1. Innledning

Regjeringen legger i proposisjonen fram en vurdering av framtidig tilknytningsform for samferdselsbedriftene Norges Statsbaner, Postverket og Televerket.

       Det foreslås å omdanne Televerket til heleid statsaksjeselskap fra 1. september 1994.

       Det blir ikke foreslått endringer i tilknytningsformen for NSB og Postverket.

       I proposisjonen er det som arbeidstittel benyttet betegnelsen « Televerket AS » om det nye selskapet. Navn på selskapet vil bli bestemt senere.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild, Barland, Aud Blattmann, Johan M. Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Nils Arild Johnsen og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, har merket seg departementets vurdering av framtidig tilknytningsform for samferdselsbedriftene NSB, Postverket og Televerket. Komiteen har videre merket seg at som arbeidstittel i proposisjonen er benyttet Televerket AS, og at nytt navn blir foreslått senere.

2. Vurdering av samferdselsbedriftenes tilknytningsform

Generelt om samferdselsbedriftenes tilknytningsform

       Utviklingen på samferdselssektoren har stor betydning for samferdselsbedriftenes tilknytningsform og ble behandlet i St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge, jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992). Etter en samlet vurdering kom en til at de tre forvaltningsbedriftene som sorterer under Samferdselsdepartementet, Televerket, Postverket og Norges Statsbaner, fortsatt burde organiseres som forvaltningsbedrifter, men med utvidede og spesialtilpassede fullmakter.

       Regjeringen mente at det burde skje en ny vurdering av reformene og omstillingstiltakene etter tre år, og at dette burde danne grunnlag for en ny vurdering av tilknytningsformen.

       Det ble understreket at det måtte utarbeides særskilte opplegg for den enkelte bedrift gjennom meldinger og proposisjoner til Stortinget. Dette omfatter spørsmål om organisatorisk oppdeling og utskilling innen bedriften, spesialtilpasning av styringsform og fullmakter osv.

       Dette er fulgt opp gjennom de årlige budsjettframlegg for Stortinget. Fullmaktsendringene har stort sett vært likeartede for alle tre samferdselsbedriftene.

       Den evaluering som nå er foretatt av tilknytningsformen for samferdselsbedriftene, har vært forankret i et statssekretærutvalg. Som grunnlag for statssekretærutvalgets arbeid ble det nedsatt en arbeidsgruppe for hver av de tre bedriftene, hvor også arbeidstakerorganisasjonene og den administrative ledelsen i bedriftene har vært representert.

       Arbeidsgruppene har kommet til at en, med de utvidede fullmakter som bedriftene har fått, i hovedsak har strukket forvaltningsbedriftsmodellen så langt den rekker.

       Når det gjelder forvaltningsbedriftsmodellen, bør bl.a. følgende grunnleggende forhold legges til grunn:

       Følgende tilknytningsformer har vært vurdert som aktuelle:

       Det hovedspørsmål en står overfor, er om Televerket, Postverket og NSB fortsatt skal være en del av statsforvaltningen eller omdannes til et eget rettssubjekt eiet av staten ved Samferdselsdepartementet. Skal man velge organisering som eget rettssubjekt, står valget etter departementets oppfatning mellom statsforetak og statsaksjeselskap, dvs. 100 % eid statlig aksjeselskap.

       Statsforetaksformen og statsaksjeselskapsformen er nærmere omtalt i kap. 2.1 i proposisjonen.

       Televerkets styre behandlet tilknytningsformen på styremøte 25. januar 1994. Styret foreslår at det snarest mulig fattes vedtak om å omdanne Televerket til heleid, statlig aksjeselskap.

       Postverkets styre behandlet tilknytningsformen på styremøte 28. januar 1994. Styret tilrår at Postverket får endret sin organisering fra forvaltningsbedrift til statsforetak så raskt som det er praktisk mulig.

       Mindretallene i styrene i Televerket og Postverket, de ansattes representanter, går inn for nåværende tilknytningsform.

       Styret i NSB mener at NSB må gis den frihet og soliditet som er nødvendig for å få en planmessig utvikling av bedriften hvor langsiktighet og forutsigbarhet er grunnlaget for dette utviklingsarbeidet.

       I proposisjonen blir det vist til at utviklingen på samferdselssektoren har stor betydning for det norske samfunnet og for norsk økonomi. De politiske myndighetene må derfor ha mulighet for å utøve en overordnet kontroll og styring med utviklingen på disse områdene. Samferdselsbedriftene er viktige redskaper for å sikre likeverdige tilbud i hele landet og høy effektivitet.

       Samfunnsmålene knyttet til samferdselssektoren og statens forretningsmessige engasjement i sektoren har i en viss grad ulikt innhold og karakter. Den teknologiske utvikling, markeds- og konkurransesituasjonen, samt bedriftenes økonomi og evne til å dekke de samfunnspålagte oppgavene uten særskilte vederlag er forskjellig. Disse ulikhetene innebærer at det kan være riktig å velge forskjellig tilknytningsform for bedriftene, går det fram av proposisjonen.

Komiteens generelle merknader

       Komiteen viser til Stortingets tidligere vurdering av samferdselsbedriftenes tilknytningsform, bl.a. av Televerket i forbindelse med St.meld. nr. 8 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.115 (1991-1992).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i at bedriftenes tilknytningsform kan være av vesentlig betydning for hvordan bedriftene klarer seg i konkurranse med andre aktører i markedet. Flertallet viser til at markeds- og konkurransesituasjonen er i kontinuerlig endring, bl.a. som følge av den teknologiske utviklingen og en liberalisering av tjenestemarkedet på verdensbasis.

       Flertallet viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.144 (1991-1992), hvor særlig Grunnloven § 75 om Stortingets bevilgningsmyndighet ble trukket fram.

       Flertallet har merket seg at departementet har vurdert både forvaltningsmodell, statsforetak og aksjeselskap som aktuelle tilknytningsformer for samferdselsbedriftene.

