Innhold

       Til Stortinget.

1. Innledning

    I proposisjonen er det redegjort for de endringer som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1994 etter at budsjettet ble vedtatt av Stortinget. Dessuten blir det foreslått endringer på en del utgifts- og inntektsposter til ny saldering av budsjettet. Alle endringer er i forhold til B.innst.S.nr.III, dvs. det budsjett Stortinget vedtok 17. desember 1993.

       Som følge av framlagte tilleggsproposisjoner, er utgiftene utenom lånetransaksjoner vedtatt eller foreslått redusert med netto 721 mill. kroner i løpet av året. Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet og overføring til Statens petroleumsfond er redusert med 1.150 mill. kroner, mens øvrige utgifter netto er økt med 429 mill. kroner.

       Bevilgningene til utlån og aksjetegning m.v. er vedtatt eller foreslått økt med 23.636 mill. kroner. De samlede utgifter inkl. lån er således vedtatt eller foreslått økt med netto 22.915 mill. kroner.

       I løpet av terminen er videre inntektene utenom tilbakebetalinger vedtatt eller foreslått redusert med netto 590 mill. kroner. Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet og Statens petroleumsfond er redusert med 1.918 mill. kroner, mens øvrige inntekter netto er økt med 1.328 mill. kroner.

       Bevilgningene til tilbakebetalinger m.v. er vedtatt eller foreslått økt med 22.827 mill. kroner. De samlede inntekter er dermed vedtatt eller foreslått økt med netto 22.237 mill. kroner.

       De viktigste forslag i proposisjonen er følgende:

       Utgifter ekskl. lån foreslås netto redusert med 4.802 mill. kroner. Herav gjelder 595 mill. kroner reduserte investeringsutgifter under Televerket som følge av at Televerket ble omdannet til aksjeselskap 1. november 1994, 412 mill. kroner reduserte renter på innenlandsk og utenlandsk statsgjeld, 1.000 mill. kroner reduserte overføringer til Statens petroleumsfond, mens andre utgifter netto reduseres med 245 mill. kroner. Som en motpost mot tidligere vedtatte tilleggsbevilgninger til bl.a. lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn, trygdeoppgjøret, utgifter til avtaler i helsevesenet, foreslås i tillegg reservebevilgningen til tilfeldige utgifter satt ned med 2.550 mill. kroner. Utlån foreslås netto økt med 5.195 mill. kroner. Utlån til statsbankene foreslås økt med 5.668 mill. kroner. Dette skyldes endret føring av slike utlån og motsvares av økt tilbakebetaling på inntektssiden. Se nærmere omtale under kap. 2430 og 5340.

       På inntektssiden blir oljeskatter foreslått redusert med 1.000 mill. kroner. På grunnlag av regnskapstall og ny informasjon om inntekter, sysselsetting og omsetning, blir inntektene av andre skatter og avgifter foreslått oppjustert med netto 10.418 mill. kroner. De endringer i skatteanslagene som nå foreslås, er tidligere i det vesentlige omtalt i Nasjonalbudsjettet og Gul bok for 1994.

       Inntekter utenom skatter og avgifter og ekskl. tilbakebetalinger foreslås netto redusert med 2.173 mill. kroner i denne proposisjon. De totale inntekter inkl. skatter, men ekskl. tilbakebetalinger foreslås dermed økt med 7.245 mill. kroner. Tilbakebetalinger foreslås økt med 19.562 mill. kroner som i hovedsak skyldes økt tilbakebetaling av lån fra statsbankene med 19.150 mill. kroner.

       De endringer som tidligere er vedtatt eller foreslått i terminen, og de endringer som foreslås i proposisjonen, fører til at hovedtallene i statsbudsjettet i alt blir endret slik i forhold til det vedtatte budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1994 (mill. kroner):

       Av de endringer i utgiftene som tidligere er vedtatt eller foreslått, gjelder en netto reduksjon på 1.405 mill. kroner folketrygdens utgifter. Folketrygdens inntekter er tidligere redusert med 217 mill. kroner.

       I proposisjonen blir folketrygdens inntekter foreslått forhøyet med 2.170 mill. kroner. Inntektene fra arbeidsgiveravgiften foreslås økt med 1.270 mill. kroner, og inntektene fra trygdeavgiften foreslås økt med 900 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov reduseres derfor med 3.358 mill. kroner sammenlignet med B.innst.S.nr.III 1994, til 38.461 mill. kroner. Dette finansieringsbehovet foreslås dekket ved statstilskudd.

       Det er i proposisjonen redegjort for statsregnskapet medregnet folketrygden for perioden 1. januar - 30. september 1994.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under pkt. 5.

2. Forslag i proposisjonen til endringer på statsbudsjettets inntektsside

2.1 Innledning

       Netto foreslås i proposisjonen inntektene av skatter og avgifter satt opp med 9.418 mill. kroner. Oljeskattene foreslås redusert med 1.000 mill. kroner.

       Samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, medregnet overføringer fra Skattefordelingsfondet, foreslås netto satt opp med om lag 10,4 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Oppjusteringen av anslagene skyldes en vesentlig sterkere vekst i fastlandsøkonomien, særlig i varekonsumet og sysselsettingen, fra 1993 til 1994 enn tidligere lagt til grunn.

       Anslagene for statens inntekter fra direkte skatter, medregnet trygdeavgift og overføringer fra Skattefordelingsfondet, er økt med 4,2 mrd. kroner. En sterk øking i etterskuddsskattene utgjør en stor del av dette. Arbeidsgiveravgiften er oppjustert med ca 1,3 mrd. siden vedtatt budsjett, særlig pga. oppjustering av lønnsvekstanslaget. Inntektene fra merverdi- og investeringsavgiften er økt med 3,9 mrd. kroner. Inntekter fra særavgifter foreslås netto satt opp med 1,8 mrd. kroner, hvorav avgiftsopplegget i Revidert nasjonalbudsjett 1994 forklarer ca 700 mill. kroner. Oppjusteringen av inntekter fra særavgifter er særlig knyttet til høy bilimport og sterk øking i inntektene fra engangsavgiften for motorvogner. En betydelig overgang fra blyholdig til blyfri bensin har derimot bidratt til å redusere avgiftsinngangen.

       Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 1994 anslås til 22.700 mill. kroner. Anslaget er 1.000 mill. kroner lavere enn anslått i B.innst.S.nr.III 1994. Reduksjonen skyldes bl.a. at en noe større andel enn tidligere anslått av påløpte direkte skatter for 1993 ble innbetalt innen utløpet av 1993. Samtidig er de påløpte avgiftene for 1994 lavere enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett. Anslaget for betalt produksjonsavgift er nedjustert med 700 mill. kroner som følge av at et lavere prisanslag utligner et høyere produksjonsanslag. En har ved utarbeidelsen av anslaget også tatt hensyn til innbetalt produksjonsavgift hittil i år.

       Det er ifølge Oljedirektoratet innbetalt 180 mill. kroner i arealavgift hittil i år. Innbetalingene er ifølge Nærings- og energidepartementet avgifter på lisenser gitt i medhold av 1965-resolusjonen. For lisenser gitt i medhold av denne resolusjonen, er opprinnelig tildelingsdato for den enkelte lisens forfallsdato for innbetaling av den årlige arealavgiften. Nærings- og energidepartementet opplyser at arealavgiften for de øvrige lisensene forfaller 31. desember 1994. Forfallet for årets innbetaling av arealavgift faller på en lørdag, og ifølge Oljedirektoratet er praksis for betalingsforfall første virkedag etter en helligdag; i dette tilfellet 2. januar 1995. Dette vil innebære at en andel av anslått innbetalt arealavgift for 1994 vil kunne komme til innbetaling i 1995. En har likevel valgt å legge til grunn at påløpt arealavgift for 1994 vil bli innbetalt i 1994.

       Inntektene fra avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen er bevilget med 2.600 mill. kroner i B.innst.S.nr.III 1994. På grunnlag av regnskapstall kan det ligge an til en reduksjon på 43 mill. kroner på denne posten. Da det fortsatt kan knytte seg usikkerhet til dette anslaget, er det likevel ikke foreslått å sette ned bevilgningen.

       De enkelte endringer på inntektssiden behandles kapittelvis nedenfor:

2.2 Kap. 5570 Lotteriavgift

Post 70 Avgift

       Salget av Pengelotteriets lodd har i 1993 og 1994 gått betydelig ned. Omsetningssvikten gjelder både det tradisjonelle pengelodd og FLAX-loddet. TV-Flax ble stoppet i august 1994 på grunn av svakt salg.

       Lotteriavgiften forventes av denne grunn å bli betydelig lavere enn tidligere forutsatt, og Finansdepartementet foreslår derfor å sette ned bevilgningen under kap. 5570 Lotteriavgift med 300 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3 Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 05 Gebyr ved for sent innsendt regnskap

       På denne posten føres gebyrer som kreves inn i forbindelse med oversittelse av frister for innsending av regnskapene til Brønnøysundregistrene.

       Det er Statens innkrevingssentral (SI) som fra 1. januar 1994 har ivaretatt ansvaret for innkreving av forsinkelsesgebyrene. På dette tidspunkt var det opparbeidet en betydelig restanse. For å kunne ivareta oppgaven med å kreve inn gebyrene og nedarbeide restansene, ble SI i 1994 tilført 2,5 faste stillinger og 2 to-årshjemler.

       Foreløpige regnskapstall viser at det vil bli en betydelig inntektssvikt i 1994. Årsaken til dette er bl.a. at langt flere krav enn antatt må tvangsinndrives. Det er svært få som betaler frivillig. Et betydelig antall saker er påklaget, og er til behandling i Brønnøysundregistrene eller Kredittilsynet. Så lenge klagebehandlingen pågår, stopper innkrevingen. I en rekke krav må SI avvente innkreving av forsinkelsesgebyret til krav med høyere prioritet er fullt ut innbetalt. I tillegg er det en del tilfeller hvor det ikke lenger eksisterer noen debitor for kravet pga. manglende opplysninger om styreformann/styremedlemmer, eller selskapet har opphørt å eksistere.

       Til tross for midlertidig omdisponering av ressurser hos SI, ser det ut til at det ikke vil være mulig å inntektsføre mer enn 20 mill. kroner i 1994.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 3410, post 05 med 12,5 mill. kroner.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.4 Kap. 3415 Regjeringsadvokaten

Post 01 Erstatning for utgifter i rettssaker

       Posten benyttes til føring av saksomkostninger tilkjent staten i sivile saker. Foreløpige regnskapstall viser en øking i inntektene som følge av at staten har vunnet flere omfattende saker.

       Det foreslås å øke bevilgningen med 1,7 mill. kroner.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5 Kap. 3473 Datatilsynet

Post 01 Årsavgift

       Posten benyttes til føring av årsavgift i forbindelse med etablering og registrering av selskaper.

       Foreløpige regnskapstall viser en øking i inntektene. Økingen har bl.a. sammenheng med økonomiske oppgangstider i samfunnet.

       Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.6 Kap. 4330 Flytransport og Hurtigruten (jf. kap. 1330)

Post 72 Avgift til finansiering av kjøp av flytransporttjenester

       Det foreslås at bevilgningen på kap. 4330, post 72 reduseres fra 110 mill. kroner til kr 0 i statsbudsjettet for 1994. Det vises til omtale under kap. 1330, post 82.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7 Kap. 4616 Innbetalte pante- og tinglysingsutgifter

       I statsbudsjettet for 1994 under kap. 4616 er det bevilget 13,7 mill. kroner. Inntekten under dette kapitlet omfatter gebyrer for de utpantninger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene.

       På bakgrunn av aktiviteten hittil i 1994 er det grunnlag for å oppjustere inntektsanslaget under kap. 4616.

