1. Riksrevisjonens oppgaver

     Riksrevisjonen har 23. februar 1995 lagt fram melding til Stortinget om virksomheten i 1994. Meldingen er trykt i Dok.nr.2 (1994-1995).

       Meldingen redegjør først for Riksrevisjonens lovpålagte oppgaver, jf. Grunnloven § 75 bokstav k, lov om statens revisjonsvesen og Stortingets instrukser for Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen, hvor hovedoppgavene skal være:

       Videre tillegger det Riksrevisjonen å:

       I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten. Det heter i meldingen at Riksrevisjonens hovedmål er en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Riksrevisjonens revisjonsaktiviteter kan deles inn i:

       Det heter i meldingen at stedlige kontroller med penger, materiell og andre verdier tillegges stor vekt. Riksrevisjonen bestemmer selv hvordan kontrollen skal utføres og hvilke regnskaper og områder som skal prioriteres. En viktig side av virksomheten er å bidra til at målene for den statlige forvaltning blir nådd med hensiktsmessig bruk av ressurser. Som ledd i dette skal det vurderes hvordan offentlige midler brukes og forvaltes. Det blir i den sammenheng tatt utgangspunkt i forvaltningens oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater - forvaltningsrevisjon.

2. Organisasjon

    Meldingen gir en oversikt over Riksrevisjonens ledelse og organisasjon. Det nye riksrevisorkollegiet, valgt for perioden 1. juli 1994 - 30. juni 1998, har følgende sammensetning:

       Tidligere stortingsrepresentant Bjarne Mørk Eidem, leder

       Tidligere stortingsrepresentant, fylkestannlege Johan Buttedahl, nestleder

       Tidligere stortingsrepresentant Rikard Olsvik

       Tidligere stortingsrepresentant, advokat Tore Haugen

       Tidligere stortingsrepresentant Hanna Kvanmo

       Riksrevisjonen er organisert i fem revisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling. Det heter i meldingen at organisasjonen søkes tilpasset de endringer som skjer i de etater som er gjenstand for revisjon. I forbindelse med omdanningen av Televerket til aksjeselskap er flere av Riksrevisjonens tjenestemenn overført til andre områder: Kontoret som har hatt revisjonsansvaret, vil bli avviklet når regnskapet for 1994 er ferdig revidert.

       Det blir videre orientert om at det i 1994 har vært arbeidet spesielt med spørsmålet om effektivisering av revisjonsarbeidet. Dette har resultert i beslutning om endring av organisasjonsstrukturen i Riksrevisjonen, med det formål å spesialisere virksomheten i større grad. Det er vedtatt å inndele organisasjonen i egne avdelinger for regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og en spesialavdeling for kontroll med statsråders myndighetsutøvelse i selskaper m.v., revisjon av statlig forretningsdrift, stiftelser, fond og evt. andre spesialområder.

       Totalt hadde Riksrevisjonen i 1994 en stillingsramme på 440 hjemler. 423 hjemler var besatt ved årsskiftet og 9 stillinger under tilsetting. 102 stillinger er knyttet til stedlige revisjoner utenfor Oslo. Det fremgår av meldingen at etaten har meget god søkning til ledige revisorstillinger, også av personer med flere års relevant praksis. Søknadsmengden til stilling til hovedrevisornivå er fortsatt liten. Det melder seg også få kvalifiserte søkere til lederstillinger. En oversikt over kjønnsfordelingen viser at det i 1994 har vært en økning i kvinneandelen blant førsterevisorer/førstekonsulenter sammenlignet med 1993. Det er registrert færre kvinner i revisor-/konsulentgruppen. Kvinneandelen i lederstillinger og blant høyere saksbehandlere er relativt uendret. I alt er kvinneandelen i Riksrevisjonen på 49,8 %.

3. Riksrevisjonens aktiviteter

       Riksrevisjonens virksomhet fordeler seg på revisjonsaktiviteter rettet mot forvaltningen og interne aktiviteter som utvikling av personalressursene, utvalg og arbeidsgrupper som bl.a. arbeider med utvikling av revisjonshjelpemidler, intern administrasjon m.v.

       Oppgavene er prioritert ut fra vurdering av risiko og vesentlighet, og på dette grunnlag foretas det løpende vurdering av ressursbehovet. Utarbeidelse av en felles revisjonsveiledning for Riksrevisjonen ble sluttført i 1994, og veiledningen er delt inn slik:

       Det er videre orientert om at EØS-avtalen er gjennomgått med henblikk på det som vil berøre Riksrevisjonens arbeid.

