Innhold

1. Innledning

1.1 OM INNSTILLINGEN

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag fremsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling er ført under komiteens tilrådning eller forslag fra mindretall i denne innstilling. Komiteen viser videre til at komiteens merknader til punktene om skatter og avgifter i St.meld. nr. 46 er lagt inn i B.innst.S.nr.IV.

       Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.

1.2 HOVEDTALL VEDRØRENDE FORSLAGENE TIL BUDSJETTENDRINGER

1.2.1 Sammendrag

       For å styrke grunnlaget for verdiskapingen og sysselsettingen vil Regjeringen videreføre hovedlinjene i sin økonomiske politikk. Dette innebærer bl.a. at budsjettpolitikken brukes aktivt for å jevne ut svingninger i økonomien og for å styrke sysselsettingen. En aktiv bruk av budsjettpolitikken tilsier at en i perioder med høy vekst i økonomien søker å reversere enn del av de kortsiktige stimuleringstiltakene som ble satt i verk i år med lav økonomisk vekst.

       Oppgangen i fastlandsøkonomien har nå fått feste. Rentefallet og omslaget innenlands medfører samtidig en risiko for en sterk, kortsiktig oppgang i husholdningens forbruk som ikke vil vare ved, preget av sterk vekst i inntektene, store kortsiktige kapitalgevinster og stor verdistigning i husholdningenes og bedriftenes formuer. En moderat tilstramming av budsjettpolitikken kan motvirke en slik utvikling, og dermed bidra til at oppgangen blir varig. Det vises til Revidert nasjonalbudsjett 1994 for en nærmere omtale av den økonomiske politikken.

       På denne bakgrunn og pga. usikkerheten knyttet til oljeprisen, foreslår Regjeringen at det gjennomføres tiltak for å styrke balansen i budsjettet.

       Reduksjonene på utgiftssiden er bl.a. knyttet til følgende formål (mill. kroner):

Arbeidsmarkedstiltak 675

Momskompensasjon 275

Tilskudd til kollektivtransport i storbyene 54

Egenandeler, leger 50

Tapsfond SND 69

       På inntektssiden foreslås bl.a. følgende tiltak (mill. kroner):

Fjerne tiltak for autodieselavgift for busser 200

Økt avgift på bensin og autodiesel 335

Økt engangsavgift på motorvogner 50

Økt avgift på rulletobakk 140

Økt emballasjeavgift 20

Ekstraordinær overskuddsandel, Vinmonopolet 40

       Regjeringens forslag til endringer i formuesskatten er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett 1994.

       Som følge av omslaget i norsk økonomi går arbeidsmarkedspolitikken inn i en ny fase med vekst i sysselsettingen. I lys av den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår Regjeringen at beredskapsbevilgningen tilpasses et nivå på arbeidsmarkedstiltakene tilsvarende vel 57.000 plasser i annet halvår 1994.

       Regjeringen har i 1994 ført en varsom politikk med hensyn til å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Det er derfor hittil kun fremmet forslag som samlet beløper seg til 250 mill. kroner i økte utgifter (se omtale nedenfor).

       I proposisjonen fremmes det forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger ekskl. lånetransaksjoner, men inkl. petroleumsvirksomheten på i alt 1.836 mrd. kroner. En betydelig del av dette beløpet motsvares av reduksjoner på andre kapitler og poster. Samlet fremmes det forslag om reduserte utgifter utenom tiltakene nevnt over og ekskl. lånetransaksjoner på i alt 1.159 mill. kroner. Det fremmes også forslag om endringer i departementets inntekter ekskl. tilbakebetalinger som netto medfører en økning på 46 mill. kroner.

       Budsjettbalansen ekskl. budsjettiltakene og før bruk av Ymse-posten svekkes etter opplegget i proposisjonen med 631 mill. kroner.

       I proposisjonen fremmes følgende endringsforslag vedrørende lånetransaksjoner:

Utlån

Tilbakebetalinger

Endring netto utlån - 390

       Regjeringen forutsetter at rammene for budsjettet fastlagt i vedtatt budsjett skal holdes ved gjennomføringen av finanspolitikken i 1994. Forslagene som fremmes nå, og bevilgninger foreslått eller vedtatt tidligere år, foreslås dekket dels gjennom de konkrete forslag til utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger og dels ved en reduksjon av avsetningen for tilfeldige utgifter.I vedtatt budsjett for 1994 er det bevilget 3.588 mill. kroner til tilfeldige utgifter. I tråd med Stortingets vedtak ved salderingen av statsbudsjettet for 1994, er det gjennomført nedsettelser av drifts-og investeringsbevilgningene på statsbudsjettet med 169 mill. kroner. Reduksjonen var i første omgang foretatt under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Dette utgiftskapitlet er derfor økt med 169 mill. kroner slik at samlet bevilgning på dette kapitlet er 3.757 mill. kroner. En er kommet til at det bør settes av 2.700 mill. kroner til dekning av tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn og trygdeoppgjøret. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 2309 nedsatt med 1.057 mill. kroner.

Tilleggsbevilgninger hittil i år

       I proposisjoner til Stortinget er det hittil i år lagt fram forslag om følgende bevilgningsendringer utenom bevilgning til aksjetegning i Norsk Hydro a.s. med 2.550 mill. kroner:

St.prp.nr. Netto bevilgningsendring

Sum 250

       Statsbudsjettets balanse for 1994 blir påvirket av flere andre forhold som ikke tas opp i denne proposisjonen, herunder endringer i skatte- og avgiftsanslagene som ikke har sammenheng med de endringer i skatte- og avgiftsopplegget som er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen. En fullstendig oversikt med regnskapsanslag for 1994 er gitt i Revidert nasjonalbudsjett.

1.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil nedenfor ta standpunkt til de enkelte forslag departementsvis.

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende budsjettopplegget i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

2. Utenriksdepartementet

2.1 KAP. 100 UTENRIKSDEPARTEMENTET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       På bakgrunn av Utenriksdepartementets omfattende arbeidsoppgaver foreslår Utenriksdepartementet å opprette en revisjonsdirektør i departementet som har ansvaret for å utvikle og følge opp generelle styrings- og kontrollsystemer. Stillingen foreslås knyttet sammen med Inspektøren for utenrikstjenesten, og vil organisatorisk være direkte tilknyttet Utenriksråden.

       Til ovennevnte stilling som revisjonsdirektør foreslås en avdelingsdirektørstilling i stillingskode 1060 omgjort til direktørstilling i kode 1062.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omgjøring av stilling, jf. forslag til vedtak III.

2.2 KAP. 101 UTENRIKSREPRESENTASJON

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       De stedlig ansatte ved Norges utenriksstasjoner lønnes over statsbudsjettets kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser. I samsvar med praksis over flere år har Utenriksdepartementet med utgangspunkt i lønns-, pris-, og kursutvikling i de forskjellige tjenestelandene i det foregående år, justert bevilgningen i takt med et veiet gjennomsnitt av denne, slik at kjøpekraften til de stedlige kan opprettholdes. For å ivareta reallønnsnivået til de stedlig ansatte foreslås at bevilgningen under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 3.664.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte økning under kap. 101 post 01 Lønn og godtgjørelser.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er enig i at kjøpekraften skal opprettholdes for stedlige ansatte, men forutsetter at merutgiftene dekkes innenfor Utenriksdepartementets budsjett.

2.3 KAP. 123 VERDENSUTSTILLINGEN I SEVILLA 1992

Post 70 Tilskudd

       Ved St.prp. nr. 6, Innst.S.nr.22 (1990-1991), ble den totale kostnadsrammen for Norges deltakelse på Verdensutstillingen i Sevilla anslått til 88 mill. kroner, hvorav næringslivet forutsetningsvis skulle bidra med 26 mill. kroner.

       Regnskapet pr. mai 1994 viser at utgiftene i forbindelse med verdensutstillingen beløp seg til 101,5 mill. kroner. Tar man i betraktning at næringslivets bidrag ble 6,9 mill. kroner mindre enn forutsatt, er den statlige kostnadsrammen overskredet med 20,4 mill. kroner.

       Av dette er om lag 8 mill. kroner dekket over Statsbyggs budsjett samt ved tilfeldige inntekter slik at det gjenstår en udekket overskridelse på om lag 12,4 mill. kroner.

       Merforbruket gjelder særlig 6,9 mill. kroner til oppføring, riving og drift av Paviljongen; 4,0 mill. kroner til ulike kulturtiltak på utstillingen samt økte driftsutgifter og kontorholdsutgifter på til sammen ca 1,5 mill. kroner. Overskridelsen av den statlige rammen har også sammenheng med en svikt i sponsorinntekter fra næringslivet på 6,9 mill. kroner, og at inntektene ved salg av multimediautstyret i paviljongen vil bli vesentlig mindre enn tidligere antatt.

       Av det udekkede merforbruket på ca 12,4 mill. kroner foreslås 3,4 mill. kroner relatert til kulturtiltak, dekket ved omdisponering fra kap. 115 Presse- og kulturformål, post 78 Kulturpresentasjon i utlandet. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 12,4 mill. kroner på kap. 123, post 70.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 3,4 mill. kroner under kap. 115, post 78 og den foreslåtte økning med 12,4 mill. kroner under kap. 123, ny post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kostnadsstyringen ved den norske deltagelsen på verdensutstillingen i Sevilla har vært mangelfull. Disse medlemmer finner det påfallende at totalrammen for prosjektet har vært overskredet med mer enn 15 % til tross for at en vesentlig del av inntektssiden, bidrag fra næringslivet, ble 25 % lavere enn forutsatt i budsjettet. Disse medlemmer vil vise til at det vitner om dårlig styring og kontroll med kostnadene når de statlige utgiftene ved dette prosjektet har blitt mer enn 30 %, tilsvarende 20,4 mill. kroner, over det budsjetterte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det ved denne type prosjekter der ekstern finansiering er budsjettert, må være tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne tilpasse prosjektet til de midlene som faktisk står til disposisjon. Disse medlemmer forutsetter at Utenriksdepartementet innskjerper rutinene for kostnadskontroll, særlig ved prosjekter av denne art.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, tar til etteretning at utgiftene i forbindelse med verdensutstillingen i Sevilla er overskredet med 20,4 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at av dette dekkes 8 mill. kroner over Statsbyggs budsjett og 3,4 mill. kroner gjennom omdisponeringer fra kap. 115 Presse- og kulturformål. Disse medlemmer har ingen merknader til dette. Når det gjelder forslag om tilleggsbevilgning for de resterende 9 mill. kroner, vil disse medlemmer stemme imot. Det forutsettes at også dette dekkes inn innenfor det vedtatte budsjett.

       Disse medlemmer slutter seg til den foreslåtte reduksjon under kap. 115, post 78, og fremmer følgende forslag:

2.4 VIRKEMIDLENE TIL FREMME AV NÆRINGSSAMARBEID MED SENTRAL- OG ØST-EUROPA OG SUS-LANDENE

2.4.1 Innledning

       Norge har gjennom bilaterale og multilaterale tiltak støttet opp om den politiske og økonomiske reformprosess i Sentral- og Øst-Europa og SUS-landene.

       Den vestlige innsatsen for å bistå de øst-europeiske landene er koordinert gjennom internasjonale fora som G-24 (som omfatter OECD-landene), Europabanken (EBRD), Verdensbanken og IMF.

       Næringssamarbeid står sentralt under det norske Handlingsprogrammet. Sentrale elementer under programmet innenfor næringslivsområdet er prosjektorientert støtte samt garantiordningene for Øst-Europa under GIEK. Det er opprettet en særskilt garantiordning under GIEK for SUS-landene og Baltikum og garantiramme på 1,8 mrd. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, peker på at Norge gjennom bilaterale og multilaterale tiltak har støttet opp om den politiske og økonomiske reformprosess i Sentral- og Øst-Europa og SUS-landene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at en viktig side ved denne støtten er å bidra til en utvikling som fremmer politisk stabilitet og økonomisk framgang i våre geografiske nærområder.

       Flertallet peker på at næringssamarbeid står sentralt under det norske handlingsprogrammet for Øst-Europa. Det har som målsetting å støtte opp om reformprosessen i øst gjennom tiltak som også kan komme norsk næringsliv til gode.

       Flertallet er enig i at skal den økonomiske reformprosessen i Øst-Europa lykkes er det viktig at tiltak som kan føre til en økonomisk utvikling støttes og at disse tiltakene er av langsiktig karakter.

       Flertallet har merket seg at den politiske og økonomiske situasjon i Øst-Europa fortsatt befinner seg i en overgangsfase. Det har vist seg vanskeligere og mer tidkrevende enn antatt å gjennomføre grunnleggende markedsøkonomiske reformer.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Regjeringen går inn for at den norske stat skal overta en større del av den kommersielle risikoen som norske selskaper utsettes for i økonomisk samkvem med Øst-Europa. Dette medlem vil påpeke at kommersiell risiko er en naturlig del av all økonomisk virksomhet, og at en høy risiko gjerne sammenfaller med mulighetene for god fortjeneste. Det er derfor urimelig at norske skattebetalere skal tre inn dersom det går dårlig, mens bedriften sitter med alle fordelene dersom det går bra.

       I flere tidligere kommunistland er nå markedsreformene kommet langt. Dette gjelder særlig Polen, Ungarn og Den tsjekkiske republikk. Den institusjonelle rammen er stort sett på plass, privatiseringen omfattende og en rekke livskraftige næringer og bedrifter er etablert. Et sterkt ønske om å gjøre landet attraktivt for utenlandske investorer og handel med utlandet på kommersielle vilkår, har vært en viktig drivkraft i reformprosessen. Disse landene nyter også godt av politisk stabilitet, slik at handelssamkvem med disse landene ikke er utsatt for betydelig politisk risiko. I disse landene er det ikke nødvendig at norske skattebetalere overtar risiko fra norske bedrifter.

       Andre land, spesielt Sovjetunionens etterfølgerstater, bærer preg av mangelfulle økonomiske reformer og stor politisk ustabilitet. Risikoen for utenlandske investorer og handelspartnere er derfor stor. På den annen side er også fortjenestemulighetene i enkelte bransjer meget gode. Dette medlem finner det urimelig at norske skattebetalere skal overta store deler av risikoen i en slik situasjon. Dette vil også ha den uheldige konsekvens at bedriftene fikk mindre motivasjon for å finne frem til ordninger som reduserte risikoen, f.eks. gjennom handelsutveksling basert på varebytte.

       Dette medlem vil også påpeke at veien til økonomisk fremgang i de tidligere kommunistlandene går gjennom radikale reformer, både økonomiske og politiske. Tiltak som i praksis innebærer økonomiske overføringer til land uten sterke reformprogrammer, vil styrke krefter som ønsker et meget forsiktig tempo i reformprosessen. Flere tiår med u-hjelp bør ha lært oss at veien til fremgang ikke er at et land konsentrerer seg om å trekke til seg hjelp fra utenlandske givere, men gjennom at de gjør seg attraktive for kommersielle aktører. Direkte eller indirekte hjelp til utvalgte bransjer og næringer vil heller ikke være til nytte før det er gjennomført en nødvendig grad av omstrukturering til markedsøkonomi, som bl.a. omfatter privat eiendomsrett og en stabil valuta.

       Dette medlem slutter seg til den følgende uttalelse fra den tsjekkiske statsminister Vaclav Klaus, som han fremførte i Washington i oktober 1993: « Vårt land har takket nei til hjelp, støtte og bistand. Det er ikke bare fordi vi er stolte over å klare oss på egenhånd, men det er fordi vi er helt overbevist om at slik hjelp, støtte og bistand virker galt og kontraproduktivt. Vi er helt imot overføringer som bare går en vei fordi de ikke tas seriøst, hverken av giver eller av mottaker. De blir misbrukt og feilplassert. De bare forsvinner. De virker ofte mot sin hensikt. De forlenger den perioden hvor det må settes inn nødvendige nasjonale endringer. Som økonomer støtter vi opp om ideen om byttehandel. Byttehandel betyr bilateralt engasjement fra begge sider. Handelen må være fordelaktig og gi gevinst til begge parter, ellers har den ingen mening. »

       Det er således dette medlems syn at de land i Øst-Europa som har gjennomført omfattende reformprogrammer ikke trenger økonomisk hjelp fra den norske stat, hverken direkte eller gjennom hjelp til norske bedrifter som er aktive i området. Slik hjelp til andre land vil redusere muligheten for økonomisk fremgang på mellomlang og lang sikt.

       Dette medlem vil peke på at alternativet til økonomisk bistand til Øst-Europa er å åpne opp våre markeder for deres produkter. Dette medlem vil gå inn for at alle former for handelsrestriksjoner og tollbarrierer overfor Øst-Europa snarest fjernes, kun med unntak av varer der tungtveiende hensyn til helse og sikkerhet tilsier fortsatt beskyttelse. Hensynet til norske produsenter må vike.

       Dette medlem er videre villig til å vurdere ulike former for økonomisk og teknisk bistand fra den norske stat i de tilfeller dette vil redusere risikoen for liv, miljø og helse på norsk side av grensen. Dette gjelder særlig tiltak for å redusere forurensningen fra Kola-halvøya og bedring av sikkerheten ved atomanlegg der ulykker kan få negative følger for Norge.

2.4.2 Handlingsprogrammet for Øst-Europa

2.4.2.1 Sammendrag

       Gjennom St.prp. nr. 80 (1991-1992) Om utbygging av Norges samarbeid med reformlandene i øst, jf. Innst.S.nr.220 (1993-1994) ble grunnlaget trukket opp for et norsk handlingsprogram fra 1992 til 1995 for å bistå landene i Øst-Europa (omfatter landene i Sentral- og Øst-Europa samt SUS-landene) i deres reformprosess. Rammene for bistanden mot Øst-Europa ble videre utdypet i St.prp. nr. 74 (1992-1993) Om plan for samarbeid med Sentral- og Øst-Europa samt SUS-landene og i Barentsregionen, jf. Innst.S.nr.210 (1993-1994).

       I 1992 ble det bevilget i alt 255 mill. kroner til støtte for prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa under ordinært statsbudsjett og tilleggsbevilgningen i forbindelse med St.prp. nr. 80. For 1993 ble det bevilget ialt 351 mill. kroner til samarbeidstiltak under ordinært statsbudsjett og tilleggsbevilgningen i forbindelse med St.prp. nr. 74. For 1994 beløper tilsvarende bevilgning seg til 249 mill. kroner.

       Næringsprosjekter og strukturtiltak utgjør til sammen nær halvparten av de prosjekter som ble støttet i 1993.

       Til forskjell fra bl.a. Danmark, Sverige og Finland, mangler Norge statseide investeringsselskaper som kan delta med lån til aksjekapital og/eller lån til investeringer i Øst-Europa. Man har imidlertid gjennom det investeringstilskudd til norske bedrifter som ble vedtatt innført under Handlingsprogrammet for Øst-Europa i St.prp. nr. 74 (1992-1993) søkt i noen grad å imøtekomme bedriftens behov for langsiktig investeringskapital. Investeringstilskuddet gis til den norske part i et øst-europeisk bedriftssamarbeid.

       På bakgrunn av bl.a. høringer med næringslivet og undersøkelse av hva andre land tilbyr under sine handlingsprogram for Øst-Europa, er det avtegnet et behov for å kunne benytte midlene under den eksisterende tilskuddsordning under Handlingsprogrammet for Øst-Europa innen næringslivsområdet mer fleksibelt, bl.a. på forskjellige måter i gjennomføringsfasen av prosjektene. Eksempelvis bør det være mulig å gi:

       Ovennevnte er eksempler på aktuelle støttetiltak som kan være hensiktsmessige i gjennomføringsfasen for å igangsette prosjekter. Listen er ikke uttømmende.

       Det foreslås at vilkårene for bruken av midlene under Handlingsprogrammet innen næringslivsområdet gjøres mer fleksible slik at gjennomføringsfasen av næringslivsprosjekter kan gis støtte når dette er hensiktmessig, i en form som ansees formålstjenlig og som gir en god totalløsning. Dette tiltak har ingen budsjettmessige konsekvenser.

2.4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, peker på at den overordnede målsetting for Norges samarbeid med reformlandene er å bidra til en grunnleggende omstrukturering av disse samfunn med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling.

       Flertallet peker på at det er viktig at virkemidlene under Handlingsprogrammet er utformet slik at de er tilpasset de særegne behov som melder seg og at de har den nødvendige fleksibilitet for å kunne møte nye utviklingstrekk.

       Flertallet er enig i at vilkårene for bruken av midlene under Handlingsprogrammet for Øst-Europa i næringslivsområdet gjøres mer fleksible slik at gjennomføringsfasen av næringslivsprosjekter kan gis støtte når dette er hensiktsmessig, i en form som ansees formålstjenlig og som gir god totalløsning. Flertallet viser til at dette ikke har budsjettmessige konsekvenser.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under pkt. 2.4.1.

2.4.3 Garantiordningen

2.4.3.1 Sammendrag

       I St.prp. nr. 90, jf. Innst.S.nr.173 (1990-1991), ble en særskilt garantiramme opprettet for eksport av treforedlingsprodukter til det tidligere Sovjetunionen. Rammen ble etterfulgt av en mer omfattende garantiordning for eksportkreditter til Sovjetunionen i St.prp. nr. 18, jf. Innst.S.nr.60 (1991-1992). De baltiske stater ble vedtatt inkludert i ordningen for eksportkredittgarantier gjennom tilleggsinnstillingen Innst.S.nr.103 (1991-1992). Ved vedtakelse av Handlingsprogrammet for Øst-Europa i St.prp. nr. 80, jf. Innst.S.nr.220 (1993-1994), ble garantiordningen (SUS/Baltikum-ordningen) utvidet til også å gjelde investeringsgarantier. Garantirammen er på 1,8 mrd. kroner. Samtidig ble en investeringsgarantiordning opprettet for Polen, det tidligere Tsjekkoslovakia og Ungarn.

       Andre vestlige land, herunder Sverige, Danmark, Finland og Tyskland, har søkt å tilpasse sine tilsvarende garantiordninger til de økonomiske og politiske realiteter i kjøperlandene, bl.a. ved å godta alternative sikkerheter ved eksportkredittgarantier. Det sikkerhetsopplegg som nå kreves i andre lands garantiordninger, innebærer gjerne en omfattende vurdering av de enkelte prosjekters inntjenings- og betalingsmuligheter (prosjektrisiko). Dette resulterer i et fortsatt begrenset omfang av eksportgarantier, men gir likevel den nødvendige fleksibilitet til å kunne dekke de prosjekter som har annen form for sikkerhet enn statlig motgaranti.

       Selv om den norske garantiordningen for SUS/Baltikum nærmest ikke er blitt benyttet i praksis, primært pga. manglende statlig motgaranti på mottakersiden, har det vært relativt stor pågang fra norsk næringsliv i perioden. I og med at det anses politisk viktig å bidra til en markedsøkonomisk utvikling i de prioriterte geografiske områder også gjennom økt engasjement og samarbeid gjennom næringslivet, er det nødvendig å avlaste norsk næringsliv med deler av den risikoen samhandel med reformlandene innebærer. Det private garantimarked er ennå svært mangelfullt, særlig i forhold til Handlingsprogrammets prioriterte geografiske områder Nord-Vest Russland og Baltikum.

       Det er på det rene at garantiordningen for SUS/Baltikum så langt ikke har fungert etter forutsetningene. I det følgende skisseres en mulig løsning for å gjøre garantiordningen anvendbar. Regjeringen vil måtte komme tilbake med endelig forslag til løsning.

       Det er tre hovedmomenter som må underlegges vurdering for å kunne oppnå effektiv utnyttelse av garantirammen.

       Lavere dekningssatser enn under GIEKs alminnelige garantiordning. Dette har medført at eksportør/investor har måttet ta en større del av risikoen selv, noe som har vist seg vanskelig i de land der nettopp et høyt risikonivå skulle avhjelpes. Da det ikke eksisterer et privat garantimarked for mellomlange/langsiktige garantier til disse land, har egenrisiko ved eksportkreditter måttet dekkes gjennom påslag i salgsprisen. I den internasjonale konkurranse er nettopp dekningssatsen en sterk konkurransefaktor, idet bl.a. fortjenestemarginene ofte er lave.

       Kravet til motgaranti fra sentralmyndigheter. Dette er et annet moment som gjør garantiordningene, slik de fungerer i dag, vanskelige i bruk.

       I de tilfeller det opereres med statlig motgaranti blir GIEK utelukkende eksponert for politisk risiko. Betalingssvikt hos den endelige bruker blir da tatt hånd om av debitorlandets myndigheter, som på denne måten påtar seg å dekke den kommersielle risiko. I praksis fanges dermed også kommersielt begrunnede mislighold opp av den statlige motgaranti. I tilfelle det skal kunne aksepteres sikkerhet med grunnlag i kjøpers betalingsevne eller sikkerhetsstillelse, må derfor den kommersielle risiko dekkes. Det er p.t. ikke mulig å oppnå dekning i det private norske garantimarked for langsiktig kommersiell risiko i angjeldende land. På linje med alminnelig ordning må derfor kommersiell såvel som politisk risiko avdekkes under ordningen, dersom kravet til motgaranti fra sentralmyndigheter skulle frafalles.

       Dersom ovennevnte momenter skulle tas hensyn til, innebærer dette at garantiordningen i hovedsak vil bli harmonisert med GIEKs alminnelige ordning når det gjelder garantivilkår, slik at forskjellen mellom de to ordningene begrenser seg til størrelsen på det risikonivå som kan aksepteres. Ved en eventuell endring av garantiordningen må en altså vurdere nærmere frafall av offentlig motgaranti mot å kreve annen sikkerhet som nevnt, harmonisering (økning) av dekningssatsene med GIEKs alminnelige ordning, dekning av kommersiell risiko m.v.

       Med bakgrunn i de endrede økonomiske og politiske rammevilkår i SUS-landene, Sentral- og Øst-Europa, andre vestlige lands tilpasning av sine respektive garantiordninger og norske eksportørers behov for en finansieringsløsning, må det gjøres en vurdering av hvorvidt det er riktig å frafalle det obligatoriske kravet til statlig motgaranti. Risikoen er imidlertid stor ved næringsvirksomhet i de land ordningen omfatter, og garantiene kan ikke gis helt åpne. Dersom det obligatoriske kravet om statlig motgaranti skal frafalles, må dette krav i tilfelle erstattes med annen form for sikkerhet. Vanskeligheten ligger i at det ennå ikke er på plass systemer som gjør det mulig å oppnå påregnelige alternative sikkerheter, slik som pant etc.

       Alternativt måtte en imidlertid i enkelte tilfelle kunne godta motgaranti fra lokal fylkeskommune (oblast, autonom republikk). Dette kunne f.eks. være tilfelle hvor den lokale myndighet selv står som kjøper (anskaffelser til sykehus etc.) eller selv på annen måte har en konkret svært sterk interesse i at leveransen/prosjektet realiseres. En slik løsning bør særlig kunne vurderes i forhold til Nord-Vest Russland og Baltikum som er prioriterte geografiske områder under Handlingsprogrammet. Det vil imidlertid være spesielt vanskelig å klargjøre hvem som rettsgyldig binder lokale myndigheter og betalingsevnen i konvertibel valuta. Departementet kjenner ikke til at de land vi sammenlikner oss med, godkjenner en slik sikkerhet alene.

       Privatiseringsprosessen har som konsekvens at det i stadig flere saker vil være en forutsetning at kommersiell risiko dekkes. I slike prosjekter bør i tilfelle sikkerhet kunne tas i form av:

       Når det gjelder garantier for kortsiktige eksportkreditter (normalt inntil 1 år) anses risikoen å være mindre enn ved mellomlang/langsiktig garantidekning. Sikkerhet i bankgaranti eller kreditt mot remburs er løsninger som i tilfelle frafall av statlig motgaranti bør kunne aksepteres ved kortsiktige eksportkreditter.

       I prosjekter som samfinansieres med multinasjonale finansinstitusjoner som EBRD, NIB, IFC eller Verdensbanken foretar disse en grundig gjennomgang av alle forhold forbundet med prosjektet. Disse prosjektene er ventelig også mindre utsatt for vilkårligheter og inngrep fra lokale myndigheter da brudd på forutsetningene kan gi følger for videre kapitaloverføring til vertslandet. Disse og andre forhold kan tale for at risikoen for norske engasjementer i slike prosjekter er mindre enn det man ellers er stillet overfor, forutsatt at statlig motgaranti ikke oppnås. Slike samfinansieringsprosjekter bør derfor prioriteres.

2.4.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at garantiordningen for SUS-Baltikum ikke har fungert etter forutsetningene, og at det i proposisjonen er foretatt en vurdering av forhold som kan gjøre ordningen mer operasjonell.

       Flertallet mener at en harmonisering av SUS-Baltikum-ordningen med GIEK's alminnelige ordning synes hensiktsmessig, under forutsetning av at det etableres en særskilt ordning som håndterer det høye risikonivået under SUS-Baltikum-ordningen. Flertallet legger til grunn at et bortfall av obligatorisk krav om statlig motgaranti må erstattes med annen form for sikkerhet.

       Flertallet vil imidlertid peke på at dette bortfallet av krav om statlig motgaranti vil innebære en økt risiko for tap på eksportkreditter. For å kunne håndtere dette på en forsvarlig måte er det nødvendig med et risikoavsetningsfond, eller annen tilfredsstillende risikoavkastning. Gjennom størrelsen på bevilgningen til et slikt fond vil det gis retningslinjer for hvor store tap man er villig til å ta ved garantiordningen. Risikoavsetningsordningen vil samtidig innebære et styringssystem for omfanget av GIEK's garantigivning under SUS-Baltikum-ordningen. Flertallet anmoder Regjeringen om å vurdere disse spørsmålene nærmere i budsjettopplegget for 1995, med sikte på å gjøre SUS-Baltikum-ordningen mer operasjonell.

       Flertallet mener det nå haster med å komme frem til et regelverk som kan gjøre at garantiordningen for SUS-Baltikum kan fungere, med sikte på å stimulere den økonomiske utviklingen i tidligere Sovjet og samtidig bidra til at norske bedrifter gis anledning til å spille en aktiv rolle i denne sammenheng.

       Flertallet vil be Regjeringen legge frem et konkret forslag til hvordan garantiordningen kan utformes for å kunne fungere på en tilfredsstillende måte, i lys av utviklingen i SUS-Baltikum, og slik at det snarest kan etableres en garantiordning som fungerer. Flertallet forutsetter at Regjeringen legger frem en samlet vurdering av disse spørsmål og konkrete forslag senest i forslaget til stats- og nasjonalbudsjett for 1995.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under pkt. 2.4.1.

2.4.4 Risikoavsetningsordning

2.4.4.1 Sammendrag

       I de saker der kravet om statlig motgaranti frafalles, vil usikkerheten og tapsrisikoen i de fleste tilfeller ventelig øke. Med dette som utgangspunkt og forutsatt at kravet til obligatorisk motgaranti fra sentralmyndigheter frafalles, vurderes det opprettet en risikoavsetningsordning i form av et tapsfond der det årlig bevilges et beløp som setter grense for det garantiansvar av denne type GIEK har anledning til å påta seg i bevilgningsåret. Ordningen vil da følge samme prinsipp som risikoavsetningsordningen under samfunnsdelen i GIEKs alminnelige garantiordning både når det gjelder funksjon og regnskapsføring, men holdes adskilt fra GIEKs øvrige virksomhet.

       I tillegg til avsetningsordningens rolle som styringsverktøy for GIEKs risikoeksponering, vil ordningen fungere som tapsavsetning. De avsatte beløp vil bli benyttet til eventuelle erstatningsutbetalinger som ikke dekkes av premieinntekter. Dessuten bør det være mulig å trekke på fondet til dekning av driftsutgifter i den grad premieinntektene ikke strekker til.

       Basispremien er den premien GIEK normalt ville tatt ut fra en konkret vurdering av den aktuelle risiko i det enkelte tilfelle. Tapsavsetningsrammen skal for det enkelte tilsagnsår benyttes når GIEK velger å sette premien lavere enn den basispremien GIEK normalt ville tatt. Det vil tilligge GIEKs styre i det enkelte tilfelle å vurdere størrelsen av basispremien og sammenstille denne med de offisielle garantipremier de forskjellige land med tilsvarende garantiordninger krever (tilskuddsnivå). Ventelig vil denne størrelsen være mindre ved kortsiktige kreditter.

       GIEK må videre vurdere sannsynligheten for at garantitilsagnet faktisk materialiserer seg i en garanti (tilslagsprosent). Med disse to vurderingene som utgangspunkt må det ved praktiseringen foretas en båndlegging i årets bevilgede ramme fra Stortinget.

       Flere usikkerhetsfaktorer vil altså gjøre seg gjeldende ved beregning av hvor stort garantitilsagn GIEK finner å kunne gi hvert enkelt år, sett i forhold til tapsavsetningen. Tilsvarende vil en slik usikkerhet gjøre seg gjeldende ved fastleggelse av hvor stor bevilgningen til tapsavsetning bør være i forhold til et ønsket garantivolum. Særlig vil det knytte seg usikkerhet til basispremien, fordi det p.t. ikke eksisterer et fast marked for mellomlange/langsiktige kredittgarantier til disse land. De garantier som gis i dag, utstedes av offentlige garantiinstitusjoner.

       Dersom GIEK ved den ovenfor skisserte ordning unntaksvis kommer i den situasjonen at verken opparbeidede premieinntekter, tapsavsetninger eller andre likviditetsbeholdninger under garantiordningen for SUS/Baltikum er tilstrekkelige for å dekke en påløpt erstatningsutbetaling fra eksportkreditt- eller investeringsgaranti, må GIEK kunne benytte en egen trekkfullmakt for garantiordningen for å dekke det akutte likviditetsbehovet. Bruk av trekkfullmakten vil da bli registrert som GIEKs lån i staten som blir rentebelastet og forutsatt tilbakebetalt. Trekkfullmakten vil ikke inngå som del av beregningsgrunnlaget for GIEKs risikotaking.

       Regjeringen vil komme tilbake med en endelig vurdering av garantiordningen for SUS/Baltikum i statsbudsjettet for 1995.

2.4.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Regjeringen mener at forutsatt at kravet til obligatorisk motgaranti fra sentralmyndigheter frafalles, bør det vurderes å opprette en risikoavsetningsordning i form av et tapsfond der det årlig bevilges et beløp som setter grense for det garantiansvar GIEK har anledning til å påta seg i bevilgningsåret.

       Flertallet har merket seg at i tillegg til avsetningsordningenes rolle som styringsverktøy for GIEKs risikoeksponering, vil ordningen fungere som tapsavsetning.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med en endelig vurdering av garantiordningen for SUS/Baltikum i Statsbudsjettet for 1995.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under pkt. 2.4.1.

2.5 KAP. 121 EKSPORTFREMMENDE TILTAK

2.5.1 Sammendrag

Post 70 Tilskudd, kan overføres

       Det er i Ot.prp. nr. 63 (1993-1994) fremmet forslag om at lov om avgift på eksport til fremme av Norges eksportinteresser av 23. mars 1956 oppheves, som følge av at eksportavgiften er uforenlig med EØS-avtalens relevante bestemmelser. Innkreving av eksportavgift vil stanse fra og med 1. juli 1994.

       Eksportavgiften er hovedfinansieringskilde for Norges Eksportråds drift. Det er igangsatt et arbeid for å etablere en ny, langsiktig finansieringsordning for Eksportrådet. I dette arbeid legges til grunn at næringslivets andel av Eksportrådets driftsfinansiering, som hittil er innbetalt gjennom eksportavgiften, opprettholdes.

       Inntil en ny, langsiktig ordning kan tre i kraft, er det behov for en midlertidig finansiering av Eksportrådets drift. Det legges til grunn at aktivitetsnivået for Eksportrådet opprettholdes. Eksportavgiften er i Eksportrådets driftsbudsjett for 1994 anslått til 155 mill. kroner, men nye anslag viser at finansieringsbehovet kan reduseres til 150 mill. kroner. Med dette som utgangspunkt foreslås følgende inndekningsmåte for 1994:

       Den inndekningsmåte som velges for 1994 representerer ingen varig løsning. Det legges til grunn at næringslivets andel av finansieringen i fremtiden skal være på det samme nivå som tidligere. Den langsiktige finansieringen av Eksportrådet skal tre i kraft senest fra og med 1996.

2.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har merket seg at den inndekningsmåte som velges for 1994 ikke representerer noen varig løsning for Eksportrådets drift. Flertallet slutter seg til forslaget angående finansiering av Eksportrådets drift.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at det legges til grunn at næringslivets andel av finansieringen i fremtiden skal være på det samme nivå som tidligere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Stortinget våren 1994 har vedtatt å endre finansieringen av Eksportrådets drift. Disse medlemmer stemte imot denne prinsipp-endringen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse legger til grunn at dagens ordning likevel må opprettholdes inntil det kan finnes en ny måte hvor disse tiltakene kan finansieres ved tilskudd fra næringslivet. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning på 67,5 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til utenrikskomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 63 (1993-1994) .

2.6 KAP. 130 SJØFARTSDIREKTORATET MED SKIPSKONTROLLEN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1993-1994) Utenriksdepartementet, planlegges det en omorganisering av Sjøfartsdirektoratet i retning av en fartøyorientert modell i stedet for fagorienterte avdelinger som har vært strukturen til nå. For å iverksette omorganiseringen er det nødvendig å omgjøre to stillinger i stillingsgruppe I:

       Komiteen slutter seg til de to forslagene til omgjøring av stillinger under kap. 130, jf. forslag til vedtak III.

Post 70 Hjemsending av sjøfolk m.m.

       Som følge av økning i de regelbundne og lovbestemte utbetalinger under post 70 Hjemsending av sjøfolk mm., foreslås en økning av bevilgningen på kr 1.000.000 fra kr 1.011.000 til kr 2.011.000.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

2.7 KAP. 191 HJELP TIL FLYKTNINGER OG MENNESKERETTIGHETER

2.7.1 Sammendrag

Post 75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter, kan overføres

       I 1993 ble det gitt om lag 250 mill. kroner i støtte over Utenriksdepartementets budsjett til nødhjelpsprosjekter i det tidligere Jugoslavia, hvorav 170 mill. kroner ble bevilget ekstraordinært, jf. St.prp. nr. 3, Innst.S.nr.5 (1993-1994).

       Det foreslås at det for 1994 totalt gis 250 mill. kroner til humanitær bistand samt, i tilfelle en fredsslutning, til gjenoppbyggingsformål i det tidligere Jugoslavia.

       Av dette beløp foreslås 100 mill. kroner dekket av ordinær bevilgning for 1994 under kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter, post 75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter, kan overføres.

       Det foreslås etter dette en tilleggsbevilgning på 150 mill. kroner. Denne dekkes ved reduksjon av kap. 180, post 71 med 60 mill. kroner og kap. 520, post 21 med 50 mill. kroner. (Det vises til omtale under Kommunal- og arbeidsdepartementet.) Det resterende beløp dekkes ved nedsettelse av kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

2.7.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at 100 mill. kroner av den ordinære bevilgning under kap. 191 post 75 anvendes til humanitær bistand og eventuelt til gjenoppbygging i det tidligere Jugoslavia.

