1. Innledning

   Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet viser i proposisjonen til at det ved behandlingen av St.prp. nr. 125 (1978-1979) om kraftutveksling med utlandet og fordeling av inntekter ved eksport/import av tilfeldig kraft, jf. Innst.S.nr.31 (1979-1980), ble vedtatt en særskilt oppgjørsordning for utenlandshandelen med kraft. Ordningen ble endret ved behandlingen av St.prp. nr. 81 (1991-1992) om omorganisering av utenlandshandelen med elektrisk kraft, jf. Innst.S.nr.178 (1991-1992) hvor det ble besluttet at utenlandsforbindelsene fra 1. januar 1992 skulle inngå i tariffgrunnlaget for sentralnettet. For å nedbetale det udekkede underskuddet som gjensto fra den tidligere oppgjørsordningen pr. 1. januar 1992 ble imidlertid deler av ordningen videreført.

       Departementet foreslår i proposisjonen at staten i forhold til Statnett SF nå gjennomfører et sluttoppgjør. Inntektssiden av den tidligere ordningen skal etter departementets forslag videreføres mot Sverige, Finland og Russland. Det vises imidlertid til at det knytter seg stor usikkerhet til de fremtidige inntektene, og at den reforhandlede avtalen mellom Statkraft SF og I/S ELSAM svekker inntektsgrunnlaget for inndekking av det akkumulerte underskuddet.

2. Reforhandling av Den norske stats avtaler med ELSAM

       Departementet fikk ved behandlingen av St.prp. nr. 81 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.178 (1991-1992) fullmakt til å overføre statens avtaler med I/S ELSAM til Statkraft SF. Det ble videre åpnet for at Statkraft SF med departementets samtykke kunne reforhandle de eksisterende avtalene med I/S ELSAM, heretter bare ELSAM, som er en samarbeidsorganisasjon mellom kraftselskaper på Jylland og Fyn.

       Nærings- og energidepartementet åpnet høsten 1993 for reforhandling av ELSAM-avtalene med sikte på å bedre utvekslingen mellom det norske og danske kraftsystemet. Statkraft SF har på norsk side hatt ansvaret for reforhandlingene og er formell avtalepart i den nye avtalen. Departementet har videre invitert Norsk Krafteksport AS, hvor Statkraft SF er medlem, og EuroKraft Norge AS til å delta i en reforhandlet avtale på norsk side.

       Den reforhandlede avtalen vil erstatte de eksisterende avtalene mellom Den norske stat og ELSAM. Utveksling av kraft vil skje gjennom de tre eksisterende Skagerrak-forbindelsene mellom Norge og Jylland, som har en total overføringskapasitet på 1.000 MW, og hvor avtalen med tyske interessenter vil beslaglegge 400 MW fra 1998.

       Det vises til at avtalen søker å utnytte de to kraftsystemenes ulike egenskaper ved å utveksle kraft på langsiktig basis. Den norske parten har en leveringsforpliktelse på 1,5 TWh/år fastkraft (toppkraft) til ELSAM. Avtalens struktur forutsetter bruk av hele kapasiteten på kablene. Ledig overføringskapasitet skal benyttes til mellomlang og kortsiktig kraftutveksling, når danske marginale kostnader og norske børspriser tilsier dette. Den reforhandlede avtalen gir bedre økonomiske incentiver for utveksling, og legger dermed grunnlaget for en mer effektiv kraftutveksling mellom landene enn de eksisterende avtalene. Departementet forventer at Norge gjennom utveksling av kraft vil være sikret nettoimport av kraft når pris- og kostnadsforholdene i de to landene tilsier det.

       Departementet har fullmakt til å gi konsesjon i henhold til energilovens § 4-2. Departementet er innstilt på å gi den reforhandlede ELSAM-avtalen konsesjon etter at Stortinget har tatt stilling til forholdene knyttet til den tidligere oppgjørsordning for utenlandshandelen med kraft. Den reforhandlede avtalen vil tre i kraft 30 dager etter at konsesjon er gitt av departementet og vil ha en varighet på 25 år.

