Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgåelse av visse sider ved den økonomiske virksomheten ved Norges landbrukshøgskole. I denne forbindelse utarbeidet Riksrevisjonen en rapport som har vært oversendt Landbruksdepartementet og -høgskolen til uttalelse.

       Det fremgår av denne rapporten at Riksrevisjonen mener at det er fire hovedområder hvor det er grunn til å vurdere iverksettelse av særlige tiltak rettet mot forbedring av høgskolens måloppnåelse og ressursutnyttelse:

I Forskning

       I strategisk plan for NLH er det nedfelt en rekke satsingsområder for høgskolens forskning. De forholdsvis mange satsingsområdene er ikke gitt noen innbyrdes prioritering og skal ifølge høgskolens ledelse oppfattes som veiledende. Sentral oppfølging gjøres hovedsakelig i etterhånd.

       Den del av forskningen som finansieres med statsmidler, organiseres bare i liten grad som prosjekter. Dette medfører at det vanskelig lar seg gjøre å fastslå hvilke utgifter som kan henføres til den enkelte forskningsoppgave. At denne forskningen ikke organiseres som prosjekter, vil også på andre områder kunne redusere muligheten til styring, så vel sentralt som ved de enkelte institutter.

       En vesentlig del ved høgskolens øvrige forskning, som utføres for forskningsråd og andre eksterne oppdragsgivere, organiseres som prosjekter. Det er imidlertid ikke utarbeidet generelle retningslinjer for prosjektplanlegging og gjennomføring. Dette har etter Riksrevisjonens oppfatning medført varierende og til dels sviktende oppfølging og styring og til dels uklare retningslinjer for igangsetting, rapportering og evaluering av prosjekter.

       Forskningsresulater anses av høgskolen hovedsakelig som den ansvarlige forskers eiendom.

       Riksrevisjonen har stilt spørsmål om høyskolen vil være bedre tjent med noe utvidet sentral styring av forskningen allerede på planleggingstidspunktet og om utfyllende felles retningslinjer for forskningen bør etableres. Riksrevisjonen har bemerket at det kan synes naturlig at høgskolen sikres retten til forskningsresultater.

II Innkjøpsvirksomheten

       Høgskolens årlige innkjøp er betydelige. Anskaffelser foretas på en rekke forskjellige nivåer i organisasjonen. Riksrevisjonen har pekt på at innkjøpene ofte er dårlig koordinert.

       Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt overfor høgskolen at Regelverk for statlige anskaffelser m.v. (REFSA) på en rekke områder ikke blir fulgt. Det foretas bl.a. ikke kjøp etter anbud, og det føres ikke anbudsprotokoll på en slik måte som regelverket foreskriver.

       NLH har tatt initiativ til at reorganisering og effektivisering av innkjøpsfunksjonen blir utredet. Det er også bevilget 200.000 kroner til et hovedprosjekt med formål å omlegge innkjøpsvirksomheten bl.a. ved bedre utnyttelse av rabattmuligheter.

III Lønn

       Lønnsansvarlige ved de enkelte kostnadsstedene på høgskolen er tillagt å rapportere endringer i lønnsdata og andre forhold med betydning for lønnsutbetalingene for personale som er tilknyttet de lønnsansvarliges områder.

       Det er ingen entydige felles rutiner for de lønnsansvarliges rapportering, verken når det gjelder hvilke opplysninger som skal rapporteres eller når slik rapportering skal skje. Generelt medfører dette til dels store forskjeller i rapporteringen og dermed også mulige variasjoner i de lønnsjusteringer som foretas. Det er heller ikke gjennomført fast rutine for sentral registrering av arbeid utført av midlertidig ansatte. En følge av dette er bl.a. manglende grunnlag for sentral kontroll med at de utbetalte beløp er korrekte. Riksrevisjonen har også påpekt en del andre mangler når det gjelder rutiner i tilknytning til lønn, og høgskolen har uttalt at man snarest vil starte arbeidet med forbedring av disse.

IV Inngåelse av avtaler

       Myndigheten til å inngå økonomisk forpliktende avtaler er ikke klart og entydig plassert. Praksis på området kan derfor variere fra enhet til enhet innen organisasjonen.

       Riksrevisjonen har påpekt at høgskolen ikke er i stand til å legge fram en samlet oversikt over avtaler inngått med andre. Dette gjelder så vel faglige samarbeidsavtaler som økonomisk forpliktende avtaler. Det er uklart hvordan høgskolens ledelse kan ivareta en betryggende faglig og økonomisk ledelse og styring, uten til enhver tid å ha oversikt over organisasjonens forpliktelse utad.

       Riksrevisjonen har foreslått overfor NLH snarest å bringe til veie oversikt over inngåtte avtaler, bl.a. med sikte på evt. koordinering og reforhandling.

       Landbruksdepartementet har i brev av 30. april 1993 gitt sin tilslutning til hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens rapport og forventer at Norges landbrukshøgskole følger disse opp i sitt videre arbeid med å forbedre internstyringen i institusjonen. Departementet er av den oppfatning at også Riksrevisjonens forslag til tiltak vil være med på å bidra til en forbedring av den interne styringen av høgskolen.

Konklusjon

       Riksrevisjonen har påpekt at et gjennomgående trekk ved de problemområder som er omtalt, synes å være at det er foretatt en stor grad av desentralisering, uten at dette er fulgt opp med tilstrekkelig sentral koordinasjon og styring. Konsekvensen synes å ha blitt manglende oversikt ved høgskolens sentraladministrasjon og manglende oppfølging av retningslinjer og beslutninger. Riksrevisjonen har merket seg at Norges landbrukshøgskole skal iverksette en rekke tiltak for å utbedre forholdene og at departementet har presisert at det særlig er viktig å fokusere på behovet for klare retningslinjer for fullmakter og ansvar i ulike deler av organisasjonen.

       Landbruksdepartementet har i sitt svar på antegnelsen vist til at det ser forbedring av den interne styringen av NLH som et viktig virkemiddel for høyere effektivitet og resultatoppnåelse ved høyskolen. Departementet slutter seg også til hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens rapport i saken.

       Riksrevisjonen har etter dette uttalt at det ser positivt på at det er iverksatt tiltak med tanke på forbedring av høgskolens styring. Riksrevisjonen har imidlertid bemerket at Landbruksdepartementet ikke har tilkjennegitt sitt syn på spørsmålet om eiendomsrett til forskningsresultater. Departementet har heller ikke gitt uttalelser til hvorvidt høgskolen vil være bedre tjent med en utvidet sentral styring av forskningen og om felles retningslinjer for forskningen bør etableres.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».