3. Særmerknader
3.1 Merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
Innledning
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993) om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjørene m.v. Et mindretall bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti presenterte i Innst.S.nr.92 (1992-1993) et helhetlig alternativ til den landbrukspolitikk Regjeringen og stortingsflertallet la opp til.
I dette alternativet legges hovedvekten på en langsiktig politikk som vil trygge matvaresikkerheten og sysselsettingsnivået i næringen, og sikre en produksjon i økologisk balanse.
Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 1994
Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet gjennom Innst.S.nr.92 (1992-1993) trakk opp retningslinjene for den framtidige landbrukspolitikken.
Om sysselsetting, bosetting og bruksstruktur uttalte alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, bl.a. at:
| « Med den økonomiske situasjon i dag er det ikkje ønskeleg å redusere sysselsetjinga i landbruket dersom det fører til auka arbeidsløyse. » « ...landbrukspolitikken er av svært stor verdi for å oppretthalde busetjing og sysselsetjing i distrikts-Noreg. » « ...landbruket er og (skal) framleis vere ein berebjelke for busetjing og aktivitet i distrikts-Noreg. » |
Disse medlemmer viser til Regjeringens langtidsprogram for 1994-97. Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til om en reduksjon i overføringene til jordbruket innebærer at det spares inn et tilsvarende beløp på statsbudsjettet som kan brukes til andre tiltak, slik Regjeringens langtidsprogram la opp til. Innsparingen vil bli møtt med økte utgifter og reduserte inntekter på andre budsjettposter som følge av f.eks. økt arbeidsløshet og redusert skatteinngang. Disse medlemmer vil understreke den sentrale plass jordbruket har for å opprettholde spredt bosetting, og mener derfor at en svekking av jordbruket også er en svekking av sysselsettingen og ressursutnyttelsen i distriktene.
Jordbruksoppgjøret i 1994
Disse medlemmer har merket seg at årets jordbruksforhandlinger endte med at staten brøt forhandlingene med Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter at Norges Bondelag hadde trukket seg fra forhandlingene.
Disse medlemmer mener ønsket fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å sende forhandlingsresultatet ut til uravstemning blant medlemmene, ikke er god nok grunn for staten til å bryte forhandlingene. Disse medlemmer vil understreke at også jordbrukets organisasjoner må ha rett til å sende et forhandlingsresultat ut til rådgivende uravstemning blant sine medlemmer. Dette er en vanlig måte å behandle et forhandlingsresultat på i de tradisjonelle lønnsoppgjørene. Prinsippet om uravstemning må gjelde enten forhandlingene avsluttes med begge eller bare en av organisasjonene.
Disse medlemmer mener det ikke er i samsvar med hovedavtalens intensjoner, dersom Regjeringen som prinsipp nekter å gå videre med en organisasjon som hadde varslet uravstemning ved forhandlingenes oppstart.
Disse medlemmer viser til proposisjonen, der Statens forhandlingsutvalg blir sitert slik:
| « Statens forhandlingsutvalg finner at det prinsipielt ikke bør inngås avtale med en organisasjon i de tilfeller uravstemning kreves. I slike situasjoner vil det være helt uvisst om avtale reellt sett vil foreligge. » |
Disse medlemmer mener staten ved å nekte organisasjonene uravstemning blander seg inn i organisasjonenes beslutningsrutiner på en lite heldig måte og fratar jordbruket alminnelige organisasjonsmessige rettigheter.
Disse medlemmer vil peke på at det påhviler staten et særlig ansvar å få til en avtale med partene. Nødvendigheten av dette ble forsterket etter drøftingene rundt forhandlingsinstituttet ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993).
Disse medlemmer viser til at jordbrukets forhandlingsutvalg fremmet 19. april 1994 et åpningskrav til årets forhandlinger bygd på stortingsflertallets retningslinjer nedfelt i Innst.S.nr.92 (1992-1993). Kravene innebar ikke endringer i jordbrukets avtalepriser. Tiltak over statsbudsjettet ble foreslått endret innenfor rammen av eksisterende nivå (nullramme).
Disse medlemmer viser til at forhandlingsutvalget 3. mai 1994 fremmet et nytt forslag overfor staten. Rammen ble der redusert med 590 mill. kroner, fordelt med 415 mill. kroner på avtalepriser og 175 mill. kroner på budsjettet. Statens siste tilbud innebar en reduksjon i overføringene på statsbudsjettet med 660 mill. kroner og reduserte avtalepriser med 990 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til fellesmerknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.92 (1992-1993). Disse medlemmer konstaterer at statens forslag til jordbruksoppgjør ikke er i samsvar med de mål og prinsipper disse tre partier mener må ligge til grunn for landbrukspolitikken, og mener årets forslag viderefører og forsterker de negative virkninger av siste års landbrukspolitikk.
Disse medlemmer mener at forslaget fra staten til jordbruksoppgjør for 1994-95 går et langt skritt i retning av å tilpasse norsk landbruk ytterligere til EUs felles landbrukspolitikk.
