Televerket/TBK

       Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 17.3.94.

       Nedenfor følger svar på komiteens spørsmål.

1.) Statsråden nevner i sitt brev at Televerkets interne revisjon skal kontrollere at regnskapsføringen ikke kamuflerer kryssubsidiering mellom Televerket og dets datterselskaper. Er dette en tilfredsstillende ivaretakelse av Stortingets forutsetning om at kryssubsidiering ikke skal finne sted, at intern revisjon kontrollerer dette?

       Det vises til St.meld. nr. 8 (1991-1992), avsnitt 4.6 (jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992) kap. 4) og St.meld. nr. 67 (1991-1992), avsnitt 3.2.8 (jf. Innst.S.nr.25 (1992-1993) kap. 3) der krav til virksomheten og organiseringen som følge av at det tilbys både monopol- og konkurranseprodukter er nærmere omtalt. Jf. forøvrig også s. 2 i departementets brev av 21.1.94.

       I tråd med opplegget i St.meld. nr. 67 skal Televerkets styre i samband med årsoppgjøret avgi erklæring om at prissettingen av monopol- og såkalte ONP-baserte tjenester er i samsvar med de retningslinjer som gjelder. Erklæringen skal også omfatte konkurranseutsatte tjenester som er utskilt regnskapsmessig. Det er videre forutsatt at intern revisor avgir erklæring om at regnskapsføringen er i samsvar med gjeldende retningslinjer.

       Internrevisjonens virksomhet danner grunnlag for den erklæring styret skal avgi i tillegg til revisjonens egen erklæring (jf. St.meld. nr. 67 s. 21). Internrevisjonen rapporterer her direkte til Televerkets styre. Internrevisjonen er sikret full tilgang til all den informasjon den selv måtte ønske fra alle enheter i Telegruppens organisasjon. Den er ikke tillagt noe operativt ansvar og skal være uavhengig og nøytral i forhold til den øvrige organisasjon. Arbeidet er basert på standarder for internrevisjon vedtatt av Norges Interne Revisorers Forening. Et statsautorisert revisjonsfirma er engasjert som rådgiver i arbeidet. Enheten for intern revisjon har også fått oppdatert instruks og økt bemanning.

       Det er lagt opp til at forholdet mellom Televerket og dets datterselskaper skal reguleres i avtaler. Internrevisjonen gjennomgår alle avtaler som er vesentlige.

       Televerket har nå oversendt erklæringene for 1993 med vedlegg til Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet vil i samråd med STF gjennomgå materialet og innhente tilleggsinformasjon i den utstrekning det anses nødvendig.

       Departementet viser forøvrig til at også Riksrevisjonen har et ansvar for å påse at det ikke gjennomføres ikke tillatt subsidiering i eller fra forvaltningsbedriften Televerket. Riksrevisjonen godkjenner forvaltningsbedriftens regnskapssystemer og fører kontroll med regnskapsføringen. Dessuten har Riksrevisjonen full innsynsrett i regnskapene til datterselskapene.

       Departementet mener at kontrollopplegget er i tråd med Stortingets forutsetninger om at kryssubsidiering ikke skal finne sted. Departementet vil løpende vurdere evt. behov og muligheter for forbedringer.

2.) Hvordan kunne en slik kontroll eventuelt hensiktsmessig foretas på annen måte?

       Riksrevisjonen er i dag « ekstern revisor » for forvaltningsbedriften Televerket. I tillegg har STF og konkurransemyndighetene oppgaver knyttet til overvåkning av markedet og praktiseringen av de såkalte ONP-vilkår.

       Ved en omdannelse av Televerket til aksjeselskap, vil det være naturlig å legge ansvaret for erklæringen mht. overholdelse av ONP-vilkår til selskapets valgte eksterne revisor.

3.) Er regnskapsopplegget slik organisert at det arbeidsmessig er overkommelig å avdekke kryssubsidiering?

