Ved manglende rettidig betaling av skatter og avgifter plikter kommunekassererne å iverksette nødvendige innfordringstiltak, og vurdere anmeldelse til påtalemyndigheten for overtredelse av skattebetalingsloven. Finansdepartementet har 29. mai 1972 fastsatt særskilt instruks for anmeldelser for overtredelser av skattebetalingsloven m.v. Slik anmeldelse er særlig aktuelt ved arbeidsgivers manglende oppgjør/og eller innbetaling av skattetrekk. Departementet har ved instruksen tatt særlig sikte på å fastlegge en mest mulig ensartet praksis på området, samt vektlagt at personer som viser manglende vilje til å etterleve skattebetalingsloven blir trukket til rettslig ansvar. Skattefogdene skal føre tilsyn med innkrevingen i sine fylker og påse at anmeldelser foretas i henhold til instruksen.

       Riksrevisjonen har våren 1993 gjennomført en undersøkelse av kommunekasserernes arbeid med slike anmeldelser. Undersøkelsen avdekket til dels svært ulik praksis av anmeldelsesinstruksen, herunder kommunevise forskjeller bl.a. med hensyn til prioritering og kriterier for anmeldelser, svikt med hensyn til melding til skattefogd, innhenting av påtalebegjæring for statens del, purrerutiner og advarsler. Undersøkelsen viser ellers bl.a. at:

-	de kommunevise beløpsgrenser for anmeldelser varierer fra kr 20.000 til kr 100.000.

-	11 av kontorene anmelder alltid underslag av skattetrekksmidler, mens 6 av kontorene aldri anmelder dette forholdet.

-	6 av kontorene anmelder alltid unnlatt skattetrekk, mens 8 alltid anmelder trukket, ikke innbetalt skattetrekk.

-	10 av kontorene svarer at de alltid avholder trekkettersyn før anmeldelse sendes politiet.

-	16 av kontorene sender alltid gjenpart av anmeldelse til skattefogden, mens 4 av kontorene aldri gjør dette.

-	anslagsvis 30 % av de anmeldelser som ble inngitt i 1988-92 er blitt henlagt av politiet. Den kommunevise andel varierer fra 0 til 90 %. Den vesentligste del av henleggelsene skyldes foreldelse.

       Kommunekassererne oppgir at de har for lite ressurser til å gjennomføre alle de oppgaver de er pålagt innenfor fellesinnkrevingen.

       Rapporten inneholder flere forslag til tiltak:

-	anmeldelsesinstruksen av 1972 og kommunekassererinstruksen av 1963 bør ajourføres.

-	det bør utarbeides konkrete retningslinjer med angivelse av hvilke overtredelser som bør prioriteres, evt. beløpsgrenser m.v.

-	kommunekassererne bør utarbeide skriftlige rutinebeskrivelser for innfordringsarbeidet.

-	det bør utarbeides standard formularer for anmeldelser og påtalebegjæringer.

-	tiltak bør iverksettes for å styrke kontakten mellom kommunekassererne og politiet.

-	kommunekassererne bør pålegges å utarbeide særskilt årsrapport for arbeidet med fellesinnkrevingen, herunder anmeldelser.

       Finansdepartementet har forelagt rapporten for Skattedirektoratet, som bl.a. viser til at det er store variasjoner mellom de ulike politidistrikters håndtering og prioritering av denne type saker. Arbeidssituasjonen for skatteoppkreveren ble også forverret i siste halvdel av 80-tallet, bl.a. med økt grad av betalingsmislighold. Direktoratet kan for øvrig ikke se at kommunekassererinstruksen og anmeldelsesinstruksen er til hinder for håndteringen av disse sakene. Direktoratet vil vurdere en ordning med årlige rapporteringsrutiner, og antar for øvrig at anmeldelser forekommer hyppigere i dag enn tidligere, slik at utviklingen har gått i retning av å oppfylle mål som ligger til grunn for anmeldelsesinstruksen. Det vises i den forbindelse til at det totalt ble inngitt 536 anmeldelser i 1992, hvorav 315 saker vedrørende Oslo, mot henholdsvis 207 og 396 anmeldelser for 1988 og 1991.

       I svaret heter det videre at det vil bli iverksatt bl.a. følgende tiltak:

-	regelverket for anmeldelser vil bli gjennomgått.

-	det vil bli fastlagt en norm for skattefogdenes ettersynspraksis.

-	skattefogdene vil bli pålagt å påpeke alle tilfeller hvor kommunekassererne ikke påtaler skyldig skattetrekksansvar for flere terminer og der dette overstiger en bestemt beløpsgrense.

-	skattefogdene vil få en nærmere orientering om oppfølging av kommunekasserernes anmeldelsespraksis.

       Finansdepartementet har på anmodning fra Riksrevisjonen gitt en oversikt over status i arbeidet med slike tiltak, hvor det bl.a. fremgår at arbeidet med fastsettelse av en norm var påbegynt, og var ment å være ferdig ved midten av 1994.

       Riksrevisjonen antar at den ulike praktisering og manglende prioritering av anmeldelser bl.a. kan ha sammenheng med mangelfulle rapporteringsrutiner for bruk av instruksen. Det uttales videre at det store andelen henleggelser er uheldig og kan svekke den preventive virkning av kommunekasserernes og politiets arbeid.

       Finansdepartementet har på antegnelsen svart at de tiltak som ble nevnt i departementets brev 31. august 1993 er iverksatt og opplyser ellers at Finansdepartementet vil ta initiativ til en ajourføring av anmeldelsesinstruksen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

4.1  Komiteens merknader

       Komiteen forutsetter i likhet med Riksrevisjonen at både departementet og Skattedirektoratet sørger for at det for fremtiden blir en ensartet praksis på området når nå skattefogdene har fått et særlig ansvar. Komiteen viser til at Finansdepartementet i sitt svar på antegnelsen opplyste at det ville bli tatt et initiativ til ajourføring av anmeldelsesinstruksen av 29. mai 1972, noe som ble fulgt opp i brev fra departementet til Skattedirektoratet av 20. februar 1995. Komiteen har fått opplyst at utkastet fra Skattedirektoratet skal forligge før 1. august 1995. Komiteen forutsetter at denne tidsfrist holdes og at Finansdepartementets behandling og fastsettelse av ny instruks skjer uten unødig opphold, høsten 1995.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.