1. Innledning

Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet viser i proposisjonen til St.meld. nr. 26 (1993-1994) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, hvor det er redegjort for prinsippene for dagens norske gassalgssystem, perspektivene for fremtidig norsk gassalg, samt konsekvenser med hensyn til utbygging av ny produksjons- og transportkapasitet for gass.

       Videre vises det til at Gassforhandlingsutvalget (GFU) i løpet av det siste halvår har undertegnet gassalgskontrakter med de tyske selskapene Verbundnetz Gas AG (VNG) og Mobil Erdgas-Erdöl GmbH (MEEG). GFU har også nylig inngått en gassalgskontrakt med det franske gasselskapet Gaz de France (GdF), som ventelig vil bli undertegnet i juni 1994. Forsyningsutvalget har i løpet av første halvår 1994 vurdert ulike forsyningsløsninger for disse tre kontraktene, og har gitt sine anbefalinger til departementet.

       Departementet gir i proposisjonen en nærmere redegjørelse om forpliktelsene som norske gasselgere vil påta seg under disse kontraktene. På grunn av forpliktelsene som kontraktene vil medføre for statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at Kongen gis fullmakt til å godkjenne inngåelsen av disse kontraktene.

       Det er i proposisjonen redegjort for:

       Departementet viser til at Forsyningsutvalget innen 15. april 1994 skulle komme med sin anbefaling til departementet med hensyn til kontraktsgruppe og forsyningsløsning for kontraktene med VNG, MEEG og GdF. I brev til departementet datert 18. april 1994 opplyste Forsyningsutvalget imidlertid at det ikke fant å kunne konkludere på dette tidspunkt, og foreslo en videre prosess med anbefaling til departementet 3. juni 1994. Forsyningsutvalgets anbefaling ble videre mottatt i brev av 20. mai 1994, hvor det bl.a. konkluderes:

       Departementet anbefaler i proposisjonen at beslutning om ny produksjonskapasitet for gass for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF blir utsatt til i hvert fall høsten 1995. På denne måten vil ny og verdifull informasjon om de ulike forsyningsløsningene og om fremtidig markedsnivå fremskaffes. Dette er blant annet nødvendig for at feltene på Haltenbanken skal være modnet til et slikt nivå at de kan vurderes på lik linje med felt i Nordsjøen.

       Videre anbefales det å etablere en kontraktsgruppe basert på selskapene Statoil, Total og Neste for kontraktene med VNG, MEEG og GdF frem til beslutning om ny produksjonskapasitet må fattes og i henhold til forutsetninger som er omtalt i proposisjonen. SDØEs andel vil være 76 %. Det forutsettes at Statoil ivaretar SDØEs interesser i avtaleforholdet med Total og Neste og overfor rettighetshavere i kontrakts- og leveransefelt som vil bli besluttet senere.

       På grunn av forpliktelsene som kontraktene vil medføre for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), ber Regjeringen Stortinget om å samtykke i at Kongen gis fullmakt til å godkjenne inngåelsen av kontraktene med VNG, MEEG og GdF. Departementet viser til at planene for utbygging og drift av nye felt for å dekke leveringsforpliktelsene under kontraktene, samt planene for anlegg og drift av nye rørledninger, vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna fra Arbeiderpartiet, lederen, Enoksen og Giil fra Senterpartiet, Fatland og Finstad fra Høyre, Chaffey fra Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson fra Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, viser til departementets framlegg som innebærer at beslutning om ny produksjonskapasitet for gass for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF, blir utsatt til i hvert fall høsten 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, slutter seg til dette og vil presisere at en utsettelse av investeringsbeslutningen vil holde alle alternative forsyningsmuligheter åpne, slik at Stortinget står fritt i valg av løsning når saka kommer opp til endelig behandling.

       Flertallet har merket seg at en beslutning om ny produksjonskapasitet nå (Oseberg) vil kunne føre til at det blir utbygd unødvendig produksjonskapasitet. Flertallet vil presisere at olje- og gassressursene av hensyn til kommende generasjoner må forvaltes i et langsiktig perspektiv, og på den måte som totalt sett tjener samfunnet best. Flertallet mener derfor det må velges kostnadsoptimale løsninger som ikke framtvinger et unødig høyt produksjonsnivå for at lønnsomhet skal oppnås.

