1. Innledning

Til Stortinget.

       Regjeringen har lagt fram en oversikt over statlige utvalg, styrer og råd m.v. for perioden 1. januar til 31. desember 1993. Etter det nye systemet som Stortinget sluttet seg til i 1987 fremmes oversikten som stortingsmelding bare hvert 4. år. Den foreliggende melding inneholder tabeller og en analyse av sentrale trekk ved utvalgssystemet. Situasjonen i 1993 og utviklingen i perioden 1989-93 blir vurdert, videre omtales mål og planlagte hovedtiltak i den kommende 4-årsperioden. I vedlegget til meldingen er presentert de 632 utvalg, styrer og råd som har vært i virksomhet i løpet av 1993.

2. Omfanget av utvalgssystemet

Regjeringen lovet i St.meld. nr. 7 (1990-1991) å rette et kritisk søkelys på omfanget av det statlige utvalgssystemet. Det ble også lovet at man skulle effektivisere styrebruken og at siktemålet skulle være å legge ned organer som det ikke var behov for. I tillegg skulle departementet vurdere å innføre en ordning med automatisk avgrensning i funksjonstid for alle typer kollegiale organ.

       Kontrollkomiteen sluttet seg til Regjeringens ønsker om å effektivisere og kritisk vurdere utvalgssystemet, jf. Innst.S.nr.232 (1989-1990).

       Oversiktene viser at ved utgangen av 1993 var tallet på organer i virksomhet 632 mens tallet i 1989 var 762. Reduksjonen i tallet på styrer, råd og utvalg er et resultat av den økende oppmerksomhet som er knyttet til kollegiale organ. Dette avspeiler en mer bevisst bruk av kollegiale organ.

       Når det gjelder kjønnsfordeling pekte komiteen i 1990 på kjønnsfordelingen i de ulike styrer, råd og utvalg. Utviklingen har vist at tallet på kvinner har steget noe og ligger i dag i underkant av 40 %.

       Når det gjelder geografisk fordeling var komiteen opptatt av den geografiske spredningen av medlemmene. Utviklingen viser at det ikke har vært særlig endring i den geografiske spredningen.

3. Sammensetningen av utvalgene

656 utvalg, styrer og råd har vært virksomme i løpet av 1993. Ved utgangen av 1993 var tallet 632. Dette er en nedgang fra 1992 da tallet var 656.

       En deler gjerne statlige utvalg inn i to kategorier:

       Ved siste årsskifte var det 591 permanente og 49 midlertidige utvalg, styrer og råd. Som tidligere er det store forskjeller mellom departementene når det gjelder bruk av kollegiale organ. Eksempelvis kan nevnes at Sosial- og helsedepartementet har ca 25 % av samtlige utvalg, styrer og råd. Tallet på de kollegiale organ under de enkelte departementer henger sammen med saksmengde, virksomhetsområdet til departementene og hvor mange institusjoner de har under seg. Sammenlignet med 1989 har tallet på utvalg gått ned i så å si samtlige departementer.

       Andelen av kvinner i utvalgene har i 1993 vært 39 %, mens det i 1992 var 38 %. Når det gjelder kjønnsfordeling på ulike typer verv, er det som tidligere klart flere kvinner blant nestlederne enn mellom lederne.

       Når det gjelder aldersfordelingen i medlemsmassen er som tidligere både de yngste og de eldste årsklassene sterkt underrepresentert.

       Når det gjelder geografisk fordeling er det store forskjeller mellom fylker og landsdeler når det gjelder deltakelse i statlig utvalgsarbeid.

       Halvparten av medlemmene kommer fra hovedstadsområdet. Resten av Østlandet, Sør- og Vestlandet er sterkt underrepresentert. Trøndelag og Nord-Norge har på sin side nesten like stor del av utvalgsmedlemmene som de har i befolkningen. Blant fylkene har Oslo, Akershus, Troms og Finnmark flere medlemmer enn det fylkets folkemengde skulle tilsi.

       En viktig medvirkende årsak til at hovedstadsområdet har en så dominerende plass, er at svært mange deltakere representerer organisasjoner, institusjoner m.v. som har sitt hovedsete der.

4. Forbedring og ettektivisering av utvalgssystemet

St.meld. nr. 7 (1989-1990) viste til den verdien som lå i bruken av styrer, råd og utvalg, men også til den kritikken som har vært reist mot at tallet på organer var for høyt.