       Det fremgår av Riksrevisjonens årsmelding at det pågår kontinuerlige endringer og omstrukturering av statens engasjement innen næringsvirksomhet, bl.a. ved etablering eller avvikling/avhending av statlige selskaper. Riksrevisjonens kontrollvirksomhet endres i tråd med omlegginger innen statsforvaltningen. Retningslinjer for Riksrevisjonens kontroll av stiftelser ble vedtatt av Stortinget 10. juni 1994.

       Riksrevisjonen har tidligere tatt opp med Stortinget spørsmålet om adgang til samkjøring av konsesjonsbelagte dataregistre. Ved en endring av personregisterloven ble registre som opprettes av Riksrevisjonen som ledd i kontrollvirksomheten, unntatt fra konsesjonsplikten.

       Riksrevisjonen redegjør for den konstitusjonelle revisjonsvirksomheten, herunder at statsregnskapet er kontrollert iht. gjeldende retningslinjer og vedtatte mål. Det ble avdekket lite feil eller mangler. Det er videre foretatt konstitusjonell kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i aksjeselskaper, statsforetak og enkelte virksomheter organisert ved særskilt lov. Kontrollen er gjennomført ved deltakelse i foretaksmøter, møter i generalforsamling og kontrollutvalg, ved gjennomgang av styreprotokoller, revisjonsberetning, korrespondanse med departementer m.v. Resultatet er tidligere oversendt Stortinget ved Dok.nr.3:04 (1994-1995). Riksrevisjonen hadde ingen bemerkninger til myndighetsutøvelsen, men Stortinget ble orientert om en del forhold.

       Det blir i meldingen gitt en oversikt over de saker som enkeltvis er fremsendt til Stortinget, herunder at Riksrevisjonen har gjennomgått de konstitusjonelle antegnelser med desisjon de siste fem år for å sikre at saker blir fulgt opp som forutsatt, jf. Dok.nr.3:05 (1994-1995), hvor det er utarbeidet en samlet oversikt over antegnelser desidert « Til observasjon » som ikke tidligere er avsluttet.

       Når det gjelder regnskapsrevisjonen fremgår av meldingen at de fleste regnskapene for 1993 var ferdig revidert innen 1. juli 1994. Enkelte saker er videreført gjennom konstitusjonelle antegnelser, mens andre forhold er tatt opp i korrespondanse med administrasjonen eller omtalt i regnskapskvitteringen. Ved planlegging av revisjonsarbeidet legges det vekt på risiko og vesentlighet og tidligere års erfaringer. Regnskapsverifikasjonene suppleres med analytiske kontroller og vurdering av internrevisjonens rutiner og instrukser. Revisjonsinnsatsen er redusert på områder med lite feil. Det blir opplyst at satsningen på bruk av EDB-revisjonsverktøyet IDEA (Interaktive Data Exchange and Analysis) har gitt mer effektiv regnskapsrevisjon. Det blir orientert om at revisjon av lønn og tillegg viser at det fremdeles er relativt betydelige feilutbetalinger i forbindelse med tillegg og enkelte godtgjørelser. Feilene er imidlertid knyttet til noen få helt bestemte forhold. De aktuelle feilkildene vil fortsatt bli nøye kontrollert. Det har videre vært lagt økende vekt på veiledning overfor reviderte etater og institusjoner for å forebygge feil og misligheter.

       Kvaliteten på innsendte regnskaper er, med enkelte unntak, gjennomgående tilfredsstillende.

       For regnskaper som revideres stedlig, er regnskapskvaliteten også gjennomgående god, selv om det er avdekket en del mindre feil og formelle svakheter. Det er avdekket en del mangler ved administrative kontroller og rutiner.

       Med hensyn til forvaltningsrevisjonsaktiviteten blir det opplyst at innføringen av den forbedrede metodikk som revisjonsveiledningen for forvaltningsrevisjon innebærer, medfører at det stilles større krav til planlegging og gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Flere forvaltningsrevisjonsrapporter er tidligere presentert for Stortinget i Dok.nr.1 eller som egne saker i Dok.nr.3-serien.

       Når det gjelder andre revisjonsoppgaver blir det redegjort for at det er gjennomført en rekke ettersyn i inn- og utland. Kritikkverdige forhold er tatt opp med administrasjonen i vedkommende etat. Kartlegging og vurdering av internkontrollen blir også foretatt under ettersynene. Mange statlige virksomheter foretar omlegging av økonomistyring og regnskap. For Riksrevisjonen kan det være aktuelt å delta med observatører i forbindelse med forvaltningens omstillingsprosjekter. Det blir redegjort for at Riksrevisjonen følger det statlige konsernkontoprosjektet med observatører i Finansdepartementets hovedprosjektgruppe og i hvert enkelt prøveprosjekt.

