Før komiteen hadde besluttet å ta ovennevnte problemstilling opp som egen sak, sendte komiteen den 23. november 1993 følgende brev til samferdselsminister Kjell Opseth:

« Ang. Televerket/TBK

Det har ved flere anledninger fremkommet påstander om uheldige forretningsmetoder i tilknytning til Televerket/TBK, påstander om bruk av monopolmakt og påstander om at Televerket subsidierer TBK.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen tar ikke stilling til de påstander som er fremsatt og har heller ikke med dette tatt saken opp til behandling, men finner det likevel nødvendig å be Departementet redegjøre for følgende:

1.	Er Departementet kjent med de påstander som er fremkommet mot Televerket/TBK? Har Departementet funnet grunn til å undersøke dette nærmere?

2.

Hvilke retningslinjer har Departementet trukket opp for virksomheten i Televerket/ TBK for å sikre lik konkurranse mellom alle markedsaktørene? Ligger det noe i Televerkets og TBKs organisering, lokalisering/ evt. samlokalisering, regnskapsføring/ regnskapsprinsipper, markedsføring m.v. som kan medføre faglige, økonomiske eller markedsmessige fordeler for Televerket/ TBK fremfor andre konkurrenter i markedet?

3.	Det har i mediene fremkommet påstander om at flere mindre bedrifter/underleverandører har kommet i økonomiske vanskeligheter/gått konkurs etter at TBK har trukket seg ut av allerede inngåtte kontrakter. Komiteen ønsker en redegjørelse om disse påstander. »

       Den 24. januar 1994 mottok komiteen svar fra Samferdselsdepartementet, se vedlegg nr. 2.

       Den 17. mars 1994, samme dag som komiteen besluttet å ta dette opp som egen sak, ble ytterligere et brev sendt Samferdselsdepartementet med flere oppfølgingsspørsmål, se vedlegg nr. 4.

       Den 11. mai 1994 mottok komiteen svar fra Samferdselsdepartementet, se vedlegg nr. 5.

       I tillegg til dette har komiteen under sakens gang mottatt en rekke dokumenter/brev fra bedrifter, organisasjoner og advokatfirmaer. Dette uten at komiteen har oppfordret til eller anmodet om dette.

       Spesielt kan her nevnes brev av 1. mars 1994 fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde, hvor det bl.a. fremkommer opplysninger om at den etablerte kontroll med Televerket ikke er tilstrekkelig og at det derfor bør opprettes et eget kontrollorgan som har til oppgave å følge Televerkets stadig mer omfattende virksomhet, se vedlegg.

       I tillegg vises til brev av 10. mars 1994 fra Kontor og Datateknisk Landsforening vedlagt korrespondanse mellom KDL og departementet, jf. vedlegg nr. 3.

       Det fremgår her i brev av 1. november 1993 (vedlegg nr. 3) fra KDL til departementet bl.a. at KDL er av den oppfatning at omorganiseringen av Televerket synes å skje uten at det i tilstrekkelig grad trekkes opp rammebetingelser og vilkår for en effektiv konkurranse. Ifølge KDL åpnes det for « konkurransemessige overtramp og utglidninger ». KDL viser også til at den pågående omorganisering av Televerket synes å øke mulighetene for misbruk av dominerende posisjon og avvik fra de konkurranseprinsipper som Stortinget har vedtatt (ref. St.meld. nr. 67 (1991-1992), side 20-21, pkt. 3.2.8). KDL påpeker derfor sterkt behovet for et nøytralt konkurranseovervåkende organ, med tilstrekkelig innsikt og myndighet.

       I svarbrev av 7. desember 1993 (vedlegg nr. 3) fra departementet til KDL, viser departementet til at det er igangsatt arbeid for vurdering av Televerkets tilknytningsform til staten. En del av de problemstillinger som KDL tar opp i sitt brev, vil bli behandlet i den sammenheng. Departementet gir i brevet imidlertid bl.a. uttrykk for at det er uenig i KDLs beskrivelse av gjeldende situasjon i Norge når det gjelder televirksomheten. Det vises til at STF har mandat til å ivareta en rolle som konkurranseorgan, og at STFs kompetanse på dette området er styrket i den senere tid.

       Departementet uttaler videre i brev av 7. desember 1993 at « departementet ser imidlertid behovet for en nærmere drøfting og videreutvikling av grenseflatene mot konkurransemyndighetene ».

       I et brev av 3. januar 1994 (vedlegg nr. 3) til departementet fra KDL etterlyser KDL en nærmere presisering av STFs mandat, og spør også hvorfor STF ikke har utøvet sin myndighet mer aktivt.

       Den 26. mai 1994 innkalte komiteen de ovennevnte organisasjoner (Elektronikkforbundet, Leverandørforbundet og Kontor og Datateknisk Forening) til et møte med komiteen, slik at komiteen fikk anledning til å komme med utdypende spørsmål m.v.

       I dette møtet ble det bl.a. delt ut to notater fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet. Det ene notatet som viser 15 eksempler på mulig kryssubsidiering i Televerket, finnes som trykt vedlegg i denne innstillingen (vedlegg nr. 8).

