Regjeringen legger i proposisjonen fram jordbruksoppgjøret for 1994 med forslag om endrede priser og endringer i bevilgningene over statsbudsjettet for 1994. I tillegg skisserer Regjeringen organisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen, og fremmer forslag om tilslutning til det videre arbeidet med dette.

1.1 Jordbruksoppgjøret 1994

       Under forhandlingene om ny jordbruksavtale ble det, som i 1993, tatt utgangspunkt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling og Stortingets behandling av den, jf. Innst.S.nr.92 (1992-1993). Regjeringen legger vekt på at prisutviklingen på matvarer har betydning for fordelingspolitikken og for forbrukerne. Den nasjonale landbrukspolitikken må tilpasses det internasjonale handelspolitiske reformarbeidet. Det legges også vekt på at for å nå de samfunnsmål som Regjeringen setter for landbruket, må landbruksbefolkningen sikres muligheter for inntekt og levekår på linje med den øvrige befolkningen. Forutsetningen for en rimelig inntektsutvikling i jordbruket er et kostnadseffektivt investeringsnivå, effektiv bruk av arbeidskraft, at en etablerer lavere kostnader i produksjonen og tilpasser produksjonen til markedet.

       Ved jordbruksoppgjøret i 1993 ble det utformet protokoller som gir retningslinjer for gjennomføringen av årets jordbruksoppgjør. Når det gjelder behandlingsprosedyren, slo partene i 1993 fast prinsippene for behandling av saker i fase 1 og fase 2.

       Jordbruket mottar en direkte netto-støtte over statsbudsjettets kap. 1150 og 4150 på 11,7 mrd. kroner. Støttenivået i jordbruket i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. I Salderingsproposisjonen for 1994 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994)) angir Regjeringen at den vil arbeide videre med sikte på å redusere nivået på de norske næringsoverføringene. Regjeringen slo også fast at den i det kommende jordbruksoppgjøret ville legge opp til en reduksjon i budsjettoverføringene over jordbruksavtalen. I denne sammenheng ville den bl.a. ta hensyn til de betydelige kostnadsbesparelsene landbruket har oppnådd som følge av rentenedgangen. Flertallet i Stortinget sluttet seg til dette.

       GATT-avtalen, som ble undertegnet i april 1994, innebærer forpliktelser på grensevern, intern støtte og eksportsubsidier. Regjeringen foreslår at de spørsmål som berører jordbruksavtalen, tas opp i avtaleperioden med basis i Hovedavtalens bestemmelser.

       Jordbruksorganisasjonene la fram sitt krav 19. april 1994. Det ble krevd at prisene ikke skulle endres, og de foreslåtte endringer i tiltak over statsbudsjettet summerte seg til null. Kravet bygde på at den gjennomsnittlige lønnsutviklingen regnet i kroner, for alle lønnstakergrupper, skulle sammenliknes med inntektsutviklingen i jordbruket. Det ble forutsatt en lønnsøkning på 2,9 % fra 1992 til 1993 og 3 % fra 1993 til 1994.

       Etter statens beregninger gir kravet en inntektsvekst på om lag 11 % fra 1993 til 1994.

       Staten la fram sitt tilbud 26. april 1994. Det ble foreslått at overføringene på statsbudsjettet skulle reduseres med netto 720 mill. kroner. Avtaleprisene ble foreslått redusert med 1.080 mill. kroner. Av dette ble 780 mill. kroner antatt å slå ut i lavere markedspriser, fordi markedsprisene allerede ligger om lag 300 mill. kroner under avtaleprisene. Tilbudet tok utgangspunkt i at reduserte kostnader og bedrede markedsforhold for kjøtt har gitt en meget gunstig inntektsutvikling i jordbruket, og dermed grunnlag for reduserte priser og bevilgninger over statsbudsjettet. Med den foreslåtte rammen ville inntektsøkningen pr. årsverk fra 1993 til 1994 blitt vel 3 % (vel 4.000 kroner) og knapt 5 % (om lag 6.000 kroner) fra 1992 til 1994.

