Komiteen viser til det betydelige faglige arbeidet som er gjort med utvikling av informasjonsteknologi i undervisnings- og kompetanseoppbyggingsøyemed som er resultat av departementets satsing. Norge er et av de få land som har hatt en koordinert og målrettet satsing på dette området, og med et faglig godt resultat. Dette er også berømmet både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. av OECD og IMTEC, som ved flere anledninger har evaluert prosjektet.

       Komiteen viser til at det var bred oppslutning i Stortinget om departementets IT-satsing. Ved senere trinn i prosessen: opprettelsen av Datasekretariatet, senere omorganisering av IT-arbeidet, oppfølgningen av Winix-produktenes kommersielle potensiale, opprettelse av et selskap til å forestå utvikling og salg, og avviklingen av selskapet, har Stortinget vært orientert. Komiteen viser til Riksrevisjonens rapport pkt. 3.7 hvor en fortegnelse over aktuelle dokumenter fremkommer.

       Komiteen viser til at når det gjelder omfanget av og kvaliteten av den informasjon som på de ulike stadier er gitt Stortinget, er det delte oppfatninger i komiteen.

       Komiteen viser til at det er påvist en rekke uheldige forhold i forbindelse med IT-satsingen, bl.a. i forhold til regler og bestemmelser for departementenes virksomhet, jf. Riksrevisjonens konklusjon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet konstaterer at den uheldige utviklingen startet allerede i 1984. De uvanlige organisasjons- og ansvarsforholdene resulterte i manglende overordnet styring av IT-prosjektet fra departementets side. Dette fikk særlig konsekvenser etter 1988, og i 1990, da Datasekretariatet og Koordineringsgruppen ble nedlagt, og virksomheten omorganisert, uten at ressursene var tilstrekkelige til å ivareta de betydelige oppgavene som var forutsatt. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport.

Winix AS

       Komiteen viser til at beslutningen om å etablere et kommersielt selskap for utvikling av den aktuelle programvaren ble fattet med et bredt politisk flertall. Denne beslutningen er det i ettertid lett å kritisere, og det er grunn til å ta lærdom av erfaringene. Det er bl.a. grunn til å reise spørsmål om:

-	hvilket beslutningsgrunnlag som må kreves før offentlige midler brukes til egenutvikling av produkter og tjenester,

-	på hvilken måte kommersialisering eller opprettelse av selvstendige selskaper kan bidra til å hindre at korrekte opplysninger når beslutningstakerne,

-	hvordan man kan sikre entydige, klare og effektive ansvars- og kommandoforhold mellom eierne, dvs. staten, og selskapet hvis det først er besluttet å skille ut virksomhet i form av egne selskaper,

-	hvordan man kan sikre at relevant informasjon når Stortinget i tide.

       Det er nødvendig å understreke at den mislykkede satsingen på egenutvikling av programvare gjennom selskapet Winix A/S ikke må få negative konsekvenser for det offentliges videre satsing på kompetanseheving og opplæring innen informasjonsteknologien. Tiltak for å sikre en bred spredning av kunnskaper om informasjonsteknologi er i seg selv prisverdige og kan bidra til å heve verdien på Norges viktigste konkurransefortrinn: kvalifisert arbeidskraft.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i 1990 forutsatte at departementet skulle videreføre den forretningsmessige delen av virksomheten. Forslaget om å opprette Winix A/S, bl.a. på grunnlag av forslag fra konsulentutredningene i 1991, må sees på bakgrunn av dette.

       Flertallet har merket seg Riksrevisjonens påpekning av utilstrekkelige kostnadsberegninger i forbindelse med opprettelsen av selskapet.

       Flertallet har merket seg den manglende avklaring av forholdet mellom departementet og selskapet det første halvåret selskapet var i drift, med de økonomiske følger det fikk, jf. Riksrevisjonens rapport.

       Flertallet viser til den omfattende interne gjennomgangen av hele saken som ble satt i gang i juni 1992, og initiativet til en påfølgende uavhengig gjennomgang av alle sider ved programvareprosjektene.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil vise til at etableringen og driften av Winix A/S ble gjennomført med flere feilvurderinger, brudd med god forvaltningspraksis og utilstrekkelig informasjon til beslutningstakerne. Ved etableringen ble det ikke utpekt daglig leder på korrekt vis, og selskapets styre utførte ikke sine funksjoner tilfredsstillende i forhold til aksjelovens bestemmelser. Gjennom opplysninger til Stortingets fagkomité på vedkommende saksområde måtte man få det inntrykk at departementet enten ikke fikk eller ikke tok signaler om økonomiske problemer tidlig nok.Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil i den sammenheng vise til redegjørelsen i St.prp. nr. 125 (1991-1992), til Innst.S.nr.200 (1992-1993), hvor statsrådens redegjørelse for departementets håndtering av IT-saken, i orientering til kirke- og undervisningskomiteen 17. mars 1993, er gjengitt, til statsrådens svarbrev av 26. mai 1994 i Dok.nr.1:04 (1993-1994), og til statsråd Gudmund Hernes' uttalelser i forbindelse med framleggelsen av Dok.nr.1:04 (1993-1994) fra Riksrevisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Riksrevisjonens merknader og konklusjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til sine merknader og slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens merknader og konklusjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det ikke er lett å forstå hvordan så mye kunne gå så galt over så lang tid, som tilfellet var med Winix A/S. Departementet har åpenbart ikke forberedt selskapsdannelsen på en noe nær tilfredsstillende måte. Underveis i prosessen gjorde man seg skyldig i de fleste feil som kunne begås. Det er oppsiktsvekkende at et heleid statsaksjeselskap kan kjøres til konkursens rand uten at eieren griper inn, uten at det føres tilfredsstillende regnskap, uten at man har en ansvarlig daglig leder, uten at styret har møter osv.