       Flertallet viser til at utviklingen på samferdselssektoren har stor betydning for samfunnet og for norsk økonomi. Flertallet mener derfor det er viktig at myndighetene har en overordnet kontroll og styring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke de store samferdselsbedriftenes rolle som viktige samfunnsinstitusjoner. Både for folk flest, organisasjoner og næringsliv er gode og rimelige kommunikasjoner av stor betydning. For å trygge og videreutvikle samferdselsbedriftene i en tid med økende konkurranse og nye teknologiske utfordringer, mener Arbeiderpartiet det er naturlig å gjennomgå dagens organisasjonsformer.

       Når det gjelder NSB og Postverket, konstaterer Arbeiderpartiet at disse er forutsatt å kunne fungere godt også i framtiden med dagens organisasjonsform.

       For Televerket er teknologiutviklingen og konkurransesituasjonen i dag en reell trussel mot den politiske styringen og de politiske mål Arbeiderpartiet har for sektoren. Private selskaper - internasjonale så vel som nasjonale - kan gå inn på områder som er viktige for Televerkets økonomiske bæreevne. Derigjennom kan Televerket som distriktspolitisk og fordelingspolitisk verktøy fort undergraves. Et sterkt norsk televerk må kunne konkurrere på både det norske og internasjonale markedet, og må derfor ha rammevilkår på linje med det som gjelder for konkurrentene.

       Disse medlemmene slutter seg til framlegget om å gjøre Televerket til et hundre prosent statseid aksjeselskap under følgende forutsetninger:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet har vurdert framtidig tilknytningsform for samferdselsbedriftene NSB, Postverket og Televerket og at Regjeringen foreslår å omdanne Televerket til statseid aksjeselskap, men ønsker å beholde NSB og Postverket som forvaltningsbedrifter.

       Disse medlemmene ønsker at både Televerket, Postverket og NSB fortsatt skal være forvaltningsbedrifter og kan derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å danne et statseid aksjeselskap for Televerket.

       Disse medlemmene vil foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift. »

       Disse medlemmene er kjent med at både Postverket og Televerket allerede har gjennomgått store strukturendringer og ønsker at det nå gis tid og ro til nødvendige effektiviseringer uten at det foretas flere omorganiseringer.

       Disse medlemmene vil peke på at det under omorganiseringene har vært vanskelig å få Televerket til å følge opp de føringer Stortinget har lagt med bl.a. å begrense bruk av overtid og innleie, samt den klare forutsetning at personell ikke skulle overføres TNM før arbeidsoppgavene opphørte. Dette har skapt sterk uro i organisasjonen. Politisk styring krever en oppfølging også under forvaltningsmodellen. Ved en aksjeselskapsmodell vil Stortingets muligheter til en slik styring bli satt til side.

       Disse medlemmene vil vise til at ved en aksjeselskapsmodell vil aksjelovens alminnelige bestemmelser med visse unntak være retningsgivende. Dette innebærer bl.a. et begrensa ansvar for selskapets forpliktelser som bl.a. medfører at selskapet kan slås konkurs.

       Disse medlemmene ser det som en målsetting at post- og teletjenester fortsatt ytes til lik pris, service og kvalitet over hele landet og at disse tjenestene skal være offentlige tjenester.

       Etter disse medlemmenes oppfatning vil målsettingen om like priser svekkes i « Televerket AS », og disse medlemmene viser til at proposisjonen ikke uttrykker noen målsetting om lik pris for teletjenester over hele landet. Derimot står det i proposisjonen at det hvert år skal legges fram en melding om bl.a. takstutviklingen til generalforsamlingen.

       Etter disse medlemmenes oppfatning vil en omorganisering av Televerket også svekke servicenivået og kvaliteten i teletjenestene i distriktene, og disse medlemmene viser til at proposisjonen heller ikke omtaler noen målsetting om at dette skal opprettholdes. Disse medlemmene vil peke på at den distriktsmessige profilen i proposisjonen er for svak og viser til at det i den årlige meldingen til generalforsamlingen skal oppgis endringer i konsernets distriktsmessige profil.

       I en tid med høy arbeidsledighet er det etter disse medlemmenes oppfatning viktig å beholde stor grad av sysselsetting i samferdselsbedriftene. Disse medlemmene vil peke på at omorganisering som bare har som mål å styrke konkurranseevnen kan føre til redusert sysselsetting, spesielt i distriktene. En svekkelse av sysselsettingen i distriktene fører til dårligere service og kvalitet for brukerne av Televerkets tjenester.

       Etter disse medlemmenes oppfatning har Televerket stor betydning som avstandsreduserende faktor i form av telekommunikasjoner som bl.a. telematikk innenfor undervisning og helse, og det bør etter disse medlemmenes mening fortsatt drives forskning og utvikling på disse områdene.

       Disse medlemmene vil vise til at Televerket i dag yter formidlingstjeneste for hørsels/talehemmede. Disse medlemmene frykter at omlegging til aksjeselskap og mer konkurranse kan svekke denne tjenesten.

       Disse medlemmene er klar over at den teknologiske utviklingen går raskt framover, men mener at Televerket har vist seg konkurransedyktig og har en solid inntjening. Etter disse medlemmenes oppfatning er det derfor ikke nødvendig å endre organisasjonsformen for at Televerket fortsatt skal konkurrere om yting av teletjenester.

       Disse medlemmene vil også vise til at Televerket har fått utvidede fullmakter og er delt opp i flere typer virksomheter.

       Disse medlemmene savner en evaluering av de erfaringene med de utvidede fullmakter, og etterlyser en konkretisering av hvilke felt Televerket mangler en eventuell frihet i forhold til konkurrenter.

       Disse medlemmene vil peke på at en omgjøring av Televerket til heleid, statlig aksjeselskap vil gi dårligere muligheter til innsyn og folkevalgt styring. Disse medlemmene ønsker at Televerket fortsatt skal styres av et folkevalgt organ.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at forvaltningsmodellen med de utvidede fullmakter bedriftene i dag har, er strukket så langt den rekker.

