NOTE: Den samiske versjonen (side 17-28) er utelatt her.
Beriktiget avtrykk

1. Sammendrag

For første gang siden Sametinget ble etablert i 1989, legger Regjeringen i meldingen fram en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av statens samepolitikk. Årsmelding for Sametinget 1992 følger meldingen som trykt vedlegg.

1.1 Samenes rettslige status

       Internasjonal rett og rettsutvikling, i relasjon til minoriteter og urbefolkninger, danner viktige prinsipper for norske myndigheters politikk overfor det samiske folket. Dette innebærer både at norske myndigheter vil bygge på internasjonale rettsprinsipper i politikkutformingen og delta aktivt i videreutviklingen av disse i de respektive internasjonale fora. I meldingen gjør Kommunal- og arbeidsdepartementet rede for de viktigste internasjonale konvensjoner og avtaler av betydning for rettstilstanden til etniske minoriteter og urbefolkninger, herunder FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter (artikkel 27), ILO-konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om barnets rettigheter. Det redegjøres i meldingen også for arbeidet med FNs urbefolkningsdeklarasjon.

       Meldingen oppsummerer også samenes rettslige stilling i Norge. Det vises til at grunnlaget for den betydelige rettsutviklingen som har funnet sted i det siste tiåret ble lagt gjennom arbeidet som ble utført av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget. Utredningene fra disse utvalgene la til grunn et samepolitisk syn som krevde at statsmyndighetene gjennom lovgivning og andre tiltak måtte sikre samisk samfunnsliv og kultur. Norske myndigheter følger opp disse og andre utredninger gjennom utvikling av lovverk og praksis som anerkjenner samenes rett til utvikling på egne premisser og statens plikt til å tilrettelegge for dette. Generelt sett er den norske rettsutviklingen i samsvar med den internasjonale utviklingen innen urbefolkningsretten.

       Ved vedtakelsen av Grunnlovens § 110 a i april 1988, ble kravene til fordel for samiske rettigheter gitt et vern på Grunnlovens trinnhøyde, hvilket forsterker både de folkerettslige regler og norsk lovgivning om samiske forhold.

       Lov av 12. juni 1987 nr. 56 Om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) har i likhet med grunnlovsparagrafen til formål å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven gir bestemmelser om Sametinget, herunder Sametingets arbeidsområde og myndighet, valg til Sametinget og Sametingets administrasjon, dessuten bestemmelser om samisk språk.

       Grunnlovens § 110 a og sameloven bygger på det syn at samene er et eget folk med en egen kultur, og de er en urbefolkning. Siden de fleste samer er bosatt i Norge, er norske myndigheters politikk avgjørende for den samiske kulturen.

       For øvrig omtaler meldingen en rekke lover som har bestemmelser vedrørende samiske forhold blant annet på områdene undervisning, næringsutøvelse, natur- og kulturminnevern.

       I meldingen slås det fast at Regjeringen er innstilt på en kontinuerlig vurdering av lovverket i forhold til målsettingen i norsk samepolitikk. I denne forbindelse omtaler meldingen de viktigste utredningene som er under arbeid.

       Samerettsutvalget arbeider med en delutredning om retten til land og vann i Finnmark.

       Det er igangsatt et lovrevisjonsarbeid i forhold til reindriftsloven av 9. juni 1978, samt arbeid med visse endringer i lov om jordskifte av 21. desember 1979, som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) Om reindriftspolitikken.

       I forbindelse med omtalen av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, som er en særdomstol med oppgave å ordne rettsforholdene mellom staten og private eiere av utmarksområder i disse fylkene, pekes det på at Sametinget har tatt opp visse prinsipielle sider ved kommisjonens arbeid til debatt. Regjeringen vil på sin side så langt det er mulig prioritere saker for kommisjonen med minst konfliktpotensiale i forhold til samiske interesser.

