Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna fra Arbeiderpartiet, lederen, Enoksen og Giil fra Senterpartiet, Fatland og Finstad fra Høyre, Chaffey fra Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson fra Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, viser til departementets framlegg som innebærer at beslutning om ny produksjonskapasitet for gass for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF, blir utsatt til i hvert fall høsten 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, slutter seg til dette og vil presisere at en utsettelse av investeringsbeslutningen vil holde alle alternative forsyningsmuligheter åpne, slik at Stortinget står fritt i valg av løsning når saka kommer opp til endelig behandling.

       Flertallet har merket seg at en beslutning om ny produksjonskapasitet nå (Oseberg) vil kunne føre til at det blir utbygd unødvendig produksjonskapasitet. Flertallet vil presisere at olje- og gassressursene av hensyn til kommende generasjoner må forvaltes i et langsiktig perspektiv, og på den måte som totalt sett tjener samfunnet best. Flertallet mener derfor det må velges kostnadsoptimale løsninger som ikke framtvinger et unødig høyt produksjonsnivå for at lønnsomhet skal oppnås.

       Komiteen vil peke på at Stortinget så sent som i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett 1993 vedtok retningslinjer for inngåelse av gasskontrakter som innebærer at lisensgruppe og leveransefelt skal etableres så tidlig som mulig i prosessen for å sikre nærhet mellom kjøper og selger. Det uttales i denne forbindelse at « det er nødvendig med en endring i norsk gassavsetning i retning av å ta større hensyn til forsyningsløsninger i salgsforhandlingene ». Videre sies det: « Nærings- og energidepartementet har til hensikt å kunne ta stilling til prioritering av felt på et tidligere tidspunkt enn i dag. Siktemålet er å kunne ta stilling til akseptable forsyningsløsninger forut for salget. »

       Komiteen viser til at dette prinsippet fravikes gjennom det forslag departementet legger fram. Etter komiteens oppfatning er det derfor svært viktig at behandlingen av denne saken ikke danner presedens for senere håndtering av gassalgskontrakter. Komiteen forutsetter at departementet for framtida søker å finne løsninger som er mer i tråd med Stortingets vedtak i innstillingen om revidert nasjonalbudsjett for 1993.

       For øvrig viser komiteen til Innst.S.nr.180 (1993-1994), hvor partienes syn på norsk petroleumspolitikk er nedfelt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har lagt vekt på at det er de største ressurseierne på norsk sokkel som stiller seg bak dette alternativet. Disse selskapene har større grad av balanse mellom sine reserver på Haltenbanken og i Nordsjøen enn hva er tilfellet for de syv øvrige selskapene i FU. De tre selskapene som stiller seg bak en utsettelse av investeringsbeslutningen i ny produksjonskapasitet har ca 73 % av reservene i de feltene som ble innmeldt i forbindelse med allokering av VNG, MEEG og DdF kontraktene.

       Disse medlemmer peker videre på at disse selskapers fordeling av reserver mellom Haltenbanken og Nordsjøen er hhv. 72 % på Haltenbanken og 73,9 % i Nordsjøen. De syv øvrige selskapene i FU har tilsammen 21,7 % av reservene i de ni feltene som er innmeldt til FU, med en reservefordeling på 26,1 % på felt i Nordsjøen og 7,7 % på felt på Haltenbanken. Disse medlemmer vil understreke at dette er en løsning som ikke undergraver det norske gassdisponeringssystemet, da både GFU, og FU har oppfylt de oppgaver de iht. sine mandat skal utføre. GFU har undertegnet kontraktene med VNG, MEEG og GdF. FU har fått innspill fra alle interesserte lisenser på Norsk sokkel og har utarbeidet grunnlagsmateriale for å kunne vurdere ulike forsyningsmønster. FU har med andre ord oppfylt sin rådgivende rolle overfor departementet. Disse medlemmer peker vidre på at når det gjelder å trekke med andre rettighetshavere i forhandlingene som skjer i GFUs regi, er disse medlemmer innforstått med at det av praktiske årsaker har vært en begrenset deltagelse av andre selskaper enn GFU i disse forhandlinger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at når det gjelder bruk av generalforforsamlingsklausulen er denne utformet med sikte på å utbalansere den stemmeposisjon som det samlede statlige engasjement (Statoil og SDØE) fikk etter « oljeforliket » i 1985 i saker av prinsipiell betydning. Det er ikke urimelig at denne benyttes i spesielle saker av samfunnsmessig viktig betydning. Dette sett i sammenheng med at den statlige andel utgjør betydelig mer enn halvparten av de investeringer som eventuelt må stemmes igjennom for å gjennomføre de omtalte utbygginger, for å møte leveringsforpliktelsene i kontraktene med VNG, MEEG og GdF.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til proposisjonen og Regjeringens begrunnelse for å anbefale at beslutning om ny produksjonskapasitet for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF blir utsatt og at kontraktene overføres fra GFU til en kontraktsgruppe basert på selskapene Statoil, Total og Neste. Disse medlemmer har videre merket seg at et flertall bestående av 7 av Forsyningsutvalgets 10 medlemmer har foreslått at de nevnte kontraktene overdras fra GFU til Troll/Oseberg-eierne og at det foretas en tilleggsinvestering (gassmodul) på Oseberg, kalkulert til ca 2,6 mrd. kroner.

       Disse medlemmer mener at begge alternativene isolert sett gir nødvendig sikkerhet for at leveringsforpliktelsene i henhold til kontraktene blir ivaretatt. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at flertallet i Forsyningsutvalget har sterke prinsipielle og kommersielle begrunnelser for sitt valg av alternativ. Flertallets anbefaling innebærer ifølge selskapene:

- At salgsavtalens betingelser oppfylles. Kontraktene overføres til en lisensgruppering.
- Flertallsanbefalingen krever ikke beslutning om utbygging av nye felt nå da forslaget baserer seg på vedtatt kapasitet på Troll og Oseberg. Det kreves kun en tilleggsinvestering på ca 2,6 mrd. kroner på Oseberg.
- Løsningen gir forutsigbarhet i videre beslutninger i lisensene, ved at det kontraktuelle blir plassert hos en gruppering som kan ta de nødvendige beslutninger for å følge opp kontrakten.
- Anbefalingen etablerer nødvendig grunnlag for beslutning om ny transportkapasitet. Det vises til at man må vite hvor gassen skal komme fra før man beslutter hvor transportledningene skal ligge. De første beslutninger om ny transportkapasitet må tas høsten 1994. Disse beslutninger vil vesentlig kunne påvirke valg av fremtidige forsyningsløsninger.

       Flertallet i Forsyningsutvalget hevder videre at departementets anbefaling:

- Bryter med det etablerte system for gasssalgsorganisering og svekker GFU-ordningen.
- Bryter med retningslinjene for etablering av Forsyningsutvalget.
- Er basert på ekstraordinær stemmegivning (Generalforsamlingsvedtak i Statoil).
- Representerer en vesentlig usikkerhet for lisenseierne.

       Flertallet i Forsyningsutvalget konkluderer med:

- At det finnes en lisensbasert løsning som ivaretar myndighetenes ønske om å holde valget mellom Haltenbanken og Nordsjøen åpent.
- Løsningen er i tråd med myndighetenes retningslinjer for GFU/FU's arbeid.
- Flertallet anbefaler at kontraktene til GdF, VNG og MEEG overføres til Oseberg- og Troll-lisensene som kontraktsfelt, men slik at spørsmålet om leveransefelt i hovedsak forblir åpent.

       Disse medlemmer er enig i at Regjeringens anbefaling reiser flere prinsipielle spørsmål som må tillegges større vekt enn det som synes å være tilfellet i Regjeringens avveininger mellom ulike hensyn.

       I en tid hvor rammebetingelser, behovet forforutsigbarhet og stabilitet er anerkjent som viktige forutsetninger for norsk sokkels konkurranseposisjon, er det et svært uheldig signal når Regjeringen i denne saken legger opp til flere brudd på etablert praksis og retningslinjer.

       Disse medlemmer er enig i at det kan være mange hensyn som taler for at Haltenbanken bør fases inn som leveringskilde for nye gass-salg nå. Disse medlemmer kan likevel ikke se at en slik innfasing vil bli begrenset/stoppet av mangel på gassvolum. Dette både fordi flertallsanbefalingen fra Forsyningsutvalget selv uten nye kontrakter gir tilstrekkelig volum og dernest fordi Regjeringen selv i St.meld. nr. 26 (1993-1994) regner med et eksportnivå på 60-70 mrd. Sm3/år etter århundreskiftet. Dette innebærer i så fall at flere nye gassalgskontrakter forventes inngått i relativt nær fremtid og at en Haltenbank-løsning i praksis bare kan bli vesentlig utsatt dersom lønnsomheten ikke blir tilfredsstillende. Det er uansett opp til Regjering og Storting å avgjøre om og når Haltenbaken skal fases inn.

       Disse medlemmer vil videre peke på at dersom Regjeringens begrunnelse om et bedret beslutningsgrunnlag aksepteres, vil i så fall beslutningsgrunnlaget for ny transportkapasitet bli tilsvarende svekket fordi beslutninger må fattes før leveringsfelt er bestemt. Med de store kostnader som transportsystemene representerer, vil bare små optimaliseringsavvik kunne representere svært store ekstrakostnader.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at premissen om eventuelt å benytte generalforsamlingsklausulen gjennom Statoil i praksis overfører garantiansvaret til lisensene i Oseberg, Troll, Sleipner Øst og Sleipner Vest. Antydningen om at selskapene i kontraktsgruppen skal kunne motta en mindre kompensasjon fra de øvrige selskapene i nevnte lisenser vil derfor virke urimelig. Disse medlemmer er med de foreliggende alternativer forøvrig sterkt i tvil om premissene for å bruke generalforsamlingsklausulen i dette tilfellet vil være til stede.

       Disse medlemmer vil også vise til at selskapene har varslet at Regjeringens opplegg vil kunne innebære juridiske komplikasjoner i forhold til lisensavtalene.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av anførte momenter slutte seg til at Regjeringen får fullmakt til å godkjenne at det inngås kontrakter med VNG, MEEG og GdF om leveranser av gass fra norsk sokkel, men at leveringsforpliktelsene blir basert på anbefalinger fra flertallet i Forsyningsutvalget.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn flertallsinnstillingen fra Forsyningsutvalget ved kontraktstildelingen om leveranser av gass fra norsk sokkel ».

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere aktuelle gassfelt på Haltenbanken som leveransefelt under kontraktsfeltene Oseberg/Troll. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti går imot en økning av det norske oljeutvinningstempoet og viser i den forbindelse til partiets merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994). Dette medlem vil samtidig understreke de positive virkningene for miljøet et langsiktig gassalg til kontinentet kan ha dersom denne gassen erstatter kull og kjernekraft og de positive virkningene et langsiktig og stabilt gassalg kan ha for norsk økonomi.

       Dette medlem vil peke på at en langsiktig og miljømessig forvaltning av petroleumsformuen taler for at en utnytter allerede utbygget produksjonskapasitet så langt det lar seg gjøre framfor å investere svært store beløp i andre områder på norsk sokkel. Miljøhensyn taler for at en bygger ut produksjonskapasitet gradvis og konsentrerer investeringene om Nordsjøen der det i størst grad finnes en infrastruktur og der det allerede er fattet politiske beslutninger om feltutbygginger. Økonomiske hensyn taler også for at en i en tid med lave olje- og gasspriser innretter seg slik at investeringene ikke blir for høye.

       Dette medlem vil vise til at departementet uttaler i proposisjonen at:

       « Syv av selskapene i Forsyningsutvalget har foreslått at det besluttes ny produksjonskapasitet nå (Oseberg). Etter Oljedirektoratets vurderinger vil dette medføre at muligheten for å velge en utbygging av feltene på Haltenbanken høsten 1995 vil bli redusert vesentlig blant annet på grunn av de øvrige felt som vil være i produksjon i Nordsjøen når Oseberg først er bygget ut. »

       Dette medlem kan ikke se at det skulle være noe problem at mulighetene for å velge en utbygging av feltene på Haltenbanken høsten 1995 vil bli redusert vesentlig. Dette medlem synes tvert imot at det må være en fordel om en får utnyttet de samordningsmulighetene som måtte finnes mellom felt i Nordsjøen. Dette medlem antar at en også i fremtiden vil inngå gassalgskontrakter med kjøpere på kontinentet, og at det også i fremtiden vil være mulig å beslutte utbygging av nye felt på Haltenbanken dersom Stortinget ønsker å gjøre dette.

       Dette medlem viser til at det i proposisjonen heter at Statoil, Total og Neste har påpekt at en ved å basere seg på en Troll/Oseberg-løsning kan risikere å utbygge unødvendig gassproduksjonskapasitet. Dette medlem kan ikke forstå hvordan det kan være tilfelle. En slik overkapasitet vil en bare få dersom en beslutter å bygge ut unødvendig gasskapasitet på Haltenbanken i tillegg til kapasiteten i Nordsjøen. Dette medlem kan ikke se hvordan eller hvorfor Stortinget eller Regjeringen skulle fatte en slik beslutning.

       Dette medlem vil videre vise til det svar Kristelig Folkeparti har mottatt fra Nærings- og energidepartementet, datert 8. juni 1994, der det heter:

       « Inngåtte gassalgsforpliktelser som kan allokeres til nye felt, øker fra 8,8 mrd. Sm3 i 2000 til et platå på 13 mrd. Sm3 fra 2005. Troll/Oseberg-løsningen gir en produksjonskapasitet på ca 13 mrd. Sm3/år (Oseberg 10, Troll 3). Det vil si at uten inngåelse av nye salg, vil det ikke være « plass » for ytterligere kapasitet på Haltenbanken. En løsning basert på en utbygging av feltene på Haltenbanken krever at det allokeres volumer til disse feltene på mellom 8-12 mrd. Sm3/år. »

       Dette medlem vil på denne bakgrunn peke på at en beslutning om utbygging av felt på Haltenbanken for å dekke inngåtte forpliktelser synes å være svært risikabel rent økonomisk fordi gassvolumet som skal allokeres til nye felt, ligger på samme nivå som det gassvolum som må til for å bygge ut felt på Haltenbanken, og risikoen for å tape penger på nye feltutbygginger og ny transportkapasitet synes derfor stor.

       Dette medlem kan heller ikke se noen grunn til at en skal utsette beslutning om produksjonskapasitet for å oppfylle kontraktsforpliktelsene slik Regjeringen går inn for. Dette medlem vil derfor støtte det alternativ som fører til at kontraktsforpliktelsene oppfylles med produksjonskapasitet i Nordsjøen, og vil stemme for Høyres forslag 1.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens begrunnelse for utsettelse av beslutningen om ny produksjonskapasitet for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF og de retningslinjer som er etablert for gassalgsorganiseringen. I denne sammenheng er Forsyningsutvalget gitt en helt sentral rolle.Dette medlem har merket seg at flertallet i Forsyningsutvalget har en annen anbefaling enn Regjeringen når det gjelder spørsmålet om gassallokeringene for ovennevnte kontrakter. Dette medlem finner det lite tilfredsstillende at flertallets anbefalinger og premissene for disse i svært liten grad er redegjort for i proposisjonen om inngåelse av nye gassalgskontrakter. Dette har både med Forsyningsutvalgets rolle å gjøre og det grunnlag Stortinget skal fatte sine beslutninger på.

       Dette medlem er lite tilfreds med den måten dette spørsmålet er blitt håndtert på, som bl.a. har ført til behov for mulig bruk av generalforsamlingsklausulen. Dette gjelder også mulige følger for det etablerte system for gassalgsorganisering og oppfølging av retningslinjene for Forsyningsutvalget.

       Etter dette medlems oppfatning er det derfor svært viktig at behandlingen av denne saken ikke danner presedens for senere håndtering av gassalgskontrakter. Det er viktig at de selskaper som er engasjert på norsk sokkel kan regne med forutsigbarhet og stabilitet for sine investeringer. Dette medlem vil understreke at de problemer som har oppstått i forbindelse med VNG, MEEG og GdF-kontraktene illustrerer behovet for at spørsmålet om lisensgruppe og kontraktsfelt klargjøres på et langt tidligere tidspunkt, slik Stortingets flertall har bedt om, jf. B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

       Når dette medlem likevel har funnet å kunne støtte Regjeringens forslag om en utsettelse av beslutningen om ny produksjonskapasitet, er dette begrunnet i hensynet til størst mulig fleksibilitet ved valg av forsyningsløsninger. Dette innebærer at alle alternative forsyningsmuligheter holdes åpne, inkludert den løsning som flertallet i Forsyningsutvalget har valgt. Etter dette medlems vurdering er det viktig å ha et best mulig beslutningsgrunnlag når slike avgjørelser skal fattes. Dette gjelder også i forhold til spørsmålet om utvinningstempo, en langsiktig og balansert forvaltning av petroleumsressursene, herunder også muligheten for en distriktsmessig fordeling av petroleumsvirksomheten.

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at løsningen med å etablere en kontraktsgruppe basert på selskapene Statoil, Total og Neste for kontraktene med VNG, GdF og MEEG er etablert fordi det ikke syntes mulig å få til en lisensbasert kontraktsgruppe uten at en samtidig foretar innfasing av ny produksjonskapasitet. Dette medlem er videre kjent med at GFU har frist til 15. juli med å notifisere kjøperne om at de har overført kontraktene til en lisensbasert gruppe. Dette medlem vil derfor anmode Regjeringen om at det frem til denne frist arbeides videre med mulighetene for å finne frem til en lisensbasert løsning.

       Dette medlem er enig i departementets forslag som innebærer at en ny beslutning om ny produksjonskapasitet for gass, for å oppfylle kontraktsforpliktelsene overfor VNG, MEEG og GdF, blir utsatt til høsten 1995, dersom en løsning ikke nås innen 15. juli.

       Dette medlem vil presisere at en utsettelse av investeringsbeslutningen vil holde alle alternative forsyningsmuligheter åpne, slik at Stortinget står fritt i valg av løsning.