       Det foreslås derfor at vedtatt bevilgning på statsbudsjettet for 1994 under kap. 4616 Innbetalte pante- og tinglysingsutgifter, post 01 Pante- og tinglysingsgebyrer, forhøyes med 7,0 mill. kroner fra 13,7 mill. kroner til 20,7 mill. kroner.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.8 Kap. 4635 Låne- og garantiprovisjoner

Post 72 Garantiprovisjon - Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

       Bevilgningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner fra 25,4 mill. kroner til 23,1 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Reduksjonen skyldes at SND har nedbetalt statsgaranterte lån raskere enn tidligere antatt.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 73 Låneprovisjon - Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

       Anslaget på låneprovisjon er redusert fra 2,1 mill. kroner til 2 mill. kroner som følge av at SND har tatt opp lån i statskassen på senere tidspunkt enn tidligere antatt.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 74 Låneprovisjon - Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA)

       Bevilgningen foreslås redusert med 0,94 mill. kroner fra 1,2 til 0,26 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at SIVA har lånt mindre i statskassen enn tidligere antatt.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 72 Gebyr

       Under denne posten er det bevilget 60 mill. kroner. Så vel antall førstegangsvarsler som antall andregangsvarsler i forbindelse med forfallet pr. 1. april 1994 viser en reduksjon i forhold til tilsvarende tall pr. 1 april 1993. Likeledes viser antall førstegangsvarsler ved forfall pr. 1. oktober 1994 en reduksjon i forhold til antall førstegangsvarsler ved forfallet på samme tid i 1993. Gebyrinntektene er etter dette anslått til ca 55 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.10 Kap. 5331 Statens grunnkjøpslån

       I statsbudsjettet for 1994 er det under kap. 5331 Statens grunnkjøpslån, post 90 Avdrag fra Kommunalbanken, bevilget 120 mill. kroner. Som følge av ekstraordinære innbetalinger fra Norges kommunalbank er det grunnlag for å heve inntektsanslaget. På denne bakgrunn foreslås at vedtatt bevilgning på statsbudsjettet for 1994 under kap. 5331, post 90, forhøyes med 140,0 mill. kroner fra 120 mill. kroner til 260 mill. kroner.

       Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11 Kap. 5340 Lån til statsbankene (jf. kap. 2430)

Post 90 Midlertidig avdrag på lån fra staten

       Netto utlånsvekst til statsbankene anslås for 1994 å bli negativ. Dette skyldes oppjusterte anslag for avdragsinnbetalingen til statsbankene og nedjusterte anslag for statsbankenes utbetalinger. En har funnet det hensiktsmessig å gå over til bruttoføring av utlån til og avdragsbetalinger fra statsbankene, jf. omtale under kap. 2430. Nytt kap. 5340 post 90 Midlertidig avdrag på lån fra staten, foreslås på denne bakgrunn satt til 19.150 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.12 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 93 SND-grunnfinansieringsordningen

       Kap. 5341 post 93 (ny) SND - grunnfinansieringsordningen foreslås satt til 300 mill. kroner i 1994. Dette er lån SND har tatt opp av staten i løpet av 1994 og som har forfall i 1994.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Tilbakebetaling av lån til Luftfartsverket

       I St.prp. nr. 14 (1994-1995) Om endra løyvingsvedtak m.v. for 1994 under Samferdselsdepartementet, er det foreslått å sette ned bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket, post 91 Tilbakebetaling av statslån, med 49,9 mill. kroner. Da 2450/91 har kap. 5341, post 92 som motpost på budsjettets inntektsside, må også bevilgningen på denne posten settes ned med 49,9 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 96 Industrifondet, avdrag på valutalån

       Anslaget på avdrag på valutalån er økt fra 8 til 30 mill. kroner som følge av at lånene innfris raskere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås derfor økt med 22 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.13 Kap. 5453 Televerket, post 39 Til investeringslån

       Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 2453 Televerket.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.14 Kap. 5419 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift - 2.15 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

       I St.prp. nr. 11 (1994-1995) og St.prp. nr. 14 (1994-1995) er det foreslått følgende endringer på avskrivninger av statens faste kapital i statens forretningsdrift (1.000 kroner):

Luftfartsverket -5.000

Statsbanenes trafikkdel -2.600

Statens kartverk -13.111

-5.511

       Som følge av dette foreslås bevilgningen under kap. 5491 post 30, Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift redusert med kr 5.511.000.

       Ved en inkurie er bevilgningen under posten i B.innst.S.nr.III (1994-1995) oppført med 50 mill. kroner for mye, da post 24.4 Avskrivning bildriften under kap. 2451, Statsbanenes trafikkdel, er inntektsført to ganger, både under kap. 5491 post 30, Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift og under kap. 5431 post 31, Avskrivning vedrørende bildriften. Kap. 5491 post 30 foreslås derfor i tillegg redusert med 50 mill. kroner, totalt med kr 55.511.000.

       I de samme proposisjoner som nevnt ovenfor er det foreslått følgende endringer på renter av statens kapital i statens forretningsdrift (1.000 kroner):

Luftfartsverket -400

Statsbanenes trafikkdel -11.600

Statens kartverk -1.033

-13.033

       Som følge av dette foreslås bevilgningen under kap. 5603 post 80, Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, redusert med kr 13.033.000.

       Forvaltningsbedriftene er gitt en del fullmakter til å fravike fastsatte drifts- og investeringsbudsjetter. Dette innebærer at det i løpet av budsjettåret vil kunne finne sted en del endringer i forvaltningsbedriftenes budsjetter som ikke blir meddelt Stortinget. Dette vil kunne berøre inntektspostene under kap. 5491 og 5603. En indirekte konsekvens av de fullmakter forvaltningsbedriftene er gitt, er at også bevilgningene under kap. 5491 og kap. 5603 kan fravikes. Som følge av dette vil det kunne oppstå større avvik for disse postene fra nysaldert budsjett til regnskap.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.16 Kap. 5601 Renter fra lån til statsbankene

       Under kap. 5601 foreslås renter fra lån til statsbankene samlet nedjustert med netto 558,8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Nedjusteringen skyldes den lavere utlånsveksten til statsbankene, jf. omtale under kap. 2430 og kap. 5340. Husbanken bidrar i stor grad til nedjusteringen som følge av høyere ekstraordinære avdragsinnbetalinger til Husbanken samt lavere utbetalinger av lån i Husbanken i forhold til hva som tidligere er lagt til grunn.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.17 Kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning og andre fordringer

       Kap. 5605 foreslås samlet nedjustert med netto 173,6 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Hovedgrunnen til nedjusteringen er lavere renteinntekter fra post 86 av statskassens foliokonto i Norges Bank som følger av at gjennomsnittlig innestående i Norges Bank i 1994 er lavere enn tidligere lagt til grunn. Post 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter er oppjustert med 75 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette skyldes at renter for 1993 først ble innbetalt til statskassen i 1994. Oppjusteringen av post 87 motsvares av en mindreinntekt i 1993.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.18 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) ble det under kap. 2800, post 50 bevilget 27.795 mill. kroner som overføring til Statens petroleumsfond, men samme beløp ble bevilget under kap. 5800 som overføring fra fondet. Som følge av at det i tilleggsproposisjoner er foreslått endringer under kapitlene 2440 og 5440, Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, er bevilgningen til og fra fondet foreslått økt med til sammen 768 mill. kroner.