       Departementet mener at organiseringen av regnskapsopplegget gir tilfredsstillende muligheter for å avdekke evt. kryssubsidiering:

       I henhold til de krav som er gitt i « Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester », har Televerket i løpet av 1993 utviklet et produktregnskap som bl.a. viser omsetning og kostnader pr. produkt/produktgruppe for de produkter som leveres av Televerket. Det skilles mellom enerett/ONP- produkter og konkurranseprodukter. Produktregnskapet gir en fordeling av samtlige inntekter og kostnader. Indirekte henførbare og ikke henførbare kostnader fordeles på grunnlag av fordelingsnøkler som reflekterer hvordan kostnadene påløper.

       Produktregnskapet er utviklet med basis i bl.a. erfaringer med tilsvarende opplegg i andre land, hvor det er gitt tilsvarende krav om regnskapsmessig adskillelse mellom ONP-produkter og konkurranseprodukter. Et konsulentselskap med internasjonal erfaring har vært engasjert av Televerket i arbeidet med utviklingen av produktregnskapet for å sikre at opplegget er på høyde med det beste en finner internasjonalt.

       Nevnte forskrift forutsetter årlig rapportering til telemyndighetene. Samferdselsdepartementet og STF vil gjennom denne rapporteringen få en nærmere redegjørelse om produktregnskapet. STFs kapasitet og kompetanse på dette området vil bli ytterligere styrket.

       Der konkurransevirksomhet er skilt ut i datterselskaper følger det regnskapsmessige skiller av at selskapet fører egne regnskaper i henhold til aksjelovens krav. Disse regnskapene revideres av datterselskapets valgte revisor.

       All samhandel mellom Televerket og dets datterselskaper baserer seg på inngåtte avtaler, og kjøp/salg registreres i såvel Televerkets som datterselskapenes regnskaper som ordinære regnskapsmessige transaksjoner, og lar seg gjenfinne der. Televerket arbeider med å innføre en kundereskontro som også vil omfatte Televerkets datterselskaper, på linje med eksterne kunder.

4.) Hvilke krav stiller Televerket til avkastning på den kapital Televerket skyter inn i datterselskapene?

       Televerket har for perioden 1994-96 stilt krav om at konsernet Norsk Telekom AS oppnår en avkastning på egenkapitalen på 15 % før skatt. Norsk Telekom AS fastsetter individuelle avkastningskrav til det enkelte datterselskap.

5.) Hvordan vurderes disse avkastningskravene i forhold til sammenlignbar forretningsvirksomhet?

       Avkastningskravene vurderes å være minst like høye som avkastningskrav satt til sammenlignbar forretningsvirksomhet.

6.) Blir avkastningskravene oppfylt?

       Konsernet Norske Telekom AS hadde i 1993 en avkastning på egenkapitalen på 26 % før skatt.

7.) Hvor meget aksjekapital har Televerket skutt inn i hvert enkelt datterselskap siden omorganiseringen?

       Norsk Telekom AS ble etablert 24.5.1993 med en egenkapital på 1.183 mill. kroner, fordelt med 595 mill. kroner som aksjekapital og 588 mill. kroner som reserve- og disposisjonsfond. Etableringen skjedde ved tingsinnskudd på 1.110 mill. kroner (aksjene i de enkelte datterselskaper) og kontantinnskudd på 83 mill. kroner. Fordelingen på de enkelte selskapene framgår av St.prp. nr. 51 (1992-1993), side 8 (som vedlegges for hendig referanse). Etter etableringen av Norsk Telekom AS har forvaltningsbedriften Televerket ikke skutt inn ny kapital i datterselskapene.

8.) Hvordan sikrer man at konkurransevridning ikke finner sted dersom heleide datterselskap overtar aktiva fra Televerket under markedsverdi?

       Overtakelse av aktiva under markedsverdi skal ikke forekomme. Tingsinnskudd ved utskilling av virksomhet i datterselskaper skal skje etter en vurdering av de aktuelle aktivas reelle verdier. Det finnes ulike metoder for å foreta slike verdivurderinger. En allment anerkjent metode er å beregne nåverdien av forventet framtidig kontantstrøm til totalkapitalen (avkastningsverdi). Denne metoden ble f.eks. benyttet ved etableringen av Telemobil AS. Da det er heftet usikkerhet ved slike beregninger, ble det innført en etterregningsavtale i samband med opprettelsen av Telemobil AS. Departementet benyttet for øvrig uavhengig konsulentbistand i dette arbeidet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1992-1993), hvor denne utskillelsen ble foretatt. Verdiene i åpningsbalansen ble dessuten bekreftet av selskapets valgte revisor.

9.) Hvordan sikrer man seg at informasjon om konkurrentene i det private marked som Televerket får gjennom monopoldelen ikke tilflyter Televerkets datterselskaper og dermed bidrar til ensidighet i informasjonsstrømmen og følgelig kunnskapsmessig konkurransevridning?

       Det er stilt krav om sikring av informasjon Televerket får i egenskap av enerettsleverandør jf. St.meld. nr. 67 (1991-1992) s. 21).

       Dette er fulgt opp ved organisatoriske grensedragninger. Divisjon Nettleveranser som har ansvaret for bedriftsmarkedet er således delt i to produktgrupper, en for enerettsprodukter og en for konkurranseprodukter.

       Der virksomheten er skilt ut i aksjeselskap er det organisatoriske skillet klart.

10.) Hvilke personer deltar aktivt - administrativt og/eller i styresammenheng - både i monopoldelen og i datterselskapene som driver konkurranse med private bedrifter? Hvilke selskaper dreier dette seg i tilfelle om?

       Datterselskapene har egne tilsatte og ivaretar selv arbeidsgiveransvaret for disse. Disse personene deltar ikke på enerettsiden.

       Representanter fra Televerket deltar i styrene i datterselskapene. Dette anses naturlig og nødvendig om Televerket skal være i stand til å ivareta sitt eieransvar på forsvarlig måte. Televerket har selv fullmakt til å utpeke styrene i utskilte selskaper, inkl. TBK A/S, jf. St.meld. nr. 67 s. 19.

       Det vises til vedlegg for en spesifisert oversikt over styresammensetning og adm.direktør i datterselskapene. I oversikten er de personer som er ansatt i Televerket avmerket.

11.) Hvis slik overlapping finner sted, hvordan skal man da sikre vanntette skott mellom forvaltningsdelen og den konkurranseutsatte delen slik at påstander om kunnskapsmessig konkurransevridning ikke kan fremsettes fra konkurrerende bedrifter?

       Selv om Televerkets ledelse er bevisst de krav til integritet som stilles til de personer som innehar posisjoner hvor de får tilgang til følsom informasjon, er det i praksis ikke mulig å unngå at bedrifter som konkurrerer med Televerket og/eller et av dets datterselskaper setter fram påstander om konkurransevridning. Slike påstander blir i alle tilfeller grundig undersøkt og vurdert i første omgang av internrevisjonen og deretter av Televerkets ledelse. Internrevisjonen skal dersom den finner det nødvendig, engasjere ekstern ekspertise til å foreta mer omfattende undersøkelser og vurderinger. Dersom slike undersøkelser skulle avdekke uregelmessigheter eller forhold som kan gi grunnlag for mistanke om f.eks. kunnskapsmessig konkurransevridning, skal det straks treffes tiltak for å motvirke dette.

       Regjeringen legger stor vekt på at vi på norsk side følger opp den internasjonale utviklingen på dette området. Dette vil være den beste garanti mot konkurransevridninger både for de bedrifter som konkurrerer med Televerket, og for Televerket selv som ikke bør pålegges begrensninger som gjør at den nasjonale operatør på sikt blir den tapende part på telemarkedet.

       Vi viser for øvrig til at det i St.meld. nr. 8 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992), ble åpnet for at forvaltningsbedriften og dens datterselskaper kunne styres under hensyntagen til at det dreier seg om sammenhengende virksomhet. En understreket imidlertid at monopolvirksomheten skal være åpen, transparent og ikke-diskriminerende, og at dette også må gjelde i forhold til datterselskap som konkurrerer med annen, privat virksomhet.

       Vedlagt følger som anmodet i komiteens brev en fortegnelse av materiale som kan være nyttig i komiteens arbeid med saken. Materiale som ikke tidligere er tilsendt Stortinget vedlegges.