Riksrevisjonens virksomhet fordeler seg på revisjonsaktiviteter rettet mot forvaltningen og interne aktiviteter som utvikling av personalressursene, utvalg og arbeidsgrupper som bl.a. arbeider med utvikling av revisjonshjelpemidler, intern administrasjon m.v.

       Oppgavene er prioritert ut fra vurdering av risiko og vesentlighet, og på dette grunnlag foretas det løpende vurdering av ressursbehovet. Utarbeidelse av en felles revisjonsveiledning for Riksrevisjonen ble sluttført i 1994, og veiledningen er delt inn slik:

-	generell del

-	konstitusjonell del

-	regnskapsrevisjon

-	forvaltningsrevisjon

       Det er videre orientert om at EØS-avtalen er gjennomgått med henblikk på det som vil berøre Riksrevisjonens arbeid.

       Det fremgår av Riksrevisjonens årsmelding at det pågår kontinuerlige endringer og omstrukturering av statens engasjement innen næringsvirksomhet, bl.a. ved etablering eller avvikling/avhending av statlige selskaper. Riksrevisjonens kontrollvirksomhet endres i tråd med omlegginger innen statsforvaltningen. Retningslinjer for Riksrevisjonens kontroll av stiftelser ble vedtatt av Stortinget 10. juni 1994.

       Riksrevisjonen har tidligere tatt opp med Stortinget spørsmålet om adgang til samkjøring av konsesjonsbelagte dataregistre. Ved en endring av personregisterloven ble registre som opprettes av Riksrevisjonen som ledd i kontrollvirksomheten, unntatt fra konsesjonsplikten.

       Riksrevisjonen redegjør for den konstitusjonelle revisjonsvirksomheten, herunder at statsregnskapet er kontrollert iht. gjeldende retningslinjer og vedtatte mål. Det ble avdekket lite feil eller mangler. Det er videre foretatt konstitusjonell kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i aksjeselskaper, statsforetak og enkelte virksomheter organisert ved særskilt lov. Kontrollen er gjennomført ved deltakelse i foretaksmøter, møter i generalforsamling og kontrollutvalg, ved gjennomgang av styreprotokoller, revisjonsberetning, korrespondanse med departementer m.v. Resultatet er tidligere oversendt Stortinget ved Dok.nr.3:04 (1994-1995). Riksrevisjonen hadde ingen bemerkninger til myndighetsutøvelsen, men Stortinget ble orientert om en del forhold.

       Det blir i meldingen gitt en oversikt over de saker som enkeltvis er fremsendt til Stortinget, herunder at Riksrevisjonen har gjennomgått de konstitusjonelle antegnelser med desisjon de siste fem år for å sikre at saker blir fulgt opp som forutsatt, jf. Dok.nr.3:05 (1994-1995), hvor det er utarbeidet en samlet oversikt over antegnelser desidert « Til observasjon » som ikke tidligere er avsluttet.

       Når det gjelder regnskapsrevisjonen fremgår av meldingen at de fleste regnskapene for 1993 var ferdig revidert innen 1. juli 1994. Enkelte saker er videreført gjennom konstitusjonelle antegnelser, mens andre forhold er tatt opp i korrespondanse med administrasjonen eller omtalt i regnskapskvitteringen. Ved planlegging av revisjonsarbeidet legges det vekt på risiko og vesentlighet og tidligere års erfaringer. Regnskapsverifikasjonene suppleres med analytiske kontroller og vurdering av internrevisjonens rutiner og instrukser. Revisjonsinnsatsen er redusert på områder med lite feil. Det blir opplyst at satsningen på bruk av EDB-revisjonsverktøyet IDEA (Interaktive Data Exchange and Analysis) har gitt mer effektiv regnskapsrevisjon. Det blir orientert om at revisjon av lønn og tillegg viser at det fremdeles er relativt betydelige feilutbetalinger i forbindelse med tillegg og enkelte godtgjørelser. Feilene er imidlertid knyttet til noen få helt bestemte forhold. De aktuelle feilkildene vil fortsatt bli nøye kontrollert. Det har videre vært lagt økende vekt på veiledning overfor reviderte etater og institusjoner for å forebygge feil og misligheter.

       Kvaliteten på innsendte regnskaper er, med enkelte unntak, gjennomgående tilfredsstillende.

       For regnskaper som revideres stedlig, er regnskapskvaliteten også gjennomgående god, selv om det er avdekket en del mindre feil og formelle svakheter. Det er avdekket en del mangler ved administrative kontroller og rutiner.

       Med hensyn til forvaltningsrevisjonsaktiviteten blir det opplyst at innføringen av den forbedrede metodikk som revisjonsveiledningen for forvaltningsrevisjon innebærer, medfører at det stilles større krav til planlegging og gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Flere forvaltningsrevisjonsrapporter er tidligere presentert for Stortinget i Dok.nr.1 eller som egne saker i Dok.nr.3-serien.

       Når det gjelder andre revisjonsoppgaver blir det redegjort for at det er gjennomført en rekke ettersyn i inn- og utland. Kritikkverdige forhold er tatt opp med administrasjonen i vedkommende etat. Kartlegging og vurdering av internkontrollen blir også foretatt under ettersynene. Mange statlige virksomheter foretar omlegging av økonomistyring og regnskap. For Riksrevisjonen kan det være aktuelt å delta med observatører i forbindelse med forvaltningens omstillingsprosjekter. Det blir redegjort for at Riksrevisjonen følger det statlige konsernkontoprosjektet med observatører i Finansdepartementets hovedprosjektgruppe og i hvert enkelt prøveprosjekt.

       Det er videre en viktig oppgave å følge opp forvaltningens praktisering av fastlagt prosedyre vedrørende innføring av nye EDB-systemer. Riksrevisjonens arbeid med behandlingen av søknader om brukstillatelse for slike systemer er krevende, men det blir uttalt at Riksrevisjonens arbeid på dette området bidrar vesentlig til å heve kvaliteten i systemene ved at det blir satt ytterligere krav til disse, bl.a. med hensyn til testing, sikring, forvaltning og revisjon. De enkelte systemers levetid synes å bli stadig kortere. En større grad av variantbegrensning vil innebære betydelige ressursgevinster i vurderingsarbeidet.

       Når det gjelder andre aktiviteter blir det orientert om at den tradisjonelle kursvirksomheten er blitt noe redusert i 1994. Hovedvekten er lagt på opplæring i de tre revisjonsveiledningene. Evalueringen viser at opplegget har fungert godt. Representanter for Riksrevisjonen har i løpet av året forelest ved en rekke høyskoler, samt forelest på ulike kurs arrangert av departementet og andre.

       En prosjektgruppe har sett på mulige konsekvenser for Riksrevisjonen som følge av EØS-avtalen. Gruppen har også påbegynt en revisjon av Riksrevisjonens temahefte om statlig anskaffelsesvirksomhet i relasjon til EØS-regelverket.

       Av meldingen fremgår at Riksrevisjonen har utarbeidet en ny strategisk plan for perioden 1995-98. Det legges vekt på effektivisering av etaten, med spesialisering innen revisjonsavdelingene som en nøkkelfaktor. Det er videre foretatt en systematisk gjennomgang av reviderte etater basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Det er også utviklet en ny modell for videre utvikling av EDB som revisjonsverktøy. Med utgangspunkt i revisjonsprogrammene samarbeider revisjonskontorene og EDB-kontoret om utprøving av EDB ved gjennomføring av revisjonsoppgavene.

       Med hensyn til Riksrevisjonens informasjonsvirksomhet blir det orientert om at den fortløpende orientering til Stortinget om enkeltsaker ser ut til å skape mer oppmerksomhet i media, og det arbeides med å gjøre organisasjonen best mulig rustet til å møte denne oppmerksomheten. Det er utarbeidet en plan for informasjonsvirksomheten.

       Når det gjelder Riksrevisjonens internasjonale virksomhet, blir det orientert om at denne er blitt mer omfattende, og spenner over et vidt spekter av oppgaver. Det er opprettet en stilling som internasjonal sekretær for å koordinere deler av virksomheten og bistå de ansvarlige på de respektive områder.

       Riksrevisjonen har et medlem i The International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI)s arbeidsgruppe for miljørevisjon, som vil være et hovedtema under organisasjonens verdenskongress i Kairo i 1995. Riksrevisjonen har også gitt økonomisk bistand til revisjonsopplæring i utviklingslandene gjennom INTOSAI Development Initiative. Revisjonsarbeidet vedrørende F-16 jagerflyprogrammet har vært gjennomført som forutsatt, gjennom F-16 SAI (Supreme Audit Institutions) Conference, hvor Riksrevisjonen har hatt formannsvervet i 1993-94. Det opprinnelige F-16 programmet er i avslutningsfasen. Revisjonen omfatter i økende grad programmet for modernisering av flyene, og dette programmet vil vare frem til år 2000. Riksrevisjonen har for tiden formannsvervet i The Board of Auditors (NATO-revisjonen). Norge har videre hatt formannsvervet i EFTA Board of Auditors med en representant for Riksrevisjonen. Denne organisasjonen har hatt møte med EUs revisjonsrett i Luxembourg for å diskutere revisjonen av EFTA-landenes bidrag under EØS-samarbeidet. I forhandlinger med EU-kommisjonen er det oppnådd enighet om å delta med personell i EU-kommisjonens direktorat for økonomikontroll (DG XX). Det blir videre orientert om at samarbeidet med de nordiske revisjonsmyndigheter fortsatte i 1994 etter samme retningslinjer som tidligere, og det blir også orientert om samarbeid med andre, herunder revisjonsmyndighetene i Baltikum og revisjonsmyndighetene i Zambia.

       Årsmeldingen inneholder videre en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1994.