Meldingen om norsk oljevern omhandler i første rekke akutte oljesøl fra skipsfarten og de krav dette stiller til den statlige oljevernberedskapen. Dette gjelder særlig i kystområdene.

       Departementet viser til at det i meldingen er lagt vekt på å presentere et helhetsbilde av beredskapen, hvor det forebyggende arbeid (sikkerhetstiltak) utgjør en sentral del. Meldingen omhandler hvordan opprettelsen av et indre kystoppsyn vil føre til endringer i organiseringen av den statlige beredskapen. Videre er rollen til Statens forurensningstilsyn gitt særskilt omtale i meldingen, og det gis en rapport om oppfølgingen av forrige stortingsmelding om oljevern, jf. St.meld. nr. 49 (1988-1989), og om andre gjennomførte og påbegynte tiltak for styrking av oljevernet, herunder styrking av strandsoneberedskapen.

       Miljøverndepartementet viser i meldingen til at et høyt sikkerhetsnivå er den viktigste og første forsvarslinje mot oljesøl. Når et oljesøl først er inntruffet, vil beredskapsapparatets oppgave være å begrense skadene i størst mulig grad. Ved skipsforlis og oljesøl nær kysten er det nærmest umulig å forhindre at oljen slår på land. Regjeringen har derfor de senere år lagt økt vekt på å se tiltak for å forebygge oljesølulykker som en integrert del av oljevernberedskapen. Departementet viser til at opprensking på land samtidig må ses som en påregnelig del av en oljevernaksjon. Spesielt vil dette være tilfelle dersom en omfattende ulykke skulle inntreffe i norske farvann.

       Departementet viser videre til at det de senere år er gjennomført en rekke tiltak for å styrke oljevernberedskapen, og spesielt nevnes styrkingen av beredskapsnivået på Vestlandet, hvor det er opprettet to nye oljeverndepoter (Solun og Fedje) og en beredskapsstasjon på Mongstad. Det har samtidig skjedd en økt vektlegging på forebyggende tiltak for å unngå ulykker - som opprettelsen av en trafikksentral på Fedje og en vesentlig styrking av skipskontrollen. Videre er et nærmere samarbeid mellom forsvars- og miljøvernmyndighetene innen oljevernberedskapen også innledet, som bl.a. har resultert i utplassering av oljevernutstyr på seks kystvaktfartøy.

       Regjeringen foreslår i meldingen å styrke den statlige beredskapen gjennom økt samarbeid og utnyttelse av felles ressurser mellom berørte myndigheter. Dette skal konkret skje ved at det opprettes et indre kystoppsyn, som vil få en rekke oppgaver. En sentral oppgave vil være å bidra til å forhindre oljesølulykker samt å ivareta det operative ansvaret ved oljevernaksjoner på sjø.

       Det foreslås i meldingen at Statens forurensningstilsyn fortsatt skal ha en sentral rolle i oljevernberedskapen fremover, bl.a. gjennom miljøvernmyndighetenes overordnede ansvar for beredskapen i Norge. Oljelenser, opptakere og annet oljevernutstyr som i dag forvaltes av SFT, vil imidlertid bli stilt til disposisjon for det indre kystoppsynet. SFT vil fortsatt ha den overordnede ledelse av statlige oljevernaksjoner.

       Det vises i meldingen til at prosjektering av et senter for miljø og sikkerhet i Horten vil bli videreført i 1994. Senteret vil omfatte en trafikksentral for Oslofjorden, SFTs Oljevernavdeling samt et opplærings- og teknologiutviklingssenter. Den virksomhet innen opplærings- og teknologiutvikling som i dag drives i SFTs regi, er tenkt å inngå i denne siste del av senteret som en egen kommersiell virksomhet.

       Departementet viser til at det er etablert et regelverk som ivaretar nødvendige koordineringsbehov mellom berørte myndigheter som skal kunne sammenkalles ved store oljesølulykker. Det vil nå bli utarbeidet alternative og forbedrede løsninger for ivaretakelse av de oppgaver og funksjoner som i dag utføres av Aksjonsutvalget for staten (AKU). Videre vises det til at norske myndigheter vil arbeide aktivt innen FNs skipsfartsorganisasjon IMO for gjennomføring av globale tiltak for å styrke sikkerheten i skipsfarten og derigjennom forebygge oljesølulykker.

       Det er i meldingen gitt en utførlig presentasjon av dagens oljevern og utviklingen innenfor norsk oljevernberedskap fra midten av 1970-tallet. Regjeringen vil videreutvikle den norske oljevernberedskapen med sikte på at det til enhver tid eksisterer et akseptabelt beredskapsnivå sett i forhold til trusselen for oljesøl. Regjeringen legger til grunn at den videre styrking av oljevernet skal baseres på dagens tre etablerte beredskapsnivåer - i privat, kommunal og statlig del, som er vel innarbeidet og fungerer tilfredsstillende. Regjeringen ønsker videre å nedsette et tverrfaglig utvalg som skal vurdere spørsmålet om hvordan skipsfarten kan bidra til oljevernberedskapen.

       Når det gjelder forebyggende tiltak overfor skipsfarten, vil Regjeringen arbeide for internasjonalt bindende retningslinjer for drift av skip, og bidra til innføring av en internasjonal godkjenningsordning for klassifiseringsselskaper. Videre vil Regjeringen fortsette arbeidet med de problemene som er knyttet til menneskelig svikt hos de enkelte aktører innen skipsfarten. Regjeringen vil konsentrere flagg- og havnestatskontroll om skipets tekniske tilstand, herunder spesielt maskineriets operative tilstand. Regjeringen ønsker å etablere en samordnet informasjonsutveksling mellom alle offentlige organer som er involvert i forhold til skipstrafikk i norske farvann, og vil gå inn for etablering av et internasjonalt system for forhåndsmelding fra skip. Regjeringen arbeider for en endring i det internasjonale regelverk vedrørende rapportering, slik at skipsfører skal ha en ubetinget plikt til å rapportere i tilfelle maskinstans o.l. Regjeringen vil også arbeide for et IMO-forankret system for etablering av påbudte seilingsleder, og det vil bli utformet et helhetlig regelverk for losplikt med bakgrunn i trafikksikkerhets- og miljøhensyn.

       Ansvaret for gjennomføring av forebyggende tiltak i forbindelse med oljevern er fordelt på ulike departementer, i første rekke Kommunal- og arbeidsdepartementet, Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Kostnader i forbindelse med forebyggende tiltak er fordelt mellom en rekke myndigheter, og det er ikke gitt noen samlet utredning om kostnadene i denne meldingen. Departementet viser imidlertid til at de tiltak som foreslås i meldingen, ikke vil være av vesentlig økonomisk omfang, og vil derfor bli dekket innenfor de berørte departementenes ordinære budsjettrammer. Det mest omfattende tiltaket knytter seg til opprettelse av et indre kystoppsyn med både forebyggende og aksjonsrettede oppgaver, som i praksis innebærer at kystvakten gjennomgår kystforvaltningsetatenes fartøysressurser og velger ut de enheter det er aktuelt å disponere/øremerke for det indre kystoppsynet. De tjenester Forsvaret utfører utover avtalt, budsjettert aktivitet, forutsettes dekket helt eller delvis ved direkte betaling fra brukerdepartementene. Som en følge av det mer konkrete utredningsarbeid som må foretas, viser departementet til at opprettelse av et indre kystoppsyn først vil kunne gjennomføres i forbindelse med statsbudsjettet for 1995.