6. Kommunal- og arbeidsdepartementet
6.1 KAP. 500 KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET
Organisatorisk stillingsforslag: Omgjøring av en rådgiverstilling til en avdelingsdirektørstilling
Kravet til aktiv internasjonal deltakelse og samarbeid har økt betydelig på migrasjons- og flyktningområdet de siste par årene. I tillegg er arbeidet med tilbakevendingsspørsmål blitt svært sentralt og fått et betydelig større omfang enn tidligere som følge av at et stort antall bosniere er gitt midlertidig opphold i Norge. For å kunne løse disse oppgavene best mulig foreslås det opprettet en egen seksjon ledet av en avdelingsdirektør. I den forbindelse foreslås det å omgjøre en rådgiverstilling til en avdelingsdirektørstilling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å omgjøre en rådgiverstilling til en avdelingsdirektørstilling under kap. 500, jf. forslag til vedtak III.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot den foreslåtte omgjøring av stilling.
Overføring av stillingshjemmel fra Husbanken til Kommunal- og arbeidsdepartementet
I forbindelse med avviklingen av SIFBO overtok Husbanken og UDI arbeidsgiveransvaret for de tidligere ansatte i selskapet. Det ble i den forbindelse opprettet et tilstrekkelig antall stillingshjemler til dette formålet. Etter en nærmere gjennomgang ble det bestemt at en av de tidligere ansatte skulle tilsettes i departementet.
På denne bakgrunn foreslås det opprettet en stilling i gruppe II under kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet mot inndragning av en tilsvarende stilling under kap. 2412 Den Norske Stats Husbank med virkning fra 1. januar 1994.
Komiteen slutter seg til forslaget om omdisponering av stilling fra kap. 2412 til kap. 500.
6.2 KAP. 520 UTLENDINGS- DIREKTORATET
Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
På bakgrunn av det ekstraordinære behovet for humanitær hjelp i det tidligere Jugoslavia foreslås det å omdisponere 50 mill. kroner fra kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. Reduksjonen er mulig som følge av at det forventes å ankomme færre asylsøkere til Norge enn forutsatt da Stortinget vedtok Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett for 1994. Bevilgningen inngår som en del av en tiltakspakke til det tidligere Jugoslavia, jf. omtale under kap. 191.
Komiteen viser til merknader under pkt. 2.7.2.
6.3 KAP. 521 BOSETTING AV FLYKTNINGER OG INTEGRERING AV INNVANDRERE
6.3.1 Sammendrag
Post 72 Repatriering av flyktninger
Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten brukes både til individuell støtte til tilbakevending, og støtte til prosjekter som stimulerer til og tilrettelegger for tilbakevending så snart det er forsvarlig og praktisk mulig.
Det foreslås at posten tilføyes stikkordsfullmakten « kan overføres ». Dette vil sikre den budsjettmessige fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne etablere samarbeidsprosjekter som igjen kan legge grunnlaget for en vellykket tilbakevendingspolitikk.
Komiteen slutter seg til forslaget om at kap. 521, post 72 tilføyes stikkordet « kan overføres ». Jf. forslag til vedtak VI.
6.4 KAP. 540 SAMETINGET
6.4.1 Post 51 Samisk næringsråd
I tråd med St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Stortingets behandling, er det iverksatt et 5-årig omstillingsprogram for Indre Finnmark.
I tillegg til bruken av de ordinære distriktspolitiske virkemidlene, er det behov for å øremerke midler til omstillingen i Indre Finnmark.
For at Samisk utviklingsfond skal kunne medvirke aktivt i omstillingsprosessen, er det behov for å øke fondets rammer. Det foreslås derfor at kap. 540, post 51 Samisk næringsråd økes med 2,5 mill. kroner. Økningen dekkes ved tilsvarende nedsetting av følgende poster under programkategori 13.50:
|
Kap. 550 |
post 52 Omstillingsbevilgningen med | 1 mill. kroner |
|
Kap. 2425 |
post 51 Distriktsutviklingstilskudd med | 1 mill. kroner |
|
Kap. 2425 |
post 55 Etablerer-stipend med | 0,5 mill. kroner |
Økningen av rammene til Samisk utviklingsfond øremerkes Indre Finnmark. Nærmere vilkår for bruken av disse midlene fastsettes av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Kap. 540 post 51
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å øke kap. 540 post 51 med 2,5 mill. kroner.