       Disse medlemmene er enig i at statsforetak er en særnorsk selskapsform og som er lite kjent i utlandet. Disse medlemmene er enig i at denne tilknytningsform egner seg lite for bedrifter med utpreget internasjonal virksomhet.

       Disse medlemmene har merket seg at Televerkets styre foreslår at Televerket omdannes til heleid, statlig aksjeselskap. Videre har disse medlemmene merket seg at Postverkets styre tilrår at Postverket omdannes til statsforetak, og at styret for NSB mener at NSB må gis nødvendig frihet for å få en planmessig utvikling av bedriften.

       Disse medlemmene mener samferdsel og annen infrastruktur er særlig viktig i et land som Norge, hvor avstander gir store transportkostnader for enkeltpersoner, industri og næringsliv. Utbygging av veger, jernbane, flyplasser og bedre post- og teletilbud står sentralt og kan i seg selv danne grunnlaget for økt sysselsetting både på kort og lang sikt. Valget av tilknytningsformer for samferdselsbedriftene i Norge vil være et viktig ledd i disse medlemmenes mål om å øke kvaliteten på tilbudene samtidig som kostnadene reduseres.

       Fordi Norge har så spredt bebyggelse og store geografiske avstander både til utlandet og mellom ulike transportmål innenlands, vil transportkostnadene for mange næringer utgjøre en betydelig kostnadsfaktor. Effektive løsninger er derfor særlig viktig for næringslivet, men også for enkeltpersoner. Disse medlemmene anser det som mulig å effektivisere samferdselsbedriftene gjennom økt konkurranse og forskning/utvikling med sikte på å bringe ny teknologi raskere inn i disse bedriftene. Tilknytningsformen for samferdselsbedriftene er i denne sammenheng en viktig faktor.

       Det er grunnleggende viktig å se samferdselspolitikken i en sammenheng. Bedre koordinering av veg-, bane-, luft-, sjø- og andre samferdselsprosjekter vil etter disse medlemmenes oppfatning gi samfunnsøkonomiske gevinster. Disse medlemmene viser i denne sammenheng til Høyres forslag til en bedre og overordnet infrastrukturpolitikk, jf. Dok.nr.8:47 (1993-1994).

       For å fremme en positiv og rask forbedring av infrastrukturtilbudet i hele landet vil disse medlemmene frigjøre samferdselsbedrifter fra den sterke og hemmende statlige styring, og prioritere forbrukervennlig valgfrihet gjennom økt konkurranse og større selvstendighet for disse bedriftene.

       Disse medlemmene vil derfor gå inn for at Televerket, Postverket og NSB omdannes til statlige aksjeselskaper, for at disse bedriftene skal stå friere i forhold til statlige myndigheter. Det sentrale for disse selskapene må være kvalitets-, service-, og kundeorientering kombinert med lønnsomhet. En omdanning fra forvaltningsbedrifter til aksjeselskaper og avvikling av monopoler vil fremme forbrukernes interesser ved at det legger grunnlaget for billigere og bedre tjenester i hele landet.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti vil streke under at alle samferdselsverksemdene har viktige funksjonar i samfunnet vårt. Både Televerket, NSB og Postverket utfører tenester som stort sett alle innbyggjarane i landet kjem i stadig kontakt med.

       Dette medlem vil peike på at det er viktig å gi alle tre verksemdene gode arbeidsvilkår som gjer det mogeleg for dei å utføre tenestene sine til beste for folk i heile landet. Dette medlem meiner dagens marknad og konkurransesituasjon, samt verksemdenes økonomi, tilseier at Postverket og NSB framleis bør vere forvaltningsverksemder.

       Dette medlem er likevel kome til at det mest tenlege for Televerket vil vere ei omdanning til heileigd, statleg aksjeselskap. Sjøl om det og er argument som talar for å oppretthalde noverande organisasjonsmodell, meiner dette medlem Televerket totalt sett er best tent med å bli organisert som aksjeselskap.

       Dette medlem vil i denne sammenheng særleg peike på at Televerket opererer i ein internasjonal og teknisk avansert marknad. Den internasjonale konkurransen gjer at Televerket bør ha tilsvarande rammevilkår som konkurrentane for å kunne delta på like vilkår. Televerket har behov for større forretningsmessig handlefridom og fleksibilitet som gjer det mogeleg å kunne ta raskare avgjerder. Som heileigd, statleg AS vil det og bli lettare å planlegge på lengre sikt, og det vil bli færre avgrensingar på forretningsmessige forhold.

       Dette medlem vil understreke at eit heileigd, statleg AS ikkje inneber privatisering av Televerket. Det vil framleis vere mogeleg med politisk styring av telesektoren. Dette medlem legg vekt på at alle endringar i overordna politikk blir lagd fram for Stortinget. Televerkets verksemd har stor betydning for det norske samfunn og for norsk økonomi. Det er difor nødvendig med ei styring av telemarknaden gjennom etableringsvilkår og konsesjonsvilkår.

       Dette medlem meiner det m.a. må stillast krav til geografisk dekningsområde for telenett og teletenester og om at alle teletenester skal tilbys til same pris over heile landet. Distrikta må ikkje bli skadelidande ved ny organisasjonsmodell. Abonnentar i heile landet må sikrast ein god service. Det blir føresett at dei moglegheiter teknologien gir til å oppretthalde arbeidsplassar i distriktene blir utnytta, og at det og vert satsa på at nyetableringar kan skje i distrikta.

       Dette medlem vil også streke under det ansvar Televerket har for sine tilsette. Det er viktig at arbeidstakarane kan ha tryggleik for sine arbeidsplassar, og som dei no vil få tilknyting til anna lov- og avtaleverk.