       Styret - og særlig styreformannen - har utvist en likegyldighet overfor verdier, lover og regler som det må være statsrådens plikt å få nærmere etterprøvet og ansvarliggjort. Det samme gjelder departementets totale håndtering av saken.

       Det er ikke akseptabelt at et styre som så åpenbart ikke fungerer etter hensikten ikke skiftes ut av eierne før det er gått mer enn ett år og alle verdier og muligheter synes tapt. Departementet kan ifølge Riksrevisjonen ikke hevde at man ikke visste eller ikke var godt nok orientert om hva som foregikk og ikke foregikk.

       Det som syntes å være et godt og konkurransedyktig produkt, Winix, måtte stadig videreutvikles om det skulle bevare sin konkurransekraft også internasjonalt. Alt rotet og tidstapet rundt Winix A/S og manglende ressurser til videreutvikling, medførte at opparbeidede forsprang forsvant i løpet av relativt kort tid. At nettopp denne faren lå der visste både departementet og styret i Winix A/S. Ekspertutredingene hadde fortalt om dette i store bokstaver.

       At det nye styret som ble oppnevnt 4. mars 1993 etter hvert ikke så andre farbare veier ut av uføret enn å avvikle ruinene og legge ned selskapet, er det ingen ting å bemerke til. I ekstraordinær generalforsamling 27. oktober 1993 ble beslutning fattet om å avvikle selskapet. I generalforsamling 22. september 1994 ble oppløsningsvedtaket gjort og 7. oktober 1994 ble selskapet slettet fra foretaksregisteret.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn, sammen med medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, forslag hvor man ber Regjeringen sørge for en nærmere undersøkelse med sikte på å klarlegge om de brudd på lov- og regelverk som er avdekket i Riksrevisjonens rapport om Winix AS foranlediger rettslig oppfølgning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at påfallende mange feil, både formelle og forretningsmessige, ble gjort ved etableringen og gjennomføringen av Winix A/S. Det trenger en spesiell forklaring at styreformann Svein Ribe-Anderssen under slike omstendigheter kunne motta kr 277.500 i honorar, og at han og styremedlemmene Ralph Høibakk og Terje Thon fortsatt kan inneha toppstillinger og viktige styreposisjoner i private og statlige bedrifter etter å ha kjørt Winix A/S konkurs, samt drevet for kreditorenes regning uten å ha innmeldt selskapet til skifteretten.

       Dette medlem forutsetter for øvrig at de direkte ansvarlige i departementet er omplassert i andre og mindre viktige stillinger uten betrodde fullmakter.

       Når det gjelder spørsmålet om Stortinget til enhver tid under sakens gang fra dens begynnelse i 1983-84 til nå er informert i henhold til ansvarlighetsloven av 5. februar 1932 og om de forskjellige statsråder har overholdt ansvarlighetslovens bestemmelser, særlig § 9 og § 10, kan bare avgjøres ved en konkret vurdering. I en tid hvor privatfolk som blir innblandet i en trafikkulykke og en lokomotivfører som blir utsatt for en ulykke straffeforfølges og delvis dømmes til straff for uaktsomhet vil det være naturlig å vurdere om det er straffbar uaktsomhet eller i alle fall erstatningsbetingende uaktsomhet når staten på denne måte påføres tap på kanskje hundrevis av millioner kroner og muligens bryter lover og regler. På denne bakgrunn er dette medlem medforslagsstiller til forslaget om at departementet foretar en nærmere undersøkelse, bl.a. med utgangspunkt i uaktsomhets- og uforstandprinsippet i embedsmanns- og tjenestemannslovgivningen, og i tillegg fremmes følgende forslag vedrørende statsrådenes embedsførsel:

       « Stortinget ber Odelstinget vurdere om Riksrevisjonens rapport om gjennomgåelse og vurdering av ulike sider ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets generelle IT-satsing med spesiell vekt på Winix-saken foranlediger en rettslig vurdering i henhold til ansvarlighetslovens bestemmelser, særlig § 9 og § 10. »