Kap. 550 post 52
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til den foreslåtte reduksjon under kap. 550 post 52 med 1 mill. kroner.
Kap. 2425 post 51 og 55
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om reduksjon under kap. 2425 post 51 og 55 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.7 og går mot reduksjon under kap. 2425 post 51 og 55.
Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg kritisk til en for stor grad av øremerking ved bruk av distriktspolitiske virkemidler, i dette tilfellet gjennom en utvidelse av Samisk utviklingsfond. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslag til omdisponering, og stemmer imot de forslag Regjeringen har fremsatt under dette punkt.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er prinsipielt motstander av særordninger for bestemte etniske grupper og er derfor imot et eget næringsråd for samer. Dette medlem mener derfor at Sametinget bør avvikles.
6.4.2 Post 52 Samisk kulturråd
Post 52 Samisk kulturråd var oppført første gang under kap. 503 i 1993 som en følge av overføring av myndighet og økonomiske virkemidler fra Norsk kulturråd til Sametinget. Til å ivareta oppgavene som vedrører denne posten, har Sametinget etablert et underliggende råd, Samisk kulturråd, med egen administrasjon lagt til Drag i Tysfjord. Samisk kulturråd har i hovedtrekk videreført Norsk kulturråds praksis, og ble omgjort til Samisk kulturfond 1. januar 1994.
Deler av bevilgningen i 1993 ble ikke utbetalt som forutsatt og foreslås gjenbevilget i 1994. Gjenbevilgningen utgjør kr 2.886.000.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om gjenbevilgning til samisk kulturarbeid under kap. 540, post 52.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot forslaget og viser for øvrig til merknad under pkt. 6.4.1.
6.4.3 Post 70 Tilskudd til andre samiske formål
Samisk kulturråd disponerte i 1993 kr 1.230.000 av post 70 som et øremerket tiltak for samiske barns oppvekstvilkår. Deler av bevilgningen ble ikke utbetalt i 1993 som forutsatt, og foreslås gjenbevilget i 1994. Gjenbevilgningen utgjør kr 737.000.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om bevilgning av 737.000 kroner til tiltak for samiske barn under kap. 540, post 70.
Komiteens medlem, representanten Stephen Brathen, vil stemme imot forslaget og viser for øvrig til merknad under pkt. 6.4.1.
6.5 KAP. 550 LOKAL NÆRINGSUTVIKLING
Post 52 Omstillingsbevilgning
Det foreslås å omdisponere totalt 2,5 mill. kroner fra ulike kapitler under programkategori 13.50 til kap. 540, post 51 Samisk næringsråd. Bevilgningen under kap. 550, post 52 Omstillingsbevilgningen foreslås i den sammenhengen nedsatt med 1 mill. kroner. Rammen for omstillingsbevilgningen vil dermed reduseres fra 81,55 mill. kroner til 80,55 mill. kroner.
Det vises til nærmere omtale under kap. 540 Sametinget, post 51 Samisk næringsråd.
Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.1.
6.6 KAP. 572 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER
6.6.1 Sammendrag
Post 60 Tilskudd
Korrigeringer som følge av feil i beregningsgrunnlaget for videregående opplæring for 1993.
I Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettproposisjon for 1994 ble det tatt forbehold om senere korreksjoner i rammeoverføringen til enkelte fylkeskommuner over kap. 572, post 60 på grunn av enkelte feil i grunnlaget for videregående opplæring.
I foreliggende proposisjon er det under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område gjort rede for situasjonen i forhold til for meget utbetalt før 1994 og for forslag til løsninger når det gjelder korrigering av dette.