       Departementet ber videre om fullmakt til å overføre og fordele andeler av den reforhandlede ELSAM-avtalen til Norsk Krafteksport AS og EuroKraft Norge AS. Statkraft SF vil på norsk side være operatør av avtalen.

3. Tidligere oppgjørsordning for utenlandshandelen med kraft

       Departementet viser til at grunnlaget for den tidligere oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft er gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 125 (1978-1979), jf. Innst.S.nr.31 (1979-1980). Kostnadene og inntektene for utenlandsforbindelsene skulle holdes i et separat regnskap. Inntektene var basert på prisforskjeller mellom Norge og utlandet, mens utgiftssiden besto av drifts- og kapitalkostnader for utenlandsforbindelsene, godtgjørelse for Statkrafts effektforpliktelser i forbindelse med ELSAM-avtalen og betaling for utenlandshandelens bruk av sentralnettet innenlands.

       Det løpende overskuddet skulle fordeles mellom Samkjøringens medlemmer og staten. Det var ikke tilsvarende regler for deling av løpende underskudd. Ordningen var derfor usymmetrisk i den forstand at den behandlet deling av løpende overskudd og underskudd forskjellig. Det var imidlertid forutsatt at eventuelle underskudd fra tidligere år skulle være dekket før det ble foretatt fordeling av et års overskudd.

       Fra 1985 til og med 1991 ga oppgjørsordningen mindre inntekter enn utgifter, som medførte et akkumulert underskudd pr. 31. desember 1991 på 567 mill. kroner. De løpende underskudd ble dekket av staten uten rentegodtgjørelse.

       Statnett SF ervervet underskuddet på 567 mill. kroner, som ble neddiskontert til 440 mill. kroner pr. 1. juli 1992. 440 mill. kroner var et budsjetteknisk anslag på verdien av underskuddet. Reduksjonen i beløpet skyldes at underskuddet ikke var rentebærende, og at det budsjetteknisk var forutsatt innbetalt over 4 år. I St.prp. nr. 81 (1991-1992) ble det imidlertid presisert at tidsperioden var forbundet med stor usikkerhet.

       I statsbudsjettet for 1992 fikk Statnett SF lån fra staten for å finansiere ervervet av det akkumulerte underskuddet på 440 mill. kroner.

       Når underskuddet på 567 mill. kroner ble nominelt inndekket, skulle det foretas et sluttoppgjør med staten for å sikre Statnett SF en neddiskontert verdi pr. 1. juli 1992 tilsvarende 440 mill. kroner. Etterregningen skulle dekke eventuell differanse dersom nåverdien av innbetalingene under ordningen avvek fra 440 mill. kroner.

4. Fremskyndelse av sluttoppgjøret med Statnett SF

       Fra 1992 til og med 1994 har det kommet inn anslagsvis 105 millioner i løpende kroner til nedbetaling av det akkumulerte underskuddet. Inntektene kommer både fra handelen mot Sverige, Danmark og i noen grad mot Finland og Russland.

       Departementet viser til at den reforhandlede ELSAM-avtalen vil redusere kontantstrømmene til inndekning av det akkumulerte underskuddet for resten av 1995 samt for 1996 og 1997.

       Departementet foreslår at staten fremskynder sluttoppgjøret i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 81 (1991-1992), og Statnett SF sikres derved inntekter tilsvarende en nåverdi på 440 mill. kroner pr. 1. juli 1992. Departementet foreslår at Statnett SF gis et tilskudd i statsbudsjettet for 1996 som sikrer et slikt sluttoppgjør. Det forutsettes at Statnett SF samtidig nedbetaler sin statlige gjeld med et beløp tilsvarende tilskuddet. Siden nåverdien er referert til 1. juli 1992, skal Statnett SF ha dekket renter i perioden etter 1. juli 1992 før innbetalingene under ordningen reelt betaler ned på de nevnte 440 mill. kroner. Dette innebærer at de nominelle innbetalingene på 105 mill. kroner kun i liten grad har ført til en nedbetaling av verdien på 440 mill. kroner. Pr. 31. desember 1994 anslås sluttoppgjøret å beløpe seg til 415 mill. kroner. Tallene må imidlertid justeres fram mot oppgjørstidspunktet i 1996.

