1. Sammendrag

Meldingen om norsk oljevern omhandler i første rekke akutte oljesøl fra skipsfarten og de krav dette stiller til den statlige oljevernberedskapen. Dette gjelder særlig i kystområdene.

       Departementet viser til at det i meldingen er lagt vekt på å presentere et helhetsbilde av beredskapen, hvor det forebyggende arbeid (sikkerhetstiltak) utgjør en sentral del. Meldingen omhandler hvordan opprettelsen av et indre kystoppsyn vil føre til endringer i organiseringen av den statlige beredskapen. Videre er rollen til Statens forurensningstilsyn gitt særskilt omtale i meldingen, og det gis en rapport om oppfølgingen av forrige stortingsmelding om oljevern, jf. St.meld. nr. 49 (1988-1989), og om andre gjennomførte og påbegynte tiltak for styrking av oljevernet, herunder styrking av strandsoneberedskapen.

       Miljøverndepartementet viser i meldingen til at et høyt sikkerhetsnivå er den viktigste og første forsvarslinje mot oljesøl. Når et oljesøl først er inntruffet, vil beredskapsapparatets oppgave være å begrense skadene i størst mulig grad. Ved skipsforlis og oljesøl nær kysten er det nærmest umulig å forhindre at oljen slår på land. Regjeringen har derfor de senere år lagt økt vekt på å se tiltak for å forebygge oljesølulykker som en integrert del av oljevernberedskapen. Departementet viser til at opprensking på land samtidig må ses som en påregnelig del av en oljevernaksjon. Spesielt vil dette være tilfelle dersom en omfattende ulykke skulle inntreffe i norske farvann.

       Departementet viser videre til at det de senere år er gjennomført en rekke tiltak for å styrke oljevernberedskapen, og spesielt nevnes styrkingen av beredskapsnivået på Vestlandet, hvor det er opprettet to nye oljeverndepoter (Solun og Fedje) og en beredskapsstasjon på Mongstad. Det har samtidig skjedd en økt vektlegging på forebyggende tiltak for å unngå ulykker - som opprettelsen av en trafikksentral på Fedje og en vesentlig styrking av skipskontrollen. Videre er et nærmere samarbeid mellom forsvars- og miljøvernmyndighetene innen oljevernberedskapen også innledet, som bl.a. har resultert i utplassering av oljevernutstyr på seks kystvaktfartøy.

       Regjeringen foreslår i meldingen å styrke den statlige beredskapen gjennom økt samarbeid og utnyttelse av felles ressurser mellom berørte myndigheter. Dette skal konkret skje ved at det opprettes et indre kystoppsyn, som vil få en rekke oppgaver. En sentral oppgave vil være å bidra til å forhindre oljesølulykker samt å ivareta det operative ansvaret ved oljevernaksjoner på sjø.

       Det foreslås i meldingen at Statens forurensningstilsyn fortsatt skal ha en sentral rolle i oljevernberedskapen fremover, bl.a. gjennom miljøvernmyndighetenes overordnede ansvar for beredskapen i Norge. Oljelenser, opptakere og annet oljevernutstyr som i dag forvaltes av SFT, vil imidlertid bli stilt til disposisjon for det indre kystoppsynet. SFT vil fortsatt ha den overordnede ledelse av statlige oljevernaksjoner.

       Det vises i meldingen til at prosjektering av et senter for miljø og sikkerhet i Horten vil bli videreført i 1994. Senteret vil omfatte en trafikksentral for Oslofjorden, SFTs Oljevernavdeling samt et opplærings- og teknologiutviklingssenter. Den virksomhet innen opplærings- og teknologiutvikling som i dag drives i SFTs regi, er tenkt å inngå i denne siste del av senteret som en egen kommersiell virksomhet.

       Departementet viser til at det er etablert et regelverk som ivaretar nødvendige koordineringsbehov mellom berørte myndigheter som skal kunne sammenkalles ved store oljesølulykker. Det vil nå bli utarbeidet alternative og forbedrede løsninger for ivaretakelse av de oppgaver og funksjoner som i dag utføres av Aksjonsutvalget for staten (AKU). Videre vises det til at norske myndigheter vil arbeide aktivt innen FNs skipsfartsorganisasjon IMO for gjennomføring av globale tiltak for å styrke sikkerheten i skipsfarten og derigjennom forebygge oljesølulykker.