       Komiteen slutter seg videre til forslaget om tilleggsbevilgning under samme post på 150 mill. kroner og til delvis inndekning ved reduksjon av kap. 180 post 71 med 60 mill. kroner, og kap. 2309 med 40 mill. kroner.

Kap. 520 post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at det nå er rom for å redusere antall plasser i det statlige mottaksapparatet betydelig i løpet av 1994. Også det faktum at stadig flere flyktninger blir bosatt i kommunene innebærer mindre behov for statlige mottaksplasser.

       På denne bakgrunn foreslår flertallet at kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med 60 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen.

       Flertallet understreker at dette ikke innebærer noen omlegging av norsk flyktningepolitikk. Det er rom for en reduksjon i bevilgningen uten at dette får konsekvenser for tilbudet til den enkelte flyktning eller antallet flyktninger i Norge.

       Flertallet foreslår på denne bakgrunn kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, redusert med 60 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse ønsker å opprettholde støtten til statlige mottak for flyktninger. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om å redusere kap. 520 post 21 med 50 mill. kroner, og flertallets forslag om ytterligere kutt på 60 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser for øvrig til merknad nedenfor.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er dypt uenig i Regjeringas innstramminger i asylpolitikken som har ført til at stadig færre asylsøkere kommer til Norge og at et stort antall har blitt tvangssendt ut av landet til en farefylt situasjon i hjemlandet.

       Dette medlem tar skarp avstand fra en asylpolitikk som møter mennesker på flukt fra Kosova, Kurdistan, Sri Lanka og andre områder med konflikt og brutal undertrykkelse, med ei stengt dør.

       Dette medlem vil karakterisere innsparingene på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, Statlige mottak som resultatet av en iskald og kynisk politikk. Dette medlem vil fremme forslag om å utvide rammene for Kap. 520, post 21 slik at det blir mulig å umiddelbart gi opphold til alle asylsøkere som har oppholdt seg mer enn 15 måneder i Norge.

       Dette medlem mener at Norge bør være i stand til å motta langt flere kvoteflyktninger enn det rent symbolske antallet som er fastsatt for 1994: 200 kvoteflyktninger fra hele verden utenom det tidligere Jugoslavia. Dette medlem vil foreslå at kvoten økes til 5.000 i 1994, og at kvoten trappes videre opp fra 1995 og framover ved en bedre tilrettelegging av flyktningearbeidet i statlige mottak og kommuner.

       For å sikre en mer human asylpolitikk og en kraftig økning av kvoteflyktninger fra områder utenfor det tidligere Jugoslavia, vil dette medlem fremme følgende forslag:

2.8 KAP. 180 SAMARBEID MED NÆRINGSLIVET

       Det foreslås omdisponert 60 mill. kroner til kap. 191 post 75 til humanitær hjelp i det tidligere Jugoslavia.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 2.7.2.

2.9 KAP. 196 GARANTIER VED INVESTERINGER I OG EKSPORT TIL UTVIKLINGSLAND

2.9.1 Sammendrag

Post 70 Tilskudd, kan overføres

       Statkraft har søkt om lån på 19 mill. kroner og garanti på 291 mill. kroner for Statkrafts, Kværners og ABBs leveranser av generatorer og turbiner for 307 mill. kroner til samarbeidsselskapet Himal Power Ltd. i forbindelse med bygging av et elvekraftverk ved elven Khimti Kola i Nepal (investeringsgaranti på 114 mill. kroner og eksportkredittgaranti på 177 mill. kroner). Det fremlagte materialet tyder på at prosjektets utviklingsfremmende virkning er god. Prosjektet anses dessuten å være avgjørende for Statkrafts internasjonale satsing, og vil bli en sentral referanse for næringslivets satsning i Asia-regionen.

       Garantiordningen ved investeringer i og eksport til utviklingsland tar sikte på å dekke politisk risiko. Denne garantiordningen regnes ikke til Programområde 03 Utviklingshjelp, men skal ses i sammenheng med den generelle bistand og bare gis til prosjekter som får støtte over næringslivsordningene (kap. 0180) på bistandsbudsjettet.

       Da garantiordningen ble opprettet ved stortingsvedtak av 9. juni 1989 ble det bestemt at det skulle kreves statlig motgaranti i forbindelse med eksportkredittgarantier. Den nepalesiske staten er imidlertid ikke villig til å stille motgaranti på grunn av den pågående privatiseringsprosessen i landet. Utenriksdepartementet anser at et arrangement der garantien sikres på lik linje med lånene fra International Finance Corporation og Asian Development Bank, vil kunne være tilfredsstillende for den kommersielle risikoen ved prosjektet. Eksportgarantien bør derfor også kunne dekke den kommersielle risikoen ved prosjektet.

       Det er ikke mulig å dekke både investeringsgarantien og eksportkredittgarantien for Statkrafts prosjekt innenfor den nåværende garantiramme på 500 mill. kroner. Statkraft har derfor søkt Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA) om investeringsgaranti. Eksportgarantien kan dekkes under garantiordningen, forutsatt at garantirammen økes med 100 mill. kroner til 600 mill. kroner og at grunnfondet økes med 50 mill. kroner til 300 mill. kroner.

       Regjeringen ber om at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å samtykke til:

       Det foreslås videre at det bevilges 50 mill. kroner til grunnfondet (kap. 196, post 70) og at garantirammen økes med 100 mill. kroner.

       Regjeringen forutsetter at prosjektets miljøaspekter godkjennes av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, og at NORAD oppnår samme sikkerhet for sine garantier som IFC og ADB.

2.9.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til de foreslåtte fullmakter, jf. forslag til vedtak II, b og c.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti finner det hverken hensiktsmessig eller prinsipielt tilfredsstillende at Stortinget skal vurdere konkrete garantistillelser, slik det legges opp til fra Regjeringens side i denne sak. Disse medlemmer vil understreke at de meget begrensede og lite utfyllende opplysningene som er fremlagt av Regjeringen om det konkrete prosjekt ytterligere poengterer at det er GIEKs styre evt. departementet som må foreta de reelle vurderinger knyttet til det aktuelle prosjekt og alle typer risiko.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser positivt på at garantiordningen ved investeringer i og eksport til utviklingsland benyttes på en aktiv måte for å styrke norske bedrifters muligheter til å delta i prosjekter som har en positiv effekt for utviklingslandene. Disse medlemmer vil i den forbindelse støtte forslaget om å bevilge 50 mill. kroner til grunnfondet og at garantirammen økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil heller ikke sette seg imot en viss oppmyking av kravet til motgaranti. Disse medlemmer er derimot skeptisk til at det åpnes for at staten skal ta kommersiell risiko gjennom disse ordningene. Dette gjelder særlig når dette kan oppfattes som en spesialbehandling for dette spesielle Statkraft-prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at anerkjente internasjonale låneinstitusjoner også er medgarantister i dette prosjektet. Sett på bakgrunn av at dette prosjektet går til et av verdens fattigste land, og at det stilles denne type medgaranti vil disse medlemmer ikke motsette seg at det i dette tilfellet gjøres unntak fra kravet om at garantiordningene ikke skal dekke kommersiell risiko.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem på prinsipielt grunnlag er motstander av at staten innvilger eksportgarantier. I den grad norske bedrifter har behov for forsikringer for politisk og kommersiell risiko forbundet med handel med enkeltland, er dette forhold som må dekkes ved ordninger i det private marked. Under ingen omstendighet er det norske skattebetaleres oppgave å ta forretningsmessig risiko på vegne av næringslivet.

       Dette medlem vil med bakgrunn i dette syn stemme imot de foreslåtte fullmakter, jf. forslag til vedtak II, b og c.

2.10 STATSGARANTI FOR UTSTILLINGEN « MUNCH UND DEUTSCHLAND » - ØKNING AV GARANTIRAMMEN

       Stortinget vedtok ved behandlingen av 1994-budsjettet, jf. St.prp. nr. 1, Innst.S.nr.3 (1993-1994), at den norske stat skal påta seg et garantiansvar på 923 mill. kroner for utstillingen « Munch und Deutschland » som skal vises i München, Hamburg og Berlin. Statsgarantien gjelder under transport til og fra visningsstedene, samt under lagring og under visningene.

       Etter at det endelige utvalget av bilder er tatt, beløper forsikringsverdien seg til 1.000 mill. kroner, dvs. 77 mill. kroner mer enn først antatt. Det fremmes derfor forslag om å øke statsgarantien for ovennevnte utstilling fra 923 mill. kroner til 1.000 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økt garanti for utstillingen « Munch und Deutschland », jf. forslag til vedtak II, a.

3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

3.1 KAP. 222 STATENS GRUNNSKOLER OG GRUNNSKOLEINTERNATER

3.1.1 Sammendrag vedr. Longyearbyen skole

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det foreslått å bevilge 6 mill. kroner over kap. 2445 Administrasjonsdepartementets budsjett som skal dekke startbevilgningen for utvidelse av gymnastikksalen ved Longyearbyen skole. I B.innst.S.nr.12 (1993-1994) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ble departementet bedt om å vurdere ombygging av nåværende gymnastikksal til andre skoleformål.

       En ombygging av gymnastikksalen vil medføre at skolen ikke vil få tilgang til egnede lokaler til gymnastikkformål i en periode, noe som er i strid med læreplanenes krav. Alternative lokaler i en planlagt privatfinansiert idrettshall vil ikke kunne tas i bruk før skoleåret 1996/97. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ikke tilrå at skolen er uten gymnastikksal i tiden fram til bygget er ferdig.

       En ombygging av eksisterende gymnastikksal vil ikke fullt ut dekke arealbehovet for videregående avdeling.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at midlene som er bevilget til ombygging av gymnastikksalen kan omprioriteres til å gjelde påbygging av den eksisterende skolen. Arbeidstilsynets krav kan da etterfølges.

       Departementet vil komme tilbake til den videre oppfølgingen av denne saken i budsjettproposisjonen for 1995.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at midler som er bevilget til ombygging av gymnastikksalen ved Longyearbyen skole kan omprioriteres til å gjelde påbygging av den eksisterende skolen.

3.2 KAP. 228 FORSKNING, UTVIKLING OG ETTERUTDANNING I GRUNNSKOLEN

       Bevilgningen på post 11 er for lav til å kunne dekke de planlagte/igangsatte prosjektene som dekkes over postene 01 og 11. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår derfor å øke post 11 med 10,631 mill. kroner under henvisning til tilsvarende innsparing på post 21.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning under post 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte innsparing under post 21.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valallianse viser til at departementet foreslo å redusere bevilgningen til forskning, utvikling og etterutdanning i grunnskolen med 13 mill. kroner i statsbudsjettet for 1994. Disse medlemmer mener det er svært uheldig å redusere innsatsen på dette området, spesielt i en fase med stort reformarbeid i skolen. Disse medlemmer vil vise til at bl.a. ungdomstrinnet har vært vist liten forskningsmessig oppmerksomhet. Disse medlemmer mener at innsatsen her må styrkes for å vinne ny erfaring og få økt kunnskap om opplæringen av ungdomsgruppen.

       Disse medlemmer slutter seg til den foreslåtte økning under post 11, men går imot forslaget om reduksjon under post 21.

3.3 KAP. 229 ANDRE FORMÅL I GRUNNSKOLEN

Post 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole

       Fjellheimen leirskole, Engerdal kommune, har siden 1990 fått tilskudd etter avtale, som forplikter staten å dekke 85 % av netto driftsutgifter, inklusiv kapitalutgifter. Avtalen gjelder til 31. desember 1994. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre tilskuddet til Fjellheimen leirskole, men ikke i form av avtale.

       Tilskuddet vil bli gitt som kombinasjon av grunntilskudd og tilskudd pr. deltaker, begrenset oppad til 1.000 deltakere pr. år. Grunntilskuddet vil tilsvare kapitalutgiftene og ca 35 % av de øvrige driftsutgiftene i samsvar med budsjett for 1995. Deltakertilskuddet blir ca 1.000 kroner.

       Komiteen vil understreke viktigheten av det aktivitetstilbud Fjellheimen leirskole i Engerdal gir til psykisk utviklingshemmede barn, ungdommer og voksne.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig med departementet i at utgangspunktet må være at Engerdal kommune med ny tilskuddsordning skal få dekket samme andel av driftsbudsjettet som tidligere. Forutsetningen må være at skolen oppfyller resultatkravet om minst 1000 besøkende elever og ledere pr. år. Dette er viktig for å utnytte kapasiteten bedre, ettersom søkningen er langt større enn det skolen har tatt imot.

       Flertallet støtter på denne bakgrunn departementets forslag om videreføring av tilskuddet til Fjellheimen leirskole, og er enig i at tilskuddet blir gitt som en kombinasjon av grunntilskudd og tilskudd pr. deltaker, begrenset oppad til 1.000 deltakere pr. år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse understreker den store betydningen av det tilbudet som kan gis ved Fjellheimen leirskole. Disse medlemmer mener at Engerdal kommune ikke bør påføres økte økonomiske belastninger ved å opprettholde dette tilbudet. Disse medlemmer ønsker å videreføre någjeldende avtale også for det kommende budsjettår, og går derfor imot Regjeringens forslag til omlegging nå.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen mener det kan være behov for en viss rasjonalisering av skolens drift, og ber om at det blir framlagt en driftsplan som kan gi større effektivitet ved skolen. En slik plan vil også gi et bedre grunnlag for statens medfinansiering.

3.4 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR SEKTORTILSKUDDET

3.4.1 Post 61 Tilskudd til opplæring i fengslene

       Bevilgningen på denne posten ble under Stortingets budsjettbehandling økt med 10 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.12 (1993-1994). Ut fra de opplysninger som nå foreligger, er det beregnet et behov for ytterligere 9 mill. kroner på denne posten, for å kunne opprettholde undervisningen på 1993-nivå, samt ta hensyn til oppbyggingen av undervisningstilbudet ved de nye fengslene. Posten foreslås derfor økt med 9 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning med 9 mill. kroner til opplæring i fengslene, jf. pkt. 3.9.

3.4.2 Post 62 Ekstratilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler

3.4.2.1 Sammendrag

       Stortinget har tidligere behandlet denne saken på grunnlag av Innst.S.nr.54 (1993-1994) Om endringer på statsbudsjettet for 1993 under kapitler administrert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf. St.prp. nr. 20 (1993-1994).

       Ved departementets kontrollgjennomgang av refusjonskrav og utbetalinger i forbindelse med avviklingen av ordningen med ekstra tilskudd til økt antall elever i videregående skoler, ble det avdekket feil i utbetalingene til 10 fylkeskommuner. Saken er omtalt i St.prp. nr. 20 (1993-1994), hvor også spørsmål om justeringer av for meget utbetalte beløp til de angjeldende fylkeskommunene ble tatt opp.

       Feilutbetalingene for 7 av fylkeskommunene dreiet seg om dobbelt utbetaling for elever i enkelte ekstraklasser under landslinjeordningen og var av relativt begrenset omfang. De 7 fylkeskommunene er: Hedmark, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. For de tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Rogaland, skyldes feilutbetalingene bl.a. feil i tallgrunnlag og beregninger, og de samlede beløp var betydelig større. Det var situasjonen for disse 3 fylkeskommunene som var det mest sentrale under behandlingen.

       I Innst.S.nr.54 heter det:

       Status er nå:

       På omforent grunnlag er følgende korrigeringer av feilutbetalingene foretatt (effektuert ved trekk i overføringen i desember 1993):

       Akershus godtok ikke trekk i utbetalingen for 1993, men har i de drøftelser som har funnet sted antydet at de kan godta en tilbakebetaling på 1,5 mill. kroner. Dette er ikke effektuert. Etter dette er resterende feilutbetalinger:

       Tallene over er omforente med fylkeskommunene. De tre fylkeskommunene gjør gjeldende at de har mottatt tilskuddene i god tro. Det er ikke oppnådd enighet om tilbakebetalinger ut over det foretatte. Stortinget har bedt om en orientering om hvordan saken skal håndteres før tiltak iverksettes, jf. Innst.S.nr.54 (1993-1994). Det er også gitt føringer om at en skal komme frem til løsninger som gir minst mulig belastning for den fylkeskommunale økonomien. I forbindelse med utbetalingene av ekstratilskuddene er det imidlertid tatt forbehold om eventuelle senere korrigeringer.

       Etter en samlet vurdering, vil departementet foreslå at feilutbetalingene til og med våren 1993 ettergis for Oslo, Akershus og Rogaland, og at det kreves tilbakebetaling kun for høstvirkning 1993. Dette innebærer følgende tilbakebetalinger:

       Rogaland fylkeskommune, som er trukket for hele årsvirkningen for 1993, får tilbakeført 1,7 mill. kroner slik at samme prinsipp gjøres gjeldende for de tre fylkeskommunene. Det avtales med Oslo og Akershus fylkeskommuner over hvor lang periode tilbakebetaling skal skje. Feilutbetalinger det ikke blir korrigert for, blir etter dette følgende:

       For feilutbetalinger til landslinjeklasser er det korrigert for for meget utbetalt i 1993, dvs. samlet 4 mill. kroner for de 7 fylkeskommunene. Feilutbetalingene før 1993, dvs. samlet 10 mill. kroner, ettergis.

       Forslag til vedtak om ettergivelse av de ovennevnte beløp er tatt inn under utkast til vedtak IV i proposisjonen.

3.4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak IV.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener alle feilutbetalinger til og med 1993 skal ettergis og fremmer derfor følgende alternative forslag til vedtak IV:

       « Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ettergi de nedenfor nevnte fylkeskommuner følgende beløp som er for meget utbetalt under kap. 231, post 62:

Akershus kr 21.015.000  

Oslo kr 63.553.000  

Hedmark kr 1.190.000  

Buskerud kr 1.440.000  

Telemark kr 1.190.000  

Aust-Agder kr 2.556.000  

Rogaland kr 8.700.000  

Hordaland kr 1.190.000  

Møre og Romsdal kr 1.190.000  

Sør-Trøndelag kr 1.190.000 »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener det som har skjedd i forbindelse med utbetaling av ekstra tilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler klart viser at rutinene både i departementet og i de angjeldende fylkeskommuner ikke er tilfredsstillende. Dette medlem mener således at de feil som er gjort ikke alene kan lastes den ene eller den andre part. Dette medlem mener derfor at belastningen i for stor grad tas av staten i det forslaget til løsning som legges frem for de tre fylkene Oslo, Akershus og Rogaland. Dette medlem vil i den sammenheng vise til at det i forbindelse med utbetalingene av ekstratilskuddene er tatt forbehold om eventuelle senere korrigeringer. Dette medlem er klar over at Stortinget tidligere har understreket at en skal komme frem til løsninger som gir minst mulig belastning for den fylkeskommunale økonomien. Dette medlem mener imidlertid at dette kan oppfylles ved å ta hensyn til dette i den tilbakebetalingsordningen man kommer frem til - eksempelvis kan denne fordeles over to år. Dette medlem vil derfor foreslå at fordelingen av inndekningen endres slik at også disse tre fylkene tilbakebetaler det de har fått for mye utbetalt i 1993, mens staten dekker kostnadene ved feilutbetalinger fra tidligere år.

       Dette medlem fremmer forslag om å ettergi hele beløpet.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende alternative forslag til vedtakspunkt IV:

       « Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ettergi de nedenfor nevnte fylkeskommuner følgende beløp som er for meget utbetalt under kap. 231, post 62:

Akershus: kr 12.415.000  

Oslo: kr 52.653.000  

Hedmark: kr 1.190.000  

Buskerud: kr 1.440.000  

Telemark: kr 1.190.000  

Aust Agder: kr 2.556.000  

Rogaland: kr 5.800.000  

Hordaland: kr 1.190.000  

Møre og Romsdal: kr 1.190.000  

Sør-Trøndelag: kr 1.190.000 »

3.5 KAP. 232 STATENS VIDEREGÅENDE SKOLER

Post 11 Varer og tjenester - Norges Brannskole

       Norges Brannskole i Tjeldsund er i en oppbyggingsfase etter at Stortinget vedtok flytting høsten 1992, jf. St.prp. nr. 42 (1992-1993) og Innst.S.nr.125 (1992-1993). For å kunne ivareta denne oppbyggingsfasen på en tilfredsstillende måte, foreslås det at det bevilges 2,5 mill. kroner i tillegg på kap. 232 øremerket Norges Brannskole. Av disse forutsettes 0,8 mill. kroner å gå til kompetanseoppbygging.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner til Norges Brannskole.

3.6 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Det er usikkert om overføringen av skolene kan skje i henhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er behov for 0,5 mill. kroner som følge av en nemndsavgjørelse om leseplikt, jf. omtale i St.prp. nr. 20 (1993-1994). Videre vil det, pga. at Stortinget gikk imot nedlegging av tre skoler, oppstå et merbehov på 2 mill. kroner på kapittelet i 1994. Samlet forslag til økning av bevilgningen på kap. 235 post 01 blir etter dette 2,5 mill. kroner for 1994.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning med 2,5 mill. kroner til statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk.

3.7 Kap. 238 UTVIKLINGSARBEID OG ETTERUTDANNING FOR LÆRERE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Post 11 Varer og tjenester

       Posten foreslås redusert med 1 mill. kroner. Aktivitetsreduksjonen vil skje på tiltak som ikke rammer planleggingen og gjennomføringen av Reform '94.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 1 mill. kroner til 83,681 mill. kroner til utviklingsarbeid og etterutdanning for lærere i videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det er stort behov for etterutdanning av lærere i den videregående skole i forbindelse med Reform '94. Disse medlemmer vil understreke at en viktig forutsetning for at Reform '94 blir vellykket, er at de som arbeider i skoleverket, har den nødvendige kompetansen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det øremerkes 20 mill. kroner til dette tiltaket, for å sikre nødvendig faglig og pedagogisk oppdatering av utdanningspersonalet, og går derfor mot Regjeringens kuttforslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad og eget forslag under pkt. 6.6.2.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at kap. 238, post 11 reduseres med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.8 KAP. 239 ANDRE FORMÅL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

3.8.1 Post 21 Særskilte driftsutgifter

       En nemndskjennelse om sensorhonorarer vil øke utgiftene under denne posten med 4,7 mill. kroner, og posten foreslås økt tilsvarende.

       Det kan bli aktuelt å komme tilbake til Stortinget for budsjettmessig oppfølging av det gebyrvedtak som ble gjort under budsjettbehandlingen, jf. Innst.S.nr.12 (1993-1994), og økonomien på dette feltet generelt.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning under post 21 med 4,7 mill. kroner.

3.8.2 Post 75 Tilskudd

       Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for å dekke opp økte utgifter på andre poster på KUFs budsjett. Aktivitetsreduksjonen vil skje på tiltak som ikke rammer planleggingen og gjennomføringen av Reform '94.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 1,5 mill. kroner under post 75.

3.9 KAP. 243 KOMPETANSESENTRA FOR SPESIALUNDERVISNING

Post 11 Varer og tjenester

       Som delvis inndekning for tilleggsforslag over, kap. 231 post 61 Tilskudd til opplæring i fengslene, foreslås det en reduksjon på kap. 243 post 11 på 6 mill. kroner for 1994.

       Komiteen går mot den foreslåtte reduksjon under post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen henviser til forslaget om å redusere bevilgningen til kompetansesentra for spesialundervisning med 6 mill. kroner som delvis inndekning av den foreslåtte økning til undervisning i fengslene. Disse medlemmer konstaterer at forslaget om å redusere bevilgningen til kompetansesentra ikke er begrunnet nærmere og at det heller ikke er redegjort for evt. virkninger av reduksjonen. Disse medlemmer understreker viktigheten av ikke å redusere tilbudene innenfor spesialundervisning og vil gå mot forslaget om å redusere bevilgningen til dette formål.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kompetansesentrene i all hovedsak gir et tilbud til ungdom, til dels under den strafferettslige lavalder, mens opplæring i fengslene er et tilbud til innsatte. Det er i dag svært få innsatte under 20 år i norske fengsler og det er ingen under den strafferettslige lavalderen. Disse medlemmer må derfor påpeke at Regjeringens forslag til omdisponering derfor innebærer å ta et tilbud fra en gruppe, hovedsakelig ungdom, og gi til en annen gruppe. Denne omfordelingen vil ramme en viktig del av det kriminalforebyggende arbeid.

       Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

Post 01 og post 60

       Midler til Nord-Norge-programmet bevilges under kap. 243. Den største delen av bevilgningen gis over post 60, for 1994 med 18,5 mill. kroner. Det har nå vist seg at det i terminen 1994 er nødvendig å kople inn statlige ressurser i den omstruktureringsfasen som foregår, som f.eks. leie av kompetanse fra høgskoler og universitet. Dette er tjenester som tidligere ble utført av fylker og kommuner, og midlene ble da bevilget over post 60. Det foreslås på denne bakgrunn at post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner for tilskudd i forbindelse med Nord-Norge-programmet reduseres med 3,8 mill. kroner og at post 01 Lønn og godtgjørelser økes tilsvarende.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte omdisponering fra kap. 243 post 60 til post 01 med 3,8 mill. kroner.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til reduksjon under kap. 243 post 60, men vil stemme imot forslaget om at post 01 økes tilsvarende.

3.10 KAP. 249 ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN

Post 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak for Nord-Norge og Kap. 203 Statens utdanningskontorer Post 21 Spesielle driftsutgifter

       I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 103 (1986-1987) ga Stortinget sin prinsipielle støtte til at Finnmark ble etablert som egen utdanningsregion, jf. Innst.S.nr.254 (1986-1987).

       Komiteen har i Innst.S.nr.254 (1986-1987) formulert det slik:

       Komiteen sluttet seg til at sekretariatet som en prøveordning skulle knyttes til fylkeskommunen. Sekretariatet skal forberede saker og sette i verk de tiltak som blir besluttet.

       Inntil 1. august 1993 var sekretariatet knyttet til fylkeskommunen. Den totale bevilgningen til Finnmark som egen utdanningsregion ble overført som tilskudd til fylkeskommunen fra kap. 249 post 60. Fra 1. august 1993 ble SUFUR og sekretariatsfunksjonen knyttet til Statens utdanningskontor. For øvrig er det ikke skjedd endringer i prosjektets formål eller organisering.

       Det er etter dette ikke samsvar mellom bevilgningsvedtaket og prosjektets organisatoriske tilknytning. Iht. Bevilgningsreglementet er det ikke adgang til å stille midler til disposisjon for statlig drift fra en 60-post (tilskudd til kommuner og fylkeskommuner). Det fremmes derfor forslag om økning av bevilgningen med 6 mill. kroner under kap. 203 post 21 for 1994 under henvisning til tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 249 post 60. Midlene vil bli stilt til rådighet for Statens utdanningskontor i Finnmark øremerket Finnmark.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning under kap. 203 post 21 med nedsettelse under kap. 249 post 60 med 6 mill. kroner.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i Innst.S.nr.12 (1993-1994) fra stortingsrepresentant Christiansen på vegne av Fremskrittspartiet. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å øke bevilgningene på kap. 203 post 21 med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil stemme for reduksjon under kap. 249 post 60.

3.11 KAP. 250 VOKSENOPPLÆRING UNDER DET OFFENTLIGES ANSVARSOMRÅDE

Post 60 Voksenopplæring for flyktninger og innvandrere

       Da undervisning for personer med midlertidig opphold ikke kunne settes i gang før 15. november 1993, regner departementet med at flere vil være i undervisning i 1994 enn det ankomsttallene for året faktisk skulle tilsi. På grunnlag av prognoser er det beregnet et tilleggsbehov på 30 mill. kroner for 1994. Bevilgningen på posten foreslås derfor nå økt med 30 mill. kroner. Det understrekes at prognosene er usikre, og det kan bli behov for å komme tilbake med justeringer senere i året.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning med 30 mill. kroner til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for reduserte offentlige utgifter og til at det i statsbudsjettet ble vedtatt en bevilgning på over 224 mill. kroner til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslag til økt bevilgning.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i Innst.S.nr.12 (1993-1994) fra stortingsrepresentant Christiansen på vegne av Fremskrittspartiet. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å øke bevilgningene til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere på post 60 med 30 mill. kroner.

3.12 KAP. 261 UNIVERSITETET I BERGEN

       Departementet har vurdert forslaget fra Universitetet i Bergen om å opprette et Grieg-akademi. Departementet vurderer det slik at dette vil være brudd på en av intensjonene med Norgesnettet; å styrke og konsolidere fagområder det enkelte lærested har spesielle forutsetninger for å videreutvikle, framfor en spredning og oppsplitting av allerede små fagområder. Den beste måten å styrke høyere musikkutdanning i Bergen vil være å samorganisere Bergen Musikkonservatorium med Høgskolen i Bergen. Det er i dag 27 stillinger ved Bergen Musikkonservatorium. Høgskolen i Bergen vil også ha lærerutdanning opp til hovedfag innen musikkpedagogikk. Departementet har på denne bakgrunn besluttet ikke å opprette et Grieg-akademi og heller ikke samorganisere Universitetet i Bergen og Bergen Musikkonservatorium.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) kap. 261 Universitetet i Bergen, der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen blant annet uttaler at

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ber departementet følge opp saken med etablering av et Grieg-akademi i Bergen. Komiteen er kjent med at det lokalt arbeides med nye modeller for etablering av et slikt akademi. Komiteen viser til det råd komiteen ga, og regner med at departementet kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med Statsbudsjettet for 1995.

3.13 KAP. 263 UNIVERSITETET I TROMSØ

       Klinisk del av psykologistudiet ved Universitetet i Tromsø startet høsten 1993. Sosial- og helsedepartementet ga i 1993 et tilskudd på 2,2 mill. kroner til dekning av utgifter til investering og utstyr til etablering av studiet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er enige om at staten må dekke 2,6 mill. kroner i driftsutgifter for de to første semestrene t.o.m. våren 1994, med 50 % på hvert av departementenes budsjett. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets del er dekket ved en tildeling over kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler, i desember 1993. Sosial- og helsedepartementets andel av driftsutgiftene til og med våren 1994 på 1,3 mill. kroner foreslås tilleggsbevilget over kap. 263 Universitetet i Tromsø post 01 og 11, mot tilsvarende innsparing under Sosial- og helsedepartementets budsjett.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning på kap. 263 med 1,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen ønsker at psykologistudiet ved Universitetet i Tromsø skal fortsette fra høsten med 24 plasser. Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader og forslag om å øke antall studieplasser under pkt. 17.16, kap. 281.

3.14 KAP. 274 REGIONALE HØGSKOLER

Post 60 Tilskudd til Økonomisk College

       Bevilgningen på kap. 274 post 60 Tilskudd til Økonomisk College er i 1994 på 8,841 mill. kroner. Dette tilsvarer fullfinansiering av utdanningen ved institusjonen for hele året. Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 at staten skal overta Økonomisk College i 1994. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har forutsatt at overtakelsen skjer med virkning fra 1. august 1994, og da med innlemming i Høgskolen i Oslo. Oslo kommune vil få tilskudd fra staten fram til 1. august 1994 på til sammen 5,157 mill. kroner. Resten av bevilgningen på post 60, som er på 3,684 mill. kroner, foreslår departementet overført til post 01 på kap. 274, for tildeling til Høgskolen i Oslo.

       I statsbudsjettet for 1993 ble det bevilget midler til tilskudd til drift av Økonomisk College over kap. 275 post 60. Ved en feil ble det utbetalt for lite tilskudd i 1993 med 1,117 mill. kroner. Dette beløpet utbetales i 1994. Med omdisponering av bevilgning på kap. 274 post 60 til post 01 som nevnt ovenfor, vil totalt bevilgningsbehov på post 60 i 1994 bli 6,274 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til de foreslåtte bevilgninger under kap. 274 postene 01 og 60.

3.15 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

Post 30 Bygg

       Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1994 et kutt på 36 mill. kroner i bevilgningen på bygg. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gikk i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 inn for at dette kuttet ikke skulle ramme prosjektet veien i Gaustadbekkdalen. Det ble videre opplyst at departementet ville måtte vurdere nærmere i samråd med Statsbygg hvordan reduksjonen skulle fordeles. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at kuttet tas ved en terminforskyvning ved prosjektet nytt universitetsbibliotek ved Universitetet i Oslo.

       Prosjektet Dragvoll 2 som ferdigstilles i 1994, vil få en innsparing på 59,6 mill. kroner i forhold til godkjent kostnadsramme. Bevilgningen på posten foreslås redusert tilsvarende.

Forslaget i proposisjonen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar til etterretning at den vedtatte reduksjon med 36 mill. kroner til bygg for universiteter og høgskoler inndekkes ved en terminforskyvning ved prosjektet nytt universitetsbibliotek ved Universitetet i Oslo, og at post 30 reduseres med ytterligere 59,6 mill. kroner som følge av innsparing ved Dragvoll 2.

Generell innsparing

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen går inn for en generell innsparing på kap. 281, post 30 med 20 mill. kroner.

Høgskolen i Narvik

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, vil vise til at Høgskolen i Narvik i budsjettet for 1993 fikk en bevilgning på 5 mill. kroner til forprosjektering av bygg til sivilingeniørstudiet.

       Flertallet vil videre vise til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttaler følgende:

       Flertallet vil understreke den betydning sivilingeniørstudiet i Narvik har for næringsutviklingen i Nord-Norge. Flertallet mener det er viktig at det prosjekterte nybygget blir reist etter forutsatt tidsplan og vil derfor foreslå å bevilge 7 mill. kroner til byggestart høsten 1994.

       Flertallet viser til at de totale kostnadene knyttet til gjennomføring av dette prosjektet er meget betydelige.

       Flertallet viser til at vi nå er i en situasjon hvor den samlede aktivitet i bygge- og anleggssektoren synes å ta seg opp.

       Flertallet mener derfor det bør tas sikte på at videre bevilgninger til Høgskolen i Narvik innpasses i rammene for statlige bygg.

Høgskolen i Stord/Haugesund

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder Høgskolen i Stord/Haugesund til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der en enstemmig komité « ser det og som viktig at Høgskolen i Stord/Haugesund i Haugesund får nye lokaler i løpet av få år ». Flertallet foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til forprosjekt for nytt høgskolebygg i Haugesund.

Realfagsbygg i Trondheim

       Flertallet fremmer forslag nedenfor om bevilgning til prosjektering av nytt realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim, med 3 mill. kroner.

Andre bygg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på følgende byggeprosjekter i høgskolesektoren som ikke har fått egen bevilgning i 1994:

       Disse medlemmer vil be om at disse byggeprosjektene blir prioritert med sikte på startbevilgning i 1995.

Forslag under kap. 281 post 30

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknader foran og fremmer følgende forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

3.16 KAP. 291 SOSIALE OG KULTURELLE TILTAK FOR ELEVER OG STUDENTER

3.16.1 Post 70 Tilskudd til lengre reiser

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) ble det foreslått bevilget 32,981 mill. kroner til reisemoderasjonsordningen. Det var forutsatt avvikling av ordningen fra 1. juli 1994, dvs. at budsjettert beløp var for seks måneder. Stortinget vedtok videreføring av ordningen og øket bevilgningen med 33 mill. kroner.

       Nyere beregninger viste at videreføring av ordningen ville koste 77 mill. kroner på årsbasis i 1994, jf. brev til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen av 2. november 1993. Vedtatt budsjett for 1994 er på 65,981 mill. kroner. Det foreslås etter dette en tilleggsbevilgning på 11 mill. kroner for 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning med 11 mill. kroner til reisemoderasjon for elever og studenter.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil understreke at all støtte til studenter bør kanaliseres i form av stipend. Dette medlem er således motstander av å bruke subsidiering av offentlige transportselskaper som støtte til studentene, og viser i den sammenheng til Innst.S.nr.101 (1993-1994). Dette medlem merker seg imidlertid at avtalen med reisetrafikkselskapene må sies opp med 6 månedes varsel, slik at en slik oppsigelse ikke vil kunne få økonomisk uttelling før i 1995. Dette medlem vil imidertid fremme forslag om å avvikle denne avtalen.

       « Stortinget ber Regjeringen si opp avtalen vedrørende reisemoderasjonsordningen for elever/studenter før 1. juli 1994, med virkning fra 1. januar 1995. »

3.16.2 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

       I samsvar med St.prp. nr. 1 (1991-1992) ble det ved utarbeidelsen av budsjettet for 1994 satt av 132 mill. kroner til bygging av 800 studentboligenheter i regi av Stud-Bo Nord, og som skulle nyttes på Lillehammer i forbindelse med de olympiske vinterlekene i 1994. Boligenhetene skal deretter flyttes til Sogndal og forskjellige undervisningssteder i Nord-Norge. Tilsagnsrammen er beregnet på grunnlag av et tilskudd på kr 150.000 pr. enhet og kr 15.000 pr. enhet i frakttilskudd.

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 14 (1993-1994) forutsatte komitéflertallet, jf. Innst.S.nr.101 (1993-1994), at tilskuddssatsene pr. boligenhet skulle prisjusteres ved ferdigstillelse hos den enkelte studentsamskipnad i løpet av 1994. Departementet ble bedt om å legge dette til grunn ved utbetalingen av statstilskuddet.

       Departementet kan på bakgrunn av de kontrakter som er inngått i forbindelse med Stud-Bo Nord prosjektet, ikke se at det er grunnlag for å regulere støttebeløpet til omhandlede studentboligprosjekter.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

3.17 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

Post 70 Utdanningsstipend og post 72 Rentestønad

       I statsbudsjettet for 1994 ble det foreslått at stipend skal gjøres om til lån ved faglig forsinkelse med visse unntak, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994).

       Som følge av dette forslaget ble det regnet med en innsparing på ca 200 mill. kroner for hele undervisningsåret 1994-95 under kap. 2410, post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning. Av denne innsparing ble ca 100 mill. kroner anslått å falle på 1994.

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 foretok ikke Stortinget noen forhøyelse av bevilgningen for 1994 med 100 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.12 (1993-1994). Det vises også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), tabell side 120. Departementet så det således slik at Stortinget ved budsjettbehandlingen for 1994 vedtok at ordningen med omgjøring av stipend til lån skulle gjennomføres for undervisningsåret 1994-95. Departementet har som en følge av dette i de forskrifter som er fastsatt om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1994-95 tatt inn bestemmelser som innebærer at stipend skal omgjøres til lån, med visse unntak (hovedsakelig ved sykdom og fødsel).