       Ordningen for inndekking av det akkumulerte underskuddet skal etter departementets forslag videreføres mot Sverige, Finland og Russland, og Statnett SF skal administrere ordningen. Departementet ber om fullmakt til senere å kunne avvikle ordningen i sin helhet dersom de fremtidige inntektene knyttet til ordningen viser seg å bli ubetydelige i forhold til mulighetene til å inndekke det akkumulerte underskuddet innen rimelig tid.

       Den samlede verdien på tørrårsfondene var pr. 1. januar 1995.233 mill. kroner. Disse fondene er tilpasset situasjonen før energiloven ble innført, hvor energiverkene hadde et oppdekningsansvar lokalt. I dag er oppdekningsansvaret erstattet av at selskapene har et forretningsmessig ansvar overfor den enkelte av sine kunder. Departementet foreslår at de bindinger som har vært på tørrårsfondene oppheves. Dette vil medføre at midler som pr. 1. januar 1995 tilsvarer 233 mill. kroner, kan disponeres på en mer hensiktsmessig måte av det enkelte e-verk.

5. Komiteens merknader

      Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim, fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, og medlemmet Oscar D Hillgaar, viser til at den reforhandlede ELSAM-avtale, med Statkraft SF som norsk operatør, forutsettes å innebære at kraftutvekslingen med Danmark, via Skagerrak-kabelen, skal virke etter tilnærmet samme modell som nye avtaler med tyske interesser. Derved vil en lettere kunne virkeliggjøre intensjonene om en gjensidig fordelaktig kraftutveksling mellom utenlandske kraftprodusenter som baserer sin produksjon på kullkraft og norske vannkraftprodusenter.

       Flertallet har merket seg at departementet forventer å være sikret nettoimport til Norge når prisforholdene tilsier det, og at den reforhandlede avtale gir bedre økonomiske stimulanser til dette.

       Flertallet har registrert en viss uro innen kraftkrevende industri hva angår tilgang på konkurransedyktig energi til norsk industriproduksjon, bl.a. under henvisning til den reforhandlede avtalens varighet på 25 år. Flertallet henviser til at den nye type kraftutvekslingsavtaler mellom Norge og el-kjøpere/produsenter på kontinentet, som den reforhandlede ELSAM-avtalen er tilpasset, medfører stabilisering av energitilgangen bl.a. til fordel for kraftkrevende industri. Flertallet viser her til St.prp. nr. 104 (1990-1991) om fornyelse av Statkrafts industrikontrakter m.v, hvor industriens behov for langsiktige kontrakter og forutsigbare rammevilkår er ivaretatt ved at Statkraft er gitt et ansvar for å dekke industriens etterspørsel på den mest hensiktsmessige måte.

       Flertallet finner det imidlertid rimelig at utvekslingskapasitet med utlandet også blir benyttet til fordel for norsk industri.

       Komiteen har merket seg at forslaget innebærer at Statnett SF gis et tilskudd i statsbudsjettet for 1996 som sikrer sluttoppgjør i forhold til den tidligere ordning og tilsvarende nedbetaling av lån. Et beløp som pr. 31. desember 1994 utgjorde 415 mill. kroner. Beløpet vil måtte justeres frem til det faktiske oppgjørstidspunkt. Komiteen har videre merket seg at de årlige innbetalingene til dekning av underskudd har vært lavere enn forutsatt ved beregning av størrelsen på underskuddet i Statsnetts regnskap.

       Oppgjørsordningen hadde sitt grunnlag i St.prp. nr. 125 (1978-1979) og Innst.S.nr.31 (1979-1980). Eventuelle overskudd etter dekning av utgifter skulle fordeles med 75 % til Samkjøringens medlemmer og 25 % til staten. Utbetalingene til Samkjøringens medlemmer skulle avsettes til tørrårskonti for de enkelte verk. Oppgjørsordningen for utenlandshandelen ga et netto overskudd utover dekning av de faste, årlige kostnadene frem til midten av 1980-tallet.

