Vedlegg 17: Brev av 24. juni 1994 fra Statens Teleforvaltning til Datametrix A/S ang. klage på Televerket.
Vi viser til klage ved brev fra Datametrix A/S av 6.12.93 og øvrige korrespondanse i saken.
Klage etter åpne nett forskriften
Forskrift om åpne telenett og om teletjenester av 4.12.92 gjelder forholdet mellom teleoperatør og brukere av teletjenester når det gjelder tilgang til reserverte teletjenester, dvs. tjenester som ikke er liberalisert. Forskriftens § 20 gir brukere adgang til å påklage teleoperatørens adferd til Statens teleforvaltning (STF).
Datametrix benytter seg av denne retten ved å klage på Televerket.
Generelt om saksbehandlingen
Det har vært nødvendig å foreta en utredning om saksforholdene. STF har innhentet tilleggsinformasjon fra Televerket som motpart i saken, og klagen er i denne sammenheng forelagt Televerket. Klageren ble, med et mindre unntak, gitt innsyn i svarbrevet fra Televerket ved at kopi av dette ble oversendt Datametrix A/S 25.5.94.
Øvrige saksdokumenter inneholder opplysninger av konkurransemessig betydning, og er dermed taushetsbelagt iht. forvaltningslovens § 13. Forutsetningene for utvidet parts innsyn foreligger ikke, jf. § 19 første ledd bokstav b.
Påstandene i saken
I klagen av 6.12.93 påstås det at Televerket selger en tjeneste til TelePost Communication A/S samtidig som Datametrix A/S nektes tilgang til samme tjeneste. Tjenesten er ifølge Datametrix en « basistjeneste ».
Tjenesten som påstås solgt, er bl.a. Televerkets interne administrative data-/rutenett som benytter TCP/IP-protokoller.
Av klagen fremgår det også at Datametrix har forespurt Televerket om samme tjeneste som TelePost annonserer at deres nett er bygget på.
Det hevdes videre at forespørselen er avslått ved brev 27.10.93 fra Televerket med den begrunnelse at tjenesten « ikke er tilgjengelig » og det ble « muntlig bekreftet at TelePost Communication ikke har tilgjengelighet til samme tjeneste ».
Datametrix anfører videre at den samme tjenesten er forespurt gjennom Norsk Informasjonsteknologi (NIT), og det hevdes videre at TBK-nett i sitt svar til NIT ved brev av 19.11.93 angir at « TelePost Communication benytter Televerkets interne TCP/IP-nett for Interlan-tilknytning ». Ifølge Datametrix opplyser TBK-Nett også at nettet kan benyttes til « LAN/LAN-kommunikasjon » for TelePost sine kunder, samtidig som « tilbudet ikke er tilgjengelig for andre leverandører av TBK-nett, og at leverandøren for slike tjenester er TelePost Communication. »
Det hevdes videre at TelePost bygger sitt tilbud på et nettverk som ikke er offentlig priset eller offentlig tilgjengelig. Datametrix oppfatter det som en « utilbørlig blanding av monopoltjenester og tjenester som er åpnet for konkurranse ».
TelePost og Datametrix leverer tjenester i et liberalisert marked. At Televerket ikke tilbyr tjenesten til alle ser Datametrix som en klar forskjellsbehandling som motvirker fri konkurranse. Påstanden om konkurranse-vridning underbygges ved påstanden om at TelePost- etter sommeren 1993 reduserte prisene på tilknytning til sitt TCP/IP-nett med ca 50 %.
Tjenestens art og tilgjengelighet
STF forstår bakgrunnen for klagen som et ønske om å bringe klarhet i hvorvidt Televerket har opptrådt i strid med åpne nett forskriftens bestemmelser. Forskriften legger flere krav på teleoperatørs levering av tjenester som er underlagt ene- eller særretter, dvs. reserverte tjenester.
Ut fra Televerkets dokumentasjon, kan STF fastslå at TelePost kjøper en konkurransetjeneste, heretter kalt IP-tjeneste. På det tidspunkt da klagen ble framsatt, bestod Televerkets IP-tjeneste av et visst antall rutere plassert ulike steder i landet forbundet med leide samband og Datapak.
STF har funnet det bekreftet at Televerkets IP-tjeneste ikke tilbys alle. Den er derfor verken offentlig priset eller offentlig tilgjengelig. Den er kun tilgjengelig for TelePost som alene får videreselge den til kunder i markedet. IP-tjenesten er ikke en reservert tjeneste i henhold til åpne nett forskriften, og den er derfor ikke omfattet av forskriften og forskriftens krav om å gjøre reserverte tjenester tilgjengelig for alle på like vilkår, jf. § 5. I forhold til åpne nett forskriftene står Televerket av den grunn fritt mht. hvem de vil selge slik tjeneste til, og det foreligger derfor ikke noen ulovlig konkurransevridning. Televerket har adgang til, på lik linje med andre, å levere konkurransetjenester, og disse er ikke underlagt noen regulering hjemlet i telelovgivningen. Åpne nett forskriftens kap. 3 har riktignok noen bestemmelser om konkurransetjenester, men disse bestemmelsene får ikke anvendelse i denne saken.
Påstanden om at TelePost reduserte prisene på tilknytning til sitt TCP/IP-nett med ca 50 % etter sommeren har vi ikke undersøkt nærmere, annet enn at det stemmer med når Televerkets IP-tjeneste ble tilgjengelig for TelePost. Vi antar at dette har sammenheng med utbyggingen av tilbudet, og at det tidligere var meget kostbart for kunder utenfor Oslo å knytte seg til tjenesten via leid samband til TelePosts driftsenhet i Oslo.
Datametrix påstår også at Televerkets interne administrative data-/ruternett brukes i tjenesten som tilbys TelePost. Televerket har overfor STF dokumentert at så ikke er tilfelle.
Televerket har videre dokumentert at tjenesten som Televerket produserer, selges til TelePost gjennom TBK Nett AS, og at i tjenesten inngår leid samband. Leid samband er en reservert tjeneste og omfattes derfor av åpne nett forskriftens bestemmelse om likebehandling, jf. § 5. Det foreligger imidlertid ingen opplysninger som tilsier at Datametrix ikke har fått tilgang til leid samband.
Forbud mot subsidiering fra monopol- til konkurranseområdet
Åpne nett forskriften har bestemmelser som skal motvirke subsidiering fra monopol til konkurransevirksomheter, jf. §§ 5 og 10. Som anført foran, hevder Datametrix at dersom Televerkets tjenester ikke er offentlig priset eller offentlig tilgjengelig så oppfattes dette som en « utilbørlig blanding av monopoltjenester og tjenester som er åpnet for konkurranse ». Det er noe uklart hva som nærmere menes med « utilbørlig blanding ». Klagen oppfattes dithen at Datametrix ønsker avklart hvorvidt det foreligger subsidiering fra monopol til konkurranseområdet eller andre forbudte eller kritikkverdige forhold i denne saken.
Televerket har opplyst at konkurransetjenesten IP-tjenesten og monopoltjenesten leid samband produseres i samme organisasjonsenhet og at leid samband inngår som bæretjeneste i IP-tjenesten. Samme organisasjonsenhet driver både med monopol- og konkurransevirksomhet. Dette er i henhold til gjeldende telepolitikk, jf. St.meld. nr. 67 (1991-1992).
§ 5 andre ledd bestemmer at « Tilgang til og bruk av offentlige telenett og reserverte teletjenester skal være åpen (og) skje på like vilkår ... ». STF har hatt tilgang til kalkyler og kontrakter for Televerkets IP-tjeneste. STF kan ut fra dette ikke påvise feil ved prising av leide samband som inngår i IP-tjenesten. Som anført under har vi ikke foretatt noen kontroll av de faktiske kostnadene til IP-tjenesten.
§ 10 første ledd stiller krav til økonomiforvaltningen ved å kreve at monopol- og konkurransevirksomhet skal skilles fra hverandre regnskapsmessig.
Televerket har i brev av 17.6.94 redegjort for at IP-tjenesten er regnskapsmessig utskilt fra de reserverte tjenestene. STF anser dette som tilfredsstillende dokumentasjon.
§ 10 andre ledd bestemmer at regnskapssystemet skal « ...gi grunnlag for å kontrollere at prisene er kostnadsorienterte ». Bestemmelsen gjelder kun for reserverte tjenester. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke for konkurransetjenester.
Siden § 10 ikke setter krav til prissetting eller finansiering av konkurransetjenester, vil bestemmelsen kun få anvendelse på den del av IP-tjenesten som er reservert tjeneste, dvs. leid samband. Når det gjelder prisene for leide samband, så fastsettes de av Samferdselsdepartementet.