       Det fremgår av oversiktene at utviklingen har gått mot stadig færre utvalg. Mens det i 1989 var til sammen 762 registrerte utvalg, sank dette til 632 i 1993.

       Oppmerksomheten i de senere år har særlig vært rettet mot bruken av styrer. Mellom de tre typene styrer, råd og utvalg er styrene de som direkte påvirker hvorledes forvaltningsoppgavene blir utført. Etter Regjeringens vurdering vil derfor en effektivisering av bruken av styrer gi den beste gevinsten. Dette arbeidet vil også bli fulgt opp når det gjelder utvalg og råd.

       Et viktig trekk ved utviklingen har vært de mer ad hoc-pregede ekspert-utvalgene som innenfor et kort tidsrom blir brukt til å vurdere avgrensede problemstillinger. Disse bryter på mange måter med det mer langsiktige arbeidet som blir gjort i bredere sammensatte utvalg. En har likevel grunn til å tro at denne arbeidsformen har medvirket til å øke tempoet i saksbehandlingstiden i forvaltningen. Det er også grunn til å tro at disse utvalgene sikrer at flere synspunkt kommer fram enn hva som ellers er tilfelle i den tradisjonelle saksbehandlingen.

       Når det gjelder spørsmålet om bruk av styrer i statlige virksomheter, ble det i 1990 på initiativ av daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet satt ned et offentlig utvalg som hadde til oppgave å se nærmere på bruken av styrer i staten. Utvalget la i 1991 fram NOU 1991:26 Om bruk av styrer i statlige virksomheter. Utgangspunktet for utvalget var å se på hvorledes bruken av styrer i statlig virksomheter kunne føre til at staten løste oppgavene sine bedre. Konklusjonen var at styrene måtte ha et statuttfestet ansvar for å utvikle langsiktig og overordnet strategi for virksomheten. Utvalget mente videre at styret skulle ha ansvaret for drift og strategi for virksomheten. Utvalget la også stor vekt på at departementet måtte instruere styret innenfor fastlagte former.

       Spørsmålet om bruk av styre ble også fulgt opp i St.meld. nr. 35 (1991-1992) om Statens forvaltning og personalpolitikk. Regjeringen la her vekt på at forutsetningen for å bruke styrer måtte være at de fikk vide nok fullmakter til å øve kontroll med den daglige ledelsen.

       Målsettingene i St.meld. nr. 35 (1991-1992) ble fulgt opp av Administrasjonsdepartementet som har utarbeidet en egen rettledning i form av råd for styrebruk i staten. Det grunnleggende prinsipp er at det er regjeringen og de enkelte departementer som med utgangspunkt i sine ansvarsområder avgjør på hvilken måte den statlige forvaltningen velger å bruke styrene.

       Statlig virksomhet er kjennetegnet av mangfold. Dette innebærer at bruken av styrer må tilpasses egenarten ved den enkelte virksomhet. Dette har vært utgangspunktet for administrasjonsdepartementets rådgivende retningslinjer. Det legges også vekt på at før et styre blir oppnevnt, må departementet gjennomføre en systematisk analyse av hva slags situasjon og hva slags utfordringer styret står overfor. Så langt det er mulig bør denne analysen resultere i en « kravspesifikasjon » for det enkelte styre som skal oppnevnes. I tillegg til dette legger retningslinjene vekt på at prinsippet om at de ansatte skal ta del i styret, skal praktiseres så langt det er mulig.

       Når det gjelder oppfølgingen av arbeidet med kollegiale organ, vil Regjeringen i det videre arbeidet se styrene i sammenheng med andre typer kollegiale organ, som f.eks. utvalg og råd. Administrasjonsdepartementet har så langt fulgt opp prinsippene for bruk av styrer ved at en har innbudt alle departementer til en gjennomgang av deres respektive bruk av styrer. Denne gjennomgangen har avdekket store variasjoner i bruken av styrer. Det er derfor en oppgave for Regjeringen å arbeide for en mer likeartet bruk av styrer i forvaltningen.

       Gjennom retningslinjer er det nå satt rådgivende grenser for hvor lenge et styre bør fungere. Ellers har Regjeringen ikke funnet grunn til å fastsette en generell avgrensning i funksjonstid for kollegiale organ. Dette må ses i sammenheng med hva slags oppgaver det enkelte organ har. Som tidligere nevnt er det en utvikling i retning av flere korttidsfungerende ad hoc-utvalg. Regjeringen ønsker derfor å se nærmere på forholdet mellom slike organ og de organer som meldingen omfatter.

       Regjeringen ønsker også å se nærmere på geografisk spredning og kjønnsfordeling i styrer, råd og utvalg. Det er stadig en stor overvekt av medlemmer fra det sentrale Østlandsområdet. Regjeringen ønsker også å arbeide for at tallet på kvinner øker, selv om tallet nå ligger tett opp til 40 %.

       Når det gjelder hovedmålene for arbeidet med omstilling og fornyelse av forvaltningen, er god politisk styring, brukerrettede virksomheter og effektiv ressursbruk nevnt som de viktigste områdene. Regjeringen legger stor vekt på at den i arbeidet med å nå disse målene tar hensyn til grunnleggende forvaltningsverdier som rettssikkerhet, demokrati, deltagelse og innsyn.

       Styrer, råd og utvalg har stor verdi i styringsverket når det gjelder å sikre innsyn, deltagelse og medinnflytelse og tjener som et viktig og nyttig supplement og korrektiv til den faglige kompetansen i forvaltningen. Regjeringen vil arbeide videre for å sikre dette demokratiserende innslaget i forvaltningens arbeid.

5. Komiteens merknader

Komiteen viser til St.meld. nr. 7 (1993-1994) som omhandler statlige utvalg, styrer og råd som fremmes som stortingsmelding bare hvert 4. år. Meldingen gir imidlertid en oversikt over utviklingen i fireårs-perioden.

       Komiteen registrerer at meldingen omtaler mål og planlagte hovedtiltak i den kommende fireårsperiode. Komiteen har merket seg at 632 utvalg, styrer og råd har vært i virksomhet i løpet av 1993. Det er en nedgang på 24 fra utgangen av 1992.

       Komiteen registrerer at antallet på utvalg, styrer og råd er redusert fra 762 i 1989 til 632 i 1993. Dette er i tråd med Stortingets intensjoner, jf. Innst.S.nr.232 (1989-1990).

       Komiteen har også merket seg at tallet på kvinner i utvalgene har steget fra 35 % i 1989 til 39 % i 1993, men at det fortsatt ligger i underkant av 40 % som er det lovpålagte mål ifølge likestillingsloven.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Regjeringen legger vekt på å styrke kvinners deltaking, og forventer at det vil gjenspeile seg i valg av ledere av utvalg, styrer og råd framover, da det fortsatt er en altfor svak kvinnerepresentasjon her, kun 21 %.

       Flertallet vil påpeke at det fortsatt er stor ubalanse i den geografiske fordelingen i utvalgene. Flertallet mener det må være et mål å få alle deler av landet tilfredsstillende representert. Flertallet viser i denne sammenheng til at arbeidet i utvalg, styrer og råd er en viktig del av et levende folkestyre, og sånn sett bør alle landsdeler få rettferdigere del av slikt arbeid.

       Komiteen er enig i Regjeringens vurdering av at en effektivisering av bruken av styrer gir den beste gevinsten. Bruken av ad hoc-utvalg er tiltak som har medvirket til å øke tempoet i saksbehandlingstiden, samtidig som flere synspunkt kommer fram.

       Komiteen har merket seg at det i 1990 ble tatt initiativ fra daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet og satt ned et utvalg som hadde til oppgave å se nærmere på bruken av styrer i staten. NOU 1991:26 om bruk av styrer i statlige virksomheter konkluderte med at styrene måtte ha ansvar for å utvikle langsiktig og overordnet strategi for virksomheten, samt ansvar for drift og strategi for virksomheten.

       Komiteen har videre merket seg at dette er blitt fulgt opp i St.meld. nr. 35 (1991-1992) om Statens forvaltning og personalpolitikk, og at det er utarbeidet en egen rettledning i form av råd fra styrebruk. Bruken av styrer må tilpasses egenarten ved den enkelte virksomhet. Komiteen er enig i at prinsippet om at de ansatte skal ta del i styret skal praktiseres så langt det er mulig.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har ingen ytterligere merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen tilstrebe at alle landsdeler blir tilfredsstillende representert ved oppnevning av statlige utvalg, styrer og råd m.v.

       St.meld. nr. 7 (1993-1994) - Om statlege utval, styre og råd m.v. - vedlegges protokollen.