       Komiteen vil peke på at Stortinget så sent som i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett 1993 vedtok retningslinjer for inngåelse av gasskontrakter som innebærer at lisensgruppe og leveransefelt skal etableres så tidlig som mulig i prosessen for å sikre nærhet mellom kjøper og selger. Det uttales i denne forbindelse at « det er nødvendig med en endring i norsk gassavsetning i retning av å ta større hensyn til forsyningsløsninger i salgsforhandlingene ». Videre sies det: « Nærings- og energidepartementet har til hensikt å kunne ta stilling til prioritering av felt på et tidligere tidspunkt enn i dag. Siktemålet er å kunne ta stilling til akseptable forsyningsløsninger forut for salget. »

       Komiteen viser til at dette prinsippet fravikes gjennom det forslag departementet legger fram. Etter komiteens oppfatning er det derfor svært viktig at behandlingen av denne saken ikke danner presedens for senere håndtering av gassalgskontrakter. Komiteen forutsetter at departementet for framtida søker å finne løsninger som er mer i tråd med Stortingets vedtak i innstillingen om revidert nasjonalbudsjett for 1993.

       For øvrig viser komiteen til Innst.S.nr.180 (1993-1994), hvor partienes syn på norsk petroleumspolitikk er nedfelt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har lagt vekt på at det er de største ressurseierne på norsk sokkel som stiller seg bak dette alternativet. Disse selskapene har større grad av balanse mellom sine reserver på Haltenbanken og i Nordsjøen enn hva er tilfellet for de syv øvrige selskapene i FU. De tre selskapene som stiller seg bak en utsettelse av investeringsbeslutningen i ny produksjonskapasitet har ca 73 % av reservene i de feltene som ble innmeldt i forbindelse med allokering av VNG, MEEG og DdF kontraktene.

       Disse medlemmer peker videre på at disse selskapers fordeling av reserver mellom Haltenbanken og Nordsjøen er hhv. 72 % på Haltenbanken og 73,9 % i Nordsjøen. De syv øvrige selskapene i FU har tilsammen 21,7 % av reservene i de ni feltene som er innmeldt til FU, med en reservefordeling på 26,1 % på felt i Nordsjøen og 7,7 % på felt på Haltenbanken. Disse medlemmer vil understreke at dette er en løsning som ikke undergraver det norske gassdisponeringssystemet, da både GFU, og FU har oppfylt de oppgaver de iht. sine mandat skal utføre. GFU har undertegnet kontraktene med VNG, MEEG og GdF. FU har fått innspill fra alle interesserte lisenser på Norsk sokkel og har utarbeidet grunnlagsmateriale for å kunne vurdere ulike forsyningsmønster. FU har med andre ord oppfylt sin rådgivende rolle overfor departementet. Disse medlemmer peker vidre på at når det gjelder å trekke med andre rettighetshavere i forhandlingene som skjer i GFUs regi, er disse medlemmer innforstått med at det av praktiske årsaker har vært en begrenset deltagelse av andre selskaper enn GFU i disse forhandlinger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at når det gjelder bruk av generalforforsamlingsklausulen er denne utformet med sikte på å utbalansere den stemmeposisjon som det samlede statlige engasjement (Statoil og SDØE) fikk etter « oljeforliket » i 1985 i saker av prinsipiell betydning. Det er ikke urimelig at denne benyttes i spesielle saker av samfunnsmessig viktig betydning. Dette sett i sammenheng med at den statlige andel utgjør betydelig mer enn halvparten av de investeringer som eventuelt må stemmes igjennom for å gjennomføre de omtalte utbygginger, for å møte leveringsforpliktelsene i kontraktene med VNG, MEEG og GdF.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til proposisjonen og Regjeringens begrunnelse for å anbefale at beslutning om ny produksjonskapasitet for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF blir utsatt og at kontraktene overføres fra GFU til en kontraktsgruppe basert på selskapene Statoil, Total og Neste. Disse medlemmer har videre merket seg at et flertall bestående av 7 av Forsyningsutvalgets 10 medlemmer har foreslått at de nevnte kontraktene overdras fra GFU til Troll/Oseberg-eierne og at det foretas en tilleggsinvestering (gassmodul) på Oseberg, kalkulert til ca 2,6 mrd. kroner.

       Disse medlemmer mener at begge alternativene isolert sett gir nødvendig sikkerhet for at leveringsforpliktelsene i henhold til kontraktene blir ivaretatt. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at flertallet i Forsyningsutvalget har sterke prinsipielle og kommersielle begrunnelser for sitt valg av alternativ. Flertallets anbefaling innebærer ifølge selskapene:

       Flertallet i Forsyningsutvalget hevder videre at departementets anbefaling:

       Flertallet i Forsyningsutvalget konkluderer med:

       Disse medlemmer er enig i at Regjeringens anbefaling reiser flere prinsipielle spørsmål som må tillegges større vekt enn det som synes å være tilfellet i Regjeringens avveininger mellom ulike hensyn.

