1. Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram jordbruksoppgjøret for 1994 med forslag om endrede priser og endringer i bevilgningene over statsbudsjettet for 1994. I tillegg skisserer Regjeringen organisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen, og fremmer forslag om tilslutning til det videre arbeidet med dette.

1.1 Jordbruksoppgjøret 1994

       Under forhandlingene om ny jordbruksavtale ble det, som i 1993, tatt utgangspunkt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling og Stortingets behandling av den, jf. Innst.S.nr.92 (1992-1993). Regjeringen legger vekt på at prisutviklingen på matvarer har betydning for fordelingspolitikken og for forbrukerne. Den nasjonale landbrukspolitikken må tilpasses det internasjonale handelspolitiske reformarbeidet. Det legges også vekt på at for å nå de samfunnsmål som Regjeringen setter for landbruket, må landbruksbefolkningen sikres muligheter for inntekt og levekår på linje med den øvrige befolkningen. Forutsetningen for en rimelig inntektsutvikling i jordbruket er et kostnadseffektivt investeringsnivå, effektiv bruk av arbeidskraft, at en etablerer lavere kostnader i produksjonen og tilpasser produksjonen til markedet.

       Ved jordbruksoppgjøret i 1993 ble det utformet protokoller som gir retningslinjer for gjennomføringen av årets jordbruksoppgjør. Når det gjelder behandlingsprosedyren, slo partene i 1993 fast prinsippene for behandling av saker i fase 1 og fase 2.

       Jordbruket mottar en direkte netto-støtte over statsbudsjettets kap. 1150 og 4150 på 11,7 mrd. kroner. Støttenivået i jordbruket i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. I Salderingsproposisjonen for 1994 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994)) angir Regjeringen at den vil arbeide videre med sikte på å redusere nivået på de norske næringsoverføringene. Regjeringen slo også fast at den i det kommende jordbruksoppgjøret ville legge opp til en reduksjon i budsjettoverføringene over jordbruksavtalen. I denne sammenheng ville den bl.a. ta hensyn til de betydelige kostnadsbesparelsene landbruket har oppnådd som følge av rentenedgangen. Flertallet i Stortinget sluttet seg til dette.

       GATT-avtalen, som ble undertegnet i april 1994, innebærer forpliktelser på grensevern, intern støtte og eksportsubsidier. Regjeringen foreslår at de spørsmål som berører jordbruksavtalen, tas opp i avtaleperioden med basis i Hovedavtalens bestemmelser.

       Jordbruksorganisasjonene la fram sitt krav 19. april 1994. Det ble krevd at prisene ikke skulle endres, og de foreslåtte endringer i tiltak over statsbudsjettet summerte seg til null. Kravet bygde på at den gjennomsnittlige lønnsutviklingen regnet i kroner, for alle lønnstakergrupper, skulle sammenliknes med inntektsutviklingen i jordbruket. Det ble forutsatt en lønnsøkning på 2,9 % fra 1992 til 1993 og 3 % fra 1993 til 1994.

       Etter statens beregninger gir kravet en inntektsvekst på om lag 11 % fra 1993 til 1994.

       Staten la fram sitt tilbud 26. april 1994. Det ble foreslått at overføringene på statsbudsjettet skulle reduseres med netto 720 mill. kroner. Avtaleprisene ble foreslått redusert med 1.080 mill. kroner. Av dette ble 780 mill. kroner antatt å slå ut i lavere markedspriser, fordi markedsprisene allerede ligger om lag 300 mill. kroner under avtaleprisene. Tilbudet tok utgangspunkt i at reduserte kostnader og bedrede markedsforhold for kjøtt har gitt en meget gunstig inntektsutvikling i jordbruket, og dermed grunnlag for reduserte priser og bevilgninger over statsbudsjettet. Med den foreslåtte rammen ville inntektsøkningen pr. årsverk fra 1993 til 1994 blitt vel 3 % (vel 4.000 kroner) og knapt 5 % (om lag 6.000 kroner) fra 1992 til 1994.

       Regjeringen ønsket gjennom tilbudet å videreføre politikken for reduserte kostnader. Selv om priser og overføringer reduseres, gir kostnadsreduksjonen muligheter for inntektsøkning i jordbruket. Reduksjon i overføringer vil også legge grunnlag for å nå andre prioriterte mål i jordbrukspolitikken. Tilbudet innebar at distriktsprofilen i de landbrukspolitiske virkemidlene ble videreført med samme relative styrke som tidligere. Reduksjonen i produksjonstilleggene ble foreslått utformet slik at inntektsutviklingen ble om lag lik på små og store bruk.

       Forhandlingene varte fra 29. april til 6. mai. Jordbruksorganisasjonene la 3. mai fram et felles revidert krav til ramme og fordeling. Organisasjonene foreslo å redusere avtaleprisene med 415 mill. kroner og bevilgningene over statsbudsjettet med 175 mill. kroner. Norges Bondelag trakk seg fra forhandlingene 6. mai. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte at de var innstilt på å gå inn i reelle forhandlinger, men krevde å få sende resultatet av forhandlingene ut til uravstemning. Statens forhandlingsutvalg mente det ikke burde inngås avtale med en organisasjon når uravstemning kreves, og erklærte på denne bakgrunn at det ikke fant grunnlag for å ta opp forhandlinger med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forhandlingsutvalget la fram et forslag det ville legge fram for Stortinget som vedlegg til referatet fra det avsluttende forhandlingsmøtet.

       Regjeringen slutter seg til de vurderinger som Statens forhandlingsutvalg gjorde ved bruddet i forhandlingene.

       Regjeringen legger til grunn at hovedoppgaven for landbrukspolitikken er å skape et mer robust landbruk gjennom et lavere kostnadsnivå i jordbruket, få en mer konkurransedyktig omsetning og foredling, større vekt på markedsmuligheter og produksjonskapasitet og mindre avstand mellom norske jordbrukspriser og tilsvarende priser i andre land. Jordbruket skal kunne oppnå inntekter og levekår på linje med andre grupper i samfunnet, de distriktspolitiske hensyn skal prioriteres, det skal foretas en sterk vektlegging av miljøhensyn, føres en aktiv og helhetlig bygdepolitikk og legges vekt på å opprettholde produksjonspotensialet i hele landet.

       Det er overkapasitet i melkeproduksjonen. Til tross for økt satsing på produktutvikling og markedsføring, har det i de seinere år vært en nedgang i melkeforbruket. Regjeringen mener en reduksjon i avtaleprisene er nødvendig for å skape bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel.

       Forbruket av kjøtt har økt som resultat av den pris- og kostnadsreduserende linje som er ført i de siste jordbruksoppgjørene. Økt kjøpekraft og innføring av momskompensasjon har også hatt betydning. Men dagens avtalepriser kan ikke tas ut selv i et marked preget av underskudd.

       Forbruket av kjøtt, frukt og grønnsaker er økende, men sammenliknet med andre vesteuropeiske land er imidlertid forbruket lavt i Norge.

       Andelen av de totale forbruksutgiftene som går til matvarer, har vært avtakende gjennom 1980-tallet og inn i 1990-årene. Prisene på sentrale jordbruksvarer, bortsett fra gruppen melk, fløte og ost, har steget mindre enn den generelle prisveksten målt mot konsumprisindeksen. Matvarer totalt sett har også hatt en lavere prisstigning enn konsumprisindeksen.

       De seinere årene er det satt i verk en rekke miljøtiltak i landbruket. Effekten av disse tiltakene har vært store. Redusert jordarbeiding har vist positive resultater med hensyn til erosjon og tap av fosfor og nitrogen. Det ser ut til at redusert jordarbeiding har større effekt på nitrogenavrenningen enn tidligere antatt.

       Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene over jordbruksavtalen reduseres med 660 mill. kroner i avtaleperioden. Forslaget innebærer videre at jordbruksavtaleprisene reduseres tilsvarende 990 mill. kroner. Fordi markedsprisene ligger om lag 300 mill. kroner lavere enn avtaleprisene, regnes det med at reduksjonen i de faktiske priser for jordbruket vil tilsvare om lag 690 mill. kroner.

       Det samlede vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket viser en økning fra 11,8 mrd. kroner i 1992 til 12,4 mrd. kroner i 1994 før oppgjør. Materiale fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektene pr. årsverk øker med 12,9 % eller 16.600 kroner pr. årsverk fra 1992 til 1994 og med 14.600 kroner pr. årsverk (11,2 %) fra 1993 til 1994 før oppgjør. Med den foreslåtte ramme blir inntektsøkningen fra 1993-94 på 4 % (vel 5.000 kroner pr. årsverk) og fra 1992 til 1994 på 5,5 % (vel 7.000 kroner pr. årsverk). Inntektsveksten fra 1993 til 1994 for andre grupper er anslått til 2 %.

