1. Innledning

I samsvar med Grunnlovens § 75 bokstav k har Riksrevisjonen avgitt antegnelse til Landbruksdepartementet med svar og forslag til desisjon vedrørende: « Om sider ved den økonomiske virksomheten ved Norges landbrukshøgskole (NLH). »

       I oversendelsesbrevet fra Riksrevisjonen til Stortinget heter det følgende:

2. Presentasjon av høgskolen

Høgskolen ble opprettet av Stortinget i 1854. NLH er underlagt lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler (universitetsloven) av 1990.

       Høgskolestyret er NLHs øverste styringsorgan. Dette har først og fremst i oppgave å påse at NLH drives effektivt innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt. Høgskolestyret kan dessuten delegere myndighet i den utstrekning dette tillates gjennom lov m.m. Høgskolestyret har også ansvaret for å avgi årsmelding til Landbruksdepartementet.

       Administrerende direktør er NLHs høyeste administrative ledelse.

       NLH får midler fra 3 finansieringskilder, henholdsvis statsbudsjettet, forskningsrådene og eksterne oppdragsgivere. Tildelingen av midler over statsbudsjettet er høgskolens klart viktigste finansieringskilde.

       Hovedansvaret for budsjettoppfølging er tillagt instituttstyrene og lederne. De flest har delegert budsjettoppfølgingen til ansatte som har fått ansvaret for sine respektive områder.

       NLH har fra 1. januar 1992 tatt i bruk et nytt regnskapssystem, SR Økonomistyring. Systemet er ikke godkjent av Riksrevisjonen.

       Regnskapet føres av økonomiavdelingen. NLH avlegger de vanlige kasserapportene til Landbruksdepartementet/Finansdepartementet. Det er økonomiavdelingen som har ansvaret for å utarbeide disse.

       Regnskapsarbeidet reguleres gjennom Instruks for økonomiforvaltning ved Norges landbrukshøgskole.

       Stortinget har i eget romertallsvedtak samtykket i at bevilgninger kan overskrides mot tilsvarende merinntekt.

       Høgskolen gis i løpet av det enkelte budsjettår diverse fullmakter til å føre utgifter direkte på bevilgning som disponeres av andre statsinstitusjoner. Dette bokføres ved posteringsfullmakt. Det blir da foretatt bruttoføring på NLHs utgifts- og inntektskapittel.

       NLHs institutter yter bistand til andre forskningsinstitusjoner, industri og bønder. Både faglige og økonomiske forpliktende avtaler inngås i dag på mange måter, formelt og uformelt, og ved mange ledd i organisasjonen. Flere forhold reguleres av muntlige avtaler og sedvane.

       Gjennom bl.a. vedtak i Stortinget pålegges høgskolen samarbeid med andre statlige og halvstatlige organisasjoner. I tillegg tar NLH, via høgskolestyret, instituttstyrer eller instituttledere initiativ til å inngå forpliktende samarbeidsavtaler på egen hånd.

       NLH har på det nåværende tidspunkt ingen samlet oversikt over eksisterende samarbeidsavtaler.

       NLH har bl.a. følgende samarbeidspartnere:

       I tillegg har NLH en rekke innenlandske faglige samarbeidspartnere.

       Når det gjelder økonomisk forpliktende avtaler, så inngår NLH regelmessig avtaler som får økonomiske konsekvenser. Myndigheten til å inngå økonomisk forpliktende avtaler er ikke klart plassert, og NLH har ingen samlet oversikt over avtaler som forplikter skolen økonomisk.

       Ifølge NLHs budsjettforslag for 1993 vil høgskolen vurdere behovet for reforhandling av inngåtte avtaler.

3. Sammendrag

Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgåelse av visse sider ved den økonomiske virksomheten ved Norges landbrukshøgskole. I denne forbindelse utarbeidet Riksrevisjonen en rapport som har vært oversendt Landbruksdepartementet og -høgskolen til uttalelse.

       Det fremgår av denne rapporten at Riksrevisjonen mener at det er fire hovedområder hvor det er grunn til å vurdere iverksettelse av særlige tiltak rettet mot forbedring av høgskolens måloppnåelse og ressursutnyttelse:

I Forskning

       I strategisk plan for NLH er det nedfelt en rekke satsingsområder for høgskolens forskning. De forholdsvis mange satsingsområdene er ikke gitt noen innbyrdes prioritering og skal ifølge høgskolens ledelse oppfattes som veiledende. Sentral oppfølging gjøres hovedsakelig i etterhånd.