Disse medlemmer mener det er viktig å få en kritisk gjennomgang av Totalkalkylen for jordbruket, for å kunne bruke denne som grunnlag for inntektsforhandlinger i jordbruket.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at materialet som nyttes for å regne ut inntektsgrunnlaget i jordbruket, må brukes på samme måte hvert år.
Disse medlemmer viser videre til at bruttoinvesteringene i jordbruket er mindre enn kapitalslitet. I de siste årene har dette utgjort ca 1 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer mener at dette gir signaler om at jordbruksnæringa er i nedbygging og vil på sikt bli ei svekka næring. Det er avgjørende at de økonomiske rammene gjør det mulig å opprettholde et tilfredsstillende driftsapparat.
Disse medlemmer har merket seg at næringslivet i Norge har fått redusert sine kostnader gjennom redusert rentenivå. I proposisjonen skriver Regjeringen bl.a følgende om en av forutsetningene for at norsk økonomi skal kunne gå inn i en vekstperiode:
| « virkemåten i norsk økonomi er god nok til at bedriftene kan utnytte de fordeler næringslivet får gjennom bedre konkurranseevne og lavere rente. » |
Disse medlemmer mener at jordbruket burde fått utnyttet deler av handlingsrommet som lavere rentekostnader gir til å kunne påta seg eksisterende og nye oppgaver av betydning for sysselsetting og miljø. Den store arbeidsløsheten viser at det er behov for en sterkere prioritering av disse oppgavene i jordbruket. Disse medlemmer mener Regjeringen ved dette oppgjøret svekker mulighetene næringen har til å fylle disse viktige samfunnsoppgavene.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen heller ikke er villig til å nytte rentenedgangen for å bidra til at jordbruket kan oppnå inntekter på lik linje med resten av befolkningen.
Utforming av landbrukspolitikken
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 8 (1992-1993) gikk bort fra tidligere forpliktende målsettinger for landbrukspolitikken. Disse medlemmer konstaterer at det heller ikke i St.prp. nr. 48 (1993-1994) er lagt vekt på slike forpliktende målsettinger.
Disse medlemmer viser til partienes fellesmerknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993) og Innst.S.nr.225 (1992-1993) som sterkt vektlegger distriktspolitiske målsettinger og konkretiserer produksjonsmål, arealmål og inntektsmål.
Disse medlemmer mener det er nødvendig med en landbrukspolitikk som legger vekt på langsiktige målsettinger. Det innebærer at det tas et overordnet hensyn til at natur- og ressursgrunnlaget utnyttes fullt ut og blir forvaltet slik at det økologiske mangfoldet blir opprettholdt og den naturgitte produksjonskapasiteten ikke blir forringet for kommende generasjoner. En produksjon i økologisk balanse er det riktige i forhold til landbrukets helhetlige forvalteransvar.
Et kapitalintensivt jordbruk står i kontrast til hensynet til naturens tåleevne. Arbeid og areal må derfor gis større vekt som innsatsfaktor i produksjonen enn kapital.
For å oppfylle det overordnede målet om høg matvaresikkerhet er det nødvendig å ha en variert bruksstruktur, høg sysselsetting i næringen og en geografisk fordeling av produksjonen som gjør det mulig å utnytte de store grovfôrressursene som landet har.
Disse medlemmer vil peke på at med dagens press på arbeidsmarkedet, med ca 170.000 personer uten fast arbeid, vil en fortsatt sysselsettingsavgang fra landbruket ha direkte effekt på arbeidsledigheten, enten ved at arbeidskraft fra landbruket går ut i ledighet eller opptar arbeidsplasser som arbeidsledige kunne ha fått.
For å opprettholde en høg sysselsetting i næringen, holde de marginale arealene i drift, og for å bevare bosettingsmønsteret, er det nødvendig å legge forholdene til rette både for heltids- og deltidsjordbruk.
Disse medlemmer viser til Budsjettnemndas beregninger som viser at det i 1994 er 85.300 årsverk i jordbruket, mens det i 1992 var 91.600 og i 1993 var 88.400 årsverk. Dette betyr at hvert år legger 2-3.000 bruk ned driften. Det er de mindre bruksenhetene som rammes av fraflytting og nedlegging. Disse medlemmer ser det som uheldig at det etterhvert vil bli stadig færre som får eiendomsrett til jordarealer.
Disse medlemmer mener en grunnleggende utfordring for all politikk i dag er den globale miljø- og ressurskrisen. Disse medlemmer minner om at Norge i dag er et nettoimportør land med en sjølforsyningsgrad på 50 % på energibasis.
Utvikling av et mer robust landbruk
Disse medlemmer er enig i Regjeringens og stortingsflertallets målsetting om å gjøre norsk jordbruk mer robust. Landbrukspolitikken må legges om slik at næringa blir bedre i stand til å møte de økonomiske, økologiske og sosiale krav framtida vil stille. Disse medlemmer har imidlertid en annen definisjon av begrepet robust landbruk enn den Regjeringen og stortingsflertallet legger til grunn.
