Vedlegg 4
Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 3. februar 1994.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 10. november 1993 vedrørende norske produsenters våpensalg, til Nærings- og energidepartementets svar av 2. desember 1993 vedlagt blant annet uttalelser fra Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S, og til komiteens brev av 17. desember 1993 med ønske om tilleggsinformasjon. Henvendelsen gjaldt norske produsenters våpensalg samt en konkret straffesak mot Gordon Foxley, innkjøpssjef i det britiske forsvarsdepartementet fra 1979 til 1984, der Raufoss A/S er involvert.
Slik informasjon har departementet mottatt ved uttalelser av 5. og 14. januar 1994 fra Utenriksdepartementet (Handelsministeren) til spørsmål nr. 1-4 og 7, et notat datert Januar 1994 fra Forsvarspartementet som bidrag til svar på spørsmål nr. 4, og brev av 3. januar 1994 fra Raufoss A/S (RA) med svar på spørsmål nr. 5 og 6. Kopi av uttalelsene vedlegges. I tråd med komiteens forutsetning i sitt første brev har vi besørget de forskjellige uttalelsene innarbeidet, slik at samlet svar hermed kan gis.
1. Departementets egen vurdering av om de av bedriftene beskrevne forhold (organisering, kontrolltiltak m.v.) i Norsk Forsvarsteknologi A/S og Raufoss A/S anses tilfredsstillende.
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994:
« Utenriksdepartementet har jevnlig kontakt med Norsk Forsvarsteknologi A/S og Raufoss A/S i eksportkontroll-sammenheng og har ikke funnet noen mangler ved bedriftenes tiltak på dette feltet. »
2. Hvilke konkrete kontrolltiltak gjennomføres fra myndighetenes side med at gjeldende bestemmelser for eksport av våpen, ammunisjon m.v. blir overholdt av bedriftene. Foretas det f.eks. inspeksjoner på stedet? (Jf. Våpeneksportlovens paragraf 2). Hvem gjør i så fall dette?
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994:
« I forbindelse med vurdering av søknader om utførselslisenser foretar Utenriksdepartementet en gjennomgang av tekniske spesifikasjoner og andre relevante dokumenter, herunder sluttbrukererklæringer.
På stikkprøvebasis foretar Tollvesenet på eget initiativ eller på anmodning fra Utenriksdepartementet fysisk kontroll av og/eller dokumentkontroll for varer som det er gitt utførselslisens for. »
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler videre 14. januar 1994:
« Jeg viser til mitt brev av 5. januar og ønsker å gi følgende tilleggsopplysninger til mitt svar i tilknytning til spørsmål 2 i brevet av 17. desember 1993 fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité.
Tollvesenet foretok i 1993 tilsammen 136 kontroller av strategiske varer som det var gitt utførselslisens for. Disse fordelte seg på 87 dokumentkontroller og 49 fysiske kontroller. 32 av kontrollene ble foretatt etter anvisning fra Utenriksdepartementet.
Ingen av disse kontrollene gjaldt våpen eller ammunisjon som det var gitt utførselslisens for. Det henger sammen med at kravene til dokumentasjon ved søknader om eksport av våpen og ammunisjon er strengere enn for andre strategiske varer. Den viktigste kontrollen ved søknader om eksport av våpen og ammunisjon foregår derfor ved lisensbehandlingen. Gjennom denne behandlingen påses at eksporten skjer i samsvar med Stortingets vedtak av 11. mars 1959, Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. og Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.
Utenriksdepartementet har ansett at de kontrollprosedyrer som er anført ovenfor, er tilfredsstillende. Departementet viser til muligheten for å foreta fysiske kontroller også ved eksport av våpen og ammunisjon, som vil bli benyttet i den grad det skulle oppstå situasjoner der det ansees hensiktsmessig. »
3. Hvilken behandling fikk rapporten fra egenkontrollen i Raufoss A/S som ble gjennomført i april 1993 og som ble oversendt Utenriksdepartementet?
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994:
« Rapporten ble gjennomgått av fagseksjonen i Utenriksdepartementet og funnet tilfredsstillende. De spørsmål som rapporten omhandler, er tidligere blitt drøftet av Utenriksdepartementet med Raufoss A/S. »
4. Hvilke andre bedrifter i Norge enn NFT og RA eksporterer våpen og ammunisjon og hva er omfanget av denne eksporten? Hvilke kontrollordninger/-rapporteringsrutiner praktiseres for disse bedriftene?