       Regjeringen finner at forslaget gir grunnlag for en tilfredsstillende utvikling i landbruksbefolkningens inntekter og levekår sett i relasjon til de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn. Avhengig av kostnads- og produktivitetsutvikling kan årets oppgjør gi et negativt inntektsutslag i 1995. Dette forsvarer at jordbruket får en sterkere inntektsvekst enn andre grupper i 1994.

       Muligheten for økt grensehandel og annen handelslekkasje gjør at en tilpasning av prisnivået til situasjonen i andre land er nødvendig for å kunne opprettholde produksjon, arbeid og inntekt i jordbruket. Den samlede overkapasitet i jordbruket innebærer at det er nødvendig med en gradvis reduksjon i prisene over jordbruksavtalen for å sikre jordbrukets interesser både på kort og lang sikt. En fortsatt reduksjon i korn- og kraftfôrprisene vil redusere kostnadene i husdyrproduksjon slik at prisnivået kan reduseres.

       Det foreslås at kornprisene reduseres med gjennomsnittlig 15 øre pr. kilo. Videre reduseres lagringsgodtgjørelsen tilsvarende 3 øre pr. kilo. Kraftfôrprisene reduseres med gjennomsnittlig 16 øre pr. kilo. Dette gir en reduksjon i kraftfôrkostnadene på om lag 240 mill. kroner.

       Inntektsutviklingen for ulike bruksgrupper og produksjoner der gjennomsnittlig produktivitetsvekst er inkludert, viser for ulike referansebruk at de fleste vil få en inntektsreduksjon. Forslaget til endringer i priser og tilskudd gir isolert sett små fordelingsvirkninger mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser. Korn- og eggproduksjon reduseres noe mer enn gjennomsnittet; sau og geit noe mindre enn gjennomsnittet. Store melkeproduksjonsbruk kuttes noe mer enn mindre bruk.

       Jordbruksoppgjøret anslås å bidra til en reduksjon i konsumprisindeksen på om lag 0,3 %. Oppgjøret gir prisreduksjon på melk, melkeprodukter og kjøtt. Reduksjonen i momskompensasjon som er foreslått i Revidert nasjonalbudsjett 1994 (St.meld. nr. 2 (1993-1994)) bidrar isolert sett til økte forbrukerpriser. Virkningen antas imidlertid å bli mindre enn prisreduksjonen fra jordbruksoppgjøret. Netto synkende effekt på konsumprisindeksen av jordbruksoppgjøret og endringene i momskompensasjonen blir om lag 0,1 %.

       Korn- og kraftfôrsektoren har stått sentralt i arbeidet med å få redusert kostnadsnivået i jordbruket. Den dominerende del av kapitalen og kostnadene til driftsmidler i jordbruket er imidlertid knyttet til husdyrproduksjonene. For ytterligere kostnadsreduksjoner i jordbruket og økt konkurransekraft blir derfor husdyrproduksjonene helt sentrale.

       Strukturen med relativt små enheter er en viktig årsak til høyere kostnader i Norge enn i mange andre land. Samtidig må strukturpolitikken sees i sammenheng med den vekten de arbeidsintensive produksjonen har i landbrukets bidrag til distriktspolitikken. Kanalisering av melkeproduksjonen til distriktene er avgjørende for å sikre bosetting og landbruksproduksjon i disse områdene.

       Kvotebegrensningen i melkeproduksjonen gjør at eksisterende bygninger og kapital for øvrig på melkeproduksjonsbrukene ikke utnyttes optimalt. Det gir høyere kostnader pr. enhet enn om bygningskapasiteten var fullt utnyttet. Regjeringen legger til grunn at det må vurderes flere tilpasninger i virkemiddelbruken i melkeproduksjonen. I årets jordbruksoppgjør foreslås reduksjon i melkeprisen for å dempe produksjonspresset og stimulere til kostnadsreduksjoner. På lengre sikt er en viss omfordeling av melkekvoter nødvendig for å oppfylle Stortingets forutsetninger om å redusere det samlede kostnadsnivå i produksjonen. For å sikre økonomien på bruk med melkeproduksjon, vil det ikke være forsvarlig å nytte prismekanismen fullt ut.

       Det foreslås å sette rammen for tilskudd og investeringslån fra LUF til 720 mill. kroner i 1995. Av dette er 465 mill. kroner bygdeutviklingsmidler (BU-midler).

       Ved jordbruksavtalen i 1993 var partene enig om at en gruppe skulle gå gjennom virkemiddelsystemet med sikte på å målrette og forenkle systemet. Med bakgrunn i arbeidsgruppas forslag foreslås et samordnet arealtillegg hvor fem av dagens tilskuddsordninger slås sammen til én ordning med felles forskrift. Det lages én felles soneinndeling med 7 soner. Det beregnes arealtillegg fra første dekar. Avgrensning ved 0,1 årsverk blir erstattet av et bunnfradrag på 5.000 kroner pr. år for hvert bruk. Avgrensningen oppad skjer ved at satsen blir 0 over ett gitt nivå.

       Forslaget om bunnfradrag innebærer at det beregnes arealtilskudd fra første dekar uavhengig av produksjonskombinasjoner eller bruksstørrelse. Det medfører at en del teknisk komplisert regelverk i årsverktillegg for husdyrproduksjon kan fjernes.

       Det er forslag om at bevilgningen til fondet for velferdsordningene blir økt med 10 mill. kroner for å kunne videreføre eksisterende ordninger med gjeldende satser.

       Pensjonsgivende inntekt for jord- og skogbrukere er blitt betydelig redusert som en konsekvens av skattereformen. Det er usikkerhet knyttet til hva som er riktig nivå på pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruket. Regjeringen foreslår at bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes.

       Tilskudd til sykepengeordningen over jordbruksavtalen dekker tilleggspremien for økning av sykepengene fra 65 % til 100 % av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Med utgangspunkt i registrerte tall for utbetalte sykepenger hittil i 1994, regner en med en nedgang i utbetalingene på om lag 10 % for hele året. Dette innebærer at bevilgningen kan reduseres med 11,7 mill. kroner.

       Det foreslås innført en prisnedskrivning av potetsprit. Den vurderes som nødvendig fordi det er forskjell i råvarepris som resulterer i ulike konkurransevilkår, tap av markedsandeler for norskprodusert brennevin og redusert salg av råsprit. Produksjon av potetsprit regulerer til en viss grad det samlede potetmarkedet. Produksjonsvolumet bør holdes på dagens nivå. Prisnedskrivningen bør mest hensiktsmessig tas som en del av avsetningstiltakene over jordbruksavtalen. Det foreslås et tilskudd på syv kroner pr. liter. Det dekker om lag 60 % av den samlede prisdifferanse mellom norsk og internasjonalt nivå, og vil kreve en bevilgning på om lag 11 mill. kroner.

       Selv om et slikt støttebeløp innarbeides, kan bevilgningen til avsetningstiltak reduseres med om lag 60 mill. kroner. Det er også forslag om endringer i bevilgningene når det gjelder en del andre ordninger.

       Fase 2 av jordbruksforhandlingene skal omfatte videre detaljfordeling av bevilgningene, samt regelverk som Landbruksdepartementet fastsetter etter samråd med organisasjonene og andre spørsmål som ikke er avklart i fase 1. Om det ikke inngås avtale i fase 1, avgjør staten om organisasjonene skal delta i fase 2. Landbruksdepartementet vil invitere Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til drøfting av de saker som skal avgjøres i fase 2.

       I jordbruksoppgjøret 1994 foreslås det endringer som innebærer en varig reduksjon i overføringene over kap. 1150 og kap. 4150 på 660 mill. kroner. Som hovedregel budsjetteres det med 50 % virkning av endringer i jordbruksoppgjøret for inneværende budsjettår. For enkelte av de ordninger som endres ved årets jordbruksoppgjør, vil det imidlertid først bli budsjettvirkning i 1995. Dette skyldes at produksjonstilleggene med søknad i august 1994, blir utbetalt i februar 1995. I forslag til fordeling ved årets jordbruksoppgjør er det særlig reduksjonen i årsverkstilskuddet som har betydning for budsjettvirkningen i 1994 og 1995, men også reduksjonen i lagringstilskuddet for korn vil i hovedsak først få virkning i 1995. På den annen side vil reduksjonen i kornpris få mer enn 50 % virkning i 1994, fordi anslagsvis 65 % av avlingen leveres til Statkorn i dette kalenderåret.

       Når det tas hensyn til effekten av disse vridningene i budsjetteffekten mellom 1994 og 1995, er det beregnet at budsjettvirkningen i 1994 innebærer en netto styrking av kap. 1150 og kap. 4150 med 202,5 mill. kroner.

       Landbruksdepartementet gjør oppmerksom på at ved en feil er det i St.prp. nr. 1 (1993-1994) uttalt at det ikke ble nødvendig å omdisponere 20 mill. kroner fra kap. 1150 post 74 til kap. 1150 post 53, slik Stortinget fattet vedtak om i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1993.