       Det andre notatet gir en bred oversikt over hva de to forbund mener kryssubsidiering er, og viser at dette kan ha mange forskjellige former. For ordens skyld inntas punktene i notatet her:

       Kryssubsidiering kan være direkte overføring av økonomiske midler fra en monopolvirksomhet til en konkurransevirksomhet, eller ved « overføringer » som er vanskelige å oppdage. Slike overføringer kan f.eks. være:

-	Monopolvirksomheten overfører intellektuell kompetanse til konkurransevirksomheten uten kompensasjon. Overføringen kan også omfatte kunnskap om konkurransevirksomhetens konkurrenter.

-	Monopolvirksomheten gir eksklusive rettigheter til konkurransevirksomheten.

-	Monopolvirksomheten tilrettelegger servicetilbudet slik at behovene til egen konkurransevirksomhet blir bedre ivaretatt enn konkurrentenes.

-	Monopolet yter tjenester til konkurransevirksomheten som ikke er tilgjengelig for konkurrentene.

-	Konkurransevirksomheten får tilgang til monopolets kundeinformasjon uten vederlag.

-	Monopolvirksomheten og konkurransevirksomheten kan gjennomføre felles koordinerte markedstiltak, eventuelt finansiert av monopolet.

-	Konkurransevirksomheten får overta aktiva fra monopolet til nedskrevne priser, som ikke reflekterer riktig verdi, eller får overta andre former for skjulte verdier.

-	Åpen sammenblanding av monopol- og konkurransevirksomhet.

-	Monopolvirksomheten tillater at konkurransevirksomheten bryter offentlige rammevilkår.

-	Monopol- og konkurransevirksomhet samlokaliseres.

-	Konkurransevirksomhetens prispolitikk som følge av kryssubsidiering.

-	Monopolets personellressurser tillates benyttet gratis eller uten å betale full markedspris. Dette kan gjelde markedskompetanse, forskningskapasitet, administrasjon og annen arbeidskraft.

-	Konkurransevirksomheten kan dra fordel av monopolvirksomhetens utdanningsvirksomhet, f.eks. ved at personer ansettes og opplæres systematisk i monopolvirksomheten, for deretter å bli overført til konkurransevirksomheten.

-	Monopolvirksomheten kjøper og bærer teknisk og økonomisk risiko for «tunge» investeringer, som anvendes av begge parter.

-	Monopolvirksomheten gir lån/store kapitalinvesteringer til konkurransevirksomheten gratis eller under markedsrente.

-	Monopolet utfører tjenester for konkurransevirksomheten til lavere priser enn andre kunder.

-	Monopolvirksomheten «lekker» informasjon til konkurransevirksomheten om utbyggingsplaner m.v. før planene er tilgjengelige for allmennheten.

-	Konkurransevirksomheten får bedre service, raskere leveringstid, raskere feilrettingstid eller andre vilkår som er diskriminerende.

-	Monopolvirksomheten kjøper tjenester fra konkurransevirksomheten til priser som ligger over markedsverdi, eller ikke inneholder de rabatter som en slik virksomhet normalt ville oppnå i markedet.

-	Monopolvirksomheten overtar aktiva fra konkurransevirksomheten til priser som ligger over markedsverdi.

       I tillegg til dette bør nevnes at komiteen den 19. mai 1994 sendte følgende likelydende brev til Riksrevisjonen, Statens Teleforvaltning (STF) og Konkurransetilsynet:

« Vedr. Televerket/TBK-kryssubsidiering m.v.

I forbindelse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen med hjemmel i Stortingets forretningsorden § 12 nr. 8 femte ledd har besluttet å ta opp følgende sak til behandling, ber komiteen opplyst følgende:

1.	Har Riksrevisjonen undersøkt om det har fremkommet eller forekommer kryssubsidiering med videre mellom Televerket og TBK eller andre datterselskaper i Televerk-systemet?

2.	Kan Riksrevisjonen gi en snarlig vurdering av de problemstillinger og påstander som er tatt opp i brev av 1.3.94 til komiteen fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde og i brev av 10.3.94 til komiteen fra Kontor og Datateknisk Landsforening?

Til orientering vedlegges også kopi av brev av 23. november 93 fra komiteen til Samferdselsdepartementet, og departementets svar av 24. januar 94. Likeledes komiteens brev av 17. mars 1994 og departementets svar med vedlegg av 11. mai 1994.

Det kan videre opplyses at komiteen har avtalt møte med de to ovenfor nevnte organisasjoner om saken i nærmeste fremtid. »

       Den 26. mai 1994 sendte komiteen ytterligere følgende likelydende brev til de tre samme instanser samt departementet:

« Ang.: Televerket, TBK, kryssubsidiering m.v.

Det vises til tidligere korrespondanse om saken. På møte i komiteen i dag med Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet LYD & BILDE ble det fremlagt to notater utarbeidet av de nevnte organisasjoner:

1)	Kryssubsidiering - Hva er det?

2)	Mulig Kryssubsidiering i Televerket (15 eksempler)

Komiteen ber om en snarlig vurdering av innholdet i notatene ut fra følgende problemstillinger:

a)	Er begrepet kryssubsidiering relevant definert og stemmer det med myndighetenes definisjon av kryssubsidiering?

b)	Medfører påstandene i de 15 eksemplene riktighet? Av hensyn til komiteens arbeide med saken og den knappe tid som gjenstår av vårsesjonen, bes det om raskest mulig tilbakemelding. »

       Den 2. juni 1994 mottok komiteen følgende svar fra Riksrevisjonen:

« Televerket/TBK-kryssubsidiering m.v.

Det vises til brev av 19. og 26. mai 1994 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Riksrevisjonen er tillagt revisjonsansvaret for forvaltningsbedriften Televerket og den konstitusjonelle kontroll med underliggende aksjeselskaper.

Stortinget har forutsatt at Televerkets enerettsvirksomhet ikke skal subsidiere konkurransevirksomheten, enten denne ligger innenfor forvaltningsbedriften eller er overført til egne aksjeselskaper. Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 67 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.25 (1992-1993) er det også uttalt: « Fleirtalet vil streke under Riksrevisjonens ansvarsområde når det gjeld å sjå til at det ikkje vert gjennomført ikkje-tillatt subsidiering i eller frå forvaltningsverksemda Televerket ».

Kryssubsidieringsproblematikken kan hensiktsmessig oppdeles i to hovedgrupper

-	ved utskillelse av konkurransevirksomhet i egne aksjeselskaper

-	gjennom løpende drift.

Når det etableres aksjeselskaper, må forvaltningsbedriften skyte inn egenkapital i selskapet. Ved opprettelse av ny virksomhet består egenkapitalinnskuddet normalt av kontanter. Egenkapitalinnskuddet ved utskillelse av eksisterende virksomhet omfatter ulike former for

-	omløpsmidler, eksempelvis kundefordringer og varelager

-	anleggsmidler, eksempelvis driftsutstyr og bygninger

-	forpliktelser, eksempelvis leverandørgjeld.

I tillegg kommer overgang av personale med markeds- og bransjekompetanse.

Riksrevisjonen har gjennomgått og vurdert verdifastsettelsene som er foretatt i forbindelse med utskillelse av Televerkets konkurransevirksomhet i egne aksjeselskaper. Et viktig grunnlag for Riksrevisjonens kontrollarbeid har vært de rapporter som Televerkets eksterne konsulenter har fremlagt i forbindelse med verdifastsettelse på overførte aktiva. Riksrevisjonen har så langt ikke hatt vesentlige merknader til de verdifastsettelser som er foretatt.

I forbindelse med den løpende drift kan kryssubsidiering forekomme bl.a. ved overføring av varer og tjenester mellom eneretts- og konkurransevirksomheten til priser som avviker fra markedsverdi. Det tilsvarende kan gjelde for finansiering. Konkurransevridning kan også oppstå ved at konkurransevirksomheten får tilgang til eksklusiv informasjon fra enerettsvirksomheten. Det er primært de to første elementene Riksrevisjonen har mulighet for å kontrollere.

Televerket har i 1993 utviklet et produktregnskap som internt styringsverktøy for oppfølgning av produktlønnsomhet. I tillegg vil produktregnskapet kunne være et hjelpemiddel for å avdekke kryssubsidiering ved løpende drift. Televerket har i denne forbindelse benyttet konsulenter med erfaring fra tilsvarende regnskapsopplegg i andre land.

Riksrevisjonen har, sammen med representanter for Samferdselsdepartementet, Statens Teleforvaltning og Konkurransetilsynet, deltatt på flere møter i Televerket for å bli holdt løpende orientert om arbeidet med utviklingen av produktregnskapet. Systemdokumentasjon for produktregnskapet er for tiden til behandling i departementet. Riksrevisjonen vil, når nødvendig dokumentasjon foreligger, vurdere regnskapsopplegget og foreta en kontroll av prissettingen med sikte på å fastslå hvorvidt det forekommer krysssubsidiering ved overføring av varer og tjenester. Riksrevisjonen vil også følge opp arbeid internrevisjonen gjør på området krysssubsidiering.

Forøvrig bemerkes at Riksrevisjonen i den løpende revisjon er oppmerksom på kryssubsidieringsproblematikken, og konkrete forhold er tatt opp med Televerket, eksempelvis er fordeling av utviklingskostnader for Televerkets OL-uniformer tatt opp. Også en rabattordning for Telemobil AS ble tatt opp med Televerket. Det viste seg da at konkurrenten Nectom AS hadde en tilsvarende ordning, og det var således ikke noe å bemerke.

I den grad Riksrevisjonen påviser kryssubsidiering av betydning vil dette bli meddelt Stortinget.

I komiteens brev av 26. mai er det vist til en definisjon av begrepet kryssubsidiering og en rekke forhold som muligens kan innebære kryssubsidiering. Etter Riksrevisjonens oppfatning er dette spørsmål som eventuelt må tas opp med Samferdselsdepartementet. Tilsvarende gjelder for de problemstillinger og påstander som er tatt opp i vedlegg til komiteens brev av 19. mai. »

       Den 6. juni 1994 mottok komiteen følgende svar fra Administrasjonsdepartementet:

Vedr. Televerket/TBK-kryssubsidiering m.v.

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til Konkurransetilsynet av 19. mai 1994 om ovennevnte.

Konkurransetilsynet har ved brev av 1. juni 1994 til Administrasjonsdepartementet gitt sin vurdering i saken. Konkurransetilsynets brev med aktuelle vedlegg oversendes herved.

Administrasjonsdepartementet viser til Konkurransetilsynets brev og vil bemerke at Regjeringens opplegg for organisering av televirksomheten bygger på en samlet vurdering av samferdsels-, forvaltnings- og konkurransepolitiske hensyn m.v. Det vil fortsatt være en viktig oppgave for konkurransemyndighetene å føre tilsyn med telemarkedene, såvel med tanke på å håndheve gjeldende regelverk som å bidra til utviklingen av de fremtidige rammebetingelser for dette viktige området.

Jeg er videre blitt orientert om brev til Konkurransetilsynet fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite til Konkurransetilsynet av 26. mai 1994. Jeg vil komme tilbake til dette. »

       Det nevnte brev av 1. juni 1994 fra konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet lyder slik:

« Televerket/TBK - kryssubsidiering m.v.

Konkurransetilsynet viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite av 19. mai d.å., som inneholdt spørsmål vedrørende ovennevnte.

Nedenfor følger svar på komiteens spørsmål.

1)	Har Konkurransetilsynet undersøkt om det har forekommet eller forekommer kryssubsidiering med videre mellom Televerket og TBK eller andre datterselskaper i Televerk-systemet?

Konkurransetilsynet har siden dereguleringen av det norske telemarkedet startet på slutten av 80-tallet mottatt flere henvendelser fra Telegruppens konkurrenter og kunder, hvor det er blitt hevdet at det foregår konkurransevridende kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i Telegruppen. Henvendelsene har dels vært relatert til Televerkets prising av monopoltjenester og dels til prising av aktiva som er blitt overført fra Televerkets monopolvirksomhet til de utskilte konkurranseenhetene.

Ingen av henvendelsene vedrørende kryssubsidiering innen Telegruppen har foreløpig gitt grunnlag for tiltak fra Konkurransetilsynets side. Dette skyldes for det første at det i hovedsak har dreid seg om muntlige henvendelser, som ikke er blitt fulgt opp med skriftlige klager. Dessuten har de fleste klagene rettet seg mot priser og overføringer som enten Stortinget eller Samferdselsdepartementet har fastsatt eller godkjent, og som Konkurransetilsynet dermed har hatt begrensede muligheter til å gripe inn overfor.

I begynnelsen av april d.å. mottok Konkurransetilsynet en henvendelse fra NetCom GSM vedrørende takstmultiplumet for videreformidling av samtaler fra mobiltelefonabonnenter til Televerkets fastlinjeabonnenter samt Televerkets priser for leide linjer. I følge NetCom GSM betaler mobiltelefonoperatørene for bruk av Televerkets linjer et takstmultiplum på 2,5 i forhold til kommunetaksten for trafikk innenfor et fjernsentralområde, og et takstmultiplum på 3,5 i forhold til kommunetaksten for trafikk mellom fjernsentralområder. NetCom GSM hevdet at de nevnte takstmultiplum innebærer en klar overprising, og at de er med på å vri konkurransen mellom ordinær telefoni og mobiltelefoni. NetCom GSM hevdet videre at Televerkets priser for leide linjer ikke er kostnadsorienterte.

For å kunne vurdere om henvendelsen fra NetCom GSM ga grunnlag for en videre oppfølging fra Konkurransetilsynets side, ba Konkurransetilsynet om Televerkets merknader til ovennevnte påstander i brev til Televerket av 15. april d.å.. Konkurransetilsynet ba spesielt om en kostnadsmessig begrunnelse for de nevnte takstmultiplum, og om å få tilsendt regnskapstall, med spesifikasjon av de ulike kostnadskomponentene, som viser sammenhengen mellom priser og kostnader for leide linjer. Konkurransetilsynets siktemål er å vurdere om Televerkets prissetting innebærer skadelig bruk av markedsdominans.

Konkurransetilsynet mottok svar fra Televerket i brev av hhv. 6. og 10. mai d.å., men har foreløpig ikke vurdert om opplysningene fra Televerket er tilstrekkelige for å kunne ta stilling til påstandene fra NetCom GSM, eller på hvilken måte Konkurransetilsynet eventuelt kan forfølge sakene.

2)	Kan Konkurransetilsynet gi en snarlig vurdering av de problemstillinger og påstander som er tatt opp i brev av 1.3.94 til komiteen fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde og i brev av 10.3.94 til komiteen fra Kontor og Datateknisk Landsforening?

I brevene fra Elektronikkforbundet/Leverandørforbundet Lyd & Bilde og Kontor og Datateknisk Landsforening hevdes det at tilsynet med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet ikke er tilfredsstillende, og det anmodes om at det opprettes et nytt konkurranseovervåkende organ for telekommunikasjonssektoren.

Konkurransetilsynet fører som generell konkurransemyndighet også tilsyn med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet. Markeder under deregulering gis høy prioritet av Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet kan med hjemmel i konkurranselovens § 3-10 gripe inn mot vilkår, avtaler eller handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål om « å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse ». Inngrepsfullmakten gjelder både overfor privat og offentlig ervervsvirksomhet. Det kan spesielt bemerkes at Konkurransetilsynet ikke er avhengig av å bevise skadelige konkurransebegrensede virkninger for å kunne gripe inn. Stortingsvedtak eller bestemmelser fastsatt av aktuell sektormyndighet vil imidlertid kunne begrense Konkurransetilsynets muligheter til å iverksette tiltak. Det fremgår av konkurranselovens § 1-4 at bestemmelser som gis i medhold av konkurranseloven ikke må stride mot stortingsvedtak. Videre heter det at dersom et forhold som faller inn under loven også går inn under regulering- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning av de forskjellige myndigheters virkeområde.

Som sektortilsyn overvåker også Statens teleforvaltning (STF) konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet. STF har oppgaver knyttet til kontrollen av de såkalte ONP-vilkårene, som er nedfelt i « Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester », og som bl.a. skal være med på å hindre at kryssubsidiering finner sted. Konkurransetilsynet er kjent med at STF også har mottatt en henvendelse fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i denne saken, og forutsetter at STF selv redegjør nærmere for sine oppgaver i forbindelse med kontroll av ONP-vilkårene. Konkurransetilsynet vil likevel knytte enkelte kommentarer til STFs kontrolloppgave.

Når påstander om kryssubsidiering undersøkes av STF, har Konkurransetilsynet inntrykk av at bevisbyrden er lagt på STF. Konkurransetilsynet antar at det ikke gir grunnlag for tiltak fra STFs side dersom kryssubsidiering kun kan sannsynliggjøres. Med dagens organisasjonsstruktur i Telegruppen, hvor både monopol- og konkurransevirksomhet drives innenfor rammene av et tilnærmet konsern, vil det etter Konkurransetilsynets oppfatning være vanskelig, for ikke å si umulig, å føre sikker dokumentasjon for at krysssubsidiering forekommer. Dette forhold vil kunne forsterkes av at Telegruppen selv fremskaffer dokumentasjonen.

Konkurransetilsynet anser det som viktig med en klar rollefordelingen mellom Samferdselsdepartementet og STF. Det er videre viktig at STF har tilstrekkelige fullmakter og virkemidler til å håndheve ONP-vilkårene. Dette ble bl.a. påpekt i Konkurransetilsynets høringsuttalelse til ny lov om telekommunikasjon i brev av 12. april d.å., se vedlegg.

Konkurransetilsynet og STF søker å holde hverandre informert om problemstillinger som kan være av interesse for den annen part, og en har i den senere tid hatt kontakt i konkrete enkeltsaker. Konkurransetilsynet ser det som viktig å styrke samarbeidet med STF.

Konkurransetilsynet er enig med Elektronikkforbundet, Leverandørforbundet Lyd & Bilde og Kontor og Datateknisk Landsforening i at liberaliseringen av telekommunikasjonssektoren gjør det nødvendig å føre et aktivt tilsyn med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet for å sikre at konkurransen skjer på like vilkår. Konkurransetilsynet antar imidlertid at tilsynet med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved å styrke arbeidet i de eksisterende tilsynsorganene.

Etter Konkurransetilsynets oppfatning vil Telegruppens fremtidige organisasjonsstruktur være av stor betydning for hvor effektiv konkurransen i telekommunikasjonsmarkedet vil bli de nærmeste årene. Selv om Telegruppens konkurransevirksomhet i hovedsak er skilt ut i egne forretningsenheter, vil det være en svært vanskelig oppgave for ethvert konkurranseovervåkende organ å sikre at konkurransen skjer på like vilkår så lenge monopol- og konkurransevirksomheten fortsatt drives innenfor samme konsern. Konkurransetilsynet er generelt av den oppfatning at krav om regnskapsmessig og selskapsmessig utskilling av konkurransevirksomhet sjelden vil være en garantert tilstrekkelig betingelse for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning, gitt en slik organisasjonsstruktur. Eiermessig utskillelse kan i enkelte tilfeller synes nødvendig for å hindre skadelige konkurransevridninger. Dette ble påpekt både i Konkurransetilsynets høringsuttalelse til ny « Lov om telekommunikasjon » i brev av 12. april d.å. og i Prisdirektoratets høringsuttalelse til « Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester » i brev av 17. november 1992, se vedlegg. Det vises for øvrig til følgende vurderinger i innstillingen fra Hermansen-utvalget ( NOU 1989:5 En bedre organisert stat), som utredet statlige tilknytnings- og organisasjonsformer, vedrørende dette temaet (avsnitt 9.4.4, side 206):

« Dersom det skjer organisatorisk utskillelse, blir det et viktig spørsmål hvem det er som skal stå som eier av konkurransevirksomheten. Igjen vil problemstillingen påvirkes av hva en ønsker å tillegge størst vekt. Dersom en ønsker å gardere seg mot konkurransevridning m.m., kan det være nødvendig at en også bryter interessefellesskapet på eiersiden.... Når det først er besluttet utskillelse av konkurransevirksomheten, betyr det at en legger liten vekt på å utnytte eventuelle potensialer for samproduksjonsgevinster, og stor vekt på å hindre konkurransevridning og å gi konkurransevirksomheten faglig og økonomisk frihet. Den logiske konsekvensen kan derfor være at en også bryter det interessefellesskapet som kan være mellom monopolvirksomheten og konkurransevirksomheten så mye som mulig ved at monopolinstitusjonen ikke står som eier av konkurransevirksomheten. »

Konkurransetilsynet vil for ordens skyld bemerke at det forhold at organisasjonsstrukturen i Telegruppen gir grunnlag for mistanke om kryssubsidiering i seg selv kan virke konkurransebegrensende, uavhengig av om kryssubsidiering virkelig finner sted, f.eks. ved at potensielle konkurrenter endrer adferd.

Konkurransetilsynet har begrensede muligheter til å påvirke organisasjonsstrukturen i Telegruppen. Konkurranselovens § 3-11 gir Konkurransetilsynet hjemmel til å gripe inn mot bedriftserverv og fusjoner dersom tilsynet finner at ervervet/fusjonen vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål. Loven inneholder imidlertid ingen tilsvarende fullmakter til å pålegge fisjoner. »

       Den 9. juni 1994 mottok komiteen følgende svar fra Samferdselsdepartementet:

« Televerket, TBK, kryssubsidiering m.v.

Det vises til Kontroll- og Konstitusjonskomiteens brev av 19.5.94 og 26.5.94 vedrørende ovennevnte. Brevet av 19.5.94 ble sendt direkte til STF med kopi til Samferdselsdepartementet v/statsråden. Begge brev blir i det følgende besvart av departementet. For øvrig vises det til tidligere korrespondanse i saken. Kopi av STF's brev av 3.6.1994 med svar på komiteens henvendelser dit 19.5 og 26.5 følger vedlagt. Departementet vil for sitt vedkommende besvare spørsmålene slik.

Komiteens brev av 19.5.94

I brev av 19.5.94 ber komiteen om svar på to spørsmål:

1.	Har Statens teleforvaltning undersøkt om det har forekommet kryssubsidiering med videre mellom Televerket og TBK eller andre datterselskap i Televerk-systemet?

2.	Kan Statens teleforvaltning gi en snarlig vurdering av de problemstillinger og påstander som er tatt opp i brev av 1.3.94 til komiteen fra Elektronikkforbundet og leverandørforbundet LYD & BILDE og i brev av 10.3.94 til komiteen fra Kontor- og Datateknisk Landsforening?

Ad. 1.

STF har ikke foretatt undersøkelser på allment grunnlag om hvorvidt det forekommer kryssubsidiering fra Televerkets monopolvirksomhet til konkurransevirksomheten, eller om det forekommer annen forskjellsbehandling av Televerkets konkurransevirksomheter og tredjeparts virksomheter. STF har derimot ferdigbehandlet en klagesak mot Televerket og har nå en annen klagesak til behandling.

Den klagesaken som er ferdigbehandlet gjaldt klage fra Janco Kabel TV A/S og Norkabel A/S. I avgjørelsen fra STF står det bl.a. at Televerkets praksis ikke fullt samsvarer med reglene i forskrift om åpne telenett og teletjenester. Televerket følger nå opp STF's avgjørelse. Siden denne saken har vært oppe i Stortingets spørretime (Sak 11 4.5.94) antas det ikke å være behov for å gå nærmere inn på denne saken.

Klagesaken under behandling gjelder påstått salg av ikke allment tilgjengelige monopoltjenester til et selskap der Televerket har eierinteresser, uten at denne monopoltjenesten blir levert til klageren. Siden STF ennå ikke har trukket noen konklusjon i saken, synes det ikke korrekt å kommentere saken ytterligere på det nåværende tidspunkt. I tillegg til å være klageinstans, har STF, i egenskap av rådgiver for Samferdselsdepartementet, og ut fra etatens veiledningsplikt, foretatt en rekke vurderinger av tjenesteutforming og alternative tekniske løsninger. Slike vurderinger har i stor grad vært gjort med sikte på å sikre rettferdig konkurranse der monopoltjenester inngår som komponenter i konkurransetjenester.

Ad. 2

Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet LYD & BILDE reiser i sitt brev spørsmålet om hvorvidt sentrale personer i Televerkets basisorganisasjon skal kunne delta i styrene for virksomheter innen konkurranseområder.

Når det er lagt til grunn at Televerket skal kunne ha datterselskaper innen konkurranseområdene for teletjenester, er det fordi dette antas å gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at Telegruppens samlede ressurser blir best mulig utnyttet. Konkurrenter til Telegruppen, både norske og utenlandske, har normalt tilsvarende tilknytning til eiere med telefaglig kompetanse.

Det ligger imidlertid i forbudet mot subsidiering av konkurranseområder fra monopolområder at det ikke kan overføres ressurser til Televerkets konkurransevirksomheter, som gir disse en urimelig fordel framfor konkurrentene. Det vil derfor ikke være akseptabelt at en styrerepresentant fra monopolområder informerer om konkrete forhold som konkurrenter til det aktuelle datterselskap ikke får tilgang til. Departementet viser for øvrig til det som tidligere er sagt om betydningen av strenge normer for opptreden i slike situasjoner.

Kontor- og Datateknisk Landsforening reiser i brev 10.3.94 spørsmål om STF's myndighetsrolle. I den forbindelse synes det naturlig først å nevne noen nylig foretatt delegeringer av myndighet til STF:

18.1.93 ba Samferdselsdepartementet STF om å kontrollere om utbyggingen av mobilnettene er i samsvar med utbyggingskravene, og 16.9.93 ga departementet STF fullmakt til å utøve Samferdselsdepartementets kontrollmyndighet overfor mobiloperatørene Telemobil AS og NetCom GSM AS.

Ved brev av 7.2.94 overførte departementet det overordnede forvaltningsansvar for nummerplaner i Norge fra Televerket til STF med virkning fra 1.3.1994.

Når det gjelder ytterligere delegeringer, slik som forskriften om åpne telenett og om teletjenester gir adgang til, så må dette ses i sammenheng med STF's kompetanseoppbygging på området, først og fremst innen juss og økonomi.

I forbindelse med ny telelov vil det bli foretatt en ny gjennomgang av funksjonsfordeling mellom STF og departementet, herunder en vurdering av fullmaktsforholdene.

STF ble opprettet i 1987 for å ivareta de forvaltningsoppgaver som fulgte med innføringen av konkurranse på terminalutstyrsmarkedet og på markedet for bedriftsinterne nett. Kabel-TV reguleringen og det overordnede ansvaret for frekvensforvaltning ble overført samtidig. Disse oppgavene, som omfatter regelverk for typegodkjenning, krav til bedriftsinterne nett, autorisasjonsordninger og markedskontrollordninger, er for en stor del teknisk betonte.

I de senere år har telepolitikken både nasjonalt og internasjonalt vært under rask omlegging. Regjering og Storting har gitt klart uttrykk for at norsk telepolitikk skal utvikles i samsvar med teletekniske, markedsmessige og internasjonale endringer. STF er sterkt involvert i dette arbeidet ved rådgivning til Samferdselsdepartementet og ved deltakelse i internasjonale organisasjoner. Dette innebærer at reguleringen av televirksomheten er blitt mer kompleks, noe som krever nært samarbeid mellom teknisk, juridisk og økonomisk ekspertise. STF har etablert et godt uformelt samarbeid med Konkurransetilsynet, bl.a. i forbindelse med behandling av klagesaker. Det tas sikte på at dette samarbeidet skal utvides og formaliseres.

Bransjeorganisasjonene har tatt til orde for at det bør opprettes et eget kontrollorgan som tiltenkes oppgaven med å følge « Televerkets stadig mer omfattende virksomhet ».

Departementet ser det ikke hensiktsmessig å opprette noe ytterligere organ i tillegg til STF. Et effektivt tilsyn med Televerkets forretningsatferd krever inngående kunnskaper også på det teletekniske området. Dersom den tekniske kontrolloppgaven skilles fra oppgaven som markedstilsyn vil det etter departementets oppfatning føre til at muligheten for å drive et effektiv tilsyn svekkes, eller at det må bygges opp dobbeltkompetanse.

Et annet forhold som i denne sammenheng bør tillegges vekt er det internasjonale samarbeidet som pågår mellom telemyndighetene med henblikk på harmonisering av regulatoriske ordninger i Europa. Eksempel på dette er ONP-reguleringene og arbeidet med å etablere gjensidige godkjenningsordninger for lisenser for teletjenester. Erfaring og kunnskap ervervet innen den praktiske gjennomføringen av nasjonal regulering anses å være en nødvendig forutsetning for å kunne følge opp dette arbeidet, både for å kunne ivareta norske interesser på en tilfredsstillende måte, og for å forstå nye felleseuropeiske forslag til regelverk og konsekvensene av disse.

Komiteens brev av 26.5.94

Komiteen ber om en vurdering av innholdet i to notater utarbeidet av Elektronikkforbundet og Leverandørforbudet LYD & BILDE ut fra følgende problemstillinger:

a)	Er begrepet kryssubsidiering relevant definert og stemmer det med myndighetenes definisjon av kryssubsidiering?

b)	Medfører påstandene i de 15 eksemplene riktighet?

Ad a

Den definisjon av kryssubsidiering som går fram av notatet fra bransjeorganisasjonene gir etter departementets oppfatning en for vid fortolkning av begrepet. Dette gjelder særlig framstillingen av mulige stordriftsfordeler, som må nyanseres.

I St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge heter det bl.a. i punkt 4.6.4:

« Konkurransetjenestene må skilles ut regnskapsmessig for å oppnå mest mulig uavhengig prissetting og unngå kryssubsidiering og konkurransevridning. Det innebærer at tjenestene regnskapsmessig må behandles mest mulig adskilt fra basisorganisasjonens virksomhet og at relevante kostnader må avregnes og belastes tjenestene. Televerket har presentert et opplegg for slik regnskapsutskilling av konkurransetjenester som ivaretar disse hensyn. Opplegget er basert på følgende prinsipper for prissetting, kostnadsbelastning og regnskapsføring:

*	Tjenestens særkostnader vil være utgangspunkt for prissettingen.

*	Tjenesten må belastes sin forholdsmessige andel av felleskostnadene og slik at samproduksjonsgevinster også kommer basistjenestene (monopoltjenestene) til gode.

*	Eventuelle underskudd som akkumuleres i oppstartings- og introduksjonsfasen, må inndekkes ved senere overskudd.

*	Det må være en klar sammenheng mellom regnskapsføringen og priskalkylen.

*	Det må foretas en hensiktsmessig oppsplitting på enkelttjenester.

*	Det må stilles klare krav om regnskapets reviderbarhet.

*	Kjøp av grunnleggende teletjenester fra basisorganisasjonen skal belastes ut fra samme priser og forutsetninger for øvrig som gjelder konkurrenter og private abonnenter. Vilkårene skal være åpne og tilgjengelige. »

Eksistensen av stordriftsfordeler pga. samproduksjon er etter dette ikke i seg selv uttrykk for kryssubsidiering. Det er imidlertid en forutsetning at slike stordriftsfordeler ikke ensidig skal komme konkurransevirksomheten til gode.

Det bør videre trekkes et skille mellom reserverte (f.eks. monopolbelagte) teletjenester og øvrige funksjoner. Produktuavhengige fellesfunksjoner kan nyttes av både monopolvirksomheten og av konkurransevirksomheten. Disse funksjonene vil ikke være en del av monopolvirksomheten, og må kunne struktureres og dimensjoneres ut fra hva som totalt sett er best, dvs. at det må kunne hentes ut synergieffekter. Eksempler på slike funksjoner vil være:

-	felles stabs- og støttefunksjoner (f.eks. opplæring og interne fellestjenester)

-	generelle (dvs. ikke produktrelaterte) markedsaktiviteter

-	bygninger, bortsett fra rene tekniske bygg.