       Det er videre en viktig oppgave å følge opp forvaltningens praktisering av fastlagt prosedyre vedrørende innføring av nye EDB-systemer. Riksrevisjonens arbeid med behandlingen av søknader om brukstillatelse for slike systemer er krevende, men det blir uttalt at Riksrevisjonens arbeid på dette området bidrar vesentlig til å heve kvaliteten i systemene ved at det blir satt ytterligere krav til disse, bl.a. med hensyn til testing, sikring, forvaltning og revisjon. De enkelte systemers levetid synes å bli stadig kortere. En større grad av variantbegrensning vil innebære betydelige ressursgevinster i vurderingsarbeidet.

       Når det gjelder andre aktiviteter blir det orientert om at den tradisjonelle kursvirksomheten er blitt noe redusert i 1994. Hovedvekten er lagt på opplæring i de tre revisjonsveiledningene. Evalueringen viser at opplegget har fungert godt. Representanter for Riksrevisjonen har i løpet av året forelest ved en rekke høyskoler, samt forelest på ulike kurs arrangert av departementet og andre.

       En prosjektgruppe har sett på mulige konsekvenser for Riksrevisjonen som følge av EØS-avtalen. Gruppen har også påbegynt en revisjon av Riksrevisjonens temahefte om statlig anskaffelsesvirksomhet i relasjon til EØS-regelverket.

       Av meldingen fremgår at Riksrevisjonen har utarbeidet en ny strategisk plan for perioden 1995-98. Det legges vekt på effektivisering av etaten, med spesialisering innen revisjonsavdelingene som en nøkkelfaktor. Det er videre foretatt en systematisk gjennomgang av reviderte etater basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Det er også utviklet en ny modell for videre utvikling av EDB som revisjonsverktøy. Med utgangspunkt i revisjonsprogrammene samarbeider revisjonskontorene og EDB-kontoret om utprøving av EDB ved gjennomføring av revisjonsoppgavene.

       Med hensyn til Riksrevisjonens informasjonsvirksomhet blir det orientert om at den fortløpende orientering til Stortinget om enkeltsaker ser ut til å skape mer oppmerksomhet i media, og det arbeides med å gjøre organisasjonen best mulig rustet til å møte denne oppmerksomheten. Det er utarbeidet en plan for informasjonsvirksomheten.

       Når det gjelder Riksrevisjonens internasjonale virksomhet, blir det orientert om at denne er blitt mer omfattende, og spenner over et vidt spekter av oppgaver. Det er opprettet en stilling som internasjonal sekretær for å koordinere deler av virksomheten og bistå de ansvarlige på de respektive områder.

       Riksrevisjonen har et medlem i The International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI)s arbeidsgruppe for miljørevisjon, som vil være et hovedtema under organisasjonens verdenskongress i Kairo i 1995. Riksrevisjonen har også gitt økonomisk bistand til revisjonsopplæring i utviklingslandene gjennom INTOSAI Development Initiative. Revisjonsarbeidet vedrørende F-16 jagerflyprogrammet har vært gjennomført som forutsatt, gjennom F-16 SAI (Supreme Audit Institutions) Conference, hvor Riksrevisjonen har hatt formannsvervet i 1993-94. Det opprinnelige F-16 programmet er i avslutningsfasen. Revisjonen omfatter i økende grad programmet for modernisering av flyene, og dette programmet vil vare frem til år 2000. Riksrevisjonen har for tiden formannsvervet i The Board of Auditors (NATO-revisjonen). Norge har videre hatt formannsvervet i EFTA Board of Auditors med en representant for Riksrevisjonen. Denne organisasjonen har hatt møte med EUs revisjonsrett i Luxembourg for å diskutere revisjonen av EFTA-landenes bidrag under EØS-samarbeidet. I forhandlinger med EU-kommisjonen er det oppnådd enighet om å delta med personell i EU-kommisjonens direktorat for økonomikontroll (DG XX). Det blir videre orientert om at samarbeidet med de nordiske revisjonsmyndigheter fortsatte i 1994 etter samme retningslinjer som tidligere, og det blir også orientert om samarbeid med andre, herunder revisjonsmyndighetene i Baltikum og revisjonsmyndighetene i Zambia.

       Årsmeldingen inneholder videre en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1994.

4. Komiteens merknader

     Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Riksrevisjonens oppgave er nedfelt i Grunnloven, lov og instruks gitt av Stortinget. Komiteen er kjent med at revisjonsloven og instruksen for Riksrevisjonen på flere punkter er foreldet, og ser det som ønskelig at Riksrevisjonen forbereder de nødvendige endringer.

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og har en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Komiteen vil understreke at det aldri må herske tvil om slik uavhengighet.