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.101 (1993-1994) traff Stortinget følgende vedtak, jf. utkast til vedtak nr. II side 50:

       Vedtaket innebærer at omgjøring av stipend til lån under faglig forsinkelse likevel ikke skal gjennomføres for undervisningsåret 1994-95.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår etter dette at bevilgningen under kap. 2410, post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning, blir forhøyet med 100 mill. kroner for 1994.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å endre forskriftene om tildeling av utdanningsstøtte for 1994-95 så snart Stortinget har truffet et nytt bevilgningsvedtak i saken.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning med 100 mill. kroner under kap. 2410, post 70. Flertallet tar til etterretning at dette innebærer at omgjøring av stipend til lån under faglig forsinkelse ikke skal gjennomføres i 1994-95. Flertallet viser for øvrig til pkt. 3.6 i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), hvor det foreslås at renten i Statens Lånekasse reduseres fra 8,5 % til 7,5 % for lån som har vært rentebærende inntil 7 år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om at Regjeringen bes vurdere et system for automatisk fastsettelse av studielånsrenten etter en metode med større nærhet til utviklingen i rentemarkedet f.eks. etter prinsippene for fastsettelse av topprenten i Husbanken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at kvoten for u-landsstudenter er satt til 600 og kvoten for Øst-Europa-studenter til 150 fra studieåret 1994/95. Disse medlemmer mener disse kvotene er for små og gir uttrykk for en lite solidarisk holdning. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at kvotene økes til henholdsvis 1200 og 300.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen øke Statens lånekasse for utdannings kvote for u-landsstudenter til 1.200 og kvoten for studenter fra Øst-Europa til 300 fra studieåret 1994/95. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil fastholde at en ordning med omgjøring av stipend til lån ved faglig forsinkelse er en fornuftig ordning dersom man ønsker at studentene i større grad skal ta ansvaret for å bli ferdig med sin utdannelse. Dette medlem vil peke på at det finnes mange unge som venter på å få en studieplass, i tillegg til at de kostnadene staten har ved å finansiere studieplasser er en subsidiering av studentenes fremtid. Dette medlem vil understreke det urettferdige i at studenter som bruker mer enn normert tid på sine studier på denne måten nyter godt av større tilskudd fra staten enn de studenter som fullfører som forutsatt. Dette medlem vil derfor opprettholde den ordningen som ble vedtatt desember 1993.

       Dette medlem vil således gå imot en økning av post 70 med 100 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ordningen med omgjøring av stipend til lån ved faglig forsinkelse i tråd med Regjeringens forslag i St.meld. nr. 14 (1993-1994). »

4. Kulturdepartementet

4.1 KAP. 320 ALLMENNE KULTURFORMÅL

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

       Kostnadsrammen for det planlagte historiske senteret på Eidsvoll foreslås økt med 5 mill. kroner. Dette innebærer at prosjektets samlede økonomiske ramme utvides fra 40 mill. kroner til 45 mill. kroner. Det er en forutsetning for gjennomføring av prosjektet at Akershus fylkeskommune og Eidsvoll kommune dekker til sammen 16 mill. kroner. Det samlede statstilskuddet til dette prosjektet blir etter dette 29 mill. kroner.

       Det er over statsbudsjettet for 1994 tidligere bevilget 0,5 mill. kroner til det historiske senteret på Eidsvoll. Det foreslås bevilget ytterligere 5 mill. kroner i 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning med 5 mill. kroner til det historiske senteret på Eidsvoll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at det ikke er gitt noen begrunnelse fra Regjeringen for en økning i bevilgningen til det historiske senteret på Eidsvoll, samt at prosjektet skal vurderes av en ny prosjektgruppe. Disse medlemmer går imot forslag til økt bevilgning.

5. Justisdepartementet

5.1 KAP. 61 HØYESTERETT

Ny høyesterettsdommer

       I tiden 1988 til 1993 har behandlede saker i kjæremålsutvalget økt fra ca 2.500 til ca 4.200.

       Når den nye straffesaksreformen trer i kraft, vil arbeidssituasjonen i Høyesterett bli bedret. På grunn av sterkt arbeidspress, har Høyesterett anmodet om at dommerbemanningen styrkes fram til dette tidspunktet. Tidligere i år opprettet Stortinget et nytt dommerembete ved Høyesterett, jf. Innst.S.nr.60 (1993-1994). Dette embetet skulle kompensere for permisjon for en av dommerne, og representerer ingen reell styrking av Høyesterett.

       Det er for tiden ikke aktuelt med en varig utvidelse av antall dommere. Det er imidlertid heller ikke ønskelig med noen langvarig konstitusjon. Det forutsettes derfor at etter at straffesaksreformen trer i kraft, bør et dommerembete inndras ved ordinær ledighet.

       Det foreslås opprettet et embete som høyesterettsdommer, mot inndragning av et embete ved senere ledighet.

       Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av ett embete som høyesterettsdommer. Komiteen er enig i at ett embete bør inndras ved senere ledighet og forutsetter at Stortinget vil bli underrettet om dette.

5.2 NYTT KAP. 403 FELLESFUNKSJONER INFORMASJONSTEKNOLOGI

5.2.1 Sammendrag

       Justisdepartementet har gjennomført et prosjekt som har vurdert organiseringen av informasjonsteknologien i justissektoren. Justisdepartementet foreslår i den forbindelse at det opprettes en ekstern enhet for fellesfunksjoner som skal sikre muligheten for felles bruk av informasjon i justissektoren.

       Det legges også opp til at det opprettes egne datatjenester for domstolene/påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Justisdepartementet tar sikte på at de nye enhetene skal være i operativ drift fra primo 1995. Det er behov for å opprette noen stillinger allerede i 1994 for å være med på oppstarten og tilretteleggingen av enhetene. Domstolene/påtalemyndigheten vil løse dette innenfor tildelte budsjett- og stillingsrammer i 1994. Når det gjelder kriminalomsorgen, fremmes det forslag om opprettelse av en ny stillingshjemmel. Se omtale under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt, jf. pkt. 5.5.

       Justisdepartementet foreslår at det opprettes et nytt kapittel 403 Fellesfunksjoner informasjonsteknologi.

       Det foreslås opprettet 4 faste stillingshjemler under kap. 403. Det foreslås samtidig inndraging av fire 2-års hjemler fra Politiets datatjeneste under kapittel 440 Politiet og lensmannsetaten, jf. også omtale under kap. 440.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på kr 220.000 på kap. 403 til opprettelsen av enheten for fellesfunksjoner.

       Enheten for fellesfunksjoner vil bli samlokalisert med Politiets datatjeneste. I forbindelse med opprettelsen av enheten kan det bli aktuelt å låne noe utstyr m.v. fra Politiets datatjeneste.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på kr 200.000.

Post 11 Varer og tjenester

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på kr 20.000.

       Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av 4 stillingshjemler under nytt kap. 403 mot inndragning av fire 2-års hjemler fra Politiets datatjeneste under kap. 440, jf. forslag til vedtak III. Komiteen slutter seg til forslagene om tilleggsbevilgning under kap. 403, postene 01 og 11.

5.3 KAP. 410 HERREDS- OG BYRETTENE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.v. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter lovgivningen og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen under posten er skjønnsmessig anslått.

       Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 410, post 21 med 12,8 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om reduksjon av bevilgningen under kap. 410 med 12,8 mill. kroner.

5.4 KAP. 3410 RETTSGEBYR

Post 01 Rettsgebyr

       Posten omfatter inntekter i forbindelse med sivile saker og straffesaker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs m.m.

       Det foreslås med bakgrunn i nye anslag en økning av bevilgningen under kap. 3410, post 01 med 81,0 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget under kap. 3410, post 01.

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

       Posten omfatter i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger.

       Det foreslås med bakgrunn i nye anslag å redusere bevilgningen under kap. 3410, post 04 med 30,0 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget under kap. 3410, post 04.

5.5 KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

Oppstart av prosjektet Kriminalomsorgens datatjeneste

       I tilknytning til omorganisering av informasjonsteknologitjenestene i justissektoren skal det opprettes en enhet, Kriminalomsorgens datatjeneste, til å ivareta drift- og brukerstøtte av IT-virksomheten i kriminalomsorgen (fengselsvesenet og friomsorgen), jf. også omtale under kap. 403.

       Det foreslås opprettet en stillingshjemmel som prosjektleder. Prosjektlederen skal være leder for Kriminalomsorgens datatjeneste. Den nye enheten skal være i operativ drift fra primo 1995. Lederen bør imidlertid ansettes i 1994 for å kunne være med på oppstarten og tilretteleggingen av enheten.

       Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av stillingshjemmel for prosjektledere i Kriminalomsorgens datatjeneste, jf. pkt. 5.2 og forslag til vedtak III.

5.6 KAP. 440 POLITIET OG LENSMANNSETATEN

5.6.1 Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av B.innst.S.nr.4 (1993-1994) en bestillingsfullmakt for 1994 på 20,0 mill. kroner under kap. 440, post 45 Store nyanskaffelser. Det foreslås en ny bestillingsfullmakt på 12,0 mill. kroner under kap. 440, post 11 Varer og tjenester, jf. utkast til vedtak V. Dette begrunnes med lang leveringstid på mye av utstyret som anskaffes til politiet på 11-posten.

       De samlede bestillingsfullmakter under kap. 440 vil etter dette utgjøre 32,0 mill. kroner.

       Fra 1. april 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannsetaten. Som følge av dette skal det etableres en ny organisasjonsmodell i politidistriktene. I henhold til modellen skal det bygges opp en administrativ enhet med funksjon som stab for politimesteren. Som ledere for de administrative enhetene foreslår Justisdepartementet at det tilsettes administrasjonssjefer (gruppe I). Det fremmes forslag om å opprette 53 stillingshjemler som administrasjonssjef mot en tilsvarende inndragning av andre stillinger ved ledighet under kap. 440 Politiet og lensmannsetaten.

       I forbindelse med opprettelse av kap. 403 Fellesfunksjoner informasjonsteknologi foreslås det å inndra fire 2-årshjemler fra Politiets datatjeneste. Bevilgningen foreslås samtidig redusert med kr 220.000.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Det foreslås å redusere bevilgningen med kr 200.000.

Post 11 Varer og tjenester

       Det foreslås å redusere bevilgningen med kr 20.000.

5.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om ny bestillingsfullmakt med 12,0 mill. kroner under kap. 440, post 11, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteen forutsetter at opprettelsene av 53 stillinger som administrasjonssjef skjer i takt med de forutsatte inndragninger av stillinger ved ledighet, innenfor den samlede stillingsramme.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene om reduksjon under postene 01 og 11 med henholdsvis 200.000 kroner og 20.000 kroner.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknad nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil prioritere en forsterket innsats til bekjempelse av voldskriminalitet. Disse medlemmer forutsetter at tilleggsbevilgningen fordeles med 5 mill. kroner til lensmannsetaten og 10 mill. kroner til politiet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag under kap. 440.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker at politi- og lensmannsetatens innsats mot volds- og vinningsforbrytelser styrkes, og vil i tråd med dette forslå at disse etatene tilføres økte ressurser.

       Dette medlem viser til at kampen mot den typiske hverdagskriminaliteten, som rammer folk flest, ofte har lav prioritet sammenlignet med andre politioppgaver. Oppklaringsprosenten er for de fleste politikamre og lensmannskontorer svært lav for denne type forbrytelser. Disse forhold er egnet til å gi opinionen inntrykk av at det fra samfunnets side tas mer lett på lovbrudd som rammer folk flest, mens det på den annen side settes inn nær ubegrensende ressurser på trafikkovervåkning og etterforskning ved lovbrudd som rammer det offentlige selv. Ressursknappheten i politi- og lensmannsetaten resulterer med dette i lavere tillit fra publikum.

       Dette medlem mener politiet og lensmannsetaten må settes bedre i stand til å utføre de oppgaver de forventes å gjøre, og vil foreslå at det tilleggsbevilges 40 mill. kroner på kap. 440, fordelt med 30 mill. kroner på post 01 og 10 mill. kroner på post 11. Det fremmes følgende forslag:

6. Kommunal- og arbeidsdepartementet

6.1 KAP. 500 KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

Organisatorisk stillingsforslag: Omgjøring av en rådgiverstilling til en avdelingsdirektørstilling

       Kravet til aktiv internasjonal deltakelse og samarbeid har økt betydelig på migrasjons- og flyktningområdet de siste par årene. I tillegg er arbeidet med tilbakevendingsspørsmål blitt svært sentralt og fått et betydelig større omfang enn tidligere som følge av at et stort antall bosniere er gitt midlertidig opphold i Norge. For å kunne løse disse oppgavene best mulig foreslås det opprettet en egen seksjon ledet av en avdelingsdirektør. I den forbindelse foreslås det å omgjøre en rådgiverstilling til en avdelingsdirektørstilling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å omgjøre en rådgiverstilling til en avdelingsdirektørstilling under kap. 500, jf. forslag til vedtak III.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot den foreslåtte omgjøring av stilling.

Overføring av stillingshjemmel fra Husbanken til Kommunal- og arbeidsdepartementet

       I forbindelse med avviklingen av SIFBO overtok Husbanken og UDI arbeidsgiveransvaret for de tidligere ansatte i selskapet. Det ble i den forbindelse opprettet et tilstrekkelig antall stillingshjemler til dette formålet. Etter en nærmere gjennomgang ble det bestemt at en av de tidligere ansatte skulle tilsettes i departementet.

       På denne bakgrunn foreslås det opprettet en stilling i gruppe II under kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet mot inndragning av en tilsvarende stilling under kap. 2412 Den Norske Stats Husbank med virkning fra 1. januar 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget om omdisponering av stilling fra kap. 2412 til kap. 500.

6.2 KAP. 520 UTLENDINGS- DIREKTORATET

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

       På bakgrunn av det ekstraordinære behovet for humanitær hjelp i det tidligere Jugoslavia foreslås det å omdisponere 50 mill. kroner fra kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. Reduksjonen er mulig som følge av at det forventes å ankomme færre asylsøkere til Norge enn forutsatt da Stortinget vedtok Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett for 1994. Bevilgningen inngår som en del av en tiltakspakke til det tidligere Jugoslavia, jf. omtale under kap. 191.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 2.7.2.

6.3 KAP. 521 BOSETTING AV FLYKTNINGER OG INTEGRERING AV INNVANDRERE

6.3.1 Sammendrag

Post 72 Repatriering av flyktninger

       Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten brukes både til individuell støtte til tilbakevending, og støtte til prosjekter som stimulerer til og tilrettelegger for tilbakevending så snart det er forsvarlig og praktisk mulig.

       Det foreslås at posten tilføyes stikkordsfullmakten « kan overføres ». Dette vil sikre den budsjettmessige fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne etablere samarbeidsprosjekter som igjen kan legge grunnlaget for en vellykket tilbakevendingspolitikk.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at kap. 521, post 72 tilføyes stikkordet « kan overføres ». Jf. forslag til vedtak VI.

6.4 KAP. 540 SAMETINGET

6.4.1 Post 51 Samisk næringsråd

       I tråd med St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Stortingets behandling, er det iverksatt et 5-årig omstillingsprogram for Indre Finnmark.

       I tillegg til bruken av de ordinære distriktspolitiske virkemidlene, er det behov for å øremerke midler til omstillingen i Indre Finnmark.

       For at Samisk utviklingsfond skal kunne medvirke aktivt i omstillingsprosessen, er det behov for å øke fondets rammer. Det foreslås derfor at kap. 540, post 51 Samisk næringsråd økes med 2,5 mill. kroner. Økningen dekkes ved tilsvarende nedsetting av følgende poster under programkategori 13.50:

       Økningen av rammene til Samisk utviklingsfond øremerkes Indre Finnmark. Nærmere vilkår for bruken av disse midlene fastsettes av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Kap. 540 post 51

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å øke kap. 540 post 51 med 2,5 mill. kroner.

Kap. 550 post 52

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til den foreslåtte reduksjon under kap. 550 post 52 med 1 mill. kroner.

Kap. 2425 post 51 og 55

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om reduksjon under kap. 2425 post 51 og 55 med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.7 og går mot reduksjon under kap. 2425 post 51 og 55.

       Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg kritisk til en for stor grad av øremerking ved bruk av distriktspolitiske virkemidler, i dette tilfellet gjennom en utvidelse av Samisk utviklingsfond. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslag til omdisponering, og stemmer imot de forslag Regjeringen har fremsatt under dette punkt.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er prinsipielt motstander av særordninger for bestemte etniske grupper og er derfor imot et eget næringsråd for samer. Dette medlem mener derfor at Sametinget bør avvikles.

6.4.2 Post 52 Samisk kulturråd

       Post 52 Samisk kulturråd var oppført første gang under kap. 503 i 1993 som en følge av overføring av myndighet og økonomiske virkemidler fra Norsk kulturråd til Sametinget. Til å ivareta oppgavene som vedrører denne posten, har Sametinget etablert et underliggende råd, Samisk kulturråd, med egen administrasjon lagt til Drag i Tysfjord. Samisk kulturråd har i hovedtrekk videreført Norsk kulturråds praksis, og ble omgjort til Samisk kulturfond 1. januar 1994.

       Deler av bevilgningen i 1993 ble ikke utbetalt som forutsatt og foreslås gjenbevilget i 1994. Gjenbevilgningen utgjør kr 2.886.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om gjenbevilgning til samisk kulturarbeid under kap. 540, post 52.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot forslaget og viser for øvrig til merknad under pkt. 6.4.1.

6.4.3 Post 70 Tilskudd til andre samiske formål

       Samisk kulturråd disponerte i 1993 kr 1.230.000 av post 70 som et øremerket tiltak for samiske barns oppvekstvilkår. Deler av bevilgningen ble ikke utbetalt i 1993 som forutsatt, og foreslås gjenbevilget i 1994. Gjenbevilgningen utgjør kr 737.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om bevilgning av 737.000 kroner til tiltak for samiske barn under kap. 540, post 70.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Brathen, vil stemme imot forslaget og viser for øvrig til merknad under pkt. 6.4.1.

6.5 KAP. 550 LOKAL NÆRINGSUTVIKLING

Post 52 Omstillingsbevilgning

       Det foreslås å omdisponere totalt 2,5 mill. kroner fra ulike kapitler under programkategori 13.50 til kap. 540, post 51 Samisk næringsråd. Bevilgningen under kap. 550, post 52 Omstillingsbevilgningen foreslås i den sammenhengen nedsatt med 1 mill. kroner. Rammen for omstillingsbevilgningen vil dermed reduseres fra 81,55 mill. kroner til 80,55 mill. kroner.

       Det vises til nærmere omtale under kap. 540 Sametinget, post 51 Samisk næringsråd.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.1.

6.6 KAP. 572 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER

6.6.1 Sammendrag

Post 60 Tilskudd

       Korrigeringer som følge av feil i beregningsgrunnlaget for videregående opplæring for 1993.

       I Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettproposisjon for 1994 ble det tatt forbehold om senere korreksjoner i rammeoverføringen til enkelte fylkeskommuner over kap. 572, post 60 på grunn av enkelte feil i grunnlaget for videregående opplæring.

       I foreliggende proposisjon er det under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område gjort rede for situasjonen i forhold til for meget utbetalt før 1994 og for forslag til løsninger når det gjelder korrigering av dette.

       På bakgrunn av at beløpene for feilutbetalingene for 1993 nå er avklart med de aktuelle fylkeskommunene, er det vurdert hvilken virkning dette bør ha for rammetilskuddet i 1994 (og framover). Årsvirkningen for basis i inntektssystemet for de tre aktuelle fylkeskommunene er:

       Stortinget behandlet saken om for mye utbetalt før 1994 på grunnlag av Innst.S.nr.54 (1993-1994) Om endringer på statsbudsjettet for 1993 under kapitler administrert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf. St.prp. nr. 20 (1993-1994).

       Departementet tar utgangspunkt i at vesentlige feil ikke skal videreføres i framtidige tilskudd selv om fylkeskommunene gjør gjeldende at de har mottatt tilskuddene i god tro. Det har vært og må være et prinsipp at slike vesentlige feil korrigeres. Dette prinsippet legger departementet til grunn i forhold til korrigeringer som går i fylkeskommunenes favør.

       På denne bakgrunn foreslås følgende korreksjoner:

       Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 572 post 60, i henhold til ovenstående, reduseres med 16,8 mill. kroner i 1994.

6.6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om reduksjon av bevilgningen med 16,8 mill. kroner i 1994 under kap. 572, post 60.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke fylkeskommunenes økonomi, og vil øke kap. 5872 med 100 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Mange fylkeskommuner sliter med store økonomiske problemer og en økning av det utgiftsutjevnende tilskuddet vil bidra til å få løst akutte oppgaver, særlig innen helse- og utdanningssektoren. Disse medlemmer viser også til forslag under kap. 760.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 572 post 60, og fremmer forslag om å øke bevilgningen med 180 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at det knytter seg omfattende problemer til gjennomføringa av Reform '94. Dette medlem vil spesielt peke på manglende ressurser til nødvendig etterutdanning for lærere og nedgang i skoleplasser for voksne.

       Dette medlem har to ganger fremmet forslag i Stortinget om å stanse gjennomføringa av Reform '94 fordi denne reformen vil gi oss en dårligere videregående skole. Forslagene har hver gang blitt nedstemt mot 1 stemme. Dette medlem vil understreke at flertallet nå må ta konsekvensene av reformen og følge opp med tilstrekkelige midler til gjennomføring.

       Endringene i læreplanene er store innenfor studieretningsfagene i yrkesfaglige grunnkurs. Spesielt lærere innen GK Tekniske byggfag og lærere med håndverksbakgrunn innen GK-Formgivningsfag har et etterutdanningsbehov langt ut over de 35-timersmodulene KUF har planlagt i sine handlingsplaner for etterutdanning. Lærerorganisasjonene har antydet etterutdanning av et halvt års varighet som et minimum for å kunne gi et forsvarlig tilbud.

       Det er også gjennomføringsproblemer i tilknytning til 35-timersmodulene. Mange lærere har ikke fått kurstilbud. Dette medlem har fått opplysninger om at det i ett fylke bare gis etteropplæring til fast tilsatte, det vil si at ingen i ordinære oppsigelige stillinger eller i andre tilsettingsforhold får tilbud om kurs. For øvrig er det gjennomgående at ikke alle som har kursbehov er blitt prioritert, og det er vanlig at det bare gis tilbud om en eller to moduler sjøl om behovet er fire eller fem.

       Dette medlem ser to hovedgrunner til at den nødvendige etteropplæringa av lærere svikter. For det første er det uavklarte ansvarsforhold mellom KUF og fylkene. For det andre er det i utgangspunkt bevilget alt for lite midler til gjennomføringa av Reform '94. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Rammetilskottet til fylkeskommunene økes med 50.000.000 kroner øremerka til etterutdanning i tilknytning til Reform '94. »

       Dette medlem vil videre peke på at kravet om at et fylke skal ha opplæringsplasser for 375 % av et gjennomsnittlig årskull 16-19 åringer vil føre til en kraftig nedgang i plasser for voksne søkere til videregående skole. Fylker med desentralisert skolestruktur blir spesielt hardt ramma. Årsakene til dette er at det i disse fylkene sjelden er mulig å fylle klassene 100 %. Etter beregninger fra Lærerforbundet burde f.eks. Finnmark fylke hatt en dekningsgrad på 460 % for å oppnå en reell dekning på 375 % av et gjennomsnittlig årskull. Fylker med høy andel av elever som trenger spesielle tiltak, som f.eks. Oslo med mange fremmedspråklige elever, vil også sitte igjen med svært få plasser for voksne elever. Dette medlem mener det er uakseptabelt å innskrenke voksnes rett til videregående utdanning på denne måten og vil fremme følgende forslag:

       « Rammetilskottet til fylkeskommunene økes med 120.000.000 kroner øremerka til plasser i videregående skole for voksne elever. »

       Dette medlem vil også peke på at gjennomføring av reformen vil bety store ekstrautgifter til lærebøker og til en kostbar kalkulator for det elevkullet som starter opp på allmennfaglig studieretning høsten 1994. Dette medlem mener at elevene må få kompensasjon for merutgiftene og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa sørge for at elever som starter videregående opplæring får full kompensasjon for merutgifter til lærebøker og læremidler som er en følge av Reform '94. »

       Det er behov for en betydelig styrking av fylkeskommunenes økonomi utover det som er øremerka til gjennomføringa av Reform-94. Det er også nødvendig å øke de frie inntektene for å lette noe på det verste presset. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       Dette medlem viser til sitt forslag om å øke formuesskatten opp til 1991-nivået og vil peke på at gjennomføring av dette forslaget vil gi full inndekning både av økninga i det utgiftsutjevnende tilskuddet og av forslaget under Kap. 760 om styrking av fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste.

6.7 KAP. 2425 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND OG FYLKESKOMMUNENE

6.7.1 Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om SND i B.innst.S.nr.II (1993-1994) og B.innst.S.nr.8 (1993-1994). Disse medlemmer vil understreke behovet for å øke sysselsettingen i fastlands-Norge og å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener SND bør ha en sentral rolle for å bidra her. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å øke rammene for tilskudd og garantier. Tilskudd må sees på som en form for egenkapital og er viktig for å styrke likviditeten både i eksisterende og nye virksomheter.

       Disse medlemmer mener at renta på risikolån må senkes til 8 %. I dag er den på 10 %. Det er viktig at SND kan ivareta oppgaven som risikotaker på en tilfredsstillende måte. Det er stort behov for risikokapital til rimelig pris. Disse medlemmer mener at utregningen av tapsfondene både til lån og garantier må baseres på at det akseptable risikonivået blir forhøyet fra 30 til 40 %.

       Disse medlemmer mener at SND må ha en klarere distriktsprofil og at fylkeskommunene må ha et større ansvar. Disse medlemmer mener at grunnfinansieringsordningen blir skilt ut fra SND og blir etablert som en egen institusjon. De øvrige arbeidsoppgavene til SNDs regionkontor overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener at fylkeskommunenes fullmaktsgrenser for SNDs engasjement i enkeltbedrifter/- tiltak må heves fra 6 til 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at SNDs regionsatsingsprogram som går ut i 1994 bør videreføres og følges opp med økonomiske bevilgninger.

       I forhold til Regjeringens forslag vil disse medlemmer fremme forslag om å øke bevilgningene til SND med til sammen 300 millioner, fordelt på følgende poster:

Distriktsutviklings tilskudd 100 mill.

Bedriftsutviklingstiltak 85 mill.

Tapsavsetning lån 46 mill.

Tapsavsetning garantier 8 mill.

Etablererstipend 14 mill.

Tilskudd rentereduksjon 48 mill.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse slutter seg til Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets merknad, bortsett fra å øke etablererstipend med 14 mill. kroner.

6.7.2 Post 51 Distriktsutviklingstilskudd

       Det foreslås å omdisponere totalt 2,5 mill. kroner fra ulike kapitler under programkategori 13.50 til kap. 540, post 51 Samisk næringsråd. Av dette foreslås 1 mill. kroner inndekket ved å sette ned bevilgningen under kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd. Rammen for post 51 Distriktsutviklingstilskudd vil dermed reduseres fra om lag 942 til 941 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å sette ned bevilgningen med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad foran om SND og fylkeskommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot Regjeringens forslag.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 6.4.1.

6.7.3 Post 53 Tilskudd til dekning av tap på lån

       Det foreslås å redusere tapsbevilgningen for lån med 31,5 mill. kroner. Rammen for tapsbevilgningen vil dermed reduseres fra 218,3 mill. kroner til 186,8 mill. kroner. Tapsfondsbevilgningen tilsvarer 30 % av lånerammen. Forslaget vil derfor innebære at lånerammen reduseres med 105 mill. kroner, fra 728 mill. kroner til 623 mill. kroner. Det vises til Revidert nasjonalbudsjett for nærmere omtale av reduksjoner i lånerammene til statsbankene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å redusere tapsbevilgningen for lån med 31,5 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.6.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad foran om SND og fylkeskommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.7.4 Post 55 Etablererstipend

       Det foreslås å omdisponere totalt 2,5 mill. kroner fra ulike kapitler under programkategori 13.50 til kap. 540, post 51 Samisk næringsråd. Av dette foreslås 0,5 mill. kroner inndekket ved å sette ned bevilgningen under kap. 2425, post 55 Etablererstipend. Rammen for etablererstipendordningen vil dermed reduseres fra 125 mill. kroner til 124 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget under post 55.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad foran om SND og fylkeskommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot omdisponering fra post 55.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4.1.

6.7.5 Post 75 Dekning av tap på låneårganger uten tapsavsetninger

       Etter en samlet porteføljegjennomgang har SND konkludert med at det er nødvendig med en ekstra tapsføring av om lag 771 mill. kroner i samband med fastsetting av åpningsbalansen for 1993. Dette vil gjøre det mulig for SND å føre et regnskap som gir et mest mulig korrekt bilde av det økonomiske resultatet.

       Samlet blir det et netto bevilgningsbehov på om lag 403 mill. kroner som følge av porteføljegjennomgangen og innføring av nye regnskaps- og tapsføringsregler for SND. Av dette vil i overkant av 397,6 mill. kroner måtte dekkes ved bevilgning på kap. 2425, post 75.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning av bevilgningen under kap. 2425, post 75 med 397,6 mill. kroner i forbindelse med ekstra tapsføring i samband med fastsetting av åpningsbalansen for SND.

6.8 KAP. 2412 DEN NORSKE STATS HUSBANK

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Det foreslås inndratt en stillingshjemmel i gruppe II, jf omtale under kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet. I statsbudsjettet for 1994 ble Husbankens administrasjonsbudsjett tilpasset en slik inndragelse.

       Komiteen viser til merknad under pkt. 6.1.

Post 72 Rentestøtte

       Den vedtatte bevilgning til Husbankens rentestøtte foreslås oppjustert med 35 mill. kroner, til 3.315 mill. kroner, som følge av endrede forutsetninger for anslaget. Anslaget baserer seg nå på regnskapstall for 1993 og en har foretatt en oppjustering av anslaget for ekstraordinære innbetalinger i 1994. Det vises for øvrig til Revidert nasjonalbudsjett 1994 for nærmere omtale av statsbankene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.6 og slutter seg til forslaget om oppjustering av rentestøtten til Husbanken med 35 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmer i statsbudsjettet for 1994 foreslo vesentlige reduksjoner i Husbankens lånerammer, særlig med bakgrunn i at det private kredittmarked i dag vil kunne ta hånd om et tilsvarende volum og kredittvurderingen knyttet til dette. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til økt bevilgning til rentestøtte, og be Husbanken om å tilpasse lånerammene til allerede bevilgede midler.

       Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i S. IV om Husbanken, der rammene for Husbank II-lån i 1994 foreslås satt til 2 mrd. kroner og for Husbank I-lån til 6 mrd. kroner. En reduksjon i tråd med dette forslaget vil innebære et redusert behov for rentestøtte i størrelsesorden 3 mill. kroner i 1994.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om statsbankenes rentesatser. Disse medlemmene vil komme tilbake til rentesatser og lånerammer i Husbanken ved den ordinære budsjettbehandlingen for 1995.

6.9 KAP. 590 ARBEIDSMARKEDSETATEN

       Arbeidsmarkedsetaten har de seinere år hatt en sterk vekst med bl.a. en fordobling i antall stillinger siden 1988. På denne bakgrunn har organisasjonsstrukturen i Arbeidsdirektoratet blitt vurdert. For å styrke den strategiske ledelsen av etaten er det foreslått opprettet 2 nye stillinger som avdelingsdirektører i Arbeidsdirektoratet mot inndraging av 2 stillinger i gruppe II. Dette medfører at Markedsavdelingen deles i en formidlings- og dagpengeavdeling og en tiltaksavdeling, mens Personal- og organisasjonsavdelingen deles i en personalavdeling og en organisasjons- og edb- avdeling. Omorganiseringen vil i seg selv ikke lede til økt behov for nye stillinger eller driftsmidler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte omdisponering av stillinger under kap. 590, jf. forslag til vedtak III.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den veksten og utbyggingen som har skjedd innen arbeidsmarkedsetaten de siste årene som følge av den høye ledigheten. Det er imidlertid grunn til å sette et kritisk søkelys på hvordan denne etaten fungerer. Det har vært påpekt, bl.a. av Riksrevisjonen at det har foregått feilutbetalinger av ledighetstrygd i et visst omfang til personer som ikke oppfyller vilkårene. Dessuten har det vært problemer i samarbeidet med kommunene med organisering av tiltaksarbeidet og at jobbformidlingen har vært klart nedprioritert i forhold til ren utbetaling av ledighetstrygd. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for en gjennomgang av målsetninger og rutiner ved arbeidskontorene der målet må være bedre service og sikkerhet i forhold til tildelte oppgaver. Særlig i forhold til de store ressursene som Arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for fordelingen av, er det sentralt at etaten kan vise til bedre kvalitetssikring i arbeidet framover.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og viser til forslag under pkt. 17.28 i denne innstilling.

6.10 KAP. 592 SPESIELLE ARBEIDSMARKEDSTILTAK FOR YRKESHEMMEDE

       Følgende bevilgningsendringer foreslås innenfor kap. 592:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til de foreslåtte bevilgningsendringer under spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at enkelte grupper er spesielt hardt rammet av arbeidsledigheten og til at disse gruppene ikke i samme grad som de øvrige vil kunne nyte godt av en økning i sysselsettingen. Dette gjelder trolig i spesiell grad yrkeshemmede, ungdom og langtidsledige. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, da dette kan bety at ledigheten blant yrkeshemmede forblir høy, selv om ledigheten for øvrig måtte synke.

       Disse medlemmer viser til forslag fra disse medlemmer om å redusere bevilgningen under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak, og fremmer forslag om å øke innsatsen for yrkeshemmede med til sammen 90 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en økning på post 72, tilskudd til drift av skjermede tiltak, med 15 mill. kroner og støtter denne økningen. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere innen kap. 592 slik at den totale bevilgningen blir 90 mill. kroner over Regjeringens forslag, og reduserer bevilgningen over post 70 og 71 med til sammen 15 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for å øke innsatsen under post 72 med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.11 KAP. 2310 EKSTRAORDINÆRE SYSSELSETTINGSTILTAK

Post 70 Til disposisjon, kan overføres

       Under kapittel 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak (beredskapsplanen) er det for 1994 bevilget 6.074,4 mill. kroner.

       Departementet finner at det er grunnlag for å nedsette bevilgningen under beredskapsplanen med 585 mill. kroner, til 5.489,4 mill. kroner. For 1994 gir dette rom for gjennomsnittlig nær 61.000 plasser for ordinær arbeidskraft, eller vel 3.000 færre plasser enn lagt til grunn i salderingsproposisjonen. Det vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1994.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 585 mill. kroner under kap. 2310.

       Disse medlemmer viser dessuten til felles fraksjonsmerknader mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hvor det fremmes forslag om å bevilge 30 mill. kroner til brannsikring av kirkebygg.

       Disse medlemme fremmer forslag om å redusere kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak med tilsvarende beløp, dvs. i alt 615 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag nedenfor om å omdisponere 40 mill. kroner utover tidligere vedtak til studieplasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine forslag om å redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltak til fordel for å bruke ressurser på ordninger for etablering av ny næringsvirksomhet og for å løse sentrale tjenesteytingsoppgaver i kommunene. Også omfanget av arbeidsmarkedskurs i forhold til tilbud i videregående skoleverk må vurderes nøye. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningen til ekstraordinære sysselsetningstiltak med 1.100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser for øvrig til egen merknad nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, vil vise til at det i en situasjon med vekst i økonomien er svært viktig å skape stimulans til flere ansatte i privat sektor. Dette må særlig ses i sammenheng med den fortrengningseffekten AMO-tiltak kan ha på arbeidsmarkedet. For å utnytte sysselsettingspotensialet for lønnsomme arbeidsplasser maksimalt er det derfor viktig å redusere omfanget av kortsiktige arbeidsmarkedstiltak vesentlig. Disse medlemmer vil også vise til at det er flere tegn som tyder på at Arbeidsmarkedsetaten ikke har den tilstrekkelige kontroll over AMO-midler og bruken av disse. Disse medlemmer vil vise til at dette i seg selv taler for at en bedre bruk av færre midler kan gi vel så stor effekt for sysselsettingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak med 700 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer foreslår:

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag under pkt. 17.15 om omdisponering fra kap. 2310 til studieplasser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og til fraksjonsmerknad fra disse medlemmer i samme innstilling.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å redusere bevilgningen over kap. 2310 med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser i den forbindelse til merknader og forslag under pkt. 6.10, kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for funksjonshemmede.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det sto ca 2,2 mrd. kroner ubrukt av den samlede ramme til arbeidsmarkedsmidler, og at det i det framlagte forslag fra Regjeringen er foretatt kutt i beredskapsmidlene og i dagpenger, bl.a. ut fra en økning i sysselsettingen på 22.000 i 1994. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens kritiske merknader til etatens bruk av ressursene. Etaten har forklart at de ubrukte midlene i stor grad har med omfanget av virksomheten og når midlene kommer til utbetaling.

       Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedsetaten har vokst raskt og at en viss konsolidering kan være nødvendig samtidig med at en gir større åpninger for tiltak iverksatt lokalt der en også spiller på private. Det bør bl.a. vurderes utvidet adgang for lønnstilskudd til private bedrifter som tar inn unge mennesker på arbeidskontrakter av kortere eller lengre varighet.

       Disse medlemmer vil generelt understreke behovet for nytenking på området og at organisasjoner og enkeltpersoner med kreative ideer gis muligheter. KAJA-ordningen oppleves mange steder som tungvint og byråkratisk, og er til dels vanskeligere å benytte enn tidligere ordninger for kortsiktige tiltak.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, sammen med Arbeiderpartiet, foreslår disponering av tiltaksmidlene, kap. 2310, bl.a. for å øke antall studieplasser.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag fra behandlinga av statsbudsjettet for 1994. Dette medlem er mot at arbeidsledige skal kjøres inn på kortvarige tiltak med lønn under tariff og usikre arbeidsvilkår. Dette medlem vil i stedet at tiltaksmidlene skal brukes til å opprette nye faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem viser til sine forslag om å styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi og vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene til ekstraordinær sysselsetting med 2.415.000.000 kroner utover Regjeringas forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem i sitt alternative opplegg legger opp til en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 2 prosentpoeng, hvilket i vesentlig grad vil redusere bedriftenes kostnader forbundet med arbeidskraften. Dette tiltak vil, kobinert med dette medlems forslag til avgiftsopplegg, gi postitive signaler som kan forsterke den gryende oppgang man aner i norsk økonomi. Også av denne grunn mener dette medlem det er god grunn til å redusere omfanget av de ekstraordinære sysselsettingstiltakene. Dette medlem viser for øvrig til sine fellesmerknader med Høyre og Venstre ovenfor.

       Dette medlem viser til forslag sammen med Senterpartiet foran om å redusere bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak med 1100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteen viser for øvrig til omtale i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.9.

Studieplasser

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen får fullmakt til « å omdisponere ytterligere 40 mill. kroner fra kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak, post 70, til disposisjon til opprettelse av ytterligere nye studieplasser i tillegg til de som er omtalt under avsnitt 2.1.1 i St.prp. nr. 1 (1993-1994) (gul bok). »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive forslag om økt antall studieplasser under pkt. 17.15, kap. 281 og vil subsidiært slutte seg til dette forslaget.

6.12 KAP. 2541 DAGPENGER

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

       Bevilgningen til dagpenger for 1994 er 12.150 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår å nedsette bevilgningen til dagpenger med 650 mill. kroner til 11.500 mill kroner. Det vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte reduksjon av bevilgningen under kap. 2541 med 650 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.9.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne forslag i B.innst.S.nr.II (1993-1994). Dette medlem går imot reduksjonen. Dette medlem mener at en fornuftig bruk av disse pengene ville være overføring til kommunene for å skaffe faste jobber eller bedrete trygdevilkår og høyere dagpengesatser.

7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 OMORGANISERING AV DEN STATLIGE HELSEFORVALTNING

7.1.1 Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1993-1994) uttalte Regjeringen:

Departementets styringsrolle

       I tråd med Stortingets forutsetning har Sosial- og helsedepartementet foretatt en gjennomgang av departementets organisering bl.a. med sikte på å:

       De overordnede retningslinjene for omorganiseringen av departementet ble trukket opp i en rapport fra en styringsgruppe som ble ledet av departementsråden. Dette har så vært grunnlaget for gjennomgang av de enkelte departementsavdelingene.