Disse medlemmer mener det må legges mindre vekt på strukturrasjonalisering til færre og større bruk som et middel for å oppnå et robust landbruk, og heller prioritere tiltak som reduserer kostnadene på det enkelte bruk og som gir direkte inntekt til jordbruket. Det er forholdene på de enkelte bruk som vil avgjøre næringens evne til å møte utfordringene fremover.
Disse medlemmer mener hovedutfordringene i tiden som kommer, er å utvikle et landbruk som:
| 1. | sikrer at Norge har en høy selvforsyningsgrad, slik at vi opprettholder en løpende produksjon av mat med god kvalitet og for hele landet, |
| 2. | utfører en produksjon tilpasset naturens forutsetninger, slik at det økologiske mangfoldet blir opprettholdt og den naturgitte produksjonskapasiteten ikke blir forringet for kommende generasjoner, |
| 3. | prioriterer bruk av areal og arbeidskraft, |
| 4. | har et inntektsnivå som er slik at næringa kan konkurrere med andre næringer om arbeidskraft, av begge kjønn, og at landbruket fortsatt kan fylle sine utvidete samfunnsoppgaver, |
| 5. | opprettholder bruksstrukturen på dagens nivå. Både heltids-, deltids- og kombinasjonsbruk må ha sin naturlige plass. Omsettelige melkekvoter og oppheving av nåværende konsesjonsgrenser i lov om ervervsmessig husdyrhold vil gi motsatt effekt og i stedet føre til større enheter i husdyrproduksjonen, med negativ miljøeffekter for både folk, dyr og natur, |
| 6. | har en streng praktisering av bo- og driveplikten, |
| 7. | sikrer grunnlaget for en desentralisert foredlingsindustri innenfor landbruket, slik at maten kan foredles nærmest mulig der den er produsert. Dette vil sikre arbeidsplasser i distriktene. Desentralisert foredling gir også god sikkerhet for en skånsom dyretransport, |
| 8. | sikrer beredskapslagringen av matmel og korn. |
Disse medlemmer mener det må føres en streng jordvernpolitikk, slik at det sikres å opprettholde en løpende matvareproduksjon på all tilgjengelig dyrket mark.
Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken som ligger til grunn i jordbruksavtalen for 1994-95 svekker jordbrukets muligheter til å møte de økologiske, økonomiske, sosiale og distriktspolitiske utfordringene i tiden som kommer.
Disse medlemmer viser til at arealtillegg og årsverkstillegg er virkemiddel for å ivareta viktige fordelingsoppgaver over jordbruksavtalen. Tillegga skal sikre inntektsfordeling mellom ulike bruksstørrelser, driftsformer og distrikt. Produksjonsvolumet og produksjonsmål skal i hovedsak ivaretas gjennom andre ordninger som markedspriser og pristillegg.
Disse medlemmer mener det bør vurderes å innføre en øvre grense for hvor stor støtte et enkelt bruk kan motta gjennom årsverks- og arealtillegg. Disse medlemmer legger til grunn at en slik øvre grense ikke skal ha som målsetning å redusere de samlede overføringene til jordbrukssektoren, men gi en bedre fordeling i tråd med de distriktspolitiske målsetningene. En øvre grense vil videre kunne dempe lønnsomheten ved stordrift og dermed bidra til å begrense motivasjonen for bruksammenslåing, noe som kan ha positiv effekt på sysselsetting og miljø.
Disse medlemmer ber departementet utrede innføringen av en slik grense, og ta dette opp sammen med avtalepartene under neste års jordbruksforhandlinger. Ordningen bør differensieres mellom ulike distrikter for å ivareta distriktsprofilen i ordningen. Ordningen bør innføres gradvis over tid slik at utøverne i næringa får tid til å tilpasse seg.
Korn- og kraftfôrpolitikken
Disse medlemmer vil peke på at korn- og kraftfôrpolitikken er en grunnpilar i norsk landbrukspolitikk. Den er avgjørende for fordelingen mellom innenlandsk fôrproduksjon og import, og dermed også for den totale arealbruken i norsk jordbruk.
Korn- og kraftfôrpolitikken har videre stor innvirkning på fordelingen mellom kornproduksjon og grovfôrproduksjon, både i arealstørrelse og geografisk fordeling. Prisforholdet mellom korn og kraftfôr må sikre rimelig lønnsomhet av å selge eget korn slik at dagens geografiske fordeling av landbruksproduksjonen kan opprettholdes.
Disse medlemmer konstaterer at omleggingen av korn- og kraftfôrpolitikken fra de tre siste års jordbruksoppgjør også videreføres i årets oppgjør. Disse medlemmer mener en fortsatt reduksjon av korn- og kraftfôrprisene som Regjeringen legger opp til, på sikt kan føre til nedbygging av jordbruket ved at arealer tas ut av drift, særlig i distriktene. Rimeligere kraftfôr gir i praksis mindre betalt ved å produsere grovfôr. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993).
