Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Riksrevisjonens oppgave er nedfelt i Grunnloven, lov og instruks gitt av Stortinget. Komiteen er kjent med at revisjonsloven og instruksen for Riksrevisjonen på flere punkter er foreldet, og ser det som ønskelig at Riksrevisjonen forbereder de nødvendige endringer.

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og har en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Komiteen vil understreke at det aldri må herske tvil om slik uavhengighet.

       Komiteenkonstaterer at flere saker nå enkeltvis blir oversendt Stortinget. Komiteen er tilfreds med dette, og mener at dette muliggjør en bedre og mer aktiv kontroll med at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp av forvaltningen. I tillegg kommer at ordningen med enkeltsaker som fremlegges særskilt gir anledning til å gå grundigere inn i det enkelte sakskompleks, samt bidrar til at Stortinget holdes mer fortløpende orientert om saker av betydning for kontrollarbeidet.

       Komiteen konstaterer i den forbindelse at Stortinget har fått tilsendt Dok.nr.3:05 (1994-1995) som inneholder en samlet oversikt over antegnelser desidert « Til observasjon » som ikke er tidligere avsluttet. Komiteen ser dette som tilfredsstillende da en fortløpende holdes orientert om saker som ikke er avsluttet, og viser i den anledning til at komiteen i Innst.S.nr.131 (1994-1995) har uttalt at den er enig med Riksrevisjonen i at det i fortsettelsen bør oversendes en årlig oppdatert status fra Riksrevisjonen over antegnelser som fortsatt står « Til observasjon ».

       Komiteen konstaterer og er tilfreds med det faglige gode arbeidet som Riksrevisjonen utfører og den objektivitet som utvises. Komiteen har videre merket seg den veiledningsplikt som Riksrevisjonen har overfor forvaltningen i spørsmål vedrørende regnskap og økonomi. Komiteen ser dette som et nyttig forebyggingstiltak i tillegg til de ordinære revisjonsoppgaver innen regnskap og forvaltningsrevisjon samt konstitusjonell revisjon som foretas.

       Komiteen har merket seg at en viktig side av Riksrevisjonens virksomhet er å bidra til at målene for den statlige forvaltning blir nådd med hensiktsmessig bruk av ressurser, og at som et ledd i dette skal det vurderes hvordan offentlige midler og verdier brukes og forvaltes. Komiteen er i den anledning kjent med at Riksrevisjonen fra 1. januar 1996 vil få en egen avdeling for forvaltningsrevisjon. Komiteen understreker at dette er en satsning som er i samsvar med hva Stortinget tidligere har gitt uttrykk for. Komiteen har i den forbindelse også merket seg at det i 1994 har vært arbeidet spesielt med spørsmålet om effektivisering av revisjonsarbeidet, og at organisasjonsstrukturen er blitt endret med det formål å spesialisere virksomheten i større grad. Det er således vedtatt å inndele organisasjonen i egne avdelinger for regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og en spesialavdeling for kontroll med statsråders myndighetsutøvelse i selskaper, revisjon av statlig forretningsdrift m.v.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen foretar omorganisering av personalet og tilpasninger av organisasjon i takt med de endringer Stortinget vedtar.

       Komiteen har merket seg at det ved planlegging av revisjonsarbeidet legges vekt på risiko og vesentlighet som et ledd i mer målrettet arbeid. Ifølge Riksrevisjonen har EDB-programmet IDEA (Interaktive Data Exchange and Analysis) gitt mer effektiv regnskapsrevisjon.

       Komiteen har merket seg at det er utviklet en felles revisjonsveiledning for Riksrevisjonen i meldingsåret. Dette må sees som et ledd i effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene.

       Videre konstaterer komiteen at endring av personregisterloven gjør at registre som opprettes av Riksrevisjonen for kontrollvirksomhet, unntas fra konsesjonsplikten.

       Når det gjelder de organisatoriske forhold registrerer komiteen at det er god tilgang på søkere på ledige revisorstillinger, men at det er få søkere på hovedrevisornivå. Komiteen legger til grunn at Riksrevisjonen vil bestrebe seg på å bedre rekrutteringen på dette nivået.

       Det er bra fordeling mellom kvinner og menn blant de tilsatte, men komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kvinneandelen på ledernivå fortsatt er for lav.

       Komiteen har merket seg med tilfredshet at sykefraværet er synkende - gått ned fra 3,9 til 3,7 % siden forrige meldingsår.

       Komiteen har merket seg at den tradisjonelle kursvirksomheten er betydelig redusert, og at hovedvekten er lagt på opplæring i de tre revisjonsveiledningene.

       Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er blitt mer omfattende. Mulige konsekvenser for Riksrevisjonen som følge av EØS-avtalen har også fått sin berettigede oppmerksomhet.

       Til slutt i årsmeldinga er Riksrevisjonens budsjett og regnskap listet opp. Komiteen har ingen merknader til dette.