Sykdomsforebyggende arbeid og arbeid for å hindre at sosiale problemer oppstår, er i dette kapitlet omtalt i et livsløpsperspektiv, m.a.o. i forhold til barn, unge, voksne og eldre. Helse-, sosial- og trygdesektorene må finne sin plass og rolle i nærmiljøet og andre arenaer for livsutfoldelse. Hovedarenaene er hjemmet, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bomiljøet og nærmiljøet for øvrig.

       Utgangspunktet for helse- og sosialsektorens innsats i forebyggende helsearbeid er kunnskapen om personer som allerede har fått et problem eller en sykdom, og oppgaven vil være å finne hvordan det kunne vært unngått, og prøve å hindre at andre kommer i samme situasjon. Helse- og sosialsektoren har et spesielt ansvar overfor barn og unge. Ved å oppdage helseskadelige forhold og helseproblemer på et tidlig tidspunkt, kan en sette inn ekstra tiltak og hindre at mer alvorlige problemer får utvikle seg. Folketrygden er samfunnets viktigste virkemiddel når det gjelder å forebygge fattigdom og nød.

       Helse- og sosialsektoren må yte en innsats overfor både barn og unge, voksne og eldre. Forebyggende arbeid overfor barn og unge er organisert som helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste og sosialtjeneste. For voksne har vi bedriftshelsetjeneste, omsorgstjeneste og sosialtjeneste i tillegg til svangerskapsomsorgen på helsestasjonen.

       Helse- og sosialtjenesten har et habiliterings- og rehabiliteringsansvar som også omfatter forebygging. Enhver behandlingssituasjon gir muligheter for forebyggende arbeid, bl.a. i form av veiledning og helseopplysning.

       Helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste omfatter i hovedsak ulike helse- og miljøkontroller og vaksinasjonsprogrammer. For å kunne forebygge vår tids sammensatte helseproblemer, er det nødvendig å utvide virksomheten i samarbeid med barnehage og skole, sosialtjeneste og pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste. Dette kan gjøres ved å samarbeide innenfor mindre, definerte geografiske områder. Departementet mener det er viktig å spre erfaringene fra tverrsektorielle prosjekter som er blitt utprøvd og som har fungert godt.

       Flere av folketrygdens stønadsordninger har en forebyggende karakter, f.eks. overgangsstønad og utdanningsstønad til enslige foreldre, sykelønnsordningen og attføringsstønaden. Det understrekes at disse ordningene vil fungere mer forebyggende dersom det gis tilbud som sikrer aktivitet hos trygdemottakerne. Økt satsing på en slik « arbeidslinje » er foreslått i St.meld. nr. 39 (1991-1992) Attføringsmeldinga. Det påpekes at trygdeetaten må få et økt ansvar for forebygging i form av tidlig intervensjon og oppfølging av langtidssykmeldte for å hindre utstøting og overgang til varige stønadsordninger. For å få til dette er det behov for å styrke samarbeidet mellom trygdeetaten, helse- og sosialtjenesten, bedriftshelsetjenesten og arbeidsmarkedsetaten.

       Bedriftshelsetjenesten er et arbeidsmiljøtiltak. Utbygging av slik tjeneste vil i tillegg til forebyggingsaspektet øke muligheten for et aktivt rehabiliterings- og attføringsarbeid av langtidssykmeldte.

       Samfunnsrettet helsevern er helsesektorens verktøy i arbeidet for et godt bo- og nærmiljø. Dette kan ikke være helsesektorens ansvar alene, og departementet går derfor inn for at rådmannen må få en samordningsfunksjon slik som i miljøvernet med kommunens medisinskfaglige ansvarlige lege i stabsposisjon.

       Den nye loven om sosiale tjenester legger vekt på helhetssyn, nedbygging av særomsorg og nedbryting av sektorgrenser. Forebygging er slått fast som et overordnet prinsipp. I praksis betyr dette et pålegg om å gripe inn i prosesser som fører til at sosiale problemer oppstår, eller å bidra til at andre sektorer griper inn.

       Oppsøkende virksomhet overfor utsatte grupper er blitt en viktig del av arbeidet for forebyggende rusmiddelmisbruk. Departementet legger vekt på at denne arbeidsmåten bør oppgraderes, og gis en bredere plass i sosialtjenesten. Departementet vil bidra til forsøksvirksomhet og metodeutvikling når det gjelder oppsøkende arbeid.

       Omsorgstjenesten utøver sin virksomhet der brukeren bor, i nær kontakt med nærmiljøet. Forebygging vil ha som mål å gjøre vedkommende mest mulig selvhjulpen. For å lykkes med dette kreves nært samarbeid mellom de ulike deltjenestene. Omsorgstjenestene har betydelig kunnskap om behov i lokalbefolkningen. I forebyggende sammenheng er det avgjørende å sette inn tiltakene på et tidlig tidspunkt. Dette krever en omlegging av organisering og arbeidsmåter i omsorgstjenestene.

       Det understrekes avslutningsvis i kapitlet at også forebyggende arbeid blant eldre først og fremst må ha som mål å gjøre vedkommende mest mulig selvhjulpen. En tradisjonell pasientrolletenking må unngås fordi dette skaper avhengighet. Dette fordrer en aktiv innsats fra omsorgstjenestens side, og en omlegging av arbeidsmåter og oppfatninger om ansvar og funksjoner. Videre må det forebyggende arbeidet stimulere uformell omsorg. Et styrket nærmiljø og et styrket nettverk vil også redusere vold og trusler om vold. Det vises til NOU 1992:1 Trygghet - Verdighet - Omsorg som departementet arbeider med oppfølgingen av.

       Komiteen vil påpeke at et aktivt og målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid fordrer en utstrakt grad av tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid. Selv om dette arbeidet berører de fleste samfunnsområder, vil helse-, sosial- og trygdesektoren ha en sentral plass gjennom de oppgaver de i dag er pålagt.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av tverrfaglig samarbeid om vi skal nå de mål vi har satt for det helsefremmende og forebyggende arbeid. Foruten skolemedisinen og de tradisjonelle profesjonene i helsevesenet ser komiteen det som ønskelig at alternativ medisin får sin plass i dette arbeidet. Etter komiteens oppfatning er det i denne sammenheng viktig å videreføre arbeidet med hvordan man kan skille de seriøse fra de useriøse utøverne på dette feltet.

       Komiteen er kjent med at mange benytter seg av alternativ medisin i dag med vellykket resultat. Erfaringer viser at alternativ medisin har noe å tilby ved både fysiske og psykiske lidelser. Komiteen ser det derfor som naturlig at seriøse utøvere av alternativ medisin inviteres med på forsøksprosjekter lokalt med sikte på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeid.

       Siden hjemmet, skolen, barnehagen, arbeidsplassen, bomiljøet og institusjonen er viktige hovedarenaer for å realisere målene i stortingsmeldingen, vil komiteen framheve helsesektorens rolle i dette arbeidet. Gjennom helsestasjonsvirksomheten, skolehelsetjenesten, miljørettet helsevern og bedriftshelsetjenesten når denne tjenesten mange av disse viktige arenaene.

       Komiteen har merket seg at stortingsmeldingen vektlegger betydningen av å spre erfaringer fra prosjekter som har fungert godt. Komiteen deler et slikt synspunkt. Det foreligger nå konkrete modeller for en videreføring av dette arbeidet bl.a. innen miljørettet helsevern. Kommunale innemiljø- og allergigrupper og kommunal inneklimatelefon er eksempler på gode og konstruktive tiltak.

       Røyking, forbrenningsgasser i inne- og uteluft, fukt- og råteskader i hus er alle viktige faktorer som må tas i betraktning ved forebygging av astma- og allergiplager. Komiteen viser i den forbindelse til sine merknader og forslag under kap. 4.

       I forbindelse med et mobilt arbeidsmarked, foreldre som er yrkesaktive og et økende antall barn uten søsken er barnehagen en viktig sosial arena for de yngste i vårt samfunn.

       I likhet med barnehager er også skolen en viktig arena for barn og ungdom. Til tross for tidligere innsats mot mobbing mener komiteen dette fremdeles utgjør et stort problem i skolen, og at det er et alvorlig helsemessig problem for dem som blir offer for mobbingens grusomheter. Komiteen støtter Regjeringens vektlegging av dette problemet og ser fram til en forsterket innsats mot denne form for psykisk og fysisk terror i skolemiljøet.

       Komiteen er enig med Regjeringen når den skriver at « Helsestasjonsarbeid og skolehelsetjenesten er hjørnestenene i helsetjenestens forebyggende arbeid overfor barn ». Komiteen er derfor bekymret når det nå viser seg at det i mange større kommuner i årene 1986-1991 har vært en mindre vekst i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten enn i kommunehelsetjenesten for øvrig. Det er grunn til å anta at dette bl.a. skyldes en stram kommuneøkonomi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen framlegger konkrete forslag til tiltak allerede i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 1995, for å snu denne negative utviklingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen framlegge konkrete forslag til tiltak allerede i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 1995 med sikte på å styrke antall årsverk ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. »

       Komiteen mener det er helt nødvendig at helsestasjonene og skolehelsetjenesten får dekket sitt behov for faglig ekspertise, så som legetjeneste, fysioterapitjeneste og jordmortjeneste ved siden av helsesøsters kompetanse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det ifølge opplysninger fra Statens institutt for folkehelse hvert år oppdages ca 12.000 tilfeller med chlamydia. 2-400 kvinner blir av denne grunn ufruktbare hvert år. Disse medlemmer mener at det er viktig med forebyggende arbeid i forhold til kjønnssykdommer for å forhindre ufruktbarhet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen mener at områdeorganisering vil være det beste utgangspunktet for å få til en god samordning og oppbygging av kompetanse. Videre at en slik organisering er nært knyttet til avlønningsformen for leger og fysioterapeuter. Det er lettere å få samordnet fastlønnet personell enn avtalepersonell. Flertallet er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan for sin del ikke se noen sammenheng mellom områdeorganisering av forebyggende helsetjeneste og hvilken avlønning og tilsettingsforhold legene i en slik samordning måtte ha.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil snarere tvert om påpeke at stortingsflertallet, med sitt tidligere vedtak om ikke å gi refusjon fra folketrygden til privatpraktiserende leger, har svekket - ikke bare det kurative legearbeidet i enkelte distrikter - men også i stor grad mulighetene for forebyggende arbeid. Disse medlemmer vil underbygge dette videre med at enhver legekonsultasjon og enhver konsultasjon hos fysioterapeut også vil ha et islett av forebyggende helsetjeneste ved at det gis relevant informasjon i forbindelse med lidelsens utvikling og forebygging.

       Komiteen mener at holdninger med sikte på sunne livsvaner må påvirkes i skolen. Skal skolen lykkes i dette arbeidet, må elevene gis anledning til å oppleve effektene av en positiv livsform. Et helhetlig helseprogram i skolen bør derfor gis nødvendig tid både til kunnskapsformidling og til opplevelser.

       Komiteen mener at kroppsøvingsfaget er viktig for utviklingen av elevers sosiale helse. I en tid der store grupper av barn og unge har problem med kontakt inn i positive miljøer, og hvor mange av dem søker omgang og aktiviteter som er skadelige både for dem selv og samfunnet, kan skolens helsebetingede fysiske fostring være en døråpner til bedre valg og et bedre liv. Komiteen mener derfor at skolens arbeid med helse og fysisk aktivitet bør styrkes, og ber om at Regjeringen legger fram forslag om hvordan dette kan gjøres.

       Komiteen vil som Regjeringen understreke at folketrygdens stønadsordninger i forbindelse med svangerskap og fødsel, foruten å gi inntektssikring, har en viktig forebyggende rolle.

       Komiteen vil bemerke at selv om forbruket av alkohol og andre rusmidler i Norge er lavt i europeisk sammenheng, er dette et av samfunnets største helse- og sosialproblemer. Komiteen mener derfor at det også i framtiden er helt nødvendig at Norge kan opprettholde viktige alkoholpolitiske virkemidler. Komiteen vil understreke at dette er viktig om en skal nå målet om en reduksjon av totalkonsumet av alkohol med 25 % innen år 2000 og for å redusere alkoholens skadevirkninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at EU-medlemskap vil åpne for større tilgjengelighet av alkohol, og er derfor bekymret for at dette vil føre til større forbruk og mindre kontrollmuligheter. En slik utvikling vil kunne vanskeliggjøre oppnåelsen av de politiske mål Stortinget har sluttet seg til.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at et langsiktig arbeid for å begrense alkoholbruken er av betydning også i et narkotikaforebyggende perspektiv. Komiteen støtter Regjeringens syn i at utbyggingen av ulike tiltak i kommunene, som f.eks. oppsøkende virksomhet og alternative fritidstilbud, er viktig og bør styrkes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at nærhet mellom arbeidsplass og hjemsted er av stor betydning for den enkeltes mulighet til kontakt med familie og nærmiljø. Utstrakt pendling og stor mobilitet er derfor uheldig i flere sammenhenger.