Utenriksministeren (Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994:
« I tillegg til NFT og RA eksporterer Dyno Industrier A/S og Bakelittfabrikken A/S ammunisjon. (NFT og RA er de eneste norske bedrifter som for tiden har regulær eksport av komplette våpen).
Utenriksdepartementet utsteder utførselslisenser og har ikke oversikt over i hvilken grad disse lisenser reelt utnyttes. Departementet er imidlertid kjent med at Forsvarsdepartementet innhenter og utarbeider årlige oppgaver over eksport av våpen og ammunisjon.
Den praksis vedrørende kontrollordninger som står omtalt under spørsmål 2, gjelder for alle bedrifter. »
Forsvarsdepartementets notat av januar 1994 lyder:
« Norsk eksport av forsvarsmateriell 1988-1992 (inngåtte kontrakter i mill.kr)
| ÅR | Storbr. | Tyskl. | Frankr. | USA | Sverige | Andre | SUM |
|---|
| 1988 | 160 | 209 | 52 | 232 | 199 | 413 | 1.265 |
| 1989 | 99 | 378 | 9 | 446 | 467 | 309 | 1.708 |
| 1990 | 46 | 47 | 83 | 221 | 176 | 199 | 772 |
| 1991 | 28 | 110 | 27 | 93 | 161 | 155 | 574 |
| 1992 | 54 | 126 | 65 | 118 | 216 | 430 | 1.009 |
Dominerende bedrifter innen angjeldende eksport (omfatter salg av komplette systemer og komponenter som kan inngå i systemer til forsvarsformål, samt alt salg uansett bruksområde til utenlandske militære myndigheter) er bl.a:
Raufoss A/S, Norsk Forsvarsteknologi A/S, Simrad Subsea A/S, Siemens A/S, Dyno Industrier A/S og Alcatel-Telecom A/S. »
5. Av redegjørelsen fra Raufoss A/S om Foxley-saken fremgår at utbetalingen på kr 220.000 i oktober 1985 var ment som en startprovisjon til Foxley men at utbetalingen ble beregnet ut fra ordrer som var inngått med det britiske Forsvarsdepartementet (MoD) mens Foxley fortsatt var ansatt i MoD. Hva ble senere gjort for å korrigere denne feilen? Ble provisjonen redusert for senere leveranser?
6. Utbetalingene fra Raufoss A/S til engelskmannen Foxley og hans selskaper skjedde etter avtale til en sveitsisk konto. Kan ikke slike arrangementer tyde på at noen søker å skjule noe? Hva er forklaringen på at Raufoss A/S gikk med på et slikt arrangement? Har bedriften lignende arrangement med andre av de 18 representanter og konsulenter som assisterer Raufoss A/S med markedsføringen av forsvarsmateriell?
Raufoss A/S har i brev av 3. januar 1994, undertegnet av adm. direktør Bjarne Gravdahl, uttalt vedrørende disse to spørsmål:
« Ref. departementets brev datert 22.12.93 angående norsk våpeneksport.
Vi har følgende uttalelser vedrørende spørsmål nr 5 og 6 i brev til statsråd J Stoltenberg fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 17.12.93:
Som angitt i vår beskrivelse av Foxley-saken datert 24. november 1993 ble det utbetalt en startprovisjon på kr 220.000 til Foxley. Utbetalingen var i henhold til avtale mellom partene og var ikke en feilaktig utbetaling.
RA inngikk i 1985 en avtale med Scientic AG som var registrert i Sveits, og provisjon ble også innbetalt til en sveitsisk konto. Vi kjenner ikke til Foxleys motiver for å registrere selskapet i Sveits.
I mange bransjer er det ofte vanlig at selvstendige selskaper har konto i banker utenfor sitt eget land, og det var naturlig at RA også aksepterte dette for Foxley.