       Omorganiseringen av Statens skoger i Finnmark til Statsskog SF har ført til reaksjoner fra Sametingets og Samerettsutvalgets side. Det er Regjeringens oppfatning at omorganiseringen ikke vil endre rettighetsforholdene. Regjeringen vil medvirke til at Statsskog SFs funksjoner og jordsalgslovgivningen for Finnmark blir nærmere vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalgets arbeid.

       Videre i meldingen redegjøres det for hvordan myndighetene vil søke å ivareta samiske interesser i forbindelse med fiskerireguleringer. Det vises til en utredning som daværende professor Carsten Smith foretok på oppdrag av Fiskeridepartementet i 1990. Utredningen konstaterer blant annet at fiske som en viktig del av den samiske befolkningens næringsgrunnlag, hører til det materielle kulturgrunnlag som myndighetene er forpliktet til å gi et rettsvern. Dette synet er siden slått fast i stortingsmeldinger som har berørt fiskeriene. I St.meld. nr. 58 (1991-1992) sluttet Regjeringen seg til Carsten Smiths konklusjoner, og uttalte at de retningslinjer som utredningen gir vedrørende den samiske befolknings rettsstilling må tas hensyn til ved framtidige fiskerireguleringer som vil berøre samenes næringsgrunnlag. Dette syn fikk også tilslutning i Innst.S.nr.50 (1992-1993).

       Regjeringen uttaler i meldingen at det vil bli nærmere vurdert hvordan en kan ivareta samiske interesser i fiskerisammenheng. Og det er etter råd fra Sametinget nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til reguleringsordninger som ivaretar konklusjonene i Carsten Smiths utredning.

       I forbindelse med oppfølgingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) om landbrukspolitikken vil de rettslige forpliktelser som norske myndigheter har med hensyn til bevaring av jordbruk som materielt grunnlag for samisk kultur, bli vurdert.

       I meldingen redegjøres det også for samiske interesser i forbindelse med EØS og EU. Det er lagt til grunn at EØS-avtalen ikke vil berøre Norges mulighet til å videreføre en selvstendig urbefolkningspolitikk med utgangspunkt i Grunnlovens § 110 a og de folkerettslige forpliktelsene som Norge har sluttet seg til.

       Meldingen viser til at i medlemskapsforhandlingene med EU vil norske myndigheter påse at samiske interesser blir ivaretatt. Det vil bli tatt de nødvendige forbehold om at Norge har frihet til å gjennomføre framtidige ordninger og tiltak for å sikre den samiske framtida. Dersom det er behov for å sikre samisk kultur og samfunnsliv i avtaleteksten, vil dette bli vurdert.

       Meldingen peker på utfordringer i lovverksarbeidet. Det vises til at tidligere lovgivning og tolkning av denne i stor grad må ses i lys av den politikk norske myndigheter har ført overfor den samiske befolkningen. Assimilasjonspolitikken var sentral helt fram til etterkrigstida. Når en nå er gått bort fra denne linjen, jf. Grunnlovens § 110 a, blir hensynet til samiske verdier og rettstenkning en hovedutfordring i utviklingen av det norske lovverket. Meldingen viser til at norsk lovgivning i framtida må antas å bli rettslig prøvd mot gjeldende urbefolkningsrett. Ut fra slik rettsprøving vil praksis kunne endres. Regjeringen vil likevel gjennom aktiv politikk søke å vurdere norsk lovgivning i relasjon til samisk rettstenkning, slik at lovgivningen i størst mulig grad blir i samsvar med de overordnede prinsipper. En samlet revisjon av lovverket synes imidlertid ikke å være nødvendig på nåværende tidspunkt. Derimot vil disse spørsmålene bli vurdert når det blir aktuelt med vurdering og revisjon av enkeltlover.

1.2 Organiseringen av det samepolitiske arbeidet

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har hatt det overordnede ansvar for samordning av statens samepolitiske virksomhet siden 1980.

       Samordningsutvalget for samiske spørsmål ble opprettet i 1991, og er et samordnende organ for behandling av samesaker mellom aktuelle departementer og et viktig redskap for å nå Regjeringens målsetting om en mest mulig helhetlig samepolitikk.