På bakgrunn av at beløpene for feilutbetalingene for 1993 nå er avklart med de aktuelle fylkeskommunene, er det vurdert hvilken virkning dette bør ha for rammetilskuddet i 1994 (og framover). Årsvirkningen for basis i inntektssystemet for de tre aktuelle fylkeskommunene er:
| Oslo: | 25,0 mill. kroner |
| Akershus: | 8,6 mill. kroner |
| Rogaland: | 2,9 mill. kroner |
Stortinget behandlet saken om for mye utbetalt før 1994 på grunnlag av Innst.S.nr.54 (1993-1994) Om endringer på statsbudsjettet for 1993 under kapitler administrert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf. St.prp. nr. 20 (1993-1994).
Departementet tar utgangspunkt i at vesentlige feil ikke skal videreføres i framtidige tilskudd selv om fylkeskommunene gjør gjeldende at de har mottatt tilskuddene i god tro. Det har vært og må være et prinsipp at slike vesentlige feil korrigeres. Dette prinsippet legger departementet til grunn i forhold til korrigeringer som går i fylkeskommunenes favør.
På denne bakgrunn foreslås følgende korreksjoner:
| 1) | Det korrigeres ikke for Rogaland fylkeskommune der feilutbetalingen anses å være av mindre omfang. |
| 2) | I 1994 korrigeres Oslo og Akershus fylkeskommuner med halvt beløp (henholdsvis 12,5 mill. kroner og 4,3 mill. kroner). Det tas da hensyn til at en nå er kommet såvidt langt ut i året. |
| 3) | I 1995 korrigeres Oslo og Akershus fylkeskommuner med fullt beløp (henholdsvis 25 mill. kr og 8,6 mill. kroner). |
Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 572 post 60, i henhold til ovenstående, reduseres med 16,8 mill. kroner i 1994.
6.6.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om reduksjon av bevilgningen med 16,8 mill. kroner i 1994 under kap. 572, post 60.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke fylkeskommunenes økonomi, og vil øke kap. 5872 med 100 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Mange fylkeskommuner sliter med store økonomiske problemer og en økning av det utgiftsutjevnende tilskuddet vil bidra til å få løst akutte oppgaver, særlig innen helse- og utdanningssektoren. Disse medlemmer viser også til forslag under kap. 760.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
|
Kap. 572 |
Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommuner, |
| 60 | Tilskudd, økes med | kr 83.200.000 |
| fra kr 14.387.000.000 til kr 14.470.200.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 572 post 60, og fremmer forslag om å øke bevilgningen med 180 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 572 |
Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommuner, |
| 60 | Tilskudd, økes med | kr 163.200.000 |
| fra kr 14.387.000.000 til kr 14.550.200.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at det knytter seg omfattende problemer til gjennomføringa av Reform '94. Dette medlem vil spesielt peke på manglende ressurser til nødvendig etterutdanning for lærere og nedgang i skoleplasser for voksne.
Dette medlem har to ganger fremmet forslag i Stortinget om å stanse gjennomføringa av Reform '94 fordi denne reformen vil gi oss en dårligere videregående skole. Forslagene har hver gang blitt nedstemt mot 1 stemme. Dette medlem vil understreke at flertallet nå må ta konsekvensene av reformen og følge opp med tilstrekkelige midler til gjennomføring.
Endringene i læreplanene er store innenfor studieretningsfagene i yrkesfaglige grunnkurs. Spesielt lærere innen GK Tekniske byggfag og lærere med håndverksbakgrunn innen GK-Formgivningsfag har et etterutdanningsbehov langt ut over de 35-timersmodulene KUF har planlagt i sine handlingsplaner for etterutdanning. Lærerorganisasjonene har antydet etterutdanning av et halvt års varighet som et minimum for å kunne gi et forsvarlig tilbud.
Det er også gjennomføringsproblemer i tilknytning til 35-timersmodulene. Mange lærere har ikke fått kurstilbud. Dette medlem har fått opplysninger om at det i ett fylke bare gis etteropplæring til fast tilsatte, det vil si at ingen i ordinære oppsigelige stillinger eller i andre tilsettingsforhold får tilbud om kurs. For øvrig er det gjennomgående at ikke alle som har kursbehov er blitt prioritert, og det er vanlig at det bare gis tilbud om en eller to moduler sjøl om behovet er fire eller fem.
Dette medlem ser to hovedgrunner til at den nødvendige etteropplæringa av lærere svikter. For det første er det uavklarte ansvarsforhold mellom KUF og fylkene. For det andre er det i utgangspunkt bevilget alt for lite midler til gjennomføringa av Reform '94. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:
« Rammetilskottet til fylkeskommunene økes med 50.000.000 kroner øremerka til etterutdanning i tilknytning til Reform '94. »
Dette medlem vil videre peke på at kravet om at et fylke skal ha opplæringsplasser for 375 % av et gjennomsnittlig årskull 16-19 åringer vil føre til en kraftig nedgang i plasser for voksne søkere til videregående skole. Fylker med desentralisert skolestruktur blir spesielt hardt ramma. Årsakene til dette er at det i disse fylkene sjelden er mulig å fylle klassene 100 %. Etter beregninger fra Lærerforbundet burde f.eks. Finnmark fylke hatt en dekningsgrad på 460 % for å oppnå en reell dekning på 375 % av et gjennomsnittlig årskull. Fylker med høy andel av elever som trenger spesielle tiltak, som f.eks. Oslo med mange fremmedspråklige elever, vil også sitte igjen med svært få plasser for voksne elever. Dette medlem mener det er uakseptabelt å innskrenke voksnes rett til videregående utdanning på denne måten og vil fremme følgende forslag:
« Rammetilskottet til fylkeskommunene økes med 120.000.000 kroner øremerka til plasser i videregående skole for voksne elever. »
Dette medlem vil også peke på at gjennomføring av reformen vil bety store ekstrautgifter til lærebøker og til en kostbar kalkulator for det elevkullet som starter opp på allmennfaglig studieretning høsten 1994. Dette medlem mener at elevene må få kompensasjon for merutgiftene og vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa sørge for at elever som starter videregående opplæring får full kompensasjon for merutgifter til lærebøker og læremidler som er en følge av Reform '94. »
Det er behov for en betydelig styrking av fylkeskommunenes økonomi utover det som er øremerka til gjennomføringa av Reform-94. Det er også nødvendig å øke de frie inntektene for å lette noe på det verste presset. Dette medlem vil fremme følgende forslag:
|
Kap. 572 |
Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene |
| 60 | Tilskudd, økes med | kr 1.400.000.000 |
| fra kr 14.387.000.000 til kr 15.787.000.000 |
Dette medlem viser til sitt forslag om å øke formuesskatten opp til 1991-nivået og vil peke på at gjennomføring av dette forslaget vil gi full inndekning både av økninga i det utgiftsutjevnende tilskuddet og av forslaget under Kap. 760 om styrking av fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste.
6.7 KAP. 2425 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND OG FYLKESKOMMUNENE
6.7.1 Innledning
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om SND i B.innst.S.nr.II (1993-1994) og B.innst.S.nr.8 (1993-1994). Disse medlemmer vil understreke behovet for å øke sysselsettingen i fastlands-Norge og å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener SND bør ha en sentral rolle for å bidra her. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å øke rammene for tilskudd og garantier. Tilskudd må sees på som en form for egenkapital og er viktig for å styrke likviditeten både i eksisterende og nye virksomheter.
Disse medlemmer mener at renta på risikolån må senkes til 8 %. I dag er den på 10 %. Det er viktig at SND kan ivareta oppgaven som risikotaker på en tilfredsstillende måte. Det er stort behov for risikokapital til rimelig pris. Disse medlemmer mener at utregningen av tapsfondene både til lån og garantier må baseres på at det akseptable risikonivået blir forhøyet fra 30 til 40 %.
Disse medlemmer mener at SND må ha en klarere distriktsprofil og at fylkeskommunene må ha et større ansvar. Disse medlemmer mener at grunnfinansieringsordningen blir skilt ut fra SND og blir etablert som en egen institusjon. De øvrige arbeidsoppgavene til SNDs regionkontor overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener at fylkeskommunenes fullmaktsgrenser for SNDs engasjement i enkeltbedrifter/- tiltak må heves fra 6 til 12 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at SNDs regionsatsingsprogram som går ut i 1994 bør videreføres og følges opp med økonomiske bevilgninger.
I forhold til Regjeringens forslag vil disse medlemmer fremme forslag om å øke bevilgningene til SND med til sammen 300 millioner, fordelt på følgende poster:
Distriktsutviklings tilskudd 100 mill.
Bedriftsutviklingstiltak 85 mill.
Tapsavsetning lån 46 mill.
Tapsavsetning garantier 8 mill.
Etablererstipend 14 mill.
Tilskudd rentereduksjon 48 mill.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse slutter seg til Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets merknad, bortsett fra å øke etablererstipend med 14 mill. kroner.
6.7.2 Post 51 Distriktsutviklingstilskudd
Det foreslås å omdisponere totalt 2,5 mill. kroner fra ulike kapitler under programkategori 13.50 til kap. 540, post 51 Samisk næringsråd. Av dette foreslås 1 mill. kroner inndekket ved å sette ned bevilgningen under kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd. Rammen for post 51 Distriktsutviklingstilskudd vil dermed reduseres fra om lag 942 til 941 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å sette ned bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad foran om SND og fylkeskommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2425 |
SND og fylkeskommunene, |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd, forhøyes med | kr 184.000.000 |
| (51.1 med | kr 100.000.000 |
| og 51.2 med | kr 84.000.000) |
| fra kr 941.993.000 til kr 1.125.993.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot Regjeringens forslag.
Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 6.4.1.
6.7.3 Post 53 Tilskudd til dekning av tap på lån
Det foreslås å redusere tapsbevilgningen for lån med 31,5 mill. kroner. Rammen for tapsbevilgningen vil dermed reduseres fra 218,3 mill. kroner til 186,8 mill. kroner. Tapsfondsbevilgningen tilsvarer 30 % av lånerammen. Forslaget vil derfor innebære at lånerammen reduseres med 105 mill. kroner, fra 728 mill. kroner til 623 mill. kroner. Det vises til Revidert nasjonalbudsjett for nærmere omtale av reduksjoner i lånerammene til statsbankene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å redusere tapsbevilgningen for lån med 31,5 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.6.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad foran om SND og fylkeskommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2425 |
SND og fylkeskommunene, |
| 53 | Tapsavsetning til dekning av tap på lån, |
| forhøyes med | kr 14.500.000 |
| fra kr 218.331.000 til kr 232.831.000 |
6.7.4 Post 55 Etablererstipend
Det foreslås å omdisponere totalt 2,5 mill. kroner fra ulike kapitler under programkategori 13.50 til kap. 540, post 51 Samisk næringsråd. Av dette foreslås 0,5 mill. kroner inndekket ved å sette ned bevilgningen under kap. 2425, post 55 Etablererstipend. Rammen for etablererstipendordningen vil dermed reduseres fra 125 mill. kroner til 124 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget under post 55.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad foran om SND og fylkeskommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2425 |
SND og fylkeskommunene, |
| 55 | Etablererstipend, forhøyes med | kr 13.500.000 |
| fra kr 125.000.000 til kr 138.500.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot omdisponering fra post 55.
Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.1.
6.7.5 Post 75 Dekning av tap på låneårganger uten tapsavsetninger
Etter en samlet porteføljegjennomgang har SND konkludert med at det er nødvendig med en ekstra tapsføring av om lag 771 mill. kroner i samband med fastsetting av åpningsbalansen for 1993. Dette vil gjøre det mulig for SND å føre et regnskap som gir et mest mulig korrekt bilde av det økonomiske resultatet.
Samlet blir det et netto bevilgningsbehov på om lag 403 mill. kroner som følge av porteføljegjennomgangen og innføring av nye regnskaps- og tapsføringsregler for SND. Av dette vil i overkant av 397,6 mill. kroner måtte dekkes ved bevilgning på kap. 2425, post 75.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning av bevilgningen under kap. 2425, post 75 med 397,6 mill. kroner i forbindelse med ekstra tapsføring i samband med fastsetting av åpningsbalansen for SND.
6.8 KAP. 2412 DEN NORSKE STATS HUSBANK
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Det foreslås inndratt en stillingshjemmel i gruppe II, jf omtale under kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet. I statsbudsjettet for 1994 ble Husbankens administrasjonsbudsjett tilpasset en slik inndragelse.
Komiteen viser til merknad under pkt. 6.1.
Post 72 Rentestøtte
Den vedtatte bevilgning til Husbankens rentestøtte foreslås oppjustert med 35 mill. kroner, til 3.315 mill. kroner, som følge av endrede forutsetninger for anslaget. Anslaget baserer seg nå på regnskapstall for 1993 og en har foretatt en oppjustering av anslaget for ekstraordinære innbetalinger i 1994. Det vises for øvrig til Revidert nasjonalbudsjett 1994 for nærmere omtale av statsbankene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.6 og slutter seg til forslaget om oppjustering av rentestøtten til Husbanken med 35 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmer i statsbudsjettet for 1994 foreslo vesentlige reduksjoner i Husbankens lånerammer, særlig med bakgrunn i at det private kredittmarked i dag vil kunne ta hånd om et tilsvarende volum og kredittvurderingen knyttet til dette. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til økt bevilgning til rentestøtte, og be Husbanken om å tilpasse lånerammene til allerede bevilgede midler.
Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i S. IV om Husbanken, der rammene for Husbank II-lån i 1994 foreslås satt til 2 mrd. kroner og for Husbank I-lån til 6 mrd. kroner. En reduksjon i tråd med dette forslaget vil innebære et redusert behov for rentestøtte i størrelsesorden 3 mill. kroner i 1994.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
|
Kap 2412 |
Den Norske Stats Husbank, |
| 72 | Rentestøtte, reduseres med | kr 3.000.000 |
| fra kr 3.280.000.000 til kr 3.277.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om statsbankenes rentesatser. Disse medlemmene vil komme tilbake til rentesatser og lånerammer i Husbanken ved den ordinære budsjettbehandlingen for 1995.
6.9 KAP. 590 ARBEIDSMARKEDSETATEN
Arbeidsmarkedsetaten har de seinere år hatt en sterk vekst med bl.a. en fordobling i antall stillinger siden 1988. På denne bakgrunn har organisasjonsstrukturen i Arbeidsdirektoratet blitt vurdert. For å styrke den strategiske ledelsen av etaten er det foreslått opprettet 2 nye stillinger som avdelingsdirektører i Arbeidsdirektoratet mot inndraging av 2 stillinger i gruppe II. Dette medfører at Markedsavdelingen deles i en formidlings- og dagpengeavdeling og en tiltaksavdeling, mens Personal- og organisasjonsavdelingen deles i en personalavdeling og en organisasjons- og edb- avdeling. Omorganiseringen vil i seg selv ikke lede til økt behov for nye stillinger eller driftsmidler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte omdisponering av stillinger under kap. 590, jf. forslag til vedtak III.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den veksten og utbyggingen som har skjedd innen arbeidsmarkedsetaten de siste årene som følge av den høye ledigheten. Det er imidlertid grunn til å sette et kritisk søkelys på hvordan denne etaten fungerer. Det har vært påpekt, bl.a. av Riksrevisjonen at det har foregått feilutbetalinger av ledighetstrygd i et visst omfang til personer som ikke oppfyller vilkårene. Dessuten har det vært problemer i samarbeidet med kommunene med organisering av tiltaksarbeidet og at jobbformidlingen har vært klart nedprioritert i forhold til ren utbetaling av ledighetstrygd. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for en gjennomgang av målsetninger og rutiner ved arbeidskontorene der målet må være bedre service og sikkerhet i forhold til tildelte oppgaver. Særlig i forhold til de store ressursene som Arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for fordelingen av, er det sentralt at etaten kan vise til bedre kvalitetssikring i arbeidet framover.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og viser til forslag under pkt. 17.28 i denne innstilling.
6.10 KAP. 592 SPESIELLE ARBEIDSMARKEDSTILTAK FOR YRKESHEMMEDE
Følgende bevilgningsendringer foreslås innenfor kap. 592:
| - | Post 70 Formidlingstiltak for yrkeshemmede reduseres med 51 mill. kroner. |
| - | Post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv reduseres med 54 mill. kroner. |
| - | Post 72 Tilskudd til drift av skjermede tiltak økes med 15 mill. kroner. |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til de foreslåtte bevilgningsendringer under spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at enkelte grupper er spesielt hardt rammet av arbeidsledigheten og til at disse gruppene ikke i samme grad som de øvrige vil kunne nyte godt av en økning i sysselsettingen. Dette gjelder trolig i spesiell grad yrkeshemmede, ungdom og langtidsledige. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, da dette kan bety at ledigheten blant yrkeshemmede forblir høy, selv om ledigheten for øvrig måtte synke.
Disse medlemmer viser til forslag fra disse medlemmer om å redusere bevilgningen under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak, og fremmer forslag om å øke innsatsen for yrkeshemmede med til sammen 90 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en økning på post 72, tilskudd til drift av skjermede tiltak, med 15 mill. kroner og støtter denne økningen. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere innen kap. 592 slik at den totale bevilgningen blir 90 mill. kroner over Regjeringens forslag, og reduserer bevilgningen over post 70 og 71 med til sammen 15 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for å øke innsatsen under post 72 med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 592 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, |
| 70 | Formidlingstiltak for yrkeshemmede, |
| reduseres med | kr 7.000.000 |
| fra kr 277.190.000 til kr 270.190.000 |
| 71 | Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært |
| arbeidsliv, reduseres med | kr 8.000.000 |
| fra kr 602.480.000 til kr 594.480.000 |
6.11 KAP. 2310 EKSTRAORDINÆRE SYSSELSETTINGSTILTAK
Post 70 Til disposisjon, kan overføres
Under kapittel 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak (beredskapsplanen) er det for 1994 bevilget 6.074,4 mill. kroner.
Departementet finner at det er grunnlag for å nedsette bevilgningen under beredskapsplanen med 585 mill. kroner, til 5.489,4 mill. kroner. For 1994 gir dette rom for gjennomsnittlig nær 61.000 plasser for ordinær arbeidskraft, eller vel 3.000 færre plasser enn lagt til grunn i salderingsproposisjonen. Det vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1994.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 585 mill. kroner under kap. 2310.
Disse medlemmer viser dessuten til felles fraksjonsmerknader mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hvor det fremmes forslag om å bevilge 30 mill. kroner til brannsikring av kirkebygg.
Disse medlemme fremmer forslag om å redusere kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak med tilsvarende beløp, dvs. i alt 615 mill. kroner.
Disse medlemmene fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| 70 | Til disposisjon, nedsettes med | kr 615.000.000 |
| fra kr 6.074.400.000 til kr 5.459.400.000 |
Disse medlemmer viser for øvrig til forslag nedenfor om å omdisponere 40 mill. kroner utover tidligere vedtak til studieplasser.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine forslag om å redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltak til fordel for å bruke ressurser på ordninger for etablering av ny næringsvirksomhet og for å løse sentrale tjenesteytingsoppgaver i kommunene. Også omfanget av arbeidsmarkedskurs i forhold til tilbud i videregående skoleverk må vurderes nøye. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningen til ekstraordinære sysselsetningstiltak med 1.100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsetningstiltak, |
| 70 | Til disposisjon, reduseres med | kr 1.658.000.000 |
| fra kr 6.074.400.000 til kr 4.389.400.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser for øvrig til egen merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, vil vise til at det i en situasjon med vekst i økonomien er svært viktig å skape stimulans til flere ansatte i privat sektor. Dette må særlig ses i sammenheng med den fortrengningseffekten AMO-tiltak kan ha på arbeidsmarkedet. For å utnytte sysselsettingspotensialet for lønnsomme arbeidsplasser maksimalt er det derfor viktig å redusere omfanget av kortsiktige arbeidsmarkedstiltak vesentlig. Disse medlemmer vil også vise til at det er flere tegn som tyder på at Arbeidsmarkedsetaten ikke har den tilstrekkelige kontroll over AMO-midler og bruken av disse. Disse medlemmer vil vise til at dette i seg selv taler for at en bedre bruk av færre midler kan gi vel så stor effekt for sysselsettingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak med 700 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak, |
| 70 | Til disposisjon, reduseres med | kr 1.285.000.000 |
| fra kr 6.074.400.000 til kr 4.789.400.000 |
Disse medlemmer viser for øvrig til forslag under pkt. 17.15 om omdisponering fra kap. 2310 til studieplasser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og til fraksjonsmerknad fra disse medlemmer i samme innstilling.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å redusere bevilgningen over kap. 2310 med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser i den forbindelse til merknader og forslag under pkt. 6.10, kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for funksjonshemmede.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak, |
| nedsettes med | kr 975.000.000 |
| fra kr 6.074.400.000 til kr 5.099.400.000 |
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det sto ca 2,2 mrd. kroner ubrukt av den samlede ramme til arbeidsmarkedsmidler, og at det i det framlagte forslag fra Regjeringen er foretatt kutt i beredskapsmidlene og i dagpenger, bl.a. ut fra en økning i sysselsettingen på 22.000 i 1994. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens kritiske merknader til etatens bruk av ressursene. Etaten har forklart at de ubrukte midlene i stor grad har med omfanget av virksomheten og når midlene kommer til utbetaling.
Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedsetaten har vokst raskt og at en viss konsolidering kan være nødvendig samtidig med at en gir større åpninger for tiltak iverksatt lokalt der en også spiller på private. Det bør bl.a. vurderes utvidet adgang for lønnstilskudd til private bedrifter som tar inn unge mennesker på arbeidskontrakter av kortere eller lengre varighet.
Disse medlemmer vil generelt understreke behovet for nytenking på området og at organisasjoner og enkeltpersoner med kreative ideer gis muligheter. KAJA-ordningen oppleves mange steder som tungvint og byråkratisk, og er til dels vanskeligere å benytte enn tidligere ordninger for kortsiktige tiltak.
Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, sammen med Arbeiderpartiet, foreslår disponering av tiltaksmidlene, kap. 2310, bl.a. for å øke antall studieplasser.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag fra behandlinga av statsbudsjettet for 1994. Dette medlem er mot at arbeidsledige skal kjøres inn på kortvarige tiltak med lønn under tariff og usikre arbeidsvilkår. Dette medlem vil i stedet at tiltaksmidlene skal brukes til å opprette nye faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem viser til sine forslag om å styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi og vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene til ekstraordinær sysselsetting med 2.415.000.000 kroner utover Regjeringas forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| 70 | Til disposisjon, reduseres med | kr 3.000.000.000 |
| fra kr 6.074.400.000 til kr 3.074.400.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem i sitt alternative opplegg legger opp til en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 2 prosentpoeng, hvilket i vesentlig grad vil redusere bedriftenes kostnader forbundet med arbeidskraften. Dette tiltak vil, kobinert med dette medlems forslag til avgiftsopplegg, gi postitive signaler som kan forsterke den gryende oppgang man aner i norsk økonomi. Også av denne grunn mener dette medlem det er god grunn til å redusere omfanget av de ekstraordinære sysselsettingstiltakene. Dette medlem viser for øvrig til sine fellesmerknader med Høyre og Venstre ovenfor.
Dette medlem viser til forslag sammen med Senterpartiet foran om å redusere bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak med 1100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser for øvrig til omtale i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.9.
Studieplasser
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:
« Regjeringen får fullmakt til « å omdisponere ytterligere 40 mill. kroner fra kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak, post 70, til disposisjon til opprettelse av ytterligere nye studieplasser i tillegg til de som er omtalt under avsnitt 2.1.1 i St.prp. nr. 1 (1993-1994) (gul bok). »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive forslag om økt antall studieplasser under pkt. 17.15, kap. 281 og vil subsidiært slutte seg til dette forslaget.
6.12 KAP. 2541 DAGPENGER
Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning
Bevilgningen til dagpenger for 1994 er 12.150 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å nedsette bevilgningen til dagpenger med 650 mill. kroner til 11.500 mill kroner. Det vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1994.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte reduksjon av bevilgningen under kap. 2541 med 650 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.9.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne forslag i B.innst.S.nr.II (1993-1994). Dette medlem går imot reduksjonen. Dette medlem mener at en fornuftig bruk av disse pengene ville være overføring til kommunene for å skaffe faste jobber eller bedrete trygdevilkår og høyere dagpengesatser.