RA har 18 representanter og konsulenter som assisterer RA i markedsføringen av forsvarsmateriell, og flere av disse har konto for innbetaling av provisjon og godtgjørelser i banker utenfor det land representasjonen gjelder. »
7. Hva er departementets egen vurdering av Raufoss A/S sin befatning med Foxley-saken?
Nærings- og energidepartementet vil innledningsvis peke på at den konkrete saken som ble pådømt i Storbritannia i november 1993, ikke reiser spørsmål om manglende overholdelse av norske regler for våpeneksportkontroll. Som det er uttalt ovenfor har Utenriksdepartementet jevnlig kontakt med Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) og Raufoss A/S (RA) i eksportkontroll-sammenheng, og har ikke funnet mangler ved bedriftenes tiltak på dette feltet.
På denne bakgrunn uttaler Utenriksdepartementet (Handelsministeren) i sitt brev av 5. januar 1994:
« Utenriksdepartementet har ikke spesiell innsikt i firmaets behandling av Foxley-saken. »
Raufoss A/S har i sitt notat av 24. november 1993, oversendt ved Nærings- og energidepartementets brev av 2. desember 1993, redegjort for sin kontakt med Gordon Foxley. Denne var i ca 20 år ansatt i det britiske forsvarsdepartementet (MoD). I perioden fra 1979 til han ble pensjonert i august 1984, hadde han ansvar og tittel som A. D. Procurement Executive. I november 1993 ble han funnet skyldig i korrupsjon ved å ha mottatt GBP 1.5 mill. i provisjon for leveranser til det britiske forsvar fra de tre firmaene Fratelli Borletti i Italia, Gebrüder Junghans i Tyskland og Raufoss i Norge. Påtalemyndigheten hevdet, og fikk medhold i, at Foxley kunne innkassere denne provisjon med bakgrunn i kontrakter han la opp til i sin innkjøpssjef-periode i MoD mellom desember 1979 og august 1984.
Det var « The Crown Court » i Snaresbrook, London, som behandlet saken mot Gordon Foxley. Ved sin kjennelse 3. november 1993 fant juryen ham skyldig på samtlige 12 tiltalepunkter, hvorav 3 omtalte Raufoss. Ved hjelp fra ambassaden i London har Nærings- og energidepartementet innhentet kopi av tiltalepunktene og en utskrift av dommerens oppsummering. Kopi av dette materialet oversendes vedlagt. Rettsmøte for utmåling av straff er foreløpig ikke avholdt.
RA uttaler på sin side at de engasjerte Foxley som UK-representant i 1985, og ikke har foretatt utbetalinger til Foxley eller hans selskaper i det tidsrom Foxley var ansatt i MoD. Første utbetaling til Scientific AG var i oktober 1985, ca ett år etter at Foxley sluttet i MoD. Samarbeidet mellom RA og Foxley opphørte i 1990.
Britisk politi har oppsøkt RA for, i samarbeid med den lokale politimyndighet, å gjennomgå all dokumentasjon av RAs forretningsavtaler med Foxley og hans selskaper. Det er fra britisk side ikke innledet straffeforfølgning mot RA for brudd på britiske bestemmelser. Det er imidlertid blitt uttalt at MoD ikke vil plassere kontrakter hos selskapene som var involvert, før saken er bedre undersøkt.
Nærings- og energidepartementet har brakt i erfaring at det ikke kan utelukkes at saken, med bakgrunn i vilkår inntatt i MoDs standardkontrakter for leveranser til det britiske forsvaret, kan få kontraktsmessige følger for RA.
RAs administrerende direktør uttaler i sitt resymé i notatet av 24. november 1993:
« RA mener å ha opptrådt i henhold til etablert europeisk praksis da Foxley ble engasjert som representant for RA kort tid etter at han sluttet i MoD. Representasjonsavtalen ble inngått med Scientific AG som var ett av Foxley's selskaper og innbetalinger skulle skje til en sveitsisk konto.
RA har ikke foretatt utbetalinger til Foxley eller hans selskaper i det tidsrom Foxley var ansatt i departementet. Den første utbetaling til Scientific AG var i oktober 1985, ca ett år etter at Foxley sluttet i departementet. Utbetalingen på 220.000 kroner var ment som en startprovisjon for Foxley, men utbetalingen ble uheldigvis beregnet ut fra ordrer som var inngått med MoD mens Foxley var ansatt i MoD. Senere utbetalinger ble beregnet på grunnlag av ordrer som ble oppnådd i avtaleperioden med Scientific AG. Totalt har RA utbetalt 3.4 mill. kroner til Foxley og hans selskaper.
