, både for å sikre leveringssikkerheten i tørrår, samtidig som det er nødvendig å gi produsentene mulighet til å selge overskuddskraft til best mulig priser. Imidlertid legger det frie kraftmarked i for stor grad til rette for kortsiktig salg på bekostning av langsiktig oppbygning av magasiner med tanke på å imøtekomme behov i tørrår. Dette vil forsterke behovet for import i perioder med lite nedbør, og vil gjøre vår kraftforsyning sårbar både i forhold til forsyningssituasjonen og i forhold til prisvariasjoner basert på markedssituasjonen.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet vurderer hvordan tiltak kan iverksettes for å sikre en minimumsoppdekning i magasiner med stor lagringskapasitet for at en slik situasjon i størst mulig grad kan motvirkes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videre peke på det ugunstige i at Statkraft SF, som landets dominerende produsent av kraft, skal være operatør av en kraftutvekslingsavtale som bør ha til hensikt å komme forbrukerne til gode. Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål ved NVEs muligheter til å føre en tilfredsstillende kontroll med alle forhold som har betydning for disponering av vannkraftressursene på den mest mulig kostnadseffektive måte.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av ovenstående anmode departementet om å bidra til at avtalen formuleres på en slik måte at det gis mulighet til reforhandling etter 10 år med tanke på å tilpasse avtalen til f.eks. eventuelle endringer i forsyningssituasjonen, og fremmer forslag om dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen ber om tilslutning til at Nærings- og energidepartementet får fullmakt til å overføre og fordele andeler av den reforhandlede ELSAM-avtalen til Norsk Krafteksport AS og EuroKraft AS. Regjeringen ber om at en slik fullmakt gis uten at det noe sted i proposisjonen er redegjort for hva hovedelementene i den nye ELSAM-avtalen er eller hvordan overføringen og fordelingen av andeler i avtalen skal skje i praksis.

       Disse medlemmer vil vise til at det i proposisjonen er brukt ni linjer på å redegjøre for dette spørsmålet. Den opparbeidingen av et akkumulert underskudd som foregikk under den forrige avtalen burde tilsi at Regjeringen denne gangen i hvert fall la vekt på å beskrive hvordan en i fremtiden vil unngå en slik utvikling og hvordan den nye avtalen skal sikre at ulike kommersielle og samfunnsmessige målsettinger vil kunne bli oppnådd. Noen slik beskrivelse finnes ikke i proposisjonen.

       Disse medlemmer vil anta at det både er fordeler og ulemper knyttet til en overføring og fordeling av andeler i en kraftutvekslingsavtale til to aksjeselskap. Det er ikke redegjort for verken fordeler eller ulemper i proposisjonen.

       Disse medlemmer vil ikke kunne stemme for overføring og fordeling av eierandeler i en avtale Stortinget ikke engang har blitt forelagt hovedelementene i. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at dette forslaget sendes tilbake til Regjeringen slik at Regjeringen får mulighet til å gi en mer utførlig begrunnelse for det forslaget som er lagt fram. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Forslag nr. III i St.prp. nr. 37 (1994-1995) sendes tilbake til Regjeringen slik at Regjeringen kan legge fram en ny proposisjon der forslaget begrunnes og der det blir redegjort for hovedelementene i den nye ELSAM-avtalen. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kraftutvekslingsavtalene kan bidra positivt, både for kraftbalansen, stabiliteten i kraftmarkedet og gi redusert behov for ny kraftutbygging - dersom avtalene fungerer etter intensjonen. I motsatt fall vil kraftutvekslingsavtalene fungere som rene eksportavtaler for norsk kraft, og da med den stikk motsatte virkning. Dette vil også kunne få konsekvenser for prisnivået. Erfaringene med Danmarkskablene har ikke vært gode i så måte. Mange stiller derfor spørsmålstegn ved om en har tilstrekkelige garantier for at avtalene vil fungere etter intensjonen slik at det skjer import ved lavere marginalkostnader ved kraftproduksjon i utlandet enn børspris i Norge. En frykter at norsk kraftsektor vurderes som billig reservekapasitet for andre lands kraftsektorer.

       Selv om det nå foreligger en reforhandlet kraftutvekslingsavtale med Danmark, vil dette medlem vise til at de samme betenkeligheter gjør seg gjeldende også for de nye kraftutvekslingsavtalene. Etter dette medlems vurdering bør en vise varsomhet med å inngå nye kraftutvekslingsavtaler før en gjennom erfaring har fått sikkerhet for at de avtaler som allerede er inngått er robuste nok. Dette knytter seg også til hvorvidt NVE har mulighet til å føre en tilfredsstillende kontroll med alle forhold knyttet til praktiseringen av kraftutvekslingsavtalene. Likeledes kan det stilles spørsmålstegn ved Statkraft SFs rolle som operatør for Danmarkskablene i lys av at selskapet er landets største kraftprodusent. Gjensidighet må være et ufravikelig krav i samhandelen med kraft.

       Dette medlem er derfor også kritisk til at ELSAM-avtalen og de andre kraftutvekslingsavtalene har en så langsiktig karakter. Gjennom en varighet på 25 år bidrar disse avtalene til at dansk og kontinental industris behov for langsiktighet i energiforsyningen ivaretas. Dette må imidlertid ikke medføre at denne industrien får bedre konkurransevilkår enn norsk industri. Dette medlem vil derfor understreke behovet for at norsk industri på sin side får tilsvarende langsiktighet i sine rammebetingelser, bl.a. gjennom avtaler om leveranser av kraft på konkurransedyktige vilkår. Dette medlem vil understreke at dette er spørsmål som ikke kan utsettes, men som tvert imot trenger en snarlig avklaring.