Fylkesskattekontorene utfører bl.a. kontroll av de skatte- og avgiftspliktiges regnskaper. Målsettingen er å kontrollere en størst mulig del av skatte- og avgiftsfundamentet hvert år samtidig som en forsøker å rette spesiell oppmerksomhet mot områder hvor risiko for unndragelser er størst. Det legges også vekt på kontrollens preventive virkning. Riksrevisjonen har i 1992-93 foretatt en kartlegging av fylkesskattekontorenes stedlige kontrollvirksomhet, herunder kontroll av i hvilken grad ettersyn har ført til innbetaling av etterberegnede skatter og avgifter.

       Undersøkelsen avdekket bl.a. følgende svakheter og mangler:

-	fylkesskattekontorene oppgir ikke ensartede tall i ulike statistiske oversikter, bl.a. når det gjelder effektive årsverk og antall ettersyn.

-	fylkesskattekontorene har ikke totaloversikt over potensielle kontrollobjekter.

-	Skattedirektoratets mål for plankontrollen (store virksomheter) lar seg ikke tallfeste i 11 av landets 19 fylker. Kontrollhyppigheten er dessuten bare oppfylt i ett fylke i perioden 1987-91.

-	bokettersyn blir avholdt hos bare ca 2 % av de avgiftspliktige hvert år.

-	det er betydelige avvik mellom revisors forslag og endelig vedtak.

-	behandlingen av bokettersynsrapportene kan ta lang tid.

-	skatteetaten har ikke oversikt over i hvilken grad etterberegningene av skatter og avgifter blir innbetalt.

       Skattedirektoratet har i sitt svar sagt seg enig i at det bør foretas en presisering for så vidt angår begrepet effektive årsverk. Det blir anført at Enhetsregisteret muligens kan gi en fullstendig oversikt over alle næringsdrivende i fylket. Det uttales videre at direktoratet har satt som mål at ca 30 % av revisorressursene bør disponeres til plankontroller, og at disse bedrifter skal ha jevnlig kontroll (ca hvert 4.-5. år). Direktoratet syns for øvrig at situasjonen for landet sett under ett er tilfredsstillende.

       Når det gjelder kontrolldekningen opplyser direktoratet at overordnet myndighet ikke har sagt noe om hvilket kontrolltilfang de ønsker. Det blir likevel medgitt at antallet ettersyn er lavt i forhold til antall kontrollobjekter. Det legges derfor stor vekt på utvelgelsesprosessen, slik at en treffer der sannsynligheten for feil er størst. Gevinsten ved innføring av forenklet selvangivelse skal settes inn på bl.a. kontroll med selvstendig næringsdrivende og mindre selskaper, og en effektivisert kontroll på fylkesskattekontorene vil medføre at større revisorressurser kan settes inn på de store bedriftene.

       Når det gjelder behandlingen av bokettersynsrapportene opplyses at skatteetaten pga EDB-innføringen og skattereformen har vært nødt til å nedprioritere slike « sekundæraktiviteter ». Direktoratet er enig i at det bør vurderes tiltak for å effektivisere innfordringen av etterberegnede skatter og avgifter.

       Finansdepartementet har svart Riksrevisjonen at det er igangsatt arbeid med systemer for resultatstyring av skatteetatens virksomhet, men at det gjenstår mye arbeid bl.a. med å finne gode resultatindikatorer, fastsettelse av kvalitetskrav, utvikling av rapporteringssystemer m.v. Departementet har i tildelingsbrevet for 1994 lagt vekt på at skatteetatens samlede kontrollvirksomhet skal forbedres. Det blir opplyst at direktoratet planlegger å iverksette resultatindikatorer for kontrollvirksomheten fra og med 1995. Kontrollen med storbedrifter hevdes å være styrket etter at Sentralskattekontoret for storbedrifter er kommet i drift. Kontrollvirksomheten utbygges ved at likningskontorene i forbindelse med EDB-innføring og omstilling tilføres en bedre regnskaps- og kontrollkompetanse, og kontorene vil heretter gjennomføre mange kontroller som tidligere ble utført av fylkesskattekontorene, hvilket vil gi bedre kontrolldekning.

       Departementet anser det for øvrig ønskelig å øke den samlede kontrollinnsats i skatteetaten, hvilket muliggjøres gjennom de omstillinger og omorganiseringer som er påbegynt eller planlagt. Det blir gitt uttrykk for at det ofte er normalt at det oppstår avvik mellom revisors forslag og endelig vedtak, da forhold som revisor har tatt opp blir klarlagt gjennom den etterfølgende saksbehandling. Det opplyses at direktoratet arbeider med å etablere administrative rutiner for å registrere innbetalingen etter ettersynene, herunder muligheten til å kunne følge opp årsakene til manglende innbetaling. Departementet legger videre stor vekt på at innbetaling etter avdekking av unndragelser skal skje hurtigst mulig, for bl.a. ikke å svekke de innfordringsmuligheter som foreligger på avdekkingstidspunktet. Departementet har i tildelingsbrevet for 1994 pekt på behovet for å fastsette resultatkrav for saksbehandlingstiden, og departementet vil se nærmere på hvordan innbetalings-/innfordringsfunksjonene kan styrkes og effektiviseres gjennom ulike tiltak. Departementet uttaler til slutt at det er opptatt av de mangler og svakheter som er påpekt.

       Finansdepartementet har på antegnelsen svart at det i Skattedirektoratets prioritetsmelding for 1995 til ytre etat er vektlagt betydningen av å redusere restansene av bok- og trekkettersynsrapporter, samt arbeide for at behandlingstiden blir kortere. Utviklingen på dette området vil derfor bli fulgt opp av departementet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelser og forutsetter at de tiltak departementet omtaler i sitt svar på antegnelsen blir aktivt fulgt opp. Komiteen anser det for særlig viktig at behandlingstiden gjøres kortest mulig slik at den virksomheten som blir gjort til gjenstand for kontroll får færrest mulig ulemper og vanskeligheter som følge av selve kontrollen og bokettersynet.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.