Foxley-saken er spesiell, og viser at det må utvises større aktsomhet ved inngåelse av representasjonsavtaler med offentlig ansatt personell umiddelbart etter at disse har fratrådt sin stilling i den offentlige forvaltning. »
Nærings- og energidepartementet slutter seg til de vurderinger som adm. direktør Gravdahl har gitt når det gjelder behovet for større aktsomhet ved inngåelse av slike representasjonsavtaler som det her er tale om. Det forhold at betaling for tjenestene i dette tilfellet skulle skje til et selskap i et annet land enn der representantvirksomheten foregikk, burde tilsagt særlig aktsomhet hos RAs ledelse.
Departementet forutsetter at styret ved RA foretar en nøye gjennomgang av saken, og i den forbindelse innskjerper og eventuelt presiserer de etiske og juridiske regler som må gjelde i slike forretningsforhold.
Departementet vil ta initiativet til et møte med styrets formann, for å bli orientert om på hvilken måte styret vil følge opp saken, og samtidig gi uttrykk for departementets prinsippielle syn, jf. det som er uttalt nedenfor.
Nærings- og energidepartementet vil på helt generelt grunnlag understreke hvor viktig det er at norske industribedrifter i sin eksportvirksomhet er oppmerksom på og overholder både norske og andre lands lovbestemmelser, og allment aksepterte etiske regler. Bedriftene må være oppmerksom på at lovbestemmelser og praksis kan være forskjellig fra land til land.
Saken reiser ellers et viktig prinsipielt spørsmål i relasjon til departementets rolle og ansvar som innehaver av eierinteresser i aksjeselskap eller statsforetak som, i forbindelse med virksomheten blir involvert i saker om mulig overtredelse av lover, forskrifter og offentlige pålegg. Dette forekommer ikke helt sjelden; det kan dreie seg om forhold som behandles av Arbeidstilsynet, Statens forurensingstilsyn eller ligningsvesenet.
Det er departementets syn at det i første rekke er selskapets administrasjon og styre som har ansvaret for å følge opp saker av denne art.
Departementet for sin del vil i alminnelighet søke å holde seg orientert om slike saker og følge opp behandlingen av dem, men da først og fremst med sikte på å vurdere hvorvidt det kan stilles spørsmål vedrørende styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet som generalforsamlingen som øverste myndighet i selskapet bør ta stilling til.
Når det gjelder den foreliggende sak, vil man for ordens skyld gjøre oppmerksom på at den ligger såpass langt tilbake i tid (1984-1985), at det vil kunne være vanskelig å avklare de faktiske forhold.
Departementet vil ellers vise til at både RA og NFT er børsnoterte aksjeselskaper, der staten i dag eier aksjer sammen med et større antall private aksjonærer. Saker av forretningsmessige karakter, så som avtaler knyttet til eksportsalg og representantavtaler, behandles av selskapenes styre og administrasjon. Det kan verken være hensiktsmessig eller naturlig å ta slike saker opp i generalforsamlingssammenheng. Her vil konkurransehensyn også måtte spille inn.
Det forhold at staten ikke er eneaksjonær og at selskapene er børsnotert, tilsier også at selskapene i sin informasjon overfor departementet om konkrete saker av en viss betydning, må begrense seg til opplysninger og informasjon som er av en slik art at dette kan gjøres tilgjengelig for samtlige aksjonærer. Det er også et krav at alle aksjonærene mottar kurssensitiv informasjon til samme tid.
Departementet vil, når Kontroll- og konstitusjonskomiteens synspunkter i saken foreligger, sende en orientering til styrene i aktuelle industriselskaper der staten har aksjeinteresser, som en påminnelse om styrets ansvar for å påse at bedriften til enhver tid opptrer etisk i sin forretningsmessige virksomhet.
Departementet vil ellers vise til at Næringslivets Hovedorganisasjon høsten 1992 startet et systematisk arbeid over temaet « Næringsliv og Etikk », og har utarbeidet skriftlig materiell som kan være bedriftene til hjelp. Departementet finner det naturlig at ledelse og ansatte i selskaper der staten er aksjonær, er opptatt av og gjennomgår spørsmål knyttet til etikk; verdier, holdninger og handlinger, i all virksomhet selskapet driver.