       Komiteenkonstaterer at flere saker nå enkeltvis blir oversendt Stortinget. Komiteen er tilfreds med dette, og mener at dette muliggjør en bedre og mer aktiv kontroll med at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp av forvaltningen. I tillegg kommer at ordningen med enkeltsaker som fremlegges særskilt gir anledning til å gå grundigere inn i det enkelte sakskompleks, samt bidrar til at Stortinget holdes mer fortløpende orientert om saker av betydning for kontrollarbeidet.

       Komiteen konstaterer i den forbindelse at Stortinget har fått tilsendt Dok.nr.3:05 (1994-1995) som inneholder en samlet oversikt over antegnelser desidert « Til observasjon » som ikke er tidligere avsluttet. Komiteen ser dette som tilfredsstillende da en fortløpende holdes orientert om saker som ikke er avsluttet, og viser i den anledning til at komiteen i Innst.S.nr.131 (1994-1995) har uttalt at den er enig med Riksrevisjonen i at det i fortsettelsen bør oversendes en årlig oppdatert status fra Riksrevisjonen over antegnelser som fortsatt står « Til observasjon ».

       Komiteen konstaterer og er tilfreds med det faglige gode arbeidet som Riksrevisjonen utfører og den objektivitet som utvises. Komiteen har videre merket seg den veiledningsplikt som Riksrevisjonen har overfor forvaltningen i spørsmål vedrørende regnskap og økonomi. Komiteen ser dette som et nyttig forebyggingstiltak i tillegg til de ordinære revisjonsoppgaver innen regnskap og forvaltningsrevisjon samt konstitusjonell revisjon som foretas.

       Komiteen har merket seg at en viktig side av Riksrevisjonens virksomhet er å bidra til at målene for den statlige forvaltning blir nådd med hensiktsmessig bruk av ressurser, og at som et ledd i dette skal det vurderes hvordan offentlige midler og verdier brukes og forvaltes. Komiteen er i den anledning kjent med at Riksrevisjonen fra 1. januar 1996 vil få en egen avdeling for forvaltningsrevisjon. Komiteen understreker at dette er en satsning som er i samsvar med hva Stortinget tidligere har gitt uttrykk for. Komiteen har i den forbindelse også merket seg at det i 1994 har vært arbeidet spesielt med spørsmålet om effektivisering av revisjonsarbeidet, og at organisasjonsstrukturen er blitt endret med det formål å spesialisere virksomheten i større grad. Det er således vedtatt å inndele organisasjonen i egne avdelinger for regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og en spesialavdeling for kontroll med statsråders myndighetsutøvelse i selskaper, revisjon av statlig forretningsdrift m.v.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen foretar omorganisering av personalet og tilpasninger av organisasjon i takt med de endringer Stortinget vedtar.

       Komiteen har merket seg at det ved planlegging av revisjonsarbeidet legges vekt på risiko og vesentlighet som et ledd i mer målrettet arbeid. Ifølge Riksrevisjonen har EDB-programmet IDEA (Interaktive Data Exchange and Analysis) gitt mer effektiv regnskapsrevisjon.

       Komiteen har merket seg at det er utviklet en felles revisjonsveiledning for Riksrevisjonen i meldingsåret. Dette må sees som et ledd i effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene.

       Videre konstaterer komiteen at endring av personregisterloven gjør at registre som opprettes av Riksrevisjonen for kontrollvirksomhet, unntas fra konsesjonsplikten.

       Når det gjelder de organisatoriske forhold registrerer komiteen at det er god tilgang på søkere på ledige revisorstillinger, men at det er få søkere på hovedrevisornivå. Komiteen legger til grunn at Riksrevisjonen vil bestrebe seg på å bedre rekrutteringen på dette nivået.

       Det er bra fordeling mellom kvinner og menn blant de tilsatte, men komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kvinneandelen på ledernivå fortsatt er for lav.

       Komiteen har merket seg med tilfredshet at sykefraværet er synkende - gått ned fra 3,9 til 3,7 % siden forrige meldingsår.

       Komiteen har merket seg at den tradisjonelle kursvirksomheten er betydelig redusert, og at hovedvekten er lagt på opplæring i de tre revisjonsveiledningene.

       Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er blitt mer omfattende. Mulige konsekvenser for Riksrevisjonen som følge av EØS-avtalen har også fått sin berettigede oppmerksomhet.

       Til slutt i årsmeldinga er Riksrevisjonens budsjett og regnskap listet opp. Komiteen har ingen merknader til dette.

5. Komiteens tilråding

   Komiteen viser ellers til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.2 (1994-1995) - Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1994 - vedlegges protokollen.