       Med hensyn til bedre samordning vil Regjeringen arbeide for at informasjonsflyten mellom fagdepartementene styrkes. Regjeringen vil dessuten, i samarbeid med Sametinget, fortsette arbeidet med å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse. Det vil også være en viktig utfordring å finne fram til tjenlige metoder og mekanismer for oppfølging av Sametingets vedtak i den statlige forvaltningen.

       I meldingen gis det en kort oversikt over de enkelte fagdepartementers hovedoppgaver i forhold til å følge opp statens ansvar og forpliktelser overfor samene, jf. Grunnlovens § 110 a.

       Meldingen slår fast at Sametinget er et viktig instrument i tilretteleggelsen for at Grunnlovens § 110 a kan etterleves. Og det er Sametingets oppgave å gi målsettingen i grunnlovsparagrafen et konkret innhold.

       Meldingen redegjør for hovedreglene som gjelder ved valg til Sametinget. Herunder at Sametinget er et samisk folkevalgt organ, valgt av og blant samer. Landet er inndelt i 13 valgkretser. 3 representanter velges fra hver krets, til sammen 39. Et eget valgmanntall er opprettet for sametingsvalget. Hovedkravene for å kunne stå i manntallet er at man fyller 18 år i løpet av valgåret og har erklært at man oppfatter seg selv som same, har samisk som hjemmespråk, eller at minst én av foreldrene eller besteforeldrene har (har hatt) samisk som hjemmespråk.

       Videre redegjøres det i meldingen for endringer i valgreglene som ble foretatt ved kgl. res. av 8. januar 1993, samt forslag til endringer i sameloven vedrørende sametingsvalget. Regjeringen vil fremme forslag om endringer i sameloven på følgende områder:

       Organiseringen av Sametinget omtales også i meldingen. Det gjøres rede for de organer som er vedtatt opprettet og i varierende grad underlagt Sametingets myndighet. Disse organene er Samisk kulturminneråd, Samisk kulturråd, Samisk næringsråd og Samisk språkråd.

       I omtalen av Sametingets arbeidsoppgaver og myndighet vises det til at Sametinget i medhold av samelovens § 2-1 selv definerer sin virksomhet til å være tosidig; å fremme politiske initiativ og å forestå forvaltningsoppgaver. Meldingen viser til at Sametinget må anses å være suveren når det gjelder hvilke saker det tar opp til behandling og hvilke offentlige myndigheter og private institusjoner det framlegger sine saker for. Det er Regjeringens målsetting at Sametinget skal disponere mest mulig av statlige tilskudd til samiske formål. Under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettkapittel 540, Sametinget, er det samlet overføringer til samiske formål som tidligere var underlagt en rekke departementer. Kapittelet disponeres i sin helhet av Sametinget.

       Meldingen refererer prinsipielle uttalelser fra Sametinget vedrørende spørsmålet om overføringer av oppgaver og myndighet fra sentrale forvaltningsorganer til Sametinget. Sametinget mener blant annet at delegering av oppgaver til Sametinget bør skje ved lovendring, slik at en begrenser Regjeringens rettslige ansvar og at spørsmålet om departementenes kontrollordninger faller bort. Spørsmålet om lovendring vil bli utredet av en arbeidsgruppe.

       I meldingen gis det en nærmere omtale av Sametingets konstitusjonelle rolle. Det understrekes at med de begrensninger som følger av det konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget, er det en prioritert oppgave for Regjeringen å legge forholdene til rette for at Sametinget i størst mulig utstrekning skal settes i stand til å forvalte de myndighetsoppgaver Sametinget selv og Stortinget og Regjeringen finner naturlig.

       En videreutvikling av Sametingets myndighet, både som et besluttende politisk organ og som offentlig forvaltningsorgan, vil være betinget av en avklaring om fagstatsrådenes konstitusjonelle ansvar for Sametingets beslutninger og handlinger i forhold til Stortinget. Regjeringen vil søke å utrede disse spørsmålene i en interdepartemental arbeidsgruppe, hvor Sametinget er tilbudt deltakelse. Utredningen skal også avklare spørsmål som knytter seg til en eventuell framtidig overgang til rammebudsjettering.

