656 utvalg, styrer og råd har vært virksomme i løpet av 1993. Ved utgangen av 1993 var tallet 632. Dette er en nedgang fra 1992 da tallet var 656.

       En deler gjerne statlige utvalg inn i to kategorier:

a.	permanente organ med varige oppgaver

b.	midlertidige utvalg som har klart tidsavgrensede oppgaver

       Ved siste årsskifte var det 591 permanente og 49 midlertidige utvalg, styrer og råd. Som tidligere er det store forskjeller mellom departementene når det gjelder bruk av kollegiale organ. Eksempelvis kan nevnes at Sosial- og helsedepartementet har ca 25 % av samtlige utvalg, styrer og råd. Tallet på de kollegiale organ under de enkelte departementer henger sammen med saksmengde, virksomhetsområdet til departementene og hvor mange institusjoner de har under seg. Sammenlignet med 1989 har tallet på utvalg gått ned i så å si samtlige departementer.

       Andelen av kvinner i utvalgene har i 1993 vært 39 %, mens det i 1992 var 38 %. Når det gjelder kjønnsfordeling på ulike typer verv, er det som tidligere klart flere kvinner blant nestlederne enn mellom lederne.

       Når det gjelder aldersfordelingen i medlemsmassen er som tidligere både de yngste og de eldste årsklassene sterkt underrepresentert.

       Når det gjelder geografisk fordeling er det store forskjeller mellom fylker og landsdeler når det gjelder deltakelse i statlig utvalgsarbeid.

       Halvparten av medlemmene kommer fra hovedstadsområdet. Resten av Østlandet, Sør- og Vestlandet er sterkt underrepresentert. Trøndelag og Nord-Norge har på sin side nesten like stor del av utvalgsmedlemmene som de har i befolkningen. Blant fylkene har Oslo, Akershus, Troms og Finnmark flere medlemmer enn det fylkets folkemengde skulle tilsi.

       En viktig medvirkende årsak til at hovedstadsområdet har en så dominerende plass, er at svært mange deltakere representerer organisasjoner, institusjoner m.v. som har sitt hovedsete der.