       I denne proposisjonen blir inntektene av oljeskatter foreslått redusert med 1.000 mill. kroner. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond foreslås derfor redusert med 1.000 mill. kroner til 26.027 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3. Forslag i proposisjonen til endringer på statsbudsjettets utgiftsside

3.1 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

       En betydelig del av utenrikstjenestens utgifter påløper i utlandet. I samsvar med tidligere praksis har Utenriksdepartementet benyttet en modell for å beregne nødvendig pris- og kursjusteringer på inneværende års budsjett. Den faktiske pris- og kursutvikling medfører at behovet for disponibel bevilgning i 1994 er 11,973 mill. kroner lavere enn tidligere forutsatt.

       Ovennevnte innsparing foreslås gjennomført ved en reduksjon av overførte midler fra 1993 til 1994 under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 11 Varer og tjenester og kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 11 Varer og tjenester med hhv. 10,5 mill. kroner og 1,473 mill. kroner, jf. utkast til vedtak III.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak III.

3.2 Kap. 115 Presse- og kulturformål

       Til gjennomføring av den treårige kampanjen i USA « Samarbeid etter OL », er det foreslått avsatt 10 mill. kroner for perioden 1994-1996, hvorav 2 mill. kroner i 1994. Kampanjen er et samarbeidsprosjekt mellom det offentlige og næringslivet. Det forutsettes at næringslivet gir et tilsvarende økonomisk bidrag til gjennomføring av kampanjen.

       Prosjektet vil bli ledet av Gerhard Heiberg. Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av representanter fra næringslivet og det offentlige. Prosjektet skal organiseres som en egen kampanje for å utnytte den store oppmerksomhet Norge opparbeidet seg i USA etter Lillehammer-OL. En tar særlig sikte på å fremme norske næringsinteresser bl.a. ved å etablere langvarig kontakt med viktige nøkkelpersoner innen amerikansk nærings- og samfunnsliv.

       For 1994 foreslås en tilleggsbevilgning over kap. 115 Presse- og kulturformål, post 78 Kulturpresentasjon i utlandet, kan overføres, på 1,5 mill. kroner. 0,5 mill. kroner dekkes innenfor Utenriksdepartementets ordinære bevilgning for 1994.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 Kap. 240 Andre tiltak til utdanningen

Post 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge

       Kommunene sender nå inn krav raskere enn tidligere. Dette er ikke forutsatt i budsjettet for 1994. Det vil således være behov for en tilleggsbevilgning på 6,4 mill. kroner på denne posten for 1994. En raskere takt på innsendingene av krav medfører at en større andel av årets aktivitet kan honoreres i inneværende år. Dette medfører imidlertid ikke noen aktivitetsøkning.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Post 11 Varer og tjenester

       Politi- og lensmannsetaten har i 1994 hatt ekstraordinære utgifter bl.a. knyttet til beredskapsopplegg og enkelte store og ressurskrevende saker.

       Det foreslås en økning av bevilgningen med 3,0 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Kap. 472 Trossamfunn m.m

Post 70 Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning

       Foreløpige regnskapstall viser at det ligger an til et mindreforbruk under posten. Dette skyldes at økningen i antall medlemmer hos registrerte trossamfunn har vært mindre enn forventet.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning

       Antall medlemmer hos uregistrerte trossamfunn har gått ned. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning

       Foreløpig regnskapstall viser at det vil bli et merforbruk under posten. Årsaken er en større økning i antall tilskuddsberettigede medlemmer i Human-Etisk forbund enn forventet. Det foreslås derfor en økning av bevilgningen med 0,3 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Kap. 730 Nytt Rikshospital

Post 30 Nybygg

       I St.prp. nr. 46 (1993-1994) ble bevilgningen til post 30 Nybygg redusert med 60 mill. kroner i 1994 begrunnet med forsinkelser i prosjektet som følge av reguleringsbehandling og manglende rivetillatelse. Det viser seg nå at forsinkelsen ikke blir så stor som antatt.

       Sosial- og helsedepartementet har fått opplyst fra Statsbygg at det ligger an til et merforbruk under kap. 730, post 30 med inntil 14 mill. kroner i 1994. Merforbruket skyldes en terminforskyvning og ikke en økning i kostnadsrammen for bygget. Prosjektet kjøres etter en optimal framdriftsplan og en stopp i arbeidet for å holde seg innenfor årets bevilgning vil fordyre prosjektet.

       Det foreslås at kap. 730, post 30 økes med 14 mill. kroner i 1994.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7 Kap. 856 Barnehager

Post 61 Stimuleringstilskudd

       Bevilgningen på denne posten dekker tilskudd til barnehager som fikk forhåndstilsagn i 1993. Dersom åpningsmelding fra disse barnehagene ikke foreligger innen utløpet av 1994 vil tilsagnet falle bort. Enkelte barnehager, både private og kommunale, har i høst gitt melding om at de ikke vil være i stand til å åpne før årsskiftet. Forsinkelsene skyldes i overveiende grad forhold utenfor utbyggernes kontroll.

       På bakgrunn av at stimuleringstilskuddet for 1995 ikke er foreslått å omfatte alle årstrinn i barnehagen, vil disse utbyggerne få store finaniseringsproblemer i oppstartsfasen våren 1995. En del av barnehagene er under etablering i kommuner med svært lav barnehagedekning. Det er derfor et stort behov for disse barnehageplassene. Det foreslås derfor at kap. 856 post 61 tilføyes stikkordet « kan overføres », slik at ubrukt bevilgning i 1994 kan overføres til 1995 og nyttes til tilskudd til de barnehager som fikk forhåndstilsagn i 1993, men som ikke klarer å åpne før i 1995.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak IV og V.

3.8 Kap. 935 Energiøkonomisering

Post 21 Informasjon og opplæring

       Deler av bevilgningen for 1994 til energiøkonomisering er i samsvar med St.prp. nr. 41 (1992-1993), avsatt til oppbygging av regionale enøk-sentra i hvert fylke eller større naturlig avgrensede områder. I retningslinjene for etablering av enøk-sentrene er det tatt utgangspunkt i at de skal gis et tilskudd som dekker oppstartings- og etableringskostnader. Etableringen av sentrene skjer i tråd med de opprinnelige planer. Den formelle stiftelse er imidlertid en mer tidkrevende prosess enn forventet, slik at midler som i 1994 er avsatt til det formålet ikke kan utbetales før 1995. På bakgrunn av dette foreslås det at 5 mill. kroner av bevilgningen for 1994 under kap. 935 Energiøkonomisering, post 21 Informasjon og opplæring m.v. overføres til budsjettet for 1995. Bevilgningen under kap. 935, post 21 foreslås derfor satt ned med 5 mill. kroner, fra 36 mill. kroner til 31 mill. kroner. I salderingsproposisjonen for 1995-budsjettet vil det bli foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner, fra 35 mill. kroner til 40 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 11 Varer og tjenester

       Departementets driftsutgifter er blitt noe lavere enn antatt, bl.a. når det gjelder lønn og kontortjenester, herunder konsulentbistand. Også fordi det ble overført ubrukte bevilgninger fra 1993, er det forsvarlig å redusere 1994-bevilgningen med 2,7 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.10 Kap. 1301 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Post 70 Tilskudd

       På grunn av høyere kontingentsatser i noen av de internasjonale organisasjonene departementet deltar i, er det nødvendig å øke 1994-bevilgningen med 0,5 mill. kroner. Utover dette vil det kunne bli noe overskridelse av bevilgningen pga. høyere valutakurser enn budsjettert med. Avvik som skyldes valutakursendringer, vil bli omtalt i forklaringene til statsregnskap.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.11 Kap. 1320 Vegadministrasjon (jf. kap. 4320)

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var det budsjettert med 1.488,6 mill. kroner til kap. 1320 Vegadministrasjon. Forslaget var meget stramt og dekket i hovedsak kun lønnsutgifter til fast ansatte og faste driftsutgifter som husleie, telefon, porto osv. Ved behandlingen av budsjettet ble kap. 1320 reelt redusert med 52,0 mill. kroner. Med stram økonomistyring og bruk av overførte midler fra 1993, anså departementet det som mulig å holde forbruket innen disponible midler, så fremt uforutsatte utgifter ikke ville oppstå.

       Det har imidlertid vist seg mer tidkrevende å innføre det nye økonomistyringssystemet (Krøsus) for Statens vegvesen enn forutsatt. Dette har bl.a. medført at det gamle systemet har vært i bruk fram til 1. mai mot planlagt 1. januar 1994. Dette har medført en uforutsatt kostnad for Statens vegvesen på ca 10 mill. kroner. Ut fra den anstrengte budsjettsituasjonen, har det ikke vært mulig å dekke denne ekstra kostnaden innen disponible midler.

       Som omtalt i St.prp. nr. 14 (1994-1995) ble/blir EØS-kontroller av tunge kjøretøy, nytt førerprøveopplegg for klasse B og lisensordningen for gods- og persontransportører innført senere enn planlagt. Dette medfører mindre inntekter i 1994 enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (1993-1994). Departementet har i St.prp. nr. 14 foreslått at manglende inntekter dekkes ved en reduksjon av kap. 1320 Vegadministrasjon på 24,4 mill. kroner og en reduksjon av kap. 1323 Drift av statens vegvesen m.v. på 20,0 mill. kroner.

       Med den kjennskap departementet nå har til budsjettsituasjonen i Statens vegvesen, finner en det ikke mulig å dekke deler av mindreinntektene ved en reduksjon av kap. 1320. Departementet foreslår at den tidligere foreslåtte reduksjon med 24,3 mill. kroner bortfaller og at det i stedet foreslås en øking med 10,0 mill. kroner - dvs. en samlet styrking med 34,3 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 14 (1994-1995). Økingen dekkes ved en reduksjon av kap. 1325 Statens veganlegg, post 30 Riksveganlegg, med 31,8 mill. kroner, samt av den netto utgiftsreduksjonen på 2,5 mill. kroner som ovenfor er foreslått på kap. 1300, 1301 og 1330, post 71. Teknisk foreslås endringer på kap. 1320 ført på post 01 Lønn og godtgjørelser, slik som i St.prp. nr. 14 (1994-1995), idet det er full omdisponeringsadgang mellom denne posten og post 11 Varer og tjenester.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.12 Kap. 1330 Flytransport og Hurtigruten (jf. kap. 4330)

Post 71 Tilskudd til innenlandske flyruter

       Tilskuddsbehovet er blitt 0,3 mill. kroner lavere enn tidligere regnet med, og bevilgningen foreslås derfor redusert.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Kjøp av flytransporttjenester

       På 1994-budsjettet er det avsatt 110 mill. kroner til kjøp av flytransporttjenester etter dereguleringen av det norske innenriksnettet 1. april 1994. I denne forbindelse er det etablert et anbudssystem for statlig kjøp av flyrutetjenester. Anbud vil være aktuelt på ruter myndighetene ønsker opprettholdt, men som selskapene som følge av dereguleringen av det norske innenriksnettet, ikke kan drive kommersielt. Finansieringsgrunnlaget for slike kjøp av flyrutetjenester er planlagt sikret gjennom en seteavgift på inntil kr 10,- pr. seteavgang på alle norske innenriksruter, unntatt Widerøes tilskuddsberettigede ruter, jf. omtale i St.prp. nr. 19/ Innst.S.nr.120 (1993-1994).

       Etter Samferdselsdepartementets vurdering har flyselskapene etter dereguleringen av det norske innenriksnettet 1. april 1994 opprettholdt et tilfredsstillende rutetilbud. Det vil i 1994 derfor ikke være behov for kjøp/finansiering av anbudsbaserte statlige flyrutetjenester.

       Det foreslås at bevilgningen på kap. 1330, post 72 reduseres fra 110 mill. kroner til kr 0 i statsbudsjettet for 1994.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.13 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, Tilskudd til organisasjoner

Post 11 Kjøp av varer og tjenester og post 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.m.

       Det er behov for større tilskuddsmidler særlig i forbindelse med forberedelsen av naturvernåret 1995 og utstillinger ved naturinformasjonssentrene. Bevilgningen under post 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.m. foreslås derfor økt med kr 1.939.000. Som inndekning foreslås bevilgningen under post 11 Kjøp av varer og tjenester redusert tilsvarende.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.14 Kap. 1581 Lovfestet merverdiavgiftskompensasjon

       Regnskapet for 1993 viste en utbetaling av lovfestet merverdiavgiftskompensasjon på 580 mill. kroner. Bevilgningen for 1994 er på 196,661 mill. kroner.

       Nye opplysninger for Norske Melkeprodusenters Landsforbund og Fraktkontoret for slakt tyder på at samlet utbetaling i 1994 vil ligge om lag 38 mill. kroner høyere enn bevilget beløp. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 1581 Lovfestet merverdiavgiftskompensasjon, post 70 Tilskudd med 38 mill. kroner til 1.007,661 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.15 Kap. 1615 Skattefogdene

Utvikling av nytt skatteregnskap

       På statsbudsjettet for 1994 er det under kap. 1615 Skattefogdene avsatt 9,0 mill. kroner til arbeidet med utvikling av nytt skatteregnskap. Disse midlene er bare i mindre grad benyttet i 1994, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Finansdepartementet.

       Finansdepartementet har videre funnet det mest hensiktsmessig at den operative delen av arbeidet med utvikling av nye systemløsninger for skatteregnskapet forankres i Skattedirektoratet.

       For å sikre en nødvendig overføring av ubrukte midler mellom Skattefogdetaten og Skattedirektoratet fra 1994 til 1995 vil det i proposisjonen om saldering av statsbudsjettet for 1995 bli fremmet forslag om bevilgninger under bl.a. kap. 1618 Skattedirektoratet. Samtidig er det derfor grunnlag for å redusere vedtatt bevilgning for 1994 under kap. 1615 Skattefogdene.

       På denne bakgrunn foreslås at vedtatt bevilgning på statsbudsjettet for 1994 under kap. 1615 Skattefogdene, post 01 Lønn og godtgjørelser, reduseres med 2,0 mill. kroner og post 11 Varer og tjenester reduseres med 6,7 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.16 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving

       Vedtatt bevilgning på statsbudsjettet for 1994 under kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving, post 11 Varer og tjenester, utgjør 128,5 mill. kroner. I forbindelse med St.prp. nr. 46 (1993-1994), Innst.S.nr.200 (1993-1994) ble bevilgningen nedsatt med 5,0 mill. kroner fra 133,5 mill. kroner. Reduksjonen var relatert til post 11.4 Portoutgifter.

       Bevilgningsbehovet under kap. 1616 er bl.a. avhengig av hvilke tvangstiltak som er nødvendige i innkrevingsarbeidet og av betalingssituasjonen i samfunnet. Bevilgningsanslaget er derfor beheftet med betydelig usikkerhet.

       Statistikk fra innkrevingsaktiviteten ved utgangen av september d.å. viser at det på dette tidspunkt var færre tvangsinndrivelser enn på samme tidspunkt året før, noe som antas å ha sammenheng med den generelt forbedrede betalingssituasjonen i samfunnet i den senere tid. Det er derfor grunnlag for å nedjustere bevilgningsbehovet under kap. 1616 i 1994. På denne bakgrunn foreslås at vedtatt bevilgning på statsbudsjettet for 1994 under kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving, post 11 Varer og tjenester, nedsettes med 12,0 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.17 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.v.

       Under kap. 1650, post 89, foreslås renter av innenlandsk statsgjeld nedjustert med 161 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Nedjusteringen kan i hovedsak tilskrives post 89.5 Statskasseveksler og -sertifikater. Nedbyggingen av statens utestående sertifikatgjeld gjennom 1994 medfører at statens renteutgifter på sertifikatlån anslås å bli lavere enn tidligere lagt til grunn.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.18 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.v.

       Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.v. foreslås nedjustert med 151 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at rentene på utenlandsgjelden har vært lavere enn tidligere lagt til grunn.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.19 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag

       Vedtatt overslagsbevilgning på statsbudsjettet for 1994 under kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag, post 92 Avdrag, utgjør 3.100 mill. kroner. Som følge av oppgjør av to swap-kontrakter før forfall vil utgiftene til avdrag på utenlandsk statsgjeld øke med 206 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås at vedtatt overslagsbevilgning under kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag, post 92 Avdrag, forhøyes med 206 mill. kroner fra 3.100 mill. kroner til 3.306 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.20 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

       Under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, ble det i B.innst.S.nr.III bevilget 3.588 mill. kroner. I St.prp. nr. 46 (1993-1994) ble det redegjort for at bevilgningen på denne posten som følge av Stortingets vedtak ved salderingen av budsjettet i desember 1993, ble øket med 169 mill. kroner, til 3.757 mill. kroner, samtidig som øvrige drifts- og investeringsbevilgninger ble satt ned med tilsvarende beløp, jf. oversikt i vedlegg, tabell 6. Ved behandlingen av St.prp. nr. 46 (1993-1994) , ble bevilgningen satt ned med 1.057 mill. kroner, slik at det gjensto 2.700 mill. kroner. I St.prp. nr. 46 ble det redegjort for at dette beløpet ville være tilstrekkelig til å dekke tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn, trygdeoppgjøret, diverse avtaler innenfor helsesektoren.

       Det er pr. 30. september 1994 utgiftsført 89,4 mill. kroner under kap. 2309. Hittil i år er det videre ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på samlet 20,4 mill. kroner.

       Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1994. I 1993 ble det regnskapsført 81 mill. kroner hvorav 45 mill. kroner ble regnskapsført de tre siste måneder. På denne bakgrunn og medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det under kap. 2309 gjenstå ca 150 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2.550 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.21 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning

       Det har i de senere år funnet sted en sterk øking i antall støttesøkere i Lånekassen. Økingen har imidlertid flatet en del ut for undervisningsåret 1993-94. Utflatingen ser ut til å fortsette for undervisningsåret 1994-95. Dette innebærer at antall støttesøkere for undervisningsåret 1993-94 er blitt lavere enn budsjettert. Samme forhold ser ut til å gjelde for undervisningsåret 1994-95. Dette gir seg utslag i at behovet for midler på denne posten blir ca 206 mill. kroner lavere enn budsjettert.

       Stortinget har vedtatt å gi støtte til privatister i studieåret 1994/95. Dette medfører en merutgift på denne posten på ca 12 mill. kroner i 1994.

       Samlet mindrebehov under post 70 i 1994 er dermed 194 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger

       Under denne posten er det bevilget 259,741 mill. kroner. Utgiften vedrørende ordningen med ettergivelse av utdanningslån for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller Nord-Troms viser en øking på ca 5 mill. kroner i forhold til det budsjetterte. Videre viser utgiften vedrørende ordningen med ettergivelse av utdanningslån for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning en øking på ca 20 mill. kroner i forhold til det budsjetterte. Dette innebærer at bevilgningen under posten må økes med 25 mill. kroner i forhold til det budsjetterte.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.22 Kap. 2430 Lån til statsbankene (jf. kap. 5340 og 5341, post 90)

       Netto utlånsvekst til statsbankene i 1994 blir om lag 14 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III. Netto utlånsvekst til statsbankene i 1994 anslås dermed å bli negativ. Dette skyldes en markert øking i avdragsinnbetalingene til bankene samt at bankenes utbetalinger av lån er redusert. Kap. 2430 post 90 Lån til statsbankene uttrykker netto utlånsvekst til statsbankene, dvs. utlån fratrukket bankenes avdragsinnbetaling til staten. Denne praksis for føring av statsregnskapet er problematisk når netto utlånsvekst blir et negativt tall. For å unngå problemet med en negativ verdi under kap. 2430 post 90 finner en det hensiktsmessig å bruttoføre utlån til statsbankene på kap. 2430 samtidig som avdragene bruttoføres under et eget kapittel (nytt kap. 5340 post 90). Denne føringsmåten er gjennomført for SND, jf. kap. 2430 post 92. Kap. 2430 post 90 foreslås på denne bakgrunn økt med 5.668 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Kap. 2430, post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) foreslås nedjustert med 624 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Avdragene fra SNDs grunnfinansieringsordning føres under eget kapittel 5341 post 93, jf. egen omtale.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.23 Kap. 2453 Televerket

3.23.1 Sammendrag

Investeringsbudsjettet for 1994

       I St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene ble det lagt opp til at en i løpet av høsten la fram forslag om reduksjon av Televerkets investeringsbudsjett for 1994 som følge av at bedriften ved omdannelsen til statsaksjeselskap ville bli tatt ut av statsbudsjettet.

       Samferdselsdepartementet legger med dette fram forslag til revidert investeringsbudsjett for 1994 basert på anslag for Televerkets investeringer fram til omdannelsestidspunktet 1. november 1994:

       Som følge av omdannelsen til aksjeselskap pr. 1. november 1994 endres også forvaltningsbedriftens driftsbudsjett for 1994. Disse endringene legges i henhold til forvaltningsbedriftens fullmakter ikke fram i denne proposisjonen, jf. omtale under kap. 5491 og kap. 5603. Endring av avskrivningsbeløpet påvirker imidlertid avsetning til investeringsformål under kap. 5453, post 39. (Summen av avskrivninger og avsetning til investeringsformål utgjør stort sett selvfinansieringen og skal være lik summen av 30- og 90-posten). Reduksjonen av bevilgningen på denne posten, 250 mill. kroner, framkommer ved at virkningen av reduksjonen av investeringsutgiftene på 650 mill. kroner delvis oppveies av 400 mill. kroner lavere avskrivninger.

       Reduksjonen i investeringsutgiftene skyldes ikke bare kortere regnskapsår, men også lavere investeringsaktivitet enn anslått for årets ti første måneder.

Televerkets likviditetsbeholdning på omdannelsestidspunktet 1. november 1994

       I brev av 21. oktober 1994 opplyste Televerket at beholdningen av omløpsmidler i Televerket pr. 31. oktober 1994 lå an til å bli vel 5.400 mill. kroner mot tidligere anslått om lag 4.400 mill. kroner. Økingen kom av at likviditetsbeholdningen, i stor grad som følge av mindreforbruk på investeringer, jf. ovenfor, ville bli om lag 2.500 mill. kroner, som er vel 1.100 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i åpningsbalansen i henhold til St.prp. nr. 43 (1993-1994).

       På omdannelsestidspunktet ble 2.300 mill. kroner av likviditetsbeholdningen overført statskassen (200 mill. kroner ble beholdt av Televerket av praktiske grunner) og 1.200 mill. kroner umiddelbart tilbakeført for å sikre Televerket tilstrekkelig likviditet pr. 1. november 1994 iht. forutsatt åpningsbalanse for selskapet, dvs. 1.400 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at overskuddslikviditeten på 1.100 mill. kroner ikke fører til at den fastsatte åpningsbalansen for selskapet justeres, utover at lavere investeringer i 1994 enn forutsatt fører til tilsvarende lavere verdi på anleggskapitalen og langsiktig gjeld. (Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt på grunnlag av bl.a. en opptelling av anleggsmidlene på omdanningstidspunktet). Det foreslås derfor at overskuddslikviditeten behandles som en lånetransaksjon, dvs. at beløpet betraktes som et lån fra staten til forvaltningsbedriften. Lånet anses nedbetalt ved at staten beholder den overførte overskuddslikviditeten. Det vises til utkast til romertallsvedtak.

3.23.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak VI.

4. Generelt om forholdet mellom nysaldert budsjett og Statsregnskapet

4.1 Sammendrag

       I Innst.S.nr.24 (1993-1994) om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 1992, uttalte finanskomiteen at avviket mellom regnskap og nysaldert budsjett var stort, og ba Regjeringen vurdere om det er mulig å få til større samsvar mellom nysalderingen og regnskapet.

       I St.meld. nr. 3 (1993-1994) Statsrekneskapen 1993 kommenterte departementet finanskomiteens merknad slik:

       Departementet vil vise at det er tre hovedkomponenter som forklarer endringer i underskudd før lånetransaksjoner fra nysaldert budsjett til regnskap:

       Til disse komponentene kan knyttes følgende kommentarer:

       Departementets konklusjon er at det ikke er mulig å garantere at avvikene mellom nysaldert budsjett og regnskap blir mindre enn de har vært de siste årene, men at en vil arbeide videre med å gjøre denne differansen mindre.

       Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjett til endelig regnskap de senere år (mill. kroner):

Overskudd før lånetransaksjoner medregnet folketrygden (underskudd -):

Totalt finansieringsbehov medregnet folketrygden (av kontantbeholdning og lånemidler):

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets redegjørelse foran til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at underskuddet på statsbudsjettet 1994 før lånetransaksjoner etter forslagene i St.prp. nr. 21 (1994-1995) har blitt redusert med i alt 12.179 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1994 (B.innst.S.nr.III). Dette innebærer en reduksjon av underskudd før lånetransaksjoner fra 42.613 mill. kroner (B.innst.S.nr.III) til 30.435 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at dette er en endring på i underkant av 30 % i forhold til vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer viser også til at finansieringsbehovet i forhold til vedtatt budsjett er redusert med 25.737 mill. kroner. Dette er en reduksjon i finansieringsbehovet på i overkant av 35 % i forhold til foreslått budsjett (St.prp. nr. 1 (1993-1994) (gul bok)).

       Disse medlemmer viser til at disse betydelige avvikene faktisk innebærer at en står overfor et annet opplegg for statsøkonomien slik det er presentert i nysalderingsproposisjonen også sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett vedtatt for 6 måneder siden.

       Disse medlemmer vil peke på at disse forhold bare delvis skyldes endrede konjunkturer eller rammevilkår for statsfinansene gjennom året. Noen av de viktigste årsakene til de store avvikene har sammenheng med økte avgiftsinntekter gjennom året som allerede var kjent ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i juni 1994 og endring i statsbankenes virksomhet som Stortinget i liten grad har tatt stilling til.

       Disse medlemmer viser også til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse i Innst.S.nr.16 (1994-1995) om statsrekneskapen for 1993 hvor det ble pekt på de store avvik det var mellom budsjettbehandling og regnskap.

       Disse medlemmer peker på at avvikene mellom ny saldering av statsbudsjettet 1994 i forhold til tidligere behandling innebærer en betydelig reduksjon av underskuddet og en styrking av nasjonaløkonomien. Det må være et mål å skaffe grunnlag for en mer realistisk budsjettering enn det som har vært tilfelle de senere årene. Disse medlemmer er imidlertid enig i prinsippet om at man skal være forsiktig i inntektsanslagene.

5. Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1994

     Komiteen viser til at de samlede utgifter på statsbudsjettet for 1994 ved salderingen 17. desember 1993 utgjorde 429.215.250.000 kroner (B.innst.S.nr.III). I løpet av budsjetterminen er utgiftene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner pr. 8. desember økt med 37.075.049.000 kroner, og nedsatt med 14.166.011.000 kroner, dvs. at utgiftene ved behandling av tilleggsproposisjoner er økt med netto 22.909.038.000 kroner.

       Utgiftene er i proposisjonen foreslått økt med 6.063.930.000 kroner og nedsatt med 5.671.270.000 kroner, dvs. at utgiftene i foreliggende proposisjon er foreslått økt med netto 392.660.000 kroner.

       I kommunalkomiteens Innst.S.nr.69 (1994-1995) er det foreslått økning av utgiftene i forhold til Regjeringens forslag med i alt 8 mill. kroner under kap. 550 post 63 (ny) og post 65 (ny). Etter dette vil utgiftene ved behandling av tilleggsproposisjoner ha økt med 22.917.038.000 kroner.

       Komiteen viser til at komiteen under den kapittelvise gjennomgang foran har sluttet seg til disse forslagene.

       De samlede utgifter på 1993-budsjettet er etter dette 452.524.948.000 kroner, som er en økning med 23.309.698.000 kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994).

       Komiteen viser til at de samlede inntekter på statsbudsjettet for 1994 ved salderingen 17. desember 1993 utgjorde 368.748.400.000 kroner (jf. B.innst.S.nr.III). I løpet av budsjetterminen er inntektene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner økt med 25.654.708.000 kroner og nedsatt med 3.423.358.000 kroner, dvs. at inntektene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner er økt med netto 22.231.350.000 kroner.

       Inntektene er i proposisjonen foreslått økt med 32.637.700.000 kroner og nedsatt med 5.830.502.000 kroner, dvs. at inntektene er foreslått økt med netto 26.807.198.000 kroner.

       Komiteen viser til at komiteen under den kapittelvise gjennomgang foran har sluttet seg til disse forslagene.

       De samlede inntekter på 1994-budsjettet er etter dette 417.786.948.000 kroner, som er en økning med i alt 49.038.548.000 kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994).

       Komiteen viser til at det oljekorrigerte underskuddet før lånetransaksjoner i denne innstilling er 56.470 mill. kroner, mot et underskudd på 70.409 mill. kroner i B.innst.S.nr.III, dvs. en reduksjon av det oljekorrigerte underskuddet med netto 13.955 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III.

       Underskuddet i alt før lånetransaksjoner er redusert med 12.171 mill. kroner gjennom 1994, fra 42.614 mill. kroner ifølge B.innst.S.nr.III (1993-1994) til 30.443 mill. kroner ifølge denne innstillingen.

       Komiteen viser til at folketrygdens finansieringsbehov etter denne innstilling er redusert med 3.358 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994), til 38.461 mill. kroner

       Komiteen viser til at det er usikkert hvor stort det endelige regnskapsmessige resultat vil bli. Komiteen slutter seg til utkast til vedtak II hvor det foreslås at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1994 dekkes ved statstilskudd, uten angivelse av beløp.

       Komiteen viser til at utgiftene til lån og aksjetegning m.v. er økt med 28.831 mill. kroner, mens tilbakebetalinger er økt med 42.389 mill. kroner gjennom budsjetterminen, utlån og avdrag er dermed redusert med 13.558 mill. kroner til 4.295 mill. kroner.

       Komiteen viser til at det samlede finansieringsbehov i denne innstillingen blir 34.738 mill. kroner, som er nedsettelse med 25.729 mill. kroner fra B.innst.S.nr.III (1993-1994). Komiteen slutter seg ut fra dette til at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler, post 90 Lån, reduseres med 25.729 mill. kroner til 34.738 mill. kroner.

6. Komiteens tilrådning

   Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet medregnet folketrygden 1994 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Inntekter:

       Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 1994 dekkes ved statstilskudd.

       Stortinget samtykker i at overførte midler fra 1993 til 1994 under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 11 Varer og tjenester, reduseres med 10,5 mill. kroner og under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 11 Varer og tjenester, reduseres med 1,473 mill. kroner

       Stortinget samtykker i at barnehager som har fått forhåndstilsagn om stimuleringstilskudd under overgangsordningen fra 1993, men som først åpner innen 1. april 1995 vil få dette utbetalt etter 1993-satser i 1995.

       Stortinget samtykker i at kap. 856 Barnehager, post 61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning, tilføyes stikkordet « kan overføres ».

       Stortinget samtykker i at overskuddslikviditet på 1.100 mill. kroner i Televerket ved omdannelsestidspunktet fra forvaltningsbedrift til statsaksjeselskap pr. 1. november 1994 i mellomværende med statskassen behandles som en lånetransaksjon i samsvar med det opplegget som er gjort rede for i proposisjonen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Per-Kristian Foss,

leder og ordfører. sekretær.