       Fra 1985 til 1991 ga oppgjørsordningen mindre inntekter enn utgifter, og de løpende underskudd ble dekket av staten. I St.prp. nr. 81 (1991-1992) blir det uttrykt: « Det er ingen øvre grense for hvor stort underskudd staten kan risikere å måtte dekke. Når den tredje kabelen til Danmark blir satt i drift i løpet av 1993, vil den økte overføringskapasiteten redusere omfanget av prisforskjeller. Den tredje kabelen vil derfor svekke inntektsgrunnlaget for ordningen. » Det fremgår ikke av Innst.S.nr.178 (1991-1992) at dette utsagn har ført til spesielle merknader fra den daværende energikomiteen.

       Komiteen viser til at underskuddet på oppgjørsordningen i tidsrommet 1985-91 med Statkraft som operatør har vært underlagt vanlig revisjonsbehandling i Riksrevisjonen. Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen ikke hadde merknader.

       Komiteen har merket seg at den tidligere ordningen også har sikret oppbygging av tørrårsfond som pr. 1. januar 1995 utgjorde 233 mill. kroner. Det vises her til brev fra Nærings- og energidepartementet datert 2. mai 1995 til komiteen hvor eierne beskrives og det fremgår at nær alle verk er kommunalt/fylkeskommunalt eiet. Komiteen vil videre vise til at overskuddsmidler i størrelsesorden 580 mill. kroner er tilført de angjeldende kraftverk i perioden 1979 til 1994 utover det som nå står på tørrårsfondene. Komiteen vil peke på at disse overskudd naturlig burde ha inngått i oppgjøret, som en motpost til det akkumulerte underskudd.

       Komiteen har merket seg at den spesielle, avtalefestede form for fordeling av fordeler og ulemper i den opprinnelige oppgjørsform mellom partene gjør dette umulig.

       Tørrårsfondene kan derved tilføres produsentene i hht. til oppstilling i vedlagte brev fra Næringsdepartementet.

       Komiteen vil allikevel peke på at departementet i St.prp. nr. 81 (1991-1992) uttalte (side 9): « Tørrårsfondene knyttet til oppgjørsordningen for utenlandshandelen foreslås frigjort fra det tidspunkt hvor underskuddet på oppgjørsordningen med utenlandshandelen er nedbetalt. » Denne forutsetning er deretter videreført i komiteens innstilling til vedtak, jf. Innst.S.nr.178 (1991-1992) under VI, datert 1. juni 1992.

       Komiteen viser for øvrig til Nærings- og energidepartementets svar til komiteen (vedlagt), datert 16. mai 1995.

       Komiteen vil vise til at avtalen om oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft har hatt store mangler og ser det som viktig at det trekkes nødvendig lærdom av sakens forhistorie. Avtalen innebærer for øvrig at eventuelle fremtidige inntekter i hht. gammel ordning fra eksport/import av tilfeldig kraft til Sverige, Finland og Russland vil tilføres staten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, og fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, vil peke på at det i avtalen ligger betydelige eksportforpliktelser uavhengig av hvordan den framtidige forsyningssituasjonen i Norge vil bli. Disse medlemmer viser også til at avtalen er av svært langvarig karakter (25 år).

       Disse medlemmer er innforstått med at departementet er gitt fullmakt til å gi slik konsesjon, og at Stortinget derfor ikke er invitert til å uttale seg om dette spørsmål. Likevel mener disse medlemmer at spørsmålet er så viktig i forhold til framtidig disponering av kraftressurser at det på prinsipielt grunnlag bør kommenteres.

       Disse medlemmer vil peke på at flere prognoser viser at Norge i løpet av få år vil komme til å bli netto importør av energi dersom ikke tiltak iverksettes. Nye avtaler som innebærer eksportforpliktelser vil derved bidra til å forsterke dette behovet, samtidig som det etter disse medlemmers oppfatning vil bidra til å øke energiprisene innenlands. Dette inntrykk bekreftes for øvrig i proposisjonen hvor det heter:

       Disse medlemmer viser til den senere tids diskusjon om utbygging av ny kapasitet basert på gass eller vannkraft. Dette er en diskusjon som vil forsterke seg i årene som kommer, noe avtaler av denne karakter vil bidra ytterligere til.

