Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4. Generelt om forholdet mellom nysaldert budsjett og Statsregnskapet

4.1 Sammendrag

       I Innst.S.nr.24 (1993-1994) om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 1992, uttalte finanskomiteen at avviket mellom regnskap og nysaldert budsjett var stort, og ba Regjeringen vurdere om det er mulig å få til større samsvar mellom nysalderingen og regnskapet.

       I St.meld. nr. 3 (1993-1994) Statsrekneskapen 1993 kommenterte departementet finanskomiteens merknad slik:

       « Departementet vil vurdere kva som kan gjerast for å kome fram til sikrare overslag i budsjettarbeidet, og vil kome attende til saka til nysalderinga av statsbudsjettet for 1994. »

       Departementet vil vise at det er tre hovedkomponenter som forklarer endringer i underskudd før lånetransaksjoner fra nysaldert budsjett til regnskap:

1) Avvik mellom bevilgninger overført til regnskapsåret og bevilgninger overført fra regnskapsåret.
2) Generelt mer-/mindreforbruk
3) Endringer i inntekter

       Til disse komponentene kan knyttes følgende kommentarer:

1) Stikkordet «kan overføres» er i hovedsak benyttet i tilknytning til bygge- og anleggsbevilgninger, samt til store tilskuddsbevilgninger over bistandsbudsjettet.
       Dette er bevilgninger knyttet opp til aktiviteter som pågår over flere budsjettår, og det vil ofte være tilfeldigheter som avgjør om en betaling skjer før eller etter et årsskifte.
2) En vesentlig del av mer-/mindreforbruk kan forklares ut fra ulike fullmakter, bl.a. fullmakt til å overskride gitt bevilgning som følge av merinntekter. I hvilken grad en fullmakt benyttes, vil ofte ikke kunne påvises før ved regnskapsavslutningen. Dette tilsier at de anslagene som lages, ikke treffer helt eksakt.
3) Avvik på inntektspostene under departementene kan ofte forklares ved ulike gebyrer, refusjoner, salgs- og leieinntekter som kan være vanskelig å anslå i budsjettet. Departementene har ikke incitament for å anslå disse inntektene for lavt, og det er derfor vanskelig å se hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å bedre budsjetteringen på disse postene.
       Anslagene for skatter og avgifter i nysalderingsproposisjonen er basert på innrapporterte skattetall ved utgangen av oktober og avgiftstall for perioden januar - september. Departementet ser ikke muligheter for å framskaffe mer oppdaterte tall til arbeidet med nysalderingsproposisjonen, og det må derfor legges til grunn at det kan skje endringer i disse tallene fra nysalderingen til regnskapet. Det vises i denne sammenheng til omtalen av usikkerhet knyttet til innbetaling av arealavgift og CO2-avgift under kap. IV i denne proposisjonen.

       Departementets konklusjon er at det ikke er mulig å garantere at avvikene mellom nysaldert budsjett og regnskap blir mindre enn de har vært de siste årene, men at en vil arbeide videre med å gjøre denne differansen mindre.

       Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjett til endelig regnskap de senere år (mill. kroner):

Overskudd før lånetransaksjoner medregnet folketrygden (underskudd -):

År   Nysaldert budsjett Regnskap
1988 4.356 4.572
1989 -5.551 1.128
1990 -3.131 3.020
1991 -26.107 -19.740
1992 -39.262 -34.866
1993 -46.684 -43.873
1994 -30.435 -30.815 1


Totalt finansieringsbehov medregnet folketrygden (av kontantbeholdning og lånemidler):

År   Nysaldert budsjett Regnskap
1988 11.471 12.174
1989 28.010 20.249
1990 24.562 14.992
1991 71.193 62.134
1992 61.468 55.689
1993 70.548 66.754
1994 34.730 35.110 1
1 Anslag.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets redegjørelse foran til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at underskuddet på statsbudsjettet 1994 før lånetransaksjoner etter forslagene i St.prp. nr. 21 (1994-1995) har blitt redusert med i alt 12.179 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1994 (B.innst.S.nr.III). Dette innebærer en reduksjon av underskudd før lånetransaksjoner fra 42.613 mill. kroner (B.innst.S.nr.III) til 30.435 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at dette er en endring på i underkant av 30 % i forhold til vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer viser også til at finansieringsbehovet i forhold til vedtatt budsjett er redusert med 25.737 mill. kroner. Dette er en reduksjon i finansieringsbehovet på i overkant av 35 % i forhold til foreslått budsjett (St.prp. nr. 1 (1993-1994) (gul bok)).

       Disse medlemmer viser til at disse betydelige avvikene faktisk innebærer at en står overfor et annet opplegg for statsøkonomien slik det er presentert i nysalderingsproposisjonen også sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett vedtatt for 6 måneder siden.

       Disse medlemmer vil peke på at disse forhold bare delvis skyldes endrede konjunkturer eller rammevilkår for statsfinansene gjennom året. Noen av de viktigste årsakene til de store avvikene har sammenheng med økte avgiftsinntekter gjennom året som allerede var kjent ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i juni 1994 og endring i statsbankenes virksomhet som Stortinget i liten grad har tatt stilling til.

       Disse medlemmer viser også til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse i Innst.S.nr.16 (1994-1995) om statsrekneskapen for 1993 hvor det ble pekt på de store avvik det var mellom budsjettbehandling og regnskap.

       Disse medlemmer peker på at avvikene mellom ny saldering av statsbudsjettet 1994 i forhold til tidligere behandling innebærer en betydelig reduksjon av underskuddet og en styrking av nasjonaløkonomien. Det må være et mål å skaffe grunnlag for en mer realistisk budsjettering enn det som har vært tilfelle de senere årene. Disse medlemmer er imidlertid enig i prinsippet om at man skal være forsiktig i inntektsanslagene.