       Det er i meldingen gitt en utførlig presentasjon av dagens oljevern og utviklingen innenfor norsk oljevernberedskap fra midten av 1970-tallet. Regjeringen vil videreutvikle den norske oljevernberedskapen med sikte på at det til enhver tid eksisterer et akseptabelt beredskapsnivå sett i forhold til trusselen for oljesøl. Regjeringen legger til grunn at den videre styrking av oljevernet skal baseres på dagens tre etablerte beredskapsnivåer - i privat, kommunal og statlig del, som er vel innarbeidet og fungerer tilfredsstillende. Regjeringen ønsker videre å nedsette et tverrfaglig utvalg som skal vurdere spørsmålet om hvordan skipsfarten kan bidra til oljevernberedskapen.

       Når det gjelder forebyggende tiltak overfor skipsfarten, vil Regjeringen arbeide for internasjonalt bindende retningslinjer for drift av skip, og bidra til innføring av en internasjonal godkjenningsordning for klassifiseringsselskaper. Videre vil Regjeringen fortsette arbeidet med de problemene som er knyttet til menneskelig svikt hos de enkelte aktører innen skipsfarten. Regjeringen vil konsentrere flagg- og havnestatskontroll om skipets tekniske tilstand, herunder spesielt maskineriets operative tilstand. Regjeringen ønsker å etablere en samordnet informasjonsutveksling mellom alle offentlige organer som er involvert i forhold til skipstrafikk i norske farvann, og vil gå inn for etablering av et internasjonalt system for forhåndsmelding fra skip. Regjeringen arbeider for en endring i det internasjonale regelverk vedrørende rapportering, slik at skipsfører skal ha en ubetinget plikt til å rapportere i tilfelle maskinstans o.l. Regjeringen vil også arbeide for et IMO-forankret system for etablering av påbudte seilingsleder, og det vil bli utformet et helhetlig regelverk for losplikt med bakgrunn i trafikksikkerhets- og miljøhensyn.

       Ansvaret for gjennomføring av forebyggende tiltak i forbindelse med oljevern er fordelt på ulike departementer, i første rekke Kommunal- og arbeidsdepartementet, Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Kostnader i forbindelse med forebyggende tiltak er fordelt mellom en rekke myndigheter, og det er ikke gitt noen samlet utredning om kostnadene i denne meldingen. Departementet viser imidlertid til at de tiltak som foreslås i meldingen, ikke vil være av vesentlig økonomisk omfang, og vil derfor bli dekket innenfor de berørte departementenes ordinære budsjettrammer. Det mest omfattende tiltaket knytter seg til opprettelse av et indre kystoppsyn med både forebyggende og aksjonsrettede oppgaver, som i praksis innebærer at kystvakten gjennomgår kystforvaltningsetatenes fartøysressurser og velger ut de enheter det er aktuelt å disponere/øremerke for det indre kystoppsynet. De tjenester Forsvaret utfører utover avtalt, budsjettert aktivitet, forutsettes dekket helt eller delvis ved direkte betaling fra brukerdepartementene. Som en følge av det mer konkrete utredningsarbeid som må foretas, viser departementet til at opprettelse av et indre kystoppsyn først vil kunne gjennomføres i forbindelse med statsbudsjettet for 1995.

2. Komiteens merknader

Dagens oljevern

       Komiteen, medlemmene Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna fra Arbeiderpartiet, lederen, Enoksen og Giil fra Senterpartiet, Fatland og Finstad fra Høyre, Chaffey fra Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson fra Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, viser til de tiltak som er blitt gjennomført for å styrke oljevernberedskapen siden behandlingen av St.meld. nr. 49 (1988-1989) Norsk oljevern. Komiteen vil særlig understreke betydningen av tiltak av forebyggende karakter som opprettelse av trafikksentraler og styrking av skipskontrollen.

       Komiteen viser til at utvinnings- og produksjonsaktiviteten innen petroleumsvirksomheten vil fortsette de nærmeste årene og at det er forventet økt geografisk spredning av petroleumsvirksomheten. Komiteen vil understreke betydningen av at oljevernberedskapen tilpasses petroleumsvirksomhetens geografiske spredning.

       Komiteen viser videre til forslaget fra Nordland fylkeskommune om et eget handlingsprogram for Norskehavet, der alle berørte parter blir trukket inn, og hvor spesielle tiltak for Lofoten blir vurdert i lys av de konsekvenser som oljevirksomhet og skipstrafikk vil bety for disse områder.

       Komiteen ber departementet vurdere dette forslaget.

       Komiteen viser til at deler av skipsflåten er gjenstand for økende gjennomsnittsalder og synkende standard. Komiteen viser i denne sammenheng til at i Norge er det ulykker med bulkskip som så langt har utgjort den største forurensningstrusselen. Komiteen vil understreke behovet for rask reaksjon ved ulykker og nødvendigheten av klare kommandolinjer.

Norsk oljevernberedskap

       Komiteen viser til at den overordnede strategi innen oljevernet er å forhindre/forebygge at oljesøl inntreffer. Komiteen har merket seg at kriteriene for vurdering av oljevernberedskapens effektivitet er responstid, behandlingskapasitet, profesjonalitet og utholdenhet. Komiteen viser til at beredskapen er delt inn i privat, kommunal og statlig beredskap. Komiteen er enig i at oljevernet fortsatt bør baseres på dagens tre etablerte beredskapsnivåer. Komiteen vil understreke viktigheten av en god koordinering og entydig ansvarsfordeling mellom de tre nivåene.

Privat beredskap

       Komiteen viser til at forurensningsloven legger primæransvaret for en tilstrekkelig beredskap på den ansvarlige forurenseren. Komiteen har merket seg at det er et uavklart spørsmål hvor langt oljeterminalers og raffineriers beredskapsansvar strekker seg geografisk. Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å avklare spørsmålet om omfanget av det private beredskapsansvaret rundt oljeterminaler og raffinerier med utgangspunkt i en gjennomgang av forurensningsloven.

       Komiteen finner det naturlig at oljeterminaler og raffinerier har et beredskapsansvar, men komiteen vil understreke nødvendigheten av klar og entydig ansvarsfordeling for å unngå ansvarspulverisering.

       Komiteen vil i denne forbindelse understreke oljeselskapenes ansvar for å sikre en troverdig beredskap, og viser til petroleumslovens §§ 45 og 46 som pålegger oljeselskapene et klart beredskapsansvar. Komiteen mener det er viktig at tiltak kan settes inn raskt etter at uhell er skjedd, og at tiltak blir utført på en forsvarlig måte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil i denne forbindelse be om at det blir vurdert om oljeselskapene på norsk sokkel bør opprette et felles beredskapsfartøy med fast bemanning, som er kvalifisert og trent for denne type oppgaver. Et slik fartøy må også kunne brukes til alle regulære undervanns- og arbeidsoppdrag, bl.a. for dypere opprenskingstiltak for SFT.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på det grunnleggende prinsippet i forurensningsloven, om at den aktuelle/potensielle forurenser i utganspunktet er ansvarlig for å etablere en tilfredsstillende beredskap. Dette flertallet støtter departementets forslag om å avklare rekkevidden av det private beredskapsansvar rundt råoljeterminaler og raffinerier med utgangspunkt i en gjennomgang av forurensningsloven. Dette flertallet peker videre på viktigheten av miljøovervåking med fly og støtter departementets arbeid med hjemmelsgrunnlaget, når det gjelder ansvar og muligheter for samfinansiering av denne tjenesten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar mener at hensynet til den klare ansvarsfordelingen mellom befrakter og den som kjøper befraktningstjenester, ikke tilsier vesentlige endringer i dagens ansvarsfordeling.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til spørsmålet om omfanget av beredskapsansvaret for oljeterminaler og raffinerier, jf. Innst.S.nr.274 (1988-1989), der en samlet komité ikke tar stilling til spørsmålet, men ber om en nærmere rettslig vurdering. Dette medlem finner ikke å kunne ta stilling til spørsmålet om et utvidet beredskapsansvar før en slik rettslig avklaring foreligger for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar har merket seg at departementet uttaler at en samfinansiering kan gi grunnlag for å styrke flyovervåkningen i sin helhet. Disse medlemmer mener meldingen gir lite grunnlag for å ta stilling til privat finansiering av flyovervåkning. Det er mange potensielle forurensningsaktører; oljevirksomhet, utenlandsk skipstrafikk, rutegående trafikk, fiskefartøyer, tankfartøyer osv. Disse eksemplene illustrerer vanskeligheten av å etablere et rettferdig system for privat samfinansiering.

Forebyggende arbeid i skipsfarten

       Komiteen har merket seg at departementet fremholder at det er viktig at det nasjonale regelverk vedrørende skip tilpasses internasjonale standarder på området. Komiteen er enig i dette. Komiteen vil understreke at Norge bør lede an i arbeidet med å utvikle det internasjonale regelverk. Komiteen viser til den tiltagende aldring av verdenstonnasjen og at havnestatskontrollen har fått økende betydning. Komiteen er enig i at de nasjonale virkemidler Norge disponerer som kyststat blir benyttet aktivt for å styrke sikkerheten. Komiteen vil i denne sammenheng peke på nødvendigheten av at rederinæringen selv er opptatt av standardene på de skip som kontraheres.