       Disse medlemmer deler departementets oppfatning om at det vil være nødvendig å etablere avtaler for kraftutveksling, både for å sikre leveringssikkerheten i tørrår, samtidig som det er nødvendig å gi produsentene mulighet til å selge overskuddskraft til best mulig priser. Imidlertid legger det frie kraftmarked i for stor grad til rette for kortsiktig salg på bekostning av langsiktig oppbygning av magasiner med tanke på å imøtekomme behov i tørrår. Dette vil forsterke behovet for import i perioder med lite nedbør, og vil gjøre vår kraftforsyning sårbar både i forhold til forsyningssituasjonen og i forhold til prisvariasjoner basert på markedssituasjonen.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet vurderer hvordan tiltak kan iverksettes for å sikre en minimumsoppdekning i magasiner med stor lagringskapasitet for at en slik situasjon i størst mulig grad kan motvirkes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videre peke på det ugunstige i at Statkraft SF, som landets dominerende produsent av kraft, skal være operatør av en kraftutvekslingsavtale som bør ha til hensikt å komme forbrukerne til gode. Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål ved NVEs muligheter til å føre en tilfredsstillende kontroll med alle forhold som har betydning for disponering av vannkraftressursene på den mest mulig kostnadseffektive måte.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av ovenstående anmode departementet om å bidra til at avtalen formuleres på en slik måte at det gis mulighet til reforhandling etter 10 år med tanke på å tilpasse avtalen til f.eks. eventuelle endringer i forsyningssituasjonen, og fremmer forslag om dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen ber om tilslutning til at Nærings- og energidepartementet får fullmakt til å overføre og fordele andeler av den reforhandlede ELSAM-avtalen til Norsk Krafteksport AS og EuroKraft AS. Regjeringen ber om at en slik fullmakt gis uten at det noe sted i proposisjonen er redegjort for hva hovedelementene i den nye ELSAM-avtalen er eller hvordan overføringen og fordelingen av andeler i avtalen skal skje i praksis.

       Disse medlemmer vil vise til at det i proposisjonen er brukt ni linjer på å redegjøre for dette spørsmålet. Den opparbeidingen av et akkumulert underskudd som foregikk under den forrige avtalen burde tilsi at Regjeringen denne gangen i hvert fall la vekt på å beskrive hvordan en i fremtiden vil unngå en slik utvikling og hvordan den nye avtalen skal sikre at ulike kommersielle og samfunnsmessige målsettinger vil kunne bli oppnådd. Noen slik beskrivelse finnes ikke i proposisjonen.

       Disse medlemmer vil anta at det både er fordeler og ulemper knyttet til en overføring og fordeling av andeler i en kraftutvekslingsavtale til to aksjeselskap. Det er ikke redegjort for verken fordeler eller ulemper i proposisjonen.

       Disse medlemmer vil ikke kunne stemme for overføring og fordeling av eierandeler i en avtale Stortinget ikke engang har blitt forelagt hovedelementene i. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at dette forslaget sendes tilbake til Regjeringen slik at Regjeringen får mulighet til å gi en mer utførlig begrunnelse for det forslaget som er lagt fram. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Forslag nr. III i St.prp. nr. 37 (1994-1995) sendes tilbake til Regjeringen slik at Regjeringen kan legge fram en ny proposisjon der forslaget begrunnes og der det blir redegjort for hovedelementene i den nye ELSAM-avtalen. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kraftutvekslingsavtalene kan bidra positivt, både for kraftbalansen, stabiliteten i kraftmarkedet og gi redusert behov for ny kraftutbygging - dersom avtalene fungerer etter intensjonen. I motsatt fall vil kraftutvekslingsavtalene fungere som rene eksportavtaler for norsk kraft, og da med den stikk motsatte virkning. Dette vil også kunne få konsekvenser for prisnivået. Erfaringene med Danmarkskablene har ikke vært gode i så måte. Mange stiller derfor spørsmålstegn ved om en har tilstrekkelige garantier for at avtalene vil fungere etter intensjonen slik at det skjer import ved lavere marginalkostnader ved kraftproduksjon i utlandet enn børspris i Norge. En frykter at norsk kraftsektor vurderes som billig reservekapasitet for andre lands kraftsektorer.