       Regjeringen legger vekt på å se samiske spørsmål i et nordisk perspektiv, og vil også søke å utvikle samarbeidet med Russland vedrørende de russiske samers situasjon. Det vises til at det nyetablerte Barentssamarbeidet vil kunne gi muligheter for en konstruktiv utvikling her. At både Norge, Sverige og Finland har etablert folkevalgte samiske organer betyr bedre muligheter for å utvikle felles nordisk politikk for utviklingen av det samiske samfunn. Meldingen beskriver hovedtrekk i svensk og finsk samepolitikk og omtaler virksomheten til Samerådet, et organ for samarbeid om samespørsmål mellom samer i de tre nordiske land, samt Russland (fra 1992). Det vises til at det har eksistert et langvarig formalisert samarbeid mellom de nordiske land i reindriftsspørsmål. I dag er det Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR) og Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål som er de sentrale organer på dette området. Etter Regjeringens oppfatning bør oppgavene til sistnevnte vurderes med jevne mellomrom som følge av den samepolitiske utvikling.

       Meldingen drøfter spørsmålet om samisk representasjon i Nordisk råd. Det vises til at Regjeringen har tatt spørsmålet opp i Nordisk ministerråd, og det foreligger en betenkning som drøfter spørsmålet om samisk deltakelse i Nordisk råd og i Nordisk ministerråds organer.

       Det framgår av meldingen at de nordiske demokratier bør kunne stå som eksempel for det internasjonale samfunn i urbefolkningsspørsmål. Fra norsk side vil en støtte samenes eget arbeid med en felles nordisk samekonvensjon, samt bidra til konkrete fellesnordiske løsninger.

1.3 Nærmere om det samepolitiske arbeidet innenfor de enkelte sektorene

       I meldingen omtales reindriftsnæringen som en næring med grunnleggende betydning for samisk kultur og identitet, til tross for at bare ca 2.500 personer har reindrift som hoved- eller binæring. Regjeringen viser til St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Innst.S.nr.167 (1991-1992). Regjeringen vil i gjennomføringen av reindriftspolitikken følge det opplegget som er skissert i stortingsmeldingen, korrigert med de signaler som Stortinget har gitt i den etterfølgende behandlingen av meldingen og ved behandlingen av de årlige reindriftsavtalene. Det arbeides med en lovproposisjon med sikte på å følge opp meldingens intensjoner om en sikring av rettsgrunnlaget for den samiske reindriften.

       Meldingen peker også på at fiske, særlig i fjordstrøkene, er et viktig næringsgrunnlag for den samiske befolkningen. Sametinget har blant annet reist krav om en egen fiskerisone i nordre Nordland, Troms og Finnmark. Dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål som fiskeriforvaltningen må ta stilling til. Regjeringen er av den oppfatning at en må søke å komme fram til reguleringsordninger som ivaretar rettsplikten overfor den samiske befolkningen, jf. omtalen foran under 1.1.

       For landbrukets vedkommende vises det i meldingen til retningslinjene for landbrukspolitikken som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Etter Regjeringens syn gir de landbrukspolitiske prioriteringene, med vekt på melkeproduksjon og sauehold, et godt grunnlag for jordbruket i de samiske bosettingsområdene.

       Virksomheten innenfor duodji - husflid, kunsthåndverk, sløyd og småindustri - beskrives også i meldingen.

       Meldingen peker på at et framtredende trekk ved samenes materielle tilpasning er allsidighet i kombinasjon av næringsutøvelse. Samisk utviklingsfond har vært den viktigste instans for næringsstøtte til utøvere av kombinasjonsnæringer innenfor fondets virkeområde. Regjeringen ser det som vesentlig at støtteordningene for kombinasjonstilpasninger videreføres. Det er også satt i gang et prøveprosjekt med næringskombinasjoner i samiske områder.

