I forbindelse med skattereformen 1992 ble det vedtatt en rekke overgangsregler med sikte på å redusere de negative konsekvensene for næringsdrivende ved overgangen til nytt periodiseringsprinsipp. For inntektsåret 1992 ble realisasjonsprinsippet innført ved verdsettelse av varelager og varekontrakter, hvilket bl.a. medfører at det ikke lenger gis fradrag for nedskriving av ukurans og forventet prisfall. Fradrag for verdifall blir først gitt ved realisasjon. For å lette overgangen til nye vurderingsregler ble det for inntektsåret 1991 vedtatt regler for oppskriving av varelageret til virkelig verdi. Overgangsreglene innebar at næringsdrivende kunne velge mellom to regler for oppskriving av varelagerets verdi.

       Riksrevisjonen gjennomførte i 1992-93 en undersøkelse vedrørende likningskontorene i Oslo, Bergen og Bærums praksis i tilknytning til overgangsbestemmelsene for vurdering av varelager for innteksåret 1991. Det ble avdekket at betydelige beløp ikke var kommet til beskatning ved kontorene i Oslo og Bærum pga at overgangsreglene ikke var anvendt. Ved de to kontorer var samtlige selvangivelser i utvalget underlagt behandlingsnivået « lett likning ». Bare et fåtall av selvangivelsene i utvalget var saksbehandlet, og ingen skattemessige korreksjoner på varelagerområdet var foretatt til tross for at pliktige vedlegg til selvangivelsen i stor utstrekning ikke forelå. Bergen likningskontor hadde gjort overgangsreglene til gjenstand for verdiorientert likning, og det var pr. 7. september 1993 en økning i selskapenes antatte inntekt på ca 12 mill. kroner pga overgangsreglene på varelagerområdet.

       I rapporten er det bl.a. konkludert med at

-	en rekke etterskuddsskattepliktige (aksjeselskaper og likestilte selskaper m.v.) i Oslo og Bærum kan ha oppnådd skattemessige fordeler basert på ureelle nedskrivningsbeløp.

-	selskapenes anvendelse av overgangsbestemmelsene for vurdering av varelager burde vært undergitt verdiorientert likning for å kunne gjennomføre en forsvarlig kontroll.

-	ulik prioritering av områder for verdiorientert likning fører til uensartet behandling av samme skattytergrupper ved forskjellige likningskontorer.

       På denne bakgrunnen ble det anbefalt at de ulike behandlingsnivåer, særlig lett likning, ble tatt opp til ny vurdering.

       Skattedirektoratet har svart at resultatene i rapporten er en konsekvens av den planlegging og de prioriteringer likningskontorene må gjøre for at likningsbehandlingen skal bli så rasjonell og effektiv som mulig. Direktoratet uttaler at kritikken synes å gjelde de prioriteringer av oppgaver og utvalg av verdiorienterte områder som er gjort i forbindelse med likningsbehandlingen for året 1991, herunder at det ikke ble gitt anvisning på at overgangsreglene for varelager var et prioritert område. Direktoratet viser til at de politiske myndigheter i første rekke var opptatt av at flest mulig skulle falle inn under bestemmelsen, at overgangsreglene skulle praktiseres liberalt og at kontroll ikke burde prioriteres. Spørsmålet om hvordan likningsmyndighetene skulle forholde seg til overgangsreglene var i stor grad politisk styrt.

       Riksrevisjonen uttalte i brev til Finansdepartementet at direktoratets svar var lite tilfredsstillende, da det ikke var knyttet kommentarer til de ulike resultater som var oppnådd på dette området, eller til den uensartede behandling av skattytergrupper ved forskjellige likningskontorer. Riksrevisjonen uttaler at det primært er forskjellene i valg mellom de ulike behandlingsnivåene som synes å ha bidratt til den store kvalitetsforskjellen i likningen.

       Finansdepartementet svarer at det ideelt sett hadde vært ønskelig at varelagerkontrollen ved Oslo og Bærum likningskontorer hadde vært mer aktiv. Det fremheves som et fremskritt at kontrollprioriteringene er blitt underlagt mer styring, dels av direktoratet og dels av likningskontorenes ledelse. Det heter videre at direktoratet foretar en fortløpende og kontinuerlig vurdering av det nærmere innhold av lett likning, en er spesielt opptatt av å forbedre utvelgelsesmekanismene fra lett likning til tyngre verdiorientert likning når det gjelder næringsdrivende.

       Riksrevisjonen ser det som viktig at det ikke er tvil om forvaltningsorganers plikt til å sørge for lik praktisering av det regelverk Stortinget har vedtatt. Praksis knyttet til overgangsreglene har variert i så stor grad at det kan reises spørsmål om dette er forsvarlig forvaltningspraksis. Lett likning er av departementet omtalt som likning av lønnstakere og pensjonister som benytter ordinær selvangivelse, men at også personlig næringsdrivende i utgangspunktet vil bli undergitt lett likning. Riksrevisjonen finner grunn til å stille spørsmål ved om slik lett likning er egnet forvaltningspraksis i forbindelse med prøving av regnskaper og selvangivelser for etterskuddspliktige selskaper, og revisjonen fastholder at det er behov for på generelt grunnlag å revurdere anvendelsen av behandlingsnivået lett likning.

       Finansdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at en vil peke på at det i forarbeidene er uttalt at lett likning først og fremst skal bidra til effektiv behandling av mange saker. Dette skal legge grunnlaget for overføring av ressurser til verdiorientert likning/regnskapskontroll. Det vil således være forsvarlig å benytte nivået lett likning også i enkelte tilfeller hvor skattyteren er etterskuddspliktig. Slike skattytere skal i utgangspunktet undergis verdiorientert likning, men en vurderer det som nødvendig at det av hensyn til forsvarlig prioritering i visse konkrete situasjoner benyttes lett likning. En beklagelig, men nødvendig følge av å prioritere noe opp, er at andre kontrollområder må prioriteres lavere. I forbindelse med lett likning av personlig næringsdrivende, selskapsdeltagere og etterskuddspliktige har direktoratet fremhevet at det er nødvendig med en noe mer omfattende behandling av disse enn av lønnstakere og pensjonister med lett likning. Videre fremheves nødvendigheten av effektive rutiner og god organisering av gjennomføringen av lett likning ved siden av kvalitetssikring gjennom maskinelle kontroller.

       Riksrevisjonen har svart at den er enig med departementet i at etterskuddsskattepliktige skattytere som hovedregel bør undergis verdiorientert likning/regnskapskontroll, men at det i enkelte tilfeller vil kunne være forsvarlig å benytte behandlingsnivået lett likning. Riksrevisjonen understreker samtidig at direktoratet har påpekt nødvendigheten av en noe mer omfattende saksbehandling ved lett likning av personlig næringsdrivende, selskapsdeltakere, deltakerliknede selskaper og etterskuddsskattepliktige.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

2.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen understreke at det ikke råder tvil om forvaltningsorganenes plikt til å besørge korrekt og lik praktisering av det regelverk Stortinget har vedtatt. Både Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et hovedansvar for at dette prinsipp følges opp i praksis.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens understrekning av nødvendigheten av en noe mer omfattende saksbehandling ved bruk av « lett likning » for spesielle grupper og slutter seg til forslaget til desisjon.