       Selv om det nå foreligger en reforhandlet kraftutvekslingsavtale med Danmark, vil dette medlem vise til at de samme betenkeligheter gjør seg gjeldende også for de nye kraftutvekslingsavtalene. Etter dette medlems vurdering bør en vise varsomhet med å inngå nye kraftutvekslingsavtaler før en gjennom erfaring har fått sikkerhet for at de avtaler som allerede er inngått er robuste nok. Dette knytter seg også til hvorvidt NVE har mulighet til å føre en tilfredsstillende kontroll med alle forhold knyttet til praktiseringen av kraftutvekslingsavtalene. Likeledes kan det stilles spørsmålstegn ved Statkraft SFs rolle som operatør for Danmarkskablene i lys av at selskapet er landets største kraftprodusent. Gjensidighet må være et ufravikelig krav i samhandelen med kraft.

       Dette medlem er derfor også kritisk til at ELSAM-avtalen og de andre kraftutvekslingsavtalene har en så langsiktig karakter. Gjennom en varighet på 25 år bidrar disse avtalene til at dansk og kontinental industris behov for langsiktighet i energiforsyningen ivaretas. Dette må imidlertid ikke medføre at denne industrien får bedre konkurransevilkår enn norsk industri. Dette medlem vil derfor understreke behovet for at norsk industri på sin side får tilsvarende langsiktighet i sine rammebetingelser, bl.a. gjennom avtaler om leveranser av kraft på konkurransedyktige vilkår. Dette medlem vil understreke at dette er spørsmål som ikke kan utsettes, men som tvert imot trenger en snarlig avklaring.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Forslag nr. III i St.prp. nr. 37 (1994-1995) sendes tilbake til Regjeringen slik at Regjeringen kan legge fram en ny proposisjon der forslaget begrunnes og der det blir redegjort for hovedelementene i den nye ELSAM-avtalen.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 2

       Det henstilles til Regjeringen om å bidra til at ELSAM-avtalen formuleres på en slik måte at det gis mulighet til reforhandling etter 10 år med tanke på å tilpasse avtalen til f.eks. eventuelle endringer i forsyningssituasjonen.

7. Komiteens tilråding

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget samtykker i at staten foretar et sluttoppgjør med Statnett SF knyttet til det akkumulerte underskuddet i oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Tilskuddet til Statnett SF fastsettes i statsbudsjettet for 1996.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og energidepartementet får fullmakt til å avvikle oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft dersom de fremtidige inntektene viser seg å bli lave.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og energidepartementet får fullmakt til å overføre og fordele andeler av den reforhandlede ELSAM-avtalen til Norsk Krafteksport AS og EuroKraft Norge AS.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og energidepartementet kan oppheve bindingene på tørrårsfondene knyttet til oppgjørsordningen for utenlandshandelen.

Vedlegg 1: Brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 2. mai 1995:

       Energi- og miljøkomiteen har ved brev av 27. og 28. april 1995 stilt spørsmål om enkelte forhold med tilknytning til ovennevnte proposisjon. Jeg vil nedenfor besvare spørsmålene i den rekkefølge de er stilt.

1) Komiteens brev av 27. april:

       « Energi- og miljøkomiteen vil be om at departementet bekrefter de regnskapsmessige løsningene på de neddiskonterte underskudd som fremgår av Statnetts balanse, jf. romertall I i forslag til vedtak i proposisjonen. »

Svar:

       St.prp. nr. 37 (1994-1995) innebærer at staten fremskynder sluttoppgjøret med Statnett SF knyttet til det akkumulerte underskuddet i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 81 (1991-1992). Det akkumulerte underskuddet kan da tas ut av foretakets balanse. Sluttoppgjøret innebærer at Statnett SF sikres inntekter tilsvarende en nåverdi på 440 millioner kroner pr. 01.07.92 som forutsatt i St.prp. nr. 81 (1991-1992). Det forutsettes at tilskuddet gis over budsjettet for 1996, og at Statnett SF benytter dette til nedbetaling av statlig gjeld. Pr. 31.12.94 anslås sluttoppgjøret å beløpe seg til 415 millioner kroner. Dette må imidlertid justeres frem mot oppgjørstidspunktet, og departementet vil i statsbudsjettet for 1996 komme tilbake til endelig beløp.