       For å sikre klarere ansvarslinjer i departementet er departementsavdelingene nå som hovedregel delt inn i store seksjoner som i de fleste tilfeller ledes av en avdelingsdirektør. I den anledning ble omgjøring av 5 gruppe II stillinger til avdelingsdirektører fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1993-1994) og fikk Stortingets tilslutning. For å styrke forebyggingsarbeidet i departementet ble det i Tillegg nr. 1 redegjort for opprettelsen av en ny avdeling for Forebygging og utvikling. Avdelingen består av den tidligere Plan- og utredningsavdelingen, Forebyggingsenheten i Helseavdelingen og Sekretariatet for modernisering og effektivisering i helsetjenesten (SME). Det fremmes i denne proposisjonen forslag om oppretting av to stillinger for avdelingsdirektør i Forebyggings- og utviklingsavdelingen mot inndragning av to rådgiverstillinger. Denne styrkingen av forebyggingssiden i departementet sluttføres nå ved at man følger opp forslaget fra Hellandsvik-gruppen om at det tilføres fem stillinger til Forebyggings- og utviklingsavdelingen med henholdsvis fire hjemler hvorav tre med lønnsmidler fra Folkehelsa, en hjemmel fra SHUS med lønnsmidler, samt lønnsmidler fra Kreftregisteret til den ene stillingen fra Folkehelsa. Overføringen av midler fra Kreftregisteret forutsettes kompensert ved tilsvarende økte oppdragsinntekter, slik at aktiviteten ikke vil bli påvirket. Med dette vil forebyggingssiden i departementet være betydelig styrket.

       To-nivå modellen innebærer at de statlige helsefaglige institusjonene er blitt lagt direkte under departementet uten Helsetilsynet som et faglig og administrativt mellomledd. Dette har gitt nye oppgaver for departementet når det gjelder etatsstyring. I den sammenheng ble 3 stillingshjemler overført fra Helsetilsynet til departementet. Dette har gitt bedre rom for fagutvikling, kvalitetssikring og styrking av tilsynsfunksjonene. Tilsvarende er tre stillinger i Idebank for helsetjenesten overført fra departementet til Helsedirektoratet. Disse forslagene sluttet Stortinget seg til.

Helsetilsynets rolle

       To-nivå modellen innebærer at Helsetilsynets tidligere etatsstyringsoppgaver er overført til departementet.

       Helsetilsynets funksjoner vil nå være rettet mot:

       For øvrig vil Helsetilsynet også ha en rekke forvaltningsoppgaver og funksjoner knyttet til en mer generell kompetansefunksjon.

       Til slutt vil en under dette punktet vise til Tillegg nr. 1 hvor Helserettsavdelingen i Helsetilsynet ble styrket med 1 avdelingsdirektør mot inndragning av en gruppe II stilling, for å styrke tilsynsfunksjonen og arbeidet med klagesaksbehandlingen.

Fylkeslegenes rolle

       Kjernen i fylkeslegenes rolle vil være oppgaven som Helsetilsynets representant i fylket. Fylkeslegene vil også ivareta en rolle som pådriver for forebyggingspolitikken.

       For ytterligere å styrke arbeidet bl.a. med klagesaksbehandlingen, ble det i Tillegg nr. 1 foreslått at fylkeslegeetatens budsjett skulle styrkes med 4 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette. Dette innebar at fylkeslegekontorene kunne foreta tilsetting i stillinger som tidligere hadde vært ubesatt på grunn av stramme budsjetter.

       Et flertall i Hellandsvik-utvalget har videre gått inn for at fylkeslegene skal tilføres 9 nye hjemler fra Folkehelsa og Statens helseundersøkelser for bedre å kunne ivareta nye oppgaver innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.

       Dette spørsmålet vil departementet evt. komme tilbake til i 1995-budsjettforslaget.

       Departementet vil alt i alt understreke at omorganiseringen av Helsetilsynet og fylkeslegene har medført at tilsynsfunksjonen og klagesaksbehandlingen har blitt klart styrket.

De helsefaglige virksomheter - Spisskompetanseorganene

       Hellandsvik-utvalget har gjennomgått funksjonsområdet til de helsefaglige virksomhetene og departementet slutter seg til at følgende funksjoner skal vektlegges:

       Utvalgets hovedinntrykk er videre at det i liten grad foregår omfattende dobbeltarbeid.

       Arbeidet med å unngå dobbeltarbeid framover vil bli ivaretatt gjennom den samordnings- og styringsfunksjonen departementet har fått i den nye 2-nivåmodellen.

Forskning

       I Innst.O.nr.88 (1991-1992) ber flertallet i Sosialkomiteen departementet å:

       Hellandsvik-utvalget peker på at forskningen som drives ved institusjonene stort sett er klart relaterte til den øvrige virksomhet. Etter utvalgets vurdering er det derfor ikke tilstrekkelig tungtveiende argumenter for å flytte deler av den forskningen som nå foregår ved institusjonene til eksterne miljøer, f.eks. universitetene. Utvalget legger her særlig vekt på at en slik flytting kan svekke den helt nødvendige koplingen mellom forskningen og de øvrige oppgavene institusjonene har i helsefremmende og forebyggende arbeid. Den nødvendige kvalitetshevingen må institusjonene heller få til gjennom samarbeid seg imellom og med eksterne forskningsmiljøer ved universitetene, miljøer som har undervisningskompetanse.

       Departementet vil i sitt videre arbeid med forskningsspørsmål og kompetanseutvikling stimulere til et nærmere samarbeid internt mellom spisskompetanseinstitusjonene og mellom disse og universitetene og andre forskningsmiljøer. Det er således utarbeidet utkast til en intensjonsavtale mellom Statens institutt for folkehelse og Universitetet i Oslo. Et slikt samarbeid bør også vurderes for andre av forebyggingsinstitusjonene.

Effektivisering

       Resultatet av departementets arbeid har vært at den effektiviseringsgevinst som har vært realisert som følge av omorganiseringen skal benyttes til å styrke innsatsen innenfor områdene tilsyn, kvalitetssikring, klagesaksbehandling og forebygging. Omfanget av dette omprioriteringsarbeidet er beskrevet ovenfor. Dette innebærer at en rekke nye oppgaver nå kan realiseres innenfor uendrede ressursrammer.

7.1.2 Generelle merknader til omorganiseringen

       Komiteen viser til at det i proposisjonen er lagt fram en kortfattet gjennomgang og status for omorganiseringen av den statlige helseforvaltning, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1993-1994), Innst.O.nr.88 (1991-1992), St.meld. nr. 37 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.118 (1993-1994) og St.prp. nr. 78 (1992-1993).

       Komiteen har merket seg at omorganiseringen av Helsetilsynet og fylkeslegen etter departementets vurdering har styrket tilsynsfunksjonen og klagebehandlingen. Kjernen i fylkeslegens rolle vil være oppgavene som Helsetilsynets representant i fylket, og som pådriver for forebygging.

       Komiteen har merket seg at departementet vil vektlegge følgende funksjoner til de helsefaglige virksomheter:

       Komiteen har videre merket seg at departementet vil stimulere til et nærmere samarbeid internt mellom spisskompetanseinstitusjonene og mellom disse og universitetene og andre forskningsmiljøer.

       Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre er tilfreds med at resultatet av departementets arbeid har vært at den effektivitetsgevinst, som har vært realisert som følge av omorganiseringen skal benyttes til å styrke innsatsen innen områdene innenfor tilsyn, kvalitetssikring, klagesaksbehandling og forebygging.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at Stortingets flertall forutsatte at omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen skulle gi en rasjonaliseringsgevinst. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag om at denne gevinsten skal benyttes innenfor den samme helseforvaltning til å styrke det administrative apparatet. Disse medlemmer mener at rasjonaliseringsgevinsten må komme pasientene til gode i form av et styrket behandlingstilbud, og ber om at Regjeringen følger dette opp ved den ordinære budsjettbehandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at ved behandlingen av omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen gikk Senterpartiet inn for at det forebyggende helsearbeidet skulle drives der brukerne er. Disse medlemmer er imot at virksomheten skal flyttes fra Statens helsetilsyn til forebyggende avdeling i departementet. Disse medlemmer mener det er er en feildisponering å bygge opp administrative ressurser på dette området i departementet. Forebyggende helsearbeid skal drives i regi av primærhelsetjenesten i kommunene og koordineres av Statens helsetilsyn. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om overføringer og viser til merknader under pkt. 7.1.3, 7.1.10, 7.1.11 og 7.1.13.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om forebygging. Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn at Regjeringen vil følge de prioriteringer et samlet Storting sto bak og forutsetter at Regjeringen vil følge opp disse prioriteringer.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om overføring av stillinger til forebyggende avdeling i departementet innebærer oppbygging av flere, overlappende fagmiljøer, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med forebyggingsmeldingen har gått imot nettopp en slik organisering, med overlappende etater. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om overføringer, og viser til merknader under pkt. 7.1.10, 7.1.11 og 7.1.13.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg departementets orientering om omorganiseringen av den statlige helseforvaltning. Disse medlemmer mener en overføring av stillinger fra Folkehelsa, Statens helseundersøkelser og Kreftregisteret til forebyggings- og utviklingsavdelingen i departementet, vil innebære en svekkelse av den samlede forebyggende innsats. Disse medlemmer vil derfor gå imot de foreslåtte overføringer. Det vises til forslag under de enkelte kapitler.

7.2 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

7.2.1 Sammendrag

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       For å styrke ledelsen av den nye Forebyggings- og utviklingsavdelingens arbeid med forebygging, prosjektbasert utviklingsarbeid og FoU-saker foreslår departementet at det opprettes to nye stillinger som avdelingsdirektør mot inndragning av to rådgiverstillinger, som har vært besatt av lederne for den tidligere Forebyggingsenheten og SME.

       For å kunne ivareta den faglige etatstyringsfunksjonen samt føre en god faglig dialog med de helsefaglige virksomheter foreslås at Forebyggings- og utviklingsavdelingen styrkes med fem nye stillinger i gruppe II. Stillingene med lønnsmidler foreslås overført fra Statens institutt for folkehelse (4) og Statens helseundersøkelser (1). Midler til en av stillingene fra Folkehelsa foreslås overført fra Kreftregisteret.

       Merutgiften for andre halvår beregnes til kr 750.000.

       Videre foreslås det oppretting av to nye stillinger som avdelingsdirektør i Helseavdelingen mot inndragning av to rådgiverstillinger.

       Gjennom « program for styrking av sosialtjenesten » er det lagt opp til permanent innsats på dette området. Innsatsen må ivaretas av departementet ettersom det ikke finnes noen ytre etat som kan påta seg oppgaven. Det foreslås derfor opprettet to nye stillinger i gruppe II til oppgaven. På årsbasis utgjør merutgiftene 0,6 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 600, postene 01 forhøyet med kr 1.730.000 som dekkes inn.

7.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene om opprettelse av to stillinger som avdelingsdirektør mot inndragning av to rådgiverstillinger, overføring av 4 stillinger fra Statens institutt for folkehelse og en stilling fra Statens helseundersøkelse til Forebyggings- og utviklingsavdelingen. Flertallet slutter seg til forslaget om opprettelse av to stillinger til « program for styrking av sosialtjenesten ». Når det gjelder stillingsforslagene viser flertallet til forslag til vedtak III.

       Flertallet slutter seg til forslaget om økning av bevilgningen under kap. 600 med til sammen 1,730 mill. kroner, mot inndekning bl.a. fra kap. 720 med kr 95.000 og fra kap. 719 med kr 285.000.

       Flertallet slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapitel 7.1.2. i denne innstilling der en går mot den foreslåtte omorganisering.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av stillinger fra Folkehelsa, SHUS, og Kreftregisteret til departementet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

7.3 KAP. 651 FORSØKSVIRKSOMHET, OPPLYSNINGSVIRKSOMHET M.V.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       For å kunne omprioritere på budsjettet foreslås bevilgningen satt ned med kr 600.000.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.4 KAP. 666 AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

7.4.1 Sammendrag

       I tilknytning til inntektsoppgjøret for 1988 ble det innført en avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med 66 år som pensjonsalder og med 65 år fra 1. januar 1990. Liknende avtaler ble samtidig inngått mellom partene i kommunal og statlig sektor.

       I tilknytning til avtalen i 1988 sa Regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, seg villig til å gå inn med et statstilskudd på 40 % av løpende pensjon for 65- og 66-åringer i privat sektor. Det ble samtidig gitt særlige skatteregler for AFP-pensjonistene.

       I 1992 ble partene enige om å utvide AFP-ordningen til å omfatte 64-åringer med virkning fra 1. oktober 1993 og partene skulle i mellomtiden utrede finansieringsspørsmålet nærmere.

       Regjeringen foreslår at staten går inn med et tilskudd på 40 % av løpende pensjon for 64-åringer, tilsvarende som for 65- og 66-åringene. Det er ikke aktuelt for Regjeringen i framtiden å bidra til å finansiere ytterligere nedsettelse av aldersgrensen i AFP, dersom partene avtaler dette, eller å foreslå ytterligere endringer i skattereglene i en slik sammenheng.

       Endringen foreslås gitt virkning fra 1. juli 1994.

       Med et tilskudd på 40 % kan statens merutgifter anslås til om lag 40 mill. kroner på helårsbasis og 20 mill. kroner i 1994.

       Bevilgningen for 1994 under kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor foreslås forhøyet med 20 mill. kroner fra 75 mill. kroner til 95 mill. kroner.

7.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener det er behov for å senke den alminnelige pensjonsalderen i Norge.

       Dette medlem mener at det bør skje som en utviding av de allmenne trygderettighetene, uavhengig av status i arbeidslivet, og at AFP-ordningen er et blindspor.

       Dette medlem vil likevel stemme for forslaget om økt bevilgning til avtalefestet pensjon i privat sektor fordi dette tross alt er en viktig ordning for dem det gjelder.

7.5 KAP. 673 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

       I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1993, bevilget Stortinget 12,5 mill. kroner for annet halvår 1993 til oppstart av et program for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Bevilgningen er videreført med 25 mill. kroner i 1994. I tillegg er 5,1 mill. kroner av bevilgningen for 1993 overført til 1994.

       Bevilgningen foreslås satt ned med 6,4 mill. kroner, som foreslås benyttet til inndekning av økte utgifter til andre formål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om redusert bevilgning med 6,4 mill. kroner til program for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til « Rieber-Mohn- utvalget » om strafferettslig utilregnelighet og særreaksjoner og til Odelstingsproposisjonen om dette som er varslet fremmet fra Regjeringen i løpet av juni. Disse medlemmer mener det ville være galt å foregripe denne proposisjonen ved å redusere bevilgningen under kap. 673. Disse medlemmer viser videre til at en slik reduksjon innebærer å velte et statlig ansvar over på kommunene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag.

7.6 KAP. 700 STATENS HELSETILSYN M.M. (INKL. FYLKESLEGENE)

Post 11 Varer og tjenester

       Norsk pasientskadeerstatning har beregnet statens andel av skadeutbetalinger ved somatiske sykehus, psykiatri og kommunehelsetjenesten til 10,8 mill. kroner i 1994. Dette er en økning på 13 % sett i forhold til tilskuddsbehovet i 1993. Den beregnede merutgiften i forhold til det bevilgete beløp er 1,5 mill. kroner. Statens andel av utgiftene er avtalefestet.

       Det er behov for en forsering når det gjelder oppdatering av Helsepersonellregisteret for alle grupper personell. Merutgiften beregnes til kr 250.000.

       Av samlede merutgifter på kr 1.750.000 dekkes kr 1.200.000 av overførte midler fra 1993. Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 550.000 og foreslås inndekket.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til bevilgning vedrørende Norsk pasientskadeerstatning og oppdatering av Helsepersonellregisteret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at ekstra utgifter til pasientskadeerstatning og helsepersonellregister må dekkes innenfor Statens helsetilsyns eget budsjett.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen med 550.000 kroner under kap. 700 post 11.

7.7 KAP. 701 FORSØKS- OG EFFEKTIVISERINGSVIRKSOMHET

Post 21 Spesielle driftsutgifter Referanseprissystem for legemidler på blå resept

       Faggrupper bestående av representanter fra Statens legemiddelkontroll, Rikstrygdeverket og ekstern kompetanse skal vurdere/utarbeide konkrete opplegg for utvidelse av dagens referanseprissystem for et helt nytt sett av legemiddelgrupper/sykdommer. Utgiftene i forbindelse med faggruppens arbeid, herunder til kjøp/leie av ekstern fagkompetanse, beregnes til 1 mill. kroner. Merutgiften foreslås dekket inn. Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om økning av bevilgningen under post 21 med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har merket seg den betydelige forsøks- og effektiviseringsvirksomheten som har funnet sted innen det offentlige helsevesen de siste åra. Noe av denne virksomheten har vært positiv, og har ført til en bedre utnyttelse av ressursene uten at dette har forårsaket forringelse av kvaliteten på disse tjenestene.

       Disse medlemmer vil imidlertid minne om at Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger, bl.a. i de siste års budsjettinnstillinger, har uttrykt sterk skepsis og motstand mot en rekke av de tiltakene som er igangsatt og senere forlenget.

       Disse medlemmer mener at disse tiltakene, kombinert med en dårlig kommune- og fylkesøkonomi, har resultert i at kvaliteten på en rekke helsetjenester nå står i fare for å bli kraftig svekket.

       Disse medlemmer har i den sammenheng med bekymring merket seg at både ansatte, brukere og styremedlemmer ved norske sykehus har reagert på de konsekvensene effektiviseringstiltakene nå har fått.

       Disse medlemmer kan ikke se det i denne situasjon er medisinsk og etisk forsvarlig å videreføre den omfattende satsinga på rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak ved norske sykehus.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer derfor fremme forslag om at kap. 701, post 21 reduseres med 9 mill. kroner utover Regjeringens forslag, d.v.s. en samlet reduksjon på 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.8 KAP. 705 KURSVIRKSOMHET OG STIPENDIER

Post 11 Varer og tjenester Videreutdanning i operasjonsteknikk for hjelpepleiere

       SHD har gjennom flere år arbeidet med å realisere et prøveprosjekt om operasjonsteknikk for hjelpepleiere. Departementet har nå mottatt søknad fra Telemark fylkeskommune med plan for gjennomføring av prosjektet. Det er i 1994 ikke avsatt midler til dette tiltaket på kap. 705 post 11. Behovet i 1994 vil være 2 mill. kroner som foreslås dekket inn. Bevilgningen foreslås forhøyet med 2 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om bevilgning til prøveprosjekt om operasjonsteknikk for hjelpepleiere med 2 mill. kroner.

7.9 KAP. 710 STATENS INSTITUTT FOR FOLKEHELSE

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med henblikk på styrking av departementets faglige etatstyringsfunksjon foreslås fire stillinger overført fra Folkehelsa. På årsbasis beregnes mindreutgiften til tre av stillingene til kr 900.000, eller på halvårsgrunnlag kr 450.000. Midler til den fjerde stillingen overføres til departementet fra Kreftregisteret.

       Bevilgningen foreslås satt ned med kr 450.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av tre stillinger fra Folkehelsa til departementet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot den foreslåtte reduksjon.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 7.1.2.2.

7.10 KAP. 712 STATENS HELSEUNDERSØKELSER

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med henblikk på styrking av departementets faglige etatstyringsfunksjon foreslås en stilling inndratt ved Statens helseundersøkelser. På årsbasis beregnes mindreutgiften til kr 300.000, eller på halvårsgrunnlag kr 150.000. Bevilgningen foreslås satt ned med kr 150.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av en stilling fra SHUS til departementet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot den foreslåtte reduksjon.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2.2.

7.11 KAP. 715 STATENS STRÅLEVERN

       Statens institutt for strålehygiene og Atomtilsynet ble fra 1993 slått sammen til Statens strålevern.

Post 01 Lønn og godtgjørelse og post 11 Varer og tjenester

       Forvaltningsinnsats på området helseeffekter av elektromagnetiske felt har tidligere vært eksternt finansiert. Dette arbeidet må videreføres og må i inneværende år dekkes over Strålevernets budsjett.

       Strålevernets mandat og oppgaver har de siste par årene blitt betydelig utvidet. Dette gjelder bl.a. beredskapsoppgaver, tilsynsvirksomhet med all bruk av stråling i medisin, industri og forskning samt innsats i spørsmål vedrørende trusselbilde og miljøforurensing som følge av nukleær virksomhet i Russland.

       Det foreslås at kap. 715, post 01 forhøyes med 1 mill. kroner og post 11 med 0,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene til økninger under postene 01 og 11.

Ny post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Ventilasjonsanlegg

       Utgiftene for nytt ventilasjonsanlegg ved Statens institutt for Strålehygiene er kostnadsberegnet til 4,2 mill. kroner. 1,2 mill. kroner er bevilget tidligere, jf. St.prp. nr. 13 (1993-1994). Merutgift i 1994 blir 3 mill. kroner.

Kontorbrakke

       Ved Statens strålevern er det nå flere som deler små kontorer og befinner seg i en meget vanskelig arbeidssituasjon.

       Det søkes derfor om midler til å etablere en kontorbrakke til 1,8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene om bevilgning under kap. 715 ny post 46 med til sammen 4,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at utgifter til ombygging og vedlikehold bør sees i sammenheng med den totale bevilgning til institusjonen, og at dette bør henvises til den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer vil derfor stemme imot økningen på post 46 med 4,8 mill. kroner.

7.12 KAP. 716 KREFTREGISTERET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Det foreslås at deler av midlene for å dekke utgiftene til en av de fire stillingene som foreslås til departementet, overføres fra Kreftregisteret. På årsbasis utgjør beløpet kr 300.000. På halvårsgrunnlag utgjør dette kr 150.000. Bevilgningen foreslås satt ned med kr 150.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget, jf. pkt. 7.1.2.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av lønnsmidler for en stilling fra Kreftregisteret til departementet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot den foreslåtte reduksjon.

7.13 KAP. 719 ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK

Post 62 Tilskudd til forebyggende tiltak i helse og sosialsektoren, kan overføres

Post 65 Handlingsplan for forebyggende helsevern, kan overføres

Post 70 Handlingsplan mot HIV-epidemien, kan overføres

       Med henvisning til omtale under kap. 715 er det overført henholdsvis 1,5 mill. kroner fra post 62 og 1,5 mill. kroner fra post 70 til kap. 715 ny post 46 for å dekke utgiftene til et ventilasjonsanlegg i radiokjemifløyen ved Statens strålevern.

       For å dekke lønn til ekstrahjelp, jf. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet, foreslås bevilgningen under post 65 satt ned med kr 285.000.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2.2 og 7.10 og slutter seg til forslagene under kap. 719.

7.14 KAP. 720 REHABILITERING

Post 63 Rehabilitering, forsøk

       For å dekke lønn til ekstrahjelp, jf. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet, foreslås bevilgningen satt ned med kr 95.000.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2.2 og slutter seg til forslaget.

7.14.1 Gjestepasientavtaler og 7.14.2 Sammendrag - Ettergivelse av utestående fordringer

       Det har de senere årene vært uenighet mellom bl.a. Oslo kommune og staten ved Sosial- og helsedepartementet mht. betalingsordningen for gjestepasienter ved statlige sykehus. Staten har pr. 31. desember 1993 en utestående fordring for behandling av Oslo-pasienter ved Rikshospitalet, Revmatisme- sykehuset, Statens senter for ortopedi, Radiumhospitalet og Statens senter for epilepsi på i alt 145,5 mill. kroner.

       Det har i 1993 også oppstått restanser fra Telemark fylkeskommune på 13,2 mill. kroner, som fordeler seg med 9,2 mill. kroner på Rikshospitalet, 1,2 mill. kroner på Statens senter for ortopedi og 2,8 mill. kroner på Radiumhospitalet.

       Sosial- og helsedepartementet fremmer nå forslag om at staten ettergir fordringene til Oslo kommune og Telemark fylkeskommune på til sammen inntil 158 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet har ikke funnet det hensiktsmessig å gå til rettslig skritt overfor Oslo kommune med sikte på innkreving av de utestående fordringene, jf. omtale i proposisjonen.

       I forhold til pasienter som kommer inn under ventelistegarantien, jf. forskrift av 25. juli 1990 som trådte i kraft 1. oktober 1990, har imidlertid Oslo kommune en plikt til å betale for slike pasienter som er behandlet i statens sykehus, selv om vedtatte rutiner i forhold til innleggelsesordningen ikke er fulgt.

       Med bakgrunn i den mangelfulle registrering av ventelistepasienter, særlig i de første årene, vil staten likevel ikke søke å kartlegge hvor mange slike pasienter det kunne vært krevet betaling for i perioden fra 1991 og frem til i dag.

       Sosial- og helsedepartementet har nå som sykehuseier fastsatt visse krav til fylkeskommunene mht. utforming og praktisering av henvisninger til statens sykehus, som disse er forpliktet til å følge. Kommunenes sentralforbund støtter disse retningslinjene. Tilsvarende frafaller staten fremtidige krav på betaling for gjestepasienter dersom de statlige sykehus ikke har fulgt henvisningsordningen. Dette kan få budsjettmessige konsekvenser dersom det skulle oppstå tvist om betaling. Statlige sykehus vil da kunne få mindre inntekter, som igjen vil påvirke utgiftssiden.

       Sosial- og helsedepartementet vil derfor overvåke situasjonen nøye.

       Ordningen gjelder alle innleggelser unntatt øyeblikkelig hjelp.

       Denne nye ordningen medfører bl.a. at:

7.14.3 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til departementets redegjørelse i proposisjonen og slutter seg til forslaget om at staten ettergir fordringer på Oslo kommune og Telemark fylkeskommune på til sammen inntil 158 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at fylkeskommunene bør betale også for pasienter som er innlagt i strid med de ordninger som er vedtatt av fylkeskommunene. Når slike innleggelser skjer, skyldes dette som oftest akutte situasjoner. Dersom pasientens liv eller helse settes i fare, vil det være meningsløst og unødvendig byråkratisk dersom forhåndsgodkjenning må innhentes før behandling som vil omfattes av gjestepasientordningen kan skje. Disse medlemmer mener at dersom denne ordningen skal fungere, kan ikke enkeltfylker unndra seg oppgjør. Disse medlemmer vil også peke på at hjemfylket har hatt en faktisk besparelse dersom alternativet ville være å behandle pasientene i egen regi. Disse medlemmer går derfor imot å ettergi fordringene til Oslo kommune og Telemark fylkeskommune på til sammen inntil 158 mill. kroner.

       Disse medlemmer går derfor imot forslag til vedtak VII.

7.15 KAP. 730 NYTT RIKSHOSPITAL

7.15.1 Sammendrag

Rikshospitalet

       I statsbudsjettet for 1994 er det for Rikshospitalet bl.a. lagt inn følgende resultatkrav:

       Etter en fornyet vurdering av budsjettsituasjonen, viser det seg at disse forutsetningene ikke kan realiseres for 1994 med mindre Rikshospitalet får økt bevilgningen. Bakgrunnen for merbevilgningsbehovet er:

       Det er videre ønskelig at Rikshospitalet ved omprioritering og innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning kan øke antall benmargstransplantasjoner ut over de 40 som er forutsatt.

       Det er i proposisjonen redegjort for effektiviseringstiltak ved Rikshospitalet:

Statens senter for ortopedi

       Den postoperative funksjonen ved Sophies Minde har vært dårlig utbygget ved at den har vært stengt i helgene og ikke har hatt mulighet for respiratorbehandling.

       For å etablere døgnkontinuerlig drift er det behov for å besette seks sykepleierstillinger (2 mill. kroner) og en overlegestilling (0,5 mill. kroner).

       Videre er det behov for en styrking av legebemanningen ved KMI i forbindelse med mikrokirurgi. For å kunne bedre resultatene mht. å unngå avstøtninger av større replantater (hånd, arm, ben) og for pasienter som har mistet en finger er det behov for at to erfarne mikrokirurger arbeider sammen. Det er i dag fem overlegestillinger ved KMI. Antallet må økes med to for å få til en vaktordning der to mikrokirurger arbeider sammen.

       Det fremmes forslag om opprettelse av to overleger i ortopedisk kirurgi mot inndragning av to stillinger i gruppe II.

       Kap. 730 post 01 foreslås forhøyet med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende inndekning.

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 730, postene 01 og 11 forhøyet med hhv. kr 22.500.000 og kr 24.000.000.

Post 30 Nybygg, kan overføres

       Oppstart av byggearbeidene for Nytt Rikshospital er ytterligere forsinket på grunn av reguleringsbehandling og manglende rivetillatelser.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen settes ned med 60 mill. kroner.

7.15.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til økning av kap. 730 postene 01 og 11 med til sammen henholdsvis 22,5 mill. kroner og 24 mill. kroner. Komiteen slutter seg til de foreslåtte opprettelser og inndragninger av stillinger, jf. forslag til vedtak III. Komiteen slutter seg til den foreslåtte nedsettelsen av bevilgninger under post 30 med 60 mill. kroner.

7.16 KAP. 739 ANDRE UTGIFTER

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v.

       For å kunne omprioritere på budsjettet og for å styrke behandlingstilbudet ved Rikshospitalet foreslås bevilgningen satt ned med 4,2 mill. kroner.

       Komiteen viser til pkt. 7.15 og slutter seg til forslaget.

7.17 KAP. 750 STATENS LEGEMIDDELKONTROLL

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med bakgrunn i bl.a. endrede oppgaver og utfordringer nasjonalt og internasjonalt, er det foretatt en organisasjonsgjennomgang ved SLK.

       Som ledd i styrking av ledelsesfunksjonen, foreslås avdelingslederstillingene omgjort til avdelingsdirektør med mer helhetlig ansvar både for egen avdeling og for den samlede ledelse av institusjonen. De fire avdelingsdirektørene får en mer administrativ og ledende rolle enn dagens avdelingssjefer.

       Sentrale oppgaver for avdelingsdirektørene blir å:

       Forslaget innebærer ingen økning i antallet stillinger eller endringer på driftsbudsjettet.

       Komiteen slutter seg til forslaget om omgjøring av avdelingslederstillinger til avdelingsdirektørstillinger, jf. forslag til vedtak III.

7.18 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTER M.V.

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

       Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner i budsjettet for 1994. Disse midlene forutsettes lagt inn i funksjonstilskuddet til regionsykehusene for å gi mulighet for å øke behandlingskapasiteten for pasienter som har behov for benmargstransplantasjon eller høydose cytostatikabehandling med stamcellestøtte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at selv om behandlingskapasiteten har økt i sykehusene, er det fortsatt mange pasienter som har ventelistegaranti som ikke får behandling i løpet av 6 måneder. Pasienter med andre typer lidelser må ofte vente svært lenge før de får nødvendig behandling.

       Flertallet har merket seg at flere sykehus bl.a. Regionsykehuset i Trondheim og Haukeland sykehus har meldt om store økonomiske problemer. Flertallet legger vekt på at mennesker som trenger sykehusbehandling, kan få det innen rimelig tid. Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen til sykehussektoren med 100 mill. kroner, som en ekstraordinær bevilgning for 1994. Det forutsettes at de to nevnte sykehus får tilskudd fra denne bevilgningen, og at Regionsykehuset i størst mulig grad settes i stand til å opprettholde tidligere aktiviteter og bedre mulighetene for å kunne innfri ventelistegarantien.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser for øvrig til forslagene nedenfor under post 65.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at denne tilleggsbevilgningen skal inkludere opprettelsen av et kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn ved Aker sykehus. Opprettelse av en slik enhet er sentral for å kunne utvikle en landsdekkende spisskompetanse som skal bistå regionsykehusene faglig på dette området. Nødvendig økonomisk ramme for opprettelse av en slik enhet er 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at det nå strømmer inn med kriserapporter fra helse- og sosialtjenesten i fylkeskommunene. Spesielt synes situasjonen å være kritisk ved flere av regionsykehusene. Problemene henger ikke bare sammen med feilprioriteringer på fylkeskommunenivå. Tvert imot er hovedårsaken at de statlige overføringene ikke har holdt tritt med veksten i fylkeskommunenes oppgaver. Det er i denne forbindelsen viktig å peke på at endringen i befolkningens alderssammensetning gjør at tilbudets omfang må økes for å opprettholde uendret standard. Effektiviseringen og økningen i arbeidsintensiteten i arbeidslivet gir helseskader som også øker presset mot helse og sosialtjenesten.

       I forhold til omfanget og alvoret i den krisa som er innenfor fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, monner det ikke med beløp i 100-millionersklassen.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag under kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjenester:

       « Det tilleggsbevilges 600 mill. kroner som øremerkes til fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, som et særskilt tilskudd for å bringe denne sektoren ut av den øyeblikkelige krisesituasjonen. »

       Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en styrking av dette omfang, og dette medlem vil for sin del foreslå at bevilgningen dekkes ved å øke formuesskatten opp igjen til 1991-nivå, noe som vil gi en merinntekt på 2 mrd. kroner. Rent budsjett-teknisk vil dette føre til at underskuddet i 1994-budsjettet øker, men denne periodiseringsforskjellen mellom kontant strøm og påløpte inntekter er økonomisk lite problematisk for staten.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil hevde at det er nok midler i fylkeskommunen til å gi et godt og forsvarlig sykehustilbud dersom lokalpolitikerne prioriterte helse øverst. Situasjonen i dag er dessverre slik at mange lokalpolitikere ønsker å prioritere alt like høyt. Dette medlem vil peke på at en ren tilleggsbevilgning fra Stortingets side er meget uheldig. Dette vil både være et signal til fylkeskommunene om at de kan påvente ekstramidler fra staten dersom de kutter ned på sine egne helsebudsjett, samtidig som det undergraver sykehusenes respekt for de vedtak som fattes i fylkeskommunene. Dette medlem vil hevde at tilleggsbevilgninger fra Stortinget av denne typen midt i et budsjettår kun har som hensikt å fremstille stortingspolitikerne som gavmilde i og med at man ikke tar noe reelt ansvar for driften.

       Dette medlem er imidlertid bekymret over meldinger fra flere sykehus om at de ikke kan drive forsvarlig. Dette medlem vil peke på at regjeringen gjennom Statens helsetilsyn og fylkeslegene ved slike signaler umiddelbart bør sørge for at påstandene blir etterprøvet. Dersom slike påstander medfører riktighet mener dette medlem at staten må reagere. Dette medlem vil imidlertid påpeke at reaksjonen da må komme i form av tiltak hvor staten tar det hele og fulle ansvaret - enten gjennom å sette fylkeskommunen under administrasjon eller ved å overta ansvaret for vedkommende sykehus for en periode.

Post 65

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

7.19 KAP. 2600 TRYGDEETATEN

7.19.1 Trygdeetatens edb-støttesystem for 1990-årene. TRESS-90-prosjektet. Status og videreføring av prosjektet

       Sosial- og helsedepartementet redegjør for prosjektet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994) og opplyste at departementet ville komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994. Det er i proposisjonen redegjort for prosjektets historie, status og videreføring.

       Sosial- og helsedepartementet regner med at utgiftene til prosjektet i 1994 kan dekkes innen vedtatt budsjett for 1994.

       Departementet regner videre med at utgiftene til prosjektet i 1995 kan dekkes innenfor en videreføring av de samlede bevilgningene under kap. 2600. Trygdeetaten på 1994-nivå og midler som kan overføres fra 1994 til 1995.

       Av hensyn til de store endringene som generelt skjer på EDB-teknologifeltet, og de økende utstyrskrav som trygdeetaten får, både i forhold til økt oppgavemengde og i forhold til nye bruksområder for EDB, vurderer Rikstrygdeverket det hensiktsmessig å inngå en 5 års leieavtale for nødvendige utstyrsanskaffelser i forbindelse med oppgradering av arbeidsstasjoner m.m.

       Når det gjelder spørsmålet om kjøp eller leie av oppgradert utstyr, har en ut fra en totalvurdering av lønnsomheten kommet til at denne under visse forutsetninger blir lik enten en kjøper eller leier aktuelt datautstyr. Dette taler også for at det kan bli aktuelt at Rikstrygdeverket inngår leieavtale for en del datautstyr.

       Departementet foreslår derfor at Rikstrygdeverket under kap. 2600 Trygdeetaten, post 11 Varer og tjenester gis fullmakt til å inngå avtaler om leie av datautstyr i år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, har merket seg at TRESS-90-prosjektets hovedmål er å skape økt produktivitet, service- og omstillingsevne i trygdeetaten og at prosjektet skal finansieres innen rammen av kostnadene ved å videreføre dagens løsninger.

       Flertallet har merket seg at utviklingen av nytt trygdesystem (TRESS-90-systemet) representerer en meget stor utfordring, dels fordi det er tale om et systemomfang av betydelig størrelse, langt større enn alle andre offentlige etaters edb-systemer.

       Flertallet har merket seg at utviklingen av nytt trygdesystem blir ca 1 ½ år forsinket i forhold til de opprinnelige planforutsetninger.

       Flertallet har merket seg at prosjektet på flere områder har blitt dyrere enn tidligere anslått.

       Flertallet har merket seg at tidsplan som legges til grunn innebærer at alle NORDTRYGD-kontorer vil ha tatt i bruk det nye TRESS-90-systemet i tiden fram til august 1995, og alle INFOTRYGD-kontorer i tiden fram til april 1996.

       Flertallet har merket seg at på grunn av at prosjektet har trukket ut i tid, har det også måttet fange opp langt flere regelendringer enn det som var lagt til grunn i opprinnelige anslag.

       Flertallet har merket seg at utgiftene til TRESS-90-prosjektet i 1994 kan dekkes innenfor budsjettet for 1994. Flertallet slutter seg til forslaget om at Rikstrygdeverket gis fullmakt i år til å inngå avtaler om leie av datautstyr i 5 år innenfor gjeldende driftsbudsjett, jf. forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at TRESS-90-prosjektet har vært preget av store forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Et prosjekt i denne størrelsesorden er svært krevende både når det gjelder overordnet styring og tilpassing til de aktuelle brukergruppene. Det ser ikke ut til å ha vært nødvendig kompetanse fra departementets side til å utøve god nok prosjektledelse. Det synes heller ikke som om det har vært tilstrekkelig kyndig planlegging i forhold til innkjøp av det utstyr systemet er tenkt å basere seg på. Dette vil både kreve utskifting og oppgradering av et betydelig antall systemenheter. Prosjektet så langt har ikke ikke ført til forventet samordning og effektivitet. Disse medlemmer mener at utviklingen videre må følges nøye og vil peke på at prosjektet vil kreve sterk styring i tiden framover til det er fullt operativt og funksjonsdyktig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.II (1993-1994) om TRESS-90-prosjektet og til flertallsmerknad om TRESS-90 i B.innst.S.nr.11 (1993-1994).

       Disse medlemmer viser til at disse partiene i disse merknadene forventet at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1994 skulle komme tilbake til TRESS-90-prosjektet.