       Dette medlem er elles samd i dei punktvise føresetnadene komiteens medlemmer frå Arbeidarpartiet har i sine generelle merknader.

Norges Statsbaners (NSBs) tilknytningsform

       Med de utvidede fullmakter som NSB har fått de siste årene, er det lagt til rette for en betydelig forretningsmessig frihet for NSB innenfor rammen av forvaltningsbedriftsmodellen. NSB har imidlertid ikke hatt god nok økonomi til fullt ut å utnytte disse fullmaktene.

       Hensyn tatt til bl.a. NSBs konkurransesituasjon og de betydelige ressurser som tilføres NSB over statsbudsjettet, er det departementets oppfatning at NSB fortsatt må være forvaltningsbedrift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens syn på NSBs tilknytningsform.

       Flertallet vil vise til at endringer i tilknytningsform ikke er avgjørende for å styrke NSBs posisjon i markedet.

       Flertallet vil peke på at det er en bedring av NSBs rammebetingelser gjennom modernisering av infrastrukturen, fornying av togmateriell, avgiftspolitikken og effektivisering av virksomheten som er viktig for å styrke NSBs konkurranseevne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at behovet for å skape en mer hensiktsmessig organisasjonstruktur og økonomisk struktur for NSB er stort. Disse medlemmene viser til at en naturlig tre-deling av arbeidsområdene vil være infrastruktur, myndighetsutøvelse og forretningsvirksomhet.

       Disse medlemmene foreslår at drift av linjenettet samt myndighetsutøvelse vil en vurdere å la fortsette innen en forvaltningsmodell som i dag, men at trafikkdelen utskilles som egen virksomhet og drives som selvstendig forretningsvirksomhet.

       Disse medlemmene viser til at jernbanen er utsatt for økt konkurranse fra både andre transportmidler, samt fra konkurrerende virksomhet fra andre land. Disse medlemmene mener at en forutsetning for at NSB skal ha en reell konkurranseevne med tilfredsstillende inntjenings- og finansieringsevne, må trafikkselskapet gis frihet og arbeidsrammer som gjør det mulig å gi attraktive transporttilbud til trafikantene.

       Disse medlemmene viser til omorganiseringen av SJ i Sverige, som viser gode resultater i utviklingen av jernbanens transportilbud, både hva gjelder kvalitet og økonomi.

       Disse medlemmene foreslår å omdanne NSBs trafikkdel til et statlig aksjeselskap. Videre foreslås at NBSs reisedivisjon selges og at biltrafikkdivisjonen utskilles med sikte på senere salg til private. Verksteddriften i NSB foreslås utskilt som eget aksjeselskap.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at kjørevegsdelen i NSB skilles ut som en forvaltningsdel. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at trafikkdelen i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Reisebyrådivisjonen i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap, og med sikte på salg. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Biltrafikkdivisjonen i NSB skilles ut som et eget aksjeselskap, og med sikte på salg. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at verkstedsdriften i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap. »

Postverkets tilknytningsform

       Postverket er i en periode hvor det skjer avklaringer på en rekke forhold av vesentlig betydning for Postverkets framtidige virksomhet og økonomi.

       Ut fra en samlet vurdering er det departementets oppfatning at Postverket fortsatt skal være forvaltningsbedrift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens syn på Postverkets tilknytningsform og har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig for samfunnet at Postverket driver sin virksomhet så kostnadseffektivt som mulig. Det er videre av stor betydning for forbrukerne at tilgjengeligheten til Postverkets tjenester er gode over hele landet.

       Disse medlemmene vil derfor understreke at Postverkets tilknytningsform må gjøre det mulig å imøtekomme disse kravene. Disse medlemmene mener at dagens tilknytningsform innebærer en begrenset handlefrihet for Postverket. Det svekker Postverkets konkurranseevne. Det vil føre til et dårligere tilbud til forbrukerne og i tillegg et lite konstnadseffektivt Postverk.

       Disse medlemmene mener derfor at markeds- og konkurransesituasjonen samt hensynet til forbrukerne tilsier en endring av Postverkets stilling som forvaltningsbedrift. Postverket bør ha en planleggings- og beslutningsstruktur som er tilpasset den konkurransesituasjon som Postverket vil møte i tiden framover. Disse medlemmene mener disse hensyn best blir ivaretatt ved å omgjøre Postverket til et aksjeselskap. Det vil gi Postverket den nødvendige handlefrihet til langsiktig planlegging, muligheter til å inngå forretningsmessige allianser, medvirke til å skape nødvendige avklaringer i styrets rolle og muliggjøre en effektivisering av Postverket. Disse medlemmene mener alle disse forhold vil gi forbrukerne et bedre og mer effektivt tjenestetilbud. Gjennom ordningen med « Betaling for det ulønnsomme postnett » kan Stortinget også gjennom et aksjeselskap opprettholde det tjenlige postnett en utfra forbrukerhensyn vil ha.

       Disse medlemmene vil peke på at utviklingen i Norden, hva angår selskapsform for Postverket, går i retning av aksjeselskap. Finland og Sverige har vedtatt en overgang i 1994 og på Island er det foreslått en slik overgang. Disse medlemmene mener Postverket i Norge bør få den samme selskapsform og derved også de samme muligheter. Det vil gi Postverket bedre muligheter til å møte både den teknologiske utviklingen og den økte konkurransen. Det vil og være beste garanti for å opprettholde arbeidsplasser som er knyttet til Postverket og samtidig sikre forbrukerne gode og konstnadseffektive løsninger.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Postverket til et eget statlig heleid aksjeselskap. »

Televerkets tilknytningsform

       I Norge har en til nå valgt å beholde den nasjonale teleoperatøren som en del av forvaltningen. Rene forvaltningsoppgaver er derimot overført til et sentralt opprettet forvaltningsorgan, Statens teleforvaltning (STF). Av proposisjonen går det fram at telesektoren de siste par årene har vært preget av sterkt økende konkurranse. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at utenlandske televerksbedrifter tar opp konkurransen, enten direkte eller ved norske alliansepartnere. Om lag 20 internasjonale teleselskaper er i dag etablert i Norge, de fleste har etablert seg de siste årene. Denne utviklingen medfører at Televerket møter sterk konkurranse, også på områder innenfor den formelle eneretten.

       Målgruppen for de utenlandske aktørene er de største kundene i bedriftsmarkedet. Av proposisjonen går det fram at de 200 største kundene svarer for om lag 30 % av Televerkets samlede inntekter fra bedriftsmarkedet.

       Nasjonale distrikts- og industripolitiske hensyn tilsier at Norge også i framtiden må opprettholde en sterk og konkurransekraftig statlig, norsk teleoperatør. De grunnleggende fordelingspolitiske mål er å sikre landsdekkende teletjenester til samme vilkår.

       Etter departementets oppfatning vil de endringer av Televerkets forretningsmessige handlefrihet som er nødvendig for Televerket i den konkurransesituasjon som bedriften står overfor, ikke kunne gjennomføres innenfor forvaltningsbedriftsmodellen. Slike endringer ville bryte med grunnleggende prinsipper i forvaltningsbedriftsmodellen og det statlige budsjettsystemet.

       Departementet foreslår at Televerket omdannes til 100 % statlig eid aksjeselskaper fra 1. september 1994.

       Etablering av Televerket som et statsaksjeselskap vil innebære at myndighetene opprettholder full eierkontroll over bedriften.

       Denne eierfunksjonen utøves bl.a. ved at statsråden er selskapets generalforsamling, og at styret velges av generalforsamlingen. Politiske myndigheter fastsetter selskapets vedtekter, og kan fastsette utvidet innsyn og kontroll utover aksjelovens generelle bestemmelser.

       I tillegg vil myndighetene ha andre styringsinstrumenter som utover denne eierstyringen, vil sikre myndighetene den nødvendige samfunnsstyring av Televerket.

       Grunnleggende distriktspolitiske mål, bl.a. knyttet til landsdekkende basistjenester til samme vilkår, vil sikres.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at utviklingen har medført nye og bedre måter å tilby teletjenester på. Denne utviklingen vil fortsette og ny teknologi bidrar til billigere og mer effektive tjenester. Televirksomheten er svært internasjonal i sin karakter.

       Flertallet viser til at Televerket i dag har stor konkurranse på hjemmebane, hva gjelder terminalutstyr, bedriftsinterne nett, verdiøkende tjenester, mobiltelefoni, dataoverføringstjenester og videresalg av kapasitet i leide samband. Flertallet viser videre til at nå møter også Televerket konkurranse innenfor den formelle enerett.

       Flertallet mener at dersom Televerket fortsatt skal beholde sin plass som hovedaktør i Norge i årene som kommer, må Televerket gis de samme muligheter som sine konkurrenter til å tilpasse seg konkurransesituasjonen. Dette innebærer at Televerket må gis nødvendig forretningsmessig handlefrihet og de samme rammebetingelser som konkurrentene gis. Flertallet mener at en forvaltningsmodell ikke i tilstrekkelig grad ivaretar disse behov, ei heller det statlige budsjettsystem.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader, og forutsetter at følgende ivaretas i forbindelse med omdanningen til et 100 % statseid aksjeselskap:

       Disse medlemmene vil understreke at et heleid, statlig aksjeselskap ikke innebærer privatisering av Televerket, og at aksjeselskapsformen vil muliggjøre politisk styring av telesektoren.

       Disse medlemmene legger vekt på at alle endringer i overordna politikk blir lagt fram for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og støtter ikke forslaget om omlegging av Televerket som forvaltningsbedrift til heleid, statlig aksjeselskap.

       Disse medlemmene legger sysselsetting og distriktspolitikk til grunn for å beholde Televerket som forvaltningsbedrift.

       Disse medlemmene viser til at målene om like tjenester, priser, service og kvalitet svekkes ved omorganisering til heleid, statlig aksjeselskap. Innsyn og folkevalgt styring vil heller ikke være forenlig i den nye organisasjonsmodellen.

       Disse medlemmene viser til at Televerket har i dag solid økonomi og er konkurransedyktig med dagens organisasjonsform.

       Disse medlemmene legger også vekt på at Televerket har vært gjennom en omorganisering hvor Televerket har fått stor handlefrihet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å føre en politikk som er i tråd med den internasjonale utvikling.

       Disse medlemmene viser til den internasjonale trenden der markedsreguleringen nå skifter karakter fra å beskytte monopolet til å fremme virksom konkurranse og markedseffektivitet. Alle OECD-landene, med unntak av 4 - derav Norge, blir de nasjonale teleoperatørene selskapsorganisert.

       Disse medlemmene viser til at EU har planer for full deregulering av teleområdet, som omfatter deregulering av offentlige taletelefonitjenester innen 1. januar 1998.

       Disse medlemmene viser til at over 20 internasjonale selskaper allerede i dag er etablert i Norge, noe som fører til en sterk konkurranse for Televerket også på områder hvor de i dag har enerett.

       Disse medlemmene viser til at konkurransen rettes spesielt mot bedriftskundemarkedet, som er det mest sårbare området for Televerket. Over 200 av Televerkets største kunder, står i dag for 30 % av Televerkets samlede inntekter.

       Disse medlemmene er enig med departementet i at en omdanner Televerket til et statlig aksjeselskap.

       Disse medlemmene ber Regjeringen utarbeide en plan for hvordan en kan helt eller delvis privatisere Televerket. Disse medlemmene mener en slik plan vil være naturlig å legge fram i forbindelse med departementets melding angående virksomheten i « Televerket AS » høsten 1995.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for hvordan en kan helt eller delvis privatisere Televerket. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at stortingsflertallet på en rekke felt har åpnet for konkurranse hvor det ikke var nødvendig, f.eks. mobiltelefoni og videresalg av kapasitet i leide linjer, og i ettertid bruker denne konkurransesituasjonen som begrunnelse for å fristille Televerket.

       Dette medlem vil også vise til myndighetenes manglende oppfølging av konsesjonsbestemmelser vedr. mobiltelefoni som basis for konkurransesituasjonen.

3. Overordnet styringsopplegg

Regjering og Storting trekker opp rammebetingelsene for televirksomheten. Samferdselsdepartementet har ansvaret for å iverksette politikken og for at de telepolitiske mål blir oppnådd. Statens teleforvaltning (STF) utøver forvaltningsmyndighet i medhold av lov og forskrifter.

       Reduksjon av eneretten og økt konkurranse stiller myndighetene overfor nye oppgaver som regulator og markedsovervåker. Gjennom nye sett av spilleregler legges det bl.a. til rette for effektivt samvirke mellom det offentlige telenett og tjenestene i dette nettet. Statens teleforvaltning og Konkurransetilsynet vil ha et vesentlig ansvar på dette området, bl.a. skal disse myndigheter påse at lovverk og spilleregler blir fulgt, og at konkurransen mellom aktørene er effektiv.

       Den overordnede styringen av « Televerket AS » vil skje etter bestemmelser i aksjeloven og etter spesielle bestemmelser som tas inn i selskapets stiftelsesdokument og vedtekter.

       I et statsaksjeselskap utøves den eiermessige styringen gjennom generalforsamlingen ved statsråden.

       Statsråden kan gjennom generalforsamlingen gi nærmere regler for styrets og administrerende direktørs ledelse av selskapet.

       Styret og daglig ledelse har for øvrig ansvar og fullmakt angående forretningsdriften i samsvar med aksjelovens alminnelige bestemmelser, og det som gjelder i næringslivet ellers.

       I vedtektene vil det gå fram at « Televerket AS » har til formål å drive telekommunikasjonsvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder å utføre samfunnspålagte oppgaver som å sikre effektive og gode telekommunikasjoner til samme vilkår i hele landet, og særskilt pålagte forvaltningsoppgaver.

       Departementet forslår at vedtektene for det nye « Televerket AS » får om lag tilsvarende bestemmelser om forelegg for generalforsamlingen som vedtektene til Statoil AS. Dette innebærer at styret i « Televerket AS » skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning.

       Styret skal hvert år legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i selskapet med datterselskaper som foruten saker som nevnt i forrige avsnitt, bl.a. skal omfatte følgende forhold:

       Departementet skal vurdere de planer som blir lagt fram, og Regjeringen legger opp til at det skal legges fram en melding for Stortinget om virksomheten i « Televerket AS » med underliggende datterselskaper annet hvert år.

       Utover dette vil det som nå med jevne mellomrom bli lagt fram stortingsmeldinger og proposisjoner om televirksomheten om saker av større politisk eller prinsipiell betydning.

       Den første meldingen tar Samferdselsdepartementet sikte på å legge fram for Stortinget høsten 1995. I den forbindelse vil det også bli foretatt en evaluering av den distriktsmessige profil i Televerkets virksomhet.

       Regjeringen tar sikte på at Televerket som aksjeselskap skal tildeles konsesjon eller annen særskilt tillatelse til den virksomhet som fortsatt skal ligge under det offentlige telemonopolet, i det vesentlige generell nettinfrastruktur og offentlig svitjset taletelefoni i det faste nettet.

       Distriktspolitiske og andre samfunnsmessige hensyn vil bli ivaretatt ved bruk av bl.a. konsesjonsvilkår.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet vil legge fram for Stortinget annet hvert år en melding om virksomheten i « Televerket AS », og at den første meldingen er bebudet lagt fram for Stortinget høsten 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at gjennomgangen av den distriktsmessige profil tar utgangspunkt i forventningene om likeverdig utbygging og likt servicetilbud i hele landet. Videre forutsettes det at meldingen viser resultater av arbeidet for å utnytte mulighetene teknologien gir til etablering i distriktene.

       Disse medlemmene viser til at vedtektene for det nye « Televerket AS » er forutsatt å få om lag tilsvarende bestemmelser om forelegg for generalforsamlingen som vedtektene for Statoil.

       Disse medlemmene viser til departementets opplegg for de årlige planer som forutsettes lagt fram for generalforsamlingen. I disse planene forutsettes også lagt fram aktuelle, større bemanningsendringer.

       Disse medlemmene viser videre til at det er forutsatt lagt fram to-årige meldinger om virksomheten, og til at saker av større politisk eller prinsipiell betydning fortsatt skal legges fram for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at distrikts- og takstpolitikken ikke ligger fast, men skal vurderes årlig i meldinga til generalforsamlinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at « Televerket AS » inntil videre tildeles konsesjon til den virksomhet som skal ligge under det offentlige monopolet, det betyr nettinfrastruktur og offentlig svitsjet taletelefoni i det faste nettet.

       Disse medlemmene ser det naturlig at også denne delen avmonopoliseres og vil komme tilbake til dette under behandlingen av den bebudede « Ny lov om telekommunikasjoner ».

4. Selskapet organisering og oppgaver

En omdanning av Televerket til statsaksjeselskap vil innebære at hele Telegruppen selskapsrettslig vil utgjøre et konsern.

       Selve omdanningen vil likevel ikke etter departementets syn kreve vesentlige endringer i nåværende selskapsstruktur.

       Departementet forslår at selskapet overtar de eierinteressene som forvaltningsbedriften har ved omdannelsen.

       Norsk Telekom AS, som i dag er en samling av Televerkets aksjeselskaper, forblir etter dette et heleid datterselskap av det nye statsaksjeselskapet.

       De hovedprinsipper som gjelder skillet mellom enerett og konkurranse vil også gjelde etter at Televerket blir omgjort til aksjeselskap, dvs. at vilkår for tilknytning til Televerkets nett og monopoltjenester skal være åpne, transparente og ikke-diskriminerende.

       Monopolvirksomheten skal ikke subsidiere konkurransevirksomhetene, og en dominerende stilling skal ikke misbrukes.

       Televerket er pålagt å utføre en del samfunnsoppgaver som ikke uten videre ville blitt tilfredsstillende ivaretatt av Televerket eller andre dersom disse skulle drives på et rent forretningsmessig grunnlag. Det dreier seg dels om oppgaver av distrikts- og sosialpolitisk karakter og dels om oppgaver på det sikkerhetsmessige og beredskapsmessige området. Televerket vil bli pålagt en videreføring av disse oppgavene.

       Televerkets internasjonale engasjementer videreføres av « Televerket AS ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i departementets vurdering av at selve omdannelsen til aksjeselskap ikke vil kreve endringer i nåværende selskapsstruktur. Flertallet er enig i at « Televerket AS » overtar eierinteressene som forvaltningsbedriften i dag har. Det betyr at Norsk Telekom AS blir et heleid datterselskap av « Televerket AS ».

       Flertallet er enig i at Televerkets internasjonale engasjement videreføres av « Televerket AS ».

       Flertallet har merket seg at « Televerket AS » pålegges å videreføre oppgaver av distrikts- og sosialpolitisk karakter. Omdanningen sikrer på denne måten eksempelvis kystradiotjenesten, teksttelefon for døve og telegramtjenesten.

       Flertallet viser til St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge, og særskilt om Televerkets forsknings- og utviklingsvirksomhet.

       Flertallet har merket seg at opptrappingen av forskningsinnsatsen er fulgt opp, og at innsatsen for i år utgjør om lag 2 % eller 290 mill. kroner.

       Flertallet forventer at FoU-innsatsen fortsetter på høyt nivå.

       Flertallet viser til at Stortinget tidligere, jf. Innst.S.nr.138 (1983-1984), har uttalt seg om betydningen av bruk av begge målformer i offentlige virsomheter.

       Flertallet forventer at « Televerket AS » også i framtida følger reglene om målbruk i offentlig tjeneste.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil presisere at monopolvirksomheten som « Televerket AS » får, ikke skal subsidiere konkurransevirksomheten.

5. Personalmessige forhold i et aksjeselskap og overgangsordninger

Omdanningen av Televerket til statsaksjeselskap innebærer at virksomheten får status som eget rettssubjekt.

       Ved omorganiseringen fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap vil bl.a. arbeidsmiljølovens regler om ansettelse, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett avløse reglene i tjenestemannsloven.

       Som statseid aksjeselskap vil « Televerket AS » bli medlem av Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning, NAVO.

       Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt videre inn i « Televerket AS », fordi selskapet er å anse som en videreføring av eksisterende virksomhet. Departementet foreslår at rett til ventelønn og fortrinnsrett til annen statsstilling gis for en periode på 3 år i første omgang. I lys av utviklingen i « Televerket AS » vil en senere vurdere en forlengelse av overgangsperioden med 1-2 år.

       I « Televerket AS » vil de ansatte i henhold til aksjeloven ha rett til representasjon i styret med inntil en tredjedel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer. Aksjeselskapet skal også ha en bedriftsforsamling som skal bestå av minst tolv medlemmer, hvorav de ansatte skal være representert med en tredjedel av medlemmene med varamedlemmer.

       Prinsipielt sett er det en sak for styret eller den styret gir myndighet i samråd med de ansattes representanter, å komme fram til hvilken pensjonsordning « Televerket AS » bør ha.

       Spørsmålet om eventuell opprettholdelse av medlemskap i Statens Pensjonskasse må avklares mellom Samferdselsdepartementet og Administrasjonsdepartementet. Etter nåværende ordning skal endelig vedtak om et evt. medlemskap deretter fattes av Stortinget. Inntil det foreligger en avgjørelse om pensjonsordning for « Televerket AS », opprettholdes medlemskap i Statens Pensjonskasse.

       Ved omdanningen vil « Televerket AS » fortsatt ha fullt personalmessig ansvar for de ansatte i Televerkets Nye Muligheter (TNM) som i dag er en egen divisjon innenfor forvaltningsbedriften Televerket. De ansattes rettigheter vil bli de samme som for øvrige ansatte som går over i det nye selskapet. Det forutsettes at « Televerket AS » aktivt bistår medarbeidere i TNM med å skaffe arbeid i andre deler av eller utenfor bedriften. For de som nå er i eller vil bli overført til TNM, vil bedriften ha som mål at disse skal være kommet over i annet passende arbeid i løpet av to år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg departementets forslag om at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt inn i « Televerket AS ». « Televerket AS » får fullt ansvar for de ansatte i Televerkets Nye Muligheter og bedriften vil ha som mål at de som nå er eller vil bli overført, skal være kommet over i annet passende arbeid i løpet av to år.

       Flertallet er enig med departementet i at de ansatte i Televerket gis rett til ventelønn og fortrinnsrett til annen statsstilling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at dette kan skje i inntil 5 år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens arbeidsgiveransvar bør få en klar tidsmessig begrensning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i at inntil det foreligger en avgjørelse om pensjonsordninger for « Televerket AS », opprettholdes medlemskap i Statens Pensjonskasse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at det legges til grunn at ytelser og premievilkår for de ansatte i sum skal være minst like gode som dagens ordning i Statens Pensjonskasse.

       Disse medlemmene forutsetter at spørsmålet om særaldersgrenser tas hensyn til i en slik sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg den uro som planene om omorganisering av Televerket har medført for de ansatte. Videre legger disse medlemmene vekt på at de ansattes fagorganisasjoner er sterkt imot omgjøring av Televerket til heleid, statlig aksjeselskap. Disse medlemmene har tatt dette med i vurderingen av å opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift.