       Når det gjelder inndekningen av underskuddet fra den tidligere oppgjørsordningen, videreføres dagens ordning mot Sverige, Finland og Russland. Statnett SF skal forsatt administrere ordningen på vegne av staten, og kreve inn de beløpene ordningen gir grunnlag for. Dette vil gi Statnett SF økte inntekter som vil tilfalle staten i sin helhet som ekstra utbytte.

2) Komiteens brev av 28. april:

       « Kan departementet spesifisere fordelingen av tørrårsmidlene på kraftverkene? ... og hvem blir de fremtidige eierne? »

Svar:

       Som vedlegg til dette brevet følger en oversikt fra Statnett SF som viser hvordan tørrårsfondene var fordelt på de enkelte verkene pr. 31.12.94 Oversikten viser også utviklingen i fondenes størrelse i løpet av 1994.

       Dagens tørrårsfond skyldes at oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft ga netto overskudd utover dekning av de faste årlige kostnadene frem til midten av 1980-tallet. Tørrårsfondene har helt siden den første oppbyggingen i 1979 tilhørt de respektive kraftverkseierne. Fondene har imidlertid vært underlagt bindinger, og eierne har ikke kunnet disponere disse fritt.

       I St.prp. nr. 125 (1978-1979) ble det vist til Samkjøringens forslag til retningslinjer som ble lagt til grunn for ordningen med tørrårskonti. Det heter i denne forbindelse: « Forslaget går i korthet ut på at kontoen skal opprettes i navnet til vedkommende kraftverk. Kontoen skal benyttes til dekning av ekstraordinære utgifter til kjøp av kraft eller brensel ved tilsigssvikt. Uttak kan bare skje med Samkjøringens samtykke..... Dessuten er det forutsatt at dersom kontoen kommer over den størrelse som er nødvendig for å dekke det beregnede tørrårsbehov, kan kontoen med Samkjøringens samtykke disponeres til andre formål. »

       Det er disse bindingene som nå foreslås opphevet. Fondene er tilpasset situasjonen før energiloven ble innført, hvor energiverkene hadde et oppdekningsansvar lokalt. I dag er oppdekningsansvaret erstattet av at selskapene har et forretningsmessig ansvar overfor den enkelte av sine kunder. Det er i tråd med intensjonene i energiloven at tørrårsfondene frigis, slik at det enkelte energiverk fritt kan forvalte sine egne tørrårsfond.

3)

       « Hvor mye har vært tilført de respektive kraftverkene utover det som er tilført fondene? »

Svar:

       Omlag 580 millioner kroner har blitt frigitt i perioden fra 1979 til 1994. Dette inkluderer også renter av midlene på tørrårskontoene. De frigitte midlene har tilfalt de forskjellige medlemsverkene i det tidligere Samkjøringen.

Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 16. mai 1995:

       Jeg viser til komiteens brev av d.d. vedrørende ovennevnte.

       Som det fremgår av departementets svar til komiteen av 02.05.95 har tørrårsfondene helt siden den første oppbyggingen i 1979 vært de respektive kraftverkeiernes eiendom. De bindinger som fondene har vært underlagt, foreslås nå opphevet slik at eierne kan disponere sine midler fritt.

       Departementet har ikke forhandlet med eierne om en deling av tørrårsfondene. Under den gamle oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft, jf. St.prp. nr. 125 (1978-1979) og Innst.S.nr.31 (1979-1980), var det daværende Samkjøringen som fastsatte minimumsstørrelsen på de enkelte verkenes fond og ga samtykke ved utbetalinger.

       Den oversikt som komiteen tidligere har fått oversendt, og som viser fordelingen av tørrårsfondene på de enkelte verk, er derfor et resultat av Samkjøringens praktisering av sine regler under den gamle ordningen.

       Når departementet nå foreslår å oppheve bindingene, kan eierne av de ulike fondene derfor fritt disponere disse.