Innhold

Innledning 5

Komiteens behandling av saken 5

Nærmere om Televerket/TBK 13

Kontroll med Televerket/TBK 15

Nærmere om problemstillingen 16

Komiteens merknader 17

Kryssubsidiering 17

Stortingets forutsetninger 19

Kontrolltiltakene 21

Oppsummering og konklusjoner 22

Forslag fra mindretall 25

Komiteens tilrådning 25

Vedlegg 26

       Til Stortinget.

1. Innledning

      Med hjemmel i Stortingets forretningsorden § 12 nr. 8, femte ledd, besluttet kontroll- og konstitusjonskomiteen på komitémøte den 17. mars 1994 å ta opp enkelte forhold vedrørende Televerket/TBK som egen sak. Hovedproblemstillingen skulle være Televerkets forretningsmetoder, med spesiell vekt på kryssubsidiering.

       Komitéleder Petter Thomassen ble valgt til saksordfører.

       Bakgrunnen for at komiteen ønsket å ta dette opp som egen sak, var direkte henvendelser og presseoppslag hvor det bl.a. fremkom påstander om uheldige forretningsmetoder i tilknytning til Televerket/TBK, anklager om bruk av monopolmakt og anklager om at Televerket subsidierer TBK m.v.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok på dette tidspunkt ikke stilling til innholdet i de påstander som ble fremsatt, men fant det likevel nødvendig at påstandene ble gjort til gjenstand for nærmere undersøkelser.

2. Komiteens behandling av saken

   Før komiteen hadde besluttet å ta ovennevnte problemstilling opp som egen sak, sendte komiteen den 23. november 1993 følgende brev til samferdselsminister Kjell Opseth:

       Den 24. januar 1994 mottok komiteen svar fra Samferdselsdepartementet, se vedlegg nr. 2.

       Den 17. mars 1994, samme dag som komiteen besluttet å ta dette opp som egen sak, ble ytterligere et brev sendt Samferdselsdepartementet med flere oppfølgingsspørsmål, se vedlegg nr. 4.

       Den 11. mai 1994 mottok komiteen svar fra Samferdselsdepartementet, se vedlegg nr. 5.

       I tillegg til dette har komiteen under sakens gang mottatt en rekke dokumenter/brev fra bedrifter, organisasjoner og advokatfirmaer. Dette uten at komiteen har oppfordret til eller anmodet om dette.

       Spesielt kan her nevnes brev av 1. mars 1994 fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde, hvor det bl.a. fremkommer opplysninger om at den etablerte kontroll med Televerket ikke er tilstrekkelig og at det derfor bør opprettes et eget kontrollorgan som har til oppgave å følge Televerkets stadig mer omfattende virksomhet, se vedlegg.

       I tillegg vises til brev av 10. mars 1994 fra Kontor og Datateknisk Landsforening vedlagt korrespondanse mellom KDL og departementet, jf. vedlegg nr. 3.

       Det fremgår her i brev av 1. november 1993 (vedlegg nr. 3) fra KDL til departementet bl.a. at KDL er av den oppfatning at omorganiseringen av Televerket synes å skje uten at det i tilstrekkelig grad trekkes opp rammebetingelser og vilkår for en effektiv konkurranse. Ifølge KDL åpnes det for « konkurransemessige overtramp og utglidninger ». KDL viser også til at den pågående omorganisering av Televerket synes å øke mulighetene for misbruk av dominerende posisjon og avvik fra de konkurranseprinsipper som Stortinget har vedtatt (ref. St.meld. nr. 67 (1991-1992), side 20-21, pkt. 3.2.8). KDL påpeker derfor sterkt behovet for et nøytralt konkurranseovervåkende organ, med tilstrekkelig innsikt og myndighet.

       I svarbrev av 7. desember 1993 (vedlegg nr. 3) fra departementet til KDL, viser departementet til at det er igangsatt arbeid for vurdering av Televerkets tilknytningsform til staten. En del av de problemstillinger som KDL tar opp i sitt brev, vil bli behandlet i den sammenheng. Departementet gir i brevet imidlertid bl.a. uttrykk for at det er uenig i KDLs beskrivelse av gjeldende situasjon i Norge når det gjelder televirksomheten. Det vises til at STF har mandat til å ivareta en rolle som konkurranseorgan, og at STFs kompetanse på dette området er styrket i den senere tid.

       Departementet uttaler videre i brev av 7. desember 1993 at « departementet ser imidlertid behovet for en nærmere drøfting og videreutvikling av grenseflatene mot konkurransemyndighetene ».

       I et brev av 3. januar 1994 (vedlegg nr. 3) til departementet fra KDL etterlyser KDL en nærmere presisering av STFs mandat, og spør også hvorfor STF ikke har utøvet sin myndighet mer aktivt.

       Den 26. mai 1994 innkalte komiteen de ovennevnte organisasjoner (Elektronikkforbundet, Leverandørforbundet og Kontor og Datateknisk Forening) til et møte med komiteen, slik at komiteen fikk anledning til å komme med utdypende spørsmål m.v.

       I dette møtet ble det bl.a. delt ut to notater fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet. Det ene notatet som viser 15 eksempler på mulig kryssubsidiering i Televerket, finnes som trykt vedlegg i denne innstillingen (vedlegg nr. 8).

       Det andre notatet gir en bred oversikt over hva de to forbund mener kryssubsidiering er, og viser at dette kan ha mange forskjellige former. For ordens skyld inntas punktene i notatet her:

       Kryssubsidiering kan være direkte overføring av økonomiske midler fra en monopolvirksomhet til en konkurransevirksomhet, eller ved « overføringer » som er vanskelige å oppdage. Slike overføringer kan f.eks. være:

       I tillegg til dette bør nevnes at komiteen den 19. mai 1994 sendte følgende likelydende brev til Riksrevisjonen, Statens Teleforvaltning (STF) og Konkurransetilsynet:

       Den 26. mai 1994 sendte komiteen ytterligere følgende likelydende brev til de tre samme instanser samt departementet:

       Den 2. juni 1994 mottok komiteen følgende svar fra Riksrevisjonen:

       Den 6. juni 1994 mottok komiteen følgende svar fra Administrasjonsdepartementet:

       Det nevnte brev av 1. juni 1994 fra konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet lyder slik:

       Den 9. juni 1994 mottok komiteen følgende svar fra Samferdselsdepartementet:

Ad b

       Den 13. juni 1994 mottok komiteen følgende brev fra Administrasjonsdepartementet:

       Det nevnte brev av 7. juni 1994 fra Konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet lyder slik:

       Televerkets merknader til de 15 eksemplene fremgår av vedlegg nr. 12. I brev av 8. september 1994 til Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd og Bilde ba komiteen om de to forbunds eventuelle merknader til Televerkets redegjørelse. Slik kommentar ble avgitt i brev til komiteen av 22. september 1994, jf. vedlegg nr. 14. Vedlagt forbundenes redegjørelse ble også oversendt et brev fra Oddstøl Elektronikk A/S av 20. september som forbundene mener bør « tillegges betydelig vekt », jf. vedlegg nr. 15.

3. Nærmere om Televerket/TBK

    Televerket er en meget stor forvaltningsbedrift som har opprettet flere datterselskaper. Skisse på s. 14 illustrerer dette.

(* Figur utelatt *)

       Når det gjelder det forhold at flere personer i Telesystemet innehar flere ulike roller, vises til nedenforstående oversikt over styremedlemmer i Telegruppens datterselskaper, mottatt i brev av 1. mars 1994 fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet (jf. vedlegg nr. 1).

       I 1993 hadde Televerket et netto overskudd på 2 mrd. kroner, mens samlet omsetning var på 17,6 mrd. kroner. Televerket har i dag i underkant av 19.000 ansatte. Televerket har gjennom flere utredninger som er foretatt av statlig oppnevnte utvalg og gjennom stortingsmeldinger og stortingsbehandlinger fått endret sin organisasjonsform og sitt virkeområde.

       Utgangspunktet for oppløsning av monopolet i Televerket skjedde med bakgrunn i St.meld. nr. 48 (1984-1985). Det ble åpnet for fri konkurranse på brukerutstyr til telenettet, samtidig som Televerket fikk tillatelse til å opprette et heleid datterselskap - TBK. TBK ble Televerkets konkurranseselskap når det gjaldt brukerutstyr.

       Når det gjelder departementets rolle i forhold til TBK har den vært ulik departementets rolle overfor forvaltningsbedriften Televerket. Departementet uttaler i den forbindelse i sitt brev 24. januar 1994 (vedlegg nr. 2) til komiteen følgende:

       I St.meld. nr. 48 (1984-1985) fokuseres det på nødvendigheten av å kunne sikre full forvaltningsmessig nøytralitet i forbindelse med at Televerket fikk anledning til å engasjere seg i konkurransevirksomheten. Et nyopprettet organ, Statens teleforvaltning (STF) fikk blant annet som oppgave å påse at Televerkets virksomhet ikke førte til utilsiktet konkurransevridning mellom aktørene i markedet.

       I St.meld. nr. 8 (1991-1992) foreslo departementet at Televerkets konkurransevirksomhet ble utvidet til også å omfatte teleutstyr generelt, datautstyr og datatjenester samt konsulenttjenester. Televerket fikk iht. samme stortingsmelding adgang til å opprette aksjeselskap, tegne aksjer i andre selskap, avhende virksomhet, aksjer og aksjeposter, såfremt det ikke gjaldt strategisk virksomhet som skal være heleid av staten.

       Den utvidede adgang til å engasjere seg innen konkurransevirksomhet retter et enda sterkere søkelys på Televerkets blanding av monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet.

       I St.meld. nr. 67 (1991-1992) ble det lagt fram et forslag til omorganisering av Televerket som konsekvens av den omfattende forretningsvirksomheten. Televerkets mål er å smelte sammen monopoldelen og konkurransevirksomheten innen et felles konsern organisert som et aksjeselskap.

       Ved Stortingets behandling av dette har det vært understreket at Televerket må organiseres på en slik måte at det er et klart skille mellom bedriftens forvaltningsdel og den delen av virksomheten som konkurrerer i markedet med private aktører.

       St.meld. nr. 67 (1991-1992) har i et eget avsnitt, 3.2.8 beskrevet « krav til virksomheten og organiseringen som følge av at det tilbys både monopol- og konkurransetjenester ».

       Kravene til virksomheten er her oppsummert slik s. 20: « Hovedprinsippene er at vilkår for tilknytning til Televerkets nett og monopoltjenester skal være åpne, transparente og ikke-diskriminerende. Monopolvirksomhetene skal ikke subsidiere konkurransevirksomhetene og en dominerende stilling skal ikke misbrukes ».

       Det er videre bl.a. vist til og sitert følgende fra Telemeldingen: « Det må legges betydelig vekt på å utvikle regnskapssystemer som sikrer mot kryssubsidiering ».

4. Kontroll med Televerket/TBK

    I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 67 (1991-1992) ble det gitt uttrykk for at kontrollen med Televerket skal foregå av tre instanser:

       Det vises videre i St.meld. nr. 67 til at Samferdselsdepartementet må ta skritt til at egenkontrollen i Televerket blir styrket. Det vises også til at kravet om ikke-diskriminering mellom Televerkets og privat konkurransevirksomhet inngår i de krav som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av flere telemeldinger. Det vises i den sammenheng til at det antas at det også hører under Riksrevisjonens ansvarsområde å se til at det ikke gjennomføres ikke tillatt subsidiering i eller fra forvaltningsbedriften Televerket (side 21).

       I tillegg vises til brev fra departementet til komiteen av 24. januar 1994 og 11. mai 1994 hvor det fremgår at internrevisjon i Televerket er styrket i tråd med kravene som stilles i St.meld. nr. 8 (1991-1992) og St.meld. nr. 67 (1991-1992). Departementet opplyser også at Televerket satser betydelige ressurser på å utvikle et produktregnskap som skal gi bedre grunnlag for å kontrollere at kryssubsidiering ikke finner sted. Departementet opplyser også i brev av 11. mai 1994 (vedlegg nr. 5) at Televerkets styre, i tråd med opplegget i St.meld. nr. 67 (1991-1992) skal avgi erklæring om at prissettingen av monopol- og såkalte ONP-baserte tjenester (Open Network Provision tilbudt på åpne og like vilkår) er i samsvar med de retningslinjer som gjelder. Erklæringen skal også omfatte konkurranseutsatte tjenester som er utskilt regnskapsmessig. Det er videre forutsatt at intern revisor avgir erklæring om at regnskapsføringen er i samsvar med gjeldende retningslinjer.

       Internrevisjonens virksomhet danner grunnlag for den erklæring styret skal avgi i tillegg til revisjonens egen erklæring (jf. St.meld. nr. 67) s. 21. Internrevisjonen rapporterer direkte til Televerkets styre.

       Departementet opplyser i sitt brev at arbeidet er basert på standarder for internrevisjon vedtatt av Norges Interne Revisorers Forening. Et statsautorisert revisjonsfirma er engasjert som rådgiver i arbeidet. Departementet opplyser videre at enheten for intern revisjon også har fått oppdatert instruks og økt bemanning.

       For øvrig er det lagt opp til at forholdet mellom Televerket og dets datterselskaper reguleres i avtaler. Departementet opplyser også at internrevisjonen gjennomgår alle avtaler som er vesentlige.

       Departementet viser for øvrig til at også Riksrevisjonen har et ansvar for å påse at det ikke gjennomføres ikke-tillatt subsidiering i eller fra forvaltningsbedriften Televerket. Departementet mener at kontrollopplegget er i tråd med Stortingets forutsetninger om at kryssubsidiering ikke skal finne sted.

       Når det gjelder TBK, uttaler departementet i brev av 24. januar 1994 (vedlegg nr. 2) bl.a. følgende:

5. Nærmere om problemstillingen

     De krav som stilles til Televerket og televirksomheten i Norge fremkommer i følgende materiale:

       I St.meld. nr. 8 (1991-1992) foreslås det endringer i monopol- og konkurranseforholdene på telesektoren i Norge. Det fremgår her bl.a. at innskrenkningen av monopolet fører til at det må innføres en ny prinsipiell utvidelse av STFs oppgaver. I avsnitt 6.1.5 s. 51 heter det følgende: « STF vil få økte oppgaver som følge av innføring av konkurranse på områder hvor det før var monopol, herunder tilsyn med konkurransen og de regler som gjelder for denne ».

       I avsnitt 4.6 er opplegg ved organiseringen av konkurransevirksomheten omhandlet nærmere. Under avsnitt 4.6.1 Hovedlinjer ved organisering av konkurransevirksomheten uttales bl.a. følgende på side 31:

       I St.meld. nr. 67 (1991-1992) er kravene til virksomheten og organiseringen som følge av at det tilbys både monopol- og konkurransetjenester beskrevet i kap. 3.2.8.

       På side 20 er det her uttalt direkte at « Monopolvirksomhetene og en dominerende stilling skal ikke misbrukes ».

       Det er også vist til sitat fra Televerkets framlegg (s. 20) hvor det bl.a. uttales at:

       Videre heter det i avsnitt 3.2.8 følgende:

       Et sentralt spørsmål for komiteen blir etter dette bl.a. om det etablerte kontrollsystemet er tilstrekkelig og i tråd med Stortingets forutsetninger, bl.a. om at kryssubsidiering ikke skal finne sted.

6. Komiteens merknader

   Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Håward Osflaten og Ove Lemicka, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, registrerte tidlig etter at den kom i funksjon i oktober 1993 et betydelig antall henvendelser fra ulikt hold angående forretningspraksisen til Televerket, TBK m.v. Henvendelsene kom dels til komiteen som sådan og dels til komiteens enkelte medlemmer. Problemstillingene ble også omfattet med betydelig interesse i mediene over lengre tid.

       De spørsmål som ble stillet og de påstander som ble fremsatt, var av en slik art at komiteen - etter å ha ført en skriftlig dialog med Samferdselsdepartementet - fant det riktig med hjemmel i Stortingets forretningsorden, § 12 nr. 8, femte ledd, å ta opp enkelte forhold vedrørende Televerket/TBK m.v. som egen sak. Felles for de mange henvendelser komiteen har mottatt om Televerket, TBK m.v., er en betydelig usikkerhet og uro med hensyn til faren for unfair konkurranse mellom Televerket/Televerkets konkurransevirksomhet og private bedrifter på de samme markeder. Det reises også betydelig tvil om Stortingets forutsetninger for omorganiseringen og avmonopoliseringen for Televerkets del er fulgt opp.

       Det er komiteens vurdering at påstandene om kryssubsidiering i strid med Stortingets forutsetninger, unfair konkurranse m.v. er av en slik karakter og omfatter et så stort og viktig forvaltningsområde i samfunnet, at de må tas på alvor. Fortsatt uro og usikkerhet om disse spørsmål tjener ingen god hensikt hverken for Televerket med datterselskaper, de private konkurrerende bedrifter eller for Regjering og Storting. I den grad påstandene skulle medføre riktighet kan dette i så fall være i strid med Stortingets forutsetninger for omorganiseringen og avmonopoliseringen av Televerket, og det vil være maktpåliggende å sørge for tiltak som fullt ut sikrer at Stortingets forutsetninger blir oppfylt.

       Det at Televerket fra 1. november 1994 omgjøres til aksjeselskap, gjør det etter komiteens oppfatning enda mer påkrevet at grenseoppgangen mellom monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet i Televerkets regi er klar og utvetydig og at konkurransen overfor de private bedriftene som konkurrerer på samme marked, er rettferdig. At Televerket omgjøres til et aksjeselskap og dermed oppnår større forretningsmessig frihet og større muligheter for raskere markedstilpasning, rokker etter komiteens oppfatning selvsagt ikke ved dette forhold.

       I komiteens brev av 17. mars 1994 (vedlegg nr. 4) til Samferdselsministeren ble komiteens formål med saken formulert slik:

       Komiteen har også mottatt henvendelser i sakens anledning om forhold som er til behandling i rettsapparatet. I tråd med sikker praksis i Stortinget har komiteen ikke ønsket å gå nærmere inn i disse sakene så lenge de er til behandling i rettsapparatet. Men komiteen viser til at flere små og mellomstore bedrifter etter egen oppfatning har opplevd klare kontraktsbrudd fra Televerkets datterselskaper, og bedriftene viser i disse sakene til uakseptabel forretningspraksis som fører til konkurser og opphør av småbedrifter.

Kryssubsidiering

       Komiteen har registrert at begrepet kryssubsidiering ikke oppfattes som noe entydig begrep hos de berørte parter. Komiteen konstaterer at til tross for iherdig søking i leksika og økonomisk litteratur har det ikke lykkes å finne en norsk definisjon av begrepets innhold. I « Dictionary of Economics » (Donald Rutherford, Routledge, London and New York 1992) finnes imidlertid følgende beskrivelse av begrepet (s. 104):

       I norsk oversettelse lyder beskrivelsen av begrepet slik (oversatt av en autorisert translatør):

       I brev av 3. juni 1994 (vedlegg nr. 11) fra Statens Teleforvaltning til Samferdselsdepartementet uttaler STF om kryssubsidieringsbegrepet:

       I Konkurransetilsynets brev av 7. juni 1994 til Administrasjonsdepartementet nevnes det at Europakommisjonen i « Retningslinjer for anvendelse av Fellesskapets konkurranseregler i telekommunikasjonssektoren » (91/C 233/02) definerer kryssubsidiering på følgende måte:

       I det tekniske sammendrag foran i denne innstillingen fremgår det (jf. gjengitt notat fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet) at kryssubsidiering kan gi seg svært mange utslag og kan forekomme i mange sammenhenger. Komiteen registrerer at STFs beskrivelse av begrepet ulovlig kryssubsidiering innen teletjenesteområdet fanger opp mange av de problemstillinger som er reist i bransjeorganisasjonenes notat. Komiteen anser det ikke for å være sin oppgave å fastlegge innholdet i begrepet kryssubsidiering, men anser det likevel åpenbart at det er nødvendig at begrepet defineres på en måte som gjør at alle involverte parter kan akseptere det og ha den samme referanseramme å forholde seg til. Også Stortinget har etter komiteens oppfatning behov for en slik avklaring i sitt arbeide. Etter komiteens mening er det naturlig at Regjeringen sørger for at en slik avklaring skjer i samarbeide med de involverte parter.

       Av et annet notat fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet (jf. trykt vedlegg nr. 8 til denne innstillingen) fremgår det for øvrig gjennom 15 ulike eksempler hvordan mulig kryssubsidiering i Televerket etter de to forbunds oppfatning foregår med de informasjoner de har tilgang til.

       Televerket har i brev av 27. mai 1994, jf. vedlegg til brev av 9. juni 1994 fra departementet til komiteen, gitt sine kommentarer til de 15 eksemplene (vedlegg nr. 12). Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet har på forespørsel fra komiteen gitt sine kommentarer til Televerkets redegjørelse i brev av 22. september 1994 (vedlegg 14). Komiteen viser til at kommentarene fra begge parter avslører nokså forskjellig oppfatning av realitetene i flere av eksemplene/problemstillingene. Det ligger etter komiteens oppfatning i sakens natur at både bransjeorganisasjonene og Televerket kan oppfattes som part i saken, og at deres kommentarer følgelig må leses i det lys.

       Når det gjelder eksempel 4 - om at monopolet yter tjenester til konkurransevirksomheten som ikke er tilgjengelig for konkurrentene - konstaterer komiteen at Statens Teleforvaltning (STF) i en klagesak har fastslått at TBK Kabel-TV har blitt begunstiget av Televerket ved tildeling av fiberkapasitet i strid med reglene. Televerket vil for ettertiden sørge for bedre informasjon til aktørene i markedet.

       Når det gjelder eksempel nr. 12, konstaterer komiteen at Televerket innrømmer at TNM ikke har etterlevet de krav som stilles til likebehandling.

       Flertallet, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, anser det ikke som sin oppgave å ta stilling til eksemplenes innhold, men er av den oppfatning at de forhold som er påpekt er av en slik karakter at fagmyndighetene er nødt til å ta dem på alvor med henblikk på å bringe klarhet i de faktiske forhold og informere Stortinget og de involverte parter om resultatet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de eksemplene på mulig kryssubsidiering som er fremlagt av bransjeorganisasjonene er kommentert av Televerket, STF og Samferdselsdepartementet. Påstandene om mulig kryssubsidiering er i all hovedsak tilbakevist og departementet påpeker muligheter for forbedringer i kontrollopplegget.

       Disse medlemmer understreker at den forståelse av begrepet kryssubsidiering som refereres fra et engelskspråklig leksikon, brev av 3. juni 1994 fra STF og brev av 7. juni 1994 fra Konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet, ikke er i strid med det som er lagt til grunn i bl.a. St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge, pkt. 4.6.4.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at bransjeorganisasjonene gir begrepet en mye videre fortolkning, bl.a. inkluderes ulike stordriftsfordeler som Televerket nyter godt av gjennom samproduksjon. Flertallet hevder at dersom en slik vid fortolkning blir lagt til grunn ville det medføre et samfunnsøkonomisk tap ved at slike samproduksjonsgevinster vanskelig kunne oppnås. I St.meld. nr. 8 sees ikke eksistensen av slike samproduksjonsgevinster som et uttrykk for kryssubsidiering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter imidlertid at gevinstene ikke ensidig tilflyter konkurransevirksomheten, men også kommer den monopolbelagte basisvirksomheten til gode.

Stortingets forutsetninger

       Komiteen viser til at både Regjeringen og Stortinget har vært opptatt av å gi Televerket utviklingsmuligheter på det nasjonale og internasjonale telemarkedet og sikre at Televerket kan hevde seg i konkurransen med andre lands televerk.

       Komiteen viser også til at Regjeringen og Stortinget ved en rekke anledninger har stillet krav til og gjort forutsetninger for Televerkets virksomhet og organisering som følge av at det tilbys både monopol- og konkurransetjenester.

       Komiteen viser til at dette bl.a. i St.meld. nr. 67 (1991-1992) er uttrykt slik (s. 20):

       Videre heter det i Telemeldingen at :

       Komiteen konstaterer at de krav og forutsetninger som tidligere er gjort for Televerkets virksomhet, ikke blir endret når Televerket omgjøres til aksjeselskap. I St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene som bl.a. omhandler « Televerket A/S » heter det bl.a. (s. 18, 1. spalte):

       Komiteen har videre merket seg at det i samme Stortingsproposisjon også bl.a heter (s. 4, 1. spalte):

       Dessuten konstaterer komiteen at det også slås fast i St.prp. nr. 43 at:

       Endelig viser komiteen til at:

       Den politiske styringen av og kontrollmulighetene over Televerkets samlede virksomhet er etter dette, etter flertallets - medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet - oppfatning, fortsatt til stede selv om Televerket omgjøres til aksjeselskap.

       Det viktige etter komiteens oppfatning er imidlertid at kontrollarbeidet organiseres slik at det finner sted en reell kontroll som har tillit hos de parter som berøres.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partia gjekk mot omgjeringa av Televerket til A/S m.a. fordi dette ville svekke den politiske styringa av Televerket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, finner det riktig i denne sammenheng å henvise til Konkurransetilsynets brev av 1. juni d.å. til Administrasjonsdepartementet hvor det bl.a. heter:

       Videre heter det i samme brev:

       Dessuten hevdes det at

       Flertallet viser til at lignende synspunkter også er fremført i Hermansen-utvalget ( NOU 1989:5 , En bedre organisert stat).

       De svakheter som Konkurransetilsynet har påpekt, er av en slik art at de etter flertallets oppfatning må gjøres til gjenstand for nærmere vurdering av Regjeringen med sikte på etterfølgende behandling i Stortinget. Nødvendigheten av en slik nærmere vurdering - og at den kommer raskt - understrekes etter flertallets oppfatning av de utsagn telesjef Tormod Hermansen kommer med i « Televerden » nr. 3 for 1994. Her heter det om overgangen til aksjeselskapsformen 1. november 1994 bl.a.:

       Flertallet viser til at det i brev av 20. september 1994 (vedlegg nr. 15) fra Oddstøl Elektronikk A/S - et brev som Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet mener bør tillegges betydelig vekt - hevdes at

       Problemstillingen underbygges nærmere gjennom eksempler, jf. vedlegg nr. 15. Det fremgår også at det etter brevskriverens oppfatning vil være « praktisk umulig å håndheve og kontrollere » at kryssubsidiering og konkurransevridning ikke skjer ved « one-stop shopping » ved overgang til aksjeselskapsformen i Televerket. Flertallet viser til at brevskriveren hevder at dette vil kunne medføre at det

       og at arbeidsplassene i privat sektor på dette området vil kunne komme i fare.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet i brev av 11. mai 1994 til kontroll- og konstitusjonskomiteen har redegjort for det kontrollopplegget som er etablert for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning til fordel for Televerkets konkurransevirksomheter. Disse medlemmer mener at opplegget er i tråd med Stortingets forutsetninger og viser til at departementet uttaler at de løpende vil vurdere evt. behov og muligheter for forbedringer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger stor vekt på at en fra norsk side følger opp den internasjonale utviklingen på dette området. Dette antas å være den beste garanti mot konkurransevridninger både for de bedrifter som konkurrerer med Televerket, og for Televerket selv.

Kontrolltiltakene

       Komiteen viser til at kontrollen med Televerket, TBK m.v. i dag ivaretas av tre instanser:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har i sitt arbeide med denne saken fått erfare at med unntak av Riksrevisjonen, meddeler de øvrige kontrollinstanser seg til komiteen gjennom Regjeringen. Dette innebærer ikke bare sterke forsinkelser i saksbehandlingen, men det innebærer også at når Stortinget skal kontrollere Regjeringens og forvaltningens virksomhet og har behov for selvstendige vurderinger og svar fra kontrollorganene for de aktuelle virksomheter, blir disse vurderinger og svar gjennomgått av Regjeringen selv før de tilsendes Stortinget.

       Flertallet viser til at departementet i brev av 11. mai 1994 (vedlegg nr. 5) til komiteen som svar på spørsmål om kontrollen med at kryssubsidiering ikke skal finne sted bl.a. hevder at:

       Dette utsagn stemmer etter flertallets oppfatning dårlig med innholdet i den erklæring styreleder i Televerket på vegne av styret har avgitt til Samferdselsdepartementet 19. april 1994. I tråd med opplegget i St.meld. nr. 67 (1991-1992) skal styret avgi erklæring om at prissettingen av monopol- og såkalte ONP-baserte tjenester (Open Network Provision - tilbudt på åpne og like vilkår) er i samsvar med de retningslinjer som gjelder.

       I erklæringen av 19. april 1994 heter det bl.a.:

       Videre heter det i erklæringen:

       Etter flertallets oppfatning kan det etter denne erklæring ikke lenger være tvil om at kryssubsidiering i strid med Stortingets forutsetninger har foregått. Usikkerheten går utelukkende på hvilket omfang den har hatt og hvilke konsekvenser dette har medført for bl.a. konkurrerende virksomheter. Det bør i denne sammenheng etter flertallets oppfatning også tas hensyn til at slik forholdene er omkring Televerket og underliggende virksomheter, er det vanskelig å føre sikker dokumentasjon for at utilsiktet kryssubsidiering har foregått, jf. Konkurransetilsynets refererte synspunkter foran i innstillingen. Dette innebærer etter flertallets oppfatning at kryssubsidiering kan ha forekommet i større utstrekning enn det som lar seg påvise.

       Om de direktiv styret i Televerket har gitt administrasjonen for å forhindre skadelig kryssubsidiering er tilstrekkelig til å forhindre gjentakelser, kan etter flertallets oppfatning først bedømmes i ettertid.

       Flertallet er enig i at det er styrets og administrasjonens ansvar å sørge for at svakhetene blir rettet opp, men forholdet illustrerer også godt hvor viktig det er at man har kontrollorgan med bred tillit hos de berørte parter, som kan kontrollere at de bebudede tiltak virkelig blir iverksatt og har den ønskede virkning.

       Det er etter flertallets oppfatning viktig at de klager som kommer inn til klageorganene, blir behandlet raskest mulig. Hensynet til rettssikkerheten og de økonomiske konsekvensene for berørte parter av kryssubsidiering, eller annen unfair konkurranse, tilsier dette. Forhold som er kommet frem under behandlingen av denne saken, har etter flertallets oppfatning avdekket at det går for lang tid før de innsendte klager blir ferdigbehandlet med de iøynefallende negative konsekvenser dette har for klagere som måtte fremme berettigede klager. Som en illustrasjon velger flertallet å trekke frem en klage fra begynnelsen av april 1994 fra NetCom GSM over Televerkets takstpolitikk for videreformidling av samtaler fra mobiltelefonabonnenter samt Televerkets priser for leide linjer. NetCom hevder at det er tale om klar overprising for videreformidling av samtaler og dermed konkurransevridning mellom ordinær telefoni og mobiltelefoni. Det hevdes også at Televerkets priser for leide linjer ikke er kostnadsorientert. Flertallet viser til at klagen er nærmere omtalt i Konkurransetilsynets brev av 1. juni 1994 til Administrasjonsdepartementet (gjengitt tidligere i denne innstillingen).

       Av nevnte brev fremgår at Konkurransetilsynet etter innhentede opplysninger fra Televerket (av henholdsvis 6. og 10. mai) ikke har « vurdert om opplysningene fra Televerket er tilstrekkelige for å kunne ta stilling til påstandene fra NetCom GSM, eller på hvilken måte Konkurransetilsynet eventuelt kan forfølge saken ».

       Pr. 1. juni 1994 var det etter flertallets oppfatning knapt noe å innvende mot saksbehandlingstiden. Konkurransetilsynet opplyser på ny forespørsel fra komiteen om status for saken, i brev av 7. september 1994 at saken « er fortsatt til behandling i Konkurransetilsynet. Det er ikke tatt endelig stilling til om, eventuelt hvordan, Konkurransetilsynet vil forfølge sakene ».

       Ved telefonisk forespørsel 27. september 1994 til Konkurransetilsynets saksbehandler fikk saksordfører opplyst at Konkurransetilsynet hadde under forberedelse en henvendelse til sitt fagdepartementet (Administrasjonsdepartementet) om visse sider ved den omtalte sak som Konkurransetilsynet har funnet grunnlag for å påpeke. Det ble opplyst at regelverket tilsa en slik saksbehandling i dette tilfellet.

       Flertallet konstaterer at saksbehandlingen så langt har tatt 1/2 år uten at endelig sluttresultat foreligger. Om den lange behandlingstiden skyldes uklart regelverk, knappe ressurser e.l. kan flertallet ikke ta stilling til. Men flertallet understreker nødvendigheten av at disse sakene behandles hurtigere og at det er Regjeringens ansvar å iverksette tiltak som gjør dette mulig.

       Flertallet vil peke på de alvorlige konsekvenser kryssubsidiering har for næringslivet, ikke minst for småbedriftene. Televerkets overgang til aksjeselskap vil ikke redusere, men tvert imot øke problemene, hvis ikke mottiltak blir iverksatt. Kontor og Datateknisk Landsforening viser også til at den pågående omorganisering av Televerket synes å øke mulighetene for misbruk av dominerende posisjon og avvik fra de konkurranseprinsipper som Stortinget har vedtatt. På den andre siden synes det å være enighet om at solide regnskapssystem i noen grad kan bedre mulighetene for å kontrollere om kryssubsidiering har funnet sted.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at departementets utsagn går på kontrollopplegget mens styrelederens erklæring gjelder Televerkets forretningspraksis. Disse medlemmer kan ikke se fullstendig bort fra at det kan ha forekommet tilfeller av kryssubsidiering, men det foreligger ikke forhold som tilsier at de etablerte kontrollordninger ikke oppfyller Stortingets forutsetninger.

       Disse medlemmer vil understreke at saksbehandlingstiden er en viktig faktor for effektiv kontroll. På denne bakgrunn er det viktig å intensivere arbeidet med å forbedre kontrollarbeidet.

Oppsummering og konklusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har i arbeidet med denne saken observert at komiteens henvendelser til Samferdselsdepartementet til tross for gjentatte purringer har tatt ualminnelig lang tid å få svar på. Den første henvendelsen komiteen gjorde til departementet er datert 23. november 1993 mens svar ikke innløp før 24. januar 1994. Den andre henvendelsen fra komiteen er datert 17. mars 1994 mens svar ikke innløp før 11. mai 1994. Med en slik svarfrekvens sier det etter flertallets oppfatning seg selv at komiteens saksbehandling trekker i langdrag, og at det store tidsforbruket i seg selv kan innebære en svekkelse av kontrollarbeidet og kontrollmulighetene. Det må etter flertallets oppfatning være lov å forvente at Regjeringen prioriterer henvendelser fra Stortinget høyere enn de nevnte eksempler bærer bud om. I den løpende saksbehandling i Stortingets øvrige komiteer er da også dette vanligvis tilfellet.

       Flertallet har gjennom den foreliggende innstilling påvist forhold (herunder kryssubsidiering) ved Televerkets og datterbedriftenes forretningspraksis som innebærer at Stortingets forutsetninger for omorganiseringen og den delvise avmonopolisering ikke i alle deler er oppfylt. Flertallet konstaterer at viljen til å innrømme svakheter er større i Televerkets styre enn i Samferdselsdepartementet.

       Flertallet forutsetter at arbeidet med å rette opp de påviste og utilfredsstillende forhold nå gis høy prioritet slik at grunnlaget for uroen og usikkerheten i den private og konkurrerende del av bransjen i større grad kan fjernes. Det er etter flertallets mening en viktig forutsetning for større tillit til Televerkets forretningspraksis at man praktiserer mest mulig åpenhet om alle deler av Televerkets politikk.

       Selv med slik åpenhet er det etter flertallets oppfatning nødvendig for å oppnå tilstrekkelig tillit at den løpende kontrollvirksomhet styrkes betraktelig gjennom tilførsel av tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til de involverte kontrollorganer.

       Flertallet viser også til hva Stortingets samferdselskomité uttalte i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) (s. 48-49) om denne problemstillingen:

       Departementet fremholder i et brev av 7. desember 1993 (vedlegg nr. 3) til Kontor- og Datateknisk Landsforening at « Departementet vil følge opp dette ».

       Flertallet er av den oppfatning at dette spørsmålet nå må gjøres til gjenstand for nærmere utredning bl.a. i lys av de erfaringer som er gjort i Storbritannia og Sverige med lignende ordninger som nevnt. Det er også viktig at ansvarsområdene for de involverte kontrollorganer blir trukket klarere opp, herunder må det vurderes tiltak som sikrer Statens Teleforvaltning (STF) en mer uavhengig stilling. Det er viktig å unngå en situasjon hvor Samferdselsdepartementet kontrollerer seg selv.

       Flertallet viser til at Konkurransetilsynet har en viktig oppgave når det gjelder tilsyn med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet. Konkurransetilsynet hevder i denne forbindelse selv i brev av 1. juni 1994 til Administrasjonsdepartement at

       Flertallet er enig i en slik prioritering, men har foran i denne innstillingen pekt på at behandlingen av klager over konkurransevridende forhold på telemarkedet kan ta for lang tid med de negative konsekvenser dette kan medføre for klagere som fremfører berettigede klager. Det er derfor etter flertallets oppfatning viktig at Konkurransetilsynet tilføres den nødvendige kapasitet for å ivareta sine oppgaver på beste måte. Det er Regjeringens ansvar å foreslå de nødvendige tiltak.

       Flertallet viser til at også Stortingets eget organ, Riksrevisjonen, står sentralt når det gjelder å ivareta kontroll med at Stortingets forutsetninger for omorganiseringen av Televerket overholdes. Om nødvendig, er flertallet innstilt på å styrke Riksrevisjonen gjennom budsjettbehandlingen for å oppnå hensikten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kontrollen ivaretas av Statens Teleforvaltning, Riksrevisjonen og Konkurransetilsynet. Bortsett fra Riksrevisjonen meddeler kontrollinstansene seg gjennom Regjeringen. Etter disse medlemmers oppfatning tilsier konstitusjonell sedvane at den som er konstitusjonelt ansvarlig også er den som samhandler med Stortinget, jf. også Stortingets forretningsorden. Dette tilsier etter disse medlemmers mening en opprettholdelse av den faste praksis at kontrollorganene meddeler seg gjennom Regjeringen og at Riksrevisjonen meddeler seg overfor Stortinget.

       Disse medlemmer ber om at arbeidet med styrking av de eksisterende kontrollorgan intensiveres og fortsatt gis høy prioritet fra de involverte departement. Når det gjelder STF ser disse medlemmer det slik at høy faglig kompetanse på de aktuelle områder, først og fremst innen juss, teknologi, og økonomi, sammen med tilføring av tilstrekkelig forvaltningsmyndighet, vil ytterligere bedre kontrollmulighetene og etatens autoritet. Fortsatt arbeid med kompetanseoppbygging i STF er et viktig element.

       Disse medlemmer forventer at konkurransemomentet vil bli berørt i forbindelse med ny telelov. Departementet må sammen med STF foreta en ny gjennomgang av en funksjonsfordeling også når det gjelder myndighetsoppgavene i telesektoren, herunder en vurdering av STFs fullmaktsforhold. Disse medlemmer vil påpeke at ytterligere myndighetsoverføring til STF må vurderes i forhold til kompetanseoppbyggingen i etaten.

       Et effektivt tilsyn med Televerkets forretningspraksis krever inngående kjennskap til det teletekniske området. Et forhold som i tillegg til dette spiller inn og bør tillegges vekt, er det internasjonale samarbeidet mellom telemyndighetene som pågår med henblikk på å harmonisere de regulatoriske ordningene i Europa. Et eksempel på dette er området for de såkalte ONP-reguleringer (Open Network Provisions). STF som telemyndighet har her viktige oppgaver av markedsovervåkingsmessig karakter. Det er viktig at de tekniske kontrolloppgavene ikke skilles fra oppgaven som markedstilsyn.

       Disse medlemmene vil understreke at Konkurransetilsynet fører som generell konkurransemyndighet også tilsyn med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet. STF overvåker markedet som sektortilsyn med særlig vekt på ONP-vilkårene som også inneholder konkurranseregler.

       Fremskrittspartiets medlem viser til hele saksfremstillingen og flertallets merknader, hvor det etter dette medlems oppfatning klargjøres at det er åpenbart at det idag skjer en betydelig grad av kryssubsidiering innen Telegruppen, og en betydelig grad av unfair konkurranse overfor private bedrifter som konkurrerer med bedrifter innen Telegruppens konkurranseutsatte virksomhet. Bare bruken av felles logo og et felles konsern med etterhvert felles butikker, vil medføre en unfair konkurranse, og i tillegg vil folks oppfatning av Telegruppen være identisk med Televerket som en offentlig etat. Det vil gi mange inntrykk av å være kunde hos staten, med den soliditet, grundighet og kvalitetsgaranti som er forbundet med statstilknytningen, der det medfører en unfair konkurranse.

       Dette medlem viser også til at når Televerket blir organisert som et aksjeselskap etter aksjelovgivningen fra 1. november, vil de vanlige kontrollmuligheter i det politiske system fra Storting til regjering til departement og til styre, bli radikalt endret, idet styringen vil skje via eierrollen og eiermulighetene i stedet for ved innstruksmyndighet og Riksrevisjon. Når Televerket blir aksjeselskap, vil det snart oppstå en situasjon hvor Telegruppen fremstår som et normalt konsern med full sammenblanding av monopoldelen og den konkurranseutsatte delen. En hindring av kryssubsidiering og sammenblanding av roller mellom monopoldelen og den konkurranseutsatte del vil være umulig og intet kontrollsystem vil kunne avdekke den betydelige grad av uformell kontakt innad i konsernet og formelle avtaler mellom forskjellige konsernbedrifter.

       Dette medlem viser til at Konkurransetilsynet i brev av 1. juni d.å. i brev til Administrasjonsdepartementet skriver bl.a.:

       Dette medlem vil hevde at det vil være nøyaktig like vanskelig å dokumentere at kryssubsidiering ikke forekommer. Det vises til at det også i brevet fra Konkurransetilsynet hevdes at:

       Dette medlem er kommet til nøyaktig den samme konklusjon som Konkurransetilsynet, nemlig at den eneste mulighet for å hindre kryssubsidiering og sammenblanding av monopoldelen og den konkurranseutsatte virksomhet, er et fullstendig eiermessig skille. Dette medlem mener at Televerket A/S bør bestå som monopoldelen med de tradisjonelle televerksoppgaver, mens Norsk Telekom A/S med underliggende datterselskaper bør skilles ut som en helt selvstendig virksomhet, idet den inneholder den konkurranseutsatte delen. Dette kan gjøres ved at Televerkets aksjer i Norsk Telekom A/S overføres til Næringsdepartementet, mens Samferdselsdepartmentet beholder aksjene i Televerket A/S. Samtidig foretas det et fullstendig personalmessig skille mellom de to selskaper til erstatning for den sammenblanding av roller mellom Televerkets ansatte og de konkurranseutsatte selskaper.

       Bare de personalmessige sammenblandinger i seg selv vil, etter dette medlems oppfatning, konstituere en unfair konkurranse og kryssubsidiering på grunn av den kunnskapsoverføring som skjer. Når f.eks. Terje Thon er bedriftsmarkedsdirektør i Televerket, samt på samme tid administrerende direktør i Norsk Telecom A/S og TBK A/S og styreformann i Teletotal A/S, er sammenblandingen fullstendig. Det er også andre personer som sitter med forskjellige jobber og verv samtidig som kombinerer monopoldelen med den konkurranseutsatte virksomheten. Det samme skjer selvsagt når styret i Televerket er det samme som styret i Norsk Telecom A/S, altså det samme styret som kontrollerer både monopoldelen og den konkurranseutsatte virksomheten.

       Første ledd i gjennomføringen av en fullstendig fjerning av kryssubsidiering og unfair konkurranse er derfor å skille ut Norsk Telecom A/S med datterselskaper som et eget selskap underlagt Næringsdepartementet. Spørsmålet da om hvorfor Staten skal eie aksjene i Norsk Telecom A/S, som driver en ordinær konkurranseutsatt virksomhet, kan drøftes i en annen sammenheng. Det som imidlertid bør slås fast i denne sak er at det å hindre kryssubsidiering og sammenblanding av rollene i den konkurranseutsatte virksomhet og monopoldelen innen den nåværende Telegruppen er og vil forbli en fullstendig umulighet. Dersom Stortinget mener alvor med sine forutsetninger er det kun en måte å oppnå dette på, nemlig fullstendig deling mellom konkurranseselskapene på den ene side og monopolselskapet på den annen side. Hvis Stortinget avviser en slik løsning som dette medlem vil ta opp forslag om, kan det bare tas som et tegn på at Stortinget i virkeligheten synes det er i orden at monopoldelen innen Telegruppen subsidierer og gir fordeler til egne konkurranseutsatte selskaper for å styrke disses konkurranseevne vis-à-vis private selskaper som driver ordinær forretningsvirksomhet i Norge.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for et fullstendig eierskille i Telegruppen, slik at Televerket A/S forblir underlagt Samferdselsdepartementet og har ansvaret for monopolvirksomheten, mens aksjene i Telecom A/S med underliggende datterselskaper legges under Næringsdepartementet som overtar aksjene i Telecom A/S fra Televerket. »

       Komiteen viser til at den har foretatt en bred gjennomgang omkring Televerkets forretningspraksis m.v. basert på innhentede informasjoner fra flere hold. Om enkelte spørsmål er det ulike vurderinger i komiteen, men det er enighet om at forbedrede kontrolltiltak må vurderes for å forhindre utilsiktet kryssubsidiering eller annen uheldig forretningspraksis overfor de private bedriftene i telemarkedet i strid med Stortingets forutsetninger for omorganiseringen av Televerket.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen sørge for et fullstendig eierskille i Telegruppen, slik at Televerket A/S forblir underlagt Samferdselsdepartementet og har ansvaret for monopolvirksomheten, mens aksjene i Telecom A/S med underliggende datterselskaper legges under Næringsdepartementet som overtar aksjene i Telecom A/S fra Televerket.

8. Komiteens tilrådning

      Komiteen viser til foranstående, komiteens merknader og fraksjonsmerknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av ny telelov, og i den bebudede stortingsmelding om virksomheten i Televerket A/S (jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994)), foreta en vurdering av kontrollorganene og en gjennomgang av kontrolltiltakene overfor Televerket og datterselskapene, og eventuelt foreslå tiltak med sikte på å forhindre utilsiktet kryssubsidiering eller annen uheldig forretningspraksis i strid med Stortingets forutsetninger for omorganiseringen av Televerket.

Petter Thomassen, Kjellbjørg Lunde,

leder og ordfører. sekretær.

Vedlegg 1: Brev av 1. mars 1994 fra ElektronikkForbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde.

Vedr. utviklingen av Televerket

       ElektronikkForbundet og Leverandørforbundet LYD & BILDE vil med denne henvendelsen henlede Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités oppmerksomhet på enkelte sider ved utviklingen i Televerket. Henvendelsen omhandler spesielt forhold som har oppstått etter at Stortinget har gitt anledning til en omorganisering av Televerket fra å være en forvaltningsbedrift til å bli en konkurranseutsatt bedrift med struktur tilnærmet en konsernmodell.

       ElektronikkForbundet organiserer detaljhandelen innenfor radio- og TV-bransjen, Leverandørforbundet LYD & BILDE organiserer leverandørene innenfor samme bransje. Det er imidlertid klare tendenser til bransjeglidning ved at forbundenes medlemmer i større grad også vil levere alle typer forbrukerrettede produkter innenfor tele- og datakommunikasjon. Våre medlemmer er derfor aktører i det samme markedet som selskapene i Telegruppen. Det er maktpåliggende å forsikre oss om at våre medlemmer konkurrerer på like vilkår med Televerkets datterselskap.

       Vår henvendelse har som siktemål å bidra til at alle aktører arbeider under samme og like vilkår.

       Vi vil spesielt understreke følgende forutsetninger:

       Vårt land trenger et sterkt televerk, og både ambisjoner og resultater viser at Televerket i så henseende er på meget god vei. I 1993 ble netto overskudd over 2 milliarder kroner. Dette er 350 millioner kroner mer enn året før. Av dette kommer mer enn 1,5 milliarder kroner fra monopolvirksomheten. All konkurransevirksomhet er nå lagt inn i det nyopprettede Norsk Telekom AS, som i 1993 sto for 5,2 milliarder kroner av Televerkets samlede omsetning på 17,6 milliarder kroner. De største konkurransebedriftene er TBK og Telemobil. TBK sto for 105 millioner kroner av årsresultatet med en omsetning på 2,3 milliarder kroner, mens Telemobil i sitt første år som aksjeselskap fikk et resultat før skatt på 392 millioner kroner av en omsetning på 2,2 milliarder kroner. Televerket har i dag i underkant av 19.000 ansatte. Televerket har gjennom flere utredninger som er foretatt av statlig oppnevnte utvalg og gjennom stortingsmeldinger og stortingsbehandlinger fått endret sin organisasjonsform og sitt virkeområde. Vi finner det i denne sammenheng relevant å rekapitulere noen av de hovedtrekk som har ført frem til Televerkets organisasjon, slik den fremstår i dag, og gi noen kommentarer i tilknytning til dette.

St.meld. nr. 48 (1984-1985)

       Utgangspunktet for oppløsning av deler av monopolet skjedde med bakgrunn i St.meld. nr. 48 (1984-1985). Monopolet ble beholdt når det gjaldt eneretten til å drive det offentlige telenettet til abonnentenes grunnmur samt overføring av tale, data og bilde vedrørende toveiskommunikasjon mellom vilkårlige abonnenter. Det ble åpnet for fri konkurranse på brukerutstyr til telenettet, samtidig som Televerket fikk tillatelse til å opprette et heleid datterselskap - TBK. TBK ble med andre ord Televerkets konkurranseselskap når det gjaldt brukerutstyr i bedrifts og husstandsmarkedet, bedriftsinterne kommunikasjonssystemer og bl.a. kabelfjernsynsutbygging. Når det derimot gjelder omsetning av forbrukerelektronikk, har St.meld. nr. 48 følgende begrensning for TBK's virksomhet:

       Televerkets konkurransevirksomhet skal ikke engasjere seg i markedsføring eller salg av forbrukerelektronikk slik som radio/TV-apparater.

       Det private næringsliv legger i dette at unntaket også gjelder annen forbrukerelektronikk innenfor denne sektor, f.eks. også satellittmottakingsutstyr. St.meld. nr. 48 fokuserer på nødvendigheten av å kunne sikre full forvaltningsmessig nøytralitet i forbindelse med at Televerket fikk anledning til å engasjere seg i konkurransevirksomheten. Stortinget var med andre ord allerede da oppmerksom på at det lett kunne oppstå konkurransevridning og kryssubsidiering som en følge av sammenblanding av økonomi og personellmessige ressurser mellom monopol- og konkurransedelen. Et nyopprettet organ, Statens teleforvaltning (STF), fikk blant annet som oppgave å påse at Televerkets virksomhet ikke førte til utilsiktet konkurransevridning mellom aktørene i markedet.

St.meld. nr. 8 (1991-1992)

       I St.meld. nr. 8 foreslo departementet at Televerkets konkurransevirksomhet ble utvidet til også å omfatte teleutstyr generelt, datautstyr og datatjenester samt konsulenttjenester. Det er verdt å merke seg at stortingsmeldingen ikke opphever TBK's forbud mot omsetning av forbrukerelektronikk. Televerket fikk i hht. samme stortingsmelding adgang til å opprette aksjeselskap, tegne aksjer i andre selskap, avhende virksomhet, aksjer og aksjeposter, så fremt det ikke gjaldt strategisk virksomhet som skal være heleid av Staten.

       Den utvidede adgang til å engasjere seg innen konkurransevirksomhet retter et enda sterkere søkelys på Televerkets blanding av monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet. Monopolvirksomhet skal være åpen, transparent og ikke diskriminerende både på det økonomiske og personellmessige området.

St.meld. nr. 67 (1991-1992)

       I St.meld. nr. 67 legges det frem et forslag til omorganisering av Televerket som konsekvens av den omfattende forretningsvirksomheten. Televerkets mål er å smelte sammen monopoldelen og konkurransevirksomheten innen et felles konsern organisert som et aksjeselskap. Dette vil i så fall, slik privateide bedrifter ser det, innebære at fortjenesten fra monopoltjenestene legalt kan overføres til konkurransevirksomheten i den grad Televerket ser seg tjent med det. Med den store kapitalbasen Televerket representerer og deres langsiktige strategiske målsetting om å være dominerende innenfor hele telesektoren, ligger mulighetene åpne for en rasering av det eksisterende finmaskede nett av privateide bedrifter.

       Det er Televerkets kapital som danner grunnlaget for opprettelsen og finansieringen av stadig flere heleide datterselskaper. Selskapene overtar aktiva og goodwill til priser som synes langt under markedsverdi. Televerkets egen oversikt viser at de samme personer går igjen både i de forskjellige aksjeselskapenes administrasjon og selskapenes og Televerkets styrende organer. Det er med andre ord en illusjon å snakke om vanntette skott mellom monopol- og konkurransevirksomheten. Alle den kunnskap Televerket representerer som monopolbedrift, også kunnskap om konkurrerende bedrifter, kan i praksis overføres til aktuelle datterselskap med de fortrinn dette innebærer.

       Stortinget har, så vidt vi har kunnet registrere, gjennom sine behandlinger lagt klare begrensninger på hvordan Televerket skal og bør opptre i markedet. En gjennomgangstone ved samtlige stortingsbehandlinger har vært at Televerket må organiseres på en slik måte at det er et klart skille mellom bedriftens forvaltningsdel og den delen av virksomheten som konkurrerer i markedet med private aktører. Stortinget har ved en rekke anledninger understreket dette prinsippet, sist i behandlingen av St.meld. nr. 67, hvor saksordfører Rikard Olsvik (A) på vegne av Samferdselskomiteen uttalte: « Når komiteen strekar under at vi må ha klåre skilje mellom monopol- og konkurransedelen av Televerket si verksemd, gjeld det den økonomiske og forretningsmessige sida av konkurransen i marknaden og ikkje ei eventuell samlokalisering eller eit samarbeid som vil være rasjonelt og kostnadseffektivt. Komiteen ber samtidig departementet sørgje for å etablere eit forsvarleg tilsyn for å hindre konkurransevridning. » Det er denne problemstillingen som etter vår mening er kjernen i en mer prinsipiell betraktning av den omstilling som Televerket er inne i. Det kan reises tvil om Stortingets intensjoner oppfylles med den organisering Televerket har i dag. Det er maktpåliggende for de to forbunds medlemmer at Televerket er slik organisert at tvil ikke oppstår. I den forbindelse er det etter vår oppfatning noen forhold som er spesielt viktig å få klarhet i.

Pengestrømmen

       Ved etablering av nye datterselskaper må det klargjøres hvilke prosedyrer og verdiansettelsesprinsipper som følges ved fastsettelse av egenkapital. Videre må det klargjøres hvilken internrente som beregnes og hvilket avkastningskrav morselskapet stiller, samt hvordan det store overskuddet som monopoldelen forvalter disponeres. Under driften må det være tette skott mellom inntektsstrømmen fra monopoldelen og den delen av virksomheten som konkurrerer med de private.

       Televerket må være slik organisert at det ikke kan reises noen tvil om at kryssubsidiering ikke finner sted eller kan finne sted. Det er etter vår oppfatning ikke betryggende at det er intern revisor som kontrollerer dette.

Informasjonsstrømmen

       Informasjon om konkurrentene er en viktig forutsetning for å kunne oppnå resultater. Hvis det skal være like konkurransevilkår mellom Televerkets datterselskaper og de private, må man være sikker på at ikke informasjon som tilflyter Televerket gjennom monopoldelen blir benyttet bevisst eller ubevisst i den delen av konsernet som konkurrerer med private. Hvis de samme personer deltar aktivt både i monopoldelen og den konkurranseutsatte delen, kan det etter vår oppfatning reises tvil om dette og om Stortingets intensjoner oppfylles. En gjennomgang av styresammensetningen i de mange aksjeselskap Televerket har opprettet viser at flere personer som sitter sentralt i forvaltningsdelen også dekker viktige funksjoner i styrer og administrasjon i den konkurranseeksponerte delen av virksomheten.

       Et eksempel er bedriftsmarkedsdirektøren. Han er leder for Nettleveranser, som skal levere tjenester til alle aktører i markedet basert på ONP (Open Network Provision - tjenester tilbudt på åpne og like vilkår), samtidig sitter han både som leder og medlem i styrene til en rekke av de datterselskap som er konkurrenter til kjøperne av tjenestene fra Nettleveranser. BM-direktøren er i tillegg med i konsernledelsen i Televerket og adm.dir. i TBK AS. Dette kan gi bedriftsmarkedsdirektøren adgang til informasjon om bedrifter som må kjøpe sine tjenester fra Nettleveranser (monopoldelen), og som han bevisst eller ubevisst kan komme til å benytte i sin lederposisjon i Televerkets bedrifter som er konkurranseutsatte og som konkurrerer med private bedrifter i det åpne markedet. Bedriftsmarkedsdirektøren er ikke den eneste som har funksjoner både i forvaltningsdelen og i den konkurranseutsatte delen. Hensynet til de personer det gjelder bør tilsi at det må være klare organisatoriske skiller.

Distribusjon

       Televerket er i ferd med å bygge opp en landsomfattende kjede av butikker - Telehus - som skal selge utstyr som telefoner, personsøkere, telefax, mobiltelefoner og parabolantenner. Dette i konkurranse med private detaljister. De private, ofte små forretninger, stiller seg spørsmål om det kan være riktig at en statlig monopolbedrift gjennom datterselskap engasjerer seg i detaljistleddet på den måte Televerket gjør gjennom opprettelsen av Telehuskjeden. Er det penger fra monopoldelen som benyttes til å utkonkurrere de små detaljforretningene? Televerket ønsker, som nevnt, å bli et aksjeselskap hvor monopoldelen og konkurransevirksomheten integreres i et konsern. Dette vil i så fall innebære at Televerket ved hjelp av meget store overskudd som monopolbedriften representerer, kan knuse privateide bedrifter både på produsent-, grossist- og detaljistsiden. Særlig på detaljistsiden er flesteparten av enhetene små og kapitalfattige og har liten motstandskraft overfor et konsern som har som en uttalt målsetting at den skal bli markedsleder. Et annet spørsmål som er relevant er hvordan husleien fordeles mellom forretningsdelen og Televerkets informasjons- og tjenestedel der det er samlokalisering. Når det gjelder salg av parabolantenner, så kan det reises berettiget tvil om det ut fra Stortingets forutsetninger er adgang for Televerket å selge dette, da det defineres som forbrukerelektronikk. Slik vi ser det, omsetter Telehusene og andre TBK-selskap i dag underholdningselektroniske produkter i strid med Stortingets forutsetninger.

Kontroll

       Statsråden ga i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 67 uttrykk for at kontrollen av Televerket skal foregå av tre instanser - Statens teleforvaltning, Riksrevisjonen og Pristilsynet. Det er etter vår mening et viktig spørsmål om disse tre instanser er egnet til eller har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å foreta en slik kontroll. Pristilsynet har ikke lenger en slik kontrolloppgave. Riksrevisjonen vil etter all erfaring ikke kontrollere om det foregår kryssubsidiering, overføring av informasjon etc. STF er underlagt Samferdselsdepartementet, og skal ivareta mer av den tekniske kontroll. Vi mener derfor at det bør opprettes et eget kontrollorgan som har til oppgave å følge televerkets stadig mer omfattende virksomhet. Dette blir enda viktigere dersom Televerket får Stortingets godkjennelse til å bli aksjeselskap.

Markedsføring

       Televerket bruker i dag meget store beløp på markedsføring og profileringstiltak. Dette er midler som monopoldelen står for, men som også kommer den konkurranseutsatte delen til gode. Dette er et forhold som er meget vanskelig å måle, men som de små bedriftene som skal konkurrere med Telehusene merket resultatene av. Televerket opprettet som monopolbedrift nærmere 100 såkalte telesentra, som har vært et servicested for Televerkets monopoltjenester. Disse sentra er overtatt av TBK og danner grunnstammen i den nye Telehus-kjeden.

       Målet er at kjeden skal bli en landsdekkende, dominerende detaljistkjede innenfor denne produktsektoren. Televerkets generelle markedsføring gir en betydelig kostnadsfri fordel for Telehus-kjeden bl.a. gjennom bruk av felles logo.

De enkelte tilfeller av overtramp

       I media har det den siste tiden fremstått en rekke tilfeller av påståtte overtramp fra bedrifter som Televerket eier. Vi har bevisst utelatt å kommentere disse sakene, selv om flere av tilfellene er i våre medlemmers bransje, idet vi finner de mer prinsipielle sider viktigst for oss som bransjeorganisasjoner. Vi vil imidlertid understreke at eierselskapet tatt i betraktning, påhviler det TBK og de andre selskapene i Telegruppen et spesielt ansvar for å opptre på en slik måte i markedet at det ikke oppstår problemer.

       Vi håper med vår henvendelse å bidra til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tar det nødvendige initiativ overfor Samferdselsdepartementet til at våre medlemmer kan være sikret å konkurrere i et marked med like vilkår for alle aktører. Det kreves, i tråd med våre standpunkt som fremkommer i dette brev, at det blir opprettet et kontrollorgan som sørger for at Stortingets intensjoner, slik de er uttrykt av representanten Rikard Olsvik i Stortingets behandling av St.meld. nr. 67.

Vedlegg 2: Brev av 24. januar 1994 fra Samferdselsdepartementet v/statsråd Opseth.

       Jeg viser til henvendelsen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 23.11.93 vedrørende Televerket og TBK AS, og har følgende merknader:

       Departementets rolle i forhold til TBK AS er ulik departementets rolle overfor forvaltningsbedriften Televerket. TBK AS er et aksjeselskap og driver, som forutsatt av Stortinget, på forretningsmessige vilkår i et konkurransemarked. Samferdselsdepartementet har ikke direkte instruksjonsmyndighet i enkeltsaker som springer ut av TBK AS sin forretningsdrift. En eventuell instruks vil måtte skje via Televerkets styre, og må finne sted på en generalforsamling i TBK AS. Samferdselsdepartementet gjør i denne forbindelse spesielt merksom på at eierinteressene i TBK AS nå forvaltes av Norsk Telekom AS jf. St.prp. nr. 51 (1992-1993) og Innst.S.nr.149 (1992-1993).

       Når det gjelder generelle retningslinjer for virksomheten i Televerket/TBK AS var departementet allerede ved etableringen av TBK AS opptatt av å sikre lik konkurranse mellom alle markedsaktørene. I St.prp. nr. 92 (1986-1987) heter det på side 2 om forretningsdriften til TBK AS:

       I samme proposisjon presiseres et av hovedkravene til forholdet mellom Televerket og TBK AS:

       I St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge side 31 oppsummeres den gjennomførte avmonopoliseringen på følgende måte:

       For å gi Televerket økte fullmakter på konkurranseområdet åpnet man i St.meld. nr. 8 for en mer omfattende utskilling av konkurransevirksomhet i aksjeselskaper.

       Videre het det:

       Disse kravene er i samsvar med de såkalte ONP-vilkårene for bruk og tilveiebringelse av åpne nett, hvor det også heter at en dominerende stilling ikke må misbrukes. I norsk regelverk fremgår kravene av Alminnelig forskrift om åpne telenett og teletjenester § 9 « Prisene på tilgang til offentlige nett og reserverte teletjenester skal ta utgangspunkt i prinsippet om kostnadsorientering. De skal være basert på objektive kriterier, sikre likebehandling og ikke virke diskriminerende. »

       Fra Televerkets side er disse forutsetningene fulgt opp ved at konkurransevirksomhet som hovedregel skilles ut fra forvaltningsbedriften. Internt i Televerkets divisjon Nettleveranser er det innført et organisatorisk skille mellom enerett- og konkurranseprodukt ansvarlige. Alle vesentlige avtaler mellom Televerket og dets datterselskaper gjennomgåes av Televerkets Intern Revisjon før de vedtas av Hovedledelsen. Intern revisjon er styrket i sammenheng med de krav St.meld. nr. 8 (1991-1992) og St.meld. nr. 67 (1991-1992) stiller. Videre satser Televerket betydelige ressurser på å utvikle et produktregnskap som skal gi et bedre grunnlag for å kontrollere at kryssubsidiering ikke finner sted. Forøvrig har Intern Revisjon påbegynt revisjon for å fremlegge de attestasjoner som kreves i St.meld. nr. 67 pkt.3.2.8, jf. at Televerket i samband med årsoppgjøret skal avgi erklæring om at prissetting av monopol-/ONP-baserte tjenester og konkurranseutsatte tjenester levert av forvaltningsbedriften er i samsvar med de retningslinjer som foreligger. Styret skal videre sørge for at intern revisor avgir erklæring om at regnskapsføringen er i samsvar med disse retningslinjene. I forbindelse med opprettelsen av TBK AS ble forvaltningsoppgavene på konkurranseområdet skilt ut fra Televerket og lagt til et nyopprettet forvaltningsorgan, Statens teleforvaltning. Statens teleforvaltning sin tilsynsfunksjon med telemarkedet må sees i sammenheng med konkurransemyndighetens virksomhet for næringslivet generelt.

       Departementet har merket seg at det er stilt spørsmålstegn ved forretningsmoralen og forretningsførselen til TBK AS. Det er selvfølgelig i selskapenes og i statens interesse at forretningsvirksomheten har en best mulig kvalitet. Imidlertid vil disse aksjeselskapene, som all annen virksomhet som drives etter rene forretningsmessige prinsipper, fra tid til annen komme i situasjoner hvor de med hjemmel i inngåtte kontrakter m.m. hever avtaler, eller hvor de ved referanse til egen kontraheringsfrihet til tross for forhandlinger, ikke inngår kontrakter. Selv om konkrete saker rammer de enkeltpersoner/- selskaper som berøres hardt, synes hverken omfang eller antall å overstige konflikter/prosesser til private selskaper av samme størrelse og kompleksitet. Tvister som oppstår må løses gjennom normale kanaler, domstol/voldgift/forlik e.l., slik praksis er mellom parter i forretningsforhold.

       I forbindelse med påstandene om mindre bedrifters/underleverandørers økonomiske vanskeligheter som følge av TBK AS sin forretningsførsel har Norsk Telecom AS sitt styre gitt en redegjørelse til stortingsrepresentant Alvheim og TBK AS har gitt en redegjørelse i forbindelse med en henvendelse fra stortingsrepresentant Folkvord. Kopi av disse redegjørelsene vedlegges til orientering.

Vedlegg 3: Brev av 10. mars 1994 fra Kontor og Datateknisk Landsforening, med undervedlegg.

     Brevveksling med Samferdselsdepartementet vedr. liberaliseringen av Televerket

       Materialet oversendes slik at kontroll- og konstitusjonskomiteen kan få et best mulig inntrykk av de synspunkter som kontor- og databransjen har.

Brev av 3. januar 1994 fra Kontor og Datateknisk Landsforening til Samferdselsdepartementet.

KONKURRANSEVILKÅR I LYS AV LIBERALISERINGEN AV TELESEKTOREN OG OMORGANISERINGEN AV TELEVERKET

       Vi takker for Deres svar av 7. desember 1993.

       Vi oppfatter det som positivt at Samferdselsdepartementet er opptatt av de problemstillingene vi tok opp i vårt forrige brev og det er gledelig at Statens teleforvaltnings (Stf) rolle som klageinstans styrkes ved opprettelse av to nye stillinger.

       I samme brev uttrykker Samferdselsdepartementet uenighet i forbindelse med vår oppfatning om Stf's mandat og henviser i den anledning til St.meld. nr. 8 (1991-1992) og Innst.S.nr.115 (1991-1992). Det er vesentlig for KDL og bransjen for øvrig å ha en klar forståelse av Stf's mandat og vi vil derfor be Samferdselsdepartementet om en nærmere presisering.

       I den forbindelse vil vi gjøre nærmere rede for hvordan vi har oppfattet situasjonen.

       Vi har forstått St.meld. nr. 8 (1991-1992) og Innst.S.nr.115 (1991-1992) slik at Stf vil få en rekke nye arbeidsoppgaver, spesielt i forbindelse med verdiøkende tjenester. Samtidig går det fram at Samferdselsdepartementet fortsatt vil behandle saker med politiske eller prinsipielle sider. Det er for oss uklart ut fra disse dokumentene hvilken arbeids- og ansvarsfordeling som er blitt foretatt mellom Samferdselsdepartementet og Stf.

       På et senere tidspunkt er det imidlertid blitt utarbeidet en « Alminnelig forskrift om åpne telenett og teletjenester ». Dette dokumentet definerer en arbeidsfordeling på en slik måte at Samferdselsdepartementet har myndighet til å:

       I samme forskrift er Stf kun tildelt en rolle som klageorgan. Dette er for øvrig også den funksjonen som er foreslått styrket i budsjettforslaget for 1994 med opprettelse av to ytterligere stillinger.

       § 23 i samme forskrift gir anledning for Samferdselsdepartementet til å delegere myndighet til Statens teleforvaltning. Det er imidlertid meget uklart for oss om en slik delegering har funnet sted. Vi er spesielt opptatt av ansvaret med å føre tilsyn med at konkurrentene på telesektoren følger retningslinjene for rettferdig konkurranse og at Televerket ikke misbruker sin dominerende posisjon. Dette gjelder både tjenester og utstyrsleveranser.

       Det er for oss uklart hvorfor Stf ikke har utøvet sin myndighet mere aktivt når Stf etter sigende har hatt en kontrollerende myndighet. Vi har lite bruk for et proforma kontrollorgan, som ikke har ressurser, kompetanse og myndighet til å ta affære. Etter det KDL erfarer har det vært konkrete saker hvor det har forekommet brudd på prinsippene om a) ikke-diskriminerende tilgang til anlegg, utstyr og tjenester underlagt monopol, b) ikke-diskriminerende prising, c) forsvarlig kostnadsfordeling og adskilte regnskap, d) riktig informasjonsflyt vedrørende nettverksannonsering, e) riktig bruk av kundeinformasjon. En må kunne forvente at et kontrollorgan på eget initiativ følger med og tar affære når det skjer overtramp i telemarkedet. Så er ikke skjedd.

       Vi må ha lov til å anta at Stf's mandat og arbeidsoppgaver vil være klart definert i et offisielt tilgjengelig dokument, og vil sette pris på å få tilsendt dette slik at vi bedre kan forstå den rolle Stf nå har.

       I vårt forrige brev uttrykte vi også en reservasjon med hensyn til den nære organisatoriske forbindelse mellom Samferdselsdepartementet, Televerket og Stf. Denne reservasjonen forsterkes dersom det er noen form for uklarhet når det gjelder arbeidsfordelingen mellom Samferdselsdepartementet og Stf.

       På lengre sikt håper vi at den nødvendige uavhengighet blir opprettet i forbindelse med Televerkets omorganisering til et aksjeselskap og i forbindelse med utarbeidelse av ny telelov.

       I mellomtiden vil vi foreslå at det straks tas et initiativ til et nærmere samarbeid mellom Stf og Statens pristilsyn/Konkurransedirektoratet. Innenfor en slik ramme kunne det:

       Vi vil fra KDLs side gjerne bistå i et slikt arbeid.

Brev av 7. desember 1993 fra Samferdselsdepartementet til Kontor og Datateknisk Landsforening.

KONKURRANSEVILKÅR I LYS AV LIBERALISERINGEN AV TELESEKTOREN OG OMORGANISERINGEN AV TELEVERKET

       Det vises til KDLs brev av 1. november 1993.

       Samferdselsdepartmentet har igangsatt et arbeid for vurdering av Televerkets tilknytningsform til staten. En del av de problemstillinger som KDL tar opp i sitt brev vil bli behandlet i den sammenheng.

       Andre problemstillinger vil bli drøftet i forbindelse med ny lov om telekommunikasjoner som skal legges fram etter at vanlig høringsbehandling er gjennomført.

       Departementet er prinsipielt enig med KDL i at det er viktig å ha en uavhengig telemyndighet som kan opptre som en nøytral instans i forholdet mellom telebrukere av alle kategorier og teleorganisasjonene.

       En vil også vise til at EØS-avtalen med tilhørende regelverk ventelig vil tre i kraft 1. januar 1994. I Norge er det mest relevante regelverk som gjelder de problemstillingene som tas opp i KDLs brev allerede trådt i kraft. Det kan her bl.a. vises til at Alminnelig forskrift om åpne telenett krever at regnskapssystemene hos teleoperatør skal gi grunnlag for å kontrollere at prisene er kostnadsorienterte.

       Vi er derimot uenig i KDLs beskrivelse av gjeldende situasjon i Norge. STF har mandat til å ivareta en rolle som konkurranseorgan. Vi kan her vise til St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge (jf. kap. 6 Forvaltningsvirksomheten på teleområdet, særlig første avsnitt s. 51) og Innst.S.nr.115 (1991-1992) s. 14 og 15.

       Når det gjelder STFs kompetanse på dette området, vil vi vise til at denne er styrket i den senere tid. I budsjettforslaget for 1994 er det foreslått opprettet to nye stillinger for å ivareta oppgaver i forbindelse med STFs rolle som klageinstans etter det nye regelverket for åpen og ikke-diskriminerende tilgang til offentlige telenett og teletjenester. Departementet legger for øvrig vekt på at STF utfører intern kompetanseutvikling på dette området. Som også KDL understreker, er det viktig at den uavhengige telemyndigheten har teknisk kompetanse og innsikt i telekommunikasjon kombinert med faglig kompetanse, herunder i konkurranserett, og innsikt i konkurranseforholdene i markedet. Slik vi ser det ligger forholdene til rette for at STF vil utøve en slik rolle på en tilfredsstillende måte.

       Departementet se imidlertid behovet for en nærmere drøfting og videreutvikling av grenseflatene mot konkurransemyndighetene.

       Stortingets samferdselskomité har også i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) tatt opp denne problemstillingen. Komiteen uttaler:

       Departementet vil følge opp dette.

Brev av 1. november 1993 fra Kontor og Datateknisk Landsforening til Samferdselsdepartementet.

KONKURRANSEVILKÅR I LYS AV LIBERALISERINGEN AV TELESEKTOREN OG OMORGANISERINGEN AV TELEVERKET.

1. Innledning og sammendrag

       I forbindelse med liberaliseringen av telesektoren og omorganiseringen av Televerket ønsker Kontor og Datateknisk Landsforening (KDL) på vegne av sine medlemmer å bidra til rettferdig og effektiv konkurranse til fordel for private forbrukere og det norske næringslivet generelt. Dette er etter KDLs oppfatning helt i tråd med St.meld. nr. 67, og et grunnleggende vilkår for et effektivt og sterkt Televerk i Norge, hvilket KDLs medlemmer definitivt ser behovet for.

       Det er imidlertid med stor bekymring det må slås fast at store deler av implementeringen og omorganiseringen av Televerket synes å skje uten at det i tilstrekkelig grad trekkes opp rammebetingelser og vilkår for en effektiv konkurranse. Det åpnes derfor for konkurransemessige overtramp og utglidninger. Den pågående omorganisering av Televerket synes å øke mulighetene for misbruk av dominerende posisjon og avvik fra de konkurranseprinsipper som Stortinget har vedtatt. (Ref. St.meld. nr. 67, side 20-21, pkt. 3.2.8.)

       Spesielt er KDL bekymret over at implementeringen og kontroll i meget stor grad er overlatt til Televerket selv. KDL vil derfor sterkt påpeke behovet for opprettelsen av et nøytralt og proaktivt konkurranseovervåkende organ, med tilstrekkelig innsikt og myndighet. KDL vil her redegjøre for hvilke tiltak man ser som nødvendige forutsetninger for etablering av riktige konkurranseforhold og som også begrunner behovet for et nøytralt kontrollorgan.

       I denne uttalelsen vil vi redegjøre for hvorfor et slikt organ er nødvendig og utdype nærmere de oppgaver et slikt organ bør ivareta. KDL vil anmode Samferdselsdepartementet om en tilbakemelding på de punkter som vi berører i dette brevet.

2. Kontor og Datateknisk Landsforening

       Kontor og Datateknisk Landsforening er en forening for produsenter, importører av IT-utstyr. Medlemmenes omsetning utgjør 85 % av det norske IT-markedet. Foreningen omfatter ca 160 bedrifter. Disse har en årlig omsetning på 19 mrd. kroner og sysselsetter 17.000 personer.

       Som bransjeorganisasjon har vi et spesielt ansvar for å medvirke til rettferdige og like konkurranseforhold for våre medlemmer. Televerkets omorganisering og de endrede forhold i telekommunikasjonssektoren medfører en rekke konkurranserettslige og reguleringsmessige utfordringer, som vi her vil bidra til å belyse.

3. Lik og rettferdig konkurranse

       Televerkets rolle som konkurrent i IT-markedet er spesiell fordi organisasjonen i tillegg til sine konkurranseaktiviteter også har monopolrettigheter. Monopolrollen er spesielt betydningsfull fordi Televerket kontrollerer tilgangen til infrastrukturen for telekommunikasjon, en ressurs som alle konkurrentene er avhengig av. Televerket har dermed mulighet til sterk påvirkning av konkurrentenes kostnads- og servicenivå. Televerkets dobbeltrolle som monopolist og konkurrent har vært grundig debattert internasjonalt i de senere år, ikke minst innenfor EF i forbindelse med teleliberaliseringen. Konklusjonene fra denne debatten er nedfelt i mange av EFs direktiver på teleområdet. Også andre organisasjoner, som International Chamber of Commerce, har utarbeidet retningslinjer for å sikre rettferdig konkurranse der et televerk opptrer i en dobbeltrolle. (Position Papers of the International Chamber of Commerce: Assurance of Fair Competition by Telecommunications Organizations.)

       Vi vil her oppsummere det vi mener er de viktigste prinsippene som må ivaretas dersom konkurransen skal bli rettferdig, og som vi vil be om å få en tilbakemelding på.

A.  Ikke diskriminerende tilgang til anlegg, utstyr og tjenester underlagt monopol.

       Dette innebærer at Televerket må pålegges å gjøre tilgjengelig ikke-koplet (« unbundled ») tilgang til maskinvare, programvaregrensesnitt og nettverkstjenester. Dette innebærer også tilgang til kunnskap og know-how på ikke-diskriminerende basis, f.eks. for testing av nye produkter, kunnskap for tidsplanlegging av tilknytninger, informasjon om vedlikehold osv. Tilgjengeligheten må baseres på kost-prinsipper hvilket er et grunnelement i pkt. B nedenfor.

B. Ikke-diskriminerende prising:

       De konkurrerende enheter i Televerket må være forpliktet til å kjøpe kapasitet, tjenester osv. underlagt monopol til samme vilkår og til samme pris som konkurrenter. Tariffene skal være basert på kostnadsdekning for å hindre kryssubsidiering.

C. Forsvarlig kostnadsfordeling og adskilte regnskap:

       Televerket bør pålegges å implementere effektive, reviderbare regnskapsprosedyrer for å skille ut kostnader, verdier og gjeld for aktiviteter og tilbud underlagt monopol fra de som er i fri konkurranse. Regnskapsprinsippene bør være som for helt uavhengige enheter. Alle tilbud bør derfor kategoriseres som enten underlagt monopol, eller ikke med regnskapsbøker som fremskaffer komplette og adskilte finansielle data for begge. Regnskapsprinsippene bør utvikles med hensikt å sørge for skikkelig identifisering og fordeling av relevante kostnader, inntekter, driftsmidler og gjeld.

       Regnskapsprinsippene bør dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig. Regnskapsprinsippene må kunne påklages dersom de avviker fra, eller er utilstrekkelige for å sikre en mest mulig korrekt regnskapsforståelse og innsikt.

       Slike systemer vil ikke bare være verktøy for å forhindre kryssubsidiering, men også kunne danne basis for reell kostnadsbasert prising.

       All bruk av monopolets ressurser og tjenester bør skje til samme pris som for andre konkurrenter.

       Kostnadsfordeling bør inkorporere prinsippene som beskrevet innenfor følgende områder:

D. Riktig informasjonsflyt vedrørende nettverksannonseringer:

       Televerket skal bekjentgjøre informasjon om endringer, teknisk informasjon og nettverkstilknytninger som påvirker konkurrentenes tilbud med tilstrekkelig tid til at konkurrentene kan tilpasse sine tilbud.

E. Riktig bruk av kundeinformasjon:

       Televerket har tilgang til kundeinformasjon om kunder som er brukere av monopoltjenester, inkludert informasjon om hvilke tjenester det er abonnert på, utgifter, private nettverkskonfigurasjoner, osv. Slik informasjon kan benyttes til å etablere meget tilpassede konkurrerende tilbud og kan utgjøre en urimelig konkurransemessig fordel. Monopolorganisasjonen bør derfor bare kunne utveksle kundeinformasjon vedrørende sin monopolservice i den utstrekning den samme informasjon er tilgjengelig for andre konkurrenter. I denne sammenheng kan også Datatilsynet og Personregisterloven bidra med rammebetingelser.

F. Grenser mellom selskapene i Telegruppen

       Grensene mellom virksomhetsområdene i Televerket må være trukket opp på en måte som sikrer at monopolvirksomheten er åpen, transparent og ikke-diskriminerende, også i forhold til konkurransevirksomheten (jf. St.meld. nr. 67, side 55). Oversiktlige organisasjoner/AS med vanntette skott seg imellom er en forutsetning for å hindre at kortene ikke blandes. En rekke av disse prinsippene har medført at det stilles direkte krav i forbindelse med ONP-direktivene. Slike krav blir bindende også for Norge i forbindelse med EØS-avtalen. KDL erfarer at det kan ha forekommet flere alvorlige brudd på prinsippene for lik og rettferdig konkurranse i henhold til punktene A-F og i henhold til intensjonene i St.meld. nr. 67.

4. En uavhengig telemyndighet

       Helt sentralt i EFs teledirektiver står opprettelsen av en uavhengig telemyndighet som kan opptre som en nøytral instans i forholdet mellom telebrukere av alle kategorier og teleorganisasjonene.

       Norge har tatt ett skritt i denne retningen med opprettelsen av Statens Teleforvaltning. Men STF er først og fremst et teknisk kontrollorgan og har ikke vært tiltenkt en rolle med ansvar for konkurranseforhold. STF i sin nåværende form har verken mandat eller bemanning til å utføre de oppgaver som er tillagt en uavhengig telemyndighet i EF-direktivene. Vi vil dessuten stille et spørsmålstegn ved STFs uavhengighet i en potensiell rolle som konkurranseorgan så lenge både STF og Televerket er nært tilknyttet Samferdselsdepartementet.

       Det er vesentlige forskjeller i mandat og myndighetsområde mellom STF og f.eks. OFTEL i Storbritannia. OFTEL, som rapporterer direkte til Parlamentet, har utstrakt myndighet til å:

       Også hvis vi sammenlikner STF med den nyopprettede Telestyrelsen i Sverige finner vi klare forskjeller. Telestyrelsen har et klart mandat å bidra til en fungerende konkurranse i den svenske markedet og har myndighet til å:

       Telestyrelsens myndighet er støttet av en strafferamme som foruten bøter kan medføre fengselsstraff i inntil 6 måneder.

       Det er med stor interesse vi ser at man nå også i Frankrike innser at det ikke er tilstrekkelig med kun konkurranselovgivningen for å sikre fair konkurranse i telemarkedet. Frankrike vurderer på lik linje med Sverige og England å bygge opp en nøytral konkurranseovervåkende organisasjon.

       Både Storbritannia og Sverige har et telemarked der alle former for telekommunikasjon er åpne for konkurranse. Norge er ikke kommet like langt i utviklingen, men etter at EFs ministerråd i sitt møte den 16. juni i år vedtok avvikling av taletelefonmonopolet, er det sannsynlig at det vil skje en videre liberalisering også hos oss.

       Den økende grad av liberalisering setter større krav til en uavhengig telemyndighet. I et fritt telemarked vil en vesentlig del av spillereglene være bestemt av konkurranselovgivningen der bestemmelsen om dominans og misbruk av dominans vil danne grunnlaget for hvorledes Televerket (og andre dominerende aktører) må oppføre seg. Den uavhengige telemyndighet må derfor ha teknisk kompetanse og innsikt på telekommunikasjon kombinert med faglig juridisk kompetanse på konkurranserett. Den må ha et skarpt blikk for konkurranseforholdene i markedet og kunne spille en pro-aktiv rolle.

       For å trekke en sammenlikning med en fotballkamp: Det må være både dommer og linjemenn på banen; det er ikke tilstrekkelig med en politimann på tribunen.

       KDL konstaterer at liberaliseringen av telesektoren er et internasjonalt faktum i kraft av de beslutninger som er truffet innen EF. Sett i lys av EFs lovgivning må det påpekes at Televerket vil kunne bli utsatt for stor risiko for alvorlige anklager i henhold til nye og forsterkede konkurranseregler som innføres i henhold til EØS-avtalen, dersom det ikke iverksettes tiltak for å unngå konkurransemessige overtramp. Det bør derfor være i Televerkets egen interesse å få gjennomført og sikret konkurransevilkårene på en objektiv og uangripelig måte.

5. Konklusjon

       Som nevnt innledningsvis erfarer vi at det allerede i dag finnes eksempler på utglidning i forhold til vedtatte konkurranserettslige prinsipper. Denne situasjonen er i seg selv god nok grunn til å etablere et konkurranseovervåkende organ.

       Behovet for et slikt organ kommer dessuten til å øke i tiden framover som en konsekvens av at nye områder for telekommunikasjon blir gjenstand for konkurranse. i disse markedene blir Televerket automatisk en dominerende leverandør som i utgangspunktet starter med en 100 % markedsandel fra monopolsituasjonen.

       Dessuten tillegger EF-direktivene en rekke ansvarsområder til en uavhengig telemyndighet. Mange av disse områdene er av konkurranseregulerende karakter. Som en konsekvens av EØS-medlemskapet må Norge ta stilling til hvordan disse ansvarsområdene skal forvaltes. KDL vil derfor sterkt anbefale at det snarest etableres et konkurranseovervåkende organ for telekommunikasjonssektoren. KDL vil gjerne bidra konstruktivt i en prosess for å komme fram til den beste organisatoriske løsning. Vi ber om å få en redegjørelse for hvordan ovenfor beskrevne prinsipper for lik og rettferdig konkurranse er, og vil bli ivaretatt.

Vedlegg 4: Brev av 17. mars 1994 fra komiteen til Samferdselsdepartementet.

       Det vises til statsrådens brev av 24. januar d.å. med svar på komiteens spørsmål i brev av 23. nov. 1993.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i møte 17. mars 1994 besluttet å ta opp denne saken som egen sak med hjemmel i den initiativrett komiteen har ifølge Stortingets forretningsorden paragraf 12, pkt. 8. Hovedproblemstillingen i komiteens undersøkelser vil bli lagt på å klarlegge hvorvidt kryssubsidiering i en eller annen form finner sted mellom Televerket og dets datterselskaper, evt. mellom datterselskap.

       Komiteen ber om statsrådens aktive medvirkning til at komiteen får tilsendt alt relevant materiale som ikke allerede er kommet Stortinget i hende. Komiteen vil også sette pris på en fortegnelse over det materiale statsråden anser som nyttig i komiteens arbeide med saken. Det gjøres også oppmerksom på at komiteen har mottatt flere skriftlige henvendelser fra organisasjoner og bedrifter i sakens anledning.

       Statsråden refererer i sitt brev av 24. januar d.å. bl.a. til følgende viktige forutsetninger for den omorganisering og avmonopolisering som har funnet sted (jf. St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge):

       På denne bakgrunnen er det i første omgang nødvendig med mer konkrete og utdypende svar på følgende spørsmål:

       Komiteen setter stor pris på om besvarelse av spørsmålene kan gis prioritet. Dersom besvarelsen av noen spørsmål krever lengre tid enn andre, tar komiteen gjerne i mot svarene i den rekkefølgen de blir ferdig utarbeidet.

Vedlegg 5: Brev av 11. mai 1994 fra Samferdselsdepartementet v/statsråd Opseth til komiteen.

       Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 17.3.94.

       Nedenfor følger svar på komiteens spørsmål.

1.) Statsråden nevner i sitt brev at Televerkets interne revisjon skal kontrollere at regnskapsføringen ikke kamuflerer kryssubsidiering mellom Televerket og dets datterselskaper. Er dette en tilfredsstillende ivaretakelse av Stortingets forutsetning om at kryssubsidiering ikke skal finne sted, at intern revisjon kontrollerer dette?

       Det vises til St.meld. nr. 8 (1991-1992), avsnitt 4.6 (jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992) kap. 4) og St.meld. nr. 67 (1991-1992), avsnitt 3.2.8 (jf. Innst.S.nr.25 (1992-1993) kap. 3) der krav til virksomheten og organiseringen som følge av at det tilbys både monopol- og konkurranseprodukter er nærmere omtalt. Jf. forøvrig også s. 2 i departementets brev av 21.1.94.

       I tråd med opplegget i St.meld. nr. 67 skal Televerkets styre i samband med årsoppgjøret avgi erklæring om at prissettingen av monopol- og såkalte ONP-baserte tjenester er i samsvar med de retningslinjer som gjelder. Erklæringen skal også omfatte konkurranseutsatte tjenester som er utskilt regnskapsmessig. Det er videre forutsatt at intern revisor avgir erklæring om at regnskapsføringen er i samsvar med gjeldende retningslinjer.

       Internrevisjonens virksomhet danner grunnlag for den erklæring styret skal avgi i tillegg til revisjonens egen erklæring (jf. St.meld. nr. 67 s. 21). Internrevisjonen rapporterer her direkte til Televerkets styre. Internrevisjonen er sikret full tilgang til all den informasjon den selv måtte ønske fra alle enheter i Telegruppens organisasjon. Den er ikke tillagt noe operativt ansvar og skal være uavhengig og nøytral i forhold til den øvrige organisasjon. Arbeidet er basert på standarder for internrevisjon vedtatt av Norges Interne Revisorers Forening. Et statsautorisert revisjonsfirma er engasjert som rådgiver i arbeidet. Enheten for intern revisjon har også fått oppdatert instruks og økt bemanning.

       Det er lagt opp til at forholdet mellom Televerket og dets datterselskaper skal reguleres i avtaler. Internrevisjonen gjennomgår alle avtaler som er vesentlige.

       Televerket har nå oversendt erklæringene for 1993 med vedlegg til Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet vil i samråd med STF gjennomgå materialet og innhente tilleggsinformasjon i den utstrekning det anses nødvendig.

       Departementet viser forøvrig til at også Riksrevisjonen har et ansvar for å påse at det ikke gjennomføres ikke tillatt subsidiering i eller fra forvaltningsbedriften Televerket. Riksrevisjonen godkjenner forvaltningsbedriftens regnskapssystemer og fører kontroll med regnskapsføringen. Dessuten har Riksrevisjonen full innsynsrett i regnskapene til datterselskapene.

       Departementet mener at kontrollopplegget er i tråd med Stortingets forutsetninger om at kryssubsidiering ikke skal finne sted. Departementet vil løpende vurdere evt. behov og muligheter for forbedringer.

2.) Hvordan kunne en slik kontroll eventuelt hensiktsmessig foretas på annen måte?

       Riksrevisjonen er i dag « ekstern revisor » for forvaltningsbedriften Televerket. I tillegg har STF og konkurransemyndighetene oppgaver knyttet til overvåkning av markedet og praktiseringen av de såkalte ONP-vilkår.

       Ved en omdannelse av Televerket til aksjeselskap, vil det være naturlig å legge ansvaret for erklæringen mht. overholdelse av ONP-vilkår til selskapets valgte eksterne revisor.

3.) Er regnskapsopplegget slik organisert at det arbeidsmessig er overkommelig å avdekke kryssubsidiering?

       Departementet mener at organiseringen av regnskapsopplegget gir tilfredsstillende muligheter for å avdekke evt. kryssubsidiering:

       I henhold til de krav som er gitt i « Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester », har Televerket i løpet av 1993 utviklet et produktregnskap som bl.a. viser omsetning og kostnader pr. produkt/produktgruppe for de produkter som leveres av Televerket. Det skilles mellom enerett/ONP- produkter og konkurranseprodukter. Produktregnskapet gir en fordeling av samtlige inntekter og kostnader. Indirekte henførbare og ikke henførbare kostnader fordeles på grunnlag av fordelingsnøkler som reflekterer hvordan kostnadene påløper.

       Produktregnskapet er utviklet med basis i bl.a. erfaringer med tilsvarende opplegg i andre land, hvor det er gitt tilsvarende krav om regnskapsmessig adskillelse mellom ONP-produkter og konkurranseprodukter. Et konsulentselskap med internasjonal erfaring har vært engasjert av Televerket i arbeidet med utviklingen av produktregnskapet for å sikre at opplegget er på høyde med det beste en finner internasjonalt.

       Nevnte forskrift forutsetter årlig rapportering til telemyndighetene. Samferdselsdepartementet og STF vil gjennom denne rapporteringen få en nærmere redegjørelse om produktregnskapet. STFs kapasitet og kompetanse på dette området vil bli ytterligere styrket.

       Der konkurransevirksomhet er skilt ut i datterselskaper følger det regnskapsmessige skiller av at selskapet fører egne regnskaper i henhold til aksjelovens krav. Disse regnskapene revideres av datterselskapets valgte revisor.

       All samhandel mellom Televerket og dets datterselskaper baserer seg på inngåtte avtaler, og kjøp/salg registreres i såvel Televerkets som datterselskapenes regnskaper som ordinære regnskapsmessige transaksjoner, og lar seg gjenfinne der. Televerket arbeider med å innføre en kundereskontro som også vil omfatte Televerkets datterselskaper, på linje med eksterne kunder.

4.) Hvilke krav stiller Televerket til avkastning på den kapital Televerket skyter inn i datterselskapene?

       Televerket har for perioden 1994-96 stilt krav om at konsernet Norsk Telekom AS oppnår en avkastning på egenkapitalen på 15 % før skatt. Norsk Telekom AS fastsetter individuelle avkastningskrav til det enkelte datterselskap.

5.) Hvordan vurderes disse avkastningskravene i forhold til sammenlignbar forretningsvirksomhet?

       Avkastningskravene vurderes å være minst like høye som avkastningskrav satt til sammenlignbar forretningsvirksomhet.

6.) Blir avkastningskravene oppfylt?

       Konsernet Norske Telekom AS hadde i 1993 en avkastning på egenkapitalen på 26 % før skatt.

7.) Hvor meget aksjekapital har Televerket skutt inn i hvert enkelt datterselskap siden omorganiseringen?

       Norsk Telekom AS ble etablert 24.5.1993 med en egenkapital på 1.183 mill. kroner, fordelt med 595 mill. kroner som aksjekapital og 588 mill. kroner som reserve- og disposisjonsfond. Etableringen skjedde ved tingsinnskudd på 1.110 mill. kroner (aksjene i de enkelte datterselskaper) og kontantinnskudd på 83 mill. kroner. Fordelingen på de enkelte selskapene framgår av St.prp. nr. 51 (1992-1993), side 8 (som vedlegges for hendig referanse). Etter etableringen av Norsk Telekom AS har forvaltningsbedriften Televerket ikke skutt inn ny kapital i datterselskapene.

8.) Hvordan sikrer man at konkurransevridning ikke finner sted dersom heleide datterselskap overtar aktiva fra Televerket under markedsverdi?

       Overtakelse av aktiva under markedsverdi skal ikke forekomme. Tingsinnskudd ved utskilling av virksomhet i datterselskaper skal skje etter en vurdering av de aktuelle aktivas reelle verdier. Det finnes ulike metoder for å foreta slike verdivurderinger. En allment anerkjent metode er å beregne nåverdien av forventet framtidig kontantstrøm til totalkapitalen (avkastningsverdi). Denne metoden ble f.eks. benyttet ved etableringen av Telemobil AS. Da det er heftet usikkerhet ved slike beregninger, ble det innført en etterregningsavtale i samband med opprettelsen av Telemobil AS. Departementet benyttet for øvrig uavhengig konsulentbistand i dette arbeidet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1992-1993), hvor denne utskillelsen ble foretatt. Verdiene i åpningsbalansen ble dessuten bekreftet av selskapets valgte revisor.

9.) Hvordan sikrer man seg at informasjon om konkurrentene i det private marked som Televerket får gjennom monopoldelen ikke tilflyter Televerkets datterselskaper og dermed bidrar til ensidighet i informasjonsstrømmen og følgelig kunnskapsmessig konkurransevridning?

       Det er stilt krav om sikring av informasjon Televerket får i egenskap av enerettsleverandør jf. St.meld. nr. 67 (1991-1992) s. 21).

       Dette er fulgt opp ved organisatoriske grensedragninger. Divisjon Nettleveranser som har ansvaret for bedriftsmarkedet er således delt i to produktgrupper, en for enerettsprodukter og en for konkurranseprodukter.

       Der virksomheten er skilt ut i aksjeselskap er det organisatoriske skillet klart.

10.) Hvilke personer deltar aktivt - administrativt og/eller i styresammenheng - både i monopoldelen og i datterselskapene som driver konkurranse med private bedrifter? Hvilke selskaper dreier dette seg i tilfelle om?

       Datterselskapene har egne tilsatte og ivaretar selv arbeidsgiveransvaret for disse. Disse personene deltar ikke på enerettsiden.

       Representanter fra Televerket deltar i styrene i datterselskapene. Dette anses naturlig og nødvendig om Televerket skal være i stand til å ivareta sitt eieransvar på forsvarlig måte. Televerket har selv fullmakt til å utpeke styrene i utskilte selskaper, inkl. TBK A/S, jf. St.meld. nr. 67 s. 19.

       Det vises til vedlegg for en spesifisert oversikt over styresammensetning og adm.direktør i datterselskapene. I oversikten er de personer som er ansatt i Televerket avmerket.

11.) Hvis slik overlapping finner sted, hvordan skal man da sikre vanntette skott mellom forvaltningsdelen og den konkurranseutsatte delen slik at påstander om kunnskapsmessig konkurransevridning ikke kan fremsettes fra konkurrerende bedrifter?

       Selv om Televerkets ledelse er bevisst de krav til integritet som stilles til de personer som innehar posisjoner hvor de får tilgang til følsom informasjon, er det i praksis ikke mulig å unngå at bedrifter som konkurrerer med Televerket og/eller et av dets datterselskaper setter fram påstander om konkurransevridning. Slike påstander blir i alle tilfeller grundig undersøkt og vurdert i første omgang av internrevisjonen og deretter av Televerkets ledelse. Internrevisjonen skal dersom den finner det nødvendig, engasjere ekstern ekspertise til å foreta mer omfattende undersøkelser og vurderinger. Dersom slike undersøkelser skulle avdekke uregelmessigheter eller forhold som kan gi grunnlag for mistanke om f.eks. kunnskapsmessig konkurransevridning, skal det straks treffes tiltak for å motvirke dette.

       Regjeringen legger stor vekt på at vi på norsk side følger opp den internasjonale utviklingen på dette området. Dette vil være den beste garanti mot konkurransevridninger både for de bedrifter som konkurrerer med Televerket, og for Televerket selv som ikke bør pålegges begrensninger som gjør at den nasjonale operatør på sikt blir den tapende part på telemarkedet.

       Vi viser for øvrig til at det i St.meld. nr. 8 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992), ble åpnet for at forvaltningsbedriften og dens datterselskaper kunne styres under hensyntagen til at det dreier seg om sammenhengende virksomhet. En understreket imidlertid at monopolvirksomheten skal være åpen, transparent og ikke-diskriminerende, og at dette også må gjelde i forhold til datterselskap som konkurrerer med annen, privat virksomhet.

       Vedlagt følger som anmodet i komiteens brev en fortegnelse av materiale som kan være nyttig i komiteens arbeid med saken. Materiale som ikke tidligere er tilsendt Stortinget vedlegges.

Vedlegg 6: Brev av 12. april 1994 fra Konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet.

       Det vises til Administrasjonsdepartementets brev av 24. mars d.å., hvor Samferdselsdepartementets høringsbrev av 18. mars d.å. vedrørende lov om telekommunikasjon ble oversendt til behandling.

       Konkurransetilsynet har nedenfor knyttet kommentarer til enkelte av paragrafene i lovforslaget.

       I høringsbrevets kap. 2, 2. avsnitt sies det at konkurransepolitiske hensyn har vært en sentral del av telepolitikken fra midten av 1980-årene.

       Konkurransetilsynet finner det på denne bakgrunn noe overraskende av lovformålet i § 1-3 ikke inneholder et mål om effektiv ressursbruk i telekommunikasjonsmarkedene. Konkurransetilsynet foreslår at et slikt effektivitetsmål tas inn som en del av lovens formål.

       I lovforslagets § 1-6 defineres telemyndigheten som Kongen, departementet, Statens teleforvaltningsråd og Statens teleforvaltning. Det heter videre at Kongen bestemmer funksjonsfordelingen mellom telemyndighetene.

       Konkurransetilsynet er av den oppfatning at funksjonsfordelingen burde vært nærmere avklart i loven. Dette gjelder særlig funksjonsfordelingen mellom departementet og Statens teleforvaltning (STF). Ut fra et konkurransepolitisk synspunkt er det viktig at STF, som tilsynsorgan på telekommunikasjonsområdet, gis tilstrekkelige fullmakter og virkemidler til å fatte og håndheve vedtak. Konkurransetilsynet vil understreke betydningen av at tilsynsorganet har en uavhengig stilling i forhold til andre myndigheter og aktører i næringen.

       I lovforslagets § 8-1 heter det at spørsmål om brudd på bestemmelsene om åpne teletjenester kan bringes inn for telemyndigheten, og at telemyndigheten kan pålegge teleoperatør eller tjenesteleverandør å gi bruker tilgang til nett eller tjeneste i samsvar med disse bestemmelsene. Etter Konkurransetilsynets oppfatning bør STF, som uavhengig tilsynsorgan, og ikke telemyndigheten som sådan ha fullmakt til å gi et slikt pålegg. Som konsekvens av dette bør STF også gis fullmakt til å ilegge de som ikke overholder enkeltvedtak, som er truffet med hjemmel i nevnte bestemmelser, en tvangsmulkt, jf. lovforslaget § 10-3.

       Av konsesjonshjemlene i lovforslagets §§ 2-1 og 2-2 fremgår det at Televerkets enerett til å etablere og drive offentlig telenett foreslås opprettholdt. Det samme gjelder Televerkets monopol på taletelefoni.

       Konkurransetilsynet vil bemerke at EU har satt 1. januar 1998 som frist for liberalisering av taletelefonitjenester. Videre eksisterer det alternative nett både lokalt, nasjonalt og internasjonalt som kan fremstå som konkurrenter til Televerkets jordbaserte nett dersom det åpnes for konkurranse på dette området (f.eks. satellittbaserte nett, svitsjede bedriftsinterne nett, kabel-TV nett samt nettene til NSB, Forsvaret og energiverkene).

       Konkurransetilsynet etterlyser på denne bakgrunn en begrunnelse for hvorfor det i forbindelse med arbeidet med ny lov om telekommunikasjon ikke er foretatt en nærmere vurdering av om, og i så fall hvor lenge, de gjenværende delene av telemonopolet bør opprettholdes.

       Lovforslagets § 2-3 åpner for at det kan knyttes vilkår til konsesjon etter §§ 2-1 og 2-2. Av § 2-3 f) fremgår det at slike vilkår kan gjelde beregning av priser og prisfastsetting på teletjenester og krav til teleoperatørens regnskapssystem.

       I høringsbrevets kap. 2, 2. avsnitt heter det at kryssubsidiering og annen konkurransevridning er forhindret ved selskapsutskillelse og krav om regnskapsmessig utskillelse av konkurransevirksomhet fra Televerkets basisvirksomhet.

       Konkurransetilsynet er av den oppfatning at selskapsmessig utskillelse og krav om regnskapsmessig utskillelse av konkurransevirksomhet ikke alltid vil være tilstrekkelig for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning når monopol- og konkurransevirksomhet drives innenfor samme konsern. Eiermessig utskillelse kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å hindre skadelige konkurransevridninger.

       Konkurransetilsynet foreslår på denne bakgrunn at det i § 2-3 eksplisitt åpnes for å knytte vilkår om eiermessig utskillelse til konsesjon etter §§ 2-1 og 2-2.

       Av lovforslagets § 3-6 fremgår det at telemyndigheten kan bestemme at kravene om tilgang til åpne telenett og teletjenester i henhold til § 2-4 ikke bare skal gjelde for teleoperatører, men også for andre leverandører av offentlige teletjenester.

       Ut fra et konkurransepolitisk synspunkt hadde det vært ønskelig at det i loven ble slått fast at § 2-4 skal gjelde for tjenesteleverandør som har fått eksklusiv adgang til en teleoperatørs konkurranseutsatte tjenester, når teleoperatøren har en privilegert stilling i markedet til å utvikle og tilby disse tjenestene og når tjenestene kan være innsatsfaktorer for konkurrerende tjenesteleverandører. En slik bestemmelse vil kunne sikre at teleoperatør ikke omgår intensjonen bak kravene om tilgang til åpne telenett og teletjenester ved å videreforedle basistjenester og begrense adgangen til å kjøpe disse tjenestene.

Vedlegg 7: Brev av 17. november 1992 fra Prisdirektoratet til Samferdselsdepartementet.

       Prisdirektoratet viser til Samferdselsdepartementets brev av 2. november 1992 om ovennevnte.

       Prisdirektoratet ser positivt på at det nå gjennomføres nye begrensninger i Televerkets enerett og at det dermed åpnes for større konkurranse i teletjenestemarkedene.

       Til de enkelte paragrafene i forskriftsutkastet vil Prisdirektoratet bemerke følgende:

       Prisdirektoratet er enig i de krav som foreslås vedrørende prissetting og prisopplysning på tilgang til offentlige telenett og reserverte teletjenester, siden dette vil bidra til konkurransenøytrale rammebetingelser og økt gjennomsiktighet i markedene.

       Når det gjelder forslaget om å tillate kryssubsidiering for å oppnå prisutjevning på landsbasis, eller for å sikre utvikling og drift av samfunnsnyttige tjenester, eller av tjenester som skal dekke spesielle brukerbehov, vil Prisdirektoratet bemerke at kryssubsidiering konkurransemessig sett er en uheldig måte å finansiere tjenester på. Prisdirektoratet vil peke på at det finnes mer konkurransenøytrale finansieringsmåter. Prisdirektoratet vil derfor foreslå at adgangen til å kryssubsidiere begrenses mest mulig, slik at kryssubsidiering kun kan benyttes av teleoperatør når dette uttrykkelig følger av stortingsvedtak.

       Prisdirektoratet er enig i at konkurransevirksomhet regnskapsmessig må skilles fra driften av offentlige telenett og reserverte teletjenester. Prisdirektoratet forutsetter at regnskapene da føres på en måte som gir uttrykk for de reelle kostnader ved virksomheten.

       Prisdirektoratet er imidlertid av den oppfatning at et regnskapsmessig skille mellom konkurranseutsatte tjenester og monopoltjenester ofte ikke vil være tilstrekkelig til å hindre uheldig kryssubsidiering og konkurransevridning. Prisdirektoratet ser det derfor som ønskelig at tjenestene skilles organisatorisk, med mindre det kan dokumenteres at produksjon av den konkurranseutsatte tjeneste innenfor den samme enhet er berettiget pga. samproduksjonsgevinster o.l. På denne bakgrunn vil Prisdirektoratet foreslå at teleoperatør pålegges en dokumentasjonsplikt for berettigelsen av å kunne fortsette produksjon av konkurranseutsatte tjenester innenfor monopolbedriften. Prisdirektoratet vil også tilføye at når beslutning om organisatorisk utskillelse er tatt, så bør interessefellesskapet brytes ved at monopolbedriften ikke står som eier av konkurransevirksomheten. Prisdirektoratet viser for øvrig til de vurderinger og tilrådninger som ble gjort vedrørende dette tema av Hermansen-utvalget ( NOU 1989:5 En bedre organisert stat).

       I utkastet til § 20 foreslås det at brudd på forskrifter om åpne telenett og om teletjenester skal kunne påklages til Statens teleforvaltning.

       Prisdirektoratet ser i utgangspunktet positivt på at det institueres en klageadgang til en sakkyndig instans, da en slik klageadgang på en effektiv måte vil kunne medvirke til at formålet med forskriftene nås. Prisdirektoratet vil imidlertid bemerke at det konkurransepolitisk sett vil være uheldig at klageinstansen er underordnet Samferdselsdepartementet, særlig fordi departementet står som eier av Televerket, som er aktør både i monopolmarkeder og i konkurranseutsatte markeder. Prisdirektoratet vil derfor foreslå at klagebehandlingen legges til en uavhengig instans.

       Prisdirektoratet vil videre bemerke at utkastet synes å gi klageinstansen kompetanse på et område som også er underlagt prislovgivningen. Prisdirektoratet kan ikke se at dette forhold er vurdert. Prisdirektoratet vil derfor peke på prisloven § 2 hvoretter Kongen kan gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensing av de forskjellige myndigheters virkeområde dersom en virksomhet som faller inn under prisloven også går inn under regulerings- og eller kontrollbestemmelser i andre lover.

Vedlegg 8: Notat fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet av 26. mai 1994 angående mulig kryssubsidiering i Televerket, 15 eksempler.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 1

       Konkurransevirksomheten får overta/benytte intellektuell kompetanse fra monopolvirksomheten uten kompensasjon. Kompetanseoverføringen kan også gjelde bevisst eller ubevisst overføring av kunnskap om konkurransevirksomhetens konkurrenter.

       Oversikt over bemanningssituasjonen i Televerket/Norsk Telekom AS viste i utgangen av 93 at Terje Thon var bedriftsmarkedsdirektør i Televerket, samtidig som han satt som administrerende direktør i Norsk Telekom AS, administrerende direktør i TBK AS og styremedlem i Telemobil AS, Teletotal AS og Teleplus AS.

       Den siste oppdatering av ledersjiktet innenfor Televerket viser at administrerende direktør i Televerket også er administrerende direktør i Norsk Telekom AS. Bedriftsmarkedsdirektøren, Terje Thon, er viseadministrerende direktør i Norsk Telekom AS, styreformann i TBK AS, Teletotal AS og Teleplus AS, ved siden av å være styremedlem i Telemobil AS.

       Jan Gunnarsen, ansvarlig for markedskommunikasjon totalt inkl. TBK og Telemobil AS, uttalte i « Åpen linje » - Televerkets internavis, at han de siste månedene har benyttet 50 % av sin tid i TBK AS og 50 % av sin tid i Televerket.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 2

       Monopolvirksomheten gir eksklusive rettigheter til konkurransevirksomheten.

       Televerket har kjøpt og finansiert THOR-satellitten. Datterselskapet Tele TV AS har eksklusiv rett til disponering av satellittens transpondere, med blant annet krav til markedet om å benytte Tele TVs programkort og kundeadministrasjon

       Telemobil AS har eksklusive rettigheter som nettoperatør til NMT-nettet.

       Telekatalog AS har enerett til salg av Televerkets adresser fra Televerkets database.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 3

       Monopolvirksomheten tilrettelegger servicetilbudet slik at behovene til egen konkurransevirksomhet blir bedre ivaretatt enn konkurrentenes.

       Televerket og Televerkets forskningsinstitutt utviklet et eget krypteringssystem, Eurocrypt S, knyttet til satellittoverføring i D-MAC. Samtidig ble Televerkets ressurser benyttet i et samarbeid med Tandberg Telecom ved utviklingen av en egen satellittmottaker beregnet på dette konseptet. Konkurransevirksomheten Tele TV satte som krav at både overføringsstandard og krypteringsmetode skulle benyttes for alle programmer sendt over THOR-satellitten (finansiert og eid av monopolvirksomheten). Dette ga som resultat at hele den øvrige industri måtte tilpasse sine produkter til Televerkets/Tele-TVs overføringsstandard.

       Televerkets forskningsinstitutt utvikler nå et informasjonssystem - « Video on demand ». Hvem betaler for dette prosjektet, og hvilken av konkurransevirksomhetene skal overta prosjektet og til hvilken pris?

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 4

       Monopolet yter tjenester til konkurransevirksomheten som ikke er tilgjengelige for konkurrentene.

       Statens teleforvaltning (STF) har i en klagesak fra en av TBKs konkurrenter avsagt kjennelse for at TBK Kabel-TV har blitt begunstiget av Televerket ved tildelingen av fiberkapasitet (ISDN-nettet).

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 5

       Konkurransevirksomheten får tilgang til monopolets kundeinformasjon uten vederlag.

       Telemobil AS har alene tilgang til arkivet over NMT-kunder, som før overdragelsen til datterselskapet var en del av monopolbedriften. Dette skaper en markedsmessig ubalanse i forhold til konkurrenten Netcom AS.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 6

       Monopolvirksomheten og konkurransevirksomheten kan gjennomføre felles koordinerte markedstiltak, eventuelt finansiert av monopolet.

       Gjennomføringen av OL på Lillehammer er et godt eksempel på en felles markedsføring som skjedde under « teleparaplyen ». Både Televerket, som basisorganisasjon, og datterselskapene benytter hvert år meget store summer til markedsføring. Dette gir i seg selv en betydelig drahjelp til konkurransevirksomhetene.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 7

       Konkurransevirksomheten får overta aktiva fra monopolet til nedskrevne priser, som ikke reflekterer riktig verdi, eller får overta andre former for skjulte verdier.

       Aktiva fra monopolvirksomheten skal overføres til datterselskapene til reelle verdier jf. St.prp. nr. 51. Dette er tydelig skjedd ved opprettelsen av Telemobil AS, men ikke ved opprettelsen av TBK, der overføringen skjedde til bokført verdi. Verdien besto så langt vi kjenner til blant annet av en stor kundemasse med leide hussentraler som var i en nedbetalingssituasjon. Kundemassen ble ved etableringen vurdert til netto 3 mill. kroner (« gamle vilkår ») og 157 mill. kroner (« nye vilkår »). TBK fikk senere en refusjon på 48 mill. kroner knyttet til kundemassen. TBK har i årene 88-91 hatt ca 230 mill. kroner i nettoinntekter av de samme avtaler, hvorav 155 mill. kroner i 88. Allerede første året hadde TBK med andre ord en nettoinntekt som er 40 % høyere enn den reelle kjøpesum. Av øvrig tallmateriale vedrørende TBK fremgår at overskuddet i perioden 88-91 langt vei er identisk med den « merverdi » som lå i leieavtalene.

       Den omfattende servicevirksomheten som tidligere lå under Televerket, synes på tilsvarende måte å ha gitt inntekter til TBK langt ut over det beløp som ble betalt til Televerket for avtaleporteføljen.

       Televerket investerte 9 mill. kroner i kabel-TV i 1983. Senere tilkom investering for mer enn 200 mill. kroner innen denne sektor, før TBK overtok virksomheten 1. januar 1988. Før overtakelsen foretok Televerket imidlertid en ekstraordinær nedskrivning på sine investeringer på kabelsiden med 122 mill. kroner (ref. St.prp. nr. 92). Denne « startpakke » har nødvendigvis gitt TBK Kabel-TV en ekstra god lønnsomhet og en unik markedsposisjon. Televerket har ikke mottatt utbytte, og TBK har ikke betalt inntektsskatt, verken til stat eller kommune i 88-91.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 8

       Åpen sammenblanding av monopol- og konkurransevirksomhet.

       Telemobil AS sitter i dag med monopol på omsetning av NMT, mens selskapet er i direkte konkurranse med NetCom AS på GSM-siden. Telemobil AS er således i den situasjon at penger fra monopoldelen kan benyttes til subsidiering av utvikling og markedsbearbeiding av GSM-konseptet. Omsetningen av NMT har hittil vært svært innbringende, noe som blant annet har gitt seg utslag i at Telemobil AS har kunnet vise en avkastning før skatt på 40 % av egenkapitalen. Dette setter Telemobil AS i en unik markedsposisjon i den fremtidige konkurranse. Samtidig drar Telemobil AS naturlig nok fordel av å være et selskap under « telehatten ».

       TBKs eget butikknett - Telehusene - omsetter bare Telemobil AS' programkort. Begge selskapene betaler en svært høy linjeleie til Televerket i forhold til andre sammenliknbare land. For Televerket er det imidlertid spørsmål om bondens hest og bondens havre, ikke minst hensyn tatt til at Telemobil AS på grunn av NMT-salget uansett viser et særdeles godt resultat.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 9

       Monopolvirksomheten tillater at konkurransevirksomheten bryter offentlige rammevilkår.

       I St.meld. nr. 48 (1984-1985) fremgår det at Televerkets konkurransevirksomhet ikke skal omfatte salg av forbrukerelektronikk som radio, TV o.l. Denne presisering er ikke endret i senere stortingsmeldinger. Til tross for denne forutsetning, har TBK markedsført og solgt satellittmottakere, parabolutstyr o.l. gjennom sine Telehus, samt forsøkt markedsført slikt utstyr gjennom postordre og oppsøkende salg. Denne salgsmetoden er imidlertid blitt kritisert så sterkt i massemedia, senest i et eget program i TV 2, at den nå er nedlagt fra TBKs side.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 10

       Monopol- og konkurransevirksomhet samlokaliseres.

       Televerket leier ut sine telebutikker, omdannet til Telehus, til TBK. Denne virksomheten ga tidligere et underskudd, og samlokalisering med TBKs virksomhet skjedde uten at andre markedsaktører fikk samme mulighet.

       Samlokaliseringen innebærer at TBK betaler leie for lokalene, samtidig som Televerket opprettholder sin servicevirksomhet overfor telefonkunder m.v. Det synes hevet over tvil at Televerkets kunder blir anbefalt « konkurranseprodukter » fra TBKs virksomhet i samme lokaler. Det er også spørsmål om fordeling av markedsførings- og andre kostnader.

       TBK Telehuset har hittil åpnet 24 Telehus. Adm.dir. Bjørn Maarud i TBK Telehuset uttalte tidligere til bladet « Elektrohandel » at Telehusene skal bli landets sterkeste distribusjonskanal innenfor det aktuelle produktspekter. Produktspektret inneholder elektronikkprodukter til både forbrukere og næringsliv. Maarud uttaler at samlokalisering med Televerket står sentralt i TBKs strategi.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 11

       Konkurransevirksomhetens prispolitikk som følge av kryssubsidiering.

       En rekke produsenter/importører av hussentraler har fra '88 til '92 nedlagt sin salgsvirksomhet av disse produkter. De mest kjente er Bosch, Philips, Esselte/At&T og Siemens, samtidig som Eriksson ble kjøpt av TBK. I 1988 hadde Statens teleforvaltning godkjent 17 importører av hussentraler i Norge. I september '93 var det kun 6 selskaper tilbake. Det er usikkert om reduksjon av antall aktører ene og alene har sammenheng med TBKs prispolitikk, men hensyn tatt til TBKs utgangspunkt for konkurranse, hevder mange bransjeaktører at opprinnelige monopolpenger ble benyttet til å overta det meste av markedet.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 12

       Monopolets personellressurser tillates benyttet gratis eller eller uten å betale full markedspris. Dette kan gjelde markedskompetanse, forskningskapasitet, administrasjon og annen arbeidskraft.

       Televerkets Nye Muligheter (TNM) ligger under Televerket og er en tapsbringende virksomhet. Betydelige deler av ressursene leies ut/benyttes i forbindelse med oppdrag fra datterselskaper, f.eks. TBK Kabel-TV. Det ligger i sakens natur at konkurranseselskapene kan mistenkes for kjøp av « billig arbeidskraft ».

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 13

       Konkurransevirksomheten kan dra fordel av monopolvirksomhetens utdanningsvirksomhet, f.eks. ved at personer ansettes og opplæres systematisk i monopolvirksomheten, for deretter å bli overført til konkurransevirksomheten.

       Vi har ikke grunnlag for å hevde at konkurransevirksomheten oppnår særfordeler, men en må kunne anta at Televerkets forskjellige utdanningsinstitusjoner også benyttes av datterselskapene.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 14

       Monopolvirksomheten kjøper og bærer teknisk og økonomisk risiko for « tunge » investeringer, som anvendes av begge parter.

       Et eksempel her er THOR-satellitten, men det kan i prinsippet gjelde en rekke « tunge » investeringer, som både Televerket og datterbedriftene direkte eller indirekte kan dra nytte av, uten at andre aktører i markedet får den samme mulighet, eventuelt til samme pris.

Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 15

       Monopolvirksomheten gir lån/store kapitalinvesteringer til konkurransevirksomheten gratis eller under markedsrente.

       Konkurransevirksomhetene finansieres av Norsk Telekom AS (morselskap for konkurranseselskapene). Telekom finansieres av Televerket. Kan Telekom oppta lån i Televerket? I så fall til hvilken rente? Betaler Telekom og/eller andre datterselskaper utbytte til Televerket? Hva betaler f.eks. Tele-TV i leie for bruk av transponderne på THOR-satellitten? Hvilke krav setter Telekom, eventuelt Tele-TV eller andre datterselskaper til avkastning i eget selskap?

       Vi har ikke svar på disse spørsmålene, men de er etter vår mening særdeles relevante for eventuell kryssubsidiering.

Vedlegg 9: Brev av 30. mai 1994 fra Kontor og Datateknisk Landsforening til komiteen.

     Viser til møte torsdag 26. mai i komiteen og oversender som avtalt noen korte punkter rundt det tema som ble diskutert.

GENERELT

       Kontor og Datateknisk Landsforening (KDL) ønsker på vegne av sine medlemmer å bidra til rettferdig og effektiv konkurranse innen telesektoren til fordel for private forbrukere og det norske næringslivet generelt. Dette er etter KDL's oppfatning helt i tråd med St.meld. nr. 67, og et grunnleggende vilkår for et effektivt og sterkt Televerk i Norge, hvilket KDL's medlemmer definitivt ser behovet for. Skulle det vise seg at det foregår ulike former for kryssubsidiering innen Telegruppen er dette meget skadelig for konkurransen, og klart i strid med intensjonene i St.meld. nr. 67.

ANKEPUNKTER MOT DAGENS PRAKSIS

1. Ingen kontroll

       KDL er meget bekymret over at implementeringen av ONP-direktivet og av at kontrollen av Televerket i meget stor grad er overlatt til Televerket selv. Statens Teleforvaltning har i dag intet mandat til å være kontrollorgan. Når Samferdselsdepartementet bl.a. i brev til KDL har hevdet at Statens Teleforvaltning har myndighet til å være kontrollorgan er det positivt feil (vedlegg 1, brev fra Samferdselsdepartementet av 7.12.93). KDL har grundig tilbakevist at noe slikt mandat foreligger (vedlegg 2, brev fra KDL til Samferdselsdepartementet av 3.1.94). I møte mellom KDL og Samferdselsdepartementet primo februar ble det fra departementets side innrømmet at noe mandat til STF som kontrollorgan ikke foreligger. Det ble gitt uttrykk for at et slikt mandat bør gis. Statens Teleforvaltning ved direktør Eckholdt har overfor KDL understreket at de ikke har noe mandat til å være kontrollorgan, og heller ikke juridisk eller økonomisk kompetanse pr. dags dato til å være kontrollorgan.

2. Televerket overpriser monopoltjenestene

       Televerket bryter trolig retningslinjene når de priser monopoltjenester. Televerket har høyere priser på monopoltjenester i forhold til det man definerer som relevante kostnader. Televerkets retningslinjer spesifiserer at de områder hvor det fortsatt eksisterer monopol, skal det prises etter såkalt « kostnadsorientert prising ». En rapport utarbeidet av Statens Teleforvaltning v/Tom Halvorsen slår fast følgende: sitat « Vi kom frem til at en rimelig definisjon av kostnadsorientert prising vil medføre en nedgang i prisnivået. Televerkets monopoltjenester gir vesentlig større avkastning enn rimelig ut fra den lave risikoen i investeringene » sitat slutt. (Finansavisen 4.2.93.)

       Statens Teleforvaltning har ikke offisielt publisert rapporten, men Tom Halvorsen eller direktør Eckholdt i STF kan sikkert fremskaffe en kopi av rapporten. Tittelen skal så vidt jeg husker være « Prising av monopoltjenester ». At rapporten er blitt holdt tilbake fra offentligheten er i seg selv betenkelig.

       KDL's anslag er at en monopoltjeneste som f.eks. leie av digitale linjer er mellom 10-40 % for høyt priset til å kunne oppfylle intensjonene om kostnadsorientert prising.

       Sammenligner vi utviklingen i Norge med f.eks. vårt naboland Sverige, er prisen hos Televerket på en 2 megabyte fast linje 1.262.920 kroner. I Sverige koster nøyaktig samme faste linje fra Tele2 90.000 kroner! Samme linje er med andre ord over 1.1 million kroner dyrere i Norge. Det skulle være unødvendig å nevne at Sverige har avmonopolisert denne tjenesten.

       Marginer på over 70 % bidrar ikke til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Det er også viktig å være klar over at i årene som kommer så vil leie av faste linjer til datakommunikasjon utgjøre en vesentlig høyere andel av kostnadene til norske bedrifter enn ordinære tellerskritt fra telefonen.

       KDL mener det er underlig at Televerkets nettdivisjon går med underskudd på bakgrunn av de høye marginer Televerket har på monopoltjenestene. Enten må denne divisjonen være dårlig drevet, faktorer vi ikke kjenner til, eller så kan det kanskje være noe i de spekulasjoner som er blitt fremsatt fra utenlandske aktører at inntektene fra denne divisjonen subsidierer andre konkurranseutsatte tjenester. Det er bl.a. blitt hevdet at Tele Total (ett av Telegruppens selskaper), ved enkelte anbud ligger så ekstremt lavt i pris at det ut i fra normale priskalkyler har skapt spekulasjoner om Tele Total betaler en vesentlig lavere pris fra Televerkets Nettdivisjon, enn hva andre aktører må ut med. Skulle det vise seg at disse spekulasjonene er riktig, står vi overfor en meget alvorlig form for kryssubsidiering som er totalt ødeleggende for konkurransen i det norske telemarkedet.

       KDL som organisasjon har ikke sett det som formålstjenlig å sjekke hvor vidt slike rykter er riktige eller ikke, i det vi bevisst ikke legger oss bort i forretningsmessige forhold mellom parter i bransjen. Vi har imidlertid konstatert at slike spørsmål stadig oftere har dukket opp. Så lenge man ikke har innsyn i Televerkets avdelingsregnskap er det umulig å bekrefte eller avkrefte slike spørsmål. Senest ved et større anbud fra Teletotal til Kvernær har det vært stilt spørsmål om Teletotal betaler samme pris som Telegruppens konkurrenter.

3. Hemmelige prislister/tjenester

       KDL reagerer også på at flere av Televerkets avanserte tjenester ikke står på noen prisliste. På direkte spørsmål om det i Norge er mulig å fremskaffe 16 eller 32 megabyte samband har bransjen fått opplyst at disse tjenestene ikke eksisterer, eller er definert som hemmelige tjenester som bare utvalgte kunder får tilgang til.

       Hemmelige tjenester og hemmelige prislister styrker ikke tiltroen til et statsmonopol.

FORSVARLIG KOSTNADSFORDELING OG ADSKILTE REGNSKAP

       I fjor overtok TBK A/S 24 telesenter fra Televerket. Kjøpesummen ble etter det vi erfarer ikke nevnt i Televerkets halvårsregnskap. Televerkets argument for å selge var visst nok at Telehusene gikk med underskudd.

       Hvorfor ble ikke andre en TBK tilbydd å kjøpe de 24 Telesentrene dersom formålet med salget var å få inn penger, og hvorfor ble bare de beste Telesentrene solgt? Ble det beregnet noen pris for opparbeidet kjennskap til Telesentrene, dvs. opparbeidet goodwill? Den dag i dag deler TBK-Telehuset og Televerket (basis) fortsatt mange av de solgte Telesentrene. Dette er f.eks. tilfelle i Vika i Oslo. Av intervju med ledelsen i TBK-Telehuset fremgår det at dette er en del av strategien. KDL vil tillate seg å stille spørsmål om denne strategien er i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 67.

RIKTIG BRUK AV KUNDEINFORMASJON

       I 1989-90 foregikk det en langvarig diskusjon mellom bransjens aktører, TBK og Televerket vedrørende utlevering av register over de abonnenter som hadde hussentraler. Vi kan kort slå fast at dette registeret var av meget stor økonomisk betydning da alle var klar over at de gamle hussentralene (serietelefoner) raskt ville bli byttet ut med ny teknologi. Televerket uttalte at de hadde overført registeret til TBK, og ikke kunne fremskaffe kopier. TBK selv nektet da for å ha noe slikt register og ville bestemt ikke dele det med andre (vedlegg 3). Hussentralmarkedet var det første markedet som ble avmonopolisert i Norge og TBK skulle på fritt grunnlag konkurrere i det norske markedet. I løpet av kort tid fikk TBK nesten 75 % markedsandel på hussentraler i Norge. En etter en måtte de øvrige aktører i markedet gi opp kampen. TBK hadde takket være registeret en unik markedsfordel. Samtidig ble det kjørt en meget aggressiv prispolitikk. Faktisk var Norge det land i verden med laveste priser på hussentraler! Dette skjedde mens TBK driftsmessig gikk med et kraftig underskudd. Normal drift ville i følge regnskapet for 1989 ha gitt et driftsunderskudd på 642 millioner kroner. TBK ble imidlertid « reddet » av serviceinntekter som de arvet fra Televerket - kalkulert med monopolfortjeneste. Serviceinntektene ga hele 642 millioner i ekstraordinære inntekter - alt vesentlig arvet fra Televerket. « Arvegodset » fra Televerket ga TBK en unik økonomisk fordel. I ettertid kan det være grunnlag for å spørre om ikke såvel TBK's enerett til registeret samt tilgangen til en meget stor servicebase arvet fra Televerket, kunne være å oppfatte som kryssybsidiering (vedlegg 4).

       Vi opplever i dag en lignende situasjon når Telemobil nekter NetCom å få registeret over NMT-abonnenter, mens Telemobil selv bruker det meget aktivt for å få « sine » kunder til å gå over til Telemobils GSM-løsning. Telemobil « arvet » jo her også store deler av registeret fra Televerket. Vi erfarer at Telemobil har tilbudt billige kombinasjonsløsninger for de som vil beholde NMT - men også vil ha Telemobils GSM-løsning. I Finland har myndighetene avvist at de statlige operatørene skal kunne operere med billige kombinasjonsabonnement for de som også vil ha GSM. Årsaken er klar, NMT-nettet er en monopoltjeneste (vedlegg 5).

GRENSER MELLOM SELSKAPENE I TELEGRUPPEN

       Grensene mellom virksomhetsområdene i Televerket må være trukket på en måte som sikrer at monopolvirksomheten er åpen, transparent og ikke-diskriminerende, også i forhold til konkurransevirksomheten (jf. St.meld. nr. 67, s. 55). Oversiktlige organisasjoner med vanntette skott seg imellom er en forutsetning for å hindre at kortene ikke blandes. Av Telegruppens oversikt over styresammensetning i de ulike datterselskaper erfarer vi at dette punktet er svært dårlig ivaretatt. F.eks. var Terje Thon ved utgangen av fjoråret bedriftsmarkedsdirektør i Televerket, samtidig som han var direktør i Norsk Telecom A/S, styremedlem i Telemobil A/S, Teletotal A/S og Teleplan A/S.

       Overføring av kunnskap og informasjon fra monopoldelen av selskapet til de konkurranserettede selskapene kan mulig tolkes som en form for kryssubsidiering.

OPPSUMMERING

       KDL er først og fremst opptatt av fremtiden. Derfor ser vi det som meget viktig at det så snart som mulig opprettes et kontrollorgan for teleområdet i Norge, etter mønster fra land som Sverige, England, Finland m.fl. En rekke forhold vedrørende lik og rettferdig konkurranse berører allerede utviklingen på det norske telemarkedet i og med EØS-avtalen. Vi tillater oss å vise til ICC's position paper: « Assurance of Fair Competition by Telecommunications Organizations » samt en oversikt som vi har utarbeidet om hvilke EF-direktiv som nå påvirker reglene for lik og rettferdig konkurranse på det norske telemarkedet (vedlegg 6).

       Det er meget komplekst å følge med og å sette seg inn i utviklingen innen telemarkedet. Uten et proaktivt konkurranseorgan er vi redd at Norge kan komme i et meget dårlig lys internasjonalt, samtidig som vi ser at også Televerket har behov for et slikt organ når store multinasjonale aktører vil erobre deler av det norske telemarked. KDL føler at Samferdselsdepartementet ikke har gjort tilstrekkelig for å se til at intensjonene i St.meld. nr. 67 er blitt oppfylt. På ulike områder kan det se ut som om Televerket har utnyttet sin rolle siden tilsynsrollen har vært så dårlig ivaretatt.

Vedlegg 10: Brev av 25. mai 1994 fra NetCom GSM as til komitélederen.

TELEVERKETS FORRETNINGSPRAKSIS

       NetCom GSM as er kjent med at Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomité behandler Televerkets forretningspraksis. I den forbindelse tillater vi oss å rette en henvendelse til komitéen og påpeke endel forhold vi mener bør være av interesse for komitéens videre arbeid.

1. Kort om NetCom

       NetCom GSM as er et privateid televerk som opererer i Norge. Vårt eneste produkt pr. idag er mobile tellerskritt, solgt gjennom vårt eget GSM-nett, bygget og drevet i henhold til konsesjon. Våre største eiere er Orkla A.S, svenske Kinnevik AS (TV3 etc.), det regionale televerk i Chicago, Ameritech, og det offentlige televerket i Singapore, Singapore Telecom.

2. Trafikkmultiplum

       De fleste mobiltelefonsamtaler avsluttes eller påbegynnes i Televerkets faste nett. Det vil si at det er få samtaler som er mobil-til-mobil. Når en NetCom-kunde ringer på vårt nett til en abonnent i Televerkets faste nett, må NetCom betale og så viderefakturere våre kunder en betydelig høyere pris for tilgangen til Televerkets nett enn det den vanlige tellerskrittprisen skulle tilsi. Dette kalles trafikkmultiplum. Kort forklart går dette ut på at en NetCom-abonnent, som ringer til en fast abonnent, egentlig får utført to tjenester. For det første formidles samtalen fra abonnentens mobiltelefon gjennom NetComs nett, NetComs sentral (Switch), frem til Televerkets faste nett. For det annet formidles så samtalen videre av Televerket i Televerkets faste nett fra overleveringspunktet fra NetCom og frem til kunden i det faste nettet. Innenfor et fjerntakstområde betales Televerket 2,5 ganger vanlig tellerskittkost for denne siste delen. For trafikk fra ett fjernsamtaleområde til det neste, betales hele 3,5 ganger vanlig tellerskrittkostnad. Det skal dog bemerkes at fra samtaler i Televerkets faste nett til NetComs mobilnett får NetCom tilsvarende en betydelig pris refundert fra Televerket. Dette gjør mobilsamtaler unødig dyre. NetCom er av den oppfatning at trafikk inn og ut av Televerkets faste nett ikke må betales høyere enn den vanlige tellerskrittprisen skulle tilsi.

       I praksis mener vi at Televerkets prising av trafikk inn og ut av deres faste nett er en prisdiskriminering mot mobil-genererte samtaler. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Televerkets eget datterselskap står i samme situasjon som NetCom. Det er således ikke spørsmål om diskriminering mot NetCom til fordel for Telemobil, men en prisdiskriminering mot mobilsamtaler til fordel for Televerkets monopolprodukt, nemlig faste nettsamtaler.

3. Leide linjer

       Televerket har monopol på å tilby såkalte leide linjer som brukes i en rekke sammenhenger i telekommunikasjonsprodukter. For NetComs del er vi avhengige av å kjøpe leide linjer fra Televerket fra våre egne radiobasestasjoner, frem til vår egen sentral(er). Televerket har monopol på denne tjenesten. NetCom er imidlertid av den klare oppfatning at Televerket ikke står fritt til å prise disse monopoltjenestene, men må ta utgangspunkt i EUs direktiver (ONP, Open Network Provision), som Norge har sluttet seg til som EØS-medlem. ONP-direktivet sier at monopolets tjenester må være kostnadsbaserte i sin prising. NetCom er av den oppfatning at kostnadene vi betaler til Televerket for leide linjesamband er vesentlig høyere enn Televerkets kostnader. Totalt mener vi at Televerkets priser er i størrelsesorden 4-5 ganger så høye(!) som Televerkets kostnader skulle tilsi. En prisreduksjon på 80 % vil også være i overensstemmelse med land hvor televerkets monopol på tilbud av leide linjer er opphevet. Som eksempel kan nevnes Sverige, hvor andre samfunnsinstitusjoner som har leide linjer å tilby, så som Statens Jernväger og kraftverkene, tilbyr leide linjer til vesentlig lavere kostnader enn NetCom betaler det norske Televerket i dag.

4. TBKs forhandlernekt av NetCom-abonnement

       NetCom selger ikke telefoner, men kun tellerskritt. Telefonene m/tilhørende abonnement selges av en rekke frittstående mobiltelefonforhandlere og elektronikkbutikker i hele Norge. Pr. dags dato har NetCom solgt over 15.000 abonnement, spredt på mange hundre forhandlere over hele Norge. Den største forhandleren av mobiltelefoner i Norge er Televerkets heleide datterselskap, TBK Telehuset. TBK Telehuset har nektet å selge NetCom-abonnement. Dette til tross for at landets øvrige forhandlere finner det interessant å ha forretningsmessig forhold til NetCom. Vi finner det spesielt at Televerket gjennom sin monopolvirksomhet som teleoperatør, har greid å bygge opp en konkurransebutikk, TBK, som ikke ønsker å selge på vegne av den alternative operatøren.

       NetCom vil avslutningsvis gi uttrykk for at vi finner det positivt at Stortinget viser et større engasjement og interesse for den raske tekniske og markedsmessige utvikling som finner sted innen telekommunikasjonsbransjen. Å belyse Televerkets forretningsmessige praksis er i så måte interessant, men vi må få lov å gi uttrykk for at problemstillingen har et bredere nedslagsfelt enn dette. Vi tenker her spesielt på den varslede nye teleloven, samt omdanningen av Televerket fra forvaltningsbedrift til statsaksjeselskap. I disse sammenhengene er det viktig at man får en klar grensedragning mellom Televerkets eventuelle fortsatte monopolvirksomhet og deres konkurransevirksomhet. Videre må de ulike teleoperatørene selvfølgelig sidestilles.

       Vi håper og tror at Stortinget generelt viser interesse og engasjement også i disse sakene.

       Avslutningsvis vil vi si at NetCom selvsagt er tilgjengelig for kommentarer og ytterligere opplysninger, hvis så skulle være ønskelig.

Vedlegg 11: Brev av 3. juni 1994 fra Statens teleforvaltning til Samferdselsdepartementet.

FORESPØRSEL FRA STORTINGETS KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITÉ

Innledning

       Statens teleforvaltning har mottatt to brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité datert henholdsvis den 19.5.94 og den 26.5.94. Disse brev med vedlegg er vedlagt dette brev.

       Svaret sendes til Samferdselsdepartementet da vi antar dette vil være den mest korrekte behandlingsmåte.

       I brevet av 19.5.94 ber komiteen STF om svar på to spørsmål:

       I brevet av 26.5.94 henvises det til to notater fremlagt for komiteen av Leverandørforbundet Lyd & Bilde.

       Komiteen ber om en vurdering av innholdet i notatene ut fra følgende problemstillinger:

       Av hensyn til komiteens arbeide med saken og den knappe tid som gjenstår av vårsesjonen, bes det om raskest mulig tilbakemelding.

       Spørsmålene i de to brevene fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen henger etter vårt skjønn nært sammen. STF velger derfor å behandle begge brevene under ett.

       Vi velger først å behandle komiteens spørsmål om hvorvidt STF har undersøkt om det forekommer «kryssubsidiering med videre», deretter de problemstillinger som tas opp i brev av 1.3.94 fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde og i brev fra Kontor og Datateknisk Landsforening. Til slutt behandles de to notatene fremlagt for komiteen fra Leverandørforbundet Lyd og Bilde, jf. komiteens brev av 26.5.

Har STF foretatt undersøkelser angående kryssubsidiering?

       I Brevet av 19.5.94 spør komiteen om STF har undersøkt om det forekommer kryssubsidiering med videre mellom Televerket og TBK eller andre datterselskaper i Televerk-systemet. Vi tolker begrepet « kryssubsidiering med videre » til også å omfatte forskjellsbehandling ved levering av monopoltjenester der slike tjenester inngår som byggestener i konkurransetjenester. Slik forskjellsbehandling kan ha sin årsak i tekniske forhold, knapphet på ressurser, eller kommersielle forhold.

       Til dette kan det opplyses følgende:

       STF har ikke foretatt undersøkelser på allment grunnlag om hvorvidt det forekommer kryssubsidiering fra Televerkets monopolvirksomhet til konkurransevirksomheten, eller om det forekommer forskjellsbehandling vis à vis Televerkets konkurransevirksomheter og tredjeparts virksomheter.

       STF har derimot ferdigbehandlet en klagesak mot Televerket, og har en annen klagesak til behandling.

       Den ferdigbehandlete klagesaken gjaldt klage fra Janco Kabel TV A/S. Siden denne saken har vært oppe i Stortingets spørretime (Sak 11 den 4.5.94) antas det ikke å være behov fra STFs side å gå nærmere inn på realitetene i saken.

       Klagesaken under behandling gjelder påstått salg av ikke allment tilgjengelige monopoltjenester til et selskap der Televerket har eierinteresser, uten at denne monopoltjenesten blir levert til klageren. Klageren mener seg derved forskjellsbehandlet, med derav følgende konkurransevridning. Siden STF ennå ikke har nådd frem til en konklusjon i saken synes det ikke korrekt å kommentere saken ytterligere på det nåværende tidspunkt.

       I tillegg til de ovennevnte klagesakene har STF, i egenskap av rådgiver for Samferdselsdepartementet, og ut fra STFs generelle veiledningsplikt, foretatt en rekke vurderinger av tjenesteutforming og alternative tekniske løsninger. Slike vurderinger har i stor grad vært gjort med sikte på å sikre rettferdig konkurranse der monopoltjenester inngår som komponenter i konkurransetjenester. Denne virksomhet har imidlertid først og fremst hatt fremtidig konkurransemessig ryddighet som siktemål.

Informasjonsoverføring fra monopol- til konkurranseområder innen Telegruppen

       Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde reiser i sitt brev spørsmålet om hvorvidt sentrale personer i Televerket basis skal kunne delta i styrene for virksomheter innen konkurranseområder.

       Når Stortinget har lagt til grunn at Televerket skal kunne ha datterselskaper innen konkurranseområdene for teletjenester, oppfatter vi det slik at dette må antas å gi samfunnsøkonomiske gevinster. I dette må det også ligge et ønske om en best mulig utnyttelse av Telegruppens ressurser, herunder kompetanse. Konkurrenter til Telegruppen, både norske og utenlandske, vil normalt ha tilsvarende tilknytning til telekompetente eiere. Vi stiller oss derfor tvilende til at et generelt forbud er veien å gå.

       Når det er sagt, så ligger det i forbudet mot subsidiering av konkurranseområder fra monopolområdet at det ikke overføres ressurser som gir Televerkets konkurransevirksomheter en urimelig fordel fremfor konkurrentene. Det ville derfor ikke være akseptabelt at en styrerepresentant fra enerettsområder informerer om forhold av konkurransemessig betydning som konkurrenter til det aktuelle datterselskap ikke får tilgang til. Vi antar at man her kan trekke paralleller til styrerepresentanters taushetsplikt i forbindelse med den såkalte innsidehandel innen aksjemarkedet, uten at dette avskjærer at samme person sitter i styret for flere selskaper.

       Når det gjelder informasjon i forbindelse med innsidehandel så har man etterhvert fått utviklet normer for hvordan den enkelte skal opptre. På samme måte kan det reises spørsmål om man ikke også bør søke å utvikle normer for grensen mellom akseptabel og uakseptabel adferd innen teleselskap med ene- eller særrettigheter.

STFs rolle og tilsynsordningen

       I brev av 10.3.94 fra Kontor og Datateknisk Landsforening er det reist spørsmål om STFs myndighetsrolle. I den forbindelse synes det naturlig å nevne følgende delegeringer:

       I brev av 18.1.94 ba Samferdselsdepartementet STF om « å kontrollere om utbyggingen av (mobil-)nettet er i samsvar med utbyggingskravene. » Ved brev av 16.9. s.å ga departementet STF « ... fullmakt til å utøve Samferdselsdepartementets kontrollmyndighet » overfor mobiloperatørene Telemobil og NetCom.

       Ved brev av 7.2.94 overførte departementet det « overordnete forvaltningsansvar for nummerplaner i Norge ... fra Televerket til STF fra 1.3.1994 ... ».

       Når det gjelder ytterligere delegeringer, slik åpne nett forskriften gir adgang til, så må dette ses i sammenheng med STFs kompetanseoppbygging på området, først og fremst innen juss og økonomi. Som en oppfølging av behandlingen av St.meld. nr. 8 (1991-1992), og senere budsjettproposisjoner har STF tilsatt to jurister og to sosial-/siviløkonomer. I tillegg har STF benyttet ledige lønnsmidler til å engasjere ytterligere en økonom for ett år fremover. Juristene ble tilsatt i 1993, mens økonomene er tilsatt, men ennå ikke tiltrådt.

       STF ble opprettet i 1987 for å ivareta de forvaltningsoppgaver som fulgte med innføringen av konkurranse på terminalutstyrsmarkedet og på markedet for bedriftsinterne nett. Kabel-TV-reguleringen og det overordnete ansvar for frekvensforvaltning ble overført samtidig. Disse oppgavene, som innbefattet regelverk for typegodkjenning krav til bedriftsinterne nett, autorisasjonsordninger og markedskontrollordninger, var (og er) hva arbeidsmengde angår, for størstedelen teknisk betonte. Utvikling av regelverk, saksbehandlingsordninger og en rekke enkeltsaker har imidlertid vært av juridisk karakter.

       I de senere år har telepolitikken både nasjonalt og internasjonalt vært under rask omlegging, noe som fremgår av flere Stortingsdokumenter. Regjering og Storting har gitt klart uttrykk for at norsk telepolitikk skal utvikles i samsvar med teletekniske, markedsmessige og internasjonale endringer. STF er sterkt involvert i dette arbeidet ved rådgivning til Samferdselsdepartementet og deltakelse i internasjonale organisasjoner. STF er delegert ansvaret for ITU (Den internasjonale teleunion) og for tele- og radiokomiteene i CEPT (Den europeiske konferanse for post og telekommunikasjoner). I tillegg deltar STF i egenskap av rådgiver for departementet innen EFTA, EØS og OECD.

       Nasjonalt deltar STF i arbeidet med å konkretisere norsk telepolitikk, herunder arbeid med å tilpasse norsk regelverk til stortingsbeslutninger og til internasjonale forpliktelser slik som EØS-avtalen.

       STF har, som et første skritt, etablert et godt uformelt samarbeid med Konkurransetilsynet, som bl.a. omfatter faglige drøftinger av klagesaker. STF tar sikte på at dette samarbeidet skal utvides og formaliseres, men at dette best kan gjøres etter at man har oppnådd noe større erfaring og kjennskap til hverandres områder.

       STF har som klar målsetting å kunne ivareta de nye forvaltningsoppgavene på en tilfredsstillende måte. I denne sammenheng må det nevnes at regulering på teleområdet er komplekst, og krever nært samarbeid mellom teknisk, økonomisk og juridisk ekspertise.

Bør det opprettes et eget tilsynsorgan?

       Det vises til brev av 1.3.94 fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde hvor det under henvisning til at STF « skal ivareta den tekniske kontroll », « ... bør opprettes et eget kontrollorgan som har som oppgave å følge Televerkets stadig mer omfattende virksomhet, » jf. side 6.

       Vi er klart uenig i et slikt syn. Et effektivt tilsyn med Televerket forretningsadferd krever inngående kunnskaper også på det teletekniske området. Når forbundene slår til lyd for å skille disse to tilsynsområdene, er vi redd for at muligheten for effektivt tilsyn svekkes, eventuelt til at dobbeltoppbygging av kompetanse vil måtte gjennomføres.

       Et annet forhold som vi mener må tillegges vekt er det samarbeidet som pågår mellom de forskjellige lands telemyndigheter med henblikk på harmonisering av regulatoriske ordninger i Europa. Et eksempel på dette er ONP-reguleringen. Et annet eksempel er arbeidet med gjensidige godkjenningsordninger for lisenser for teletjenester. Erfaring og kunnskap ervervet innen den praktiske gjennomføringen av nasjonal regulering anses som en nødvendig forutsetning for å kunne følge opp dette arbeidet, både for å kunne ivareta norske interesser på tilfredsstillende måte, og for å forstå nye felleseuropeiske forslag til regelverk og konsekvensene av disse.

Nærmere om kryssubsidiering

       Det vises til komiteens brev av 26.5.94.

       STF blir her spurt om: « Er begrepet kryss- subsidiering relevant definert og stemmer med det myndighetenes definisjon av kryss- subsidiering?

       Bakgrunnen for komiteens spørsmål er forbudet for Televerket om å subsidiere konkurransevirksomheten fra monopolvirksomheten. Dette omtales gjerne som kryssubsidiering. Spørsmålet blir så hva som nærmere ligger i dette begrepet.

       Kryssubsidiering er ikke legaldefinert i norsk telelovgivning, og STF kjenner ikke til retts- eller forvaltningsavgjørelser på teleområdet som kan benyttes til å avlede en formell definisjon.

       Språkbruken er imidlertid godt innarbeidet. Med kryssubsidiering forstås at en virksomhet overfører inntekter innen et produkt eller marked til aktivitetene innen et annet produkt eller marked. Ulovlig kryssubsidiering innen teletjenesteområdet innebærer at utgifter påløpt for å frembringe konkurransetjenester blir belastet monopoltjenester. Utgifter i denne sammenheng vil omfatte bl.a. produksjonsutgifter, markedsføringsutgifter, kapitalomkostninger og opphavsrett. Det kreves videre at konkurransetjenester og monopoltjenester begge blir belastet fellesutgifter etter anerkjente økonomiske prinsipper. Overføring av kapital under markedsverdi fra monopolområder til konkurranseområder vil også innebære ulovlig kryssubsidiering. Utviklingsomkostninger av utstyr og tjenester kan også innebære ulovlig kryssubsidiering i den grad disse har konkurransevridende effekt.

       Når det gjelder de eksemplene som er angitt i de to notatene som ble fremlagt for komiteen av Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde finner vi det vanskelig å konkret ta stilling til de enkelte eksempler uten ytterligere opplysninger og konkretisering. Det henvises derfor til de generelle prinsipper angitt ovenfor. Generelt synes det imidlertid som om flere av eksemplene gjelder, eller inneholder elementer av, andre regulatoriske krav enn hva som kommer inn under begrepet kryssubsidiering. Dette gjelder først og fremst prinsippet om likebehandling ved leveranser av monopoltjenester til konkurrenter og til egne virksomheter på konkurranseområdet, et prinsipp som er et viktig element i åpne nett forskriften.

Vedlegg 13: Brev av 7. juni 1994 fra Den norske Dataforening til komiteen.

     Gjennom oppslag i pressen har vi lagt merke til at Stortingets Kontrollkomité vil se nærmere på Televerkets forretningsmetoder.

       Som representanter for en rekke brukere (Den norske Dataforening har 1.200 medlemsbedrifter og mer enn 9.000 medlemmer), vil vil gjerne gi uttrykk for at det er betimelig å sette søkelyset på sider ved Televerkets eller Telegruppens forretningsdrift.

       I dag er det i hovedsak St.meld. nr. 8 (1991-1992) (ref. 1) og Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester (STF 1993) (ref. 2) som ligger til grunn for den konkurransesituasjon som foreligger på en del teletjenester. Disse dokumentene er en oppfølging av de såkalte ONP-direktivene som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet på.

       Televerket har monopol på den infrastruktur (kabelnettet med transmisjonsutstyr) som de aller fleste teletjenestene bygger på. Derfor er prisnivået på teletjenester svært avhengig av hvilke Televerket tar for denne infrastrukturen. I enkelte svitsjende tjenester utgjør kostnadene til infrastruktur opp til ca 70 % av driftskostnadene.

       I det norske telemarkedet har i dag Televerket, i tillegg til infrastrukturmonopolet, monopol på sanntids taletelefoni og NMT mobiltelefoni. I tillegg er det monopol på enkelte tjenester som telex. På andre områder er konkurranse tillatt.

       Forskriften (ref. 2) sier om teleoperatører (dvs leverandører av konsesjonerte tjenester):

       Departementet kan overfor teleoperatør gjøre helt eller delvis unntak fra denne paragraf. (fra § 9).

       Med utgangspunkt i dette, vil vi gjerne fremføre følgende:

1. Priser på utleid samband

       Televerkets infrastruktur (som er fremføringsveiene for de elektroniske signalene) inngår i produksjon av de aller fleste teletjenester, herunder telefoni og datatjenester.

       Telefontakstene er de siste årene redusert med ca 15 % (fra slutten av -92 til i dag). Takstene på leide samband er redusert med ca 11 %, mens prisen på DIGITAL-tjenesten (mest brukt) er redusert med ca 10 %.

       Ut fra prinsippet om kostnadsorientering skulle man anta en prisreduksjon på leide samband og DIGITAL på samme nivå som telefonnettet, særlig når man tar hensyn til at forutgående prisutvikling har vært enda skjevere.

       Siden leie av samband er den viktigste kostnadsfaktoren for å etablere tjenester i konkurranse med Televerket på datakommunikasjonsområde, kan man få mistanke om at prisingen skjer ut fra et ønske om minst mulig konkurranse.

2. Priser på DATAPAK

       DATAPAK er et nett for datakommunikasjon som har vært i drift i Norge i ca 10 år, og er mye benyttet.

       Det står klart i St.meld. nr. 8(ref. 1) at det er tillatt med konkurranse for slike tjenester. Ut fra dette skulle man forvente at Televerket skilte ut denne tjenesten fra monopolområdet.

       Til nå synes det som om det bare er salg og markedsføring som er skilt ut til TBK Nett A/S. Produksjon av tjenesten foregår i den delen av organisasjonen som produserer monopoltjenester.

       Forutsetningene for konkurranse må være (se forskriften, ref. 2) at DATAPAK produseres på vanlige kommersielle vilkår, og at de kjøper basistjenester fra monopolorganisasjonen på vanlig måte. I dette ligger at de også betaler fulle priser for de samband som benyttes.

       Såvidt vi kjenner til fra tidligere regnskaper i Televerket, har DATAPAK hatt en svak økonomi, og det i forhold til gunstigere rammebetingelser enn nå. Etter at konkurranse ble tillatt, har prisene på DATAPAK gått vesentlig ned, i noen tilfeller så mye som 50 % til sluttbruker. Mens tjenesten tidligere ble levert direkte fra Televerket, leveres den nå fra en forhandler (som NIT, SDS m.fl.) som selvsagt også skal ha sin del av inntektene. Det er derfor vanskelig å forstå at forskriftens krav (ref. 2) om utskillelse av konkurransetjenester i eget selskap eller regnskap, eller krav om likebehandling kan være oppfyllt på en tilfredsstillende måte.

       Siden DATAPAK har konkurranse av et landsomfattende nett (Fellesdata's), som er basert på Televerket infrastruktur, hvor det betales fulle priser for samband og andre tjenester, er det viktig å få verifisert at DATAPAK ikke er begunstiget fra monopolvirksomheten, verken med gunstige priser på produksjon eller direkte subsidier.

       Vi vil også gjerne påpeke at Televerket, som infrastrukturleverandør, langt på vei selv bestemmer prisutviklingen på monopoltjenestene. Dette kan de ta med i betraktningen når konkurransetjenester skal tilbys, noe som gir en lavere risikoprofil enn konkurrentene har.

3. VPN-tjenester

       VPN betyr Virtuelt Privat Nett. Dette er en tjeneste som i denne sammenheng produseres i det offentlige telefonnettet. Tjenesten går ut på å opprette såkalte lukkede brukergrupper i det offentlige telefonnettet. Disse brukergruppene kan gjelde en bedrift med virksomhet flere steder i landet, og kan også omfatte samarbeidende bedrifter.

       VPN-tjenester selges til priser som er tildels vesentlig under prisene på vanlige telefontjenester, og omfatter også Telemobils monopoltjenester (NMT er monopoltjenester i henhold til Stm. 8). Dette gjelder samtaler innenfor de lukkede brukergruppene. Utenfor gjelder vanlige takster.

       VPN-tjenesten leveres av Nettleveranser, Konkurranseprodukter i Televerket, og siktemålet er å gi store telebrukere et gunstig tilbud.

       Dersom dette er definert som en verdiøkende tjeneste, skal det, etter forskriften (ref. 2) skal være tillatt med konkurranse. Såvidt vi kan bedømme, må det basistjenester i det offentlige telefonnettet som VPN benytter, også tilbys andre til samme vilkår. Dette gjelder andre som vil ønske å levere disse tjenestene, eller knytte levere slike tjenester i pakkeløsninger i konkurranse med Teletotal som selger VPN.

       Dersom VPN vurderes som en monopoltjeneste, må den tilbys alle på like vilkår. Dessuten må det dokumenteres at de rabatter som gis, bygger på reelle innsparinger hos Televerket. Hvis ikke dette er tilfelle, vil det i praksis være små og mellomstore virksomheter samt private som bekoster disse rabattene.

       Vi synes ikke at Televerket har opptrådt slik det er beskrevet i forskriften (ref. 2) i denne sammenheng.

4. Kontroll av konkurransevirksomheten

       I de punktene som er nevnt her, ligger kun mistanker om at det kan være uoverensstemmelser mellom Televerkets praksis og intensjonene i ONP-direktivene samt St.meld. nr. 8(ref. 1) og forskriftene (ref. 2)

       Et nøytralt kontrollorgan med nødvendig kompetanse juridisk, økonomisk såvel som teknisk bør forestå en slik overvåking. I dag synes et slikt organ å mangle, idet kontrollvirksomheten er delt mellom Statens Teleforvaltning (STF) og Konkurransetilsynet uten at oppgavedelingen og tilsynsplikt er tilstrekkelig definert. STF er dessuten underlagt Samferdselsdepartementet som samtidig vil være eiere av Televerket, og det synes ikke betryggende å la samme overordnede myndighet ha ansvar både for forvaltning og forretning.

       Dersom vil skal få et levende telemiljø med flere tjenesteleverandører enn Televerket i Norge, og en utvikling som sikrer bruk av telekommunikasjoner til å oppnå internasjonal konkurransekraft, vil konkurranse på teletjenester være en viktig drivkraft. Vi håper derfor at våre myndigheter vil legge forholdene tilrette for en rettferdig konkurransesituasjon også på dette området.

Vedlegg 14: Brev av 22. september 1994 fra ElektronikkForbundet og Leverandørforbundet Lyd & Bilde til komiteen med kommentarer til Televerkets synspunkter på de nevnte 15 eksemplene på mulig kryssubsidiering.

       Vårt forbund og Leverandørforbundet LYD & BILDE (LF) har med takk mottatt kopi av Televerkets brev til Samferdselsdepartementet vedrørende ovennevnte samt Televerkets svar på « kryssubsidieringslisten », som bransjens organisasjoner oversendte kontrollkomiteen. Våre organisasjoner blir nå anmodet om å komme med kommentarer til Televerkets tilsvar, og nedenstående er representativt for både LF og ElektronikkForbundet. Samtidig tillater vi oss å vedlegge kopi av et brev vi har mottatt fra ett av ElektronikkForbundets medlemmer - Oddstøl Elektronikk as. Brevet retter søkelyset på flere av de kryssubsidieringsmuligheter vi har pekt på. Brevets innhold må etter vår mening tillegges betydelig vekt.

Generelle kommentarer

       Televerket mener bransjens organisasjoner gir begrepet kryssubsidiering en for vid fortolkning. For oss har hensikten vært å peke på bedriftsøkonomiske og markedsmessige forhold, som kan ha gitt konkurransevirksomheten fortrinn i markedet som følge av at den er en del av Televerket som monopolbedrift. Vi ser klart at Televerkets samlede virksomhet oppnår stordriftsfordeler gjennom en integrering av funksjoner, og tviler ikke på at Televerket har et relevant regnskapssystem, som tar hensyn til kostnadsfordeling m.v. Det ligger likevel i sakens natur at et konsern som Televerket har en nesten utømmelig mulighet til å tilpasse sin inntekts- og kostnadsstruktur på en måte som konsernet totalt ser seg best tjent med. Det er på denne bakgrunn bransjens organisasjoner har tatt frem listen med eksempler og stilt spørsmål ved om de aktuelle eksempler ikke representerer en oppbygging og styrking av konkurransevirksomheten ved hjelp av ressurser fra monopoldriften.

Kommentarer til de enkelte eksempler på « kryssubsidiering »

       Mange av svarene fra Televerket bygger på påstander vi ikke har noen mulighet til å kontrollere eller følge opp i praksis. Det henvises dessuten til eksterne konsulenter når det gjelder verdiansettelse m.v., uten at konsulentene er navngitt.

Eksempel 1

       Televerket henviser til etatens egenkontroll når det gjelder å etterleve systemrutiner, som sikrer at kundefølsomme informasjoner om enkeltkunder ikke kommer uvedkommende i hende. Om Televerkets konkurrenter på dette området føler at en slik egenkontroll er tilstrekkelig betryggende er vi mer usikre på, kfr. brevet fra Oddstøl Elektronikk as.

Eksempel 2

       Det bekreftes at det er Televerket som har kjøpt og finansiert THOR-satellitten, og at det er Televerket som disponerer satellittens transpondere. Hittil har imidlertid Tele-TV, så vidt vi kjenner til, stilt krav til aktuelle programselskaper om at Tele-TV ved eventuell leie av transpondere skal ta hånd om kundeadministrasjonen. Et programselskap har med andre ord ikke uten forpliktelser til ett av Televerkets datterselskaper kunnet leie transponderkapasitet hos monpolbedriften.

       Det er vanskelig for oss å gå nærmere inn på vurderingen av tinginnskudd ved etableringen av Telemobil AS ut over det vi allerede har gjort. Når det gjelder Telekatalog AS, har vi hittil oppfattet det slik at Televerket har gitt Telekatalog en eksklusiv-rett til å benytte den aktuelle database.

Eksempel 3

       Televerket bekrefter at forskningsinstituttet arbeider med utvikling av nye produkter. Produktene tilpasses Televerkets og datterselskapenes forretningsstrategi. Vårt spørsmål er om det er monopolbedriften, som forskningsinstituttet sorterer under, eller noen av datterselskapene, som senere markedsfører produktene, som dekker utviklingskostnadene.

Eksempel 4

       Televerket innrømmer her at ett av deres datterselskaper har blitt preferert på informasjonssiden, og at det for fremtiden er behov for mer balansert informasjon til aktørene i markedet.

Eksempel 5

       Her bekrefter Televerket at Telemobil har overtatt kundedatabasen på NMT-nettet, og at verdien av basen er fastlagt gjennom neddiskontering av antatt, fremtidig kontantstrøm. Så vidt vi kjenner til har Televerkets konkurrent på dette området ikke mottatt tilsvarende tilbud om å kunne kjøpe kundedatabasen. Tvert i mot har de, slik vi har forstått, blitt nektet adgang til informasjon fra basen.

Eksempel 6

       Vi har ingen mulighet til å gå nærmere inn på vurdering av de reelle faktiske kostnader og tar derfor Televerkets svar til etterretning.

Eksempel 7

       Her gjelder det det samme som under eksempel 6. Det samme gjelder for så vidt der det henvises til eksterne konsulenter, selv om ikke navnene på disse konsulentene er opplyst.

Eksempel 8

       Vi har fått bekreftet at alle TBKs forretninger (Telebutikker) nekter å selge NetComs abonnement. Dette er selvsagt lovlig, men er med på å underbygge oppfatningen om den helhetsstrategi Televerket og datterselskapene legger opp til, og som i neste omgang kan ramme mindre og mellomstore private bedrifter.

Eksempel 9

       Forbrukerelektronikk omfatter det meste av de produkter som benyttes i hjemmet, hvor elektronikk inngår som en vesentlig del. Det er riktig at underholdningselektronikk er en del av forbrukerelektronikken, og som navnet tilsier er elektroniske produkter som tar sikte på informasjon og underholdning. En satellittmottaker og tilhørende parabolutstyr er nødvendig tillegg til et vanlig TV-apparat for å kunne ta imot satellitt-programmer. Det synes derfor hevet over tvil at Televerket/TBK har gått ut over de rammer Stortinget har fastlagt når de har omsatt denne type utstyr gjennom sine forretninger.

Eksempel 10

       Vi deler ikke Televerkets syn i denne sak. Svaret bærer preg av at Televerket selv syntes usikre på om TBK Telehuset ikke har overtatt verdier på gunstigere vilkår enn hva som er forretningsmessig.

Eksempel 11

       Televerket gir uttrykk for at det er sin egen kompetanse, kundeforståelse, trygghet/soliditet samt konkurrentenes manglende erfaring som er årsaken til at TBK i dag behersker så å si hele hussentralmarkedet. Vi er ikke overbevist om at de aktuelle konkurrenter i sin tid var av samme oppfatning.

Eksempel 12

       Når det gjelder forholdet mellom TNM og TBK KabelTV, innrømmes det at TNM ikke fullt ut har etterlevd de krav som stilles med hensyn til likebehandling.

Eksempel 13, 14 og 15

       Vi ønsker ikke å kommentere disse eksemplene ut over det vi allerede har gjort.

KONKLUSJON

       Våre bransjeorganisasjoner er opptatt av fri konkurranse der alle bedrifter, store og små, får en mest mulig lik mulighet til overleve. Forskjellen mellom vinn eller forsvinn er i mange tilfeller svært liten. Hvis store giganter i markedet får uforholdsmessige fordeler i form av « kryssubsidiering » eller kan tiltvinge seg omfattende maktrabatter, vil balansen lett forsvinne. Taperne blir mange av de mindre bedrifter og det marked disse betjener. Det er spørsmål om samfunnet er tjent med en for grovkornet bedriftsstruktur. Dette kan etter vår mening lett bli resultatet hvis Televerket som AS får fritt spillerom til å benytte sitt monopol og konkurransefortrinn uten begrensninger. Planene til Televerket synes klare, jf. Tormod Hermansens uttalelser til « Televerket med nummer på brøstet ». Noen av konsekvensene peker Sverre Oddstøl på i sitt vedlagte brev.

Vedlegg 15: Brev av 20. september 1994 fra Oddstøl Elektronikk as. til Elektronikkforbundet ang. « One-stop shopping ».

       I Televerden nr. 3 1994 gir Tormod Hermansen intervju under overskriften « Televerket med nummer på brystet ».

       I første avsnitt sier han: « ... at vi nå samkjører våre tilbud om intern og ekstern kommunikasjon » og « ... Nå etablerer vi en felles salgs og markedskanal. One-stop shopping.. »

       Uttalelsen må forstås dit hen at Televerket/TBK nå ikke bare har intensjon om, men allerede har tatt standpunkt om å markedsføre alle sine tjenester gjennom en kanal, et « utsalg » ifra 1. november.

       Hvordan dette kan gjøres uten å bryte med intensjonen i St.meld. nr. 8 (1991-1992) er det umulig for meg å forstå. Jeg vil underbygge dette med følgende eksempler og spørsmålstillinger:

       Vi har tolket overgangen til aksjeselskapsformen i Televerket dit hen at Stortingets vedtak om å hindre kryssubsidiering og konkurransevridning fortsatt stod ved makt. Ved « One-stop shopping » vil det være praktisk umulig å håndheve og kontrollere et slikt lovverk.

       Vi ber Elektronikkforbundet om hjelp til å få avklart realiteten i Tormod Hermansens uttalelse.

       I verste fall kan det jo se ut som det vil være umulig for små og mellomstore bedrifter å oppretteholde forsatt satsing på telematikk i Norge i fremtiden. Blant annet ovennevnte saker vil da kunne føre til fare for alle de arbeidsplassene til de som arbeider med ovennevnte produkter i privat sektor.

       Vi håper på positivt svar på vårt brev og at saken kan tas opp med de rette instanser.

Vedlegg 16: Brev fra Statens Teleforvaltning av 9. september 1994 til Samferdselsdepartementet, oversendt komiteen fra departementet ved brev av 29. september 1994.

       Statens teleforvaltning har mottatt et brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité datert 31. august 1994. Brevet følger vedlagt.

       Brevet er en oppfølging av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomites forespørsel til STF ved brev av 19. mai 1994 og 26. mai 1994, som STF besvarte i brev av 3. juni 1994 til departementet. Samferdselsdepartementet svarte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ved brev av 9. juni 1994. Vi følger samme behandlingsmåte ved denne forespørselen.

       Komiteen spurte i brev av 19. mai 1994 om STF har undersøkt om det forekommer kryssubsidiering med videre mellom Televerket og TBK A/S eller andre datterselskaper i Televerk-systemet. STF tolket begrepet « kryssubsidiering med videre » til også å omfatte forskjellsbehandling ved levering av monopoltjenester der slike tjenester inngår som byggestener i konkurransetjenester. STF henviste i denne sammenheng til en klagesak mot Televerket, som STF ikke ønsket å kommentere før den var ferdigbehandlet. Komiteen ber nå STF om å redegjøre for klagesakens innhold og STFs konklusjon.

       Vi oversender med dette brev av 6. desember 1993 fra Datametrix A/S med klage på Televerket samt STFs avgjørelse ved brev av 24. juni 1994.

       Fra avgjørelsen vil vi særlig fremheve følgende tre forhold:

Vedlegg 17: Brev av 24. juni 1994 fra Statens Teleforvaltning til Datametrix A/S ang. klage på Televerket.

       Vi viser til klage ved brev fra Datametrix A/S av 6.12.93 og øvrige korrespondanse i saken.

Klage etter åpne nett forskriften

       Forskrift om åpne telenett og om teletjenester av 4.12.92 gjelder forholdet mellom teleoperatør og brukere av teletjenester når det gjelder tilgang til reserverte teletjenester, dvs. tjenester som ikke er liberalisert. Forskriftens § 20 gir brukere adgang til å påklage teleoperatørens adferd til Statens teleforvaltning (STF).

       Datametrix benytter seg av denne retten ved å klage på Televerket.

Generelt om saksbehandlingen

       Det har vært nødvendig å foreta en utredning om saksforholdene. STF har innhentet tilleggsinformasjon fra Televerket som motpart i saken, og klagen er i denne sammenheng forelagt Televerket. Klageren ble, med et mindre unntak, gitt innsyn i svarbrevet fra Televerket ved at kopi av dette ble oversendt Datametrix A/S 25.5.94.

       Øvrige saksdokumenter inneholder opplysninger av konkurransemessig betydning, og er dermed taushetsbelagt iht. forvaltningslovens § 13. Forutsetningene for utvidet parts innsyn foreligger ikke, jf. § 19 første ledd bokstav b.

Påstandene i saken

       I klagen av 6.12.93 påstås det at Televerket selger en tjeneste til TelePost Communication A/S samtidig som Datametrix A/S nektes tilgang til samme tjeneste. Tjenesten er ifølge Datametrix en « basistjeneste ».

       Tjenesten som påstås solgt, er bl.a. Televerkets interne administrative data-/rutenett som benytter TCP/IP-protokoller.

       Av klagen fremgår det også at Datametrix har forespurt Televerket om samme tjeneste som TelePost annonserer at deres nett er bygget på.

       Det hevdes videre at forespørselen er avslått ved brev 27.10.93 fra Televerket med den begrunnelse at tjenesten « ikke er tilgjengelig » og det ble « muntlig bekreftet at TelePost Communication ikke har tilgjengelighet til samme tjeneste ».

       Datametrix anfører videre at den samme tjenesten er forespurt gjennom Norsk Informasjonsteknologi (NIT), og det hevdes videre at TBK-nett i sitt svar til NIT ved brev av 19.11.93 angir at « TelePost Communication benytter Televerkets interne TCP/IP-nett for Interlan-tilknytning ». Ifølge Datametrix opplyser TBK-Nett også at nettet kan benyttes til « LAN/LAN-kommunikasjon » for TelePost sine kunder, samtidig som « tilbudet ikke er tilgjengelig for andre leverandører av TBK-nett, og at leverandøren for slike tjenester er TelePost Communication. »

       Det hevdes videre at TelePost bygger sitt tilbud på et nettverk som ikke er offentlig priset eller offentlig tilgjengelig. Datametrix oppfatter det som en « utilbørlig blanding av monopoltjenester og tjenester som er åpnet for konkurranse ».

       TelePost og Datametrix leverer tjenester i et liberalisert marked. At Televerket ikke tilbyr tjenesten til alle ser Datametrix som en klar forskjellsbehandling som motvirker fri konkurranse. Påstanden om konkurranse-vridning underbygges ved påstanden om at TelePost- etter sommeren 1993 reduserte prisene på tilknytning til sitt TCP/IP-nett med ca 50 %.

Tjenestens art og tilgjengelighet

       STF forstår bakgrunnen for klagen som et ønske om å bringe klarhet i hvorvidt Televerket har opptrådt i strid med åpne nett forskriftens bestemmelser. Forskriften legger flere krav på teleoperatørs levering av tjenester som er underlagt ene- eller særretter, dvs. reserverte tjenester.

       Ut fra Televerkets dokumentasjon, kan STF fastslå at TelePost kjøper en konkurransetjeneste, heretter kalt IP-tjeneste. På det tidspunkt da klagen ble framsatt, bestod Televerkets IP-tjeneste av et visst antall rutere plassert ulike steder i landet forbundet med leide samband og Datapak.

       STF har funnet det bekreftet at Televerkets IP-tjeneste ikke tilbys alle. Den er derfor verken offentlig priset eller offentlig tilgjengelig. Den er kun tilgjengelig for TelePost som alene får videreselge den til kunder i markedet. IP-tjenesten er ikke en reservert tjeneste i henhold til åpne nett forskriften, og den er derfor ikke omfattet av forskriften og forskriftens krav om å gjøre reserverte tjenester tilgjengelig for alle på like vilkår, jf. § 5. I forhold til åpne nett forskriftene står Televerket av den grunn fritt mht. hvem de vil selge slik tjeneste til, og det foreligger derfor ikke noen ulovlig konkurransevridning. Televerket har adgang til, på lik linje med andre, å levere konkurransetjenester, og disse er ikke underlagt noen regulering hjemlet i telelovgivningen. Åpne nett forskriftens kap. 3 har riktignok noen bestemmelser om konkurransetjenester, men disse bestemmelsene får ikke anvendelse i denne saken.

       Påstanden om at TelePost reduserte prisene på tilknytning til sitt TCP/IP-nett med ca 50 % etter sommeren har vi ikke undersøkt nærmere, annet enn at det stemmer med når Televerkets IP-tjeneste ble tilgjengelig for TelePost. Vi antar at dette har sammenheng med utbyggingen av tilbudet, og at det tidligere var meget kostbart for kunder utenfor Oslo å knytte seg til tjenesten via leid samband til TelePosts driftsenhet i Oslo.

       Datametrix påstår også at Televerkets interne administrative data-/ruternett brukes i tjenesten som tilbys TelePost. Televerket har overfor STF dokumentert at så ikke er tilfelle.

       Televerket har videre dokumentert at tjenesten som Televerket produserer, selges til TelePost gjennom TBK Nett AS, og at i tjenesten inngår leid samband. Leid samband er en reservert tjeneste og omfattes derfor av åpne nett forskriftens bestemmelse om likebehandling, jf. § 5. Det foreligger imidlertid ingen opplysninger som tilsier at Datametrix ikke har fått tilgang til leid samband.

Forbud mot subsidiering fra monopol- til konkurranseområdet

       Åpne nett forskriften har bestemmelser som skal motvirke subsidiering fra monopol til konkurransevirksomheter, jf. §§ 5 og 10. Som anført foran, hevder Datametrix at dersom Televerkets tjenester ikke er offentlig priset eller offentlig tilgjengelig så oppfattes dette som en « utilbørlig blanding av monopoltjenester og tjenester som er åpnet for konkurranse ». Det er noe uklart hva som nærmere menes med « utilbørlig blanding ». Klagen oppfattes dithen at Datametrix ønsker avklart hvorvidt det foreligger subsidiering fra monopol til konkurranseområdet eller andre forbudte eller kritikkverdige forhold i denne saken.

       Televerket har opplyst at konkurransetjenesten IP-tjenesten og monopoltjenesten leid samband produseres i samme organisasjonsenhet og at leid samband inngår som bæretjeneste i IP-tjenesten. Samme organisasjonsenhet driver både med monopol- og konkurransevirksomhet. Dette er i henhold til gjeldende telepolitikk, jf. St.meld. nr. 67 (1991-1992).

       § 5 andre ledd bestemmer at « Tilgang til og bruk av offentlige telenett og reserverte teletjenester skal være åpen (og) skje på like vilkår ... ». STF har hatt tilgang til kalkyler og kontrakter for Televerkets IP-tjeneste. STF kan ut fra dette ikke påvise feil ved prising av leide samband som inngår i IP-tjenesten. Som anført under har vi ikke foretatt noen kontroll av de faktiske kostnadene til IP-tjenesten.

       § 10 første ledd stiller krav til økonomiforvaltningen ved å kreve at monopol- og konkurransevirksomhet skal skilles fra hverandre regnskapsmessig.

       Televerket har i brev av 17.6.94 redegjort for at IP-tjenesten er regnskapsmessig utskilt fra de reserverte tjenestene. STF anser dette som tilfredsstillende dokumentasjon.

       § 10 andre ledd bestemmer at regnskapssystemet skal « ...gi grunnlag for å kontrollere at prisene er kostnadsorienterte ». Bestemmelsen gjelder kun for reserverte tjenester. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke for konkurransetjenester.

       Siden § 10 ikke setter krav til prissetting eller finansiering av konkurransetjenester, vil bestemmelsen kun få anvendelse på den del av IP-tjenesten som er reservert tjeneste, dvs. leid samband. Når det gjelder prisene for leide samband, så fastsettes de av Samferdselsdepartementet.

       St.meld. nr. 8 (1991-1992) kapittel 4.6.4 gjengir retningslinjer for prisfastsetting og regnskapsføring for konkurransetjenestene som drives av Televerkets basisorganisasjon. Disse retningslinjene legges til grunn ved Samferdselsdepartementets styring av Televerket, og er ikke gitt i forskrift om åpne telenett og om teletjenester. Klageretten etter § 20 begrenser seg til forskriftens bestemmelser og omhandler ikke departementets instrukser. STF har derfor ikke funnet grunnlag for å vurdere IP-tjenesten utfra disse retningslinjene.

Krav til teleoperatørs informasjon

       Vi mener å kunne konstatere at det har eksistert en viss uklarhet når det gjelder hva TelePost har fått kjøpe av Televerket. Slik vi forstår klagen og de vedlagte brevene, har Datametrix etterspurt to eksisterende tjenester: Televerkets Frame Realy tjeneste og nevnte IP-tjeneste.

       I nevnte klagebrev hevdes det at Televerket ble forespurt om tilbud på de samme tjenester som TelePost kjøper. Av brev til Televerket av 23.9.93 synes Datametrix å ha oppfattet tjenesten som TelePost har hatt tilgang til, som Televerkets InterLan-tjeneste. Tjenesten antas av Datametrix å være identisk med Televerkets nye Frame Relay-tjeneste.

       Det hevdes videre at forespørselen ble avslått med den begrunnelse at tjenestene ikke var tilgjengelig. Dette bekreftes ved Televerkets svarbrev av 27.10.93 hvor Televerket har svart med utgangspunkt i spørsmålet om Frame Relay, som på daværende tidspunkt var under utprøving, og derfor ikke tilgjengelig for andre enn Uninett som var samarbeidspartner i utprøvingen som varte ut 1993.

       I møte mellom Televerket og STF den 25.4.94 ble det opplyst at TelePost ikke hadde tilgang til Frame Relay-tjenesten før årsskiftet 1993/94, jf forrige avsnitt. Dette er skriftlig bekreftet i brev av 17.6.94.

       Datametrix forespurte videre Norsk Informasjonsteknologi om en « tilsvarende tjeneste som ble videresendt TBK-Nett ». Vi forstår Datametrix dithen at de oppfatter denne « tilsvarende tjenesten » for å være « Televerkets interne administrative datanett/rutemett som benytter en ikke OSI standard. TCP/IP-protokoll ».

       Det foreligger her en misforståelse:

       STF kan ut fra dette konstatere at Datametrix ikke har kjent til hva TelePost har fått kjøpe av Televerket.

       Slik STF forstår klagen og brevene, har det som anført vært forespørsler om to eksisterende tjenester: Televerkets Frame Relay tjeneste som høsten 1993 var under utprøving med en prøvekunde (Uninett) og IP-tjenesten som kun selges til TelePost. STF kan ikke ut fra forskriften ta stilling til om informasjonen fra Televerket når det gjelder konkurransetjenestene er kritikkverdig. STF vil likevel bemerke at samordning av informasjon og åpenhet rundt salg av nye konkurransetjenester er med på å skape tillit i bransjen.

       Åpne nett forskriften krever åpenhet rundt de generelle leveringsvilkår for reserverte tjenester og likhet ved levering av de reserverte tjenester, jf § 5. Dette gjelder selvsagt også når reserverte tjenester inngår i konkurransetjenester. Vi kan ikke se at Televerket har gitt noen feilaktige opplysninger i denne saken. På den annen side er det en forutsetning at Televerket gir god og utfyllende informasjon slik at tjenesteleverandører og brukere av Televerkets tjenester gis en god forståelse av hva Televerket leverer hhv ikke leverer.