       I en tid hvor rammebetingelser, behovet forforutsigbarhet og stabilitet er anerkjent som viktige forutsetninger for norsk sokkels konkurranseposisjon, er det et svært uheldig signal når Regjeringen i denne saken legger opp til flere brudd på etablert praksis og retningslinjer.

       Disse medlemmer er enig i at det kan være mange hensyn som taler for at Haltenbanken bør fases inn som leveringskilde for nye gass-salg nå. Disse medlemmer kan likevel ikke se at en slik innfasing vil bli begrenset/stoppet av mangel på gassvolum. Dette både fordi flertallsanbefalingen fra Forsyningsutvalget selv uten nye kontrakter gir tilstrekkelig volum og dernest fordi Regjeringen selv i St.meld. nr. 26 (1993-1994) regner med et eksportnivå på 60-70 mrd. Sm^3/år etter århundreskiftet. Dette innebærer i så fall at flere nye gassalgskontrakter forventes inngått i relativt nær fremtid og at en Haltenbank-løsning i praksis bare kan bli vesentlig utsatt dersom lønnsomheten ikke blir tilfredsstillende. Det er uansett opp til Regjering og Storting å avgjøre om og når Haltenbaken skal fases inn.

       Disse medlemmer vil videre peke på at dersom Regjeringens begrunnelse om et bedret beslutningsgrunnlag aksepteres, vil i så fall beslutningsgrunnlaget for ny transportkapasitet bli tilsvarende svekket fordi beslutninger må fattes før leveringsfelt er bestemt. Med de store kostnader som transportsystemene representerer, vil bare små optimaliseringsavvik kunne representere svært store ekstrakostnader.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at premissen om eventuelt å benytte generalforsamlingsklausulen gjennom Statoil i praksis overfører garantiansvaret til lisensene i Oseberg, Troll, Sleipner Øst og Sleipner Vest. Antydningen om at selskapene i kontraktsgruppen skal kunne motta en mindre kompensasjon fra de øvrige selskapene i nevnte lisenser vil derfor virke urimelig. Disse medlemmer er med de foreliggende alternativer forøvrig sterkt i tvil om premissene for å bruke generalforsamlingsklausulen i dette tilfellet vil være til stede.

       Disse medlemmer vil også vise til at selskapene har varslet at Regjeringens opplegg vil kunne innebære juridiske komplikasjoner i forhold til lisensavtalene.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av anførte momenter slutte seg til at Regjeringen får fullmakt til å godkjenne at det inngås kontrakter med VNG, MEEG og GdF om leveranser av gass fra norsk sokkel, men at leveringsforpliktelsene blir basert på anbefalinger fra flertallet i Forsyningsutvalget.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn flertallsinnstillingen fra Forsyningsutvalget ved kontraktstildelingen om leveranser av gass fra norsk sokkel ».

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere aktuelle gassfelt på Haltenbanken som leveransefelt under kontraktsfeltene Oseberg/Troll. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti går imot en økning av det norske oljeutvinningstempoet og viser i den forbindelse til partiets merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994). Dette medlem vil samtidig understreke de positive virkningene for miljøet et langsiktig gassalg til kontinentet kan ha dersom denne gassen erstatter kull og kjernekraft og de positive virkningene et langsiktig og stabilt gassalg kan ha for norsk økonomi.

       Dette medlem vil peke på at en langsiktig og miljømessig forvaltning av petroleumsformuen taler for at en utnytter allerede utbygget produksjonskapasitet så langt det lar seg gjøre framfor å investere svært store beløp i andre områder på norsk sokkel. Miljøhensyn taler for at en bygger ut produksjonskapasitet gradvis og konsentrerer investeringene om Nordsjøen der det i størst grad finnes en infrastruktur og der det allerede er fattet politiske beslutninger om feltutbygginger. Økonomiske hensyn taler også for at en i en tid med lave olje- og gasspriser innretter seg slik at investeringene ikke blir for høye.

