Svar på spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe

Spørsmål 2:

       Hvilke land har til nå ratifisert de aktuelle avtalene (Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.fl.)?

Svar:

       Sluttakten etter Uruguayrunden ble undertegnet av 110 land samt EU. Av disse hadde 25 land ratifisert og deponert de nødvendige ratifikasjonsdokumenter pr. 2. november 1994:

Antigua & Barbuda	Hong Kong	Namibia
Bahrain	Kuwait	Qatar
Barbados	Malaysia	Singapore
Den sentralafrikanske	Maldivene	Sri Lanka
republikk	Mali	Surinam
Gabon	Marokko	Tanzania
Guinea Bissau	Mauretania	Uganda
Guyana	Mauritius	Zambia
Hellas	Mexico

Spørsmål 3:

       Hvilke land regner Regjeringen med at ikke vil ratifisere de aktuelle avtalene innen 1. januar 1995?

Svar:

       GATT-sekretariatet har meddelt at man antar at følgende land ikke vil ha ratifisert innen 1.1.1995: Kypros, Sveits og Liechtenstein. For Sveits' vedkommende skyldes dette at avtalen må legges frem for folket, som i henhold til de konstitusjonelle prosedyrer innen en viss tid, ved hjelp av et gitt antall underskrifter, vil avgjøre om avtalen skal underkastes en folkeavstemning. Liechtenstein har traktatrettslige forpliktelser i forholdet til Sveits, og på basis av tollunionen mellom de to landene må Liechtenstein utsette ratifikasjon i påvente av behandlingen i Sveits.

Spørsmål 4:

       Når regner Regjeringen med at USA, Japan og EU-landene vil ratifisere de aktuelle avtalene?

Svar:

       For USAs vedkommende forventes Kongressens endelige godkjennelse å foreligge 1., eventuelt 2. desember d.å.

       I Japan ble gjennomgangen av avtalen i nasjonalforsamlingen påbegynt 30.09. Japanske myndigheter opplyser at prosessen vil være avsluttet og ratifikasjon være klar innen 1.1.1995.

       Fra EU-kommisjonen blir det opplyst av EU vil ha avsluttet sin ratifikasjonsprosess tidsnok til at GATT/WTO-avtaleverket kan tre i kraft 1.1.95. Både de enkelte medlemsland og Kommisjonen ratifiserer avtalene.

Spørsmål 5:

       Hvilke lover må endres dersom Norge ratifiserer de aktuelle avtalene?

Svar:

       Det vises til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kap. 10.3 med nærmere beskrivelse av rettslige konsekvenser, herunder endringer av norsk lovgivning, ved norsk tiltredelse av GATT/WTO-avtalene. Her fremgår at følgende lover vil måtte endres:

-	Tolltariffens bestemmelser på en rekke punkter (tollnedsettelse, tilleggstoll, anti-dumping og utjevningsavgifter, tollmessige beskyttelsestiltak) jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995)

-	Lov om midlertidig innførselsforbud mv. av 22.06.34

-	Lov om landets kornforsyning av 22.06.28

-	Lov om kraftfôrforsyning av 23.02.51

-	Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10.06.88 (vil måtte endres etterhvert som følge av norske tilsagn i forbindelse med forhandlingene om finansielle tjenester som enda ikke er avsluttet)

-	Lov om offentlige anskaffelser av 27.09.82 (utvidelse av søksmålsadgangen til også å gjelde medlemmer av GATT-avtalen om offentlige innkjøp som ikke er EØS-land)

-	Avtalen om immaterielle rettigheter (TRIPS) som først vil tre i kraft 01.01.96, vil ikke medføre lovendringer av viktig materielt innhold

-	Lovene om mellombels innførsle- og utførsleforbod av 13.12.46, jf. omtale i Kap. 10.2 i St.prp. nr. 65.

Spørsmål 6:

       Ville det være mulig for Norge å redusere tollsatsene på landbruksprodukter som det er betydningsfull produksjon av i Norge, med bare 15 %, og likevel tilfredsstille kravet om gjennomsnittlig reduksjon på 36 %?

Svar:

       Svaret er ja. Som det fremgår av boks 6.6 på side 104 i proposisjonen, som omtaler det norske landbrukstilbud i sluttfasen av forhandlingene, ble minimumssatsen på 15 % benyttet for særlig sensitive varer. Eksempler på slike er storfekjøtt, svinekjøtt, fjørfekjøtt, melk, ost og poteter.

Spørsmål 7:

       Ifølge Dagens Næringsliv 27. oktober 1994 mener EU-kommisjonen at RÅK-ordningen er i strid med GATT-regelverket. Hvordan vurderer Regjeringen de signaler som er kommet fra EU-kommisjonen?

Svar:

       Frihandelen med bearbeidede landbruksvarer mellom EFTA-landene og EU under ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK) har vært basert på bruk av variable avgifter ved import og støtte ved eksport. Den nye GATT/WTO-avtalen innebærer at EUs variable avgifter ved import av jordbruksvarer vil falle bort og bli erstattet med tollsatser. Dette vil også gjelde for de variable avgiftene under RÅK-ordningen. Tollsatsene kan bli høyere enn tilsvarende avgifter under dagens regime, og for land som møter dette nye tollvernet i EU vil GATT/WTO-avtalen legge begrensninger på i hvilken grad man kan kompensere ved hjelp av eksportstøtte.

       Når det gjelder de angivelige signaler fra Kommisjonen om at RÅK-ordningen Norge har hatt gjennom Frihandelsavtalen og EØS-avtalen vil måtte reforhandles dersom Norge ikke blir EU-medlem, er dette noe Regjeringen er i ferd med å undersøke nærmere.