       Komiteen vil understreke at arbeidsplassen er en viktig arena for forebyggende innsats. De aller fleste får der et sosialt nettverk som innebærer økt livskvalitet. Derfor er arbeidsledighet en klar risikofaktor for sykdom og dårlig helse. Komiteen mener derfor at et godt forebyggende tiltak er å føre en politikk som gir folk en meningsfylt jobb å gå til, men vil samtidig understreke at de som av en eller annen grunn blir skjøvet ut av arbeidslivet, må sikres en rimelig inntekt å leve av.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har merket seg at Oslo kommune er i ferd med å sette i gang forsøk med 6-timers dag i helse- og omsorgssektoren. I denne sektoren er sykefraværet på flere arbeidsplasser stort. Disse medlemmer mener at i en tid med stor arbeidsledighet og med stort sykefravær i noen sektorer vil det være riktig å prøve ut nye arbeidstidsmodeller.

       Disse medlemmer vil understreke at økt trivsel og større mulighet til sosialt samkvem har stor betydning i det forebyggende arbeid, og vil dermed også kunne redusere sykefraværet.

       Disse medlemmer mener derfor at det også vil være aktuelt med forsøk i andre kommuner, og at staten må bidra til at slike prosjekter kan bli realisert.

       Komiteen mener det er viktig at bedriftshelsetjenestens virksomhet er brukerorientert. Det er videre viktig at personalet er innstilt på og trenet i tverrfaglig samarbeid. Komiteen er derfor enig med Regjeringen i at flerfaglige etter- og videreutdanningstilbud bør prioriteres.

       Komiteen vil vise til alle de prosjektene som er etablert gjennom Samlet plan, del 1 og 2. Samlet plan er et samarbeidstiltak mellom departementet, KS og Helsedirektoratet og startet opp i 1989. Pr. i dag er over 200 prosjekter i gang.

       Komiteen har merket seg at erfaringene fra kommuner som har fått midler til miljørettede helsevernprosjekter i Samlet plan, viser at miljørettet helsevern er betydelig styrket, og at interkommunale ordninger gir god effekt. Dette er prosjekter som lar seg videreføre til andre kommuner.

       Videre har komiteen merket seg at meldingen påpeker at « kommunene som ikke har midler fra Samlet plan, ikke prioriterer helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i forventet grad ». Komiteen antar at de gode prosjektene vi nå ser, ikke hadde blitt etablert uten midler fra Samlet plan.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener derfor det vil være nødvendig å sikre dette viktige arbeidet ved at de statlige overføringene til dette formål fortsatt blir øremerket.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sikre at de miljørettede helsevernprosjektene i Samlet plan kan videreføres ved at de statlige overføringene til dette formål fortsatt blir øremerket. »

       Komiteen vil understreke at navnet « miljørettet helsevern » gjennom de senere åra er blitt et begrep som bl.a. dekker enn tverrfaglig arbeidsform, noe komiteen mener bør videreføres.

       Komiteen vil også peke på at sosialtjenesten har en viktig funksjon i det forebyggende arbeid, og dette er også slått fast i den nye loven om sosiale tjenester. Sosialtjenesten har sammen med helsetjenesten et ansvar for at det settes i gang generelle forebyggende tiltak når det er nødvendig. Oppsøkende virksomhet, informasjon og veiledning er viktig i det forebyggende arbeid.

       Komiteen har merket seg departementets merknad på side 73 i meldingen, der det bl.a. står følgende:

« Når sosialkontoret i praksis ikke er blitt et kontor hvor folk har fått råd og veiledning i forkant av problemutvikling, har dette mer å gjøre med kapasitet enn med intensjon, utdanning og lovverk. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i den sammenheng be om at Regjeringen gjennom bemanningsnormer legger til rette for at kapasiteten ved sosialkontorene styrkes for å dekke opp nødvendig behov.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide bemanningsnormer ved sosialkontorene slik at de blir satt i stand til å løse de oppgaver og tjenester de er pålagt. »