Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg 1

Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen,datert 8. juni 1994.

Det vises til brevet fra Høyres stortingsgruppe av 7. juni 1994. Jeg har gjengitt spørsmålene i brevet i liten skrift.

Spørsmål 1

       Med de spesielle reservoarbegrensninger som Oseberg-gass har og sett i sammenheng med Troll-kjøpernes rett til variert gassuttak, blir det hevdet at salgskontrakter garantert av Troll/Oseberg også øker verdien av Troll-feltet som garantist for nye gass-salg. Er departementet enig eller uenig i at en utbygging av Oseberg vil kunne gi slike konsekvenser?

Svar:

       Departementet er innforstått med de reservoarbegrensninger som Oseberg gass har, og vil tillegge dette vekt i fbm. beslutning om ny produksjonskapasitet. Departementet deler imidlertid Oljedirektoratets vurdering at det ikke er nødvendig å ta en utbyggingsbeslutning for Oseberg i dag for at disse ressursene ikke skal ødes. Hvorvidt et produksjonssamarbeid mellom Troll og Oseberg øker Troll feltets verdi som garantist for nye gasskontrakter, er et spørsmål som det er viktig å se i sammenheng med andre alternativ. Det er riktig at Trolls evne til å påta seg nye forpliktelser kan øke som følge av at rettighetshaverne på Troll inngår produksjonssamarbeid med andre felt på sokkelen. Det er imidlertid ikke bare Oseberg feltet som kan tre inn i et slikt samarbeid med Troll.

Spørsmål 2

       Kjøperne under Troll-kontrakten har ytterligere muligheter for økte leveranser med inntil 5,3 mrd. Sm3/år. Vil en utnyttelse av disse opsjonene kunne innebære en innfasing av Haltenbank-gass uten at en eventuell Troll/Oseberg løsning i samsvar med FU's flertallsinnstilling må begrense sin produksjon (år 2000-2004)?

Svar:

       Frist for kjøpernes mulighet til å øke leveransene under Troll kontraktene iht. 50 %-opsjonene forfaller 1. juli 1995, med unntak av 1,5 mrd Sm3 til Ruhrgas som forfaller 15. desember 1994. Leveransene skal være på platå i 2005. Kjøpernes beslutninger vil da ha betydning for beslutninger om ny produksjonskapasitet.

       Slik situasjonen er i dag vil imidlertid en utøvelse av Troll opsjonene ikke frita Troll/Oseberg fra å begrense sin produksjon (år 2000-2004) for å gi Haltenbanken en gassproduksjon og inntekter av minimum 8 mrd. Sm3 fra år 2000. Tidligere analyser har vist at det er nødvendig med mellom 8-12 mrd Sm3/år i gassleveranser fra Haltenbanken for å sikre en forsvarlig lønnsomhet.

Spørsmål 3

       Regjeringens anbefaling om å etablere en kontraktsgruppe bestående av Statoil, Total og Neste som garantister for avtalene med VNG, MEEG og GdF innebærer at man må få kjøpernes aksept for opplegget. Har man vurdert de mer langsiktige markedsmessige virkninger av en slik fremgangsmåte?

Svar:

       Kjøperne har i første rekke vært opptatt av at fremforhandlede forbehold i kontraktene slettes og at en ansvarlig kontraktspart påtar seg leveringsforpliktelsene under avtalene. Det er Statoils vurdering at kundene ser på garantien fra Statoil/SDØE og Total som en fullgod erstatning for navngitte felt. Eneste form for aksept som må innhentes er selgergruppens rett til fremtidig overdragelse av kontraktsansvaret for VNG kontrakten til en lisensgruppe. I forhold til GdF og MEEG er dette unødvendig, forutsatt at aktuell lisensgruppe er utpekt og godkjent av myndighetene. Av hensyn til en troverdig og forutsigbar prosess er kundene gitt og vil bli gitt fullstendig informasjon om valgte fremgangsmåte. Det er svært viktig at Norge fremstår som en sikker leverandør av gass som er i stand til å ivareta sine langsiktige leveringsforpliktelser. Som omtalt i St.prp. nr. 54 er det enighet om at en utsettelse av beslutning om ny produksjonskapasitet ikke vil ha noen innvirkning på muligheten til å oppfylle disse kontraktsforpliktelsene. Den foreslåtte fremgangsmåte vil ikke ha langsiktige markedsmessige konsekvenser.

Spørsmål 4

       Det er i proposisjonen lagt stor vekt på at en utsatt feltallokering til slutten av 1995 gir økt sikkerhet for å etablere kostnadsoptimale utbyggingsløsninger. Samtidig erkjennes det at de første delbeslutninger om ny transportkapasitet må fattes alt i løpet av 1994. Med den klare sammenheng det er mellom felt- og transportløsninger, hvordan kan man da hevde at den foreslåtte utsettelse ikke får kostnadsmessige konsekvenser av betydning?

Svar:

       Det må i løpet av kort tid tas stilling til ny transportkapasitet ut ifra Kollsnes for å skipe gass under eksisterende Troll kontrakter (Zeepipe fase IIB). Det finnes ulike alternativer for hvor dette røret skal ha sitt endepunkt. Det kan kobles opp til eksisterende infrastruktur på norsk sokkel, eller røret kan føres direkte til Tyskland og koble seg til rør nr. 2 som nå legges gjennom nasjonalparken i Niedersachsen. Det er også behov for ny transportkapasitet til kontinentet både mot Frankrike eller Belgia i vest og mot Tyskland i øst.

       Etter Oljedirektoratets vurdering er de beslutninger som skal tas vedrørende utbygging av transportsystemet i 1994 påkrevet uavhengig av hvilke felt som skal levere til VNG, MEEG og GdF. Hvorvidt Zeepipe fase IIB skal ha endepunkt på norsk sokkel eller i Emden kan tenkes å påvirke den videre utbygging av gassfeltene, spesielt på Haltenbanken. Dette kan imidlertid anses som en videre optimalisering av systemet.

       Valg av løsning for Zeepipe fase IIB og for de neste eksportørene vil etter departementets vurdering ikke bli vesentlig påvirket av at beslutning om ny produksjonskapasitet for gass blir utsatt i hvertfall i ett år.

Spørsmål 5

       En viktig målsetting med opprettelsen av Forsyningsutvalget var i større grad å se forsyningsløsninger og salgsavtaler i sammenheng. Hvordan vurderer man signalvirkningen av at Forsyningsutvalgets flertallsinnstilling i den første viktige sak FU har til behandling blir « refusert » av Regjeringen? Og særlig på bakgrunn av at flertallsinnstillingen følger opp retningslinjene både for GFU og FU?

Svar:

       Det er viktig å ha klart for seg at flertallet av selskapene på ingen måte er tyngdepunkt i gruppen hva angår reserver. De syv selskapene som er uenige i departementets tilrådning representerer ca 21 % av reservene i de 9 lisensene som ble innmeldt til FU i fbm. allokering av VNG, MEEG og GdF kontraktene. Statoil/SDØE, Total og Neste har tilsammen ca 73 % av reservene i disse feltene. Det er departementets vurdering at FU har gjort et meget solid arbeid i fbm. vurdering av ulike leveringsløsninger for disse kontraktene. FUs rolle som et rådgivende organ overfor departementet er således vel ivaretatt. Det arbeid som er utført av FU og de enkelte lisenser vil videre utgjøre et meget verdifullt grunnlag i fbm. neste beslutning om ny produksjonskapasitet på norsk sokkel. Det viktigste beslutningskriteriet for departementet i fbm. beslutning om ny produksjonskapasitet er å velge den utbyggingsløsning som gir høyest verdiskaping totalt sett. Av reserver fra felt på Haltenbanken som er meldt inn til FU i denne sammenheng har de syv selskapene i FU kun en andel på 7,7 %. FUs analyser viser at en Haltenbanken løsning er samfunnsøkonomisk konkurransedyktig med en Troll/Oseberg løsning. Smørbukk feltet er imidlertid ikke modent til å kunne påta seg leveringsforpliktelser ennå. For å kunne vurdere løsninger på Haltenbanken og i nordre Nordsjø på lik linje, og dermed kunne foreta en vurdering av hvilken løsning som gir størst verdiskaping, har departementet derfor anbefalt å utsette beslutningen om ny produksjonskapasitet fra norsk sokkel. Iht. Oljedirektoratets vurderinger har man økonomisk sett en valgsituasjon mellom gassleveranser fra Haltenbanken/Nordsjøen og Troll/Nordsjøen. Direktoratet anbefaler derfor at videre vurderinger bør foretas før det tas beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet, dette også av hensyn til den totale ressursforvaltningen. Departementet deler dette syn.

Spørsmål 6 og Spørsmål 8

       I proposisjonen ber Regjeringen om en prinsipiell (betinget) tilslutning til leveranser fra Oseberg, Troll, Sleipner Øst og Sleipner Vest. Innebærer dette at garantiansvaret i realiteten blir lagt til disse feltene?

       Betyr antydning om at leveranser fra feltene nevnt under spørsmål 6 vil kunne kreve vedtak i Statoils generalforsamling at man har til hensikt å tvinge frem utbyggingsløsninger mot flertallets vilje i lisensene?

Svar (både til spørsmål 6 og 8):

       Jeg velger å besvare spørsmålene 6 og 8 samtidig.

       Etablering av en kontraktsgruppe muliggjør utsettelse av beslutning om ny produksjonskapasitet. Det garantiansvaret som kontraktsgruppen har påtatt seg innebærer at deltakerne i denne gruppen er ansvarlig overfor kjøper mht. å fremskaffe de avtalte gassmengder.

       Den etablerte kontraktsgruppen har til hensikt å overlate kontraktsansvaret til rettighetshaverne i den(de) lisens(er) som senere besluttes utbygget for å levere under disse kontraktene. Beslutningssystemet for de enkelte lisenser på sokkelen er regulert i samarbeidsavtalen for den enkelte lisens. Dersom det oppstår en situasjon hvor det innen 1.1.97 ikke er tatt beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet for å dekke VNG, MEEG og GdF kontraktene, vil ledig kapasitet på Troll og Sleipner feltene samt gass fra Oseberg kunne levere gass under disse kontraktene. Iht. gjeldende avtaleverk foreligger det en rett til å benytte Statoils generalforsamling for å fatte vedtak i saker som må antas å ha politiske eller prinsipielle sider av betydning og/eller som kan få samfunnsmessige eller samfunnsøkonomiske virkninger. I større saker kreves støtte av minst ett selskap i tillegg til Statoil. Statoil og Total vil gå inn for eventuell gassproduksjon fra Oseberg for å dekke leveransene under VNG, MEEG og GdF kontraktene. Det skal imidlertid bemerkes at Statoil og Total representerer en klar majoritetsandel på Oseberg ved at de har nesten 68 % av eierandelene i feltet. Som beskrevet er det imidlertid nødvendig for kontraktsgruppen å ha sikkerhet i en bestemt lisens for at nødvendige beslutninger skal kunne fattes, dersom øvrige rettighetshavere ikke finner å kunne delta i en slik kapasitetsutvidelse. Et slikt arrangement er ikke ment å tvinge frem utbyggingsbeslutninger mot flertallets vilje i lisensen. En slik situasjon vil imidlertid bare oppstå dersom det ikke lar seg gjøre å ta en beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet basert på hva som er den samfunnsøkonomisk beste løsningen innen 1.1.97.

Spørsmål 7

       Hvilke gassvolumer vil i den forbindelse være tilgjengelig fra Sleipner Øst og Sleipner Vest?

Svar:

       Sleipner øst og vest feltene har sikret avsetning for alle sine volumer innenfor samarbeidet med Troll (Troll kommersiell modell). Produksjonskapasiteten på feltene er derimot ikke utnyttet i hele produksjonsperioden. Fra 1996 vil Sleipner øst og vest disponere ledig produksjonskapasitet i størrelsesorden 2-3 mrd Sm3. Utnyttelse av denne kapasiteten må sees i sammenheng med produksjonssamarbeidet med Troll. Videre kan Sleipner øst og vest ha volumer ledig fra 2000-2009 som kan bygges ut for å dekke leveringer under eksisterende eller nye kontrakter. Dette vil kreve investeringer i størrelsesorden 4-5 mrd NOK.

Spørsmål 9

       Departementet har i proposisjonen antydet at selskapene i kontraktsgruppen « skal kunne motta en mindre kompensasjon for at de påtar seg dette garantiansvaret ». Hvem skal denne kompensasjonen i så fall mottas fra?

Svar:

       Eventuell kompensasjon skal kunne mottas fra rettighetshaverne i felt som allokeres leveranser under VNG, MEEG og GdF kontraktene, og som ikke har deltatt i den selgergruppe som har sittet med risikoen i den mellomliggende perioden.