Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, lederen, Bakke, Bondevik, Kullmann Five, Kolle Grøndahl, Gundersen, Hoel, Jagland, Berget Jørgensen, Petersen og Talleraas, konstaterer med tilfredshet at det ifølge foreliggende proposisjon bare er tale om mindre justeringer av tre avtaler mellom EFTA-landene som følge av at Sverige, Finland og Østerrike fra 1. januar 1995 går over fra EFTA-pilaren til EU-pilaren innen EØS. Selve EØS-avtalen endres ikke.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen mener det ikke er aktuelt å behandle proposisjonen etter Grunnlovens § 93, som i tilfelle ville ha krevd 3/4 flertall i Stortinget.

       Flertallet er enig i dette ut fra at det ved de foreliggende endringer ikke foreslås noen prinsipiell ny suverenitetsavståelse utover det Stortinget godtok ved ratifiseringen av EØS-avtalen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, Marit Arnstad, John Dale, Anne Enger Lahnsteinog Erik Solheim, har merket seg at sammensetningen av institusjonene i EØS må endres som følge av Sverige, Finland og Østerrikes overgang til EU. Disse landene opphører dermed som part i EFTAs avtaler om et overvåkningsorgan og en domstol. Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen var den første internasjonale avtale som innebar en så omfattende suverenitetsavgivelse at Grunnlovens § 93 kom til anvendelse. Det var primært avgivelse av suverenitet til EFTA-domstolen og EFTAs overvåkningsorgan som utløste bruk av § 93. Disse medlemmer er av den oppfatning at en overenskomst mellom EFTA-statene om endringer i disse institusjonenes sammensetning bør følge samme prosedyre som ved behandlingen av de opprinnelige avtalene om overvåkningsorganet og domstolen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst.S.nr.137 (1992-1993) om justering av EØS-avtalen hvor Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo en lignende behandlingsmåte.

       Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at saksfordelingsreglene i EØS medfører at EU-organer heretter vil behandle flere saker som direkte angår norske bedrifter. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tidligere pekt på det grunnlovsmessige problem som ligger i at Norge gjennom EØS-avtalen i realiteten avgir myndighet til organ man ikke er medlem av. Det vises i den forbindelse til Dok.nr.8:48 og Innst.S.nr.244 (1991-1992).

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot ratifiseringen av EØS-avtalen og den avtale som ble vedtatt etter at Sveits sa nei til EØS. Disse medlemmer mener at Norges forhold til EU best kan reguleres gjennom en frihandelsavtale supplert med samarbeidsavtaler på en rekke områder. Etter artikkel 120 i EØS-avtalen er handelsavtalen av 1973 ikke sagt opp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot den justerte avtale om EØS-institusjonene.