       Disse medlemmer viser videre til Regjeringens redegjørelse for prosjektet og til merknad fra komiteens flertall foran om prosjektet, og tar redegjørelsen til etterretning. Disse medlemmer mener Regjeringens redegjørelse viser at Regjeringen, etter disse medlemmers mening, har tatt innvendinger og problemer til etterretning og iverksatt nødvendige videre tiltak. Disse medlemmer avventer Regjeringens budsjettframlegg for 1995 for oppfølging og videre håndtering av TRESS-90-prosjektet.

7.19.2 Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

7.19.2.1 Bidragsarbeidet

       Trygdeetatens innkrevingssentral i Kirkenes har 80 stillinger. Regnskap og betalingsformidling er hittil skjedd ved Økonomikontoret for bidragssaker, som etter planen skal nedlegges fra 1. juli 1994. Disse oppgavene skal overtas av Kirkenessentralen. Det foreslås opprettes 24 tidsbegrensede stillinger for saksbehandlere fra 1. juli 1994. Videre foreslås tilleggsbevilgninger på hhv. 9,2 mill. kroner til dekning av etableringsutgifter, 2 mill. kroner til forbedring av regnskapsrutiner og edb-systemer, 5 mill. kroner til innføring av et system for automatisk justering av bidrag og 5,6 mill. kroner til økte utgifter i forbindelse med edb-drift av bidragssystemene.

       I alt foreslås bevilgningen under post 11 Varer og tjenester økt med 21,8 mill. kroner til bidragsarbeidet. Inntektene under kap. 5701, post 73 Refusjon bidragspliktige foreslås økt med 35 mill. kroner som følge av at det innføres ordning med maskinell justering av bidrag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene under kap. 2600 post 11 og kap. 5701 post 73.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under pkt. 7.1.21.3 og går imot forslagene under kap. 2600 post 11.

7.19.2.2 Legeregningsprosjektet

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var det lagt til grunn en innsparingseffekt på 60 mill. kroner ved grundigere oppfølging av legeregninger.

       I B.innst.S.nr.II (1993-1994) ba finanskomiteen om at departementet gir dette arbeidet prioritet slik at en kan realisere en høyere innsparingseffekt gjennom å sikre samsvar mellom konsultasjoner og legeregninger. Videre uttalte finanskomiteen at dette vil kunne kreve en mindre administrativ styrking av trygdeetaten og ba Regjeringen eventuelt om å komme tilbake til dette. Komiteen la til grunn en samlet innsparing på 105 mill. kroner i stedet for 60 mill. kroner og bevilgningene ble endret i samsvar med dette.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket mener at det i tillegg til det arbeid som er satt i gang er nødvendig å gjennomføre et særskilt prosjekt hvor formålet er:

       Når prosjektet er avsluttet i 1995, skal trygdekontorene, fylkestrygdekontorene og revisjonen ha tilfredsstillende kompetanse på området. Det skal etableres tilfredsstillende rutiner for fremtidig kontroll og oppfølging slik at budsjettforutsetningen for 1994 kan realiseres.

       Bevilgningen under post 01 Lønn og godtgjørelser foreslås økt med 9,5 mill. kroner til dekning av utgifter til ekstrahjelp, overtid m.m. Bevilgningen under post 11 Varer og tjenester foreslås økt med 2,5 mill. kroner til dekning av utgifter til opplæring, reiser, edb-utvikling og informasjon. Til sammen 12 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslagene vedrørende legeregningsprosjektet under kap. 2600 post 01 og 11.

7.19.2.3 Kontroll av produktavgift på fisk m.m.

       Riksrevisjonens kontroll av salgsanslagenes innkreving av produktavgift og omsetningsavgift indikerer ulik praksis. Forskriftene vil bli endret. Rikstrygdeverket vil bli pålagt en større kontrollfunksjon.

       Det foreslås at bevilgningen under postene 01 og 11 økes med hhv. 0,3 og 0,2 mill. kroner til dekning av merutgiftene.

       Komiteen slutter seg til forslaget under post 01 og 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Riksrevisjonens brev til Stortingets President og de politiske partiene på Stortinget av 25. mai 1994. Disse medlemmer viser til at det i brevet bl.a. heter:

       Disse medlemmer tar dette til etterretning.

7.19.2.4 Porto på direkte utbetalingskort

       Trygdeetaten betalte 64 mill. kroner i porto på direkte utbetalingskort i 1993. Antall direkte utbetalingskort utgjorde ca 9,1 mill. kroner. Portotaksten i hele 1993 var 7 kroner. Taksten er fra 1. januar 1994 økt fra 7 kroner til 10 kroner, dvs. med 43 %. Med samme volum i antall utsendinger i 1994 som i 1993 blir det merutgifter på 27 mill. kroner i 1994. Dette foreslås tilleggsbevilget.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.19.2.5 Operasjonalisering av sykdomsbegrepet

       Forebygging av langvarige sykemeldinger er et av de viktigste virkemidler mot passivitet og utestengning fra arbeidslivet. Forbedret diagnostisering samt målretting og utbygging av behandlings- og rehabiliteringstiltak, spesielt mot belastningslidelser uten klare objektive tegn vil være effektive virkemidler i den forbindelse. Dette er bakgrunn for en del utredningsprosjekter og forsøksvirksomhet i Sosial- og helsedepartementet.

       Det er behov for dels videreføring og dels nye prosjekter for å analysere tilgjengelige data videre, forbedre diagnoseapparatet og inkludere nye behandlingstiltak som er iverksatt overfor denne gruppe pasienter i undersøkelsen.

       Departementet foreslår at det avsettes inntil 1,6 mill. kroner hver år til slike prosjekter over en tre-års periode.

       Bevilgningen under post 11 Varer og tjenester foreslås forhøyet med 1,6 mill. kroner til formålet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 1,6 mill. kroner i 1994 til prosjekter vedrørende operasjonalisering av sykdomsbegrepet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under pkt. 7.1.21.3 og går imot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av attføringsmeldinga, gikk imot de innstramminger i sykdomsbegrepet som resten av Stortinget sluttet seg til. Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig at det nå framskaffes mest mulig informasjon om hvilke konsekvenser disse innstrammingene har hatt og det vises forøvrig til merknad nedenfor. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot forslaget fordi dette medlem er i tvil om prosjektene er til beste for disse pasientgruppene. Dette medlem tror tvert imot at Regjeringa vil bruke disse prosjektene til å begrunne ytterligere innstramming i trygdeordningene.

7.19.2.6 Evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for trygdens utgifter

       Ved innføringen av refusjonsordningen for trygdens utgifter ved yrkesskade, ba et flertall i sosialkomiteen om at ordningen ble evaluert etter 2 år. Jf. Innst.O.nr.1 (1990-1991), side 11.

       Den vesentlige del av evalueringen foretas av SINTEF. Til delvis dekning av utgiftene foreslås bevilgningen for 1994 under post 11 økt med 500.000 kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.19.3 Forslag til bevilgning under kap. 2600 post 01 og 11

       Samlet foreslår Regjeringen bevilgningen under kap. 2600, post 01 og 11 økt med hhv. 9,8 mill. kroner og 53,6 mill. kroner, til sammen 63,4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det i budsjettet for 1994 var forutsatt at økonomikontoret for bidragssaker skulle avvikles etter 6 måneders drift, og at arbeidet skulle overføres til trygdeetatens innkrevingssentral. Disse medlemmer mener at dette arbeidet må innpasses i de ordinære budsjettrammer. Også utgifter til OASE-prosjektet bør dekkes over ordinært budsjett. Disse medlemmer vil derfor foreslå at postene 01 og 11 reduseres med 23,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, dvs. økes med 39,8 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget for 1994.

       Disse medlemmer foreslår:

7.20 KAP. 2603 TRYGDEETATEN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Etter forslag i St.prp. nr. 78 (1992-1993) ble det i juni gitt en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner for 1993 som et midlertidig tiltak for å øke antall behandlede saker. Bevilgningen er ikke videreført i 1994-budsjettet.

       Som følge av at det tok noe lengre tid enn regnet med å få engasjert jurister m.m. for å ta seg av ankesakene, blir en del av tilleggsbevilgningen overført til 1994 og ekstrainnsatsen kan fortsette til ca 1. juli 1994.

       Trygderetten avgjorde 5.973 saker i 1993 mot 4.837 i 1992. Likevel økte restansene. Som følge av endring i lov om anke til Trygderetten vil sakstilgangen bli redusert i 1994. Dersom engasjert personale kan fortsette ut året antar Trygderetten at restansene kan reduseres med 800 saker i 1994.

       Det foreslås at 8 personer som er engasjert som ekstrahjelp, hvorav 1 rettskyndig medlem, 6 saksbehandlere og 1 kontorstilling opprettet i 1993, omgjøres til tidsbegrensede stillingshjemler for to år fra 1. juli 1994. Bevilgningen under post 01 foreslås økt med 1,2 mill. kroner til 20,2 mill. kroner for 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av 8 tidsbegrensede stillingshjemler, jf. forslag til vedtak III og til den foreslåtte økning av bevilgningen under post 01 med 1,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at en av de sentrale forutsetningene for å opprette fylkeskontorene i trygdeetaten var at relativt enkle saker skulle kunne løses på dette nivået slik at Trygderetten ble avlastet med saker som kompetente saksbehandlere kunne løse administrativt. Disse medlemmer registrerer at dette ikke har skjedd og at antallet saker til trygderetten har fortsatt å øke i strid med forutsetningene.

7.21 KAP. 2663 ATTFØRING

7.21.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

       På bakgrunn av regnskapsutviklingen og statistikkmateriale foreslås at anslaget på post 70 Rehabiliteringspenger reduseres med 200 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen nedsettes med 200 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at antall innvilgede uførepensjoner i løpet av de siste 3 år er redusert med 40 %. Forskning ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Trondheim, har vist at konsekvensene av endringene av trygdereglene er at kvinner i langt større grad enn menn får avslag på sine søknader om uføretrygd. De fleste avslagene er gitt når det gjelder smerter i muskler og skjelett samt nervøse lidelser.

       Disse medlemmer viser til at det så langt ikke er dokumentert hva som er alternativet til uføretrygd, attføring eller sykelønn for dem som er rammet av disse lidelsene.

       Disse medlemmer viser til at den foreslåtte nedjustering av bevilgningene til attføring må skyldes at innstrammingene rammer flere enn departementet hadde forutsatt.

       Disse medlemmer viser til at en enstemmig sosialkomité i B.innst.S.nr.11 (1993-1994) uttalte følgende:

       Disse medlemmer vil avvente meldinga fra Regjeringa før det fremmes forslag om endringer i trygdeordningene på dette punkt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er uholdbart at stortingsflertallet vedtar innstramminger i trygdeordninger uten at man har oversikt over hvilke virkninger disse innstrammingene vil ha for den enkelte.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot de innstrammingene i sykdomsbegrepet som har ligget til grunn for en rekke innstramminger resten av stortingsflertallet har vedtatt når det gjelder retten til sykelønn, uføretrygd og attføring. En viktig grunn til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot disse innstrammingene er at man ikke har hatt oversikt over hvor mange som ville bli utelukket fra rettighetene - og hva som skulle være alternativet for disse i en situasjon hvor arbeisdløsheten generelt er høy.

7.21.2 Postene 77 og 78, Bilstønad

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det opplyst at Sosial- og helsedepartementet har bilstønadsordningen under revisjon med sikte på å komme fram til et enklere og mer hensiktsmessig regelverk.

       Rikstrygdeverket har innskjerpet praksis ved innbytte av bil slik at innbytteverdien blir mer reell enn den er i dag. Melding fra Rikstrygdeverket til trygdekontorene om dette ble sendt ut ved årsskiftet 1993-94.

       Blant øvrige tiltak som nå vurderes er:

       Stønad til gjenanskaffelse av bil kan gis når bilen er kjørt minst 120.000 km etter at bilen ble anskaffet. Det samme gjelder dersom bilen er brukt i minst seks år og er kjørt 60.000 km.

       I praksis kan en bil til over 1 mill. kroner bli byttet ut allerede etter tre år under forutsetning av at bilen er kjørt minst 120.000 km.

       Departementet vil foreslå at gjenanskaffelsesperioden forlenges, men at det gjøres unntak bl.a. ved endringer i den funksjonshemmedes helsetilstand.

       Bakgrunnen for en forlengelse av gjenanskaffelsesperioden for bil er en stadig heving av kvaliteten på de biler som produseres. Dette gjelder såvel på utstyrssiden som på bilens karosseri. Materiale fra bilbransjen viser da også at flere bileiere beholder bilen lengre eller kjøper bruktbil. Tiltaket foreslås satt i verk fra 1. januar 1995.

       Departementet foreslår videre at det settes i verk tiltak for økt resirkulering av biler fra 1. januar 1995. Forslag til forskriftsendring vil bli sendt de funksjonshemmedes organisasjoner.

       Departementet vil arbeide videre med rådgivningstjenesten for stønad til bil. Det tas sikte på at rådgivning i bilsaker skal knyttes til hjelpemiddelsentralene fra 1995.

       Funksjonshemmede som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan kjøre bil uten installasjon av spesialutstyr eller ombygging, kan få tilskudd til full dekning av nødvendige utgifter til dette uten økonomisk behovsprøving. Dette gjelder også ekstrautstyr som leveres som standardutstyr fra fabrikk som servostyring, automatgir o.l. Dette innebærer at funksjonshemmede som har for høy inntekt til å få rente- og avdragsfritt lån fra folketrygden til kjøp av bil, likevel får dekket ekstrautstyret gjennom tilskudd.

       Stadig mer av utstyret leveres i dag som standardutstyr.

       Det foreslås at regelverket endres slik at utstyr som kan leveres som standard inkluderes i bilens listepris fra 1. januar 1995, og ikke gis som særskilt tilskudd.

       Spørsmål om et økonomisk tak for folketrygdens finansiering av den enkelte bil, skal vurderes nærmere i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.

       Sosial- og helsedepartementet vil komme nærmere tilbake til disse tiltakene i forbindelse med budsjettet for 1995.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

7.22 KAP. 2683 UGIFTE, SKILTE OG SEPARERTE FORSØRGERE

Post 73 Utdanningsstønad

       På bakgrunn av regnskapsutviklingen foreslås at anslaget på post 73 Utdanningsstønad reduseres med 50 mill. kroner.

       Nedjusteringen av anslaget på posten for budsjettåret 1994 skyldes i hovedsak at effekten av regelendringer er blitt større enn forventet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot den innstrammingen i utdanningsstønaden for enslige forsørgere, der regjeringa nå konstaterer at effekten er blitt større enn ventet. Disse medlemmer viser til at innsparingene har blitt omlag dobbelt så stor som forventet av regjeringa da forslaget ble fremmet for Stortinget, og vedtatt av Stortingsflertallet - alle unntatt Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener dette viser med hvilken tilfeldighet forslagene til innstramminger på dette området er forberedt. Disse medlemmer vil komme tilbake til forslag om forbedringer i stønader til enslige forsørgere i forbindelse med den varslede gjennomgangen av velferdsordningene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på at Kristelig Folkeparti gikk imot innstrammingen i utdanningsstønaden til enslige forsørgere ved behandlingen av salderingsproposisjonen høsten 1992. Stortingsflertallet vedtok imidlertid innstrammingen. Disse medlemmer finner derfor ikke nå å ville stemme imot den foreslåtte reduksjon i bevilgningene som skyldes den vedtatte omlegging.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse slutter seg til innholdet i Sosialistisk Venstrepartis merknad og vil dessuten reise spørsmålet om Regjeringa bevisst la fram urealistisk lave innsparingsanslag da dette angrepet på aleineforsørgere blei behandla i forrige Storting.

7.23 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN OG KAP. 2755 HELSETJENESTE I KOMMUNENE

       Det foreslås at egenbetaling i forbindelse med legebehandling m.m., økes med 6 % ut over pris- og lønnsstigningen i 1994 med virkning fra 1. juli 1994. Dette vil føre til innsparing på til sammen 50 mill. kroner som fordeler seg med 10 mill. kroner på kap. 2711, post 70 Refusjon spesialisthjelp, med 10 mill. kroner på kap. 2755, post 61 Tilskudd til fastlegeordning og med 30 mill. kroner på kap. 2755, post 70 Refusjon allmennlegehjelp.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene under kap. 2711 og 2755.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Vensterparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen har fremmet forslag om at egenandelen for legehjelp og psykologhjelp skal økes med 6 prosent.

       Disse medlemmer har merket seg den kraftige økningen i egenbetaling de siste åra og viser i den sammenheng til merknader og forslag i de siste års budsjettinnstillinger.

       Disse medlemmer vil minne om at Sosialistisk Venstreparti gjennom mange år i Stortinget har påpekt behov for, og fremmet forslag om, å endre den usolidariske beskatningen på sykdom som skiftende regjeringer har fremmet forslag om.

       Foruten den usolidariske profilen egenandeler har, vil disse medlemmer i likhet med en rekke brukerorganisasjoner uttrykke bekymring for at det nivået egenbetaling nå er på, lett vil kunne føre til et underforbruk av nødvendige medisiner og helsetjenester. En slik utvikling vil føre til at det som i første omgang vil kunne være en samfunnsøkonomisk gevinst, over tid vil vise seg å kunne gi store merkostnader.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslagene under kap. 2711 og 2755.

7.24 KAP. 5527 DRIFTSOVERSKUDD I A/S VINMONOPOLET M.M.

7.24.1 Post 71 Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet

       Det er forutsatt i budsjettet en inntekt på 72,2 mill. kroner for 1994. På bakgrunn av et bedre regnskapsresultat for 1993 enn tidligere antatt, regner en nå med at statens overskuddsandel, som skal innbetales i 1994, blir på ca 99 mill. kroner. Videre ble det innbetalt ca 5,6 mill. kroner for lite i 1993 som er innbetalt i 1994. De samlede inntektene under posten anslås nå til 104,6 mill. kroner og bevilgningen under posten foreslås økt med 32,4 mill. kroner som foreslås benyttet til å dekke økte utgifter. Resultatet for 1993 ble bedre enn regnet med som følge av reduserte driftskostnader og etterspørselsendringer innenfor produktspekteret.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økte inntekter.

7.24.2 Post 72 Avgift på salgs- og skjenkerettigheter

       Kontrollen med utøvelsen av salgs- og skjenkebevillinger er pålagt kommunene i henhold til alkohollovens § 9-1. Etter en lovendring i 1993 tilfaller også avgiften for de statlige bevillinger kommunene med unntak av de statlige bevillinger hvor det ikke er noen kommune som naturlig kan ha ansvaret for kontrollen. Det gjelder skipstrafikk, jernbane og flytrafikk. Regnskapet for 1993 viste inntekter på ca 0,5 mill. kroner. Det er ikke ført opp bevilgning for 1994. Inntekten for 1994 ventes å ligge på samme nivå som i 1993.

       Det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.24.3 Post 73 Vinmonopolavgiften

       Det er forutsatt 73 mill. kroner under posten for 1994. Inntektene tilsvarer det beløp A/S Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt. Avgiften som skal innbetales i 1994 ble fastsatt av Oslo ligningskontor til 58,3 mill. kroner i brev av 30. november 1993 på bakgrunn av ligningen for 1992.

       Inntektsanslaget foreslås redusert med 14,7 mill. kroner for 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.24.4 Post 74 (Ny) Ekstraordinær overskuddsandel

       Som en engangsoperasjon for å styrke budsjettbalansen på statsbudsjettet for 1994, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett, foreslår Sosial- og helsedepartementet at statens overskuddsandel økes ekstraordinært med 40 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke den ekstraordinære overskuddsandelen med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil fremme forslag om å fastsette den ekstraordinære overskuddsandelen til 60 mill. kroner for 1994. Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser for øvrig til B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

7.25 KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

       Bevilgningen foreslås økt med 35 mill. kroner som følge av at det innføres ordning med maskinell justering av bidrag, jf. også omtale under kap. 2600 Trygdeetaten.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.19.

8. Barne- og familiedepartementet

8.1 KAP. 856 BARNEHAGER

Post 61 Stimuleringstilskudd

       Kap. 856, Barnehager, post 61 Stimuleringstilskudd, ble f.o.m. budsjettåret 1994 gjort om fra en overslagsbevilgning til en rammebevilgning. For å redusere eventuelle uheldige virkninger av en slik omlegging, foreslo departementet en overgangsordning, jf. St.prp. nr. 22 (1993-1994).

       Da proposisjonen ble fremmet forelå det for usikre anslag til at det kunne fremmes et forslag om tilleggsbevilgning som følge av overgangsordningen. I følge proposisjonen ville derfor Regjeringen komme tilbake til et eventuelt tilleggsbevilgningsbehov i forbindelse med revidert budsjett for 1994.

       Når det gjelder den første delen av overgangsordningen, overhenget fra 1993 til 1994, beløper det seg til 13,4 mill. kroner. Dette dekker stimuleringstilskudd til 1.619 barnehageplasser. Under overgangsordningens del to har Fylkesmannsembetene gitt forhåndstilsagn til i alt 11.940 plasser. Når man, som Stortinget har vedtatt, legger 1993-satser til grunn, utgjør tilskuddsbeløpet i forbindelse med forhåndstilsagn 111,9 mill. kroner. Summen av overhenget og forhåndstilsagnene beløper seg totalt til 125,3 mill. kroner. For inneværende år har post 61 en ramme på 50 mill. kroner.

       På bakgrunn av ovenstående fremmer derfor Barne- og familiedepartementet en samlet tilleggsbevilgning til stimuleringstilskudd for 1994 på 75,3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går mot å bevilge stimuleringstilskudd til barnehager fordi det er uheldig med et tilskuddssystem som gjør det gunstigere å starte ny virksomhet enn å drive eksisterende. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse til at disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om stimuleringstilskudd for barnehager for 1995. Disse medlemmer understreker imidlertid behovet for at stimuleringstilskuddet opprettholdes også for 1996 og senere.

9. Nærings- og energidepartementet

9.1 KAP. 922 NORSK ROMSENTER

9.1.1 Sammendrag

       Endret norsk deltakelse i noen programmer i den europeiske organisasjonen for romvirksomhet (ESA)

       Det foreslås visse endringer innenfor Norges programportefølje i ESA:

       Disse endringene kan gjennomføres innenfor rammen av de ordinære overføringer til ESA gjennom Norsk Romsenter, som administrerer det norske ESA-medlemskapet.

Nærmere om endringene:

Andre generasjon av meteorologisatellitter (MSG)

       MSG er en ny generasjon meteorologisatellitter som skal benyttes av den europeiske meteorologiorganisasjonen EUMETSAT, og som skal finaniseres av ESA og EUMETSAT. Finansieringen av den norske andelen av EUMETSATs omkostninger via Det Norske Meteorologiske Institutt ble vedtatt i 1991. Finansiering av den norske deltakelse i ESA-programmet for MSG har hittil ikke vært klarert.

       Begrunnelsen for norsk deltakelse i ESAs andel av MSG-programmet er først og fremst at det vil tilføre utviklingsoppgaver og leveranser til norske bedrifter. Disse leveransene vil være av stor interesse både teknologisk og økonomisk. Det foreslås at Norge deltar i ESAs program for MSG med inntil 2 % for perioden 1994-2000. Dette vil innebære utbetalinger på ca 50 mill. kroner i denne perioden.

Columbusprogrammet

       På grunnlag av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1987-1988) vedtok Stortinget blant annet at Norge skulle delta i ESAs Columbusprogram med inntil 0,4 %. Innenfor dette programmet har Norge deltatt i Den Polare Plattform og modulen APM som nå er erstattet av Columbuslaboratoriet. Forutsetningene for deltakelsen har endret seg vesentlig siden Norge gikk inn i programmet i 1988.

       Columbuslaboratoriet inngår i et samarbeid mellom USA, ESA, Canada og Japan for å utplassere og drive en bemannet romstasjon som betegnes Den Internasjonale Romstasjonen. ESA planlegger å utplassere Columbuslaboratoriet på Den Internasjonale Romstasjonen. I første omgang skal utviklingen av laboratoriet organiseres som et 2-årig studieprogram. Norge forpliktet seg ved ministermøtet i ESA i november 1992 til en mindre deltakelse i Columbuslaboratoriet og deltar derfor i studieprogrammet. Det foreslås nå at Norge øker sin prosentvise deltakelse i Columbuslaboratoriet for å muliggjøre interessante kontrakter for norske leverandører. Endringene innenfor Columbuslaboratoriet gjør det også ønskelig og mulig å øke norsk deltakelse i Den Polare Plattform fra 0,3 til 0,6 % for å skape bedre grunnlag for kontrakter til norske bedrifter.

       Den norske deltakelsen i Columbusprogrammet vil øke til ca 0,7 %. Det foreslås derfor at Norge kan delta ut over 0,4 % i ESAs Columbusprogram, jf. utkast til vedtak. Deltakelsen i MSG-programmet og økt prosentvis deltakelse i Columbusprogrammet kan gjennomføres innenfor de ordinære budsjettrammer til Norsk Romsenter, som følge av redusert økonomisk omfang av Columbuslaboratoriet.

9.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til at Norge deltar i ESAs program for andre generasjon av meteorologisatellitter (MSG) i perioden 1994-2000 med utbetalinger på ca 50 mill. kroner i denne perioden. Komiteen slutter seg videre til forslag til vedtak IX, økt deltakelse ut over 0,4 % i ESAs Columbusprogram.

9.2 KAP. 930 OLJEDIREKTORATET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Tilsyn med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

       For inneværende år vil Oljedirektoratet i forbindelse med tilsyn med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, der det er mulig, erstatte bruk av konsulenter med egne ansatte. Videre vil Oljedirektoratet øke sin tilsynsaktivitet. Andre viktige innsatsområder i 1994 vil være:

       Det foreslås at kap. 930, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 3 mill. kroner, fra 110 mill. kroner til 113 mill. kroner i budsjettet for 1994. Disse utgiftene refunderes av rettighetshaverne, jf. omtale under kap. 3930, post 03

       Komiteen slutter seg til forslaget.

9.3 KAP. 934 ENERGI- OG VASSDRAGSFORVALTNING

9.3.1 Post 71 Refusjon av dokumentavgift - Lofotkraft A/S

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1986-1987) ble det innført en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslutning av energiverk. Ved behandlingen av St.prp. nr. 82 (1990-1991) ble ordningen utvidet til også å omfatte omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap.

       Lofotkraft AS søkte i juli 1993 om refusjon av dokumentavgift. Bakgrunnen for søknaden er omdannelsen av det interkommunale interessentselskapet I/S Lofotkraft til aksjeselskap. Det nye selskapet, Lofotkraft AS, vil bli eid av de samme kommuner som har stått bak I/S Lofotkraft.

       Verdien av eiendommene som er overdratt til Lofotkraft AS er samlet anslått til kr 101.241.600. Dokumentavgiften på 2,5 % av verdien utgjør kr 2.531.040. Beløpet er innbetalt av Lofotkraft AS.

       Omdannelse av kommunale energiverk fra kommunale bedrifter til aksjeselskap er i tråd med energilovens intensjoner. Aksjeselskapsformen er en driftsform som egner seg godt for å få effektiv og forretningsmessig styring. Vilkårene for refusjon av dokumentavgift anses oppfylt og det foreslås at Lofotkraft AS får refundert avgiften.

       Det foreslås at bevilgningen for 1994 under kap. 934, post 71 økes med kr 2.531.000 fra kr 11.625.000 til kr 14.156.000. Forslag om refusjon av dokumentavgift innebærer ingen svekkelse av budsjettbalansen, fordi den foreslåtte bevilgningsøkningen under kap. 934, post 71 motsvares av tilsvarende økt inntektsanslag under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til sitt prinsipielle syn på omdanning av kommunale energiverk fra kommunale bedrifter til aksjeselskap. Vannkraft er mange utkantkommuners viktigste ressurs og har bidratt til industrireisning, bosetting og sysselsetting i ulike deler av landet. Senterpartiet mener det er viktig å sikre offentlig kontroll med energiverkene.

       Disse medlemmer advarer mot at energiverk blir omdannet til aksjeselskap. Med en slik selskapsform vil kraftselskap lettere være oppkjøpsobjekt for utenlandske interesser. Dette er en mer aktuell problemstilling enn tidligere etter endringene i industrikonsesjonsloven som følge av EØS- medlemskapet. Dessuten vil heller ikke forvaltnings- og offentlighetsloven gjelde ved aksjeselskapsorganisering. Dette vil føre til mindre innsynsrett. Ved A/S-organisering vil det i langt mindre grad være mulig å ta samfunnsøkonomiske hensyn. Denne selskapsformen er derfor lite hensiktsmessig i tilfeller der det nødvendigvis må tas andre hensyn enn rent bedriftsøkonomiske.

9.3.2 Post 73 (ny) Kompensasjon i forbindelse med Enare-reguleringen

       Det vises til proposisjonen.

       Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner som kompensasjon til Finland for skadene på Enare Sjø over kap. 934, ny post 73 Kompensasjon i forbindelse med Enare-reguleringen. Det foreslås at utgiftene dekkes av midler fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 3929 Konsesjonsavgiftsfondet.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

9.4 KAP. 941 BEDRIFTSVEILEDNING

Post 73 Tilskudd til Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

       I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993 ble Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (ViNN) tilført 10 mill. kroner i egenkapital. Et flertall i næringskomiteen har i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) bedt departementet, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994, vurdere ytterligere behov for midler til styrking av egenkapitalen.

       ViNN har nå kjøpt bygningen hvor de tidligere var leietakere av SIVA.

       For å opprettholde nivået på de teknologisk baserte aktivitetene kreves det videre at visse oppgraderinger, ombygginger og utvidelser foretas. I tillegg må ViNN kjøpe diverse teknisk utstyr. Det anses nødvendig at ViNN styrker egenkapitalen ytterligere i forhold til dagens nivå.

       Det foreslås å øke bevilgningen til ViNN for 1994 under kap. 941, post 73 med 4 mill. kroner, fra 31 mill. kroner til 35 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen går imot forslaget om økning av bevilgningen under post 73 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sitt forslag under kap. 17 om å redusere bevilgningen til rådgivningstjenesten i distriktene med 4 mill. kroner.

9.5 KAP. 951 STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S

Post 71 (ny) Tilskudd til avskrivning av investeringslån

       På grunnlag av St.prp. nr. 51 (1967-1968) ble det 1. juni 1968 inngått avtale mellom Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) og staten v/Industridepartementet om et investeringslån på 32 mill. kroner til utbygging og driftssetting av ny gruve (Grube 6) i Longyearbyen.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Nærings- og energidepartementet foreslår at lånet til Store Norske avskrives, ved at det på statsbudsjettet for 1994 gis en utgiftsbevilgning på 32 mill. kroner over kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, ny post 71 Tilskudd til avskrivning av investeringslån. Tilsvarende beløp foreslås bevilget som inntekt under nytt kap. 3951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, post 90 Avskrivning av investeringslån.

       Komiteen slutter seg til forslagene.

9.6 KAP. 952 SVALBARD SAMFUNNSDRIFT A/S

       Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) - bevilgning til undervisningsbygg og boliger/studenthybler - Post 70 Tilskudd, kan overføres

       UNIS er en stiftelse med universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som stiftere. Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) er ansvarlig fagdepartement for UNIS og har det generelle budsjettansvaret for prosjektet. Regjeringen har imidlertid lagt til grunn at nødvendige bevilgninger til undervisningsbygg og boliger/hybler skal gis som tilskudd til Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) over Nærings- og energidepartementets budsjett. Alle nødvendige bevilgninger til drift og investeringer i vitenskapelig og annet utstyr i forbindelse med UNIS forutsettes bevilget over KUFs budsjett.

       Fase I av UNIS ble startet opp med 30 studenter høsten 1993 i midlertidige lokaler som UNIS leier av SSD. Til fase II som planlegges i 1994/95 for inntil 100 studenter med tilhørende undervisnings- og administrasjonspersonell er det nødvendig å føre opp et eget undervisningsbygg. Videre er det behov for å bygge en del nye familieboliger og -leiligheter for UNIS, i tillegg til boliger/boenheter som kan disponeres fra SSD, og å renovere hybler (hybelhus). Det er i proposisjonen redegjort nærmere for for planene.

       Regjeringen går inn for en framdriftsplan for undervisningsbygget basert på at kontraktsinngåelse for byggearbeidene kan inngås sommeren 94 (etter at areal- og kostnadsrammen for bygget er vurdert og gjennomgått), byggestart høsten 94 og ferdigstillelsle innen høstsemesteret 95. Når det gjelder boliger er det allerede oppført fire nye 4-romsboenheter i 1993 (dekket av bevilgning på 5,2 mill. kroner). I 1994 må det i tillegg bygges fire nye 3-romsleiligheter. Behovet for nye boliger utover dette og renovering av hybler vurderes i 1995/96.

       Med den skisserte framdrift vil bevilgningsbehovet for undervisningsbygget fordele seg på 1994 og 1995. Bevilgningsbehovet for boliginvesteringer etter 1994 er som nevnt usikkert, men vil måtte vurderes løpende. Ut fra dette anslås et totalt bevilgningsbehov på 25 mill. kroner for 1994, fordelt med ca 20 mill. kroner på undervisningsbygget og ca 5 mill. kroner til boliger medregnet inventar. Fratrukket eksisterende bevilgning for 1994 på 12,5 mill. kroner gir dette et tilleggsbevilgningsbehov på 12,5 mill. kroner.

       Det tas sikte på å innarbeide forslag om restbevilgning til undervisningsbygget i statsbudsjettframlegget for 1995.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 12,5 mill. kroner til SND i forbindelse med UNIS på statsbudsjettet for 1994 ved at bevilgningen under kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S, post 70 Tilskudd, kan overføres, økes fra 57 til 69,5 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning under kap. 952.

9.7 KAP. 965 (NYTT) NORSK FORSVARSTEKNOLOGI A/S

Post 91 Ansvarlig lån

       Konvertering av statlig aksjekapital til ansvarlig lån

       Norsk Forsvarsteknologi A/S ble stiftet i 1987 med en aksjekapital på 360 mill. kroner fordelt på 360.000 aksjer à kr 1.000 og med statens som eneeier.

       Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 108 (1991-1992) i juni 1992, Norsk Forsvarsteknologi A/S - Aksjeerverv, utvikling og kapitalstruktur, jf. Innst.S.nr.233 (1991-1992), fikk Næringsdepartementet fullmakt til å:

       Det ble på ekstraordinær generalforsamling 8. oktober 1993 vedtatt følgende opplegg for kapitalutvidelse og børsnotering av NFT:

       Statens eierandel vil etter dette ugjøre 51,29 %.

       Gjennomføringen av kapitalnedsettelsen ble gjort betinget av at kapitalforhøyelsen under pkt. 2 innbrakte minimum 300 mill. kroner til selskapet, og at staten ga NFT et ansvarlig rente- og avdragsfritt lån på 300 mill. kroner så snart kapitalnedsettelsen var gjennomført. NFT skal når som helst kunne innfri lånet helt eller delvis.

       Kapitalforhøyelsen/aksjeemisjonen ble gjennomført i samsvar med forutsetningene i oktober/november 1993 og melding om planlagt kapitalnedsettelse ble registrert i Foretaksregisteret i desember 1993. Siste kunngjøring av den planlagte kapitalnedsettelsen skjedde tidlig i januar 1994, slik at den besluttede nedsettelsen av aksjekapitalen i NFT tidligst kunne settes i kraft i begynnelsen av april 1994 (3 måneders frist). NFTs styre har avgitt erklæring om nedsettelse av aksjekapitalen. Denne erklæringen ble registrert i Foretaksregisteret i slutten av april 1994 og tilbakebetalingen av aksjekapital til staten og avtale om et tilsvarende ansvarlig lån fra staten til NFT kan gjennomføres/formaliseres.

       Den forutsatte konverteringen av statlig aksjekapital til statlig ansvarlig lån krever bevilgning over statsbudsjettet.

       Nærings- og energidepartementet foreslår en utgiftsbevilgning på 300 mill. kroner under nytt kap. 965 Norsk Forsvarsteknologi A/S, post 91 Ansvarlig lån. Tilsvarende beløp føres opp som inntekt under nytt kap. 3965 Norsk Forsvarsteknologi A/S, post 90 Tilbakebetaling av aksjekapital.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte bevilgning til konvertering av statlig aksjekapital til statlig ansvarlig lån.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at konverteringen av statlig aksjekapital til statlig ansvarlig lån innebærer en reduksjon av den statlige eierandelen. Disse medlemmer viser til at det alt vesentlige av våpensalget skjer enten overfor staten, ved Forsvaret, eller med statens medvirkning overfor utlandet, ved kravet om eksportlisens for våpeneksport. Disse medlemmer mener dette viser at våpenproduksjon i realiteten er underlagt offentlig kontroll, og mener dette fortsatt bør gjelde.

       Disse medlemmer går derfor mot forslaget.

9.8 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

9.8.1 Post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen

       Tapsfondet er knyttet til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) landsdekkende risikolåneordning under Nærings- og energidepartementets ansvarsområde. For 1994 er det bevilget et tapsfond på 204 mill. kroner for denne låneordningen. Dette er basert på en innvilgningsramme på 680 mill. kroner og tapsprosent på 30.

       Utlånsrammen foreslås redusert med 125 mill. kroner til 555 mill. kroner. Dette innebærer at tapsfondet kan reduseres med 37,6 mill. kroner til 166,4 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslagene om redusert utlånsramme og tapsfond.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke SNDs viktige rolle som nærings- og distriktsutbygger. Disse medlemmer peker på behovet for å skape arbeidsplasser og videreutvikle eksisterende næringsliv. Næringslivet har stort behov for kapital. Disse medlemmer viser til at ikke hele utlånsrammen i SNDs landsdekkende risikolåneordning ble utnyttet i 1993. Disse medlemmer mener det i en slik situasjon heller må foretas en evaluering av SNDs regelverk i stedet for å redusere utlånsrammen og tapsfondet.

9.8.2 Endrede regler for tapsføring - bevilgninger til dekning av tap på eldre engasjementer

       Det vises til redegjørelse i proposisjonen vedrørende bevilgningsbehov som følge av porteføljegjennomgangen og innføring av nye samordnede regnskaps- og tapsføringsregler for SND.

       Det foreslås følgende bevilgningsmessige endringer under Nærings- og energidepartementet budsjettkapittel for SND (kap. 2420), postene 71 og 74, på statsbudsjettet for 1994:

Post 71 Tilskudd til dekning av tap på lån og garantier fra Industrifondet innvilget før 1991

       Bevilgningen settes ned med 8,824 mill. kroner fra 254,2 til 245,376 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

Post 74 (ny) Tilskudd til dekning av tap på lån og garantier innvilget av Småbedriftsfondet før 1993

       Det foreslås bevilget 14,279 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

9.8.3 Post 73 (ny) Rentestøtte ved innløsning av grunnfond

Rentestøtte i forbindelse med innlån til innløsning av resterende grunnfond i Industrifondet (IF)

       Ved etableringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ble det forutsatt at SND ikke skulle ha grunnfond og at grunnfondene i Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet skulle avvikles. I den forbindelse ble det over statsbudsjettet for 1993 gitt bevilgninger til delvis innløsning/tilbakebetaling av grunnfond i de tre gamle fondene over SNDs utgiftskapitler, jf. Næringsdepartementets og Kommunaldepartementets budsjettproposisjoner for 1993.

       Videre ble det lagt til grunn at SND ordinært ikke skulle ha rentestøtte knyttet til sine låneordninger på Nærings- og energidepartementets budsjett (grunnfinansieringsordningen, egenkapitalordningen og ordningen med landsdekkende risikolån).

       Det gjenstår 358,1 mill. kroner av IFs grunnfond som også ble tilført som fondsmidler, til Fondet for vekst og omstilling i industrien, med bevilgninger på statsbudsjettet over kap. 2415, post 90 i perioden 1973-79. Beløpet framstår derfor som en statlig fordring på SND. I tråd med forutsetningen om at SND ikke skal ha grunnfond, må også resten av IFs grunnfond innløses. Det foreslås at SND tar opp et lån fra statskassa på 358,1 mill. kroner for å innløse det gjenstående grunnfondet. Lånet på 358,1 mill. kroner vil belaste statens sentrale innlånsbevilgning under kap. 2430 Lån til statsbankene m.v., post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, overslagsbevilgning. Den tilsvarende innbetalingen fra SND (tilbakebetalingen av grunnfondsresten) skal inntektsføres i statsregnskapet under kap. 5320 SND, post 90 Innløsning av grunnfond i Industrifondet.

       Det forutsettes at SND får rentestøtte tilsvarende renteutgiften på lånet på 358,1 mill. kroner. For 1994 vil det bli rentebelastning i et halvt år, med ca 11 mill. kroner.

       I tråd med dette fremmes forslag om en bevilgning på 11 mill. kroner til rentestøtte til SND under kap. 2420, ny post 73 Rentestøtte ved innløsning av grunnfond.

       Det tilsvarende innbetalte rentebeløpet fra SND vil bli inntektsført i statsregnskapet under kap. 5601 Renter fra Statsbankene, post 76 SND, risikolåneordningene.

       Komiteen slutter seg til forslagene under kap. 2430, 5320, 2420 og 5601.

9.9 KAP. 2440/5440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

9.9.1 Forslag til bevilgningsendringer

       Gjeldende bevilgning for 1994 under kap. 2440 og kap. 5440 er basert på B.innst.S.nr.III (1993-1994).

Endringer i bevilgningene på statsbudsjettet for 1994 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:

(i 1.000 kr)

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.1 Driftsinntekter er i gjeldende budsjett basert på en gjennomsnittlig oljepris på 120 kroner pr. fat. Det legges nå til grunn et anslag for en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr. fat i 1994. Lavere pris enn tidligere budsjettert blir imidlertid delvis motsvart av høyere produksjon særlig fra Gullfaks. Til sammen gir dette 400 mill. kroner i netto reduserte driftsinntekter. Driftsinntektene er videre redusert med 1.600 mill. kroner som følge av en omlegging av bokføringen vedrørende salg av petroleum mellom lisenser/interessentskap hvor SDØE er del av både selger- og kjøpergruppen. Slikt salg ble tidligere bruttoført. Fra og med 1994 vil dette bokføres slik Statoil og andre deltakere gjør, ved å skille mellom internt salg og eksternt salg. Internt salg framkommer som den forholdsvise andelen av SDØE salg som SDØE mottar som kjøper i mottakende lisens/interessentskap. Internt salg vil bli nettoført og blir dermed eliminert i rapporteringen. Omleggingen berører salg av TOGI-gass til Oseberg og bokføring av transporttariffer i Oseberg transportsystem og Zeepipe. Budsjettvirkningen for 1994 har ingen balanseeffekt, men innebærer at både driftsinntektene og driftsutgiftene reduseres med 1.600 mill. kroner. Ovennevnte endringer medfører netto reduserte driftsinntekter på til sammen 2.000 mill. kroner slik at underpost 24.1 Driftsinntekter reduseres fra 39.700 mill. kroner til 37.700 mill. kroner i 1994.

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.3 Driftsutgifter er redusert med 1.600 mill. kroner som følge av ovennevnte, fra 11.000 mill. kroner til 9.400 mill. kroner i 1994.

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.5 og kap. 5440, post 30 Avskrivninger er økt med 100 mill. kroner som følge av økt produksjonsvolum.

       Kap. 2440, underpost 24.6 og kap. 5440, post 80 Renter er redusert med 250 mill. kroner som følge av endret renteberegningsmetode for lån til forretningsdriften, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 og B.innst.S.nr.II (1993-1994). Rentesatsen for lån til forretningsdriften skal etter den nye ordningen fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig rente på 5-års obligasjonslån i oktober to år før budsjettåret, til september året før budsjettåret. Rentesatsen for 1994 utgjør etter dette systemet 7,7 % p.a. regnet som årlig etterskuddsrente. Omleggingen medfører at kap. 2440, underpost 24.6 og kap. 5440, post 80 Renter reduseres fra 9.950 mill. kroner til 9.700 mill. kroner. Budsjettendringen har altså ingen balanseeffekt.

       Ovennevnte endringer medfører at samlet driftsresultat reduseres med 250 mill. kroner, fra 7.500 mill. kroner til 7.250 mill. kroner.

       I B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1992-1993) sluttet Stortinget seg til rettighetshaverne og departementets forslag om at oljen fra Troll fase II skulle ilandføres i egen rørledning til Mongstad-terminalen, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1992-1993). Nærings- og energidepartementet ble videre gitt fullmakt til å godkjenne at Den norske stats oljeselskap a.s. kunne delta i anlegg og drift av transportsystemet for olje og kondensat fra Troll-feltet. prosjektet ble godkjent ved kgl.res. 3. desember 1993. De budsjettmessige konsekvensene for SDØE i 1994 som følge av godkjennelsen av transportløsningen er ikke tidligere innarbeidet i investeringsforslaget for 1994. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 2440, post 30 Investeringer økes med 270 mill. kroner, fra 25.800 mill. kroner til 26.070 mill. kroner i 1994.

       Den årlige overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond skal tilsvare hva Statoil forventer å betale i premie i forsikringsmarkedet justert for forskjeller i eierandeler. For 1993 ble SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring opprinnelig budsjettert til kr 610.000.000, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993). Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 78 (1992-1993) ble det vedtatt at overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond i 1993 skulle økes fra kr 610.000.000 til kr 660.462.000 som følge av en justering av overføringen til forsikringsfondet for 1992. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 7 (1993-1994) ble det videre vedtatt å øke overføringen til forsikringsfondet fra kr 660.462.000 til kr 735.462.000. Dette framkom som følge av at anslaget for SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring for 1993 ble økt fra kr 610.000.000 til kr 685.000.000.

       Premieoversikten for 1993 fra Statoil basert på endelige regnskapstall viser at SDØEs reelle premiebesparelse ved selvforsikring for 1993, basert på premiebeløp Statoil faktisk har betalt, er kr 702.938.000. Det foreslås derfor at kr 17.938.000 overføres til Statens petroleumsforsikringsfond ved å øke bevilgningen for 1994 med tilsvarende beløp, fra kr 840.000.000 til kr 857.938.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene om bevilgningsendringer under kap. 2440 og 5440.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.II og til partiets behandling av St.meld. nr. 26 (1993-1994) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer viser til at investeringene på sokkelen har økt sterkt de siste årene. Senterpartiet mener at med det utvinningstempoet Regjeringen legger opp til bruker vår generasjon en for stor del av petroleumsformuen. Senterpartiet mener derfor at investeringene på sokkelen må flates ut og reduseres. Dette vil være en klart bedre ressursforvaltning. På denne måten kan det også bli en markert tyngdeoverføring fra sokkelinvesteringene til næringslivet i fastlands-Norge. Dette er viktig som ledd i en langsiktig politikk som kan gjøre norsk industri mindre avhengig av oljevirksomheten.

       Disse medlemmer viser også til sine merknader under kap. 2425 SND og fylkeskommunene. Disse medlemmer vil redusere investeringene på sokkelen med 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om utfordringer og perspektiver på petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis målsetting om en stabilisering og på sikt reduksjon av utvinningstempoet. Med de produksjonsprognoser som nå foreligger er det ikke usannsynlig at denne målsettingen kan bli innfridd i løpet av 5-10 år. Men det er knyttet usikkerhet til prognosene. Etter disse medlemmers vurdering vil det derfor være mest hensiktsmessig å påvirke aktivitetsnivået gjennom konsesjonspolitikken. Dette gjelder først og fremst i spørsmålet om omfanget av åpning av nye områder, men også muligheten for utsettelse av utbygginstiltak.

9.9.2 Vederlagsfri overføring av eiendomsrett

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1992-1993) ble Nærings- og energidepartementet gitt fullmakt til å godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE eier en av rettighetshaverne til en annen rettighetshavergruppe. Fullmakten ble knyttet til de prosjekter hvor Kongen har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift, samt mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten ble gitt under forutsetning av at overføringen av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, og at den rettighetshavergruppe som overdrar eiendomsretten for en investering, er sikret tilfredsstillende bruksrett og en akseptabel del av overskuddet fra eventuell tredjeparts bruk av anlegget. Det ble videre uttalt at det ville bli gitt en samlet orientering om alle overføringsprosjekter hvert år.

       Nedenfor vises de prosjekter som Statoil har rapportert med hensyn til vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra SDØE i 1993:

       Stortinget ble orientert om overføringen av eiendomsretten for utvidelsen av Kårstøanlegget i forbindelse med landanlegget for Sleipner Kondensat i St.prp. nr. 1 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 5 (1989-1990). Stortinget ble videre orientert om overføring av eiendomsretten av utvidelsen av Statpipes kompressorkapasitet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1991-1992).

       Statpipe og rettighetshaverne på Gullfaks, Veslefrikk, Snorre, Brage og Tordis ble høsten 1992 enige om at disse skiperne skulle bekoste et rikgassomløp på Kårstø for å øke kapasiteten på anlegget. Totale påløpte investeringer er 23 mill. kroner pr. 31.12.93. SDØEs andel av investeringen som overføres er i underkant av 10 mill. kroner. Overføringene reguleres gjennom tillegg til transportavtalene for de felt som allerede skiper i Statpipe, og gjennom selve transportavtalen for de felt som tidligere ikke har hatt slik avtale med Statpipe. Nærings- og energidepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til avtalene, men velger likevel i denne forbindelse å orientere Stortinget.

       Departementet fikk 13. januar 1994 oversendt avtalen mellom rettighetshaverne til Zeepipe og Statpipe som regulerer både tilknytningen av Zeepipe-ledningen fra Sleipner til 16/11-S, og tilknytningen mellom stigerørsplattformen 16/11-S og Zeepipes stigerørsplattorm 16/11-E. Ifølge avtalen skal utstyr og anlegg som bekostes av Zeepipe på 16/11-S, overføres til Statpipe etter ferdigstillelse. Totale påløpte investeringer er 201 mill. kroner pr. 31.12.93. SDØEs andel av investeringen som overføres er ca 100 mill. kroner. Nærings- og energidepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til avtalen, men velger likevel i denne forbindelse å orientere Stortinget.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

9.10 KAP. 3900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Post 02 Ymse inntekter

       I gjeldende budsjett er det budsjettert med 59,75 mill. kroner i inntekter fordelt med 0,75 mill. kroner fra salg av tungtvann til IFE, 5 mill. kroner i tilbakebetaling vedr. gjeldsordning for Finnfjord Smelteverk og 54 mill. kroner i tilbakeføring av midler ved avvikling av Horten Verft. Inntektsbevilgningen under kap. 3900 Nærings- og energidepartementet, post 02 Ymse inntekter, foreslås nå til sammen økt med 6,9 mill. kroner, fra 59,75 til 66,65 mill. kroner.

Tilbakeføring av midler fra AS Horten Verft ved avvikling - forhøyet beløp

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994) er det gitt en redegjørelse for arbeidet med avvikling av AS Horten Verft (HV). siktemålet var å få foretatt avvikling av selskapet og tilbakeføring av midler til statskassa pr. 1 februar 1994. Tilbakeføringsbeløpet ble anslått til 54 mill. kroner etter fradrag for utbetaling til Horten omstillings-, sysselsettings- og attføringssenter AS, engangsbeløp til avslutning av avtalt førtidspensjonsordning og avviklingskostnader.

       Endelig vedtak om oppløsning av HV ble gjort 10. februar 1994 og selskapet ble slettet i Foretaksregisteret i mars 1994. Etter at alle forutsatte utbetalinger var foretatt, utgjorde det tilbakeførte beløpet til statskassa i overkant av 57,7 mill. kroner, dvs. vel 3,7 mill. kroner høyere enn anslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 .

       På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 3900, post 02 forhøyet tilsvarende, med 3,7 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at 57,7 mill. kroner, et beløp vel 3,7 mill. kroner høyere enn anslått nå er tilbakeført til statskassa. Dette medlem syns det er skammelig at ikke en større andel av oppgjøret er brukt i lokalsamfunnet. Så vidt dette medlem vet, er problemene i Horten på ingen måte løst.

Tilbakeføring av midler fra Askim Personalutvikling - forskjøvet innbetaling fra 1993

       I St.prp. nr. 7 (1993-1994) ble det forutsatt tilbakeført ca 3,1 mill. kroner til statskassa av ubenyttede midler av en statlig tilskuddsbevilgning på 70 mill. kroner til Askim Personalutvikling A/S (APU). Det ble lagt til grunn at tilbakeføringen skulle skje i 1993 og i tråd med dette ble Nærings- og energidepartementets inntektsbevilgning under kap. 3900, post 02 for 1993 økt med 3,1 mill. kroner.

       Avviklingsprosessen ble noe forsinket og meldingen om opphør av virksomheten ble ikke registrert i Foretaksregisteret før i slutten av desember 1993. Dette innebærer at den endelig formelle oppløsning av selskapet tidligst kan skje i juli 1994.

       Som følge av den forsinkede avviklingsprosessen for APU ble ikke tilbakeføringen av midler foretatt i 1993. Midlene - 3,2 mill. kroner, dvs. kr 100.000 mer en budsjettert - ble innbetalt til statskassa i februar 1994, og er inntektsført på kap. 3900, post 02 i statsregnskapet for 1994 i stedet for i statsregnskapet for 1993 som tidligere forutsatt.

       Nærings- og energidepartementet foreslår på dette grunnlag økt inntektsbevilgning - på 3,2 mill. kroner - for det tilbakeførte beløpet fra APU på statsbudsjettet for 1994, under kap. 3900, post 02.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse syns det er skammelig at ikke den ubrukte summen på 3,1 mill. kroner kunne blitt brukt i lokalsamfunnet. Så vidt dette medlem vet, er problemene i Askim på ingen måte løst.

9.11 KAP. 3929 KONSESJONSAVGIFTSFONDET

Post 01 Overføring fra Konsesjonsavgiftsfondet

       Det vises til omtale av kompensasjonsutbetaling til Finland ifm. Enare-reguleringen under kap. 934, post 73, hvor det foreslås at utgiftene dekkes av midler fra Konsesjonsavgiftsfondet. Bruk av fondets midler til kompensasjon for skader som følge av regulering av Enare Sjø vurderes å være innenfor fondets formål, jf. omtale av fondet i St.prp. nr. 1 (1993-1994).

       På denne bakgrunn foreslås overføringen fra Konsesjonsavgiftsfondet økt med 16,5 mill. kroner i 1994 fra tidligere budsjettert 82,8 mill. kroner til 99,3 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. pkt. 9.3.2.

9.12 KAP. 3930 OLJEDIREKTORATET

Post 03 Refusjon av kontrollutgifter

       Det vises til omtale under kap. 930, post 01 Lønn og godtgjørelser. Rettighetshaverne i lisensene på kontinentalsokkelen refunderer Oljedirektoratet for utgifter direktoratet har i forbindelse med sikkerhetsmessig tilsyn av faste og midlertidige anlegg.

       Refusjonsinntektene fra Oljedirektoratets tilsynsaktivitet forventes i 1994 å øke totalt med anslagsvis 7 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 3930, post 03 Refusjon av kontrollutgifter økes med 7 mill. kroner, fra 36 mill. kroner til 43 mill. kroner i budsjettet for 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. pkt. 9.2.

9.13 KAP. 3951 (NYTT) STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S

Post 90 Avskrivning av investeringslån

       I forbindelse med at det foreslås en utgiftsbevilgning på 32 mill. kroner over kap. 951, post 71, til avskrivning av et gammelt investeringslån til selskapet, foreslås det en tilsvarende inntektsbevilgning på 32 mill. kroner under nytt kap. 3951, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, post 90 Avskrivning av investeringslån.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. pkt. 9.5.

9.14 KAP. 3965 (NYTT) NORSK FORSVARSTEKNOLOGI A/S

Post 90 Tilbakebetaling av aksjekapital

       I forbindelse med at det forutsettes konvertert 300 mill. kroner i statlig aksjekapital til ansvarlig lån ved Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT), jf. forslag om utgiftsbevilgning under kap. 965, foreslås en tilsvarende inntektsbevilgning på 300 mill. kroner under nytt kap. 3965, Norsk Forsvarsteknologi A/S, post 90 Tilbakebetaling av aksjekapital.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil stemme imot forslaget under nytt kap. 3965.

       Komiteen viser for øvrig til merknaden under pkt. 9.7, kap. 965.

9.15 KAP. 5320 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

9.15.1 Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

       Bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til særskilt opprettede fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttet bevilgning skal tilbakeføres til statskassa hvert år, når årsregnskapet foreligger.

       På grunnlag av tilbakeføringen i 1993, ble det lagt inn 5 mill. kroner i tilbakeførte midler under kap. 5320, post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, i den ordinære budsjettproposisjonen for 1994.

       Den faktiske tilbakeføringen i 1994, på grunnlag av SNDs regnskap for 1993, ble kr 7.524.000 høyere enn tidligere anslått.

       På denne bakgrunn fremmes forslag om økt inntektsbevilgning under kap. 5320 SND som følger:

       Komiteen slutter seg til forslaget.

9.15.2 Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

       Bevilgninger til tapsfond for SNDs låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen belastes SNDs utgiftskapittel 2420, postene 51 og 52 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttede og annullerte tilsagn skal tilbakeføres til statskassa hvert år, når årsregnskapet foreligger.

       På grunnlag av tilbakeføringen i 1993, ble det lagt inn 5 mill. kroner til tilbakeførte midler under kap. 5320, post 51 Tilbakeføring fra tapsfond, i den ordinære budsjettproposisjonen for 1994.

       Den faktiske tilbakeføringen i 1994, på grunnlag av SNDs regnskap for 1993, ble kr 19.800.000 høyere enn tidligere anslått.

       På denne bakgrunn fremmes forslag om økt inntektsbevilgning under kap. 5320 SND som følger:

       Komiteen slutter seg til forslaget.

9.15.3 Post 90 (ny) Innløsning av grunnfond i Industrifondet

       I forbindelse med forslaget om at SND skal innbetale resterende del av grunnfondet i Industrifondet, jf. kap. 2420, post 73, foreslås det bevilget kr 358,1 mill. kroner over kap. 5320, post 90.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

9.16 KAP. 5608 RENTER FRA STATSFORETAK

       Nærings- og energidepartementet har på bakgrunn av nye opplysninger vedrørende rentebindingsperioder og rentesatser for enkelte låneavdrag oppdatert anslagene for renteinnbetaling fra statsforetakene i 1994. De nye anslagene gir grunnlag for å øke de budsjetterte renteinntektene med totalt 65 mill. kroner.

Post 80 Statnett SF

       Det foreslås å øke inntektsanslaget med 50 mill. kroner, fra 370 mill. kroner til 420 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at det er en uheldig praksis å foreta hyppige endringer i rammevilkårene for statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til økt press i retning av at statsforetakene legger rent bedriftsøkonomiske betraktninger til grunn i stedet for å ivareta helhetlige og samfunnsmessige hensyn.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at forslaget i realiteten innebærer økt utbytte fra statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til å svekke statsforetakenes evne til å stå imot motgang og kan bidra til å øke presset om rasjonaliseringer ved oppsigelser.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslaget.

Post 81 Statkraft SF

       Det foreslås å øke inntektsanslaget med 15 mill. kroner, fra 605 mill. kroner til 620 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at det er en uheldig praksis å foreta hyppige endringer i rammevilkårene for statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til økt press i retning av at statsforetakene legger rent bedriftsøkonomiske betraktninger til grunn i stedet for å ivareta helhetlige og samfunnsmessige hensyn.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at forslaget i realiteten innebærer økt utbytte fra statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til å svekke statsforetakenes evne til å stå imot motgang og kan bidra til å øke presset om rasjonaliseringer ved oppsigelser.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslaget.

9.17 KAP. 5656 AKSJER I ANDRE SELSKAPER UNDER NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Post 80 Utbytte

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er aksjeutbyttet fra disse selskapene ført opp med 318 mill. kroner.

       På grunnlag av opplysninger fra selskapene og generalforsamlingsvedtak kan anslaget for samlet utbytte for regnskapsåret 1993 (med utbetaling i 1994) nå økes til ca 395 mill. kroner.

       I tillegg til økt utbytte fra Norsk Hydro a.s. og A/S Olivin, vil det bli utbetalt utbytte fra Norsk Forsvarsteknologi A/S, Norsk Jern Holding AS og Raufoss A/S.

       På denne bakgrunn foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økt med 77 mill. kroner, fra 318 til 395 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at vedtak i generalforsamlingene gir grunnlag for å fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.154 (1993-1994). Disse medlemmer advarer mot at det fra bedrifter der staten er medeier blir tatt ut aksjeutbytte i en størrelse slik at det svekker bedriftenes muligheter til å sikre framtidig drift og dermed sysselsetting.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om utbyttepolitikken fra norske bedrifter. Disse medlemmer går imot en politikk som medfører økt utbetaling av utbytte til eierne og viser til at en slik politikk generelt vil kunne medføre at arbeidsplassene blir mindre sikre og innebærer skjevere inntektsfordeling.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslaget.

9.18 KAP. 5680 INNSKUDDSKAPITAL I STATNETT SF

Post 80 Utbytte

       Statnett SF hadde i 1993 et resultat etter finansposter og skatt på 397 mill. kroner. Konsernet, som inkluderer det heleide datterselskapet Statnett Marked A/S, hadde et resultat etter finansposter og skatt på 411 mill. kroner.

       Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 100 (1990-1991) og St.prp. nr. 1 (1991-1992), la Stortinget til grunn at 30 % egenkapital er rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Videre ble det lagt til grunn at foretaket skal finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten.

       Foretaket står foran en periode med betydelig investeringer. Det er blant annet planlagt forbedringer og forsterkninger i sentralnettet. I tillegg skal foretaket delta i finansieringen av prosjekter for etablering av nye utenlandsforbindelser.

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) la Regjeringen til grunn et utbytte på 110 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å legge til grunn et utbytte for 1993 på 120 mill. kroner. Dette er i tråd med styrets forslag. Med dette utbyttet blir egenkapitalandelen i Statnett SF 27,5 % pr. 1.1.94. Egenkapitalandelen i konsernet blir 27,3 %.

       Endelig vedtak om utbytte blir fattet i ordinært foretaksmøte i juni.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å legge til grunn økning av utbyttet fra Statnett SF med 10 mill.kroner til 120 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget.

9.19 KAP. 5682 (NYTT) INNSKUDDSKAPITAL I STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 80 Utbytte

       Ved opprettelse av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) pr. 1. januar 1993 ble fondet tilført innskuddskapital på 10 mill. kroner. I forbindelse med integreringen av Den Norske Industribank A/S i SND pr. 1. mars 1993 ble det forutsatt at Industribankens eiendeler, rettigheter, forpliktelser m.v. skulle overføres til SND. Bankens fordring på staten som tilsvarte den nettoverdi (egenkapital) virksomheten ble ansett å ha på integreringstidspunktet, ble transportert til staten v/Nærings- og energidepartementet og deretter tilført SND som økt innskuddskapital, jf. omtale i St.prp. nr. 23 (1993-1994). Dette utgjorde kr 619.188 135, og samlet innskuddskapital i SND utgjorde dermed ca 629,2 mill. kroner ved utgangen av 1993.

       Regjeringen er av den oppfatning at det skal kreves utbytte fra SND. For 1993 - med utbetaling i 1994 - foreslås utbytte satt til 15,8 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på nytt kap. 5682 Innskuddskapital i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 80 Utbytte.

       Komiteen slutter seg til forslaget under kap. 5682, post 80.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har merket seg at i forbindelse med at Industribanken ble integrert i SND ble det forutsatt at Industribankens eiendeler, rettigheter, forpliktelser m.v. skulle overføres til SND. Disse medlemmer mener det bør vurderes om det er riktig å ta ut aksjeutbytte fra SND, ut ifra de formål og oppgaver SND har.

10. Fiskeridepartementet

10.1 KAP. 1020 VEDLIKEHOLD VED HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

       I forbindelse med tidligere utført vedlikeholdsarbeid ved Havforskningsinstituttet, ble nye skader avdekket. Samtidig er det fortsatt behov for å videreføre allerede foreslåtte arbeider. I tillegg kommer også nødvendig sikring av rørsystemet i instituttbygget og bygging av gjerde rundt de åpne dammene ved forskningsstasjonen i Flødevigen.

       Det foreslås derfor å øke kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 11 Varer og tjenester med 1,8 mill. kroner til dekning av nødvendig vedlikeholdsarbeid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Havforskningsinstituttets budsjett for 1994 gikk inn for en redusert bevilgning. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at vedlikeholdskostnader dekkes over ordinære budsjetter.

10.2 KAP. 1023 FULLFØRING AV FISKERIFORSKNINGS INSTITUTTBYGG I TROMSØ

       Det er bevilget til sammen 17,4 mill. kroner over Fiskeridepartementets budsjett til Fiskeriforsknings nybygg i Tromsø. Det viste seg imidlertid at den kalkulerte kostnadsrammen for tilbygget var satt 3,7 mill. kroner for lavt. Statsbygg forpliktet seg til å bidra med 1,4 mill. kroner, og for å unngå forsinkelser i byggearbeidet, stilte Fiskeriforskning en garanti på 1,3 mill. kroner. I tillegg sparte man inn 1 mill. kroner ved byggetekniske besparelser og forenklinger. For å kunne ta i bruk bygget, er det videre nødvendig med noe midler til inventar og utstyr.

       Det foreslås å øke kap 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 30 Nybygg Fiskeriforskning i Tromsø, med 2 mill. kroner til fullføring av bygget.

       Komiteens flertall, alle unnatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot forslaget til bevilgning.

10.3 KAP. 1060 KYSTADMINISTRASJON - OVERVÅKING AV HAVOMRÅDENE RUNDT TROLL-FELTET

       Vi viser til omtale i salderingsproposisjonen for 1994 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994)) om kontraktsdrøftelser mellom Kystdirektoratet og Statoil om overvåking av havområdene rundt Troll-plattformen, og til B.innst.S.nr.II, punkt 15.61, der komiteen merket seg dette.

       Kontraktsdrøftelsene er ennå ikke sluttført, men utkast til kontrakt vil bli forelagt Fiskeridepartementet i nær fremtid. Det legges til grunn at staten skal forestå salg til Statoil av en nærmere spesifisert tjeneste og at dette ikke vil berøre det ansvar Statoil har som rettighetshaver i henhold til petroleumslovgivningen.

       Det er forutsatt at overvåkingen av Troll-plattformen skal være operativ ca 1. mai 1995. Bemanningen ved trafikksentralen på Fedje må økes fra 12 til 16 for å ivareta de nye oppgavene. Dette innebærer at nytt personale må tiltre sine stillinger (for opplæring) tidlig i 1995. Utlysing og tilsetting vil måtte skje høsten 1994.

       Videre vil ombygging og integrering av teknisk utstyr i det vesentlige måtte skje i 1994, med tilhørende engangskostnader. Alle direkte utgifter til drift av trafikksentralen, inklusive nevnte engangskostnader, forutsettes dekket av Statoil. Det vil dessuten bli beregnet et mindre tillegg til dekning av Kystverkets administrative utgifter.

       En legger til grunn bruttobudsjettering av denne overvåkingstjenesten, dvs. at Kystverkets utgifter tilknyttet overvåkingsfunksjonen utgiftsføres over statsbudsjettet og at refusjonen fra Statoil inntektsføres. For enkelte elementer i installasjonsfasen kan det, av praktiske grunner, imidlertid være behov for å benytte nettobudsjettering.

       Det foreslås opprettet 4 nye stillingshjemler under kap 1060 Kystadministrasjon i 1994, mot inndragning av 4 ubesatte stillingshjemler under kap 1065 Fyrtjenesten. Videre foreslås det bevilget 1,5 mill. kroner under kap 1060, ny post 21, mot tilsvarende inntektsbevilgning under kap 4060, ny post 03 Refusjon overvåking Troll.

       Komiteen slutter seg til forslagene om omdisponering av stillingshjemler, jf. forslag til vedtak III, og til de foreslåtte bevilgninger under kap. 1060 og kap. 4060.

10.4 KAP. 1070 ELEKTRONISKE NAVIGASJONSHJELPEMIDLER - LORAN C

       Investeringene til felles Loran C-utstyr under post 70 har blitt dyrere enn forventet p.g.a. høyere valutakurs. Investeringene i Norge (post 30) har imidlertid vist seg å bli langt billigere enn planlagt, slik at dette « mindrebehovet » kan dekke opp « merbehovet » under post 70.

       Kap. 1070, Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 70 tilskudd til utbygging og drift av Loran C foreslås økt med 12.719.000 kroner, mot tilsvarende bevilgningsreduksjon under post 30 Nyanlegg Loran C.

       Komiteen slutter seg til forslagene.

10.5 KAP. 2414 RENTENEDSETTELSE I STATENS FISKARBANK

       Det foreslås å sette ned renten på 1. og 2. prioritetslån i Statens Fiskarbank med 1,5 prosentpoeng fra 9,5 % til 8 % med virkning fra 1. juli 1994. Dette medfører at rentedekningsbehovet i Statens Fiskarbank øker med 12,45 mill. kroner. Det foreslås å øke kap 2414 Statens Fiskarbank, post 74 Rentedekning med 12,45 mill. kroner.

       Fiskarbanken har opplyst at tapsanslagene for 1994 nå er en del lavere enn det som var lagt til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet for 1994. Det foreslås derfor å redusere kap 2414, post 73 Dekning av tap med 8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene til renteendringer og bevilgninger jf. B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.6.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 3.6. i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), og går imot den foreslåtte ekstrabevilgningen til rentesubsidier i Statens Fiskarbank.

       Dette medlem vil i tråd med dette stemme imot den foreslåtte bevilgningen på 12,45 millioner kroner på kap. 2414 post 74.

10.6 KAP. 4065 FYRTJENESTEN

10.6.1 Avhending av Tungenes fyr

       Tungenes fyr er utrangert og skal avhendes. Siden 1988 har eiendommen vært leid ut gratis mot vedlikeholdsplikt til Randaberg kommune. I leieavtalen er det tatt inn et vilkår om at kommunen ved avtalens utløp (september 1994) skal tilbys eiendommen til verditakst, eventuelt til redusert pris, dersom planene om et fyrmuseum ble realisert. Randaberg kommune har i den tid som er gått, utviklet fyret og området rundt, med blant annet fyrmuseum, sjøbruksmuseum og tilrettelegging for ulike kulturtiltak.

       Forutsetningen om fyrmuseum er oppfylt på en overbevisende måte, og det foreslås at eiendommen Tungenes fyr, g.nr. 52 br.nr. 5, 12 og 20, selges til Randaberg kommune for kr 200.000, jf. utkast til romertallsvedtak X.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. forslag X.

10.6.2 Flytting av losformidlingsfunksjonen fra Hvasser til Horten

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) gjorde Fiskeridepartementet rede for forslag om Trafikksentral for Oslofjorden som et viktig sikkerhetstiltak for skipstrafikken. Departementet viste til at en kost/nytteanalyse viser at en slik sentral vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Hovedårsaken er at overvåking av skipstrafikken vil redusere farene for grunnstøtinger og kollisjoner, med mulige forurensningskatastrofer. Det ble videre anført at Regjeringen har gitt sin prinsipielle tilslutning til at det foretas videre utredning/prosjektering med sikte på etablering av et senter for marint miljø og sikkerhet, hvor trafikksentralen samlokaliseres med SFTs oljevernavdeling i Horten. Etablering av en trafikksentral i Horten vil føre til at losformidlingsfunksjonen for Oslofjorden flyttes fra Hvasser til Horten. Det vil også bli lagt til grunn at losoldermannskontoret overføres på et senere tidspunkt.

       I B.innst.S.nr.14 (1993-1994) har flertallet i Stortingets samferdselskomite bl.a. uttalt at det ikke tar stilling til flytting av losformidlingsfunksjonene for Oslofjorden fra Hvasser til Horten før en konsekvensanalyse er forelagt Stortinget. Kystverket har i brev 16. februar 1994 og i notat 8. mars 1994 gjort rede for konsekvensene av flyttingen. Brevet og notatet sendes komiteen fra Fiskeridepartementet som utrykt vedlegg sammen med rapporten: Trafikksentral for Oslofjorden - samfunnsmessig nytte- /kostnadsvurdering fra Asplan Viak Informasjonsteknologi AS.

       I proposisjonen gjøres rede for losformidlingsfunksjonen og konsekvensene av flytting fra Hvasser til Horten.

       Fiskeridepartementet mener at en flytting av losformidlingsfunksjonene fra Hvasser til Horten samlet sett gir større nytte enn ulemper og at losformidlingen for Oslofjorden bør utføres i Horten fra det tidspunkt trafikksentralen i Horten er operativ.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, tar ovenstående til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.14 (1993-1994). Disse medlemmer ser det som naturlig og sikkerhetsmessig ønskelig å opprettholde losformidlingsfunksjonen og losoldermannskapskontoret på Hvasser, og vil derfor gå imot en flytting til Horten som foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.14 (1993-1994), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk imot flytting av losformidlingsfunksjonen.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse går imot forslaget.

10.6.3 Fiskeavfall

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Fiskeridepartementet ble det tatt utgangspunkt i at aktuelle departement skulle arbeide med problemstillingen tilknyttet kraftfôravgift på proteinkonsentrat fra fiskeavfall.

       Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet startet konkrete drøftinger i begynnelsen av november 1993. Etterhvert som de ulike departementene la fram sine prinsipielle holdninger, ble det klart at saken er svært kompleks.

       For å få kartlagt problemstillingen nærmere, har Fiskeridepartementet hatt møte med næringsaktører og faginstanser. Det synes vanskelig å avgrense og administrere/ kontrollere en tilskuddsordning for kvitfiskavfall. Fiskeridepartementet mener at løsningen på denne saken må sees i sammenheng med EU-avtalen for landbruk. På denne bakgrunn vil Regjeringen ut fra økonomiske- og praktiske hensyn avvente saken.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at disse medlemmer går inn for å opprettholde kraftforavgiften, at disse medlemmer går imot norsk EU-medlemskap og at disse medlemmer derfor ikke vil legge Regjeringens forhandlingsresultat med EU til grunn for norsk landbruks- og fiskeripolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser videre til at en for høy kraftforavgift på proteinkonsentrat fra fiskeavfall kan medføre uheldige miljøvirkninger, ved at en for høy avgift øker incentivene til å dumpe fiskeavfall.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens anbefaling om å avvente saken, men forutsetter at saken må avklares i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener det er viktig med økonomiske virkemidler for å legge til rette for at fiskeavfall blir utnyttet som en ressurs. Disse medlemmer mener det er galt å kople kraftforavgift på proteinkonsentrat og økonomiske virkemidler for å hindre dumping av fiskeavfall. Virkemidler for å stimulere til økt bruk av fiskeavfall til kraftfor må utredes uavhengig av kraftforavgiftsystemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at spørsmålet om kraftforavgift på proteinkonsentrat fra fiskeavfall har vært oppe i Stortinget flere ganger tidligere, bl.a. ved behandlingen av Dok.nr.8:46 og Innst.S.nr.27 (1991-1992) og ved behandling av statsbudsjettet for 1994. Disse medlemmer vil vise til at fiskerimininster Jan Henry T Olsen i Stortinget 2. desember 1993 uttalte:

       Disse medlemmer vil be Regjeringen om umiddelbart å ta opp arbeidet med dette spørsmålet og få en løsning av denne saken.

11. Landbruksdepartementet

11.1 KAP. 1102 LANDBRUKSETATENE

       I forbindelse med overføringen av landbrukskontorene fra staten til kommunene ble det lagt til grunn at kommunene skulle overta arbeidsgiveransvaret for de ansatte fra 1. januar 1994. Post 60 Overføring til kommunene ble dimensjonert ut fra dette.

       Forhandlingene med enkelte kommuner har tatt noe lengre tid enn forutsatt og strukket seg noen måneder inn i 1994. Staten har derfor forskuttert lønn til de ansatte ved enkelte landbrukskontorer en viss periode i inneværende år.

       Dette medfører for 1994 et merforbruk på postene 01 og 11 og et tilsvarende mindreforbruk på post 60. Ettersom de endelige tall ikke er klare, vil de konkrete omdisponeringer bli foreslått i nysalderingsproposisjonen.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de økonomiske bevilgningene til kommunene ved overtakelse av landbruksetatene, er i samsvar med det Stortinget har lagt til grunn. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 40 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.34 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot overføring av landbrukskontorene til kommunene i Innst.S.nr.34 (1993-1994). Disse medlemmer viser videre til merknad fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.8 (1993-1994). Der varslet Sosialistisk Venstreparti at Sosialistisk Venstreparti ville komme tilbake til de økonomiske sidene av overføring av landbruksetatene til kommunene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å foreslå de konkrete omdisponeringer i forbindelse med nysalderingsproposisjonen. Disse medlemmer viser til at en så sen avklaring medfører problemer for de berørte kommunene, men tar Regjeringens forslag til etterretning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994), fremmet på vegne av Fremskrittspartiet, og viser til forslag under pkt. 17.40 om reduksjon av bevilgningene under kap. 1102 post 01 og 11.

11.2 KAP. 1134 STATENS FORSKINGSSTASJONER I LANDBRUK

Avståelse av grunn

       Stiftelsen Bureiseren, en selveiende institusjon som har som formål å framskaffe boliger for tidsbegrenset utleie til trygdemottakere i Sør-Varanger kommune, har søkt om å få overta 28 daa grunn av staten v/Statens forskingsstasjoner. Arealet ligger på eiendommen til Svanhovd miljøsenter, Svanvik i Pasvikdalen.

       En stiller seg positiv til at stiftelsen får overta arealet. En kan ikke se at bygging av trygdeboliger i området vil medføre ulemper for SFL Svanhovds fremtidige virksomhet i området.

       Prisen for det omtalte arealet er etter vurderinger i Landbruksdepartementet satt til kr 50.000. Stiftelsen Bureiseren har akseptert prisforslaget.

       I vurderingen av høvelig pris for arealet er det lagt vekt på at prisen for tomtegrunn i denne delen av Finnmark generelt er meget lav. Arealet utgjør 28 daa og kan således ikke direkte sammenlignes med enkeltstående boligtomter, og deler av arealet er ikke utnyttbart.

       En har fått kontraktfestet en klausul om at området ikke kan omdisponeres eller selges uten departementets samtykke. Statens forskingsstasjoner har også forbeholdt seg rett til fortrinn for boligene til sine ansatte etter de grupper som er prioritert i stiftelsens vedtekter.

       En har dessuten lagt vekt på stiftelsen Bureiserens sosiale formål. Boligene som oppføres skal ifølge stiftelsens vedtekter primært leies ut til trygdede, herunder enslige mødre, og ungdom i etableringsfasen.

       Det generelt lave prisnivå for grunn i denne delen av Finnmark, utnyttelsesgraden, rådighetsbegrensningen samt salgets sosiale formål tilsier en lav pris for det aktuelle areal på Svanhovd.

       På dette grunnlag foreslås at Stiftelsen Bureiseren får kjøpe tomten for kr 50.000 og at salgssummen benyttes til vedlikehold av bygningsmassen under Statens forskingsstasjoner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering.

11.3 KAP. 2411 STATENS LANDBRUKSBANK

Post 71 Rentestøtte til banken

       Renten på næringslån i Landbruksbanken foreslås satt ned fra 9,5 % p.a. til 8 % p.a. med virkning fra 1. juli 1994.

       Det foreslås at bevilgningen i statsbudsjettet for 1994 under kap. 2411 Statens Landbruksbank, post 71 Rentestøtte til banken økes med 22,5 mill. kroner fra 159 mill. kroner til 181,5 mill. kroner. Det vises til omtale i RNB 94.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og slutter seg til forslagene om renteendring og bevilgning til rentestøtte.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), og stemmer imot den foreslåtte renteendring og bevilgning av rentestøtte i Statens Landbruksbank.

11.4 KAP. 4107 STATENS VETERINÆRE FELTTJENESTE

Post 02 Driftsinntekter

       Fra 1. mai 1994 ble det innført en ny ordning som vil erstatte karantenering av hund og katt fra EU/EFTA-området. Nyordningen er hjemlet i regelverk under husdyrloven og er basert på vaksinasjon mot rabies og blodprøve etter fire måneder for å kontrollere om dyret har utviklet tilstrekkelig med beskyttelse. For land med rabies utenom EU/EFTA-området vil fortsatt kravet om karantenering gjelde. De nye reglene vil redusere inntektene fra karantenering av hund og katt med 1,5 mill. kroner i 1994 i forhold til det som er forutsatt. Nyordningen vil kreve en forskyvning av ressurser fra karantenering og tilsyn til økt saksbehandling ved Statens karantenestasjon for dyr. Det er innført et saksbehandlergebyr på kr 500 pr. søknad som vil gi inntekter på 0,5 mill. kroner i 1994.

       Allerede i dag foregår karantenering av hest hovedsaklig i privat regi. Fra og med 1. juli 1994 vil all karantenering av hest skje utenfor Statens karantenestasjon for dyr. Dette gir et inntektsbortfall for Karantenestasjonen på 0,6 mill. kroner i forhold til det som er forutsatt.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen under kap. 4107 Statens veterinære felttjeneste, post 02 Driftsinntekter reduseres med 1,6 mill kroner fra 3.272.000 kroner til 1.672.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse partier har gått imot EØS-avtalen og går imot norsk EU-medlemskap. Disse medlemmer frykter at svekkelser av det nøytrale og offentlige veterinærvesen vil kunne få konsekvenser for husdyrhelsen i Norge. Disse medlemmer går derfor imot at karantenetjenesten privatiseres og går imot Regjeringens bevilgningsforslag.

11.5 KAP. 5571 TOTALISATORAVGIFT

Post 70 Avgift

       Norsk Rikstoto regner i 1994 med et underskudd på 5,7 mill. kroner. Underskuddet fremkommer på tross av en rekke utgiftsreduserende tiltak samtidig som inntektssiden er økt. Situasjonen er spesielt vanskelig ved Øvrevoll Galoppbane som i 1994 vil ha behov for et driftstilskudd fra Norsk Rikstoto på 10 mill. kroner.

       Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn å redusere totalisatoravgiften på V6 og DD-spill fra 3,5 % til 3 % for andre halvår 1994. Reduksjonen i avgiftssatsen for de to spillene vil bety en reduksjon i statens inntekter under posten på 1,2 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen under kap. 5571 Totalisatoravgift, post 70 Avgift reduseres med 1,2 mill. kroner fra 53,5 mill. kroner til 52,3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil bemerke at Regjeringens forslag om å redusere totalisatoravgiften med en halv prosentenhet for V6 og Dagens Dobbel-spill skyldes de betydelige økonomiske problemene hestesporten sliter med. Flertallet har merket seg at Norsk Rikstoto for 1994 regner med et stort underskudd, til tross for en rekke utgiftsreduserende tiltak samtidig som inntektssiden er økt. Flertallet vil bemerke at totalisatorinntektene tar sikte på å utvikle norsk hestesport og dekke denne sportens utgifter. Flertallet vil foreslå at totalisatoravgiften reduseres med 2 prosentenheter utover Regjeringens forslag, til 1 %, for de to spillene V6 og DD, som et bidrag til å løse den spesielt vanskelige økonomiske situasjon som er oppstått for norsk hestesport, og spesielt for Øvrevoll Galoppbane.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Flertallet legger til grunn at dette er en særskilt nedsettelse for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag om å redusere totalisatoravgiften fra 3,5 til 3 % for andre halvår 1994. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Hest og Helse

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at organisasjonen Hest og Helse i 1993 har fått overført fra Norsk Rikstoto 0,5 mill. kroner til sin virksomhet.

       Flertallet vil vise til at Hest og Helse er den eneste organisasjonen i landet som arbeider med bruk av hester for trivselstiltak for funksjonshemmede. Organisasjonen gjør også et viktig arbeid for barn og ungdom.

       Flertallet viser til at organisasjonen nå er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Flertallet forutsetter derfor at den foreslåtte styrking av Norsk Rikstotos økonomiske grunnlag også skal føre til en tilstrekkelig bevilgning til Hest og Helse. Flertallet forutsetter derfor at Rikstoto yter kr 0,5 mill. kroner til organisasjonen Hest og Helse.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot dette forslaget.

11.6 INNSKUDDSKAPITAL I STATSKOG SF

       Overskuddet i Statskog SF for 1993 ble 20,7 mill. kroner etter skatt. Det bør derfor utbetales utbytte for regnskapsåret 1993. Med utgangspunkt i overskuddet sett i sammenheng med de ekstraordinære tiltak som ble vedtatt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1994, kan beløpet anslås til 10 mill. kroner. Dette vil imidlertid avhenge av markedsutsikter og foretakets økonomi. Utbyttet vil bli endelig vedtatt i det kommende ordinære foretaksmøte i 1994.

       Forslaget til disponering av årsresultatet innebærer at foretaket selv får beholde ca 10 mill. kroner av det totale overskuddet. Dette vil dermed bidra til en styrking av Statskog SF sin finansielle stilling.

       Budsjettmessig vil forholdet bli håndtert i forbindelse med nysalderingsproposisjonen.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

12. Samferdselsdepartementet

12.1 KAP. 1330 FLYTRANSPORT OG HURTIGRUTEN (JF. KAP. 4330)

Post 71 Tilskudd til innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1332, post 60

       Forlenget prøvedrift på flyruten Bergen - Fagernes - Oslo v.v.

       Prøveordningen med statlig tilskudd til flyrutedrift på Fagernes lufthavn, Leirin, ble i 1993 besluttet videreført til 1. juli 1994 for at ruten skulle ses i sammenheng med en samlet vurdering av transportstandarden på luftfartsnettet, jf. St.prp. nr. 80 (1992-1993) og Innst.S.nr.205 (1993-1994).

       Samferdselsdepartementet vil vurdere Leirin-ruten i en slik sammenheng i den kommende stortingsmelding om statens engasjement i regional luftfart. Meldingen er noe forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen, men ventes å kunne bli lagt frem i løpet av sommeren og slik at Stortinget gis anledning til å behandle den i 1994. I samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 80 (1992-1993) og Innst.S.nr.205 (1993-1994), vil Stortingets drøfting av denne meldingen være grunnlaget for eventuelt fremtidig statlig engasjement i flyrutedrift på Fagernes lufthavn, Leirin. På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet at prøveperioden med statstilskudd til flyruten Bergen - Fagernes - Oslo blir videreført ut året 1994.

       For 2. halvår 1994 foreslår Samferdselsdepartementet at det bevilges 3,7 mill. kroner i statstilskudd til ruten. Dette gir en økning fra bevilgningen på kap. 1330, post 71 Tilskudd til innenlandske flyruter, fra 283,5 til 287,2 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen kan ikke se at behovet for ytterligere å forlenge statlig tilskudd til prøvedrift for flyruten Bergen-Fagernes- Oslo, er tilstrekkelig dokumentert og vil gå imot forslag til bevilgning.

12.2 KAP. 1331 SÆRSKILTE INVESTERINGER M.V FOR KOLLEKTIVTRAFIKK I STORBYENE

Post 60 Tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtransport i storbyene, kan overføres.

       Som omtalt i St.meld. nr. 2 (1993-1994) og i kap. 1 i denne proposisjonen, fremmer Regjeringen forslag som innebærer en moderat innstramming av statsbudsjettet for 1994. Regjeringen har lagt vekt på å unngå tiltak som i særlig grad berører kommuneforvaltningen. Det er likevel foretatt visse omdisponeringer innenfor overføringene til kommunesektoren. Som en del av omdisponeringene foreslås bevilgningen på kap. 1331, post 60 Tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtransporten i storbyene, redusert med 53,7 mill. kroner - fra 212,5 til 158,8 mill. kroner. Reduksjonen er bl.a. muliggjort ved at en del planer og prosjekter har fått senere fremdrift enn forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, vil peke på at departementets forslag til reduksjon i bevilgningen på 53,7 mill. kroner vil medvirke til et dårligere kollektivtilbud i storbyene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at et bredt stortingsflertall i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) pekte på viktigheten av å vri en større del av transporten over fra privatbilisme til kollektivtransport, og ba departementet om å vurdere muligheten for å øke innsatsen på dette område i årene framover. Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke følger opp dette. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til reduksjon på dette kapittel.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag:

12.3 KAP. 2452 POSTVERKET

Postverkets reguleringsfond

       I B.innst.S.nr.II (1993-1994), s. 57, foreslo komiteens flertall å nedbetale hele Postverkets gjenstående gjeld til staten på 656 mill. kroner. Det var forutsatt at dette skulle dekkes over Postverkets reguleringsfond. Flertallet understreket at lavere reguleringsfond ikke skal påvirke Postverkets aktivitet, og forutsatte at en kommer tilbake med en redegjørelse for Stortinget på størrelsen på reguleringsfondet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1994.

       Regjeringen har i St.prp. nr. 38 (1993-1994) og Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) lagt fram forslag om fusjon mellom Postgiro og Norges Postbank, som vil få virkning for Postverkets reguleringsfond. Blant annet av hensyn til Stortingets behandling av disse framleggene og fordi det anses mest hensiktsmessig å legge fram en orientering om størrelsen på Postverkets reguleringsfond i samband med et budsjettframlegg, vil Regjeringen komme tilbake med nevnte vurdering av reguleringsfondets størrelse i forbindelse med statsbudsjettet for 1995.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

13. Miljøverndepartementet

13.1 KAP. 1427 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

13.1.1 Post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, underpost 30.2 Erstatninger etter naturvernloven

       For å nå målsettingen om gjennomføringen av de fylkesvise verneplanene innen 1995, jf. St.meld. nr. 46 (1988-1989), er det i de senere år avsatt en ramme på 9 mill. kroner i form av en spesialfullmakt over denne posten for å dekke erstatningsbehovet. I flere av vernesakene er det nå fastsatt erstatninger som er betydelig høyere enn det som ble beregnet på vernetidspunktet, noe som dels skyldes at en ikke hadde domsavgjørelser som grunnlag for beregningene, og dels forhold som det på vernetidspunktet ikke var mulig å forutse, f.eks. prisutviklingen på grusforekomster i de vernede områdene. For å dekke den store differansen mellom beregnet beløp og faktiske erstatninger foreslås det en tilleggsbevilgning over denne posten på 10 mill. kroner til erstatninger knyttet til arbeidet med de fylkesvise verneplanene.

       Erstatningsutbetalingene for barskogplanen innenfor en ramme på totalt 275 mill. kroner ble tidligere forutsatt å komme til utbetaling med en relativt jevn belastning. Det har nå vist seg at villigheten til å inngå minnelige avtaler med staten er langt større enn tidligere antatt, noe som åpner for en raskere og langt mer kostnadseffektiv utbetaling. På denne bakgrunn foreslås det å forsere erstatningsutbetalingene til barskogplanen for budsjettåret 1994 gjennom en tilleggsbevilgning over denne posten på 25 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økning av bevilgningen under post 30 med 35 mill. kroner hvorav 10 mill. kroner gjelder erstatninger i forbindelse med de fylkesvise verneplanene og 25 mill. kroner gjelder erstatningsutbetalingene til barskogplanen.

13.1.2 Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader

       Nåværende bevilgning over posten er på totalt 24,3 mill. kroner og nyttes til etterskuddsvis refusjon av rovviltskader forvoldt i 1993. For de husdyreierne som har store tap som følge av rovdyrskader virker dagens ordning med etterskuddsvis refusjon urimelig. Med en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner vil erstatningsoppgjøret i inneværende år kunne skje umiddelbart, noe som vil virke betydelig konfliktdempende i denne type saker.

       Komiteen slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning med 15 mill. kroner under post 73 til erstatningsutbetalinger og forebyggende tiltak mot rovviltskader.

13.2 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN

13.2.1 Vederlagsfri overføring av utstyr fra Riksantikvaren til Stiftelsen for natur- og kulturminneforskning

       Det vises til den pågående omorganiseringen av kulturminnevernforskningen (jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994)), der Riksantikvarens forsknings-, utrednings-, registrerings- og konserveringsvirksomhet organiseres sammen med naturforskningen i Stiftelsen for natur- og kulturminneforskning fra og med 1. september 1994.

       Det foreslås at prinsippet om at utstyr følger personell legges til grunn for omorganiseringen. Det foreslås videre at utstyret, med en beregnet verdi til 5 mill. kroner overføres vederlagsfritt til stiftelsen. Overført utstyr foreslås lagt inn i stiftelsens grunnkapital.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. forslag til vedtak XI.

13.2.2 Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med bakgrunn i et organisasjonsutviklingsprosjekt gjennomfører Riksantikvaren i 1993-94 et prøveprosjekt hvor informasjon og informasjonsrelaterte oppgaver prioriteres og koordineres gjennom mer målrettet innsats enn tidligere. Prosjektet omfatter generell informasjonsvirksomhet, informasjon i form av publisering (salg/distribusjon), bibliotek, forvaltningsarkiv, antikvarisk arkiv og kulturminnedataregistrering.

       Prosjektet har vist seg organisatorisk og faglig vellykket, og det er Miljøverndepartementets oppfatning at prosjektet organiseres permanent som egen avdeling, ledet av en avdelingsdirektør. Det foreslås derfor opprettet en stilling som avdelingsdirektør mot inndraging av en prosjektlederstilling. Avdelingsdirektøren skal lede den nye informasjonsavdelingen.

       Komiteen slutter seg til forslaget om omgjøring av stilling som prosjektleder til avdelingsdirektør, jf. forslag III.

13.2.3 Post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturgjenstander, overføring til post 11 Varer og tjenester

       I forbindelse med Stortingets behandling av Miljøverndepartementets budsjett for 1994 ble kapittel 1429 økt med totalt 5 mill. kroner, fordelt med 2 mill. kroner til brannsikring over post 73, Brannsikring og beredskapstiltak, og 3 mill. kroner til konservering av middelalderbygninger og anlegg over denne posten.

       En økning av konserveringskapasiteten forutsetter en styrking av Riksantikvarens stab gjennom korttidsengasjementer. For at tilleggsbevilgningen skal kunne nyttes i samsvar med Stortingets intensjoner foreslås det derfor en omdisponering av 3 mill. kroner fra post 72 til post 11, Varer og tjenester, slik at det er mulig å engasjere personale til å utføre konserveringsoppgavene.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omdisponering.

13.3 KAP. 1442 VANNMILJØ-, AVFALLS- OG SPESIALAVFALLSTILTAK

Post 73 Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån

       Under romertallsvedtak VIII, 3. avsnitt, jf. side 183 i St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det oppstått to feil. Riktig versjon er:

       « Miljøverndepartementet gis fullmakt til på statens vegne å garantere for lån til miljøvernformål i industrien i SND og andre private kredittinstitusjoner med inntil kr 319.475.000, hvor rammen for nye garantier i 1994 settes til kr 100.000.000. »

       Det vises til utkast til romertallsvedtak XII.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. forslag XII.

13.4 KAP. 1465 STATENS KJØP AV TJENESTER I STATENS KARTVERK

Post 21 Betaling for statsoppdraget

       Statens Kartverk hadde i 1993 en mindreutgift på 16.927 mill. kroner på kap. 1464, postene 01 og 11. Innenfor regelen om maksimal overføring på 5 % er 14.945 mill. kroner søkt overført til kap. 1465, post 21 i 1994. Det er imidlertid behov for å disponere hele mindreutgiften i 1994. Det fremmes dermed forslag om gjenbevilgning av restbeløpet på 1.982 mill. kroner i 1994.

       Mindreutgiften er knyttet til det såkalte MABYGG-prosjektet. Prosjektet har til hensikt å registrere samtlige bygg som ikke tidligere er registrert i GAB-registeret. Til dette ble det bevilget 2,4 mill. kroner i 1992 og 34 mill. kroner i 1993, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993) s. 99. Etter de opprinnelige planene skulle prosjektet i hovedsak være ferdig i løpet av 1993. Det viser seg at det ikke er hensiktsmessig med en så rask gjennomføring. Prosjektet er således forlenget til 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 1.982 mill. kroner under post 21.

13.5 KAP. 1470 INTERNASJONALT SAMARBEID, LUFTMILJØ OG POLARSAKER

Post 11 Varer og tjenester, overføring til post 71 Internasjonale organisasjoner

       Behovet for bidrag til UNEP har i ettertid vist seg å bli større enn tidligere forutsatt. For å dekke behovet foreslår Miljøverndepartementet å øke post 71 Internasjonale organisasjoner med 2,5 mill. kroner, mot at post 11 Varer og tjenester nedsettes tilsvarende.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omdisponering.

13.6 KAP. 1471 NORSK POLARINSTITUTT

       Miljøverndepartementet vil i 1994 arbeide for å styrke norsk polarforskning og Norsk Polarinstitutt i tråd med målene i St.meld. nr. 42 (1992-1993) Norsk Polarforskning og Innst.S.nr.207 (1992-1993), herunder opprette en avdeling av Norsk Polarinstitutt i Tromsø i 1994, styrke og videreutvikle Norsk Polarinstitutt Svalbard, og etablere et senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen, lokalisert i Tromsø.

       Senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen (Polarmiljøsenteret) vil sikre et samspill mellom polarforskning og annen forskning og utredning tilknyttet Barentsregionen, og en naturlig arbeidsdeling mellom deltagende institusjoner. Norsk Polarinstitutt Tromsø skal inngå som en sentral del av senteret som utvikles i samarbeid med Statens Kartverk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

       Administrasjonen for senteret etableres som et eget aksjeselskapet, Polarmiljøsenteret A/S. Dette selskapet vil ivareta fellesoppgaver knyttet til driften av Polarmiljøsenteret og fremme samarbeid mellom de deltakende institusjoner.

       Selskapets aksjekapital blir kr 60.000 fordelt på 120 aksjer à kr 500. Det legges opp til at Norsk Polarinstitutt skal eie 53,3 % av aksjene, tilsvarende kr 32.000 av den totale aksjekapitalen. De øvrige aksjene fordeles likt mellom Statens Kartverk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) med 14 aksjer hver.

Post 11 Varer og tjenester, overføring til post 90 Aksjer i Polarmiljøsenteret A/S (Ny)

       Kr 32.000 foreslås omdisponert fra post 11 Varer og tjenester til ny post 90 Aksjer i Polarmiljøsenteret A/S.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omdisponering.

13.7 KAP. 4471 NORSK POLARINSTITUTT

Post 04 Refusjon fra Svalbardbudsjettet

       Ved en inkurie er beløpet som er bevilget over Svalbardbudsjettet satt til kr 2.450.000 under kap. 4471, post 04 Refusjon fra Svalbardbudsjettet. Det riktige beløpet er kr 2.500.000, jf. Justisdepartementets Svalbardbudsjett kap. 17, post 50. Det foreslås en økning av bevilgningen på post 11 med 50.000 kroner.

       Komiteen slutter seg til dette.

14. Administrasjonsdepartementet

14.1 KAP. 1570 KONKURRANSETILSYNET

Opprettelse av en ny stilling som avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet

       Som følge av at konkurranseloven og lov om pristiltak trådte i kraft 1. januar 1994, er Prisdirektoratet og Statens pristilsyn omorganisert til et Konkurransetilsyn. Det er i den forbindelse behov for en nyopprettet stilling som avdelingsdirektør i tillegg til de tre som eksisterer i dag. Administrasjonsdepartementet foreslår derfor at det innenfor egen budsjettramme og mot inndragning av en stilling i gruppe II, opprettes en stilling som avdelingsdirektør i stillingsgruppe I på kap. 1570 Konkurransetilsynet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte omgjøring av stilling, jf. forslag III.

14.2 KAP. 1581 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Post 70 Tilskudd

       En nærmere gjennomgang av den generelle økonomiske situasjonen og hovedtrekk og bakgrunn for statsbudsjettets utvikling er gitt i St.meld. nr. 2 (1993-1994), Revidert nasjonalbudsjett 1994.

       Bevilgningen for 1994 er på 969.661 mill. kroner. Den foreslås redusert med 275 mill. kroner til 694.661 mill. kroner. Det vises til forslag til endringer i lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift for matvarer, jf. Ot.prp. nr. 67 (1993-1994) . Forslaget til lovendring medfører at beslutningsprosessen for satser og tilskudd i ordningen endres slik at Stortinget gjennom de ordinære budsjettvedtak fastsetter omfanget av ordningen. Ut fra en samlet vurdering, herunder hensynet til grensehandelen med kjøtt, foreslås følgende tilskuddssatser for annet halvår 1994:

       Forslaget medfører at satsene reduseres for melk med 27 øre pr. liter fra 42 øre pr. liter til 15 øre pr. liter, for kjøtt med 90 øre pr. kg fra 240 øre pr. kg til 150 øre pr. kg, og at tilskuddet på 309 øre pr. kg for ost bortfaller.

       Tilskuddene er som tidligere knyttet til omsatt kvantum og ikke til selve merverdiavgiften. Varene som kommer inn under ordningen får samme merverdiavgiftssats som andre varer. Teknisk sett virker ordningen på samme måte som forbrukersubsidier. Ordningen ble opprettet fra 1. juli 1993. Fra samme tidspunkt bortfalt ordningen med forbrukersubsidier på melk og ost, jf. kap. 1580.

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og til innstillingen til Ot.prp. nr. 67 (1993-1994) .

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti vil gå imot den foreslåtte reduksjon i matvarekompensasjonen.

       Flertallet viser til felles fraksjonsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i i B.innst.S.nr.II (1992-1993).

       Flertallet viser til at det med virkning fra 1. januar 1993 ble vedtatt en tiltakspakke for næringslivet, jf. pkt. 1-3 i nevnte avtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Kostnadene med tiltakspakken ble dekket inn ved å øke satsen for merverdiavgift fra 20 % til 22 %. For å hindre at matvarene skulle bli dyrere på grunn av momsøkningen, var de tre partiene enige om å innføre gradert merverdiavgift eller lovfestet momskompensasjon for enkelte matvarer fra 1. juli 1993, jf. avtalens pkt. 8 hvor det avslutningsvis står:

       Flertallet viser til at Regjeringen som en oppfølging av ovenstående i Revidert nasjonalbudsjett 1993, St.meld. nr. 2 (1992-1993), foreslo at det ble gjennomført en ordning med lovfestet kompensasjon for merverdiavgift på utvalgte matvarer. Regjeringen fulgte opp dette med et lovforslag, Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) , hvor det ble gitt en utførlig begrunnelse for Regjeringens forslag. Flertallet vil derfor opprettholde momskompensasjonen uendret, og går imot endringer i lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift for matvarer, jf. Innst.O.nr.73 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at innføringen av en ordning med lovfestet momskompensasjon for et utvalg matvarer ble innført våren 1993 på grunnlag av en avtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i tilknytning til salderingen av statsbudsjettet for 1993. Avtalen er gjengitt på sidene 144 og 145 i B.innst.S.nr.II (1992-1993). Oppfølgingen av avtalen er omhandlet i Innst.O.nr.141 (1992-1993). Disse medlemmer anser det som en selvfølge at inngåtte avtaler skal holdes, og går imot den foreslåtte reduksjon på kap. 1581 med 275 mill. kroner. Disse medlemmer går for øvrig også imot den foreslåtte lovendringen, jf. Innst.O.nr.73 (1993-1994) og Ot.prp. nr. 67 (1993-1994) .

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at ordningen med lovfestet momskompensasjon i realiteten er det samme som forbrukersubsidier. Disse medlemmer viser også til at Christiansen-utvalgets rapport omtalte differensierte momssatser, og at dette utvalget konkluderte med at en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser tilsier at differensierte satser på indirekte beskatning bør unngås. Utvalget pekte også på at det er svært vanskelig å finne faglige begrunnelser for differensierte momssatser ut fra et ønske om å ville tilgodese forbrukergrupper. Disse medlemmer viser også til at et flertall i Overføringsutvalget, herunder medlemmene oppnevnt av Arbeiderpartiet, foreslo å fjerne forbrukersubsidiene. Disse medlemmer vil vise til at de i Innst.O.nr.73 (1993-1994) har tatt opp forslag om at lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon av merverdiavgift for matvarer oppheves.Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1992-1993) gikk inn for å opprettholde pristilskuddsordningen fremfor å innføre en momskompensasjonsordning for matvarer. I Innst.O.nr.141 (1992-1993) begrunnet disse medlemmer at prissubsidier er et effektivt virkemiddel for påvirkning av prisnivået på de aktuelle varegrupper. Disse medlemmer har tatt vedtaket om å lovfeste momskompensasjonsordning for enkelte matvarer til etterretning, og vil i denne forbindelse ikke oppta alternativt forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i innstillingen til Ot.prp. nr. 67 (1993-1994) hvor dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til satser for momskompensasjon for resten av 1994.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot Regjeringens forslag.

14.3 AVHENDING AV SKOLEBYGNINGER

       Regjeringen har foreslått at Administrasjonsdepartementet gis en generell fullmakt av Stortinget om vederlagsfri avhending til kommuner og fylkeskommuner av spesielle typer eiendommer som forvaltes av Statsbygg, og som i dag brukes av KUF- sektoren. Etter Regjeringens vurdering gjelder dette først og fremst statlige spesialskoler; men også for statlige grunnskoler og videregående skoler vil det kunne være formålstjenlig med en slik fullmakt.

       Regjeringen er inneforstått med utgangspunktet i § 3 i Instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten, som er at « Avhending skal skje til full pris dersom ikke annet er bestemt av Stortinget. » Det er likevel Regjeringens vurdering at spesielle forhold i mange tilfeller taler for en løsning som nevnt ovenfor. Fullmakten vil utelukkende være aktuell i de tilfeller hvor virksomheten er nedlagt/flyttet ut, og hvor Statsbygg ikke oppnår full pris.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning, og slutter seg til forslaget, jf. forslag til vedtak XIII.

15. Finansdepartementet

15.1 KAP. 21 STATSRÅDET

       I forbindelse med Regjeringens arbeid med EØS/EU-spørsmål foreslås det under kap. 21 Statsrådet opprettet en ny stilling som politisk rådgiver, knyttet til Handelsministeren. Det foreslås samtidig at bevilgning i statsbudsjettet for 1994 under samme kapittel post 01 Lønn- og godtgjørelser forhøyes med kr 295.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om opprettelse av ny stilling, jf. forslag til vedtak III, og økt bevilgning under post 01 med kr 295.000.

15.2 KAP. 1600 FINANSDEPARTEMENTET

       For å styrke departementets kompetanse vedrørende velferdsrelaterte problemstillinger, vil det være behov for å kartlegge og analysere regelvirkninger innen trygdeordningene og beslektet regelverk. Det vil i denne forbindelse være behov for 2 stillinger (4-årshjemler). Kostnadene forbundet med et slikt prosjekt er beregnet til 0,7 mill. kroner i 1994. Som følge av forskyvninger i Banklovkommisjonens arbeid gjenstår det to delutredninger. Delutredningen om bankavtaler planlegges ferdigstilt høsten 1994, mens utredningen om institusjonslovgivningen vil bli sluttført i 1995. Merbehovet i 1994 forbundet med dette arbeidet er beregnet til 1,0 mill. kroner.

       På bakgrunn av EU-forhandlingene er det behov for å foreta en nærmere kartlegging av virkninger av et eventuelt medlemskap på toll- og avgiftsområdet, samt gjøre nødvendige forberedelse på dette området i tilfelle et eventuelt medlemskap. Ressursbehovet for prosjekter i denne sammenheng er beregnet til 5,0 mill. kroner.

       Samlet bevilgningsbehov under kap. 1600 Finansdepartementet utgjør på denne bakgrunn 6,7 mill. kroner.

       Det foreslås derfor at vedtatt bevilgning i statsbudsjettet for 1994 under kap. 1600 Finansdepartementet, post 01 Lønn og godtgjørelser forhøyes med 0,4 mill. kroner og post 11 Varer og tjenester forhøyes med 6,3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene vedrørende stillinger, jf. forslag til vedtak III, og om økte bevilgninger under post 01 og 11.

15.3 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN

15.3.1 Kontrollsituasjonen og kontrolltiltak i Finnmark

       Endringene i Sentral- og Øst-Europa samt endringer i trafikkmønsteret har stilt Toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer på kontrollsiden. For å møte disse utfordringene er det bl.a. lagt vekt på å bedre fleksibiliteten og mobiliteten av kontrollressursene i etaten. For å bedre kontrollsituasjonen i Finnmark foreslås det i denne forbindelse en styrking av bemanningen til kontrolltiltak i Finnmark på til sammen 10 stillinger, hvorav 8 årsverk til kontrollvirksomheten i Honningsvåg, Vardø og Båtsfjord. Det foreslås videre opprettet en stilling som områdesjef i Finnmark, samt en stilling som saksbehandler for områdesjefen. For 1994 utgjør den budsjettmessige virkning i denne forbindelse til sammen 3,76 mill. kroner inkludert en investering på 0,9 mill. kroner til biler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til bevilgning og stillinger, jf. forslag III.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stepen Bråthen, er positiv til at Toll- og avgiftsetaten styrker arbeidet i Finnmark, og støtter forslaget til investeringer med dette siktemål. Disse medlemmer kan derimot ikke se at det er nødvendig å øke antall stillinger i Toll- og avgiftsetaten som følge av dette. Gjennom EØS-avtalen og et mulig medlemskap i EU vil behovet for en rekke av de tradisjonelle oppgavene innen Toll- og avgiftsetaten bli redusert. Disse medlemmer mener derfor at nye stillinger i Finnmark må motsvares i reduserte stillinger annet sted i etaten. Disse medlemmer vil stemme imot forslag til vedtak III under kap. 1610.

       Disse medlemmer slutter seg til forslaget om 0,9 mill. kroner til biler, men går imot forslaget om økt bemanning 2,86 mill. kroner.

15.3.2 Utviklingen i TVINN - registrering av tolldeklarasjoner

       I St.prp. nr. 82 (1990-1991) er det lagt til grunn at linjedeklarasjonene i TVINN ved utgangen av 1995 skal utgjøre 80 % av samlet deklarasjonsmasse. Riksrevisjonen har i sine merknader til Toll- og avgiftsetatens regnskapsføring framholdt at den andel av deklarasjonsvolumet som fortsatt vil være gjenstand for « manuell » ekspedisjon (bl.a. kontant- og tollkredittdeklarasjoner), bør registreres i etatens egen regi, jf. Dok.nr.1 (1991-1992) og Innst.S.nr.143 (1991-1992). I statsbudsjettet for 1994 er dette fulgt opp ved at 12 stillinger vedrørende kontantdeklarasjoner er opprettet i Toll- og avgiftsetaten, samtidig som tilsvarende antall stillinger er inndratt i Statistisk sentralbyrå.

       Som følge av at andelen linjedeklarasjoner i TVINN øker raskere enn lagt til grunn hittil, kan den oppgavemengden som planlegges overført f.o.m. 1995, overtas av Toll- og avgiftsetaten allerede f.o.m. annet halvår 1994. Utgifter i denne forbindelse utgjør 1,5 mill. kroner (½ års effekt av 15 stillinger). Når det gjelder Statistisk sentralbyrå, vil det foreligge et visst etterslep i registreringsarbeidet. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å overføre budsjettmidler fra Statistisk sentralbyrå til Toll- og avgiftsetaten.

       Foreliggende merbehov for 1994 under kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet, post 01 Lønn og godtgjørelser, utgjør på denne bakgrunn 1,5 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 1,5 mill. kroner på post 01.

15.4 KAP. 1616 ANDRE UTGIFTER TIL SKATTE- OG AVGIFTSINNKREVING

       Bevilgningen under kap. 1616, post 11, dekker bl.a. godtgjørelse til Stavanger kommune for kommunekassererens arbeid med innkreving av skatt som lignes av oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktig til Norge, men som ikke har tilknytning til andre kommuner. Godtgjørelsen utgjør for 1994 3,6 mill. kroner, og dekker driften av et kontor med 10 stillinger.

       På bakgrunn av betydelige akkumulerte restanser ved sokkelkontoret (536 mill. kroner pr. første halvår 1993), aktivitetsutviklingen knyttet til virksomheten på kontinentalsokkelen samt den økte aktivitet ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker f.o.m. 1994, er det behov for en midlertidig styrking av innfordringsvirksomheten ved sokkelkontoret. På denne bakgrunn tas det sikte på at godtgjørelsen til Stavanger kommune for 1994 økes med 1,1 mill. kroner (dvs. 3 stillinger) til 4,7 mill. kroner årlig. Økningen vil løpe fram t.o.m. 1996, og gjennomføres ved omdisponering innenfor kap. 1616, post 11.

       Mottaksgebyr i forbindelse med innbetaling av merverdiavgift ble i statsbudsjettet for 1994 beregnet til 5,0 mill. kroner. Som følge av avtale med postgiro om innføring av statens konsernkontosystem for innbetaling av merverdiavgift, vil utgifter til mottaksgebyr ikke bli belastet kap. 1616 post 11. Det foreslås derfor en nedsettelse av bevilgningen under kap. 1616 post 11 med 5,0 mill. kroner.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning og slutter seg til forslaget om nedsettelse av bevilgningen under post 11 med 5 mill. kroner.

15.5 KAP. 1650 INNENLANDSK STATSGJELD, RENTER M.M.

Post 11 Varer og tjenester

       I statsbudsjettet for 1994 ble det avsatt 20,0 mill. kroner under kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. post 11 Varer og tjenester, til utgifter i forbindelse med Norges Banks og Verdipapirsentralens behandling av statens obligasjonslån og utgifter til eventuell markedsføring av nye statslån. Det legges nå opp til lavere utgifter bl.a. i forbindelse med markedsføring av statslån. Det foreslås derfor en nedsettelse av bevilgningen under kap. 1650 post 11 med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til omdisponeringer totalt sett innebærer en forbedring av budsjettbalansen på ca 380 millioner, noe som også gir mindre behov for lån. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett innebærer en forbedring av budsjettbalansen med om lag 1.600 mill. kroner. Dette reduserer lånebehovet.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlems forslag til omdisponeringer totalt sett innebærer en forbedring av budsjettbalansen med omlag 2.500 millioner kroner, noe som også gir mindre behov for lån.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:

15.6 KAP. 4610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det foreslått en endring i gebyrsystemene og ekspedisjonstiden ved enkelte grensepasseringssteder, i samsvar med EØS-avtalens protokoll 10, artikkel 8. Det har imidlertid vist seg at systemendringen har medført at enkelte transportører har fått en utilsiktet merkostnad, som følge av det innførte prinsippet om at hver enkelt deklarasjon utløser gebyr. Årsaken til dette er i hovedsak at enkelte land har iverksatt transitt-prosedyrer som fører til at den enkelte pakke/forsendelse får et eget transitt-dokument. Det har imidlertid vist seg at transportene benytter flere transitteringer pr. kjøretøy enn tidligere antatt. Dette har ført til at gebyromkostningene tidvis er høyere enn Tollvesenets utgifter for det enkelte oppdraget.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås en endring av gebyrordningene til gebyr pr. timeverk utenfor ekspedisjonstid, noe som antas å reflektere marginalkostnadene ved ekspedisjoner i større grad enn gebyrer pr. transaksjon. Dette forventes imidlertid å medføre en inntektsreduksjon på 3,4 mill. kroner på årsbasis.

       Det foreslås at kapittel 4610, post 12 Ekspedisjonsgebyr reduseres med 1,7 mill. kroner (halvårsvirkning).

       Komiteen slutter seg til forslaget.

15.7 KAP. 5691 AVKASTNING PÅ BEVILGET KAPITAL I STATENS BANKINVESTERINGSFOND

       I statsbudsjettet for 1994 er det ført opp 420 mill. kroner under kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens bankinvesteringsfond post 80 Avkastning. I henhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994) inntektsføres avkastningen for inntektsåret 1993 i statsbudsjettet for 1994. Bankinvesteringsfondets resultatregnskap har imidlertid vist seg å være om lag 130,9 mill. kroner lavere enn lagt til grunn for budsjettanslaget.

       Det foreslås derfor at bevilgningen for 1994 under kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond, post 80 Avkastning nedsettes med kr 130.889.000, fra kr 420.000.000 til kr 289.111.000.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

15.8 ORIENTERING VEDRØRENDE STATENS RENTEUTGIFTER OG RENTEINNTEKTER

       I proposisjonen foreslås ikke noen endringer i de bevilgede beløp for statens renteutgifter og renteinntekter, men det gis nedenfor en orientering om utviklingen på de enkelte kapitler.

Kap. 1650, post 89 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m.

       Under kap. 1650, post 89, Renter på innenlandsk statsgjeld foreslås utgiftene nedjustert med 208 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i første rekke lavere finansieringsbehov i 1994 og noe endret opplåningsprogram i forhold til hva som ble lagt til grunn til vedtatt budsjett. En legger bl.a. beregningsmessig til grunn en nedbygging av beholdningen av utestående sertifikater, noe som gir en nedjustering på 373 mill. kroner i renteutgifter i forhold til hva som tidligere ble lagt til grunn. Renteutgiftene til nye faste lån justeres opp med 121 mill. kroner bl.a. som følge av en periodiseringseffekt ved at ett statsobligasjonslån som ble utvidet i år også har renteforfall i år, noe som ikke ble forutsett til vedtatt budsjett. Renteutgiftene til kontolån justeres opp med 44 mill. kroner som følge av endret fordeling på rentebærende og ikke-rentebærende kontolån til staten. Dette gir høyere gjennomsnittlig rente på disse kontoplasseringene.

       Komiteen har merket seg de endrede anslag.

Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld renter m.m.

       Under kap. 1660, Utenlandsk statsgjeld, renter m.m. anslås at utgiftene kannedjusteres med 168 mill. kroner. Dette skyldes valutakursjusteringer i forhold til hva som ble lagt til grunn til vedtatt budsjett.