       Den del av forskningen som finansieres med statsmidler, organiseres bare i liten grad som prosjekter. Dette medfører at det vanskelig lar seg gjøre å fastslå hvilke utgifter som kan henføres til den enkelte forskningsoppgave. At denne forskningen ikke organiseres som prosjekter, vil også på andre områder kunne redusere muligheten til styring, så vel sentralt som ved de enkelte institutter.

       En vesentlig del ved høgskolens øvrige forskning, som utføres for forskningsråd og andre eksterne oppdragsgivere, organiseres som prosjekter. Det er imidlertid ikke utarbeidet generelle retningslinjer for prosjektplanlegging og gjennomføring. Dette har etter Riksrevisjonens oppfatning medført varierende og til dels sviktende oppfølging og styring og til dels uklare retningslinjer for igangsetting, rapportering og evaluering av prosjekter.

       Forskningsresulater anses av høgskolen hovedsakelig som den ansvarlige forskers eiendom.

       Riksrevisjonen har stilt spørsmål om høyskolen vil være bedre tjent med noe utvidet sentral styring av forskningen allerede på planleggingstidspunktet og om utfyllende felles retningslinjer for forskningen bør etableres. Riksrevisjonen har bemerket at det kan synes naturlig at høgskolen sikres retten til forskningsresultater.

II Innkjøpsvirksomheten

       Høgskolens årlige innkjøp er betydelige. Anskaffelser foretas på en rekke forskjellige nivåer i organisasjonen. Riksrevisjonen har pekt på at innkjøpene ofte er dårlig koordinert.

       Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt overfor høgskolen at Regelverk for statlige anskaffelser m.v. (REFSA) på en rekke områder ikke blir fulgt. Det foretas bl.a. ikke kjøp etter anbud, og det føres ikke anbudsprotokoll på en slik måte som regelverket foreskriver.

       NLH har tatt initiativ til at reorganisering og effektivisering av innkjøpsfunksjonen blir utredet. Det er også bevilget 200.000 kroner til et hovedprosjekt med formål å omlegge innkjøpsvirksomheten bl.a. ved bedre utnyttelse av rabattmuligheter.

III Lønn

       Lønnsansvarlige ved de enkelte kostnadsstedene på høgskolen er tillagt å rapportere endringer i lønnsdata og andre forhold med betydning for lønnsutbetalingene for personale som er tilknyttet de lønnsansvarliges områder.

       Det er ingen entydige felles rutiner for de lønnsansvarliges rapportering, verken når det gjelder hvilke opplysninger som skal rapporteres eller når slik rapportering skal skje. Generelt medfører dette til dels store forskjeller i rapporteringen og dermed også mulige variasjoner i de lønnsjusteringer som foretas. Det er heller ikke gjennomført fast rutine for sentral registrering av arbeid utført av midlertidig ansatte. En følge av dette er bl.a. manglende grunnlag for sentral kontroll med at de utbetalte beløp er korrekte. Riksrevisjonen har også påpekt en del andre mangler når det gjelder rutiner i tilknytning til lønn, og høgskolen har uttalt at man snarest vil starte arbeidet med forbedring av disse.

IV Inngåelse av avtaler

       Myndigheten til å inngå økonomisk forpliktende avtaler er ikke klart og entydig plassert. Praksis på området kan derfor variere fra enhet til enhet innen organisasjonen.

       Riksrevisjonen har påpekt at høgskolen ikke er i stand til å legge fram en samlet oversikt over avtaler inngått med andre. Dette gjelder så vel faglige samarbeidsavtaler som økonomisk forpliktende avtaler. Det er uklart hvordan høgskolens ledelse kan ivareta en betryggende faglig og økonomisk ledelse og styring, uten til enhver tid å ha oversikt over organisasjonens forpliktelse utad.

       Riksrevisjonen har foreslått overfor NLH snarest å bringe til veie oversikt over inngåtte avtaler, bl.a. med sikte på evt. koordinering og reforhandling.

       Landbruksdepartementet har i brev av 30. april 1993 gitt sin tilslutning til hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens rapport og forventer at Norges landbrukshøgskole følger disse opp i sitt videre arbeid med å forbedre internstyringen i institusjonen. Departementet er av den oppfatning at også Riksrevisjonens forslag til tiltak vil være med på å bidra til en forbedring av den interne styringen av høgskolen.

Konklusjon

       Riksrevisjonen har påpekt at et gjennomgående trekk ved de problemområder som er omtalt, synes å være at det er foretatt en stor grad av desentralisering, uten at dette er fulgt opp med tilstrekkelig sentral koordinasjon og styring. Konsekvensen synes å ha blitt manglende oversikt ved høgskolens sentraladministrasjon og manglende oppfølging av retningslinjer og beslutninger. Riksrevisjonen har merket seg at Norges landbrukshøgskole skal iverksette en rekke tiltak for å utbedre forholdene og at departementet har presisert at det særlig er viktig å fokusere på behovet for klare retningslinjer for fullmakter og ansvar i ulike deler av organisasjonen.

       Landbruksdepartementet har i sitt svar på antegnelsen vist til at det ser forbedring av den interne styringen av NLH som et viktig virkemiddel for høyere effektivitet og resultatoppnåelse ved høyskolen. Departementet slutter seg også til hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens rapport i saken.

       Riksrevisjonen har etter dette uttalt at det ser positivt på at det er iverksatt tiltak med tanke på forbedring av høgskolens styring. Riksrevisjonen har imidlertid bemerket at Landbruksdepartementet ikke har tilkjennegitt sitt syn på spørsmålet om eiendomsrett til forskningsresultater. Departementet har heller ikke gitt uttalelser til hvorvidt høgskolen vil være bedre tjent med en utvidet sentral styring av forskningen og om felles retningslinjer for forskningen bør etableres.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

4. Komiteens merknader

Kontroll- og konstitusjonskomiteen handsamar med dette det fyrste dokumentet etter at det frå Stortingets side er gjeve uttrykk for at det ville vere tenleg å presentere større saker som ikkje har direkte tilknytning til tidlegare års statsrekneskap, etter kvart som dei blir ferdighandsama i Riksrevisjonen. Komiteen er tilfreds med at det no blir utøvd slik praksis.

       Komiteen viser til rapporten som Riksrevisjonen har utarbeidd i samband med ein gjennomgang av sider ved den økonomiske verksemda ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

       Komiteen har merka seg at det er føreteke ein kritisk gjennomgang og at ein på fire område - forsking, innkjøp, løn og avtaleinngåing - har påpeika manglande styring og oversikt. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens konklusjonar når det gjeld dei kritikkverdige tilhøva i samband med desse områda. Komiteen konstaterer samstundes at NLH, i samarbeid med Landbruksdepartementet, er i ferd med å rette opp dei kritikkverdige tilhøva og at Riksrevisjonen i sin rapport uttalar at « - man ser positivt på at det er iverksatt tiltak med tanke på forbedring av høgskolens styring ». Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens vurdering av det igangsette arbeidet.

       Komiteen viser og til at komiteen i samband med handsaming av Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelsar til statsrekneskapet for 1992 (Dok.nr.1 (1993-1994)) sluttar seg til Riksrevisjonens kritikk av manglande oppfylgjing av Riksrevisjonens føresetnader når det gjeld innføring av nytt rekneskapssystem, jf Innst.S.nr.90 (1993-1994).

       Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader om forskingsverksemda og spørsmålet om høgskolen ville vere betre tent med ein utvida sentral styring av forskingsverksemda og om det bør etablerast felles nasjonale retningslinjer for forskinga. Riksrevisjonen reiser og spørsmålet om eigedomsrett til forskingsresultata. Komiteen viser til at det i dag ikkje fins felles nasjonale retningslinjer for forskingsverksemda ved universitet og høgskolar og til at komiteen ikkje har fagleg grunnlag for å ha sikre meiningar om fornuften av slike retningslinjer. Komiteen viser elles til vedlagte svarbrev frå Landbruksdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. Sidan spørsmålet er reist av Riksrevisjonen, vil komiteen sjå det som ynskjeleg at spørsmålet blir vurdert nærare og ser det som mest naturleg at Regjeringa tek initiativ til ein slik vurdering, evt. i regi av Norsk Forskningsråd, og kjem attende ved eit seinare høve.

5. Komiteens tilråding

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens framlegg til desisjon og rår Stortinget til å fatte fylgjande

       Merknadene vedkommande Dok.nr.1:02 blir desidert i samsvar med innstillinga frå Riksrevisjonen.

Vedlegg 1

Brev fra Landbruksdepartementet, v/statsråden, til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 3. mai 1994:

« Om sider ved den økonomiske virksomheten ved Norges landbrukshøgskole »

       Landbruksdepartementets svar på spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 14. april 1994.

1a) Styring av forskningsvirksomheten ved Norges landbrukshøgskole

       I løpet av 90-årene har Norges landbrukshøgskole utviklet og styrket styringen av forskningsvirksomheten.

       I tillegg til instituttvise forskningsutvalg opprettet høgskolen i 1990 en sentral forskningsnemnd som rådgivende organ for høgskolestyret i forskningssaker. I 1993 ble Forskningsavdelingen opprettet i NLHs hovedadministrasjon. Forskningsdirektør ble ansatt. Avdelingen er under oppbygging. Forskningsvirksomheten har nå fått samme organisasjonsmessige oppbygging som studievirksomheten ved NLH.

       En av hovedoppgavene for Forskningsnemnda og Forskningsavdelingen er å videreutvikle stryringsapparatet og finne fram til fornuftige felles retningslinjer for forskningsvirksomheten ved høgskolen.

       Landbruksdepartementet vurderer denne utviklingen som skritt i riktig retning og i samsvar med styring av tilsvarende aktiviteter ved andre institusjoner.

       Riksrevisjonen har videre påpekt manglende retningslinjer ved prosjektplanlegging og -gjennomføring, og at dette medfører til dels sviktende oppfølging og styring. En vesentlig del av NLHs forskningsaktiviteter utføres som prosjekter støttet av midler fra Norges forskningsråd. Prosjektsøknadene, gjennomføring og evaluering skjer etter forskningsrådets retningslinjer. Dette arbeidet følges også opp sentralt på NLH gjennom forskningsdirektøren. Forskningsprosjekter på oppdrag med andre eksterne finansieringskilder er i første rekke styrt av kjøper (oppdragsgiver). Landbruksdepartementet forventer at koordinering og styring av forskningsvirksomheten på Norges landbrukshøgskole blir bedre etter hvert som Forskningsavdelingen finner sin posisjon i organisasjonen.

1b) Felles retningslinjer for forskning

       Som nevnt i forrige punkt, er det en hovedoppgave for den nyetablerte Forskningsavdelingen ved landbrukshøgskolen å utvikle felles retningslinjer for kvalitetssikring av forskning: planlegging, gjennomføring, rapportering, evaluering m.v.

       I den grad det dreier seg om felles nasjonale retningslinjer for tilsvarende oppgaver som nevnt ovenfor, avventer Landbruksdepartementet forslag fra Norges forskningsråd som er Regjeringens forskningspolitiske rådgiver.

       Norges landbrukshøgskole er, som nasjonal, vitenskapelig høgskole, medlem av Universitetsrådet. Dette er en annen sentral aktør som rådgiver for forskning. I tillegg kommer organisasjoner som Forskerforbundet.

       Når det gjelder spørsmålet om felles nasjonale retningslinjer for forskning vil jeg følge opp saken dersom den reises av våre forskningspolitiske rådgivere eller av Stortinget.

1c) Hvem skal ha eiendomsretten til forskningsresultatene?

       Dette spørsmålet er meget interessant og meget komplisert. Det er verdt å merke seg at hverken gjeldende universitetslov eller forslag til ny lov om høgre utdanning gir holdepunkter for plassering av eiendomsretten til forskningsresultater. Imidlertid er det gitt noen signaler om eiendomsrett gjennom blant annet Åndsverksloven.

       Norges landbrukshøgskole er i ferd med å vurdere retningslinjer for eiendomsforholdet til forskningsresultater. Tilsvarende arbeid er gjort ved andre universiteter og vitenskapelige høgskoler. En harmonisering av hovedtrekkene, gjeldende for hele universitets- og høgskolesektoren, vil være nyttig. Dette er imidlertid primært et arbeid for vår forskningspolitiske rådgiver (Norges Forskningsråd).

2 Forbedring av generelle interne styringssystemer ved Norges landbrukshøgskole

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen sier i sitt brev at den interne styringen har vært utilfredsstillende på mange måter og ber om en orientering vedrørende utvikling av:

       Nytt regnskapssystem er under forberedelse. Valg av system vil bli gjort i mai/juni med prøvekjøring kommende høst. Det nye regnskapssystemet vil være i ordinær drift fra 1. januar 1995. Riksrevisjonen er koplet inn i prosessen.

       Utvikling av rutiner for innkjøpsordningen er etablert som prosjekt der tre av høgskolens kontorsjefer sitter i prosjektstyringsgruppen sammen med landbrukshøgskolens økonomisjef. Det er nå tilsatt en innkjøpsleder som er i gang med koordinering og iverksetting av en felles innkjøpsordning. Vedkommende skal også vurdere normer og standarder for kontraktsinngåelse mellom NLH og eksterne oppdragsgivere.

       Lønnsrutinene og arbeidsavtaler er gjennomgått og forbedret med bakgrunn i Riksrevisjonens anmerkninger:

       Det utarbeides nå en skriftlig avtale for alle som har et arbeidsforhold ved NLH. Forholdet lønn og oppdragsinntekter er regulert gjennom « Særavtale om lønn og arbeidsforhold for undervisnings- og forskerstillinger » (likelydende for institusjoner under KUF og LD). For å fremskaffe oversikter over arbeid utført på ulike felt føres timelister. All lønnsutbetaling skjer gjennom NLHs sentrale lønningskontor. Dette gjør det mulig å kontrollere avlønning. Hovedadministrasjonen ved NLH har i den senere tid bedt instituttene innskjerpe rapportering på stilling og lønn. Det foretas ingen lønnsjusteringer uten gjennomdrøfting og/eller forhandling med tjenestemannsorganisasjonene. I samarbeid med universitetene skal høgskolen innføre et nytt personal- og lønnsdatasystem. Det vil gi helt nye muligheter til å kombinere fraværs- og tidsregistrering ved enhetene med tilhørende lønnskontroll og -utbetaling. Systemet er planlagt operativt fra årsskiftet.

       Høgskolen har utarbeidet en samlet oversikt over kontrakter/avtaler, både interne instituttavtaler, avtaler med forskningsråd, universitet og andre vitenskapelige høgskoler, regionale høgskoler, organisasjoner og næringsvirksomheter og med internasjonale institusjoner.

       Avslutningsvis og som tidligere understreket for Riksrevisjonen; departementet ser forbedring av den interne styringen ved NLH som et viktig virkemiddel for å oppnå høyere effektivitet og resultatoppnåelse ved høgskolen. Høgskolen er av samme oppfatning og har, som her omtalt, satt i verk en rekke forbedringstiltak i samsvar med Riksrevisjonens tidligere vurderinger. Departementet har løpende kontakt med landbrukshøgskolen vedrørende slike saker. Høgskolen er nå inne i en tilfredsstillende utviklings- og forbedringsfase, og skal blant annet i løpet av perioden 1.05. - 31.12. d.å. utvikle et internt målstyrings- og rapporteringssystem, herunder en forbedret virksomhetsplan på basis av Strategisk Plan.

       Riksrevisjonen har pekt på at det ved NLH har foregått en stor grad av desentralisering uten at dette har vært fulgt opp med tilstrekkelig sentral koordinering og styring. Landbruksdepartementet har halvårlige styrings/rapporteringsmøter med sine underliggende institusjoner. Jeg vil sørge for at forholdet mellom desentralisering og ansvarsplassering blir tatt opp på førstkommende møte med NLH, 18.05.94.

       En del av de spørsmål som er reist omkring forskning, retningslinjer og eiendomsrett, bør tas opp på et nasjonalt forskningspolitisk nivå. Landbruksdepartementet er åpen for å medvirke i en slik utvikling.

Vedlegg 2

Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, v/statsråden, til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 28. april 1994.

Praktisering av eigedomsretten til forskingsresultata?

Innleiing

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller spørsmålet om korleis institusjonar som sorterer under dette departementet praktiserer eigedomsretten til forskingsresultata.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil innleiingsvis slå fast at spørsmålet femnar om eit vidt og vanskeleg område, også juridisk. Praksis varierer mellom dei ulike institusjonane i sektoren.

Lovgrunnen

       Spørsmål i samband med rettar til forskingsresultat vert regulerte av m.a.:

Fast vitenskapelege tilsette på universitet/høgskular

       Prinsippet om at den som skapar eit åndsverk får opphavsretten til det, jf. åndsverklova § 1, gjeld og i arbeidstilhøve. Opphavsmannen sine rettar kan overførast til andre ved avtale. I utgreiinga NOU 1985:6 , Arbeidstagers opphavsrett, vert det lagt til grunn at opphavsretten er knytt til den arbeidstakar som har laga verket. Om arbeidsgjevar har rettar, må dei ha støtte i avtale, sedvane eller evt. lov.

       I åndsverklova er det i § 39a) ei bestemming om at opphavsretten til eit dataprogram som er skapt av ein arbeidstakar under utføringa av oppgåver som omfattast av arbeidstilhøvet eller etter arbeidsgjevarens tilvisingar vil gå over til arbeidsgjvar dersom ikkje noko anna er avtala. § 39a) tok til å gjelde frå og med 01.01.94 og svarar til § 48 i utkast til ny åndsverklov. Spørsmålet om rettane til andre typar åndsverk som er skapt i arbeidstilhøve enn datamaskinprogram, er ikkje lovregulerte, korkje i dagens lov eller i lovutkastet. I samband med lovendringa heiter det mellom anna i Ot.prp. nr. 84 (1991-1992) (s. 21):

       Då forslag til åndsverklovas § 39a) var ute på høring hadde Universitetet i Bergen mellom anna desse merknadene til sitata frå Ot.prp. nr. 84 (1991-1992) (s. 21):

       Det norske universitetsråd har i brev til departementet av 01.03.93. slutta seg til dei synspunkta som Universitetet i Bergen gjev uttrykk for.

       For at universiteta skal få rettar til forskingsresultata må dei inngå avtale med den einskilde forskar. Avtalar om overdraging av eigedomsrettar til forskingsresultata er så vidt departementet er kjend med ikkje vanleg ved universiteta. Forskarar ved universiteta står dermed i ei anna stilling enn forskarar i instituttsektoren og ved forskingsstiftingar. Ved desse er avtalar om overdraging av eigedomsrettar til forskingsresultata vanleg og går ofte inn som ein del av tilsettingsvilkåra.

Hovudfagsoppgåver/studentavhandlingar

       Universitetet i Trondheim skriv i brev til departementet av 01.12.93 mellom anna:

       NTH har utarbeidet forslag til avtale for hovedfagsoppgåver utførd ved bedrift, sjå vedlegg 1. I forslaget til avtale blir rettane til forskingsresultata grovt sett delte inn slik:

Doktorgradsstudentar

       Det er utarbeidd ein nasjonal standardavtale om opptak til den organiserte forskarutdanninga, sjå vedlegg 2. Punkt 6. i denne avtalen regulerer eigedomsretten til doktorgradsstudentane sine forskingsresultat: « Alle resultater, metoder, dokumenter, dataprogrammer o.l. som utarbeides under utførelse av prosjektet - heretter kalt resultater - blir forskerutdanningsinstitusjonens eiendom og kan vederlagsfritt benyttes i institusjonens undervisnings- og forskningsvirksomhet. Gjør dr.gradskandidaten under utførelsen av avhandlingsprosjektet en patentbar oppfinnelse på grunnlag av de resultater forskerutdanningsinstitusjonen har eiendomsrett til, har kandidaten rett til å søke patent. »

       Avtalen er utarbeidd av Det norske universitetsråd. Departementet har fått opplyst at punkt 6 om eigedomsrett til forskingsresultata vil bli tatt opp til ny vurdering.

       Vedlagt følgjer standaravtale for opptak til organisert forskerutdanning og sivilingeniør/arkitektreglementet fra NTH, til orientering (vedlegg 3).

Oppdragsforsking

       I dei tilfella der forskninga er eksternt finansiert, vil eigedomsretten til forskingsresultata vere regulert av avtalar. Av di det er mange oppdragsgjevarar og det einskilde oppdrag i stor grad har varierande særtrekk, så kan det og vere variasjonar i innhaldet i desse avtalane.

       Universitetet i Bergen har utarbeidd ein standardavtale for oppdragsforsking som i punkt 9. regulerer eigedomsrett til forskingsresultata (vedlegg 4). Universitetet peikar likevel i brev til Universitetsrådet av 16.09.91. på at standardavtala sjelden vert nytta. Dei fleste oppdragsgjevarane ønskjer å nytta eigne avtalar.