6. Lovspørsmål

I Ot.prp. nr. 61 (1993-1994) er det fremmet forslag til egen lov om omdanning av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskap. Bakgrunnen for dette er at en omdanning av Televerket til aksjeselskap vil reise spørsmål av rettslig art vedrørende forholdet til aksjelovgivningen, eierforholdet til aksjene, samt visse overgangsspørsmål knyttet til overføring av offentlige rettigheter og av Televerkets forpliktelser.

       Videre vil det oppstå personalmessige spørsmål om overgangsordninger knyttet til fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn.

       Prinsippet om eierrett for staten til aksjene i « Televerket AS » er nedfelt i forslaget til selskapsvedtekter. Etter Regjeringens syn står dette spørsmålet så sentralt ved en eventuell omdanning at det i tillegg er naturlig å lovfeste statens eierskap til aksjene. Et statlig eierskap vil sikre en overordnet samfunnsmessig styring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Ot.prp. nr. 61 og Innst.O.nr.58 (1993-1994) vedrørende egen lov om omdanning av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskap.

7. Økonomiske forhold

Ved omdanningen av Televerket til statsaksjeselskap forutsettes det at eiendeler fra staten overføres til « Televerket AS » ved tinginnskudd og at det blir utstedt aksjer som vederlag. Verdisettingen av eiendeler og gjeld i åpningsbalansen må følge de krav som regnskapsloven og aksjeloven setter. Verdiene må ikke overstige de reelle verdiene av eiendeler og gjeld.

       Departementet har med hjelp av Televerket og to konsulentselskap fått utført en verdivurdering av eiendelene.

       De bokførte verdier pr. 31. august 1994 vil bli lagt til grunn ved selskapsdannelsen.

       Totalbalansen vil bli om lag 24,4 mrd. kroner.

       Televerket har foreslått at egenkapitalandelen i åpningsbalansen settes til 50 % av totalbalansen for å sikre tilstrekkelig finansiell styrke i de kommende års konkurransesituasjon. Departementet mener at det ikke er riktig å binde opp så stor egenkapital i « Televerket AS ». Det foreslås at egenkapitalprosenten settes til om lag 41 % eller tilsvarende 10 mrd. kroner, fordelt med 6 mrd. kroner i aksjekapital og 4 mrd. kroner i reservefond.

       Oversikt over åpningsbalansen pr. 1. september 1994 går fram av kap. 7.1.4 i proposisjonen.

       I forbindelse med omdanningen bør Televerket innrømmes en fleksibel overgangsperiode på inntil 2 år for å innfri det statslån som framkommer i åpningsbalansen. Den langsiktige rentebærende gjeld utgjør om lag 9,7 mrd. kroner.

       Staten vil, på samme måte som for andre statsaksjeselskaper, ikke garantere for Televerkets gjeld.

       Det vil bli fastsatt krav til utbytte på egenkapitalen for hvert enkelt regnskapsår på bakgrunn av årsresultatet og etter aksjelovens regler.

       De budsjettmessige konsekvensene går fram av forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at verdisettingen av eiendeler og gjeld i åpningsbalansen må følge de krav som regnskapsloven og aksjeloven setter.

       Flertallet presiserer at verdiene ikke må overstige de reelle verdiene av eiendeler og gjeld. Flertallet har merket seg at verdivurderingen har vært utført av to eksterne konsulentselskaper i samarbeid med Televerket.

       Flertallet har merket seg at Televerket innrømmes en overgangsperiode på inntil 2 år for å innfri de statslån som framkommer i åpningsbalansen.

       Flertallet er enig i at staten ikke garanterer for Televerkets gjeld.

       Flertallet har merket seg at totalbalansen vil bli 24,4 mrd. kroner, hvorav egenkapitalprosenten settes til 41 %, eller tilsvarende 10 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i størrelsen på totalbalansen, men mener at egenkapitalprosenten må vurderes utfra forholdet til bedriftens soliditet og den konkurransemessige fordel det gir å ha en høy egenandel.

       Disse medlemmene vil med bakgrunn i dette foreslå at egenkapitalprosenten settes til 35 % eller tilsvarende 8,5 mrd. kroner.

       Disse medlemmene foreslår:

       « I punkt 2 skal lyde:

       Egenkapitalprosenten settes til 35 % av totalbalansen ».

       Dersom dette forslaget faller, vil disse medlemmene subsidiært stemme for at egenkapitalprosenten settes til 41 %, jf. I punkt 2 i innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til følgende svarbrev av 1. juni 1994 fra Samferdselsdepartementet om bl.a. utsettelse av dato for omdanning til AS fra 1. september til 1. november 1994:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å gi tillitsmannsapparatet m.m. bedre tid til å forberede seg til omdanningen, og disse medlemmene går derfor inn for å forskyve tidspunktet for omdanning til 1. november 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslaget i proposisjonen om at omdanningen skal skje fra 1. september 1994.

       Disse medlemmene vil derfor foreslå:

       « I punkt 1 skal lyde:

       Forvaltningsbedriften Televerket omgjøres til statlig aksjeselskap fra 1. september 1994. »

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

       Dersom dette forslaget faller, vil disse medlemmene subsidiært stemme for at omdanningen skjer fra 1. november 1994.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at kjørevegsdelen i NSB skilles ut som en forvaltningsdel.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at trafikkdelen i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Reisebyrådivisjonen i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap, og med sikte på salg.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Biltrafikkdivisjonen i NSB skilles ut som et eget aksjeselskap, og med sikte på salg.

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at verkstedsdriften i NSB skilles ut som et eget statlig aksjeselskap.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Postverket til et eget statlig aksjeselskap.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for hvordan en kan helt eller delvis privatisere Televerket.

Forslag 9

       I punkt 1 skal lyde:

       Forvaltningsbedriften Televerket omgjøres til statlig aksjeselskap fra 1. september 1994.

Forslag 10

       I punkt 2 skal lyde:

       Egenkapitalprosenten settes til 35 % av totalbalansen.

Forslag 11

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

9. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget samtykker i at:

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer: