For første gang siden Sametinget ble etablert i 1989, legger Regjeringen i meldingen fram en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av statens samepolitikk. Årsmelding for Sametinget 1992 følger meldingen som trykt vedlegg.

1.1 Samenes rettslige status

       Internasjonal rett og rettsutvikling, i relasjon til minoriteter og urbefolkninger, danner viktige prinsipper for norske myndigheters politikk overfor det samiske folket. Dette innebærer både at norske myndigheter vil bygge på internasjonale rettsprinsipper i politikkutformingen og delta aktivt i videreutviklingen av disse i de respektive internasjonale fora. I meldingen gjør Kommunal- og arbeidsdepartementet rede for de viktigste internasjonale konvensjoner og avtaler av betydning for rettstilstanden til etniske minoriteter og urbefolkninger, herunder FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter (artikkel 27), ILO-konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om barnets rettigheter. Det redegjøres i meldingen også for arbeidet med FNs urbefolkningsdeklarasjon.

       Meldingen oppsummerer også samenes rettslige stilling i Norge. Det vises til at grunnlaget for den betydelige rettsutviklingen som har funnet sted i det siste tiåret ble lagt gjennom arbeidet som ble utført av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget. Utredningene fra disse utvalgene la til grunn et samepolitisk syn som krevde at statsmyndighetene gjennom lovgivning og andre tiltak måtte sikre samisk samfunnsliv og kultur. Norske myndigheter følger opp disse og andre utredninger gjennom utvikling av lovverk og praksis som anerkjenner samenes rett til utvikling på egne premisser og statens plikt til å tilrettelegge for dette. Generelt sett er den norske rettsutviklingen i samsvar med den internasjonale utviklingen innen urbefolkningsretten.

       Ved vedtakelsen av Grunnlovens § 110 a i april 1988, ble kravene til fordel for samiske rettigheter gitt et vern på Grunnlovens trinnhøyde, hvilket forsterker både de folkerettslige regler og norsk lovgivning om samiske forhold.

       Lov av 12. juni 1987 nr. 56 Om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) har i likhet med grunnlovsparagrafen til formål å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven gir bestemmelser om Sametinget, herunder Sametingets arbeidsområde og myndighet, valg til Sametinget og Sametingets administrasjon, dessuten bestemmelser om samisk språk.

       Grunnlovens § 110 a og sameloven bygger på det syn at samene er et eget folk med en egen kultur, og de er en urbefolkning. Siden de fleste samer er bosatt i Norge, er norske myndigheters politikk avgjørende for den samiske kulturen.

       For øvrig omtaler meldingen en rekke lover som har bestemmelser vedrørende samiske forhold blant annet på områdene undervisning, næringsutøvelse, natur- og kulturminnevern.

       I meldingen slås det fast at Regjeringen er innstilt på en kontinuerlig vurdering av lovverket i forhold til målsettingen i norsk samepolitikk. I denne forbindelse omtaler meldingen de viktigste utredningene som er under arbeid.

       Samerettsutvalget arbeider med en delutredning om retten til land og vann i Finnmark.

       Det er igangsatt et lovrevisjonsarbeid i forhold til reindriftsloven av 9. juni 1978, samt arbeid med visse endringer i lov om jordskifte av 21. desember 1979, som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) Om reindriftspolitikken.

       I forbindelse med omtalen av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, som er en særdomstol med oppgave å ordne rettsforholdene mellom staten og private eiere av utmarksområder i disse fylkene, pekes det på at Sametinget har tatt opp visse prinsipielle sider ved kommisjonens arbeid til debatt. Regjeringen vil på sin side så langt det er mulig prioritere saker for kommisjonen med minst konfliktpotensiale i forhold til samiske interesser.

       Omorganiseringen av Statens skoger i Finnmark til Statsskog SF har ført til reaksjoner fra Sametingets og Samerettsutvalgets side. Det er Regjeringens oppfatning at omorganiseringen ikke vil endre rettighetsforholdene. Regjeringen vil medvirke til at Statsskog SFs funksjoner og jordsalgslovgivningen for Finnmark blir nærmere vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalgets arbeid.

       Videre i meldingen redegjøres det for hvordan myndighetene vil søke å ivareta samiske interesser i forbindelse med fiskerireguleringer. Det vises til en utredning som daværende professor Carsten Smith foretok på oppdrag av Fiskeridepartementet i 1990. Utredningen konstaterer blant annet at fiske som en viktig del av den samiske befolkningens næringsgrunnlag, hører til det materielle kulturgrunnlag som myndighetene er forpliktet til å gi et rettsvern. Dette synet er siden slått fast i stortingsmeldinger som har berørt fiskeriene. I St.meld. nr. 58 (1991-1992) sluttet Regjeringen seg til Carsten Smiths konklusjoner, og uttalte at de retningslinjer som utredningen gir vedrørende den samiske befolknings rettsstilling må tas hensyn til ved framtidige fiskerireguleringer som vil berøre samenes næringsgrunnlag. Dette syn fikk også tilslutning i Innst.S.nr.50 (1992-1993).

       Regjeringen uttaler i meldingen at det vil bli nærmere vurdert hvordan en kan ivareta samiske interesser i fiskerisammenheng. Og det er etter råd fra Sametinget nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til reguleringsordninger som ivaretar konklusjonene i Carsten Smiths utredning.

       I forbindelse med oppfølgingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) om landbrukspolitikken vil de rettslige forpliktelser som norske myndigheter har med hensyn til bevaring av jordbruk som materielt grunnlag for samisk kultur, bli vurdert.

       I meldingen redegjøres det også for samiske interesser i forbindelse med EØS og EU. Det er lagt til grunn at EØS-avtalen ikke vil berøre Norges mulighet til å videreføre en selvstendig urbefolkningspolitikk med utgangspunkt i Grunnlovens § 110 a og de folkerettslige forpliktelsene som Norge har sluttet seg til.

       Meldingen viser til at i medlemskapsforhandlingene med EU vil norske myndigheter påse at samiske interesser blir ivaretatt. Det vil bli tatt de nødvendige forbehold om at Norge har frihet til å gjennomføre framtidige ordninger og tiltak for å sikre den samiske framtida. Dersom det er behov for å sikre samisk kultur og samfunnsliv i avtaleteksten, vil dette bli vurdert.

       Meldingen peker på utfordringer i lovverksarbeidet. Det vises til at tidligere lovgivning og tolkning av denne i stor grad må ses i lys av den politikk norske myndigheter har ført overfor den samiske befolkningen. Assimilasjonspolitikken var sentral helt fram til etterkrigstida. Når en nå er gått bort fra denne linjen, jf. Grunnlovens § 110 a, blir hensynet til samiske verdier og rettstenkning en hovedutfordring i utviklingen av det norske lovverket. Meldingen viser til at norsk lovgivning i framtida må antas å bli rettslig prøvd mot gjeldende urbefolkningsrett. Ut fra slik rettsprøving vil praksis kunne endres. Regjeringen vil likevel gjennom aktiv politikk søke å vurdere norsk lovgivning i relasjon til samisk rettstenkning, slik at lovgivningen i størst mulig grad blir i samsvar med de overordnede prinsipper. En samlet revisjon av lovverket synes imidlertid ikke å være nødvendig på nåværende tidspunkt. Derimot vil disse spørsmålene bli vurdert når det blir aktuelt med vurdering og revisjon av enkeltlover.

1.2 Organiseringen av det samepolitiske arbeidet

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har hatt det overordnede ansvar for samordning av statens samepolitiske virksomhet siden 1980.

       Samordningsutvalget for samiske spørsmål ble opprettet i 1991, og er et samordnende organ for behandling av samesaker mellom aktuelle departementer og et viktig redskap for å nå Regjeringens målsetting om en mest mulig helhetlig samepolitikk.

       Med hensyn til bedre samordning vil Regjeringen arbeide for at informasjonsflyten mellom fagdepartementene styrkes. Regjeringen vil dessuten, i samarbeid med Sametinget, fortsette arbeidet med å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse. Det vil også være en viktig utfordring å finne fram til tjenlige metoder og mekanismer for oppfølging av Sametingets vedtak i den statlige forvaltningen.

       I meldingen gis det en kort oversikt over de enkelte fagdepartementers hovedoppgaver i forhold til å følge opp statens ansvar og forpliktelser overfor samene, jf. Grunnlovens § 110 a.

       Meldingen slår fast at Sametinget er et viktig instrument i tilretteleggelsen for at Grunnlovens § 110 a kan etterleves. Og det er Sametingets oppgave å gi målsettingen i grunnlovsparagrafen et konkret innhold.

       Meldingen redegjør for hovedreglene som gjelder ved valg til Sametinget. Herunder at Sametinget er et samisk folkevalgt organ, valgt av og blant samer. Landet er inndelt i 13 valgkretser. 3 representanter velges fra hver krets, til sammen 39. Et eget valgmanntall er opprettet for sametingsvalget. Hovedkravene for å kunne stå i manntallet er at man fyller 18 år i løpet av valgåret og har erklært at man oppfatter seg selv som same, har samisk som hjemmespråk, eller at minst én av foreldrene eller besteforeldrene har (har hatt) samisk som hjemmespråk.

       Videre redegjøres det i meldingen for endringer i valgreglene som ble foretatt ved kgl. res. av 8. januar 1993, samt forslag til endringer i sameloven vedrørende sametingsvalget. Regjeringen vil fremme forslag om endringer i sameloven på følgende områder:

-	I § 2-6. Samemantall: Om stemmerettskriteriene og om regler for manntallsføring.

-	I § 2-7. Valgbarhet og forslagsrett: Om valglistenes underskrifter.

       Organiseringen av Sametinget omtales også i meldingen. Det gjøres rede for de organer som er vedtatt opprettet og i varierende grad underlagt Sametingets myndighet. Disse organene er Samisk kulturminneråd, Samisk kulturråd, Samisk næringsråd og Samisk språkråd.

       I omtalen av Sametingets arbeidsoppgaver og myndighet vises det til at Sametinget i medhold av samelovens § 2-1 selv definerer sin virksomhet til å være tosidig; å fremme politiske initiativ og å forestå forvaltningsoppgaver. Meldingen viser til at Sametinget må anses å være suveren når det gjelder hvilke saker det tar opp til behandling og hvilke offentlige myndigheter og private institusjoner det framlegger sine saker for. Det er Regjeringens målsetting at Sametinget skal disponere mest mulig av statlige tilskudd til samiske formål. Under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettkapittel 540, Sametinget, er det samlet overføringer til samiske formål som tidligere var underlagt en rekke departementer. Kapittelet disponeres i sin helhet av Sametinget.

       Meldingen refererer prinsipielle uttalelser fra Sametinget vedrørende spørsmålet om overføringer av oppgaver og myndighet fra sentrale forvaltningsorganer til Sametinget. Sametinget mener blant annet at delegering av oppgaver til Sametinget bør skje ved lovendring, slik at en begrenser Regjeringens rettslige ansvar og at spørsmålet om departementenes kontrollordninger faller bort. Spørsmålet om lovendring vil bli utredet av en arbeidsgruppe.

       I meldingen gis det en nærmere omtale av Sametingets konstitusjonelle rolle. Det understrekes at med de begrensninger som følger av det konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget, er det en prioritert oppgave for Regjeringen å legge forholdene til rette for at Sametinget i størst mulig utstrekning skal settes i stand til å forvalte de myndighetsoppgaver Sametinget selv og Stortinget og Regjeringen finner naturlig.

       En videreutvikling av Sametingets myndighet, både som et besluttende politisk organ og som offentlig forvaltningsorgan, vil være betinget av en avklaring om fagstatsrådenes konstitusjonelle ansvar for Sametingets beslutninger og handlinger i forhold til Stortinget. Regjeringen vil søke å utrede disse spørsmålene i en interdepartemental arbeidsgruppe, hvor Sametinget er tilbudt deltakelse. Utredningen skal også avklare spørsmål som knytter seg til en eventuell framtidig overgang til rammebudsjettering.

       Regjeringen legger vekt på å se samiske spørsmål i et nordisk perspektiv, og vil også søke å utvikle samarbeidet med Russland vedrørende de russiske samers situasjon. Det vises til at det nyetablerte Barentssamarbeidet vil kunne gi muligheter for en konstruktiv utvikling her. At både Norge, Sverige og Finland har etablert folkevalgte samiske organer betyr bedre muligheter for å utvikle felles nordisk politikk for utviklingen av det samiske samfunn. Meldingen beskriver hovedtrekk i svensk og finsk samepolitikk og omtaler virksomheten til Samerådet, et organ for samarbeid om samespørsmål mellom samer i de tre nordiske land, samt Russland (fra 1992). Det vises til at det har eksistert et langvarig formalisert samarbeid mellom de nordiske land i reindriftsspørsmål. I dag er det Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR) og Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål som er de sentrale organer på dette området. Etter Regjeringens oppfatning bør oppgavene til sistnevnte vurderes med jevne mellomrom som følge av den samepolitiske utvikling.

       Meldingen drøfter spørsmålet om samisk representasjon i Nordisk råd. Det vises til at Regjeringen har tatt spørsmålet opp i Nordisk ministerråd, og det foreligger en betenkning som drøfter spørsmålet om samisk deltakelse i Nordisk råd og i Nordisk ministerråds organer.

       Det framgår av meldingen at de nordiske demokratier bør kunne stå som eksempel for det internasjonale samfunn i urbefolkningsspørsmål. Fra norsk side vil en støtte samenes eget arbeid med en felles nordisk samekonvensjon, samt bidra til konkrete fellesnordiske løsninger.

1.3 Nærmere om det samepolitiske arbeidet innenfor de enkelte sektorene

       I meldingen omtales reindriftsnæringen som en næring med grunnleggende betydning for samisk kultur og identitet, til tross for at bare ca 2.500 personer har reindrift som hoved- eller binæring. Regjeringen viser til St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Innst.S.nr.167 (1991-1992). Regjeringen vil i gjennomføringen av reindriftspolitikken følge det opplegget som er skissert i stortingsmeldingen, korrigert med de signaler som Stortinget har gitt i den etterfølgende behandlingen av meldingen og ved behandlingen av de årlige reindriftsavtalene. Det arbeides med en lovproposisjon med sikte på å følge opp meldingens intensjoner om en sikring av rettsgrunnlaget for den samiske reindriften.

       Meldingen peker også på at fiske, særlig i fjordstrøkene, er et viktig næringsgrunnlag for den samiske befolkningen. Sametinget har blant annet reist krav om en egen fiskerisone i nordre Nordland, Troms og Finnmark. Dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål som fiskeriforvaltningen må ta stilling til. Regjeringen er av den oppfatning at en må søke å komme fram til reguleringsordninger som ivaretar rettsplikten overfor den samiske befolkningen, jf. omtalen foran under 1.1.

       For landbrukets vedkommende vises det i meldingen til retningslinjene for landbrukspolitikken som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Etter Regjeringens syn gir de landbrukspolitiske prioriteringene, med vekt på melkeproduksjon og sauehold, et godt grunnlag for jordbruket i de samiske bosettingsområdene.

       Virksomheten innenfor duodji - husflid, kunsthåndverk, sløyd og småindustri - beskrives også i meldingen.

       Meldingen peker på at et framtredende trekk ved samenes materielle tilpasning er allsidighet i kombinasjon av næringsutøvelse. Samisk utviklingsfond har vært den viktigste instans for næringsstøtte til utøvere av kombinasjonsnæringer innenfor fondets virkeområde. Regjeringen ser det som vesentlig at støtteordningene for kombinasjonstilpasninger videreføres. Det er også satt i gang et prøveprosjekt med næringskombinasjoner i samiske områder.

       Etter Regjeringens vurdering er de ulike distriktspolitiske virkemidlene slik utformet at de er tilstrekkelig fleksible til å kunne møte de utfordringer som næringsutvikling i samiske områder reiser. Omstillingsprogrammet for indre Finnmark er et eksempel på særskilt innsats for å fremme alternativ næringsvirksomhet for å opprettholde bosettingen i samiske områder. Den konkrete situasjon vil være bestemmende for hvordan og gjennom hvilke deler av forvaltningsapparatet Regjeringen eventuelt vil sette inn tiltak i de samiske områdene. Regjeringen legger vekt på at dette skjer i samarbeid med Sametinget.

       Grunnlovens § 110 a, som pålegger staten ansvar for at den samiske kultur opprettholdes og utvikles, er det bærende prinsipp for myndighetenes politikk overfor samisk kultur. Regjeringen mener det er nødvendig med aktiv støtte til fordel for samisk kultur, ikke for å fryse samisk kultur i en tradisjon, men for å sikre den vekstvilkår på egne premisser. Samiske kulturytringer er derfor forsøkt sikret utviklet gjennom opprettelse av egne institusjoner og økonomiske støttetiltak på en rekke områder. Dette er tiltak som ikke skal virke ekskluderende fra deltakelse eller benyttelse av tilbud som kommer det generelle norske kulturlivet til gode, men som et tillegg til disse.

       Samisk kulturråd forvalter det vesentligste av de statlige støtteordninger som er øremerket samisk kultur. Det vil være en vesentlig oppgave å definere framtidig ansvarsområde for de ulike statlige organ som arbeider med samisk kultur. Kulturdepartementet vurderer å overføre flere samiske kulturordninger til Sametinget. Meldingen foretar en generell vurdering og gjennomgang av sentrale utfordringer innenfor de enkelte kultursektorer. Det presiseres at i tråd med Sametingets ønske om å foreta egne prioriteringer i forhold til samisk kultur, er mange av de utfordringer som beskrives, oppgaver som primært Samisk kulturråd bør videreføre, prioritere og fremme økonomiske og praktiske løsninger for.

       Meldingen viser til at Samekulturutvalgets utredning fra 1985 om blant annet samisk språk og samelovens språkregler har hatt vide ringvirkninger. Med hensyn til anvendelse av samelovens språkregler i sentralforvaltningen, tar Regjeringen sikte på at det i saker hvor samiske interesser er involvert, blir klarlagt behov for informasjon på samisk. Dette vil gjelde alle fagområder, og Samordningsutvalget for samiske spørsmål vil her virke til en slik gjennomføring. Meldingen peker på at fornorskningspolitikken medførte at mange samer ikke har fått opplæring i eget språk. Regjeringen tar sikte på å vurdere denne problematikken nærmere, og om gjeldende voksenopplæringsordning fullt ut dekker de rettferdighetskrav som denne assimilasjonspolitikken har skapt.

       Med hensyn til utdanningspolitikken er det en målsetting for Regjeringen å medvirke til at den samiske befolkningen får like gode muligheter til utdanning, på alle nivåer, som den øvrige befolkningen. Videre er det et mål at samene selv skal ha stor innflytelse på innholdet i den samiske skolen, slik at skolen kan bli et viktig redskap i bevaringen og utviklingen av samisk, språk, kultur og samfunnsliv.

       Meldingen gjør rede for opprettelsen av og virksomheten til Samisk utdanningsråd, videre beskrives sentrale forhold vedrørende grunnskole, videregående skole, samisk høyskole, Samisk senter ved Universitetet i Tromsø, samt voksenopplæring. Når det gjelder samisk forskning vil Regjeringen be Norges forskningsråd og Sametinget vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning, og ber samtidig om at disse institusjonene peker ut hvilke områder de mener bør prioriteres.

       Fra 1993 er det etter vedtak i Kirkemøtet etablert et nytt samisk kirkeråd som har til hovedoppgave å samordne og utvikle samisk-kirkelige tiltak og bidra til å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke. Kirkelige satsningsområder vil spesielt være å følge opp samelovens språkregler og bibeloversettelsesarbeidet.

       Regjeringen vil rette særlig oppmerksomhet mot samiske barn og unge. Barne- og familiedepartementet vil starte et utredningsarbeid for å vurdere hvordan oppvekstvilkårene for samiske barn og unge kan forbedres. Videre arbeider dette departementet med endringer i barnehageloven og vil foreslå at kommunenes ansvar for at barnehagetilbudet for samiske barn er tilpasset deres språk og kultur, tydeliggjøres. I meldingen beskrives også nærmere øvrige virkemidler for styrking av det samiske barnehagetilbudet, det samiske barnevernet og andre tiltak for samiske barn og ungdom.

       Meldingen peker på at det samiske samfunnets kulturelle særpreg gir grunn til å vurdere hvorvidt generelle likestillingspolitiske tiltak når fram i tilstrekkelig grad. Det er nødvendig å vurdere muligheten for å fremme enkelte tiltak ut fra de spesielle behov som finnes i det samiske samfunnet, samt å integrere hensynet til kulturforskjeller i den allmenne likestillingspolitikken. For å stimulere samiske kvinner til å ta videreutdanning bør desentraliserte utdanningstiltak fortsatt prioriteres. Det arbeides med å få til oppstart av en etablererskole for samiske kvinner. For å styrke vilkårene for kvinner innenfor reindriftsnæringen, legger Regjeringen opp til at en i den pågående revisjonen av reindriftsloven vurderer likestillingsperspektivet. Regjeringen anser styrkingen av likestillingen i det samiske samfunnet for å være et viktig statsingsområde. I samråd med Sametinget bør det utarbeides en handlingsplan for likestilling i det samiske samfunnet.

       Når det gjelder sosial- og helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkningen peker meldingen på at det er en overordnet målsetting å finne fram til tiltak som medvirker til at den eksisterende helse- og sosialtjenesten gjøres like tilgjengelig for den samiske som for den norske befolkningen. Det er nedsatt et utvalg under Sosialdepartementet som skal kartlegge problemområder knyttet til den samiske befolkningens situasjon i møte med helse- og sosialtjenesten. Utvalget skal også fremme forslag til plan for helse- og sosialtjenesten for den samiske befolkningen. Videre skal utvalget vurdere de eksisterende tjenester. På denne bakgrunn skal utvalget drøfte grunnlaget for videreutvikling av tjenester for samene. Regjeringen vil vurdere arbeidet til utvalget.

       I meldingen understrekes det at en bærekraftig utvikling knyttet til ressursutnyttelse vil være en av de viktigste faktorer for å sikre en positiv utvikling for samisk kultur- og samfunnsliv. Miljøvern og en aktiv miljøpolitikk vil være viktige redskaper for å nå et slikt mål. Sametinget og de samiske organisasjonene har engasjert seg aktivt på dette feltet.

       I vurderingen om det skal kreves konsekvensutredning for tiltak i samiske bosettingsområder skal det legges vekt på om tiltaket kan ha store eller usikre virkninger for samiske samfunn. Et samisk kulturminnevernråd i tilknytning til Sametinget er vedtatt opprettet. Regjeringen mener det er viktig at organiseringen av samisk kulturminnevern sikres samisk styring og legger derfor stor vekt på Sametingets konklusjoner i det videre arbeid med å bygge opp en samisk kulturminneforvaltning på distriktsnivå.

       Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet satte i 1992 i gang et undersøkelsesprogram vedrørende miljøkonsekvenser av etablering av reingjerder. Spørsmålet om å innføre krav om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven i forbindelse med oppføring av reingjerder, vil måtte vurderes når resultatet av dette arbeidet foreligger. På grunn av reindriftens egenart og avgjørende betydning for samisk kultur, er miljøvernmyndighetene innstilt på fortsatt å legge vekt på reindriftsinteressene ved opprettelse og forvaltning av nye større verneområder.

       Meldingen slår fast at det foreligger et statlig informasjonsansvar både overfor samene og overfor den norske befolkningen om samiske forhold. Etter Sametingets syn er oppslutningen om offentlige vedtak blant samer avhengig av at det offentlige oppfyller sitt informasjons- og kommunikasjonsansvar. Regjeringen vil følge opp denne saken i samarbeid med Sametinget.

       Meldingen redegjør for ulike tiltak i forbindelse med FNs internasjonale år for urbefolkninger (1993).

       Fylkeskommuner og kommuner har et generelt ansvar overfor sin samiske befolkning og bør legge forholdene til rette slik at folkerettslige og internrettslige forpliktelser etterleves. Blant annet på bakgrunn av at en ikke vil gripe inn i det kommunale selvstyre ønsker ikke Regjeringen å lovfeste en allmenn plikt til dette. Gjennom merknader til godkjenning av fylkesplanene i Nordland, Troms og Finnmark har imidlertid Regjeringen understreket viktigheten av at fylkeskommunene har som mål å sikre grunnlaget for bevaring og utøving av samisk kultur og næringsutøvelse og at samarbeidet med Sametinget styrkes.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

       De fleste tiltak for å etterleve målsettingene i Regjeringens samepolitikk kan gjøres innenfor de allerede eksisterende budsjettrammene for de enkelte departementene. Forslag om eventuelt nye tiltak vil bli vurdert i de årlige behandlingene av statsbudsjettet. På grunn av at Sametinget er et nytt folkevalgt organ og dets organisering og myndighetsområde er under utvikling vil de administrative konsekvensene være vanskelige å vurdere. Forholdet mellom Sametinget og de statlige myndighetene er også under utvikling. Selv om det ikke umiddelbart foreligger planer om endringer i sentraladministrasjonens organisering av det samepolitiske arbeidet, kan slike endringer ikke utelukkes. Utviklingen vil bli nøye vurdert.