       Komiteen har merket seg det endrede anslag.

Kap. 5601 Renter fra statsbankene

       Under kap. 5601 nedjusteres anslag over renteinntektene fra statsbankene til staten med 488 mill. kroner til 17.101 mill. kroner. Lavere anslåtte renteinntekter fra statsbankene enn hva som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett, har særlig sammenheng med at utlånsveksten fra staten til statsbankene i 1993 ble lavere enn antatt. Også nedjusteringen av anslaget over utlånsveksten fra staten til statsbankene for inneværende år trekker i samme retning.

       Komiteen har merket seg det endrede anslag.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

       Under post 84, Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter foreslås anslaget nedjustert med 25 mill. kroner. Nedjusteringen gjøres på bakgrunn av nedjusterte renteforutsetninger.

       Under kap. 5605, post 86, Renter av statskassens foliokonti i Norges Bank, foreslås anslaget oppjustert med 174 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes at det er lagt til grunn høyere gjennomsnittlig innestående på statens foliokonti i 1994 enn hva som ble forutsatt i vedtatt budsjett. Høyere innestående på statens foliokonti har særlig sammenheng med at statens finansieringsbehov i 1993 og 1994 er lavere enn hva som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett, bl.a. som følge av lavere utlånsvekst til statsbankene.

       Komiteen har merket seg det endrede anslag.

15.9 TILBAKEKJØP AV OBLIGASJONER I UTESTÅENDE LÅN

Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag

Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag

       I lånefullmaktsproposisjonen for 1994, St.prp. nr. 18 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.23 (1993-1994), er det det lagt til grunn at Finansdepartementet som ledd i forvaltningen av låneporteføljen kan kjøpe tilbake obligasjoner i utestående lån. Dersom dette skjer, vil oppkjøp i forhold til lånefullmakten bli avregnet som et ekstraordinært avdrag i det aktuelle lånet. Oppkjøp har ikke funnet sted i det siste, men departementet har løpende vurdert fordelene ved tilbakekjøp i forhold til kostnadene ved opptak av nye lån. Dersom det er klare gevinster ved tilbakekjøp, vil departementet kunne gjøre dette.

       Spørsmålet om slike oppkjøp er tidligere bare behandlet i forbindelse med statens utenlandslån. Eventuelle ekstraordinære avdrag er tenkt dekket over kap. 1661, post 92, som er bevilget som en overslagsbevilgning.

       Dersom det skulle bli aktuelt med oppkjøp av lån, kan beløpene bli betydelige i forhold til bevilgningen for avdrag på utenlandsk statsgjeld for 1994 på 3.100 mill. kroner. Det vil kunne være vanskelig på forhånd å fastslå det omfanget av eventuelle oppkjøp som ut fra en forretningsmessig vurdering vil være hensiktsmessig. Det vil videre kunne være uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedene å spesifisere planer om eventuelle tilbakekjøp. I tillegg kommer at det her er tale om en post som ikke påvirker statsbudsjettets alminnelige balanse.

       Oppkjøp kan påvirke statens rentebalanse. I den grad det ikke blir tatt opp nye lån for å finansiere tilbakekjøpene, vil statens renteutgifter bli redusert. På den andre siden vil statens kontantbeholdning i dette tilfellet bli tilsvarende redusert, og renteinntektene dermed bli mindre. Balansen mellom statens renteutgifter og renteinntekter vil etter dette bare bli påvirket i mindre grad.

       Finansdepartementet vil derfor foreslå at oppkjøp kan skje både i innenlandske og utenlandsk statslån, og vil i den sammenheng foreslå at kap 1651 blir gitt som overslagsbevilgning.

       Som regel vil kursene på obligasjonene avvike fra pari. På grunn av det alminnelige rentefallet handles mange av statens obligasjoner nå med en overkurs. På grunnlag av kontantprinsippet skulle overkurs tas som utgift ved et eventuelt oppkjøp. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 78 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.240 (1992-1993) ble det imidlertid vedtatt at overkurs ved låneopptak ikke skal inntektsføres, men avsettes og inntektsføres i senere år. Finansdepartementet legger til grunn at dette prinsippet også kan anvendes når det gjelder kursforskjeller ved tilbakekjøp. Disse kursforskjeller bør imidlertid utlignes raskere enn avdragstiden på de underliggende lån, og en vil legge til grunn at det avregnes mot rentekapitlet i løpet av de 3 påfølgende budsjettår, eller raskere dersom den gjennomsnittlige gjenstående løpetid på de tilbakekjøpte obligasjoner er kortere enn 3 år.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning og slutter seg til forslaget om at kap. 1651 gis som overslagsbevilgning, jf. forslag til vedtak XIV.

15.10 KAP. 2430 OG KAP. 5330 LÅN TIL STATSBANKENE

       Anslaget over utlånsveksten fra staten til statsbankene i 1994 nedjusteres med 11,8 mrd. kroner fra 11,1 mrd. kroner i vedtatt budsjett til -0,7 mrd. kroner. Bakgrunnen for dette er at ekstraordinære innbetalinger i første kvartal i år i statsbankene gir grunnlag for en vesentlig oppjustering av årsanslaget for slike innbetalinger i forhold til hva som var lagt til grunn ved salderingsproposisjonen. Det er i første rekke økte ekstraordinære tilbakebetalinger i Husbanken som bidrar til dette, men også i øvrige statsbanker er omfanget av slike betalinger høyere enn hva en tidligere antok. Nedjusteringen av anslaget over utlånsveksten fra staten til statsbankene har også sammenheng med at bankene ikke utnyttet sine innvilgningsrammer fullt ut i 1993. Lavere rammeutnyttelse gir lavere utbetalinger av nye lån og dermed mindre behov for statsbankene til å trekke opp nye lån hos staten.

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

15.11 STATSGARANTERTE FISKELÅN

       Under Stortingets behandling av 1991-budsjettet ble § 5 i vilkårene for lån i Norges Bank av statsgaranterte midler til tilvirkning og omsetning av fisk endret slik at den årlige avsetningen til tapsfond ble økt fra 1 til 2 prosentpoeng av lånerenten. Bakgrunnen for økningen var den negative utviklingen i fiskerinæringen. Den positive utviklingen i fiskerinæringen de siste årene innebærer bl.a. at risikoen for tap på statsgaranterte fiskelån er blitt betydelig redusert. Det er ventet at ressurssituasjonen vil forbli god i de nærmeste årene, og det er derfor grunn til å anta at risikoen for tap fortsatt vil være relativt lav.

       Norges Bank har på denne bakgrunn foreslått at tapsavsetningen reduseres fra 2 til 1 prosentpoeng av lånerenten fra 1. juli 1994.

       Finansdepartementet deler Norges Banks vurdering og foreslår at avsetningen til reservefondet reduseres fra 2 til 1 prosentpoeng fra 1. juli 1994, jf. forslag til vedtak.

       Stortinget vedtok under behandling av 1994-budsjettet at renten på disse lånene skulle justeres en gang pr år, slik at renten tilsvarer normrenten (gjennomsnittsrenten for kasse-/drifts-/brukskreditter) i Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk, jf. romertallsvedtak IV, nr. 9 i St.prp. nr. 1 i Finans- og tolldepartementets budsjettproposisjon for 1994. På bakgrunn av den sterke rentenedgangen den senere tid og for å oppfylle intensjonen om at renten på de statsgaranterte fiskelån skal være tilnærmet lik markedsrenten, foreslår Norges Bank at rentejustering kan foretas kvartalsvis.

       Finansdepartementet er enig i at renten kan justeres kvartalsvis og foreslår at dette innarbeides i vilkårene for låneordningen, jf. forslag til vedtak.

       Komiteen slutter seg til ovenstående, jf. forslag til vedtak XV.

15.12 Kap. 2309 TILFELDIGE UTGIFTER

       I vedtatt B.innst.S.nr.III (1993-1994) er det under kap. 2309, post 11, bevilget 3.588 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i terminen. Ved salderingen av statsbudsjettet for 1994 vedtok Stortinget å gi Regjeringen fullmakt til å sette ned drifts- og investeringsbevilgningene på statsbudsjettet med inntil 169 mill. kroner. Reduksjonen ble i første omgang foretatt under kap. 2309, post 11.

       Drifts- og investeringsbevilgningene er satt ned i tråd med Stortingets vedtak, jf. tabell i vedlegg. Som følge av dette er bevilgningen under kap. 2309, post 11, øket med samme beløp til 3.757 mill. kroner.

       Bevilgningen under kap. 2309, post 11, foreslås nå redusert med 1.057 mill. kroner til 2.700 mill. kroner. En anser at dette beløp bør settes av til dekning av tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn og trygdeoppgjøret. Sammen med de tiltak som er omtalt under kapittel 1 i proposisjonen, bidrar denne nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309 til at budsjettbalansen ikke svekkes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at den positive utviklingen i norsk økonomi gjør det mulig med sterkere innstramminger i offentlig sektor uten at det vil svekke oppgangen. Disse medlemmer går derfor inn for å gi Regjeringen en generell fullmakt til innsparing på offentlige budsjetter, og at denne reduksjonen i første omgang gjøres på kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

15.13 KAP. 2800 OG KAP. 5800 STATENS PETROLEUMSFOND

       Under kapitlene 2800 og 5800 Overføring til og fra Statens petroleumsfond foreslås bevilgningene redusert med 687.687.938.000 kroner som følge av de endringer som er omtalt under kap. 2440 og kap. 5440 Statlig petroleumsvirksomhet. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond beløper seg dermed til 27.107.062.000 kroner.

       Komiteen tar forslagene til etterretning.

15.14 ENDRINGER I SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET

       Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag til flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 1994 når det gjelder:

       Komiteen viser til merknader til forslagene i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

15.15 EU-AVTALEN

15.15.1 Informasjon om EU

       På bakgrunn av at medlemskapsforhandlingene er avsluttet og en folkeavstemning skal finne sted i november i år, er det behov for en vesentlig styrking av informasjon om forhandlingsresultatet og hva et EU-medlemskap innebærer.

       For å sikre en bred debatt er det viktig at også de politiske partiene og Ja- og Nei-bevegelsens organisasjoner gis økonomisk mulighet til å presentere sine synspunkter på forhandlingsresultatet.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett, kap. 1637, post 71, til støtte for de politiske partiene fordelt forholdsvis mellom offentlige godkjente politiske partier med mer enn 2,5 % velgeroppslutning ved Stortingsvalget høsten 1993.

       Regjeringen foreslår videre en tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett, kap. 1637, post 70, til Ja- og Nei-bevegelsens organisasjoner. Midlene tildeles organisasjonene under forutsetning av at de offentliggjør alle sine inntekter.

       Det foreslås videre en tilleggsbevilgning på 11 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett fordelt med 4,5 mill. kroner på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71.3 Europeisk samarbeid, som tilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og deres informasjonsvirksomhet om europeiske samarbeidsspørsmål og 6,5 mill. kroner på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til departementets informasjonsvirksomhet.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til Regjeringens vurdering av behovet for en vesentlig styrking av informasjonen om forhandlingsresultatet og hva et EU-medlemskap innebærer. Flertallet viser til Regjeringens forslag til bevilgninger i den forbindelse.

       Flertallet viser videre til Regjeringens forslag på kap. 1637 post 71, og mener det er behov for å styrke denne posten med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at denne posten blir på i alt 14 mill. kroner. Flertallet mener videre at disse ialt 14 mill. kroner fordeles mellom de offentlig godkjente politiske partier som fikk mer enn 2,5 % velgeroppslutning ved Stortingsvalget høsten 1993 og som samtidig stilte liste i mer enn halvparten av valgdistriktene. Dette gir følgende fordeling:

       Flertallet mener videre at som en ekstraordinær bevilgning tildeles Rød Valgallianse kr 150.000.

       Flertallet vil også vise til regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner over kap. 1637 post 71 likt fordelt med 7 mill. kroner til henholdsvis Ja- og Nei- bevegelsens organisasjoner. Dette gir, etter flertallets mening en skjev fordeling av midlene mellom Ja- og Nei-siden.

       Flertallet mener derfor at for å sikre Nei-siden en kompensasjon, bør denne posten styrkes med 3.350 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at posten blir på i alt 17.350 mill. kroner. Disse midlene skal da, etter flertallets mening, deles slik at Ja-bevegelsens organisasjoner tildeles 7 mill. kroner og Nei-bevegelsens organisasjoner tildeles 10.350 mill. kroner.

       Flertallet viser til at tidspunktet for folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap er nært forestående. Flertallet mener derfor at det er viktig at midlene så raskt som mulig overføres partiene og organisasjonene.

       Flertallet mener at bevilgningene til Ja-sidens og Nei-sidens organisasjoner skal fordeles slik disse hver for seg blir enige om. Ved uenighet på henholdsvis Ja- og Nei-siden bevilges midlene etter departementets forslag.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 100, post 21.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 100, post 71.3.

       Flertallet fremmer dessuten følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at det er statens oppgave å gi Ja- og Nei-bevegelsens organisasjoner, partiene og andre frivillige organisasjoner økonomisk bistand for å gjøre sine synspunkter kjent. Dette medlem er av den oppfatning at alle aktører i EU-kampen må basere sin virksomhet på frivillig støtte, og vil derfor stemme imot de ovenfor foreslåtte bevilgninger på kap. 1637 Regjeringens forslag under kap. 100, post 71.3.

15.15.2 EU-samarbeidet - Ressursbehov interimsperioden

       EU har invitert de fire søkerlandene til deltakelse som « aktiv observatør » i Ministerrådets beslutningsstruktur fra det tidspunkt medlemskapsavtalen er undertegnet og frem til tiltredelse. Det er en målsetting for Regjeringen å utnytte aktivt de muligheter til informasjon og påvirkning som observatørstatusen gir.

       Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 15, 3 mill. kroner til dekning av departementenes reiseutgifter i forbindelse med møter i EU under kap. 116, post 11.

       For øvrig forutsettes anslagsvis 5 mill. kroner av bevilgningen for 1994 under kap. 100, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, omdisponert til diverse EU- tiltak i interimsperioden.

       Observatørdeltakelsen uten stemmerett vil omfatte møter på både ministerplan og på embetsplan og vil dekke samtlige emneområder som traktaten omfatter. Til dette arbeidet vil det i enkelte departementer være behov for økte ressurser. Regjeringen legger opp til at ressursbehovet i interimsperioden så langt som mulig dekkes ved omdisponeringer. Det vil imidlertid også være behov for tilleggsbevilgninger til de departementer som er mest berørt for å dekke f.eks. kortvarige engasjementer. Det har ikke vært mulig å foreta en tilfredsstillende kartlegging og vurdering av behovet for tilleggsbevilgninger i de mest berørte departementer for interimsperioden, før fremleggelsen av denne proposisjonen. For at Norge skal kunne utnytte de muligheter interimsperioden gir på en god måte, vil en derfor be om en fullmakt til å bruke inntil 20 mill. kroner til kortvarige engasjementer og andre ekstraordinære utgifter direkte knyttet til Norges observatørdeltakelse i interimsperioden, dvs. for resten av 1994. Fullmakten vil være en maksimalramme som bare vil bli brukt fullt ut i den utstrekning det er nødvendig. Det vil være behov for ekstra ressurser i departementene, underliggende etater og ved den norske delegasjonen i Brussel.

       Det foreslås på denne bakgrunn at Finansdepartementet gis en fullmakt til å samtykke til utgiftsføring på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, til dekning av utgifter knyttet til Norges observatørdeltakelse i interimsperioden med inntil 20 mill. kroner i 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar ovenstående til etterretning og slutter seg til forslagene om tilleggsbevilgning med 15,3 mill. kroner under kap. 116, post 11, og til forslag til vedtak XXIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse er mot at Norge skal bli medlem av Den europeiske union. Disse medlemmer viser til at alle undersøkelser viser at det er flertall mot norsk medlemskap i EU. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til at Norge skal innta en « aktiv observatørrolle » i perioden fram til spørsmålet om medlemskap er avklart.

       Disse medlemmer går av den grunn mot forslaget om tilleggsbevilgning med 15,3 mill. kroner under kap. 116, post 11, og mot forslag til vedtak XXIII.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa har foreslått en betydelig økning i reisevirksomheten til Brussel før den norske EU-avstemningen. Disse medlemmer mener det er et visst behov for at departementer og etater har kontakt med EUs organer - uavhengig av utfallet av folkeavstemminga. Disse medlemmer synes imidlertid at forslaget til bevilgning er i overkant av det disse medlemmer mener må være behovet. Disse medlemmer viser også til at diettsatsene til Brussel gjennom forhandlinger nå er den høyeste i Europa. Disse medlemmer finner lite samsvar mellom dette, det faktiske prisnivået og løftene om at matvareprisene i Norge går ned dersom vi blir medlemmer av EU. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå en nedjustering av tilleggsbevilgningen med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

16. Forsvarsdepartementet

Flerbrukshelikopter på Vigra

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.II (1993-1994) fattet Stortinget følgende vedtak:

       Sosial- og helsedepartementet ved Rikstrygdeverket inngikk høsten 1993 en avtale med Mørefly A/S om utplassering av et ambulansehelikopter på Vigra. Kontrakten gjelder fra 1. januar 1994 til 31. desember 1998.

       Et flerbrukshelikopter på Vigra vil spesielt måtte dekke ambulanseflyging- og redningstjenesteformål. Regjeringen vil innlede forhandlinger med sikte på å leie inn et mellom- tungt helikopter til flerbruksformål på Vigra. En vil i den forbindelse vurdere mulighetene for en utvidelse av Rikstrygdeverkets ambulansekontrakt med Mørefly A/S. En tar sikte på at flerbrukshelikopteret kan utstasjoneres i løpet av 1994.

       Eventuelle forslag om bevilgningsendringer i inneværende år på Forsvarsdepartementets budsjett, kan først framlegges når forhandlingene er sluttført. Evt. kostnader i 1994 vil dekkes ved forslag om en tilleggsbevilgning.

       Ordningen med et flerbrukshelikopter på Vigra vil bli evaluert etter 2 år.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

       Komiteen forutsetter at det helikopteret som aktes innleid vil være av en slik type og størrelse og med slik utrustning at det fullt ut tilfredsstiller kravet til et flerbrukshelikopter som skal kunne brukes ved redningsaksjoner også i den mørke årstid og under ekstremt dårlige værforhold slik det kan være på nordvestlandet høst og vinters tid.

17. Andre merknader og forslag tatt opp under komiteens behandling

17.1 STAD SKIPSTUNNEL

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.II (1993-1994), der en samlet komité uttalte:

       Komiteen bemerker at vurderingen av prosjektet har tatt lang tid. Komiteen ber derfor om at saken nå blir lagt fram for Stortinget snarest og senest i statsbudsjettet for 1995.

17.2 KIRKELIG BETJENING AV NORDMENN I UTLANDET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.91 (1993-1994) om kirkelig betjening av nordmenn i utlandet hvor en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomite slo fast at det offentlige har et ansvar innenfor vår statskirkeform for kirkens arbeid i utlandet. Komiteen ville trappe opp statens andel av kostnadene for å ivareta et økende behov for nye grupper av nordmenn i utlandet og for å oppgradere eksisterende arbeid.

       Disse medlemmer viser også til at komiteen ba departementet etter samråd med Sjømannsmisjonen å utarbeide nye tilskuddsregler på bakgrunn av de prinsipp Stortinget legger til grunn.

       Disse medlemmer mener det statlige tilskudd bør knytes til personalkostnadene for det kirkelige og sosiale personale på utestasjonene. Det innebærer full dekning av personalkostnadene for prest, assistent og husmor, avgrensa oppover til det statlige regulativet for tilsvarende stillinger i den norske kirke. Disse medlemmer vil be departementet finne en rimelig kompensasjon til Sjømannsmisjonen for administrasjonen av dette personalet ved utestasjonene. Disse medlemmene forutsetter at det nye tilskuddssystement får delvis virkning fra budsjettåret 1995, og at tilskuddet blir regnet etter det bemanningsnivå Sjømannsmisjonen hadde i 1990. Disse medlemmer forutsetter at nivået for det statlige tilskuddet Sjømannsmisjonen skal ha etter det nye tilskuddsprinsippet, skal være oppfylt i løpet av budsjettåret 1997.

17.3 BRØNNØYSUND FLYPLASS

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at størrelsen på Brønnøysund flyplass, og da i særdeleshet lengden på rullebanen, hindrer effektiv konkurranse om flytrafikken. Flyselskapet Widerøe har i praksis monopol på all flytrafikk, hvilket effektivt hindrer innbyggere og næringsliv på Helgeland fra å få et bedre tilbud og lavere priser.

       Dette medlem mener det må vurderes hvorvidt en utbygging av flyplassen er ønskelig og økonomisk forsvarlig, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget henstiller Regjeringen å vurdere utbygging av Brønnøysund flyplass slik at næringsutviklingen på Helgeland kan sikres. »

17.4 GARDERMOBANEN A/S

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse, og representanten Stephen Bråthen viser til behandlingen av Gardermobanen AS i Stortinget, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992) og Innst.S.nr.1 (1993-1994). Til grunn for utbyggingsvedtaket lå bl.a. miljøkrav som anga akseptabel støygrense til 55 decibel.

       Disse medlemmer viser til at det ved kgl.resolusjon av 18. mars 1994 ble vedtatt nye « Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen ». Her heter det i § 3.7 at en skal:

       Disse medlemmer viser til at i NSBs hovedplan 1991 antas det at 200 boliger rammes av støy over 55 db etter at støytiltak er gjennomført. Ettersom reguleringsplanene behandles ser det ut til at langt flere boliger blir berørt. Dette kan imidlertid ikke rettferdiggjøre at en tar lettere på hensynet til støy.Disse medlemmer vil understreke betydningen av å oppfylle miljøkravene i henhold til Stortingets intensjon. Når nødvendig støyskjerming viser seg å bli langt mer omfattende enn planlagt, bes Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med nye planer ut fra vedtatt forutsetning om akseptabel støygrense på 55 decibel.

17.5 UNGE UFØRE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at det bør skje en lovendring som sikrer at uførepensjonister som er født uføre, eller som er blitt uføre før fylte 24 år, og som er født før 1. januar 1943, skal sikres en minste garanterte tilleggspensjon beregnet på grunnlag av et sluttpoengtall på 3,3. Disse partier tar opp forslag om dette ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1993-1994).

17.6 EGENBETALING I HJEMMEBASERTE TJENESTER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, er gjort kjent med at mange kommuner har innført egenandeler på kommunale tjenester for gruppen pensjonister med pensjon fra 0 - 2 G.

       Disse medlemmer vil vise til at dette har skjedd på tross av Stortingets forutsetning om å skjerme denne gruppen. Disse medlemmer ser med bekymring på at dette har påført minstepensjonistene i mange kommuner store utgifter, og at kommunene praktiserer ordningen ulikt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil derfor be Kommunal- og arbeidsdepartementet følge denne ordningen nøye.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil fremme forslag om at Regjeringen i forbindelse med årsbudsjettet for 1995 utarbeider en oversikt over egenbetalingsnivået for de hjemmebaserte tjenestene med sikte på en helhetlig kartlegging av variasjonene kommunene imellom.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en oversikt over egenbetalingsnivået for de hjemmebaserte tjenestene med sikte på en helhetlig kartlegging av variasjonene kommunene imellom. Oversikten fremmes for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994), der disse medlemmer understreker behovet for å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan ta hånd om alle sine hjelpetrengende på en god måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenestene medfører at kommunene er gitt større frihet til å fastsette betalingssatser og tjenestetilbud. Disse medlemmer vil understreke at dette er en del av kommunenes ansvarsområde, og at dette er et konkret eksempel på nærhetsprinsippet om å fatte beslutningene så nær dem det angår som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenester. Ordningen medfører at kommunene er gitt større frihet til å fastsette betalingssatser og nivå på tjenestetilbud.

       I forbindelse med budsjettbehandlingen for budsjetterminen 1994 fikk Regjeringen tilslutning til å inndra 100 mill. kroner i det utgiftsutjevnende tilskuddet som følge av den nye ordningen.

       Disse medlemmer vil minne om at en rekke brukerorganisasjoner reagerte kraftig på denne ordninga før den trådte ikraft. De påpekte at ordninga var usosial, bl.a. fordi man opphevet skjermingen av de med lavest inntekter.

       Sosialistisk Venstreparti har hele tiden fryktet at et system der kommunene stilles friere, også vil bety at det vil bli store forskjeller fra kommune til kommune med hensyn til egenbetalingsnivå.

       Disse medlemmer mener at den siste tidens mediaoppslag tyder på at Sosialistisk Venstreparti har fått rett i sine antakelser. Det er likevel viktig å få en helhetlig oversikt over konsekvensene av den nye betalingsordningen, og hvordan dette slår ut kommunene imellom.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenester. Stortingets sosialkomite la under behandlinga av statsbudsjettet 1994 til grunn at utviklinga skulle følges nøye. Fastsettelsen av egenandeler skulle ifølge St.prp. nr. 1 (1993-1994) skje utfra en « forsvarlig sosialpolitisk fordelingsprofil ».

       Disse medlemmer mener disse forutsetninger er brutt og foreslår:

       « Ordningen med tak på egenandeler for hjemmebaserte tjenester gjeninnføres fra 1. juli 1994. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Rammetilskuddet til kommunene for 1994 økes med 50 mill. kroner. »

       Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag i to alternativer i Statsbudsjettet for 1995:

17.7 TIDSKONTO FOR ELDRE ARBEIDSTAKERE

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at en rekke eldre arbeidstakere ønsker å trappe ned yrkesinnsatsen fram mot pensjonsalder. Fleksible ordninger på dette området vil også gjøre det mulig for de som av helsemessige grunner ikke klarer å være i full jobb å trappe gradvis ned.

       Disse medlemmer har merket seg forslaget om å innføre en tidskontoordning for eldre arbeidstakere. En tidskontoordning kan f.eks. fungere slik at arbeidstakere over 60 år kan begynne å trappe ned sin arbeidstid samtidig som de er yrkesaktive noe lenger enn normal pensjonsalder.

       Disse medlemmer mener det ville være interessant å få en nærmere utredning av en slik tidskontoordning der alle sider ved ordningen blir grundig belyst. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med tidskonto for eldre arbeidstakere. »

       Komiteen viser til at disse spørsmål vil bli vurdert i tilknytning til Lund-utvalgets innstilling og det varslede stortingsdokumentet om velferdspolitikk.

17.8 KAP. 118 INTERNASJONAL BISTAND

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til store, uløste miljøoppgaver både i Øst-Europa og generelt. Disse medlemmer viser til at Norge, som et rikt, energiproduserende land har et særskilt ansvar for og egeninteresse av å bidra til å løse miljøproblemer internasjonalt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Norge er verdens 3. største oljeeksportør.

       Disse medlemmer viser til at land i Øst-Europa har de største miljøproblemene i Norges nærhet, med både farlige og gamle kjernekraftverk, en stor del av energiproduksjonen knyttet til forbrenning av kull og gjennomgående svake statsfinanser. Norge kan på en avgjørende måte bidra til å løse noen av disse miljøproblemene ved å gi bistand knyttet til miljøtiltak. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at bistand til nedleggelse av kjernekraftverkene ville være et slikt bidrag og viser til at den Europeiske Union har basert sin energipolitikk på å gi bistand til opprettholdelse av disse gamle og farlige kjernekraftverk. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til miljøtiltak i Øst-Europa med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til miljøproblemer i andre verdensdeler og til samarbeidsprosjekter for bedre miljøkvalitet. Disse medlemmer mener Norge må ha et særlig ansvar for å bistå til å løse også disse problemene og fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til internasjonale miljøtiltak med 75 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

17.9 KAP. 150 BISTAND TIL AFRIKA

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.10 KAP. 151 BISTAND TIL ASIA

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.11 KAP. 161 MULTILATERAL BISTAND UNDER DE FORENTE NASJONER (FN) OG RELATERTE ORGANISASJONER

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.12 KAP. 163 MULTILATERAL BISTAND UNDER INTERNASJONALE FINANSIERINGSORGANISASJONER

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.13 KAP. 174 STØTTE TIL PRIVATE ORGANISASJONER

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.14 KAP. 221 TILSKUDD TIL GRUNNSKOLEN - GRENDESKOLEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at kriteriet i inntektssystemet som brukes i forbindelse med skoletilbud, slår negativt ut i forhold til de kommuner som prioriterer en desentralisert skolestruktur. Denne erkjennelse utløste en budsjettbevilgning på 40 mill. kroner i 1992 som kompensasjon for kommuner som haddde fått redusert sektortilskudd etter omlegginger i inntektssystemet. Denne bevilgningen er tatt inn i inntektssystemet fra 1994 som en del av overgangsbevilgningene og vil bli gradvis trappet ned.

       Disse medlemmer ber i innstillingen til Dok.nr.8:41 Om kriteria i inntektssystemet til kommunane i forhold til skulekretsinndelingen om at Regjeringen legger til rette for en fortsatt kompensasjon for de kommunene som kommer spesielt dårlig ut ved omleggingen av inntektssystemet, ved å holde på et øremerket tilskudd. Disse medlemmer ber om at dette øremerkede tilskuddet opprettholdes til den bebudede faglige gjennomgangen av inntektssystemet er gjort.

       I tillegg vil disse medlemmer foreslå at det øremerkede tilskuddet økes med 20 mill. kroner ekstra i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette ekstra tilskuddet skal fordeles til de 47 kommunene som i dag får tilskudd, og i tillegg tas det med 25 nye kommuner, prioritert etter de kommuner som ble økonomisk mest berørt av omleggingen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

17.15 NYE STUDIEPLASSER

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at søkningen til høyere utdanning er stor med bakgrunn blant annet i den høye ungdomsledigheten. Det er imidlertid viktig å tilpasse utdanningskapasiteten etter behovene for arbeidskraft i samfunnet. Dette gjelder blant annet utdanning i helse- og omsorgsyrkene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke studiekapasiteten innen denne kategorien yrker.

       Disse medlemmer foreslår å omdisponere 40 mill.kroner fra beredskapsbevilgningen til nye studieplasser høsten 1994, jf. forslag under pkt. 6.11 kap 2310.

       Disse medlemmer ber departementet fordele disse plassene for høsten 1994 utfra vurderinger av behovet i ulike studieretninger som psykolog, vernepleier, fysioterapiutdanning på de forskjellige studiestedene. Disse medlemmer ber videre om at departementet vurderer de planer for utdanning av psykologer som foreligger ved universitetene i Tromsø og Trondheim.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti Venstre og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at en økning av antall studieplasser fra høsten 1994 med inntil 5.000 innebærer at 1.000 flere studenter enn ved opptaket høsten 1993 kan få tilbud om studieplass. Disse medlemmer er kjent med at flere utdanningsinstitusjoner på kort varsel vil være i stand til å opprette studieplasser uten at dette går på bekostning av kvaliteten i tilbudene. Disse medlemmer forutsetter på denne bakgrunn at regjeringen oppretter inntil 5.000 nye studieplasser fra høsten 1994 i tråd med merknadene i denne innstilling.

       Disse medlemmer vil vise til at Innst.S.nr.101 (1993-1994) om studiefinansiering påpekte at opptak til hovedfagsstudiet er en av flaskehalsene i høyere utdanning i dag, og at konsekvensene av at mange studenter må vente ett eller flere semestre for å komme inn er at kapasiteten på lavere grads studium blir opptatt til fordel for nye studenter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at en økning i antall studieplasser også må føre til økt kapasitet på hovedfagsnivå ved de fire universitetene.

       Disse medlemmer går inn for at det opprettes psykologi profesjonsstudium ved Universitetet i Trondheim fra høsten 1994. Opptaket av studenter til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø utvides til 24 fra høsten 1994. For å fullføre utbyggingen av studiet bevilges inntil 12,6 mill. kroner. Disse medlemmer vil be departementet vurdere å øke opptaket ytterligere innenfor rammen av nye ekstraordinære studieplasser fra høsten 1994.

       Disse medlemmer vil be om at inntaket til profesjonsstudier blir øket fra høsten 1994 og viser bl.a. til den sterke søkningen til helsefagutdanninger, førskole- og allmennlærerutdanning. Økningen skjer innenfor rammen av de nye ekstraordinære studieplassene som blir opprettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen gis fullmakt til å fordele bevilgning på 225 mill. kroner under kap. 281, post 01 og 11 til å etablere 5.000 nye studieplasser i tråd med retningslinjene i merknad fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen under pkt. 17.15 i Innst.S.nr.200 (1993-1994) ».

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til det minimumsforslag som er fremmet av Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti under pkt. 6.11 kap. 2310.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at søkningen til årets universitets- og høgskolestudier er stor. Disse medlemmer vil foreslå å opprette flere studieplasser innen høyere utdannelse høsten 1994. Disse medlemmer mener at det i utdanningspolitikken må legges vekt på å tilpasse utdanningskapasiteten bedre til de samfunnsmessige behov. Disse medlemmer vil derfor prioritere å opprette flere studieplasser innen yrker det i dag er underdekning, bl.a. førskolelærer, allmennelærer, leger, psykologer, fysioterapeut og ergoterapeut. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 40 mill. kroner ekstra til nye studieplasser høsten 1994.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen gis fullmakt til å fordele bevilgning på 40 mill. kroner under kap. 281, post 01 og 11 til å etablere nye studieplasser i tråd med retningslinjene i merknad fra medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse under pkt. 17.15 i Innst.S.nr.200 (1993-1994) ».

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti under pkt. 6.11, kap. 2310.

17.16 KAP. 285 TILSKUDD TIL FORSKNINGSFORMÅL

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil peke på at « Forskningsstiftelsen for studier av arbeidsliv, fagbevegelse og offentlig politikk » (FAFO) i internasjonal sammenheng er ett av de aller fremste forskningsinstitutter. FAFO har mange oppdrag og et stort engasjement, blant annet på Kola-halvøya, i Baltikum og i Midtøsten. Gjennom disse og andre engasjementer internasjonalt og i Norge har FAFO opparbeidet seg bred erfaring, stor tillit og oppslutning, og har en høy grad av legitimitet.

       Flertallet viser til at FAFO er den av de private forskningsinstitusjonene som har minst andel statlig grunnfinansiering.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

17.17 KAP. 294 KIRKELIG ADMINISTRASJON

Diakonistillinger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til kirkens viktige oppgaver på det sosiale felt, og vil foreslå 15 nye stillinger som diakoner. Flertallet vil foreslå at bevilgningen under kap. 294 post 71, forhøyes med 1 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

17.18 KAP. 295 PRESTESKAPET

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ser behovet for å styrke den kirkelige sektor, og vil foreslå opprettet 15 nye prestestillinger og 10 kateketstillinger. Flertallet viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) om studiefinansiering og studentvelferd der flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mener studentprestetjenesten må bedres. Flertallet vil styrke studentprestetjenesten på de store studiestedene. Flertallet viser videre til ønsket fra innsatte ved Oslo Kretsfengsel om å få en ny stilling som fengselsprest, og at dette vil bety mye for miljøet og ettervern. Flertallet viser også til behovet for å styrke arbeidet i idrettsmiljøene, og vil peke på at Kristen Idrettskontakt (KRIK) for tiden er en av de mest hurtigvoksende ungdomsbevegelser i landet. Flertallet mener det vil være verdifullt å knytte Den norske kirkes arbeid sterkere til KRIK og til store internasjonale idrettsarrangement, med en stilling som idrettsprest.

       Flertallet forutsetter at disse formål tilgodeses i fordelingen av nye prestestillinger. Flertallet vil derfor at bevilgningen under kap. 295, post 01 økes med 4 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge midler til en prestestilling ved Oslo Kretsfengsel, og fremmer følgende forslag:

17.19 KAP. 335 PRESSESTØTTE

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.20 KAP. 341 IDRETTSFORMÅL - SYKKEL-VM 1993

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Sykkel-VM ble en sportslig suksess og gav meget god Norgesreklame. Disse medlemmer mener det er riktig at dette arrangementet nå får en avslutning også økonomisk og foreslår at det bevilges 12 mill. kroner til dette formål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

17.21 KAP. 418 FRI RETTSHJELP

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at inntektsgrensene for fri rettshjelp bør følge samme utvikling som grunnbeløpet i Folketrygden, og at inntektsgrensene for fri rettshjelp bør økes med 40.000 kroner for alle grupper. Disse medlemmer viser til merknad og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.4 (1993-1994) om fri rettshjelp og fremmer forslag om å bevilge 35 mill. kroner over kap. 418 for å øke inntektsgrensene med 40.000 kroner for alle grupper.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

17.22 KAP. 530 ARBEIDSTILSYNET - OVERVÅKING AV OVERTIDSARBEID

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til det store omfanget av overtidsarbeid. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Arbeidstilsynet har avdekket ulovlig overtidsarbeid ved en stor andel av de bedriftene Arbeidstilsynet har hatt ressurser til å undersøke nærmere. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.II (1993-1994) om økt innsats mot overtidsarbeidet.

       For å styrke Arbeidstilsynet og bedre mulighetene til å avdekke ulovlig overtidsarbeid, foreslår disse medlemmer å bevilge 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet til denne virksomheten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

17.23 KAAP. 550 LOKAL NÆRINGS- UTVIKLING

Post 61 Kommunale næringsfond

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under kap. 540 Samisk næringsråd hvor disse medlemmer går imot forslag til omdisponering. Disse medlemmer viser til sine respektive opplegg hvor det foreslås skatte- og avgiftsreduksjoner som også får effekt for næringslivet i distriktene, samt at et for stort volum av lokal næringsstøtte kan føre til uheldige konkurransevridninger.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på at arbeidsledigeheten fortsatt er alt for høy. Det må stimuleres til sysselsettingstiltak på lokalt plan og til samarbeid mellom næringsliv og kommune. Disse medlemmer mener det bør satses mer på kommunale næringsfond og på sysselsettingstiltak i kommunal regi. Det foreslås derfor å omdisponere 200 mill. kroner fra ekstraordinære sysselssettingstiltak til dette hvorav 50 mill. kroner til kommunale næringsfond.

       Disse medlemmer foreslår videre at det opprettes en ny post på Kap 561 med tilskudd til kommunale sysselsettingstiltak som bevilges med 150 mill. kroner. Dette fordeles med 100 mill. kroner til ungdomsprosjekter for arbeidsledig ungdom og 50 mill. kroner til tiltak for langtidsledige. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

17.24 KAP. 561 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK,

Post 60

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:

17.25 KAP. 571 ØKTE BEVILGNINGER TIL KOMMUNENE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at til tross for at det er klare signaler om vekst i skatteinngangen i kommunene i inneværende år, er det store forskjeller mellom kommunene. Mange kommuner har det svært trangt økonomisk og har vært gjennom en periode med nedskjæringer i det kommunale tjenestetilbudet. Det mangler fortsatt en god del for at kommunesektoren har fått kompensert for økte utgifter ved nye reformer og nye tillagte oppgaver. Det er mange uløste oppgaver i kommunene, ikke minst innen helse og omsorg og innen kultursektoren. Disse medlemmer mener derfor det er bedre å stimulere til varige arbeidsplasser i kommunene enn å bruke så store midler som nå til midlertidige sysselsettingstiltak.

       Disse medlemmer går derfor inn for at det bevilges 250 mill. kroner til utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene og fremmer følgende forslag: