2. Vurdering av samferdselsbedriftenes tilknytningsform
Generelt om samferdselsbedriftenes tilknytningsform
Utviklingen på samferdselssektoren har stor betydning for samferdselsbedriftenes tilknytningsform og ble behandlet i St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge, jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992). Etter en samlet vurdering kom en til at de tre forvaltningsbedriftene som sorterer under Samferdselsdepartementet, Televerket, Postverket og Norges Statsbaner, fortsatt burde organiseres som forvaltningsbedrifter, men med utvidede og spesialtilpassede fullmakter.
Regjeringen mente at det burde skje en ny vurdering av reformene og omstillingstiltakene etter tre år, og at dette burde danne grunnlag for en ny vurdering av tilknytningsformen.
Det ble understreket at det måtte utarbeides særskilte opplegg for den enkelte bedrift gjennom meldinger og proposisjoner til Stortinget. Dette omfatter spørsmål om organisatorisk oppdeling og utskilling innen bedriften, spesialtilpasning av styringsform og fullmakter osv.
Dette er fulgt opp gjennom de årlige budsjettframlegg for Stortinget. Fullmaktsendringene har stort sett vært likeartede for alle tre samferdselsbedriftene.
Den evaluering som nå er foretatt av tilknytningsformen for samferdselsbedriftene, har vært forankret i et statssekretærutvalg. Som grunnlag for statssekretærutvalgets arbeid ble det nedsatt en arbeidsgruppe for hver av de tre bedriftene, hvor også arbeidstakerorganisasjonene og den administrative ledelsen i bedriftene har vært representert.
Arbeidsgruppene har kommet til at en, med de utvidede fullmakter som bedriftene har fått, i hovedsak har strukket forvaltningsbedriftsmodellen så langt den rekker.
Når det gjelder forvaltningsbedriftsmodellen, bør bl.a. følgende grunnleggende forhold legges til grunn:
| - | Forvaltningsbedriftene må være en del av staten som juridisk person. Det innebærer bl.a. at staten har det økonomiske ansvaret for virksomheten og de kontrakter den inngår. |
| - | Forvaltningsbedriftenes budsjetter må fastsettes gjennom den årlige prosessen i tilknytning til statsbudsjettet. |
| - | De ansatte skal være statstjenestemenn. |
Følgende tilknytningsformer har vært vurdert som aktuelle:
| - | Forvaltningsbedrift |
| - | Statsforetak |
| - | Aksjeselskap |
Det hovedspørsmål en står overfor, er om Televerket, Postverket og NSB fortsatt skal være en del av statsforvaltningen eller omdannes til et eget rettssubjekt eiet av staten ved Samferdselsdepartementet. Skal man velge organisering som eget rettssubjekt, står valget etter departementets oppfatning mellom statsforetak og statsaksjeselskap, dvs. 100 % eid statlig aksjeselskap.
Statsforetaksformen og statsaksjeselskapsformen er nærmere omtalt i kap. 2.1 i proposisjonen.
Televerkets styre behandlet tilknytningsformen på styremøte 25. januar 1994. Styret foreslår at det snarest mulig fattes vedtak om å omdanne Televerket til heleid, statlig aksjeselskap.
Postverkets styre behandlet tilknytningsformen på styremøte 28. januar 1994. Styret tilrår at Postverket får endret sin organisering fra forvaltningsbedrift til statsforetak så raskt som det er praktisk mulig.
Mindretallene i styrene i Televerket og Postverket, de ansattes representanter, går inn for nåværende tilknytningsform.
Styret i NSB mener at NSB må gis den frihet og soliditet som er nødvendig for å få en planmessig utvikling av bedriften hvor langsiktighet og forutsigbarhet er grunnlaget for dette utviklingsarbeidet.
I proposisjonen blir det vist til at utviklingen på samferdselssektoren har stor betydning for det norske samfunnet og for norsk økonomi. De politiske myndighetene må derfor ha mulighet for å utøve en overordnet kontroll og styring med utviklingen på disse områdene. Samferdselsbedriftene er viktige redskaper for å sikre likeverdige tilbud i hele landet og høy effektivitet.
Samfunnsmålene knyttet til samferdselssektoren og statens forretningsmessige engasjement i sektoren har i en viss grad ulikt innhold og karakter. Den teknologiske utvikling, markeds- og konkurransesituasjonen, samt bedriftenes økonomi og evne til å dekke de samfunnspålagte oppgavene uten særskilte vederlag er forskjellig. Disse ulikhetene innebærer at det kan være riktig å velge forskjellig tilknytningsform for bedriftene, går det fram av proposisjonen.
Komiteens generelle merknader
Komiteen viser til Stortingets tidligere vurdering av samferdselsbedriftenes tilknytningsform, bl.a. av Televerket i forbindelse med St.meld. nr. 8 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i at bedriftenes tilknytningsform kan være av vesentlig betydning for hvordan bedriftene klarer seg i konkurranse med andre aktører i markedet. Flertallet viser til at markeds- og konkurransesituasjonen er i kontinuerlig endring, bl.a. som følge av den teknologiske utviklingen og en liberalisering av tjenestemarkedet på verdensbasis.
Flertallet viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.144 (1991-1992), hvor særlig Grunnloven § 75 om Stortingets bevilgningsmyndighet ble trukket fram.
Flertallet har merket seg at departementet har vurdert både forvaltningsmodell, statsforetak og aksjeselskap som aktuelle tilknytningsformer for samferdselsbedriftene.
Flertallet viser til at utviklingen på samferdselssektoren har stor betydning for samfunnet og for norsk økonomi. Flertallet mener derfor det er viktig at myndighetene har en overordnet kontroll og styring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke de store samferdselsbedriftenes rolle som viktige samfunnsinstitusjoner. Både for folk flest, organisasjoner og næringsliv er gode og rimelige kommunikasjoner av stor betydning. For å trygge og videreutvikle samferdselsbedriftene i en tid med økende konkurranse og nye teknologiske utfordringer, mener Arbeiderpartiet det er naturlig å gjennomgå dagens organisasjonsformer.
Når det gjelder NSB og Postverket, konstaterer Arbeiderpartiet at disse er forutsatt å kunne fungere godt også i framtiden med dagens organisasjonsform.
For Televerket er teknologiutviklingen og konkurransesituasjonen i dag en reell trussel mot den politiske styringen og de politiske mål Arbeiderpartiet har for sektoren. Private selskaper - internasjonale så vel som nasjonale - kan gå inn på områder som er viktige for Televerkets økonomiske bæreevne. Derigjennom kan Televerket som distriktspolitisk og fordelingspolitisk verktøy fort undergraves. Et sterkt norsk televerk må kunne konkurrere på både det norske og internasjonale markedet, og må derfor ha rammevilkår på linje med det som gjelder for konkurrentene.
Disse medlemmene slutter seg til framlegget om å gjøre Televerket til et hundre prosent statseid aksjeselskap under følgende forutsetninger:
| 1. | «Televerket AS» forplikter seg til å sikre utbygging og service av telekommunikasjoner på likeverdige vilkår og til likeverdig pris over hele landet. De muligheter teknologien gir til etablering i distriktene forutsettes utnyttet. Videre forutsettes det at konkurrerende selskaper som får konsesjon også forpliktes til å sikre likeverdige tilbud i hele landet. |
| 2. | Omstillinger i «Televerket AS» skal skje i tråd med Regjeringens intensjonserklæring om omstilling under trygghet. Det innebærer at omstilling og utvikling ikke må føre til unødvendig bruk av overtid eller innleie av arbeidskraft, og at en søker å unngå at effektivisering fører til økt arbeidsløshet. « Televerket AS » som konsern forutsettes etablert som et felles indre arbeidsmarked med en felles konsernhovedavtale. |
| 3. | Som frittstående selskap, men i offentlig eie, forutsettes det at «Televerket AS» bidrar til å hindre urimelige lønnsforskjeller. Spesielt lederlønningene må holdes under kontroll. |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet har vurdert framtidig tilknytningsform for samferdselsbedriftene NSB, Postverket og Televerket og at Regjeringen foreslår å omdanne Televerket til statseid aksjeselskap, men ønsker å beholde NSB og Postverket som forvaltningsbedrifter.
Disse medlemmene ønsker at både Televerket, Postverket og NSB fortsatt skal være forvaltningsbedrifter og kan derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å danne et statseid aksjeselskap for Televerket.
Disse medlemmene vil foreslå:
« Stortinget ber Regjeringen opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift. »
Disse medlemmene er kjent med at både Postverket og Televerket allerede har gjennomgått store strukturendringer og ønsker at det nå gis tid og ro til nødvendige effektiviseringer uten at det foretas flere omorganiseringer.
Disse medlemmene vil peke på at det under omorganiseringene har vært vanskelig å få Televerket til å følge opp de føringer Stortinget har lagt med bl.a. å begrense bruk av overtid og innleie, samt den klare forutsetning at personell ikke skulle overføres TNM før arbeidsoppgavene opphørte. Dette har skapt sterk uro i organisasjonen. Politisk styring krever en oppfølging også under forvaltningsmodellen. Ved en aksjeselskapsmodell vil Stortingets muligheter til en slik styring bli satt til side.
Disse medlemmene vil vise til at ved en aksjeselskapsmodell vil aksjelovens alminnelige bestemmelser med visse unntak være retningsgivende. Dette innebærer bl.a. et begrensa ansvar for selskapets forpliktelser som bl.a. medfører at selskapet kan slås konkurs.
Disse medlemmene ser det som en målsetting at post- og teletjenester fortsatt ytes til lik pris, service og kvalitet over hele landet og at disse tjenestene skal være offentlige tjenester.
Etter disse medlemmenes oppfatning vil målsettingen om like priser svekkes i « Televerket AS », og disse medlemmene viser til at proposisjonen ikke uttrykker noen målsetting om lik pris for teletjenester over hele landet. Derimot står det i proposisjonen at det hvert år skal legges fram en melding om bl.a. takstutviklingen til generalforsamlingen.
Etter disse medlemmenes oppfatning vil en omorganisering av Televerket også svekke servicenivået og kvaliteten i teletjenestene i distriktene, og disse medlemmene viser til at proposisjonen heller ikke omtaler noen målsetting om at dette skal opprettholdes. Disse medlemmene vil peke på at den distriktsmessige profilen i proposisjonen er for svak og viser til at det i den årlige meldingen til generalforsamlingen skal oppgis endringer i konsernets distriktsmessige profil.
I en tid med høy arbeidsledighet er det etter disse medlemmenes oppfatning viktig å beholde stor grad av sysselsetting i samferdselsbedriftene. Disse medlemmene vil peke på at omorganisering som bare har som mål å styrke konkurranseevnen kan føre til redusert sysselsetting, spesielt i distriktene. En svekkelse av sysselsettingen i distriktene fører til dårligere service og kvalitet for brukerne av Televerkets tjenester.
Etter disse medlemmenes oppfatning har Televerket stor betydning som avstandsreduserende faktor i form av telekommunikasjoner som bl.a. telematikk innenfor undervisning og helse, og det bør etter disse medlemmenes mening fortsatt drives forskning og utvikling på disse områdene.
Disse medlemmene vil vise til at Televerket i dag yter formidlingstjeneste for hørsels/talehemmede. Disse medlemmene frykter at omlegging til aksjeselskap og mer konkurranse kan svekke denne tjenesten.
Disse medlemmene er klar over at den teknologiske utviklingen går raskt framover, men mener at Televerket har vist seg konkurransedyktig og har en solid inntjening. Etter disse medlemmenes oppfatning er det derfor ikke nødvendig å endre organisasjonsformen for at Televerket fortsatt skal konkurrere om yting av teletjenester.
Disse medlemmene vil også vise til at Televerket har fått utvidede fullmakter og er delt opp i flere typer virksomheter.
Disse medlemmene savner en evaluering av de erfaringene med de utvidede fullmakter, og etterlyser en konkretisering av hvilke felt Televerket mangler en eventuell frihet i forhold til konkurrenter.
Disse medlemmene vil peke på at en omgjøring av Televerket til heleid, statlig aksjeselskap vil gi dårligere muligheter til innsyn og folkevalgt styring. Disse medlemmene ønsker at Televerket fortsatt skal styres av et folkevalgt organ.
Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at forvaltningsmodellen med de utvidede fullmakter bedriftene i dag har, er strukket så langt den rekker.
Disse medlemmene er enig i at statsforetak er en særnorsk selskapsform og som er lite kjent i utlandet. Disse medlemmene er enig i at denne tilknytningsform egner seg lite for bedrifter med utpreget internasjonal virksomhet.
Disse medlemmene har merket seg at Televerkets styre foreslår at Televerket omdannes til heleid, statlig aksjeselskap. Videre har disse medlemmene merket seg at Postverkets styre tilrår at Postverket omdannes til statsforetak, og at styret for NSB mener at NSB må gis nødvendig frihet for å få en planmessig utvikling av bedriften.
Disse medlemmene mener samferdsel og annen infrastruktur er særlig viktig i et land som Norge, hvor avstander gir store transportkostnader for enkeltpersoner, industri og næringsliv. Utbygging av veger, jernbane, flyplasser og bedre post- og teletilbud står sentralt og kan i seg selv danne grunnlaget for økt sysselsetting både på kort og lang sikt. Valget av tilknytningsformer for samferdselsbedriftene i Norge vil være et viktig ledd i disse medlemmenes mål om å øke kvaliteten på tilbudene samtidig som kostnadene reduseres.
Fordi Norge har så spredt bebyggelse og store geografiske avstander både til utlandet og mellom ulike transportmål innenlands, vil transportkostnadene for mange næringer utgjøre en betydelig kostnadsfaktor. Effektive løsninger er derfor særlig viktig for næringslivet, men også for enkeltpersoner. Disse medlemmene anser det som mulig å effektivisere samferdselsbedriftene gjennom økt konkurranse og forskning/utvikling med sikte på å bringe ny teknologi raskere inn i disse bedriftene. Tilknytningsformen for samferdselsbedriftene er i denne sammenheng en viktig faktor.
Det er grunnleggende viktig å se samferdselspolitikken i en sammenheng. Bedre koordinering av veg-, bane-, luft-, sjø- og andre samferdselsprosjekter vil etter disse medlemmenes oppfatning gi samfunnsøkonomiske gevinster. Disse medlemmene viser i denne sammenheng til Høyres forslag til en bedre og overordnet infrastrukturpolitikk, jf. Dok.nr.8:47 (1993-1994).
For å fremme en positiv og rask forbedring av infrastrukturtilbudet i hele landet vil disse medlemmene frigjøre samferdselsbedrifter fra den sterke og hemmende statlige styring, og prioritere forbrukervennlig valgfrihet gjennom økt konkurranse og større selvstendighet for disse bedriftene.
Disse medlemmene vil derfor gå inn for at Televerket, Postverket og NSB omdannes til statlige aksjeselskaper, for at disse bedriftene skal stå friere i forhold til statlige myndigheter. Det sentrale for disse selskapene må være kvalitets-, service-, og kundeorientering kombinert med lønnsomhet. En omdanning fra forvaltningsbedrifter til aksjeselskaper og avvikling av monopoler vil fremme forbrukernes interesser ved at det legger grunnlaget for billigere og bedre tjenester i hele landet.
Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti vil streke under at alle samferdselsverksemdene har viktige funksjonar i samfunnet vårt. Både Televerket, NSB og Postverket utfører tenester som stort sett alle innbyggjarane i landet kjem i stadig kontakt med.
Dette medlem vil peike på at det er viktig å gi alle tre verksemdene gode arbeidsvilkår som gjer det mogeleg for dei å utføre tenestene sine til beste for folk i heile landet. Dette medlem meiner dagens marknad og konkurransesituasjon, samt verksemdenes økonomi, tilseier at Postverket og NSB framleis bør vere forvaltningsverksemder.
Dette medlem er likevel kome til at det mest tenlege for Televerket vil vere ei omdanning til heileigd, statleg aksjeselskap. Sjøl om det og er argument som talar for å oppretthalde noverande organisasjonsmodell, meiner dette medlem Televerket totalt sett er best tent med å bli organisert som aksjeselskap.
Dette medlem vil i denne sammenheng særleg peike på at Televerket opererer i ein internasjonal og teknisk avansert marknad. Den internasjonale konkurransen gjer at Televerket bør ha tilsvarande rammevilkår som konkurrentane for å kunne delta på like vilkår. Televerket har behov for større forretningsmessig handlefridom og fleksibilitet som gjer det mogeleg å kunne ta raskare avgjerder. Som heileigd, statleg AS vil det og bli lettare å planlegge på lengre sikt, og det vil bli færre avgrensingar på forretningsmessige forhold.
Dette medlem vil understreke at eit heileigd, statleg AS ikkje inneber privatisering av Televerket. Det vil framleis vere mogeleg med politisk styring av telesektoren. Dette medlem legg vekt på at alle endringar i overordna politikk blir lagd fram for Stortinget. Televerkets verksemd har stor betydning for det norske samfunn og for norsk økonomi. Det er difor nødvendig med ei styring av telemarknaden gjennom etableringsvilkår og konsesjonsvilkår.
Dette medlem meiner det m.a. må stillast krav til geografisk dekningsområde for telenett og teletenester og om at alle teletenester skal tilbys til same pris over heile landet. Distrikta må ikkje bli skadelidande ved ny organisasjonsmodell. Abonnentar i heile landet må sikrast ein god service. Det blir føresett at dei moglegheiter teknologien gir til å oppretthalde arbeidsplassar i distriktene blir utnytta, og at det og vert satsa på at nyetableringar kan skje i distrikta.
Dette medlem vil også streke under det ansvar Televerket har for sine tilsette. Det er viktig at arbeidstakarane kan ha tryggleik for sine arbeidsplassar, og som dei no vil få tilknyting til anna lov- og avtaleverk.
Dette medlem er elles samd i dei punktvise føresetnadene komiteens medlemmer frå Arbeidarpartiet har i sine generelle merknader.
Norges Statsbaners (NSBs) tilknytningsform
Med de utvidede fullmakter som NSB har fått de siste årene, er det lagt til rette for en betydelig forretningsmessig frihet for NSB innenfor rammen av forvaltningsbedriftsmodellen. NSB har imidlertid ikke hatt god nok økonomi til fullt ut å utnytte disse fullmaktene.
Hensyn tatt til bl.a. NSBs konkurransesituasjon og de betydelige ressurser som tilføres NSB over statsbudsjettet, er det departementets oppfatning at NSB fortsatt må være forvaltningsbedrift.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens syn på NSBs tilknytningsform.
Flertallet vil vise til at endringer i tilknytningsform ikke er avgjørende for å styrke NSBs posisjon i markedet.
Flertallet vil peke på at det er en bedring av NSBs rammebetingelser gjennom modernisering av infrastrukturen, fornying av togmateriell, avgiftspolitikken og effektivisering av virksomheten som er viktig for å styrke NSBs konkurranseevne.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at behovet for å skape en mer hensiktsmessig organisasjonstruktur og økonomisk struktur for NSB er stort. Disse medlemmene viser til at en naturlig tre-deling av arbeidsområdene vil være infrastruktur, myndighetsutøvelse og forretningsvirksomhet.
Disse medlemmene foreslår at drift av linjenettet samt myndighetsutøvelse vil en vurdere å la fortsette innen en forvaltningsmodell som i dag, men at trafikkdelen utskilles som egen virksomhet og drives som selvstendig forretningsvirksomhet.
Disse medlemmene viser til at jernbanen er utsatt for økt konkurranse fra både andre transportmidler, samt fra konkurrerende virksomhet fra andre land. Disse medlemmene mener at en forutsetning for at NSB skal ha en reell konkurranseevne med tilfredsstillende inntjenings- og finansieringsevne, må trafikkselskapet gis frihet og arbeidsrammer som gjør det mulig å gi attraktive transporttilbud til trafikantene.
Disse medlemmene viser til omorganiseringen av SJ i Sverige, som viser gode resultater i utviklingen av jernbanens transportilbud, både hva gjelder kvalitet og økonomi.
Disse medlemmene foreslår å omdanne NSBs trafikkdel til et statlig aksjeselskap. Videre foreslås at NBSs reisedivisjon selges og at biltrafikkdivisjonen utskilles med sikte på senere salg til private. Verksteddriften i NSB foreslås utskilt som eget aksjeselskap.
Disse medlemmene foreslår:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at kjørevegsdelen i NSB skilles ut som en forvaltningsdel. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at trafikkdelen i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Reisebyrådivisjonen i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap, og med sikte på salg. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Biltrafikkdivisjonen i NSB skilles ut som et eget aksjeselskap, og med sikte på salg. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at verkstedsdriften i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap. »
Postverkets tilknytningsform
Postverket er i en periode hvor det skjer avklaringer på en rekke forhold av vesentlig betydning for Postverkets framtidige virksomhet og økonomi.
Ut fra en samlet vurdering er det departementets oppfatning at Postverket fortsatt skal være forvaltningsbedrift.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens syn på Postverkets tilknytningsform og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig for samfunnet at Postverket driver sin virksomhet så kostnadseffektivt som mulig. Det er videre av stor betydning for forbrukerne at tilgjengeligheten til Postverkets tjenester er gode over hele landet.
Disse medlemmene vil derfor understreke at Postverkets tilknytningsform må gjøre det mulig å imøtekomme disse kravene. Disse medlemmene mener at dagens tilknytningsform innebærer en begrenset handlefrihet for Postverket. Det svekker Postverkets konkurranseevne. Det vil føre til et dårligere tilbud til forbrukerne og i tillegg et lite konstnadseffektivt Postverk.
Disse medlemmene mener derfor at markeds- og konkurransesituasjonen samt hensynet til forbrukerne tilsier en endring av Postverkets stilling som forvaltningsbedrift. Postverket bør ha en planleggings- og beslutningsstruktur som er tilpasset den konkurransesituasjon som Postverket vil møte i tiden framover. Disse medlemmene mener disse hensyn best blir ivaretatt ved å omgjøre Postverket til et aksjeselskap. Det vil gi Postverket den nødvendige handlefrihet til langsiktig planlegging, muligheter til å inngå forretningsmessige allianser, medvirke til å skape nødvendige avklaringer i styrets rolle og muliggjøre en effektivisering av Postverket. Disse medlemmene mener alle disse forhold vil gi forbrukerne et bedre og mer effektivt tjenestetilbud. Gjennom ordningen med « Betaling for det ulønnsomme postnett » kan Stortinget også gjennom et aksjeselskap opprettholde det tjenlige postnett en utfra forbrukerhensyn vil ha.
Disse medlemmene vil peke på at utviklingen i Norden, hva angår selskapsform for Postverket, går i retning av aksjeselskap. Finland og Sverige har vedtatt en overgang i 1994 og på Island er det foreslått en slik overgang. Disse medlemmene mener Postverket i Norge bør få den samme selskapsform og derved også de samme muligheter. Det vil gi Postverket bedre muligheter til å møte både den teknologiske utviklingen og den økte konkurransen. Det vil og være beste garanti for å opprettholde arbeidsplasser som er knyttet til Postverket og samtidig sikre forbrukerne gode og konstnadseffektive løsninger.
Disse medlemmene foreslår:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Postverket til et eget statlig heleid aksjeselskap. »
Televerkets tilknytningsform
I Norge har en til nå valgt å beholde den nasjonale teleoperatøren som en del av forvaltningen. Rene forvaltningsoppgaver er derimot overført til et sentralt opprettet forvaltningsorgan, Statens teleforvaltning (STF). Av proposisjonen går det fram at telesektoren de siste par årene har vært preget av sterkt økende konkurranse. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at utenlandske televerksbedrifter tar opp konkurransen, enten direkte eller ved norske alliansepartnere. Om lag 20 internasjonale teleselskaper er i dag etablert i Norge, de fleste har etablert seg de siste årene. Denne utviklingen medfører at Televerket møter sterk konkurranse, også på områder innenfor den formelle eneretten.
Målgruppen for de utenlandske aktørene er de største kundene i bedriftsmarkedet. Av proposisjonen går det fram at de 200 største kundene svarer for om lag 30 % av Televerkets samlede inntekter fra bedriftsmarkedet.
Nasjonale distrikts- og industripolitiske hensyn tilsier at Norge også i framtiden må opprettholde en sterk og konkurransekraftig statlig, norsk teleoperatør. De grunnleggende fordelingspolitiske mål er å sikre landsdekkende teletjenester til samme vilkår.
Etter departementets oppfatning vil de endringer av Televerkets forretningsmessige handlefrihet som er nødvendig for Televerket i den konkurransesituasjon som bedriften står overfor, ikke kunne gjennomføres innenfor forvaltningsbedriftsmodellen. Slike endringer ville bryte med grunnleggende prinsipper i forvaltningsbedriftsmodellen og det statlige budsjettsystemet.
Departementet foreslår at Televerket omdannes til 100 % statlig eid aksjeselskaper fra 1. september 1994.
Etablering av Televerket som et statsaksjeselskap vil innebære at myndighetene opprettholder full eierkontroll over bedriften.
Denne eierfunksjonen utøves bl.a. ved at statsråden er selskapets generalforsamling, og at styret velges av generalforsamlingen. Politiske myndigheter fastsetter selskapets vedtekter, og kan fastsette utvidet innsyn og kontroll utover aksjelovens generelle bestemmelser.
I tillegg vil myndighetene ha andre styringsinstrumenter som utover denne eierstyringen, vil sikre myndighetene den nødvendige samfunnsstyring av Televerket.
Grunnleggende distriktspolitiske mål, bl.a. knyttet til landsdekkende basistjenester til samme vilkår, vil sikres.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at utviklingen har medført nye og bedre måter å tilby teletjenester på. Denne utviklingen vil fortsette og ny teknologi bidrar til billigere og mer effektive tjenester. Televirksomheten er svært internasjonal i sin karakter.
Flertallet viser til at Televerket i dag har stor konkurranse på hjemmebane, hva gjelder terminalutstyr, bedriftsinterne nett, verdiøkende tjenester, mobiltelefoni, dataoverføringstjenester og videresalg av kapasitet i leide samband. Flertallet viser videre til at nå møter også Televerket konkurranse innenfor den formelle enerett.
Flertallet mener at dersom Televerket fortsatt skal beholde sin plass som hovedaktør i Norge i årene som kommer, må Televerket gis de samme muligheter som sine konkurrenter til å tilpasse seg konkurransesituasjonen. Dette innebærer at Televerket må gis nødvendig forretningsmessig handlefrihet og de samme rammebetingelser som konkurrentene gis. Flertallet mener at en forvaltningsmodell ikke i tilstrekkelig grad ivaretar disse behov, ei heller det statlige budsjettsystem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader, og forutsetter at følgende ivaretas i forbindelse med omdanningen til et 100 % statseid aksjeselskap:
| 1. | «Televerket AS» forplikter seg til å sikre utbygging og service av telekommunikasjoner på likeverdige vilkår og til likeverdig pris over hele landet. De muligheter teknologien gir til etablering i distriktene forutsettes utnyttet. Videre forutsettes det at konkurrerende selskaper som får konsesjon også forpliktes til å sikre likeverdige tilbud i hele landet. |
| 2. | Omstillinger i «Televerket AS» skal skje i tråd med Regjeringens intensjonserklæring om omstilling under trygghet. Det innebærer at omstilling og utvikling ikke må føre til unødvendig bruk av overtid eller innleie av arbeidskraft, og at en søker å unngå at effektivisering fører til økt arbeidsløshet. « Televerket AS » som konsern forutsettes etablert som et felles indre arbeidsmarked med en felles konsernhovedavtale. |
| 3. | Som frittstående selskap, men i offentlig eie, forutsettes det at «Televerket AS» bidrar til å hindre urimelige lønnsforskjeller. Spesielt lederlønningene må holdes under kontroll. |
Disse medlemmene vil understreke at et heleid, statlig aksjeselskap ikke innebærer privatisering av Televerket, og at aksjeselskapsformen vil muliggjøre politisk styring av telesektoren.
Disse medlemmene legger vekt på at alle endringer i overordna politikk blir lagt fram for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og støtter ikke forslaget om omlegging av Televerket som forvaltningsbedrift til heleid, statlig aksjeselskap.
Disse medlemmene legger sysselsetting og distriktspolitikk til grunn for å beholde Televerket som forvaltningsbedrift.
Disse medlemmene viser til at målene om like tjenester, priser, service og kvalitet svekkes ved omorganisering til heleid, statlig aksjeselskap. Innsyn og folkevalgt styring vil heller ikke være forenlig i den nye organisasjonsmodellen.
Disse medlemmene viser til at Televerket har i dag solid økonomi og er konkurransedyktig med dagens organisasjonsform.
Disse medlemmene legger også vekt på at Televerket har vært gjennom en omorganisering hvor Televerket har fått stor handlefrihet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å føre en politikk som er i tråd med den internasjonale utvikling.
Disse medlemmene viser til den internasjonale trenden der markedsreguleringen nå skifter karakter fra å beskytte monopolet til å fremme virksom konkurranse og markedseffektivitet. Alle OECD-landene, med unntak av 4 - derav Norge, blir de nasjonale teleoperatørene selskapsorganisert.
Disse medlemmene viser til at EU har planer for full deregulering av teleområdet, som omfatter deregulering av offentlige taletelefonitjenester innen 1. januar 1998.
Disse medlemmene viser til at over 20 internasjonale selskaper allerede i dag er etablert i Norge, noe som fører til en sterk konkurranse for Televerket også på områder hvor de i dag har enerett.
Disse medlemmene viser til at konkurransen rettes spesielt mot bedriftskundemarkedet, som er det mest sårbare området for Televerket. Over 200 av Televerkets største kunder, står i dag for 30 % av Televerkets samlede inntekter.
Disse medlemmene er enig med departementet i at en omdanner Televerket til et statlig aksjeselskap.
Disse medlemmene ber Regjeringen utarbeide en plan for hvordan en kan helt eller delvis privatisere Televerket. Disse medlemmene mener en slik plan vil være naturlig å legge fram i forbindelse med departementets melding angående virksomheten i « Televerket AS » høsten 1995.
Disse medlemmene foreslår:
« Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for hvordan en kan helt eller delvis privatisere Televerket. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at stortingsflertallet på en rekke felt har åpnet for konkurranse hvor det ikke var nødvendig, f.eks. mobiltelefoni og videresalg av kapasitet i leide linjer, og i ettertid bruker denne konkurransesituasjonen som begrunnelse for å fristille Televerket.
Dette medlem vil også vise til myndighetenes manglende oppfølging av konsesjonsbestemmelser vedr. mobiltelefoni som basis for konkurransesituasjonen.