Det kan ikke være aktuelt å kreve at slike fellesfunksjoner, fordi de også benyttes av konkurransevirksomheten, skal tilbys konkurrerende selskaper. Dersom slike funksjoner tilbys eksternt i konkurranse med andre (f.eks. opplæring) blir denne virksomheten å regne som en del av konkurransevirksomheten og må håndteres deretter.

Bruk av reserverte tjenester som grunnlag for produksjon av konkurranseprodukter kommer inn under ONP-kravene om åpenhet og likebehandling, dvs. disse tjenestene skal underlegges samme priser og vilkår for Televerkets konkurransevirksomheter som for konkurrerende selskaper.

Det er ikke kryssubsidiering at personer innen Telegruppen dekker flere funksjoner, eller at det skjer en overføring av personalet gjennom intern rekruttering. Det ville være klart urimelig hvis konkurransevirksomheten skulle betale en « overgangssum » som kompensasjon for kompetanse opparbeidet i en tidligere stilling.

Kravene til konfidensialitet, taushetsplikt og markedsinformasjon er behandlet i departementets brev av 11. mai 1994, og er også berørt ovenfor.

Ad b

Departementet har mottatt Televerkets kommentarer til de 15 eksemplene på mulig kryssubsidiering som bransjeorganisasjonene har trukket fram. Jf. vedlegg.

Departementet kan ikke se at eksemplene viser at det har forekommet tilfeller av kryssubsidiering eller annen form for forskjellsbehandling ut over det tilfelle som er referert som eksempel 4, hvor det vises til at STF har kommet til at TBK Kabel-TV har blitt begunstiget av Televerket ved tildeling av fiberkapasitet. »

       Den 13. juni 1994 mottok komiteen følgende brev fra Administrasjonsdepartementet:

« Vedr. Televerket/TBK-kryssubsidiering m.v. - Tilleggsspørsmål

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til Konkurransetilsynet av 26. mai 1994 om ovennevnte, og til tidligere korrespondanse.

Konkurransetilsynet har ved brev av 7. juni 1994 til Administrasjonsdepartementet gitt sin vurdering i saken. Konkurransetilsynets brev oversendes herved. »

       Det nevnte brev av 7. juni 1994 fra Konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet lyder slik:

« Televerket/TBK - kryssubsidiering m.v.

Konkurransetilsynet viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 26. mai d.å., som inneholdt spørsmål vedrørende ovennevnte. Nedenfor følger svar på komiteens spørsmål.

a)	Er begrepet kryssubsidiering relevant definert og stemmer det med myndighetenes definisjon av kryssubsidiering?

Konkurransetilsynet kan med hjemmel i konkurranselovens § 3-10 gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1. Det fremgår av § 3-10 at dette bl.a. kan være vilkår, avtaler og handlinger som opprettholder eller styrker en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder, eller begrenser kunders valg, fordyrer produksjon, distribusjon eller omsetning, stenger konkurrenter ute eller nekter forretningsforbindelse eller medlemskap i sammenslutninger.

Når Konkurransetilsynet vurderer Televerkets vilkår, avtaler eller handlinger er siktemålet å ta stilling til om disse innebærer skadelig bruk av dominerende stilling eller på annen måte er egnet til å virke konkurransebegrensende i strid med konkurranselovens formål. Det betyr at Konkurransetilsynet ikke er avhengig av en entydig definisjon av begrepet kryssubsidiering i sine vurderinger, og Konkurransetilsynet har derfor ikke formulert en slik definisjon.

På denne bakgrunn har Konkurransetilsynet ikke tatt stilling til Elektronikkforbundets og Leverandørforbundet Lyd & Bildes definisjon av begrepet kryssubsidiering. Det kan imidlertid for ordens skyld nevnes at Europa-Kommisjonen i « Retningslinjer for anvendelse av Fellesskapets konkurranseregler i telekommunikasjonssektoren » (91/C233/02) definerer kryssubsidiering på følgende måte:

« Med kryssubsidiering menes at et foretak helt eller delvis overfører kostnadene ved sin virksomhet i forbindelse med ett produkt eller ett geografisk marked til virksomhet det utøver med hensyn til et annet produkt eller et annet geografisk marked. Under visse forhold kan kryssubsidiering innen telekommunikasjoner føre til konkurransevridning, idet det kan oppnås fordeler overfor konkurrentene gjennom tilbud som ikke er basert på effektivitet og ytelse, men på kunstige midler som f.eks. subsidier. For utviklingen innen tjenesteyting og levering av utstyr er det derfor svært viktig å hindre kryssubsidiering som fører til illojal konkurranse. »

b)	Medfører påstandene i de 15 eksemplene riktighet?

Konkurransetilsynet sitter ikke inne med tilstrekkelige opplysninger for å kunne vurdere om påstandene i de 15 eksemplene medfører riktighet. Forut for en slik vurdering ville det i alle tilfeller vært naturlig å innhente Televerkets merknader til påstandene. »

       Televerkets merknader til de 15 eksemplene fremgår av vedlegg nr. 12. I brev av 8. september 1994 til Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd og Bilde ba komiteen om de to forbunds eventuelle merknader til Televerkets redegjørelse. Slik kommentar ble avgitt i brev til komiteen av 22. september 1994, jf. vedlegg nr. 14. Vedlagt forbundenes redegjørelse ble også oversendt et brev fra Oddstøl Elektronikk A/S av 20. september som forbundene mener bør « tillegges betydelig vekt », jf. vedlegg nr. 15.