Disse medlemmer viser til at kraftfôrprisen de siste tre år er redusert til sammen med 54 øre. Regjeringens forslag for 1994 betyr ytterligere 16 øre i reduksjon. Disse medlemmer mener det er uheldig å gjennomføre så store endringer i kraftfôrprisen.
Disse medlemmer mener det er berettiget frykt for at Regjeringens forslag om å videreføre senking av kraftfôrprisen, vil framskynde strukturendringene og virke negativt på den distriktsvise fordelingen i jordbruket. En utvikling disse medlemmer har og vil advare sterkt mot.
Disse medlemmer mener også at det må gjøres en grundig evaluering av konsekvensene av den prisreduksjon som allerede er foretatt.
LUF-midler og BU-midler
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår i sitt forslag for 1994 at rammen for LUF (Landbrukets utviklingsfond) økes fra 700 til 720 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at BU-midlene (bygdeutvikling) i dag ikke blir oppbrukt. På samme tid blir det flere steder brukt av disse midlene til tiltak som er vurdert til å være utenfor intensjonen med BU-fondet. Disse medlemmer mener det må foretas en kritisk gjennomgang og evaluering av bruken og effekten av BU-midlene.
Disse medlemmer vil understreke at for at bygdeutvikling skal lykkes er det helt avgjørende at eksisterende landbruk opprettholdes og videreutvikles. Disse medlemmer er kritisk til at midlene til LUF og BU øker samtidig som satsingen på ordinært jordbruk reduseres. Det er stor søkning om tilskudd og investeringslån innenfor tradisjonelt jordbruk, ikke minst er det behov for nybygg, ombygging og omfattende vedlikehold.
Disse medlemmene understreker at praktikantordningen i landbruket er et viktig ledd i utdanning og opplæring til arbeid i landbruket og er et godt middel for rekruttering til jordbruks- og skogbruksyrket. Et viktig mål med ordningen er å gi kvinner anledning til egnet praksis for utdanning og arbeid i landbruket.
Disse medlemmer har merket seg at det foreslås å legge praktikantordningen under BU-midlene. Disse medlemmer ber departementet i forbindelse med denne omleggingen om å sikre at praktikantordningen i landbruket kan fortsette på en forsvarlig måte, minst i dagens omfang.
Disse medlemmer mener at midlene til LUF og BU bør reduseres med 33 mill. kroner.
Annet
Disse medlemmene viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 om Landbruk i utvikling.
I Innst.S.nr.92 (1992-1993) på side 22 står følgende:
| « Eit anna flertall, alle med unntak av Framstegspartiet, vil likevel minne om at for sterke reduksjonar i overføringane kan føre til at færre finn arbeid i næringa, trass i ei gunstig effektivitets- og kostnadsutvikling. Med den økonomiske situasjon i dag er det ikkje ønskeleg å redusere sysselsetjinga i landbruket dersom det fører til auka arbeidsløyse ». |
Disse medlemmene vil peke på at nisjeproduksjonen, som f.eks. bearbeidede produkter av geitemelk, kan være aktuelt i distriktene og dermed sikre sysselsetting i næringa. Slik virksomhet opprettholder og viderefører det kulturelle mangfold som nisjeproduksjon og deler av primærnæringa kan være eksempel på.
Disse medlemmene er klar over at det i enkelte tilfelle har oppstått problemer i forhold til tilskuddsordningene ved at mjølkegeiter har blitt definert som ammegeiter. Dette kan da medføre tap av årsverkstillegg, avløsertilskudd og årsverkstillegg for seterdrift. Slike produksjoner står dermed i fare.
Disse medlemmene vil be om at slike problemer avklares mellom partene i jordbruksforhandlingene.
Disse medlemmenes forslag innebærer at rammen for årets jordbruksoppgjør økes med 985 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette fordeles med 534 mill. kroner på avtalepris og 451 mill. kroner på statsbudsjettet.
Disse medlemmene foreslår som vist nedenfor følgende fordeling for jordbruksoppgjøret for 1994-95:
| + | Kap. 1150, jordbruksavtalens utgifter | - 209,0 |
| - | Kap. 4150, jordbruksavtalens inntekter | 0 |
| = | Nettoeffekt på statsbudsjettet (helårsvirkning) | - 209,0 |
| Avtalepriser | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kvantum | Prisendring | Total endring | ||
| Produkt | Mill. l/kg | øre pr l/kg | mill./kr |
| 1. | Melk, ku | 1767,0 | -4,0 | -70,8 |
| 2. | Melk, geit | 25,6 | -6,0 | -1,5 |
| 3. | Storfe | 82,2 | -140,0 | -115,1 |
| 4. | Kalv | 1,9 | -140,0 | -2,7 |
| 5. | Gris | 91,8 | -140,0 | -128,5 |
| 6. | Sau | 24,6 | -140,0 | -34,4 |
| 7. | Egg | 50,8 | -85,0 | -43,2 |
| 8. | Broiler, 800 g. | 20,5 | -140,0 | -28,7 |
| 9. | Høns, spesial | 3,0 | -140,0 | -4,2 |
| 10. | Poteter til mat | 275,0 | -2,0 | -5,5 |
| Leveranser t.o.m uke 34 | 30,0 | 0,0 | 0,0 | |
| 11. | Grønnsaker og plommer | 743,8 | -2,0% | -14,9 |
| 12. | Epler og pærer | 88,0 | -2,0% | -1,8 |
| 14. | Norsk matmel | 155,9 | -3,0 | -4,7 |
| Sum avtalepriser | -456,0 |
Endringer på Kap. 1150 og 4150
| Post | Endring | |
| 51. | Tilskudd til fond for ferie- og avløserordningen | 3,0 |
| 52. | Tilskudd til LUF | -66,0 |
| 53. | Tilskudd til avlingsskadefondet | 0,0 |
| 54. | Tilskudd til tiltaksfondet for småfe og fjørfe | -1,0 |
| 70. | Markedsregulering m.m. | -40,0 |
| 71. | Tilskudd til forsøksringer og forskning | -3,0 |
| 72. | Medlemsavgift til folketrygden | 0,0 |
| 73. | Pristilskudd | -102,1 |
| 74. | Kostnadssenkende og direkte tilskudd | 14,1 |
| 75. | Tilskudd til sykepengeordningen til jordbruket | -14,0 |
| Sum kap. 1150 | -209,0 | |
| Kap. 4150 post 80 | 0,0 |
| Post | Endring | |
| mill/kr | ||
| 51. | Tilskudd til fond for ferie- og avløserordningen | 3,0 |
| 52. | Tilskudd til LUF | -66,0 |
| 53. | Tilskudd til avlingsskadefondet | 0,0 |
| 54. | Tilskudd til tiltaksfondet for småfe og fjørfe | -1,0 |
| 71. | Tilskudd til forsøksringer og forskning | -3,0 |
| 72. | Medlemsavgift til folketrygden | 0,0 |
| 75. | Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket | -14,0 |
| 70.1 | Avsetningstiltak | -40,0 |
| 70.7 | Kollektiv dekning av oms.av. for frukt, bær og grønnsaker | 0,0 |
| 70 Sum markedsregulering m.m. | 40,0 | |
| 73.1 | Tilskudd til norsk ull | -10,2 |
| 73.2 | Tilskudd til råvareprisordningen | 0,0 |
| 73.3 | Pristilskudd melk | -70,8 |
| 73.4 | Markedsordningen for korn | 0,0 |
| 73.6 | Distriktstilskudd slakt | 0,0 |
| 73.7 | Grunntilskudd slakt | -16,1 |
| 73.8 | Markedsordningen for poteter | -5,0 |
| 73 Sum pristilskudd | - 102,1 | |
| 74.1 | Driftstilskudd, melkeproduksjon | 0,0 |
| 74.2 | Frakttilskudd | -5,0 |
| 74.3 | Tilskudd til fruktlager | 0,0 |
| 74.4 | Årsverkstillegg, husdyr | 37,6 |
| 74.5 | Tilskudd til pelsdyrfôrlag | -5,0 |
| 74.6 | Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak | 0,0 |
| 74.9 | Tilskudd til inseminering m.m. | -2,0 |
| 74.12 | Lagringstilskudd på engfrø m.m. | 0,0 |
| 74.13 | Arealtilskudd, poteter og grønnsaker i Nord-Norge | 0,0 |
| 74.14 | Produksjonstillegg til dyrking av fôr i fjellet | -1,0 |
| 74.20 | Areal- og kulturlandskapstillegg, frukt, bær grønnsaker, mm | 0,0 |
| 74.21 | Areal- og kulturlandskapstillegg, grovfôr | 2,5 |
| 74.27 | Kontraktproduksjon av egg | -5,0 |
| 74.28 | Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og grønnsaker | 0,0 |
| 74.29 | Tilskudd til økologisk jordbruk | 0,0 |
| 74.30 | Areal- og kulturlandskapstillegg, korn | 0,0 |
| 74.31 | Grunntilskudd, epler og pærer | 0,0 |
| 74.32 | Tilskudd til særlige kulturlandskapstiltak | -6,0 |
| 74.34 | Energiøkonomiserende tiltak, veksthus | -2,0 |
| 74 Sum kostnadssenkende og direkte tilskudd | 14,1 |
| Sum kap. 1150 | -209,0 |
Disse medlemmer fremmer i samsvar med det som er sagt foran, følgende forslag:
På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:
| Kap. 1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | ||
| 51 Tilskudd til fond for ferie og | |||
| avløserordningen, | |||
| forhøyes med | kr | 1.500.000 | |
| 52 Tilskudd til LUF, | |||
| reduseres med | kr | 33.000.000 | |
| 54 Tilskudd til tiltaksfondet for småfe | |||
| og fjørfe, | |||
| reduseres med | kr | 500.000 | |
| 70 Markedsregulering m.v. | |||
| kan overføres, reduseres med | kr | 20.000.000 | |
| 71 Tilskudd til forsøksringer og forskning, | |||
| kan overføres, reduseres med | kr | 1.500.000 | |
| 73 Pristilskudd, | |||
| overslagsbevilgning, reduseres med | kr | 51.050.000 | |
| 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, | |||
| kan overføres, reduseres med | kr | 20.250.000 | |
| 75 Tilskudd til sykepengeordningen i | |||
| jordbruket, | |||
| reduseres med | kr | 7.000.000 |
Det foretas ingen endringer i prisen på korn og oljefrø.
Det foretas ingen endringer i prisen på kraftfôr.
De priser som er fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for melk og melkeprodukter endres tilsvarende et redusert markedsprisuttak på 72,3 mill. kroner.
De prisgrenser som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for kjøtt, egg og fjørfeslakt endres slik:
| 1. | Storfekjøtt |
| Okse kl. 1, reduseres med | 140 øre pr. kg |
| Mellomkalv kl. 1, reduseres med | 140 øre pr. kg |
| Spekalv, reduseres med | 140 øre pr. kg |
| 2. | Sau og lam |
| Lam kl. 1, reduseres med | 140 øre pr. kg |
| 3. | Svinekjøtt |
| Gris kl. *, reduseres med | 140 øre pr. kg |
| 4. | Egg |
| Egg kl. A over 50 g, reduseres med | 85 øre pr. kg |
| 5. | Fjørfeslakt |
| Høns spesial 1300 g, reduseres med | 140 øre pr. kg |
| Kylling, 750-1000 g uten innmat, reduseres med | 140 øre pr. kg |
De gjennomsnittspriser for matpoteter som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 endres slik:
Pris fra og med uke 35 til ny sesong reduseres med 2 øre pr. kg.
De normalpriser for grønnsaker, frukt og bær som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 reduseres innenfor en ramme på 16,7 mill. kroner.
Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 650,0 mill. kroner for 1995.
Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt. »
Det fremmes videre følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen overføre 33 mill. kroner fra kap. 1150 post 52 LUF til kap. 1150 post 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen foretas i samråd med partene i jordbruksoppgjøret. »
3.2 Merknad fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
« Godt norsk »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), der det presiseres at alle råvarer og foredlede varer som det er ordinær salgsproduksjon av i Norge må være norskprodusert om et produkt skal lanseres under Godt Norsk-prosjektet.
Disse medlemmer viser til at det over statsbudsjettet er bevilget 25 mill. kroner til « Godt Norsk », samtidig som det over jordbruksavtalen 1994 er stilt 25 mill. kroner til rådighet. Disse medlemmer mener bevilgninger til « Godt Norsk » har økt i et uforholdsmessig høyt tempo, og står i sterk kontrast til hva som bevilges til veterinær- og plantefaglig grensekontroll når grensevernet bygges ned på alle områder.
Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til « Godt Norsk » med 12 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen overføre 12 mill. kroner fra kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid (Godt Norsk- strategien) til kap. 1150 post 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen foretas i samråd med partene i jordbruksoppgjøret. »
3.3 Merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at jordbruksoppgjørene de senere årene har redusert overføringene over statsbudsjettet og senket kostnadene i landbruket. Forbrukerprisene har også blitt redusert. Dette har bidratt til mindre handelslekkasje og bedret markedsbalansen. Dette er i tråd med de retningslinjer Stortinget trakk opp i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Disse medlemmer konstaterer at det er stor forskjell i forhandlingspartenes vurdering av det inntektsnivå statens tilbud vil gi i henhold til denne proposisjonen. Disse medlemmer vil vise til partiets standpunkt til forhandlingsinstituttet slik det fremgår av Innst.S.nr.92 (1992-1993) og om partenes ansvar for å medvirke til at en avtale kan komme i stand. Disse medlemmer ser det som uheldig at jordbruksavtalen igjen er oversendt Stortinget til avgjørelse. Disse medlemmer finner det i denne situasjon ikke riktig å endre avtalerammen, men fremmer forslag om enkelte endringer innenfor denne. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at innretningen av virkemiddelbruken fortsatt må bidra til en nødvendig strukturutvikling og effektivisering, samtidig som en vurderer inntektsutviklingen i de enkelte produksjoner.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til den relativt raske vekst i bevilgninger over statsbudsjettet til Bygdeutvikling (BU) og Landbrukets utviklingsfond (LUF). Disse medlemmer viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.9 for l992-93 og tidligere innstillinger og foreslår en reduksjon i bevilgningene til disse formål.
Disse medlemmer ser det som viktig at det også satses på annen næringsutvikling enn landbruk, men ser behov for en evaluering av de senere års virkemiddelbruk i forhold til faktisk etablert næringsvirksomhet.
Disse medlemmer ser det som viktig at en gradvis samordner bevilgninger over Landbruksdepartementets budsjett med de generelle næringsutviklingstiltak. Etter disse medlemmers syn bør bevilgningene til disse formål innenfor jordbruksavtalen reduseres.
Disse medlemmer har følgende merknader til oppgjøret og rammen:
| 1. | Arealtilskudd for korn. |
| Arealtilskuddet for korn heves med 40 kroner pr. daa, tilsvarende ca 10 øre pr. kg. korn. Kostnad blir 134 mill. kroner. |
| 2. | Heving av bunnfradraget. |
| Regjeringen foreslår innføring av et bunnfradrag på kr 5.000,- pr. bruk. Dette foreslås hevet til kr 6.000,- pr. bruk. Besparelse blir 70 mill. kroner. |
| 3. | Landbrukets utviklingsfond (LUF) og Bygdeutviklingsfondet (BU) |
| Bevilgningen til LUF reduseres med 80 mill. kroner. |
| 4. | Det er ønskelig å styrke heltidsbruket i saueproduksjonen. Dette kan skje ved at årsverktillegget reduseres med 1.000 kroner pr. bruk. under 0,25 årsverk (25 vinterfôra søyer). I tillegg økes posten for produksjonstilskudd i sauehold med 9 mill. kroner for produksjon over 0,25 årsverk. |
| 5. | Eggproduksjonen har fått kraftig reduksjon i lønnsomhet de siste årene. Det foreslås at årsverkstillegget økes med 9.500 kroner pr. årsverk fra 0 til 0,6 årsverk. For et bruk med 2.000 høner vil dette gi ca 5.700 kroner i økning. Totalt vil dette koste 7,0 mill. kroner. |
| 6. | Det foreslås en sterkere stimulering av heltidsbrukene i melkeproduksjon enn Regjeringens forslag. Det foreslås derfor å redusere driftstilskuddet og overføre dette til grunntilskudd for melk som i tilbudet er foreslått sløyfet. |
Et kutt i driftstilskuddet på eksempelvis 1.000 kroner vil kunne øke grunntilskuddet med 1,65 øre pr. kg melk.
Forslagene kan oppsummeres slik:
Tiltak:
Arealtilskudd, korn 134 mill. kroner
Økt bunnfradrag, alle produsenter, kr 1.000 - 70 mill. kroner
LUF/BU - 80 mill. kroner
Lineært årsverkstillegg sau, over 0,25 årsverk 9 mill. kroner
Årsverkstillegg, egg 7 mill. kroner
Endring i ramme 0 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at fordelingen på år vil bli skjev. Endringene i arealtilskudd, bunnfradrag og årsverkstillegg husdyr vil først gi seg utslag i 1995. Det blir derfor ingen endringer på budsjettet for 1994.
I tråd med dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 640,0 mill. kroner for 1995.
Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt. »
3.4 Merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at jordbrukets ledere har reagert sterkt på statens tilbud og de små justeringene som ligger i årets avtale. Det er et godt eksempel på hvor liten forståelse og vilje særinteresseorganisasjonene viser i arbeidet med en tilpasning til virkelighetens verden. Videre viser forslaget til avtale at Regjeringens snuoperasjon i landbrukspolitikken foreløpig kun gir seg utslag i kosmetiske endringer.
Dette medlem minner om at Fremskrittspartiet ga en viss aksept til omleggingene som St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling varslet, men kun som et overgangsfenomen. Dette fordi økt bruk av produksjonsnøytrale støtteformer og mer aktiv bruk av markedet for å påvirke produksjonsvolum og pris vil bidra til et jordbruk som i større grad selv tar ansvar for overproduksjon.
Dette medlem mener likevel at produksjonsnøytrale tiltak ikke løser selve problemet i jordbruket. Jordbruket er skjermet mot markedet, og det er for mange aktører som i dagens gjennomregulerte system ikke har evne eller vilje til å fange opp signalene i markedet. Resultatet kan bli at landbrukets utøvere før eller senere blir utkonkurrert på stadig flere områder. Til slutt blir yrkesutøvere tvunget til å gjennomføre en smertefull omstillingsprosess som vil sette dype spor etter seg. Derfor må det sendes sterke signaler som kan bidra til at landbruket satser på nye nisjer og kvalitet i det internasjonale marked.
Dette medlem vil peke på at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammevilkår for jordbruket. Både en GATT-avtale og et mulig EU-medlemskap understreker betydningen av fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger. GATT-avtalen vil omfatte jordbruksprodukter og varsler overgang fra kvantumsbasert til tollbasert grensevern. En slik utvikling vil over tid kunne redusere mulighetene til en jordbrukspolitikk basert på høye forbrukerpriser innenlands, og vil kunne øke konkurransen for norske jordbruksprodukter. Dette understreker behovet for en effektiv produksjon, foredling og omsetning av jordbruksvarer.
Dette medlem vil minne om at Fremskrittspartiets effektivitetsmålsetting for norsk landbruk er å etablere en økonomisk effektiv landbruksnæring uten spesielle behov for interne støtteordninger. Det betyr at den frie konkurransen på landbruksmarkedet må innføres og at statens og samvirkets sterke styrings- og monopolstilling fjernes. I en situasjon med konkurranse og kundestyring og -makt, vil krav til effektivitet automatisk fremelskes. Fremskrittspartiet har som mål at norsk landbruk skal likestilles og likebehandles med øvrige næringer.
Dette medlem vil peke på at Regjeringens forslag til jordbruksavtale inneholder distriktspolitiske særordninger. Dette kommer til uttrykk bl.a. ved en sterk vektlegging av å opprettholde produksjonspotensialet i hele landet og ved en aktiv og helhetlig bygdepolitikk.
Dette medlem registrerer at den distriktspolitiske utvikling har blitt stadig mindre avhengig av jordbruket. Den kraftige satsingen på jordbruket som et sentralt ledd i målet om opprettholdelse av bosettingen, har ikke ført til at fraflyttingen fra distriktene er stanset. Dette medlem konkluderer derfor med at en distriktspolitikk basert på selektive tiltak overfor en enkeltnæring, ikke har ført til noen positiv effekt for distriktsutviklingen. Den eksisterende distriktsmålsettingen for norsk landbruk er i realiteten et forsøk på å ha ikke-økonomiske argumenter mot en reduksjon av støttenivået. Dette medlem vil hevde at det ikke er det offentlige eller skattebetalernes ansvar å opprettholde en bestemt bosetting gjennom selektive ordninger. Dette medlem ønsker en distriktspolitikk som er basert på generelle virkemidler, innenfor nøkterne og realistiske økonomiske rammer. I en tid hvor utviklingen skyter fart må alle, inklusive tradisjonelle primærnæringer, være innstilt på og motivert for endringer i struktur og rammebetingelser.
Dette medlem viser til at næringen er sterkt beskyttet fra konkurranse. Konkurranse vil automatisk medføre produktivitetsvekst og effektivitet. Derfor bør det gjennomføres radikale regel- og lovendringer som gjør at omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan tilpasse seg det fremtidige marked. En slik markedstilpasning vil åpne for konkurranse og effektivitet vil automatisk tvinge seg frem som en konsekvens av dette.
For forbrukerne vil økt konkurranse og dermed også valgmuligheter være den beste garanti for innflytelse i landbrukspolitikken. Gjennom en landbrukspolitikk som ikke krever forbrukerne for overføringer gjennom budsjettstøtte, forbrukersubsidier eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig pris. Gjennom en nedbygging av monopoler og innføring av reell konkurranse, sikres forbrukerne valgmuligheter mellom ulike produkter.
Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiets mål for de internasjonale prosesser er at Norge skal delta aktivt og innta en pådriverrolle for mest mulig frihandel, til beste for forbrukerne, skattebetalerne, næringen selv og de eksportproduserende land i den tredje verden. Dette betyr at Norge må arbeide aktivt innen OECD, GATT og eventuelt EU for en størst mulig frihandel og reduksjon av støttenivået til landbruket. Dersom Norge blir medlem av EU, må Norge presse på for at EUs landbrukspolitikk blir basert på lavere støttenivå og at EU skal bli toneangivende i retning av frihandel og reduksjon i støttenivå innen GATT.
Dette medlem viser til at det de senere årene er satt i verk en rekke miljøtiltak i landbruket. Fremskrittspartiets mål for miljøsituasjonen er at det skal utvikles en effektiv produksjon innenfor rammene av naturens tåleevne. Forurenseren-skal-betale-prinsippet innføres gjennom miljøavgifter som ikke kompenseres gjennom overførings- og støtteordninger.
Dette medlem vil hevde at dagens jordbrukspolitikk er fullstendig feilslått. Beviset er de årlige gigantutbetalinger til landbruket som må tas inn igjen i form av større belastninger lagt på den konkurranseutsatte og verdiskapende del av næringslivet, og dem som jobber der.
Derfor mener dette medlem at bøndene må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på tilskudds- og overføringsordninger. Ved hjelp av markedsøkonomiske prinsipper vil det bli stimulert til effektiv produksjon.
Dette medlems resept for landbrukspolitikken er bl.a. en god økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser, bevisst satsing på infrastruktur og fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter. Matprodusentene må likestilles med andre selvstendig næringsdrivende. Derfor må eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves. I en nedbyggingsperiode for støttetiltak og jordbrukssubsidier bør bevilgninger foretas over det ordinære statsbudsjett.
Dette medlem mener en utvikling som skissert ovenfor vil være nødvendig både for å hjelpe driftige bønder som ønsker å stå på egne ben og for å redusere samfunnets enorme uttellinger til en særinteressegruppe.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.
Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjett uten forutgående forhandlinger.
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 2.850 mill. kroner lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen. »