       Dette medlem vil vise til at departementet uttaler i proposisjonen at:

       Dette medlem kan ikke se at det skulle være noe problem at mulighetene for å velge en utbygging av feltene på Haltenbanken høsten 1995 vil bli redusert vesentlig. Dette medlem synes tvert imot at det må være en fordel om en får utnyttet de samordningsmulighetene som måtte finnes mellom felt i Nordsjøen. Dette medlem antar at en også i fremtiden vil inngå gassalgskontrakter med kjøpere på kontinentet, og at det også i fremtiden vil være mulig å beslutte utbygging av nye felt på Haltenbanken dersom Stortinget ønsker å gjøre dette.

       Dette medlem viser til at det i proposisjonen heter at Statoil, Total og Neste har påpekt at en ved å basere seg på en Troll/Oseberg-løsning kan risikere å utbygge unødvendig gassproduksjonskapasitet. Dette medlem kan ikke forstå hvordan det kan være tilfelle. En slik overkapasitet vil en bare få dersom en beslutter å bygge ut unødvendig gasskapasitet på Haltenbanken i tillegg til kapasiteten i Nordsjøen. Dette medlem kan ikke se hvordan eller hvorfor Stortinget eller Regjeringen skulle fatte en slik beslutning.

       Dette medlem vil videre vise til det svar Kristelig Folkeparti har mottatt fra Nærings- og energidepartementet, datert 8. juni 1994, der det heter:

       Dette medlem vil på denne bakgrunn peke på at en beslutning om utbygging av felt på Haltenbanken for å dekke inngåtte forpliktelser synes å være svært risikabel rent økonomisk fordi gassvolumet som skal allokeres til nye felt, ligger på samme nivå som det gassvolum som må til for å bygge ut felt på Haltenbanken, og risikoen for å tape penger på nye feltutbygginger og ny transportkapasitet synes derfor stor.

       Dette medlem kan heller ikke se noen grunn til at en skal utsette beslutning om produksjonskapasitet for å oppfylle kontraktsforpliktelsene slik Regjeringen går inn for. Dette medlem vil derfor støtte det alternativ som fører til at kontraktsforpliktelsene oppfylles med produksjonskapasitet i Nordsjøen, og vil stemme for Høyres forslag 1.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens begrunnelse for utsettelse av beslutningen om ny produksjonskapasitet for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF og de retningslinjer som er etablert for gassalgsorganiseringen. I denne sammenheng er Forsyningsutvalget gitt en helt sentral rolle.Dette medlem har merket seg at flertallet i Forsyningsutvalget har en annen anbefaling enn Regjeringen når det gjelder spørsmålet om gassallokeringene for ovennevnte kontrakter. Dette medlem finner det lite tilfredsstillende at flertallets anbefalinger og premissene for disse i svært liten grad er redegjort for i proposisjonen om inngåelse av nye gassalgskontrakter. Dette har både med Forsyningsutvalgets rolle å gjøre og det grunnlag Stortinget skal fatte sine beslutninger på.

       Dette medlem er lite tilfreds med den måten dette spørsmålet er blitt håndtert på, som bl.a. har ført til behov for mulig bruk av generalforsamlingsklausulen. Dette gjelder også mulige følger for det etablerte system for gassalgsorganisering og oppfølging av retningslinjene for Forsyningsutvalget.

       Etter dette medlems oppfatning er det derfor svært viktig at behandlingen av denne saken ikke danner presedens for senere håndtering av gassalgskontrakter. Det er viktig at de selskaper som er engasjert på norsk sokkel kan regne med forutsigbarhet og stabilitet for sine investeringer. Dette medlem vil understreke at de problemer som har oppstått i forbindelse med VNG, MEEG og GdF-kontraktene illustrerer behovet for at spørsmålet om lisensgruppe og kontraktsfelt klargjøres på et langt tidligere tidspunkt, slik Stortingets flertall har bedt om, jf. B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

       Når dette medlem likevel har funnet å kunne støtte Regjeringens forslag om en utsettelse av beslutningen om ny produksjonskapasitet, er dette begrunnet i hensynet til størst mulig fleksibilitet ved valg av forsyningsløsninger. Dette innebærer at alle alternative forsyningsmuligheter holdes åpne, inkludert den løsning som flertallet i Forsyningsutvalget har valgt. Etter dette medlems vurdering er det viktig å ha et best mulig beslutningsgrunnlag når slike avgjørelser skal fattes. Dette gjelder også i forhold til spørsmålet om utvinningstempo, en langsiktig og balansert forvaltning av petroleumsressursene, herunder også muligheten for en distriktsmessig fordeling av petroleumsvirksomheten.

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at løsningen med å etablere en kontraktsgruppe basert på selskapene Statoil, Total og Neste for kontraktene med VNG, GdF og MEEG er etablert fordi det ikke syntes mulig å få til en lisensbasert kontraktsgruppe uten at en samtidig foretar innfasing av ny produksjonskapasitet. Dette medlem er videre kjent med at GFU har frist til 15. juli med å notifisere kjøperne om at de har overført kontraktene til en lisensbasert gruppe. Dette medlem vil derfor anmode Regjeringen om at det frem til denne frist arbeides videre med mulighetene for å finne frem til en lisensbasert løsning.

       Dette medlem er enig i departementets forslag som innebærer at en ny beslutning om ny produksjonskapasitet for gass, for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF, blir utsatt til høsten 1995, dersom en løsning ikke nås innen 15. juli.

       Dette medlem vil presisere at en utsettelse av investeringsbeslutningen vil holde alle alternative forsyningsmuligheter åpne, slik at Stortinget står fritt i valg av løsning.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn flertallsinnstillingen fra Forsyningsutvalget ved kontraktstildelingen om leveranser av gass fra norsk sokkel.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen vurdere aktuelle gassfelt på Haltenbanken som leveransefelt under kontraktsfeltene Oseberg/Troll.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget samtykker i at Kongen gis fullmakt til å godkjenne at det inngås kontrakter med Verbundnetz Gas AG, Mobil Erdgas-Erdöl GmbH og Gaz de France om leveranser av gass fra norsk sokkel.

Vedlegg 1

Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen,datert 8. juni 1994.

Det vises til brevet fra Høyres stortingsgruppe av 7. juni 1994. Jeg har gjengitt spørsmålene i brevet i liten skrift.

Spørsmål 1

       Med de spesielle reservoarbegrensninger som Oseberg-gass har og sett i sammenheng med Troll-kjøpernes rett til variert gassuttak, blir det hevdet at salgskontrakter garantert av Troll/Oseberg også øker verdien av Troll-feltet som garantist for nye gass-salg. Er departementet enig eller uenig i at en utbygging av Oseberg vil kunne gi slike konsekvenser?

Svar:

       Departementet er innforstått med de reservoarbegrensninger som Oseberg gass har, og vil tillegge dette vekt i fbm. beslutning om ny produksjonskapasitet. Departementet deler imidlertid Oljedirektoratets vurdering at det ikke er nødvendig å ta en utbyggingsbeslutning for Oseberg i dag for at disse ressursene ikke skal ødes. Hvorvidt et produksjonssamarbeid mellom Troll og Oseberg øker Troll feltets verdi som garantist for nye gasskontrakter, er et spørsmål som det er viktig å se i sammenheng med andre alternativ. Det er riktig at Trolls evne til å påta seg nye forpliktelser kan øke som følge av at rettighetshaverne på Troll inngår produksjonssamarbeid med andre felt på sokkelen. Det er imidlertid ikke bare Oseberg feltet som kan tre inn i et slikt samarbeid med Troll.

Spørsmål 2

       Kjøperne under Troll-kontrakten har ytterligere muligheter for økte leveranser med inntil 5,3 mrd. Sm^3/år. Vil en utnyttelse av disse opsjonene kunne innebære en innfasing av Haltenbank-gass uten at en eventuell Troll/Oseberg løsning i samsvar med FU's flertallsinnstilling må begrense sin produksjon (år 2000-2004)?

Svar:

       Frist for kjøpernes mulighet til å øke leveransene under Troll kontraktene iht. 50 %-opsjonene forfaller 1. juli 1995, med unntak av 1,5 mrd Sm³ til Ruhrgas som forfaller 15. desember 1994. Leveransene skal være på platå i 2005. Kjøpernes beslutninger vil da ha betydning for beslutninger om ny produksjonskapasitet.

       Slik situasjonen er i dag vil imidlertid en utøvelse av Troll opsjonene ikke frita Troll/Oseberg fra å begrense sin produksjon (år 2000-2004) for å gi Haltenbanken en gassproduksjon og inntekter av minimum 8 mrd. Sm³ fra år 2000. Tidligere analyser har vist at det er nødvendig med mellom 8-12 mrd Sm^3/år i gassleveranser fra Haltenbanken for å sikre en forsvarlig lønnsomhet.

Spørsmål 3

       Regjeringens anbefaling om å etablere en kontraktsgruppe bestående av Statoil, Total og Neste som garantister for avtalene med VNG, MEEG og GdF innebærer at man må få kjøpernes aksept for opplegget. Har man vurdert de mer langsiktige markedsmessige virkninger av en slik fremgangsmåte?

Svar:

       Kjøperne har i første rekke vært opptatt av at fremforhandlede forbehold i kontraktene slettes og at en ansvarlig kontraktspart påtar seg leveringsforpliktelsene under avtalene. Det er Statoils vurdering at kundene ser på garantien fra Statoil/SDØE og Total som en fullgod erstatning for navngitte felt. Eneste form for aksept som må innhentes er selgergruppens rett til fremtidig overdragelse av kontraktsansvaret for VNG kontrakten til en lisensgruppe. I forhold til GdF og MEEG er dette unødvendig, forutsatt at aktuell lisensgruppe er utpekt og godkjent av myndighetene. Av hensyn til en troverdig og forutsigbar prosess er kundene gitt og vil bli gitt fullstendig informasjon om valgte fremgangsmåte. Det er svært viktig at Norge fremstår som en sikker leverandør av gass som er i stand til å ivareta sine langsiktige leveringsforpliktelser. Som omtalt i St.prp. nr. 54 er det enighet om at en utsettelse av beslutning om ny produksjonskapasitet ikke vil ha noen innvirkning på muligheten til å oppfylle disse kontraktsforpliktelsene. Den foreslåtte fremgangsmåte vil ikke ha langsiktige markedsmessige konsekvenser.

Spørsmål 4

       Det er i proposisjonen lagt stor vekt på at en utsatt feltallokering til slutten av 1995 gir økt sikkerhet for å etablere kostnadsoptimale utbyggingsløsninger. Samtidig erkjennes det at de første delbeslutninger om ny transportkapasitet må fattes alt i løpet av 1994. Med den klare sammenheng det er mellom felt- og transportløsninger, hvordan kan man da hevde at den foreslåtte utsettelse ikke får kostnadsmessige konsekvenser av betydning?

Svar:

       Det må i løpet av kort tid tas stilling til ny transportkapasitet ut ifra Kollsnes for å skipe gass under eksisterende Troll kontrakter (Zeepipe fase IIB). Det finnes ulike alternativer for hvor dette røret skal ha sitt endepunkt. Det kan kobles opp til eksisterende infrastruktur på norsk sokkel, eller røret kan føres direkte til Tyskland og koble seg til rør nr. 2 som nå legges gjennom nasjonalparken i Niedersachsen. Det er også behov for ny transportkapasitet til kontinentet både mot Frankrike eller Belgia i vest og mot Tyskland i øst.

       Etter Oljedirektoratets vurdering er de beslutninger som skal tas vedrørende utbygging av transportsystemet i 1994 påkrevet uavhengig av hvilke felt som skal levere til VNG, MEEG og GdF. Hvorvidt Zeepipe fase IIB skal ha endepunkt på norsk sokkel eller i Emden kan tenkes å påvirke den videre utbygging av gassfeltene, spesielt på Haltenbanken. Dette kan imidlertid anses som en videre optimalisering av systemet.

       Valg av løsning for Zeepipe fase IIB og for de neste eksportørene vil etter departementets vurdering ikke bli vesentlig påvirket av at beslutning om ny produksjonskapasitet for gass blir utsatt i hvertfall i ett år.

Spørsmål 5

       En viktig målsetting med opprettelsen av Forsyningsutvalget var i større grad å se forsyningsløsninger og salgsavtaler i sammenheng. Hvordan vurderer man signalvirkningen av at Forsyningsutvalgets flertallsinnstilling i den første viktige sak FU har til behandling blir « refusert » av Regjeringen? Og særlig på bakgrunn av at flertallsinnstillingen følger opp retningslinjene både for GFU og FU?

Svar:

       Det er viktig å ha klart for seg at flertallet av selskapene på ingen måte er tyngdepunkt i gruppen hva angår reserver. De syv selskapene som er uenige i departementets tilrådning representerer ca 21 % av reservene i de 9 lisensene som ble innmeldt til FU i fbm. allokering av VNG, MEEG og GdF kontraktene. Statoil/SDØE, Total og Neste har tilsammen ca 73 % av reservene i disse feltene. Det er departementets vurdering at FU har gjort et meget solid arbeid i fbm. vurdering av ulike leveringsløsninger for disse kontraktene. FUs rolle som et rådgivende organ overfor departementet er således vel ivaretatt. Det arbeid som er utført av FU og de enkelte lisenser vil videre utgjøre et meget verdifullt grunnlag i fbm. neste beslutning om ny produksjonskapasitet på norsk sokkel. Det viktigste beslutningskriteriet for departementet i fbm. beslutning om ny produksjonskapasitet er å velge den utbyggingsløsning som gir høyest verdiskaping totalt sett. Av reserver fra felt på Haltenbanken som er meldt inn til FU i denne sammenheng har de syv selskapene i FU kun en andel på 7,7 %. FUs analyser viser at en Haltenbanken løsning er samfunnsøkonomisk konkurransedyktig med en Troll/Oseberg løsning. Smørbukk feltet er imidlertid ikke modent til å kunne påta seg leveringsforpliktelser ennå. For å kunne vurdere løsninger på Haltenbanken og i nordre Nordsjø på lik linje, og dermed kunne foreta en vurdering av hvilken løsning som gir størst verdiskaping, har departementet derfor anbefalt å utsette beslutningen om ny produksjonskapasitet fra norsk sokkel. Iht. Oljedirektoratets vurderinger har man økonomisk sett en valgsituasjon mellom gassleveranser fra Haltenbanken/Nordsjøen og Troll/Nordsjøen. Direktoratet anbefaler derfor at videre vurderinger bør foretas før det tas beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet, dette også av hensyn til den totale ressursforvaltningen. Departementet deler dette syn.

Spørsmål 6 og Spørsmål 8

       I proposisjonen ber Regjeringen om en prinsipiell (betinget) tilslutning til leveranser fra Oseberg, Troll, Sleipner Øst og Sleipner Vest. Innebærer dette at garantiansvaret i realiteten blir lagt til disse feltene?

       Betyr antydning om at leveranser fra feltene nevnt under spørsmål 6 vil kunne kreve vedtak i Statoils generalforsamling at man har til hensikt å tvinge frem utbyggingsløsninger mot flertallets vilje i lisensene?

Svar (både til spørsmål 6 og 8):

       Jeg velger å besvare spørsmålene 6 og 8 samtidig.

       Etablering av en kontraktsgruppe muliggjør utsettelse av beslutning om ny produksjonskapasitet. Det garantiansvaret som kontraktsgruppen har påtatt seg innebærer at deltakerne i denne gruppen er ansvarlig overfor kjøper mht. å fremskaffe de avtalte gassmengder.

       Den etablerte kontraktsgruppen har til hensikt å overlate kontraktsansvaret til rettighetshaverne i den(de) lisens(er) som senere besluttes utbygget for å levere under disse kontraktene. Beslutningssystemet for de enkelte lisenser på sokkelen er regulert i samarbeidsavtalen for den enkelte lisens. Dersom det oppstår en situasjon hvor det innen 1.1.97 ikke er tatt beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet for å dekke VNG, MEEG og GdF kontraktene, vil ledig kapasitet på Troll og Sleipner feltene samt gass fra Oseberg kunne levere gass under disse kontraktene. Iht. gjeldende avtaleverk foreligger det en rett til å benytte Statoils generalforsamling for å fatte vedtak i saker som må antas å ha politiske eller prinsipielle sider av betydning og/eller som kan få samfunnsmessige eller samfunnsøkonomiske virkninger. I større saker kreves støtte av minst ett selskap i tillegg til Statoil. Statoil og Total vil gå inn for eventuell gassproduksjon fra Oseberg for å dekke leveransene under VNG, MEEG og GdF kontraktene. Det skal imidlertid bemerkes at Statoil og Total representerer en klar majoritetsandel på Oseberg ved at de har nesten 68 % av eierandelene i feltet. Som beskrevet er det imidlertid nødvendig for kontraktsgruppen å ha sikkerhet i en bestemt lisens for at nødvendige beslutninger skal kunne fattes, dersom øvrige rettighetshavere ikke finner å kunne delta i en slik kapasitetsutvidelse. Et slikt arrangement er ikke ment å tvinge frem utbyggingsbeslutninger mot flertallets vilje i lisensen. En slik situasjon vil imidlertid bare oppstå dersom det ikke lar seg gjøre å ta en beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet basert på hva som er den samfunnsøkonomisk beste løsningen innen 1.1.97.

Spørsmål 7

       Hvilke gassvolumer vil i den forbindelse være tilgjengelig fra Sleipner Øst og Sleipner Vest?

Svar:

       Sleipner øst og vest feltene har sikret avsetning for alle sine volumer innenfor samarbeidet med Troll (Troll kommersiell modell). Produksjonskapasiteten på feltene er derimot ikke utnyttet i hele produksjonsperioden. Fra 1996 vil Sleipner øst og vest disponere ledig produksjonskapasitet i størrelsesorden 2-3 mrd Sm³. Utnyttelse av denne kapasiteten må sees i sammenheng med produksjonssamarbeidet med Troll. Videre kan Sleipner øst og vest ha volumer ledig fra 2000-2009 som kan bygges ut for å dekke leveringer under eksisterende eller nye kontrakter. Dette vil kreve investeringer i størrelsesorden 4-5 mrd NOK.

Spørsmål 9

       Departementet har i proposisjonen antydet at selskapene i kontraktsgruppen « skal kunne motta en mindre kompensasjon for at de påtar seg dette garantiansvaret ». Hvem skal denne kompensasjonen i så fall mottas fra?

Svar:

       Eventuell kompensasjon skal kunne mottas fra rettighetshaverne i felt som allokeres leveranser under VNG, MEEG og GdF kontraktene, og som ikke har deltatt i den selgergruppe som har sittet med risikoen i den mellomliggende perioden.

Vedlegg 2

Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen,datert 8. juni 1994.

       Det vises til brevet fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av 7. juni 1994. Jeg har gjengitt spørsmålene i brevet i liten skrift.

Spørsmål 1

       Det fremgår av proposisjonen at det garantiansvar som selskapene (Statoil, Total og Neste) påtar seg er tenkt å være midlertidig, ettersom kontraktsansvaret kan overføres til nye rettighetshavere som skal bygge ut ny produksjonskapasitet. Vil de angjeldende selskaper kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene under gassalgskontraktene ved hjelp av egne gassreserver, eller er det snarere slik at det forutsettes at kontraktsansvaret overføres også til andre lisenshavere for å bygge ut nødvendig produksjonskapasitet for å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene?

Svar:

       Den aktuelle kontraktsgruppe tenkes etablert for å muliggjøre at kontraktsansvaret overfor VNG, MEEG og GdF overholdes inntil myndighetene har tatt beslutning om ny produksjonskapasitet som innebærer at en rettighetshavergruppe på et (eller flere) felt overtar kontraktsansvaret for disse kontraktene.

       I henhold til gjeldende avtaleverk kan Statoils generalforsamling benyttes til å fatte vedtak i saker som må antas å ha politiske eller prinsipielle sider av betydning og/eller som kan få samfunnsmessige eller samfunnsøkonomiske virkninger. I større saker kreves støtte fra minst ett selskap i tillegg til Statoil. Statoil og Total vil gå inn for eventuell gassproduksjon fra Oseberg for å dekke leveransene under VNG, MEEG og GdF kontraktene. Dette medfører at dersom det oppstår en situasjon hvor det innen 1.1.97 ikke er tatt beslutning om utbygging av ny produksjonskapasitet for å dekke de nevnte kontraktsforpliktelsene, vil gass fra Troll, Sleipner og Oseberg kunne levere gass under disse kontraktene.

       Deltakerne i den nåværende kontraktsgruppen har gjennom sine eierinteresser i Troll og Oseberg tilgang til reserver som er større enn det samlede garantiansvar iht. de tre kontraktene. Statoil og Totals tilgang til reserver som kan produseres med ledig produksjonskapasitet på Troll og fra TOGI er 68,3 mrd Sm³. I Oseberg utgjør disse selskapenes andel av reservene 74,5 mrd Sm³. Tilsammen blir dette 142,8 mrd Sm³. Totale forpliktelser under VNG, MEEG og GdF kontraktene fra år 2000 er 124, 5 mrd Sm³.

Spørsmål 2

       Det refereres i proposisjonen til Oljedirektoratets vurderinger, der det fremgår at en ved Troll/Oseberg-løsningen risikerer å beslutte unødvendig produksjonskapasitet. Det ville være ønskelig å få en nærmere begrunnelse for dette syn, ettersom det synes å forutsette at Haltenbanken bygges ut også ved Troll/Oseberg-løsningen.

Svar:

       Inngåtte gassforpliktelser som kan allokeres til nye felt øker fra 8,8 mrd Sm³ i 2000 til et platå på 13 mrd Sm³ fra 2005.

       Troll/Oseberg løsningen gir en produksjonskapasitet på ca 13 mrd Sm^3/år (Oseberg 10, Troll 3). Det vil si at uten inngåelse av nye salg vil det ikke være « plass » for ytterligere kapasitet fra Haltenbanken. En løsning basert på en utbygging av feltene på Haltenbanken krever at det allokeres volumer til disse feltene på mellom 8-12 mrd Sm^3/år.