1.2 Organisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen

       Regjeringen har tidligere orientert Stortinget om arbeidet med sikte på å omdanne Statkorn til statsforetak. Arbeidet ble stilt i bero på bakgrunn av at spørsmålet om utformingen av importvernet for korn først ville bli avklart gjennom GATT-avtalen. Avtalen ble undertegnet i april og vil bli satt i verk i 1995. Avtalen innebærer en overgang til tollbasert importvern for korn, mel og kraftfôr.

       Regjeringen legger til grunn at Statkorns enerett til import blir opphevet ved innføring av et tollbasert importvern. Markedet for import og omsetning av korn vil bli åpnet for flere aktører. Statkorn må omorganiseres slik at forretningsvirksomheten kan skje på like vilkår med de selskaper som kan komme til å etablere seg som konkurrenter på de tidligere enerettsområdene.

       En omorganisering av Statkorn til statsforetak vil ikke kunne gi det nødvendige skille mellom forvaltningen og forretningsvirksomheten. Departementet mener at aksjeselskapsmodellen er den modell som best ivaretar statens økonomiske og forretningsmessige interesser som eier. Det arbeides ut fra en modell hvor en vil skille forretningsdriften i Statkorn ut fra forvaltningsbedriften som et eget statlig heleid aksjeselskap. Forvaltningsbedriften beholder alle forvaltningsoppgaver. Den samfunnsmessige styringen av forvaltningsoppgavene på korn- og kraftfôrsektoren vil dermed ikke bli svekket ved omorganiseringen.

       Regjeringen ønsker å opprettholde et omsetningssystem for korn som setter myndighetene i stand til å følge opp gjeldende næringspolitiske mål både med hensyn til distriktspolitikk, inntektspolitikk og oppfølging av internasjonale avtaler.

       Den skisserte modellen muliggjør opprettholdelse av kjøpeplikten på norsk korn. Systemet med administrerte produsentpriser på norsk korn fastsatt i jordbruksoppgjøret opprettholdes også innenfor rammen av et tollbasert importvern, og likeså en ordning med prisnedskrivingstilskudd, som administreres gjennom forvaltningsbedriften.

       Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om hvordan statens eierinteresser i statsaksjeselskapet bestående av forretningsvirksomheten i dagens Statkorn og statens eierinteresser i Stormøllen A/S, som i dag er 90 % eiet av staten, skal forvaltes. En samordning kan være hensiktsmessig. Det er et mål at næringsstrukturen blir slik at den gir grunnlag for effektiv ressursutnytting.

       Regjeringen vil legge fram for Stortinget en proposisjon om GATT-avtalen sent i vårsesjonen, eventuelt tidlig i høstsesjonen 1994. Den vil da komme tilbake til det nærmere opplegget for selve markedsordningen for korn ved implementering av GATT-avtalen, blant annet vedrørende prisfastsetting, prisnedskrivning m.m. I proposisjonen vil Regjeringen også komme tilbake til hvordan tollsystemet skal utformes i praksis.

       Regjeringen ber om Stortingets prinsipielle tilslutning til å arbeide videre med en omorganisering, slik at de nødvendige tilpasninger skal kunne foretas før GATT-avtalen trer i kraft. Regjeringen ber Stortinget vurdere de overordnede og prinsipielle retningslinjer for organisering av statens interesser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen. Dersom Stortinget slutter seg til forslaget, vil Regjeringen komme tilbake med en nærmere beskrivelse av organisatoriske og økonomiske spørsmål knyttet til omorganiseringen og utformingen av rammebetingelsene for virksomhetene i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 1995.

2. Komiteens merknader

2.1 Jordbruksoppgjøret 1994

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Magne Aarøen, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling - Om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjørene m.v. la fram forslag til retningslinjer for en framtidig landbrukspolitikk og et forenklet jordbruksoppgjør.

       Flertallet i Stortinget sluttet seg i Innst.S.nr.92 (1992-1993) til hovedlinjene i proposisjonen, og dette flertallet trakk også på enkelte punkter opp retningslinjene når det gjaldt forenkling av oppgjøret. Mindretallet, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti var ikke enig med flertallet i disse hovedlinjene, men fremmet eget alternativ.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin hovedmerknad og prinsipale holdning, men støtter det følgende subsidiært.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det i utgangspunktet for forhandlingene var stor avstand mellom de krav jordbruksorganisasjonene la fram og tilbudet fra statens side.

       Flertallet har videre merket seg at det kom til brudd i jordbruksoppgjøret etter at Norges Bondelag meddelte at de ikke var innstilt på å gå videre i forhold til den sonderingsskisse staten hadde lagt fram.

       Flertallet viser til at det er hovedregelen i Hovedavtalen mellom staten og jordbrukets organisasjoner at det skal forhandles og inngås avtale med begge organisasjoner.

       Når en organisasjon bryter forhandlingene, har staten, etter flertallets oppfatning, rett og plikt til å vurdere om det i den konkrete situasjon ligger til rette for videre forhandlinger med en av partene. Flertallet vil imidlertid peke på at ønske om uravstemning alene ikke bør gi grunn til å bryte forhandlingene dersom det ellers foreligger en reell forhandlingsvilje fra organisasjonens side, med utsikt til å få istand en avtale. Flertallet har ingen merknader til den vurdering staten gjorde i denne forbindelse i år.

       Flertallet viser til at jordbrukets yrkesutøvere er selvstendig næringsdrivende, og at det ikke kan trekkes noen direkte parallell mellom jordbruksforhandlingene og de forhandlingene staten fører med lønnstakere.

       Flertallet ser det imidlertid som ønskelig at partene i størst mulig grad kommer til enighet om en avtale, og at forhandlingsretten er knyttet til dette utgangspunktet.

       Flertallet registrerer som positivt at departementet tar jordbruksorganisasjonene med i fase 2 av oppgjøret.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som en selvfølge at næringsorganisasjonene skal være med i fase 2 av oppgjøret når staten bryter forhandlingene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at beregningen av jordbruksinntektene er foretatt etter samme regnemetode som partene var enige om i fjor. Også i år er partene enige om det tallmaterialet Budsjettnemnda presenterer.

       Flertallet viser til at såvel produksjonsomfang som arealbruk viser en positiv utvikling. Grovfôrproduksjonen holdes godt oppe, og det er ingen påtakelig økning i kraftfôrforbruket. Endringene i korn- og kraftfôrpolitikken har således ikke hatt negative konsekvenser for distriktsjordbruket, men tvert imot vært avgjørende for å redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i husdyrproduksjonen.

       Flertallet viser til at en overgang fra produksjonsavhengige til produksjonsnøytrale tilskudd har hatt god miljøeffekt. Flertallet peker her særlig på den gunstige utvikling kornproduksjonen viser. Når mindre av inntekten er knyttet til selve produksjonen, vil det være lettere å få til en lavere intensitet og mer miljøvennlig drift.

       Flertallet legger vekt på at familiebruket styrkes i framtida. Flertallet viser til at i en forsvarlig husdyrproduksjon bør en ha mulighet for kontinuerlig tilsyn med dyra.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at det i jordbruksoppgjøret dreier seg om selvstendig næringsdrivende, og viser for øvrig til sin særmerknad og forslag om å oppheve ordningen med årlige jordbruksavtaler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at rammen for årets jordbruksoppgjør medfører reduserte bevilgninger over statsbudsjettet på 660 mill. kroner og dessuten reduserte jordbruksvarepriser med 990 mill. kroner.

       Flertallet viser til at ifølge statens beregninger legger kostnadsreduksjoner grunnlaget for en inntektsvekst på ca 4 % fra 1993 til 1994, på tross av reduserte overføringer og priser. Flertallet har merket seg at ut fra slike beregninger får jordbruket i år en sterkere inntektsvekst enn andre grupper. Flertallet har ingen merknader til dette, men vil påpeke at det fortsatt er behov for å redusere kostnadsnivået i norsk jordbruk.

       Flertallet viser til at Regjeringens forslag til fordeling i årets oppgjør er utformet slik at den samlede struktur- og distriktsprofil holdes om lag uendret.

       Komiteen legger vekt på at yrkesutøverne i jordbruket har inntektsmuligheter på linje med den øvrige befolkning. Komiteen peker på at det er den samlede inntektssituasjonen for landbruksbefolkningen som gir det beste uttrykk for gruppens totale levekår. Dette understreker betydningen av at også annen næringsvirksomhet enn tradisjonelt landbruk kan utvikles og gi alternative inntektskombinasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener at virkemiddelbruken i landbrukspolitikken må ta hensyn til dette. Flertallet viser her særlig til den betydning arbeidsintensive produksjoner på familiebruk i distriktene har for bosetting og sysselsetting over hele landet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke den betydning landbruket har for bosetting over hele landet, og særlig den betydning arbeidsintensive produksjoner på familiebruk i distriktene har for såvel bosetting som sysselsetting. Flertallet legger til grunn at fordelingsprofilen i landbrukspolitikken fortsatt må bygge på prinsippet om utjevning av levekår mellom ulike distrikter og ulike grupper innen landbruket.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at for å styrke inntektsgrunnlaget på lengre sikt, er det ønskelig at mekanismer som gjør det mulig å omfordele melkekvoter mellom bruk innen avgrensede regioner blir utredet. Dette kan blant annet være aktuelt i forbindelse med generasjonsskifte, men flertallet vil legge som en premiss at utgangspunktet må være at den regionale produksjonsfordelingen skal ivaretas.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker ikke å svekke melkeproduksjonen i de deler av landet som fra før har de svakeste produsentmiljøene og den laveste produksjonen. Disse medlemmer går mot å gjøre melkekvoter omsettelige internt blant melkeprodusentene.

       Disse medlemmer ser en stor fare i at omsettelige kvoter vil bety en reduksjon av melkeprodusenter i distriktene, og føre til svekket grunnlag for opprettholdelse av produksjonsmiljøet og foredlingsindustrien i regionene.

       Disse medlemmer mener innføring av omsettbare melkekvoter ikke vil medvirke til å redusere det samlede kostnadsnivået i produksjonen, slik Regjeringen regner med. I stedet er muligheten stor for at flere arbeidsplasser vil gå tapt gjennom økt stordrift av melkeproduksjonen.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil samtidig understreke at dersom melkekvoter likevel blir tatt ut av produksjonen, bør disse fordeles i samme region der produksjonsforholdene ligger til rette for det. Dette medlem viser for øvrig til landbrukskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i Innst.S.nr.92 (1992-1993).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig, innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, å stimulere til en melkeproduksjon som tilpasser produksjonen til markedet. Det er viktig å få vurdert flere alternative modeller bl.a. et system med omsettelige produksjonskvoter for melk.

       Dette medlem vil imidlertid peke på at målsettingen om full markedsdekning for norsk melk automatisk medfører overproduksjon. Målsettingen sett i forhold til offentlig ressursbruk bør endres, slik at interesserte norske produsenter tillates å øke sin produksjon i et fritt marked.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, regner med at blant annet GATT-avtalen vil medføre sterkere konkurranse for jordbruksvarer på det norske markedet i årene framover, men at det også åpnes nye markedsmuligheter for landbruket utenfor landets grenser. Flertallet ser det likevel som en sentral utfordring å sikre en størst mulig markedsandel for norske jordbruksvarer på hjemmemarkedet.

       Flertallet fremholder den sterke gjensidige avhengighet som finnes mellom jordbruk og foredlingsindustri, og at foredlingsindustrien og arbeidsplassene der er avhengig av et tilstrekkelig kvantum råvarer til konkurransedyktige priser.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det særlig er på de lyse kjøttslag at prisforskjellene er store mellom Norge og andre land, og at handelslekkasje i særlig grad rammer disse produktene. Samtidig har disse produksjonene mindre distriktspolitisk betydning enn de mørke kjøttslag. Flertallet ber departementet vurdere hvordan konkurransekraften for de lyse kjøttslag kan styrkes. Flertallet peker i denne sammenheng på at blant annet norsk svinekjøtt holder en meget høy kvalitet, og at miljø- og kvalitetshensyn også i framtida må tillegges betydelig vekt. Flertallet har merket seg at svinekjøtt utgjør ca 40 % av det samlede volum i norsk kjøttproduksjon. Det viser at det bl.a. av hensyn til foredlingsindustrien, er viktig å opprettholde svinekjøttproduksjonen her i landet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen mener økt grensehandel gjør det nødvendig med en tilpasning av prisnivået til situasjonen i andre land.

       Disse medlemmene viser til Norsk Forbrukerpanels undersøkelse etter oppdrag fra Norsk Kjøtt, på private husholdningers direkte kjøp av kjøtt i utlandet de siste 5 årene. Undersøkelsen viser at i 1993 ble 1,6 % av husholdningenes totale kjøp av kjøtt foretatt i utlandet. Dette er en reduksjon fra 2,8 % i 1992. Det er stort sett husholdninger på Østlandet som foretar innkjøp i utlandet.

       Disse medlemmene mener undersøkelsen klart viser at problemene knytta til grensehandelen er overdimensjonert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for å satse mer på utvikling av ny næringsvirksomhet i kombinasjon med landbruk i Distrikts-Norge. Flertallet mener det vil styrke bosettingsgrunnlaget og bidra til å redusere kvinneunderskuddet i mange bygder dersom virkemiddelbruken i landbruks-, distrikts- og næringspolitikken i større grad ble utformet med dette for øye.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av en bred satsing på bygdeutvikling for å styrke bygdesamfunnene med flere arbeidsplasser i tillegg til jord- og skogbruk. Økt satsing på Landbrukets utviklingsfond er en viktig del av strategien for å gi lokalmiljøene et bredere næringsgrunnlag, noe som også bidrar til å styrke jordbruksnæringa.

       Disse medlemmene viser til at de foreløpige erfaringene med bruk av midler til bygdeutvikling er svært positive, at yrkesutøverne selv ser gode utviklingsmuligheter i framtida, og at en, selv med begrensede midler, lykkes i å skape relativt mange arbeidsplasser.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at en del tiltak er ledd i en overgang til en produksjonsnøytral form for støtte. Selv om dette er en bedre løsning enn subsidiert overproduksjon, så fører ikke dette til en bedre ressurstilgang til hele Distrikts-Norge. Så lenge støttesystemet ikke tar hensyn til distriktenes behov for generelle virkemidler og næringsnøytrale tiltak, vil unge mennesker velge seg bort fra utkantene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at målet med « Godt norsk » er å styrke grunnlaget for en konkurransedyktig primærproduksjon og foredlingsindustri. En målsetting er å få innpass på det internasjonale markedet med norske landbruksprodukter.

       Flertallet mener det må satses på å få et marked for norske produkter i utlandet. Flertallet legger vekt på at produkter som presenteres under « Godt norsk »-merket står for kvalitet og en miljøvennlig produksjon.

       Ett annet flertall, alle unntatt medlemmer fra Fremskrittspartiet, vil peke på at jordbruket i mange strøk, særlig i Nord-Norge, er et viktig grunnlag for samisk kultur og bosetting.

       I forhold til Norges forpliktelser på dette feltet, vil flertallet understreke at også landbrukspolitikken må ta hensyn til disse forpliktelsene.

       Flertallet er kjent med at det i en del samiske områder i Finnmark, Troms og Nordland nå går et treårig næringskombinasjonsforsøk, hvor også jordbruket inngår. Dette prosjektet nærmer seg nå avslutningen, og flertallet ser med interesse fram til evalueringen av dette.

       Komiteen viser til at ullordningen er blitt lagt om i løpet av de siste par årene, og omsetningssystemet er endret, slik at også de private slakteriene kan drive omsetning av ull.

       Komiteen er gjort kjent med at kjøperne av norsk ull mener ullkvaliteten er blitt dårligere. Komiteen forutsetter at det innen ordningen iverksettes tiltak slik at ullkvaliteten holdes oppe.

       Komiteen er kjent med at Landbrukets Fagsenter Østlandet, som er et ikke-statlig kompetansesenter for kunnskapsformidling og forbrukerkontakt i landbruket, har søkt om støtte over Landbrukets utviklingsfond. Komiteen viser til merknad fra landbrukskomiteen i Innst.S.nr.225 (1992-1993) om jordbruksoppgjøret 1993, der samlet komite regnet med at fagsenteret ville få støtte fra de midler som stod til disposisjon for styret i LUF.

       Komiteen ser verdien i etableringen av Norsk Hestesenter på Starum, og i samarbeidet med organisasjonen Hest og helse. Dette er et godt helsetilbud for mange. Komiteen ber departementet vurdere å finne løsninger når det gjelder støtte til driften av Hest og helse for inneværende år.

       Komiteen vil imidlertid peke på at denne virksomheten er et helsefremmende tilbud til bestemte grupper, og at dette tilbudets art ikke naturlig hører inn under Landbruksdepartementets ansvarsområde.

2.2 Organisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har også merket seg at Regjeringen i proposisjonen tar opp spørsmålet om omdannelse av Statkorn til et statlig heleid aksjeselskap. GATT-avtalen, som ble undertegnet i april og blir satt i verk i 1995, innebærer en overgang til tollbasert importvern for korn, mel og kraftfôr.

       Flertallet har videre merket seg at Regjeringen legger til grunn at Statkorns enerett til import blir opphevet ved innføring av et tollbasert importvern, og at markedet for import og omsetning av korn vil bli åpnet for flere aktører. Videre at Statkorn må omorganiseres slik at forretningsvirksomheten kan skje på like vilkår med konkurrentene.

       Det arbeides ut fra en modell hvor en vil skille forretningsdriften i Statkorn ut fra forvaltningsbedriften som et eget statlig heleid aksjeselskap.

       Forvaltningsbedriften beholder alle forvaltningsoppgavene. Den samfunnsmessige styringen av forvaltningsoppgavene for korn- og kraftfôrsektoren vil dermed ikke bli svekket ved omorganiseringen.

       Flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om hvordan statens eierinteresser i statsaksjeselskapet bestående av forretningsvirksomheten i dagens Statkorn og statens eierinteresser i Stormøllen A/S, som i dag er 90 % eiet av staten, skal forvaltes. En samordning kan være hensiktsmessig. Det er et mål at næringsstrukturen blir slik at den gir grunnlag for effektiv ressursutnytting.

       Flertallet viser til at Regjeringen vil legge fram for Stortinget en proposisjon om GATT-avtalen sent i vårsesjonen, eventuelt tidlig i høstsesjonen 1994. Den vil da komme tilbake til det nærmere opplegget for selve markedsordningen for korn ved implementering av GATT-avtalen, blant annet vedrørende prisfastsetting, prisnedskrivning m.m. I proposisjonen vil Regjeringen også komme tilbake til hvordan tollsystemet skal utformes i praksis.

       Flertallet er enig i nødvendigheten av en omorganisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen, og ser det derfor som viktig at det nå fattes et prinsippvedtak. Flertallet forutsetter at landbruksorganisasjonene trekkes med i det videre arbeidet med omorganiseringen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at en stor og viktig del av proposisjonen omhandler organiseringa av statens interesser i korn, matmjøl og kraftfôromsetningen. Disse medlemmer mener dette er spørsmål som er av stor betydning for forminga av landbrukspolitikken. Kontroll med import og omsetning av korn har vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk.

       Staten legger her fram planer som kan binde opp Stortinget. Disse medlemmer mener at når dette blir framlagt som en del av proposisjonen, burde næringsorganisasjonene vært trukket aktivt inn i disse drøftingene. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har tatt hensyn til jordbrukets rettigheter i henhold til Hovedavtalen og Jordbruksavtalen.

       Disse medlemmer tar ikke stilling til saken nå, men tar opplysningene i proposisjonen til orientering. Disse medlemmer vil be Regjeringen i samarbeid med næringsorganisasjonene om å legge fram en endelig løsning for dette saksfeltet som egen sak eller i forbindelse med statsbudsjettet for 1995. Disse medlemmer vil derfor gå mot forslag XI i innstillingen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med næringsorganisasjonene å utarbeide løsning for import- og markedsordningen for korn og kraftfôr og legge fram forslag om dette for Stortinget som egen sak eller i forbindelse med stats- og nasjonalbudsjettet for 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at GATT-94, som ble undertegnet i Marrakesh 15. april i år, ennå ikke er ratifisert av Stortinget.

       Disse medlemmene har ved alle anledninger understreket viktigheten av at Norge holder fast på § 9 i konsensusvedtaket fra 1989 og stemmeforklaringen til dette vedtaket, fordi disse forhold legger grunnlaget for muligheten til å føre en nasjonal landbrukspolitikk i framtida.

       Disse medlemmene viser til St.meld. nr. 40 (1993-1994), der Regjeringen skriver at den nye GATT-avtalen vil legge begrensninger på norsk handlefrihet i landbrukspolitikken. Disse medlemmene vil peke på at dette står i sterk kontrast til hva daværende handelsminister uttalte i Stortinget 6. februar 1992:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at en realisering av GATT-avtalen kan gi gjennomslag for Fremskrittspartiets syn gjennom mange år om en avvikling av det statlige kornmonopolet.

       Dette medlem vil motsette seg statens planer om et sterkt statlig selskap innen korn-, mel- og kraftfôrsektoren og vil heller selge ut virksomheten til private aktører som kan videreføre virksomheten i konkurranse med andre selskaper i kornmarkedet.

       Dette medlem vil imidlertid støtte Regjeringens arbeid med en omorganisering av Statkorn. Dette muliggjør en utskillelse av de forretningsmessige oppgaver i virksomheten. Ved behandling av statsbudsjettet for 1995 vil Fremskrittspartiet fremme forslag om salg av statens eierandeler i Statkorn og Statens majoritetsandel i Stormøllen A/S.

3. Særmerknader

3.1 Merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993) om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjørene m.v. Et mindretall bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti presenterte i Innst.S.nr.92 (1992-1993) et helhetlig alternativ til den landbrukspolitikk Regjeringen og stortingsflertallet la opp til.

       I dette alternativet legges hovedvekten på en langsiktig politikk som vil trygge matvaresikkerheten og sysselsettingsnivået i næringen, og sikre en produksjon i økologisk balanse.

Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 1994

       Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet gjennom Innst.S.nr.92 (1992-1993) trakk opp retningslinjene for den framtidige landbrukspolitikken.

       Om sysselsetting, bosetting og bruksstruktur uttalte alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, bl.a. at:

       Disse medlemmer viser til Regjeringens langtidsprogram for 1994-97. Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til om en reduksjon i overføringene til jordbruket innebærer at det spares inn et tilsvarende beløp på statsbudsjettet som kan brukes til andre tiltak, slik Regjeringens langtidsprogram la opp til. Innsparingen vil bli møtt med økte utgifter og reduserte inntekter på andre budsjettposter som følge av f.eks. økt arbeidsløshet og redusert skatteinngang. Disse medlemmer vil understreke den sentrale plass jordbruket har for å opprettholde spredt bosetting, og mener derfor at en svekking av jordbruket også er en svekking av sysselsettingen og ressursutnyttelsen i distriktene.

Jordbruksoppgjøret i 1994

       Disse medlemmer har merket seg at årets jordbruksforhandlinger endte med at staten brøt forhandlingene med Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter at Norges Bondelag hadde trukket seg fra forhandlingene.

       Disse medlemmer mener ønsket fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å sende forhandlingsresultatet ut til uravstemning blant medlemmene, ikke er god nok grunn for staten til å bryte forhandlingene. Disse medlemmer vil understreke at også jordbrukets organisasjoner må ha rett til å sende et forhandlingsresultat ut til rådgivende uravstemning blant sine medlemmer. Dette er en vanlig måte å behandle et forhandlingsresultat på i de tradisjonelle lønnsoppgjørene. Prinsippet om uravstemning må gjelde enten forhandlingene avsluttes med begge eller bare en av organisasjonene.

       Disse medlemmer mener det ikke er i samsvar med hovedavtalens intensjoner, dersom Regjeringen som prinsipp nekter å gå videre med en organisasjon som hadde varslet uravstemning ved forhandlingenes oppstart.

       Disse medlemmer viser til proposisjonen, der Statens forhandlingsutvalg blir sitert slik:

       Disse medlemmer mener staten ved å nekte organisasjonene uravstemning blander seg inn i organisasjonenes beslutningsrutiner på en lite heldig måte og fratar jordbruket alminnelige organisasjonsmessige rettigheter.

       Disse medlemmer vil peke på at det påhviler staten et særlig ansvar å få til en avtale med partene. Nødvendigheten av dette ble forsterket etter drøftingene rundt forhandlingsinstituttet ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Disse medlemmer viser til at jordbrukets forhandlingsutvalg fremmet 19. april 1994 et åpningskrav til årets forhandlinger bygd på stortingsflertallets retningslinjer nedfelt i Innst.S.nr.92 (1992-1993). Kravene innebar ikke endringer i jordbrukets avtalepriser. Tiltak over statsbudsjettet ble foreslått endret innenfor rammen av eksisterende nivå (nullramme).

       Disse medlemmer viser til at forhandlingsutvalget 3. mai 1994 fremmet et nytt forslag overfor staten. Rammen ble der redusert med 590 mill. kroner, fordelt med 415 mill. kroner på avtalepriser og 175 mill. kroner på budsjettet. Statens siste tilbud innebar en reduksjon i overføringene på statsbudsjettet med 660 mill. kroner og reduserte avtalepriser med 990 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til fellesmerknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.92 (1992-1993). Disse medlemmer konstaterer at statens forslag til jordbruksoppgjør ikke er i samsvar med de mål og prinsipper disse tre partier mener må ligge til grunn for landbrukspolitikken, og mener årets forslag viderefører og forsterker de negative virkninger av siste års landbrukspolitikk.

       Disse medlemmer mener at forslaget fra staten til jordbruksoppgjør for 1994-95 går et langt skritt i retning av å tilpasse norsk landbruk ytterligere til EUs felles landbrukspolitikk.

       Disse medlemmer mener det er viktig å få en kritisk gjennomgang av Totalkalkylen for jordbruket, for å kunne bruke denne som grunnlag for inntektsforhandlinger i jordbruket.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at materialet som nyttes for å regne ut inntektsgrunnlaget i jordbruket, må brukes på samme måte hvert år.

       Disse medlemmer viser videre til at bruttoinvesteringene i jordbruket er mindre enn kapitalslitet. I de siste årene har dette utgjort ca 1 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer mener at dette gir signaler om at jordbruksnæringa er i nedbygging og vil på sikt bli ei svekka næring. Det er avgjørende at de økonomiske rammene gjør det mulig å opprettholde et tilfredsstillende driftsapparat.

       Disse medlemmer har merket seg at næringslivet i Norge har fått redusert sine kostnader gjennom redusert rentenivå. I proposisjonen skriver Regjeringen bl.a følgende om en av forutsetningene for at norsk økonomi skal kunne gå inn i en vekstperiode:

       Disse medlemmer mener at jordbruket burde fått utnyttet deler av handlingsrommet som lavere rentekostnader gir til å kunne påta seg eksisterende og nye oppgaver av betydning for sysselsetting og miljø. Den store arbeidsløsheten viser at det er behov for en sterkere prioritering av disse oppgavene i jordbruket. Disse medlemmer mener Regjeringen ved dette oppgjøret svekker mulighetene næringen har til å fylle disse viktige samfunnsoppgavene.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen heller ikke er villig til å nytte rentenedgangen for å bidra til at jordbruket kan oppnå inntekter på lik linje med resten av befolkningen.

Utforming av landbrukspolitikken

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 8 (1992-1993) gikk bort fra tidligere forpliktende målsettinger for landbrukspolitikken. Disse medlemmer konstaterer at det heller ikke i St.prp. nr. 48 (1993-1994) er lagt vekt på slike forpliktende målsettinger.

       Disse medlemmer viser til partienes fellesmerknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993) og Innst.S.nr.225 (1992-1993) som sterkt vektlegger distriktspolitiske målsettinger og konkretiserer produksjonsmål, arealmål og inntektsmål.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en landbrukspolitikk som legger vekt på langsiktige målsettinger. Det innebærer at det tas et overordnet hensyn til at natur- og ressursgrunnlaget utnyttes fullt ut og blir forvaltet slik at det økologiske mangfoldet blir opprettholdt og den naturgitte produksjonskapasiteten ikke blir forringet for kommende generasjoner. En produksjon i økologisk balanse er det riktige i forhold til landbrukets helhetlige forvalteransvar.

       Et kapitalintensivt jordbruk står i kontrast til hensynet til naturens tåleevne. Arbeid og areal må derfor gis større vekt som innsatsfaktor i produksjonen enn kapital.

       For å oppfylle det overordnede målet om høg matvaresikkerhet er det nødvendig å ha en variert bruksstruktur, høg sysselsetting i næringen og en geografisk fordeling av produksjonen som gjør det mulig å utnytte de store grovfôrressursene som landet har.

       Disse medlemmer vil peke på at med dagens press på arbeidsmarkedet, med ca 170.000 personer uten fast arbeid, vil en fortsatt sysselsettingsavgang fra landbruket ha direkte effekt på arbeidsledigheten, enten ved at arbeidskraft fra landbruket går ut i ledighet eller opptar arbeidsplasser som arbeidsledige kunne ha fått.

       For å opprettholde en høg sysselsetting i næringen, holde de marginale arealene i drift, og for å bevare bosettingsmønsteret, er det nødvendig å legge forholdene til rette både for heltids- og deltidsjordbruk.

       Disse medlemmer viser til Budsjettnemndas beregninger som viser at det i 1994 er 85.300 årsverk i jordbruket, mens det i 1992 var 91.600 og i 1993 var 88.400 årsverk. Dette betyr at hvert år legger 2-3.000 bruk ned driften. Det er de mindre bruksenhetene som rammes av fraflytting og nedlegging. Disse medlemmer ser det som uheldig at det etterhvert vil bli stadig færre som får eiendomsrett til jordarealer.

       Disse medlemmer mener en grunnleggende utfordring for all politikk i dag er den globale miljø- og ressurskrisen. Disse medlemmer minner om at Norge i dag er et nettoimportør land med en sjølforsyningsgrad på 50 % på energibasis.

Utvikling av et mer robust landbruk

       Disse medlemmer er enig i Regjeringens og stortingsflertallets målsetting om å gjøre norsk jordbruk mer robust. Landbrukspolitikken må legges om slik at næringa blir bedre i stand til å møte de økonomiske, økologiske og sosiale krav framtida vil stille. Disse medlemmer har imidlertid en annen definisjon av begrepet robust landbruk enn den Regjeringen og stortingsflertallet legger til grunn.

       Disse medlemmer mener det må legges mindre vekt på strukturrasjonalisering til færre og større bruk som et middel for å oppnå et robust landbruk, og heller prioritere tiltak som reduserer kostnadene på det enkelte bruk og som gir direkte inntekt til jordbruket. Det er forholdene på de enkelte bruk som vil avgjøre næringens evne til å møte utfordringene fremover.

       Disse medlemmer mener hovedutfordringene i tiden som kommer, er å utvikle et landbruk som:

       Disse medlemmer mener det må føres en streng jordvernpolitikk, slik at det sikres å opprettholde en løpende matvareproduksjon på all tilgjengelig dyrket mark.

       Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken som ligger til grunn i jordbruksavtalen for 1994-95 svekker jordbrukets muligheter til å møte de økologiske, økonomiske, sosiale og distriktspolitiske utfordringene i tiden som kommer.

       Disse medlemmer viser til at arealtillegg og årsverkstillegg er virkemiddel for å ivareta viktige fordelingsoppgaver over jordbruksavtalen. Tillegga skal sikre inntektsfordeling mellom ulike bruksstørrelser, driftsformer og distrikt. Produksjonsvolumet og produksjonsmål skal i hovedsak ivaretas gjennom andre ordninger som markedspriser og pristillegg.

       Disse medlemmer mener det bør vurderes å innføre en øvre grense for hvor stor støtte et enkelt bruk kan motta gjennom årsverks- og arealtillegg. Disse medlemmer legger til grunn at en slik øvre grense ikke skal ha som målsetning å redusere de samlede overføringene til jordbrukssektoren, men gi en bedre fordeling i tråd med de distriktspolitiske målsetningene. En øvre grense vil videre kunne dempe lønnsomheten ved stordrift og dermed bidra til å begrense motivasjonen for bruksammenslåing, noe som kan ha positiv effekt på sysselsetting og miljø.

       Disse medlemmer ber departementet utrede innføringen av en slik grense, og ta dette opp sammen med avtalepartene under neste års jordbruksforhandlinger. Ordningen bør differensieres mellom ulike distrikter for å ivareta distriktsprofilen i ordningen. Ordningen bør innføres gradvis over tid slik at utøverne i næringa får tid til å tilpasse seg.

Korn- og kraftfôrpolitikken

       Disse medlemmer vil peke på at korn- og kraftfôrpolitikken er en grunnpilar i norsk landbrukspolitikk. Den er avgjørende for fordelingen mellom innenlandsk fôrproduksjon og import, og dermed også for den totale arealbruken i norsk jordbruk.

       Korn- og kraftfôrpolitikken har videre stor innvirkning på fordelingen mellom kornproduksjon og grovfôrproduksjon, både i arealstørrelse og geografisk fordeling. Prisforholdet mellom korn og kraftfôr må sikre rimelig lønnsomhet av å selge eget korn slik at dagens geografiske fordeling av landbruksproduksjonen kan opprettholdes.

       Disse medlemmer konstaterer at omleggingen av korn- og kraftfôrpolitikken fra de tre siste års jordbruksoppgjør også videreføres i årets oppgjør. Disse medlemmer mener en fortsatt reduksjon av korn- og kraftfôrprisene som Regjeringen legger opp til, på sikt kan føre til nedbygging av jordbruket ved at arealer tas ut av drift, særlig i distriktene. Rimeligere kraftfôr gir i praksis mindre betalt ved å produsere grovfôr. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993).

       Disse medlemmer viser til at kraftfôrprisen de siste tre år er redusert til sammen med 54 øre. Regjeringens forslag for 1994 betyr ytterligere 16 øre i reduksjon. Disse medlemmer mener det er uheldig å gjennomføre så store endringer i kraftfôrprisen.

       Disse medlemmer mener det er berettiget frykt for at Regjeringens forslag om å videreføre senking av kraftfôrprisen, vil framskynde strukturendringene og virke negativt på den distriktsvise fordelingen i jordbruket. En utvikling disse medlemmer har og vil advare sterkt mot.

       Disse medlemmer mener også at det må gjøres en grundig evaluering av konsekvensene av den prisreduksjon som allerede er foretatt.

LUF-midler og BU-midler

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår i sitt forslag for 1994 at rammen for LUF (Landbrukets utviklingsfond) økes fra 700 til 720 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at BU-midlene (bygdeutvikling) i dag ikke blir oppbrukt. På samme tid blir det flere steder brukt av disse midlene til tiltak som er vurdert til å være utenfor intensjonen med BU-fondet. Disse medlemmer mener det må foretas en kritisk gjennomgang og evaluering av bruken og effekten av BU-midlene.

       Disse medlemmer vil understreke at for at bygdeutvikling skal lykkes er det helt avgjørende at eksisterende landbruk opprettholdes og videreutvikles. Disse medlemmer er kritisk til at midlene til LUF og BU øker samtidig som satsingen på ordinært jordbruk reduseres. Det er stor søkning om tilskudd og investeringslån innenfor tradisjonelt jordbruk, ikke minst er det behov for nybygg, ombygging og omfattende vedlikehold.

       Disse medlemmene understreker at praktikantordningen i landbruket er et viktig ledd i utdanning og opplæring til arbeid i landbruket og er et godt middel for rekruttering til jordbruks- og skogbruksyrket. Et viktig mål med ordningen er å gi kvinner anledning til egnet praksis for utdanning og arbeid i landbruket.

       Disse medlemmer har merket seg at det foreslås å legge praktikantordningen under BU-midlene. Disse medlemmer ber departementet i forbindelse med denne omleggingen om å sikre at praktikantordningen i landbruket kan fortsette på en forsvarlig måte, minst i dagens omfang.

       Disse medlemmer mener at midlene til LUF og BU bør reduseres med 33 mill. kroner.

Annet

       Disse medlemmene viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 om Landbruk i utvikling.

       I Innst.S.nr.92 (1992-1993) på side 22 står følgende:

       Disse medlemmene vil peke på at nisjeproduksjonen, som f.eks. bearbeidede produkter av geitemelk, kan være aktuelt i distriktene og dermed sikre sysselsetting i næringa. Slik virksomhet opprettholder og viderefører det kulturelle mangfold som nisjeproduksjon og deler av primærnæringa kan være eksempel på.

       Disse medlemmene er klar over at det i enkelte tilfelle har oppstått problemer i forhold til tilskuddsordningene ved at mjølkegeiter har blitt definert som ammegeiter. Dette kan da medføre tap av årsverkstillegg, avløsertilskudd og årsverkstillegg for seterdrift. Slike produksjoner står dermed i fare.

       Disse medlemmene vil be om at slike problemer avklares mellom partene i jordbruksforhandlingene.

       Disse medlemmenes forslag innebærer at rammen for årets jordbruksoppgjør økes med 985 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette fordeles med 534 mill. kroner på avtalepris og 451 mill. kroner på statsbudsjettet.

       Disse medlemmene foreslår som vist nedenfor følgende fordeling for jordbruksoppgjøret for 1994-95:

Endringer på Kap. 1150 og 4150

       Disse medlemmer fremmer i samsvar med det som er sagt foran, følgende forslag:

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

       Det foretas ingen endringer i prisen på korn og oljefrø.

       Det foretas ingen endringer i prisen på kraftfôr.

       De priser som er fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for melk og melkeprodukter endres tilsvarende et redusert markedsprisuttak på 72,3 mill. kroner.

       De prisgrenser som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for kjøtt, egg og fjørfeslakt endres slik:

       De gjennomsnittspriser for matpoteter som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 endres slik:

       Pris fra og med uke 35 til ny sesong reduseres med 2 øre pr. kg.

       De normalpriser for grønnsaker, frukt og bær som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 reduseres innenfor en ramme på 16,7 mill. kroner.

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 650,0 mill. kroner for 1995.

       Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt. »

       Det fremmes videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen overføre 33 mill. kroner fra kap. 1150 post 52 LUF til kap. 1150 post 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen foretas i samråd med partene i jordbruksoppgjøret. »

3.2 Merknad fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

« Godt norsk »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), der det presiseres at alle råvarer og foredlede varer som det er ordinær salgsproduksjon av i Norge må være norskprodusert om et produkt skal lanseres under Godt Norsk-prosjektet.

       Disse medlemmer viser til at det over statsbudsjettet er bevilget 25 mill. kroner til « Godt Norsk », samtidig som det over jordbruksavtalen 1994 er stilt 25 mill. kroner til rådighet. Disse medlemmer mener bevilgninger til « Godt Norsk » har økt i et uforholdsmessig høyt tempo, og står i sterk kontrast til hva som bevilges til veterinær- og plantefaglig grensekontroll når grensevernet bygges ned på alle områder.

       Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til « Godt Norsk » med 12 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen overføre 12 mill. kroner fra kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid (Godt Norsk- strategien) til kap. 1150 post 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen foretas i samråd med partene i jordbruksoppgjøret. »

3.3 Merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at jordbruksoppgjørene de senere årene har redusert overføringene over statsbudsjettet og senket kostnadene i landbruket. Forbrukerprisene har også blitt redusert. Dette har bidratt til mindre handelslekkasje og bedret markedsbalansen. Dette er i tråd med de retningslinjer Stortinget trakk opp i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Disse medlemmer konstaterer at det er stor forskjell i forhandlingspartenes vurdering av det inntektsnivå statens tilbud vil gi i henhold til denne proposisjonen. Disse medlemmer vil vise til partiets standpunkt til forhandlingsinstituttet slik det fremgår av Innst.S.nr.92 (1992-1993) og om partenes ansvar for å medvirke til at en avtale kan komme i stand. Disse medlemmer ser det som uheldig at jordbruksavtalen igjen er oversendt Stortinget til avgjørelse. Disse medlemmer finner det i denne situasjon ikke riktig å endre avtalerammen, men fremmer forslag om enkelte endringer innenfor denne. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at innretningen av virkemiddelbruken fortsatt må bidra til en nødvendig strukturutvikling og effektivisering, samtidig som en vurderer inntektsutviklingen i de enkelte produksjoner.

       Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til den relativt raske vekst i bevilgninger over statsbudsjettet til Bygdeutvikling (BU) og Landbrukets utviklingsfond (LUF). Disse medlemmer viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.9 for l992-93 og tidligere innstillinger og foreslår en reduksjon i bevilgningene til disse formål.

       Disse medlemmer ser det som viktig at det også satses på annen næringsutvikling enn landbruk, men ser behov for en evaluering av de senere års virkemiddelbruk i forhold til faktisk etablert næringsvirksomhet.

       Disse medlemmer ser det som viktig at en gradvis samordner bevilgninger over Landbruksdepartementets budsjett med de generelle næringsutviklingstiltak. Etter disse medlemmers syn bør bevilgningene til disse formål innenfor jordbruksavtalen reduseres.

       Disse medlemmer har følgende merknader til oppgjøret og rammen:

       Et kutt i driftstilskuddet på eksempelvis 1.000 kroner vil kunne øke grunntilskuddet med 1,65 øre pr. kg melk.

       Forslagene kan oppsummeres slik:

Tiltak:

Arealtilskudd, korn 134 mill. kroner

Økt bunnfradrag, alle produsenter, kr 1.000 - 70 mill. kroner

LUF/BU - 80 mill. kroner

Lineært årsverkstillegg sau, over 0,25 årsverk 9 mill. kroner

Årsverkstillegg, egg 7 mill. kroner

Endring i ramme 0 mill. kroner

       Disse medlemmer viser til at fordelingen på år vil bli skjev. Endringene i arealtilskudd, bunnfradrag og årsverkstillegg husdyr vil først gi seg utslag i 1995. Det blir derfor ingen endringer på budsjettet for 1994.

       I tråd med dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 640,0 mill. kroner for 1995.

       Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt. »

3.4 Merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at jordbrukets ledere har reagert sterkt på statens tilbud og de små justeringene som ligger i årets avtale. Det er et godt eksempel på hvor liten forståelse og vilje særinteresseorganisasjonene viser i arbeidet med en tilpasning til virkelighetens verden. Videre viser forslaget til avtale at Regjeringens snuoperasjon i landbrukspolitikken foreløpig kun gir seg utslag i kosmetiske endringer.

       Dette medlem minner om at Fremskrittspartiet ga en viss aksept til omleggingene som St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling varslet, men kun som et overgangsfenomen. Dette fordi økt bruk av produksjonsnøytrale støtteformer og mer aktiv bruk av markedet for å påvirke produksjonsvolum og pris vil bidra til et jordbruk som i større grad selv tar ansvar for overproduksjon.

       Dette medlem mener likevel at produksjonsnøytrale tiltak ikke løser selve problemet i jordbruket. Jordbruket er skjermet mot markedet, og det er for mange aktører som i dagens gjennomregulerte system ikke har evne eller vilje til å fange opp signalene i markedet. Resultatet kan bli at landbrukets utøvere før eller senere blir utkonkurrert på stadig flere områder. Til slutt blir yrkesutøvere tvunget til å gjennomføre en smertefull omstillingsprosess som vil sette dype spor etter seg. Derfor må det sendes sterke signaler som kan bidra til at landbruket satser på nye nisjer og kvalitet i det internasjonale marked.

       Dette medlem vil peke på at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammevilkår for jordbruket. Både en GATT-avtale og et mulig EU-medlemskap understreker betydningen av fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger. GATT-avtalen vil omfatte jordbruksprodukter og varsler overgang fra kvantumsbasert til tollbasert grensevern. En slik utvikling vil over tid kunne redusere mulighetene til en jordbrukspolitikk basert på høye forbrukerpriser innenlands, og vil kunne øke konkurransen for norske jordbruksprodukter. Dette understreker behovet for en effektiv produksjon, foredling og omsetning av jordbruksvarer.

       Dette medlem vil minne om at Fremskrittspartiets effektivitetsmålsetting for norsk landbruk er å etablere en økonomisk effektiv landbruksnæring uten spesielle behov for interne støtteordninger. Det betyr at den frie konkurransen på landbruksmarkedet må innføres og at statens og samvirkets sterke styrings- og monopolstilling fjernes. I en situasjon med konkurranse og kundestyring og -makt, vil krav til effektivitet automatisk fremelskes. Fremskrittspartiet har som mål at norsk landbruk skal likestilles og likebehandles med øvrige næringer.

       Dette medlem vil peke på at Regjeringens forslag til jordbruksavtale inneholder distriktspolitiske særordninger. Dette kommer til uttrykk bl.a. ved en sterk vektlegging av å opprettholde produksjonspotensialet i hele landet og ved en aktiv og helhetlig bygdepolitikk.

       Dette medlem registrerer at den distriktspolitiske utvikling har blitt stadig mindre avhengig av jordbruket. Den kraftige satsingen på jordbruket som et sentralt ledd i målet om opprettholdelse av bosettingen, har ikke ført til at fraflyttingen fra distriktene er stanset. Dette medlem konkluderer derfor med at en distriktspolitikk basert på selektive tiltak overfor en enkeltnæring, ikke har ført til noen positiv effekt for distriktsutviklingen. Den eksisterende distriktsmålsettingen for norsk landbruk er i realiteten et forsøk på å ha ikke-økonomiske argumenter mot en reduksjon av støttenivået. Dette medlem vil hevde at det ikke er det offentlige eller skattebetalernes ansvar å opprettholde en bestemt bosetting gjennom selektive ordninger. Dette medlem ønsker en distriktspolitikk som er basert på generelle virkemidler, innenfor nøkterne og realistiske økonomiske rammer. I en tid hvor utviklingen skyter fart må alle, inklusive tradisjonelle primærnæringer, være innstilt på og motivert for endringer i struktur og rammebetingelser.

       Dette medlem viser til at næringen er sterkt beskyttet fra konkurranse. Konkurranse vil automatisk medføre produktivitetsvekst og effektivitet. Derfor bør det gjennomføres radikale regel- og lovendringer som gjør at omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan tilpasse seg det fremtidige marked. En slik markedstilpasning vil åpne for konkurranse og effektivitet vil automatisk tvinge seg frem som en konsekvens av dette.

       For forbrukerne vil økt konkurranse og dermed også valgmuligheter være den beste garanti for innflytelse i landbrukspolitikken. Gjennom en landbrukspolitikk som ikke krever forbrukerne for overføringer gjennom budsjettstøtte, forbrukersubsidier eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig pris. Gjennom en nedbygging av monopoler og innføring av reell konkurranse, sikres forbrukerne valgmuligheter mellom ulike produkter.

       Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiets mål for de internasjonale prosesser er at Norge skal delta aktivt og innta en pådriverrolle for mest mulig frihandel, til beste for forbrukerne, skattebetalerne, næringen selv og de eksportproduserende land i den tredje verden. Dette betyr at Norge må arbeide aktivt innen OECD, GATT og eventuelt EU for en størst mulig frihandel og reduksjon av støttenivået til landbruket. Dersom Norge blir medlem av EU, må Norge presse på for at EUs landbrukspolitikk blir basert på lavere støttenivå og at EU skal bli toneangivende i retning av frihandel og reduksjon i støttenivå innen GATT.

       Dette medlem viser til at det de senere årene er satt i verk en rekke miljøtiltak i landbruket. Fremskrittspartiets mål for miljøsituasjonen er at det skal utvikles en effektiv produksjon innenfor rammene av naturens tåleevne. Forurenseren-skal-betale-prinsippet innføres gjennom miljøavgifter som ikke kompenseres gjennom overførings- og støtteordninger.

       Dette medlem vil hevde at dagens jordbrukspolitikk er fullstendig feilslått. Beviset er de årlige gigantutbetalinger til landbruket som må tas inn igjen i form av større belastninger lagt på den konkurranseutsatte og verdiskapende del av næringslivet, og dem som jobber der.

       Derfor mener dette medlem at bøndene må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på tilskudds- og overføringsordninger. Ved hjelp av markedsøkonomiske prinsipper vil det bli stimulert til effektiv produksjon.

       Dette medlems resept for landbrukspolitikken er bl.a. en god økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser, bevisst satsing på infrastruktur og fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter. Matprodusentene må likestilles med andre selvstendig næringsdrivende. Derfor må eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves. I en nedbyggingsperiode for støttetiltak og jordbrukssubsidier bør bevilgninger foretas over det ordinære statsbudsjett.

       Dette medlem mener en utvikling som skissert ovenfor vil være nødvendig både for å hjelpe driftige bønder som ønsker å stå på egne ben og for å redusere samfunnets enorme uttellinger til en særinteressegruppe.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.

       Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjett uten forutgående forhandlinger.

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 2.850 mill. kroner lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen. »

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1.

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

Forslag 2

       Det foretas ingen endringer i prisen på korn og oljefrø.

Forslag 3

       Det foretas ingen endringer i prisen på kraftfôr.

Forslag 4

       De priser som er fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for melk og melkeprodukter endres tilsvarende et redusert markedsprisuttak på 72,3 mill. kroner.

Forslag 5

       De prisgrenser som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for kjøtt, egg og fjørfeslakt endres slik:

Forslag 6

       De gjennomsnittspriser for matpoteter som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 endres slik:

       Pris fra og med uke 35 til ny sesong reduseres med 2 øre pr. kg.

Forslag 7

       De normalpriser for grønnsaker, frukt og bær som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 reduseres innenfor en ramme på 16,7 mill. kroner.

Forslag 8

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 650,0 mill. kroner for 1995.

       Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med næringsorganisasjonene å utarbeide løsning for import- og markedsordningen for korn og kraftfôr og legge fram forslag om dette for Stortinget som egen sak eller i forbindelse med stats- og nasjonalbudsjettet for 1995.

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen overføre 33 mill. kroner fra kap. 1150 post 52 LUF til kap. 1150 post 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen foretas i samråd med partene i jordbruksoppgjøret.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen overføre 12 mill. kroner fra kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid (Godt Norsk-strategien) til kap. 1150 post 74 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen foretas i samråd med partene i jordbruksoppgjøret.

Forslag fra Høyre:

Forslag 12

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 640,0 mill. kroner for 1995.

       Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 13

       Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.

       Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjett uten forutgående forhandlinger.

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 2.850 mill. kroner lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen.

5. Komiteens tilråding

Komiteen her ellers ikke merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

       Statens grunnpriser for norsk korn med 15 prosent vann fastsettes til:

Hvete, matkorn 246 øre pr. kg

Hvete, fôrkorn 215 øre pr. kg

Rug, matkorn 227 øre pr. kg

Rug, fôrkorn 203 øre pr. kg

Bygg 202 øre pr. kg

Havre 178 øre pr. kg

       For oljefrø fastsettes basisprisen til 479 øre pr. kg for vare med 8 % vanninnhold.

       Prisgarantien for korn og oljefrø er avgrenset til det kvantum som omsettes innenlands til matmel og kraftfôr til husdyr.

       Tilskuddet til lagring av korn reduseres innenfor en ramme på 37,2 mill. kroner.

       Statkorns målpriser for råvarer til kraftfôr reduseres med gjennomsnittlig:

       De priser som er fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for melk og melkeprodukter endres slik:

Helmelk, reduseres med 22 øre pr. l

Lettmelk, reduseres med 22 øre pr. l

Skummet melk, reduseres med 22 øre pr. l

Fløte og rømme, reduseres med 90 øre pr. l

Yoghurt, reduseres med 55 øre pr. l

Ost, reduseres med 140 øre pr. kg

Smør, reduseres med 76 øre pr. kg

H-melk til tørking og kondensering, reduseres med 10 øre pr. l

Skummet melk til tørking og kondensering, reduseres med 7 øre pr. l

       De prisgrenser som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 for kjøtt, egg og fjørfeslakt endres slik:

       De gjennomsnittspriser for matpoteter som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 endres slik:

       Pris fra og med uke 35 til ny sesong reduseres med 10 øre pr. kg.

       De normalpriser for grønnsaker, frukt og bær som ble fastsatt i jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1993 til 30. juni 1994 reduseres innenfor en ramme på 68,8 mill. kroner.

       Stortinget samtykker i at det til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i kjøtt m.v. omdisponeres 20,5 mill. kroner fra kap. 1150 post 74 til kap. 1150 post 70.

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 720,0 mill. kroner for 1995.

       Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt.

       Stortinget samtykker i at det opprettes et samordnet areal- og kulturlandskapstillegg i samsvar med kap. 6.7.

       Stortinget gir sin tilslutning til at Regjeringen kan arbeide videre med sikte på å skille ut forretningsvirksomheten i Statkorn i et statlig heleid aksjeselskap og en samordning av statens eierinteresser i Statkorns forretningsvirksomhet og Stormøllen AS.