       Regjeringen ønsket gjennom tilbudet å videreføre politikken for reduserte kostnader. Selv om priser og overføringer reduseres, gir kostnadsreduksjonen muligheter for inntektsøkning i jordbruket. Reduksjon i overføringer vil også legge grunnlag for å nå andre prioriterte mål i jordbrukspolitikken. Tilbudet innebar at distriktsprofilen i de landbrukspolitiske virkemidlene ble videreført med samme relative styrke som tidligere. Reduksjonen i produksjonstilleggene ble foreslått utformet slik at inntektsutviklingen ble om lag lik på små og store bruk.

       Forhandlingene varte fra 29. april til 6. mai. Jordbruksorganisasjonene la 3. mai fram et felles revidert krav til ramme og fordeling. Organisasjonene foreslo å redusere avtaleprisene med 415 mill. kroner og bevilgningene over statsbudsjettet med 175 mill. kroner. Norges Bondelag trakk seg fra forhandlingene 6. mai. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte at de var innstilt på å gå inn i reelle forhandlinger, men krevde å få sende resultatet av forhandlingene ut til uravstemning. Statens forhandlingsutvalg mente det ikke burde inngås avtale med en organisasjon når uravstemning kreves, og erklærte på denne bakgrunn at det ikke fant grunnlag for å ta opp forhandlinger med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forhandlingsutvalget la fram et forslag det ville legge fram for Stortinget som vedlegg til referatet fra det avsluttende forhandlingsmøtet.

       Regjeringen slutter seg til de vurderinger som Statens forhandlingsutvalg gjorde ved bruddet i forhandlingene.

       Regjeringen legger til grunn at hovedoppgaven for landbrukspolitikken er å skape et mer robust landbruk gjennom et lavere kostnadsnivå i jordbruket, få en mer konkurransedyktig omsetning og foredling, større vekt på markedsmuligheter og produksjonskapasitet og mindre avstand mellom norske jordbrukspriser og tilsvarende priser i andre land. Jordbruket skal kunne oppnå inntekter og levekår på linje med andre grupper i samfunnet, de distriktspolitiske hensyn skal prioriteres, det skal foretas en sterk vektlegging av miljøhensyn, føres en aktiv og helhetlig bygdepolitikk og legges vekt på å opprettholde produksjonspotensialet i hele landet.

       Det er overkapasitet i melkeproduksjonen. Til tross for økt satsing på produktutvikling og markedsføring, har det i de seinere år vært en nedgang i melkeforbruket. Regjeringen mener en reduksjon i avtaleprisene er nødvendig for å skape bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel.

       Forbruket av kjøtt har økt som resultat av den pris- og kostnadsreduserende linje som er ført i de siste jordbruksoppgjørene. Økt kjøpekraft og innføring av momskompensasjon har også hatt betydning. Men dagens avtalepriser kan ikke tas ut selv i et marked preget av underskudd.

       Forbruket av kjøtt, frukt og grønnsaker er økende, men sammenliknet med andre vesteuropeiske land er imidlertid forbruket lavt i Norge.

       Andelen av de totale forbruksutgiftene som går til matvarer, har vært avtakende gjennom 1980-tallet og inn i 1990-årene. Prisene på sentrale jordbruksvarer, bortsett fra gruppen melk, fløte og ost, har steget mindre enn den generelle prisveksten målt mot konsumprisindeksen. Matvarer totalt sett har også hatt en lavere prisstigning enn konsumprisindeksen.

       De seinere årene er det satt i verk en rekke miljøtiltak i landbruket. Effekten av disse tiltakene har vært store. Redusert jordarbeiding har vist positive resultater med hensyn til erosjon og tap av fosfor og nitrogen. Det ser ut til at redusert jordarbeiding har større effekt på nitrogenavrenningen enn tidligere antatt.

       Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene over jordbruksavtalen reduseres med 660 mill. kroner i avtaleperioden. Forslaget innebærer videre at jordbruksavtaleprisene reduseres tilsvarende 990 mill. kroner. Fordi markedsprisene ligger om lag 300 mill. kroner lavere enn avtaleprisene, regnes det med at reduksjonen i de faktiske priser for jordbruket vil tilsvare om lag 690 mill. kroner.

       Det samlede vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket viser en økning fra 11,8 mrd. kroner i 1992 til 12,4 mrd. kroner i 1994 før oppgjør. Materiale fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektene pr. årsverk øker med 12,9 % eller 16.600 kroner pr. årsverk fra 1992 til 1994 og med 14.600 kroner pr. årsverk (11,2 %) fra 1993 til 1994 før oppgjør. Med den foreslåtte ramme blir inntektsøkningen fra 1993-94 på 4 % (vel 5.000 kroner pr. årsverk) og fra 1992 til 1994 på 5,5 % (vel 7.000 kroner pr. årsverk). Inntektsveksten fra 1993 til 1994 for andre grupper er anslått til 2 %.