Tiltak for å styrke oljevernberedskapen

       Komiteen viser til at beredskapen er styrket på Vestlandet bl.a. ved etablering av en oljevernstasjon på Mongstad. Ved siden av å ivareta beredskapsfunksjonen for staten, skal stasjonen på Mongstad føre tilsyn med at kommunene og industrien ivaretar sine beredskapsforpliktelser. Komiteen viser til den økende skipstrafikken til og fra olje- og gassterminalen i området, og at stasjonen i dag er bemannet med tre personer.

       Komiteen mener at oljevernet på Vestlandet bør styrkes utover det som er foreslått. Beredskapsstasjonen på Mongstad vil ha en sentral funksjon i denne sammenheng. Komiteen mener beredskapsstasjonen bør ha døgnberedskap, økt bemanning og nødvendig kompetanse. - Omfanget av tiltakene bør ses i sammenheng med opprettelse av et indre kystoppsyn, hvilke oppgaver kystoppsynet skal tillegges og eventuelt lokalisering av administrasjon og ledelsesfunksjoner i det indre kystoppsyn.

       Komiteen har merket seg at departementet vil tilstrebe større grad av sambruk og felles utnyttelse av de ulike myndigheters ressurser gjennom organisatoriske endringer. Komiteen er enig i dette. Komiteen viser i denne sammenheng til opprettelse av et indre kystoppsyn, og at dette er forutsatt å innebære en styrking av både det forebyggende og det aksjonsrettede oljevernet. Komiteen vil understreke at det er nødvendig å gi det indre kystoppsyn en klar rolle, myndighet, ressurser og kompetanse. Komiteen har merket seg at omfanget av kystoppsynets oppgaver og ressursoverføring vil bli fastlagt når arbeidsoppgavene til kystoppsynet er definert. Nødvendige detaljvurderinger skal legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1995.

       Komiteen har merket seg at SFTs sentrale oppgaver etter opprettelse av et indre kystoppsyn vil bestå i:

       Komiteen har merket seg at departementet understreker at SFT fortsatt skal være det sentrale myndighetsorgan for oljevernberedskapen, med økt vekt på tilsyn og miljøfaglige oppgaver. Komiteen viser til at SFT både har en forvaltningsrolle og en rolle som operativ ansvarlig i oljevernberedskapen. Komiteen vil be departementet i forbindelse med opprettelsen av det indre kystoppsyn foreta en grundig gjennomgang av SFTs forvaltningsmessige og operative ansvar med sikte på å komme fram til en klarere grenseoppgang mellom disse oppgavene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar stiller seg kritisk til den relativt sterke sammenblandingen av forvaltningsmessige og operative oppgaver som SFT innehar, og ber departementet vurdere å overføre det operative ansvar til andre instanser.

       Komiteen viser til arbeidet med å etablere et senter for maritimt miljø og sikkerhet i Horten, hvor et nybygg for SFTs oljevernavdeling skjer i en samlokalisering med en trafikksentral for skipstrafikken i Oslofjorden.

       Komiteen har merket seg at hensikten med en trafikksentral vil være å forbedre overvåkningen og beredskapen i fjorden og heve sikkerhetsnivået for mennesker, miljø og fartøyer. Komiteen slutter seg til planene om å utvikle en del av senteret i samarbeid med privat og offentlig sektor, som et opplærings- og teknologiutviklingssenter og som nøkkelreferanse for norsk eksportrettet miljøteknologi innenfor sjøsikkerhet, oljevernteknologi o.l.

       Komiteen har merket seg at de militære bestemmelser om lostvang er planlagt opphevet fra 18. juli 1994, jf. St.meld. nr. 43 (1993-1994) om losgebyr og losplikt. Komiteen vil vise til at ansvaret for disse spørsmål ligger i Fiskeridepartementet.

Rørvik

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og medlemmet Hillgaar ber departementet foreta en gjennomgang av beredskapen når erfaringer med opprettelsen av det indre kystoppsynet foreligger, og i forbindelse med økt leteboring - med særlig henblikk på en gjennomgang av depotstrukturen - slik at utsatte områder blir vurdert, herunder et eventuelt depot på Rørvik i Vikna.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det må opprettes et nytt SFT-depot i Rørvik i Nord-Trøndelag. Avstanden mellom de statlige oljeverndepotene på Ørlandet og i Sandnessjøen er for stor, tatt i betraktning den store skipstrafikken og behovet for rask respons ved et uhell. Denne kyststrekningen er en av de mest værharde og urene kystfarvann langs norskekysten. Både av hensyn til naturmiljøet, fiskeressursene og oppdrettsnæringen er det nødvendig med en bedre oljevernberedskap på denne strekningen.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 25 (1993-1994) - Om norsk oljevern - vedlegges protokollen.