St.meld. nr. 8 (1991-1992) kapittel 4.6.4 gjengir retningslinjer for prisfastsetting og regnskapsføring for konkurransetjenestene som drives av Televerkets basisorganisasjon. Disse retningslinjene legges til grunn ved Samferdselsdepartementets styring av Televerket, og er ikke gitt i forskrift om åpne telenett og om teletjenester. Klageretten etter § 20 begrenser seg til forskriftens bestemmelser og omhandler ikke departementets instrukser. STF har derfor ikke funnet grunnlag for å vurdere IP-tjenesten utfra disse retningslinjene.
Krav til teleoperatørs informasjon
Vi mener å kunne konstatere at det har eksistert en viss uklarhet når det gjelder hva TelePost har fått kjøpe av Televerket. Slik vi forstår klagen og de vedlagte brevene, har Datametrix etterspurt to eksisterende tjenester: Televerkets Frame Realy tjeneste og nevnte IP-tjeneste.
I nevnte klagebrev hevdes det at Televerket ble forespurt om tilbud på de samme tjenester som TelePost kjøper. Av brev til Televerket av 23.9.93 synes Datametrix å ha oppfattet tjenesten som TelePost har hatt tilgang til, som Televerkets InterLan-tjeneste. Tjenesten antas av Datametrix å være identisk med Televerkets nye Frame Relay-tjeneste.
Det hevdes videre at forespørselen ble avslått med den begrunnelse at tjenestene ikke var tilgjengelig. Dette bekreftes ved Televerkets svarbrev av 27.10.93 hvor Televerket har svart med utgangspunkt i spørsmålet om Frame Relay, som på daværende tidspunkt var under utprøving, og derfor ikke tilgjengelig for andre enn Uninett som var samarbeidspartner i utprøvingen som varte ut 1993.
I møte mellom Televerket og STF den 25.4.94 ble det opplyst at TelePost ikke hadde tilgang til Frame Relay-tjenesten før årsskiftet 1993/94, jf forrige avsnitt. Dette er skriftlig bekreftet i brev av 17.6.94.
Datametrix forespurte videre Norsk Informasjonsteknologi om en « tilsvarende tjeneste som ble videresendt TBK-Nett ». Vi forstår Datametrix dithen at de oppfatter denne « tilsvarende tjenesten » for å være « Televerkets interne administrative datanett/rutemett som benytter en ikke OSI standard. TCP/IP-protokoll ».
Det foreligger her en misforståelse:
| - | tjenesten som TelePost kjøper benytter ikke «Televerkets interne administrative datanett/ruternett» slik det framgår av andre avsnitt i klagen |
| - | TBK-Nett har ifølge Datametrix svart at TelePost benytter Televerkets interne TCP/IP-nett for InterLan-tilknytning, jf nest siste avsnitt i klagen. Brev fra TBK-nett av 19.11.93 er vedlagt klagen. SFT ønsker her å påpeke at TBK-nett ikke har brukt betegnelsen «Televerkets interne TCP/IP-nett» (vår understrekning) i sitt brev. |
| - | Datametrix oppfattet det dithen at det var en «tilsvarende» dvs samme tjeneste som ble etterspurt gjennom Televerket og NIT. Det er ikke tilfelle da tjenesten som ble forespurt Televerket direkte var InterLan, som Datametrix antok var identisk med Frame Relay. Tjenesten som ble forespurt TBK-nett gjennom NIT var derimot Televerkets IP-tjeneste. Det vises i denne forbindelse til svarbrev fra NIT av 12.11.93. |
STF kan ut fra dette konstatere at Datametrix ikke har kjent til hva TelePost har fått kjøpe av Televerket.
Slik STF forstår klagen og brevene, har det som anført vært forespørsler om to eksisterende tjenester: Televerkets Frame Relay tjeneste som høsten 1993 var under utprøving med en prøvekunde (Uninett) og IP-tjenesten som kun selges til TelePost. STF kan ikke ut fra forskriften ta stilling til om informasjonen fra Televerket når det gjelder konkurransetjenestene er kritikkverdig. STF vil likevel bemerke at samordning av informasjon og åpenhet rundt salg av nye konkurransetjenester er med på å skape tillit i bransjen.
Åpne nett forskriften krever åpenhet rundt de generelle leveringsvilkår for reserverte tjenester og likhet ved levering av de reserverte tjenester, jf § 5. Dette gjelder selvsagt også når reserverte tjenester inngår i konkurransetjenester. Vi kan ikke se at Televerket har gitt noen feilaktige opplysninger i denne saken. På den annen side er det en forutsetning at Televerket gir god og utfyllende informasjon slik at tjenesteleverandører og brukere av Televerkets tjenester gis en god forståelse av hva Televerket leverer hhv ikke leverer.