       Regjeringen finner at forslaget gir grunnlag for en tilfredsstillende utvikling i landbruksbefolkningens inntekter og levekår sett i relasjon til de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn. Avhengig av kostnads- og produktivitetsutvikling kan årets oppgjør gi et negativt inntektsutslag i 1995. Dette forsvarer at jordbruket får en sterkere inntektsvekst enn andre grupper i 1994.

       Muligheten for økt grensehandel og annen handelslekkasje gjør at en tilpasning av prisnivået til situasjonen i andre land er nødvendig for å kunne opprettholde produksjon, arbeid og inntekt i jordbruket. Den samlede overkapasitet i jordbruket innebærer at det er nødvendig med en gradvis reduksjon i prisene over jordbruksavtalen for å sikre jordbrukets interesser både på kort og lang sikt. En fortsatt reduksjon i korn- og kraftfôrprisene vil redusere kostnadene i husdyrproduksjon slik at prisnivået kan reduseres.

       Det foreslås at kornprisene reduseres med gjennomsnittlig 15 øre pr. kilo. Videre reduseres lagringsgodtgjørelsen tilsvarende 3 øre pr. kilo. Kraftfôrprisene reduseres med gjennomsnittlig 16 øre pr. kilo. Dette gir en reduksjon i kraftfôrkostnadene på om lag 240 mill. kroner.

       Inntektsutviklingen for ulike bruksgrupper og produksjoner der gjennomsnittlig produktivitetsvekst er inkludert, viser for ulike referansebruk at de fleste vil få en inntektsreduksjon. Forslaget til endringer i priser og tilskudd gir isolert sett små fordelingsvirkninger mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser. Korn- og eggproduksjon reduseres noe mer enn gjennomsnittet; sau og geit noe mindre enn gjennomsnittet. Store melkeproduksjonsbruk kuttes noe mer enn mindre bruk.

       Jordbruksoppgjøret anslås å bidra til en reduksjon i konsumprisindeksen på om lag 0,3 %. Oppgjøret gir prisreduksjon på melk, melkeprodukter og kjøtt. Reduksjonen i momskompensasjon som er foreslått i Revidert nasjonalbudsjett 1994 (St.meld. nr. 2 (1993-1994)) bidrar isolert sett til økte forbrukerpriser. Virkningen antas imidlertid å bli mindre enn prisreduksjonen fra jordbruksoppgjøret. Netto synkende effekt på konsumprisindeksen av jordbruksoppgjøret og endringene i momskompensasjonen blir om lag 0,1 %.

       Korn- og kraftfôrsektoren har stått sentralt i arbeidet med å få redusert kostnadsnivået i jordbruket. Den dominerende del av kapitalen og kostnadene til driftsmidler i jordbruket er imidlertid knyttet til husdyrproduksjonene. For ytterligere kostnadsreduksjoner i jordbruket og økt konkurransekraft blir derfor husdyrproduksjonene helt sentrale.

       Strukturen med relativt små enheter er en viktig årsak til høyere kostnader i Norge enn i mange andre land. Samtidig må strukturpolitikken sees i sammenheng med den vekten de arbeidsintensive produksjonen har i landbrukets bidrag til distriktspolitikken. Kanalisering av melkeproduksjonen til distriktene er avgjørende for å sikre bosetting og landbruksproduksjon i disse områdene.

       Kvotebegrensningen i melkeproduksjonen gjør at eksisterende bygninger og kapital for øvrig på melkeproduksjonsbrukene ikke utnyttes optimalt. Det gir høyere kostnader pr. enhet enn om bygningskapasiteten var fullt utnyttet. Regjeringen legger til grunn at det må vurderes flere tilpasninger i virkemiddelbruken i melkeproduksjonen. I årets jordbruksoppgjør foreslås reduksjon i melkeprisen for å dempe produksjonspresset og stimulere til kostnadsreduksjoner. På lengre sikt er en viss omfordeling av melkekvoter nødvendig for å oppfylle Stortingets forutsetninger om å redusere det samlede kostnadsnivå i produksjonen. For å sikre økonomien på bruk med melkeproduksjon, vil det ikke være forsvarlig å nytte prismekanismen fullt ut.

       Det foreslås å sette rammen for tilskudd og investeringslån fra LUF til 720 mill. kroner i 1995. Av dette er 465 mill. kroner bygdeutviklingsmidler (BU-midler).

       Ved jordbruksavtalen i 1993 var partene enig om at en gruppe skulle gå gjennom virkemiddelsystemet med sikte på å målrette og forenkle systemet. Med bakgrunn i arbeidsgruppas forslag foreslås et samordnet arealtillegg hvor fem av dagens tilskuddsordninger slås sammen til én ordning med felles forskrift. Det lages én felles soneinndeling med 7 soner. Det beregnes arealtillegg fra første dekar. Avgrensning ved 0,1 årsverk blir erstattet av et bunnfradrag på 5.000 kroner pr. år for hvert bruk. Avgrensningen oppad skjer ved at satsen blir 0 over ett gitt nivå.

       Forslaget om bunnfradrag innebærer at det beregnes arealtilskudd fra første dekar uavhengig av produksjonskombinasjoner eller bruksstørrelse. Det medfører at en del teknisk komplisert regelverk i årsverktillegg for husdyrproduksjon kan fjernes.

       Det er forslag om at bevilgningen til fondet for velferdsordningene blir økt med 10 mill. kroner for å kunne videreføre eksisterende ordninger med gjeldende satser.

       Pensjonsgivende inntekt for jord- og skogbrukere er blitt betydelig redusert som en konsekvens av skattereformen. Det er usikkerhet knyttet til hva som er riktig nivå på pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruket. Regjeringen foreslår at bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes.

       Tilskudd til sykepengeordningen over jordbruksavtalen dekker tilleggspremien for økning av sykepengene fra 65 % til 100 % av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Med utgangspunkt i registrerte tall for utbetalte sykepenger hittil i 1994, regner en med en nedgang i utbetalingene på om lag 10 % for hele året. Dette innebærer at bevilgningen kan reduseres med 11,7 mill. kroner.

       Det foreslås innført en prisnedskrivning av potetsprit. Den vurderes som nødvendig fordi det er forskjell i råvarepris som resulterer i ulike konkurransevilkår, tap av markedsandeler for norskprodusert brennevin og redusert salg av råsprit. Produksjon av potetsprit regulerer til en viss grad det samlede potetmarkedet. Produksjonsvolumet bør holdes på dagens nivå. Prisnedskrivningen bør mest hensiktsmessig tas som en del av avsetningstiltakene over jordbruksavtalen. Det foreslås et tilskudd på syv kroner pr. liter. Det dekker om lag 60 % av den samlede prisdifferanse mellom norsk og internasjonalt nivå, og vil kreve en bevilgning på om lag 11 mill. kroner.

       Selv om et slikt støttebeløp innarbeides, kan bevilgningen til avsetningstiltak reduseres med om lag 60 mill. kroner. Det er også forslag om endringer i bevilgningene når det gjelder en del andre ordninger.

       Fase 2 av jordbruksforhandlingene skal omfatte videre detaljfordeling av bevilgningene, samt regelverk som Landbruksdepartementet fastsetter etter samråd med organisasjonene og andre spørsmål som ikke er avklart i fase 1. Om det ikke inngås avtale i fase 1, avgjør staten om organisasjonene skal delta i fase 2. Landbruksdepartementet vil invitere Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til drøfting av de saker som skal avgjøres i fase 2.

       I jordbruksoppgjøret 1994 foreslås det endringer som innebærer en varig reduksjon i overføringene over kap. 1150 og kap. 4150 på 660 mill. kroner. Som hovedregel budsjetteres det med 50 % virkning av endringer i jordbruksoppgjøret for inneværende budsjettår. For enkelte av de ordninger som endres ved årets jordbruksoppgjør, vil det imidlertid først bli budsjettvirkning i 1995. Dette skyldes at produksjonstilleggene med søknad i august 1994, blir utbetalt i februar 1995. I forslag til fordeling ved årets jordbruksoppgjør er det særlig reduksjonen i årsverkstilskuddet som har betydning for budsjettvirkningen i 1994 og 1995, men også reduksjonen i lagringstilskuddet for korn vil i hovedsak først få virkning i 1995. På den annen side vil reduksjonen i kornpris få mer enn 50 % virkning i 1994, fordi anslagsvis 65 % av avlingen leveres til Statkorn i dette kalenderåret.

       Når det tas hensyn til effekten av disse vridningene i budsjetteffekten mellom 1994 og 1995, er det beregnet at budsjettvirkningen i 1994 innebærer en netto styrking av kap. 1150 og kap. 4150 med 202,5 mill. kroner.

       Landbruksdepartementet gjør oppmerksom på at ved en feil er det i St.prp. nr. 1 (1993-1994) uttalt at det ikke ble nødvendig å omdisponere 20 mill. kroner fra kap. 1150 post 74 til kap. 1150 post 53, slik Stortinget fattet vedtak om i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1993.

1.2 Organisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen

       Regjeringen har tidligere orientert Stortinget om arbeidet med sikte på å omdanne Statkorn til statsforetak. Arbeidet ble stilt i bero på bakgrunn av at spørsmålet om utformingen av importvernet for korn først ville bli avklart gjennom GATT-avtalen. Avtalen ble undertegnet i april og vil bli satt i verk i 1995. Avtalen innebærer en overgang til tollbasert importvern for korn, mel og kraftfôr.

       Regjeringen legger til grunn at Statkorns enerett til import blir opphevet ved innføring av et tollbasert importvern. Markedet for import og omsetning av korn vil bli åpnet for flere aktører. Statkorn må omorganiseres slik at forretningsvirksomheten kan skje på like vilkår med de selskaper som kan komme til å etablere seg som konkurrenter på de tidligere enerettsområdene.

       En omorganisering av Statkorn til statsforetak vil ikke kunne gi det nødvendige skille mellom forvaltningen og forretningsvirksomheten. Departementet mener at aksjeselskapsmodellen er den modell som best ivaretar statens økonomiske og forretningsmessige interesser som eier. Det arbeides ut fra en modell hvor en vil skille forretningsdriften i Statkorn ut fra forvaltningsbedriften som et eget statlig heleid aksjeselskap. Forvaltningsbedriften beholder alle forvaltningsoppgaver. Den samfunnsmessige styringen av forvaltningsoppgavene på korn- og kraftfôrsektoren vil dermed ikke bli svekket ved omorganiseringen.

       Regjeringen ønsker å opprettholde et omsetningssystem for korn som setter myndighetene i stand til å følge opp gjeldende næringspolitiske mål både med hensyn til distriktspolitikk, inntektspolitikk og oppfølging av internasjonale avtaler.

       Den skisserte modellen muliggjør opprettholdelse av kjøpeplikten på norsk korn. Systemet med administrerte produsentpriser på norsk korn fastsatt i jordbruksoppgjøret opprettholdes også innenfor rammen av et tollbasert importvern, og likeså en ordning med prisnedskrivingstilskudd, som administreres gjennom forvaltningsbedriften.

       Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om hvordan statens eierinteresser i statsaksjeselskapet bestående av forretningsvirksomheten i dagens Statkorn og statens eierinteresser i Stormøllen A/S, som i dag er 90 % eiet av staten, skal forvaltes. En samordning kan være hensiktsmessig. Det er et mål at næringsstrukturen blir slik at den gir grunnlag for effektiv ressursutnytting.

       Regjeringen vil legge fram for Stortinget en proposisjon om GATT-avtalen sent i vårsesjonen, eventuelt tidlig i høstsesjonen 1994. Den vil da komme tilbake til det nærmere opplegget for selve markedsordningen for korn ved implementering av GATT-avtalen, blant annet vedrørende prisfastsetting, prisnedskrivning m.m. I proposisjonen vil Regjeringen også komme tilbake til hvordan tollsystemet skal utformes i praksis.

       Regjeringen ber om Stortingets prinsipielle tilslutning til å arbeide videre med en omorganisering, slik at de nødvendige tilpasninger skal kunne foretas før GATT-avtalen trer i kraft. Regjeringen ber Stortinget vurdere de overordnede og prinsipielle retningslinjer for organisering av statens interesser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen. Dersom Stortinget slutter seg til forslaget, vil Regjeringen komme tilbake med en nærmere beskrivelse av organisatoriske og økonomiske spørsmål knyttet til omorganiseringen og utformingen av rammebetingelsene for virksomhetene i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 1995.