Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 13: Brev av 7. juni 1994 fra Den norske Dataforening til komiteen.

     Gjennom oppslag i pressen har vi lagt merke til at Stortingets Kontrollkomité vil se nærmere på Televerkets forretningsmetoder.

       Som representanter for en rekke brukere (Den norske Dataforening har 1.200 medlemsbedrifter og mer enn 9.000 medlemmer), vil vil gjerne gi uttrykk for at det er betimelig å sette søkelyset på sider ved Televerkets eller Telegruppens forretningsdrift.

       I dag er det i hovedsak St.meld. nr. 8 (1991-1992) (ref. 1) og Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester (STF 1993) (ref. 2) som ligger til grunn for den konkurransesituasjon som foreligger på en del teletjenester. Disse dokumentene er en oppfølging av de såkalte ONP-direktivene som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet på.

       Televerket har monopol på den infrastruktur (kabelnettet med transmisjonsutstyr) som de aller fleste teletjenestene bygger på. Derfor er prisnivået på teletjenester svært avhengig av hvilke Televerket tar for denne infrastrukturen. I enkelte svitsjende tjenester utgjør kostnadene til infrastruktur opp til ca 70 % av driftskostnadene.

       I det norske telemarkedet har i dag Televerket, i tillegg til infrastrukturmonopolet, monopol på sanntids taletelefoni og NMT mobiltelefoni. I tillegg er det monopol på enkelte tjenester som telex. På andre områder er konkurranse tillatt.

       Forskriften (ref. 2) sier om teleoperatører (dvs leverandører av konsesjonerte tjenester):

       « Tilgang til og bruk av offentlige telenett og reserverte teletjenester skal være åpen, skje på vilkår, og ikke være underlagt restriksjoner, annet enn når dette er nødvendig av hensyn til grunnleggende krav. (fra § 5).
       Prisene på tilgang til offentlige nett og reserverte teletjenester skal ta utgangspunkt i prinsippet om kostnadsorientering. De skal være basert på objektive kriterier, sikre likebehandling, og ikke virke diskriminerende. Det kan innregnes faktorer for å gjennomføre utjevning av priser på landsbasis, eller for å sikre utvikling og drift av samfunnsnyttige tjenester (alarmtjenester m.m.), eller av tjenester som skal dekke spesielle brukerbehov (tjenester til funksjonshemmede o.l.). Det kan differensieres i forhold til trafikktette/-stille perioder. Prisene skal være oversiktlige og kunngjort på hensiktsmessig måte. »

       Departementet kan overfor teleoperatør gjøre helt eller delvis unntak fra denne paragraf. (fra § 9).

       Med utgangspunkt i dette, vil vi gjerne fremføre følgende:

1. Priser på utleid samband

       Televerkets infrastruktur (som er fremføringsveiene for de elektroniske signalene) inngår i produksjon av de aller fleste teletjenester, herunder telefoni og datatjenester.

       Telefontakstene er de siste årene redusert med ca 15 % (fra slutten av -92 til i dag). Takstene på leide samband er redusert med ca 11 %, mens prisen på DIGITAL-tjenesten (mest brukt) er redusert med ca 10 %.

       Ut fra prinsippet om kostnadsorientering skulle man anta en prisreduksjon på leide samband og DIGITAL på samme nivå som telefonnettet, særlig når man tar hensyn til at forutgående prisutvikling har vært enda skjevere.

       Siden leie av samband er den viktigste kostnadsfaktoren for å etablere tjenester i konkurranse med Televerket på datakommunikasjonsområde, kan man få mistanke om at prisingen skjer ut fra et ønske om minst mulig konkurranse.

2. Priser på DATAPAK

       DATAPAK er et nett for datakommunikasjon som har vært i drift i Norge i ca 10 år, og er mye benyttet.

       Det står klart i St.meld. nr. 8(ref. 1) at det er tillatt med konkurranse for slike tjenester. Ut fra dette skulle man forvente at Televerket skilte ut denne tjenesten fra monopolområdet.

       Til nå synes det som om det bare er salg og markedsføring som er skilt ut til TBK Nett A/S. Produksjon av tjenesten foregår i den delen av organisasjonen som produserer monopoltjenester.

       Forutsetningene for konkurranse må være (se forskriften, ref. 2) at DATAPAK produseres på vanlige kommersielle vilkår, og at de kjøper basistjenester fra monopolorganisasjonen på vanlig måte. I dette ligger at de også betaler fulle priser for de samband som benyttes.

       Såvidt vi kjenner til fra tidligere regnskaper i Televerket, har DATAPAK hatt en svak økonomi, og det i forhold til gunstigere rammebetingelser enn nå. Etter at konkurranse ble tillatt, har prisene på DATAPAK gått vesentlig ned, i noen tilfeller så mye som 50 % til sluttbruker. Mens tjenesten tidligere ble levert direkte fra Televerket, leveres den nå fra en forhandler (som NIT, SDS m.fl.) som selvsagt også skal ha sin del av inntektene. Det er derfor vanskelig å forstå at forskriftens krav (ref. 2) om utskillelse av konkurransetjenester i eget selskap eller regnskap, eller krav om likebehandling kan være oppfyllt på en tilfredsstillende måte.

       Siden DATAPAK har konkurranse av et landsomfattende nett (Fellesdata's), som er basert på Televerket infrastruktur, hvor det betales fulle priser for samband og andre tjenester, er det viktig å få verifisert at DATAPAK ikke er begunstiget fra monopolvirksomheten, verken med gunstige priser på produksjon eller direkte subsidier.

       Vi vil også gjerne påpeke at Televerket, som infrastrukturleverandør, langt på vei selv bestemmer prisutviklingen på monopoltjenestene. Dette kan de ta med i betraktningen når konkurransetjenester skal tilbys, noe som gir en lavere risikoprofil enn konkurrentene har.

3. VPN-tjenester

       VPN betyr Virtuelt Privat Nett. Dette er en tjeneste som i denne sammenheng produseres i det offentlige telefonnettet. Tjenesten går ut på å opprette såkalte lukkede brukergrupper i det offentlige telefonnettet. Disse brukergruppene kan gjelde en bedrift med virksomhet flere steder i landet, og kan også omfatte samarbeidende bedrifter.

       VPN-tjenester selges til priser som er tildels vesentlig under prisene på vanlige telefontjenester, og omfatter også Telemobils monopoltjenester (NMT er monopoltjenester i henhold til Stm. 8). Dette gjelder samtaler innenfor de lukkede brukergruppene. Utenfor gjelder vanlige takster.

       VPN-tjenesten leveres av Nettleveranser, Konkurranseprodukter i Televerket, og siktemålet er å gi store telebrukere et gunstig tilbud.

       Dersom dette er definert som en verdiøkende tjeneste, skal det, etter forskriften (ref. 2) skal være tillatt med konkurranse. Såvidt vi kan bedømme, må det basistjenester i det offentlige telefonnettet som VPN benytter, også tilbys andre til samme vilkår. Dette gjelder andre som vil ønske å levere disse tjenestene, eller knytte levere slike tjenester i pakkeløsninger i konkurranse med Teletotal som selger VPN.

       Dersom VPN vurderes som en monopoltjeneste, må den tilbys alle på like vilkår. Dessuten må det dokumenteres at de rabatter som gis, bygger på reelle innsparinger hos Televerket. Hvis ikke dette er tilfelle, vil det i praksis være små og mellomstore virksomheter samt private som bekoster disse rabattene.

       Vi synes ikke at Televerket har opptrådt slik det er beskrevet i forskriften (ref. 2) i denne sammenheng.

4. Kontroll av konkurransevirksomheten

       I de punktene som er nevnt her, ligger kun mistanker om at det kan være uoverensstemmelser mellom Televerkets praksis og intensjonene i ONP-direktivene samt St.meld. nr. 8(ref. 1) og forskriftene (ref. 2)

       Et nøytralt kontrollorgan med nødvendig kompetanse juridisk, økonomisk såvel som teknisk bør forestå en slik overvåking. I dag synes et slikt organ å mangle, idet kontrollvirksomheten er delt mellom Statens Teleforvaltning (STF) og Konkurransetilsynet uten at oppgavedelingen og tilsynsplikt er tilstrekkelig definert. STF er dessuten underlagt Samferdselsdepartementet som samtidig vil være eiere av Televerket, og det synes ikke betryggende å la samme overordnede myndighet ha ansvar både for forvaltning og forretning.

       Dersom vil skal få et levende telemiljø med flere tjenesteleverandører enn Televerket i Norge, og en utvikling som sikrer bruk av telekommunikasjoner til å oppnå internasjonal konkurransekraft, vil konkurranse på teletjenester være en viktig drivkraft. Vi håper derfor at våre myndigheter vil legge forholdene tilrette for en rettferdig konkurransesituasjon også på dette området.