       Etter Regjeringens vurdering er de ulike distriktspolitiske virkemidlene slik utformet at de er tilstrekkelig fleksible til å kunne møte de utfordringer som næringsutvikling i samiske områder reiser. Omstillingsprogrammet for indre Finnmark er et eksempel på særskilt innsats for å fremme alternativ næringsvirksomhet for å opprettholde bosettingen i samiske områder. Den konkrete situasjon vil være bestemmende for hvordan og gjennom hvilke deler av forvaltningsapparatet Regjeringen eventuelt vil sette inn tiltak i de samiske områdene. Regjeringen legger vekt på at dette skjer i samarbeid med Sametinget.

       Grunnlovens § 110 a, som pålegger staten ansvar for at den samiske kultur opprettholdes og utvikles, er det bærende prinsipp for myndighetenes politikk overfor samisk kultur. Regjeringen mener det er nødvendig med aktiv støtte til fordel for samisk kultur, ikke for å fryse samisk kultur i en tradisjon, men for å sikre den vekstvilkår på egne premisser. Samiske kulturytringer er derfor forsøkt sikret utviklet gjennom opprettelse av egne institusjoner og økonomiske støttetiltak på en rekke områder. Dette er tiltak som ikke skal virke ekskluderende fra deltakelse eller benyttelse av tilbud som kommer det generelle norske kulturlivet til gode, men som et tillegg til disse.

       Samisk kulturråd forvalter det vesentligste av de statlige støtteordninger som er øremerket samisk kultur. Det vil være en vesentlig oppgave å definere framtidig ansvarsområde for de ulike statlige organ som arbeider med samisk kultur. Kulturdepartementet vurderer å overføre flere samiske kulturordninger til Sametinget. Meldingen foretar en generell vurdering og gjennomgang av sentrale utfordringer innenfor de enkelte kultursektorer. Det presiseres at i tråd med Sametingets ønske om å foreta egne prioriteringer i forhold til samisk kultur, er mange av de utfordringer som beskrives, oppgaver som primært Samisk kulturråd bør videreføre, prioritere og fremme økonomiske og praktiske løsninger for.

       Meldingen viser til at Samekulturutvalgets utredning fra 1985 om blant annet samisk språk og samelovens språkregler har hatt vide ringvirkninger. Med hensyn til anvendelse av samelovens språkregler i sentralforvaltningen, tar Regjeringen sikte på at det i saker hvor samiske interesser er involvert, blir klarlagt behov for informasjon på samisk. Dette vil gjelde alle fagområder, og Samordningsutvalget for samiske spørsmål vil her virke til en slik gjennomføring. Meldingen peker på at fornorskningspolitikken medførte at mange samer ikke har fått opplæring i eget språk. Regjeringen tar sikte på å vurdere denne problematikken nærmere, og om gjeldende voksenopplæringsordning fullt ut dekker de rettferdighetskrav som denne assimilasjonspolitikken har skapt.

       Med hensyn til utdanningspolitikken er det en målsetting for Regjeringen å medvirke til at den samiske befolkningen får like gode muligheter til utdanning, på alle nivåer, som den øvrige befolkningen. Videre er det et mål at samene selv skal ha stor innflytelse på innholdet i den samiske skolen, slik at skolen kan bli et viktig redskap i bevaringen og utviklingen av samisk, språk, kultur og samfunnsliv.

       Meldingen gjør rede for opprettelsen av og virksomheten til Samisk utdanningsråd, videre beskrives sentrale forhold vedrørende grunnskole, videregående skole, samisk høyskole, Samisk senter ved Universitetet i Tromsø, samt voksenopplæring. Når det gjelder samisk forskning vil Regjeringen be Norges forskningsråd og Sametinget vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning, og ber samtidig om at disse institusjonene peker ut hvilke områder de mener bør prioriteres.

       Fra 1993 er det etter vedtak i Kirkemøtet etablert et nytt samisk kirkeråd som har til hovedoppgave å samordne og utvikle samisk-kirkelige tiltak og bidra til å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke. Kirkelige satsningsområder vil spesielt være å følge opp samelovens språkregler og bibeloversettelsesarbeidet.

       Regjeringen vil rette særlig oppmerksomhet mot samiske barn og unge. Barne- og familiedepartementet vil starte et utredningsarbeid for å vurdere hvordan oppvekstvilkårene for samiske barn og unge kan forbedres. Videre arbeider dette departementet med endringer i barnehageloven og vil foreslå at kommunenes ansvar for at barnehagetilbudet for samiske barn er tilpasset deres språk og kultur, tydeliggjøres. I meldingen beskrives også nærmere øvrige virkemidler for styrking av det samiske barnehagetilbudet, det samiske barnevernet og andre tiltak for samiske barn og ungdom.

       Meldingen peker på at det samiske samfunnets kulturelle særpreg gir grunn til å vurdere hvorvidt generelle likestillingspolitiske tiltak når fram i tilstrekkelig grad. Det er nødvendig å vurdere muligheten for å fremme enkelte tiltak ut fra de spesielle behov som finnes i det samiske samfunnet, samt å integrere hensynet til kulturforskjeller i den allmenne likestillingspolitikken. For å stimulere samiske kvinner til å ta videreutdanning bør desentraliserte utdanningstiltak fortsatt prioriteres. Det arbeides med å få til oppstart av en etablererskole for samiske kvinner. For å styrke vilkårene for kvinner innenfor reindriftsnæringen, legger Regjeringen opp til at en i den pågående revisjonen av reindriftsloven vurderer likestillingsperspektivet. Regjeringen anser styrkingen av likestillingen i det samiske samfunnet for å være et viktig statsingsområde. I samråd med Sametinget bør det utarbeides en handlingsplan for likestilling i det samiske samfunnet.

       Når det gjelder sosial- og helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkningen peker meldingen på at det er en overordnet målsetting å finne fram til tiltak som medvirker til at den eksisterende helse- og sosialtjenesten gjøres like tilgjengelig for den samiske som for den norske befolkningen. Det er nedsatt et utvalg under Sosialdepartementet som skal kartlegge problemområder knyttet til den samiske befolkningens situasjon i møte med helse- og sosialtjenesten. Utvalget skal også fremme forslag til plan for helse- og sosialtjenesten for den samiske befolkningen. Videre skal utvalget vurdere de eksisterende tjenester. På denne bakgrunn skal utvalget drøfte grunnlaget for videreutvikling av tjenester for samene. Regjeringen vil vurdere arbeidet til utvalget.

       I meldingen understrekes det at en bærekraftig utvikling knyttet til ressursutnyttelse vil være en av de viktigste faktorer for å sikre en positiv utvikling for samisk kultur- og samfunnsliv. Miljøvern og en aktiv miljøpolitikk vil være viktige redskaper for å nå et slikt mål. Sametinget og de samiske organisasjonene har engasjert seg aktivt på dette feltet.

       I vurderingen om det skal kreves konsekvensutredning for tiltak i samiske bosettingsområder skal det legges vekt på om tiltaket kan ha store eller usikre virkninger for samiske samfunn. Et samisk kulturminnevernråd i tilknytning til Sametinget er vedtatt opprettet. Regjeringen mener det er viktig at organiseringen av samisk kulturminnevern sikres samisk styring og legger derfor stor vekt på Sametingets konklusjoner i det videre arbeid med å bygge opp en samisk kulturminneforvaltning på distriktsnivå.

       Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet satte i 1992 i gang et undersøkelsesprogram vedrørende miljøkonsekvenser av etablering av reingjerder. Spørsmålet om å innføre krav om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven i forbindelse med oppføring av reingjerder, vil måtte vurderes når resultatet av dette arbeidet foreligger. På grunn av reindriftens egenart og avgjørende betydning for samisk kultur, er miljøvernmyndighetene innstilt på fortsatt å legge vekt på reindriftsinteressene ved opprettelse og forvaltning av nye større verneområder.

       Meldingen slår fast at det foreligger et statlig informasjonsansvar både overfor samene og overfor den norske befolkningen om samiske forhold. Etter Sametingets syn er oppslutningen om offentlige vedtak blant samer avhengig av at det offentlige oppfyller sitt informasjons- og kommunikasjonsansvar. Regjeringen vil følge opp denne saken i samarbeid med Sametinget.

       Meldingen redegjør for ulike tiltak i forbindelse med FNs internasjonale år for urbefolkninger (1993).

       Fylkeskommuner og kommuner har et generelt ansvar overfor sin samiske befolkning og bør legge forholdene til rette slik at folkerettslige og internrettslige forpliktelser etterleves. Blant annet på bakgrunn av at en ikke vil gripe inn i det kommunale selvstyre ønsker ikke Regjeringen å lovfeste en allmenn plikt til dette. Gjennom merknader til godkjenning av fylkesplanene i Nordland, Troms og Finnmark har imidlertid Regjeringen understreket viktigheten av at fylkeskommunene har som mål å sikre grunnlaget for bevaring og utøving av samisk kultur og næringsutøvelse og at samarbeidet med Sametinget styrkes.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

       De fleste tiltak for å etterleve målsettingene i Regjeringens samepolitikk kan gjøres innenfor de allerede eksisterende budsjettrammene for de enkelte departementene. Forslag om eventuelt nye tiltak vil bli vurdert i de årlige behandlingene av statsbudsjettet. På grunn av at Sametinget er et nytt folkevalgt organ og dets organisering og myndighetsområde er under utvikling vil de administrative konsekvensene være vanskelige å vurdere. Forholdet mellom Sametinget og de statlige myndighetene er også under utvikling. Selv om det ikke umiddelbart foreligger planer om endringer i sentraladministrasjonens organisering av det samepolitiske arbeidet, kan slike endringer ikke utelukkes. Utviklingen vil bli nøye vurdert.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, sier seg glad for at det for første gang fra Regjeringen foreligger en helhetlig stortingsmelding om statens samepolitikk.

       Komiteen konstaterer at dette er den første prinsippmelding som legges fram for Stortinget siden Sametinget ble opprettet. Komiteen er tilfreds med at meldingen foretar en grundig gjennomgang av samepolitisk arbeid. Komiteen registrerer at Regjeringen vil legge fram en melding om samepolitikk i hver stortingsperiode.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen står fast ved tidligere uttalelser i Stortinget, hvor det bl.a. heter i Innst.O.nr.79 (1986-1987):

       Komiteen er enig med Regjeringen i at internasjonale konvensjoner og avtaler er viktige for rettstilstanden til etniske minoriteter og urbefolkninger. Komiteen mener disse danner viktige prinsipper for de norske myndighetenes politikk overfor det samiske folket. Dette innebærer både at norske myndigheter vil bygge på internasjonale rettsprinsipper i politikkutformingen og delta aktivt i videreutviklingen av disse i de respektive internasjonale fora.

       Komiteen understreker at det i det siste tiår har skjedd en betydelig utvikling i Norge når det gjelder den rettslige stillingen til den samiske folkegruppen. Komiteen mener mye av grunnlaget for denne utviklingen ble formet av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget. Disse la til grunn et samepolitisk syn som krevde at statsmyndighetene gjennom lovgivning og andre tiltak måtte sikre samisk samfunnsliv og kultur. Dette mener komiteen er nødvendig for å sikre at samene også kan bestå som egen folkegruppe i fremtiden.

       Komiteen har konstatert at mange samer på grunn av tidligere assimilasjonspolitikk har blitt nektet retten til å lære sitt eget språk i skolesammenheng.

       Komiteen er enig med Regjeringen som tar sikte på å vurdere disse forholdene nærmere, og se på om gjeldende voksenopplæringsordning kan rette opp de urettferdigheter denne assimilasjonspolitikken har skapt.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i meldingen sier at informasjonsflyten i samiske saker mellom de forskjellige departementene ikke har vært tilfredsstillende, og at Regjeringen vil arbeide for at informasjonsflyten mellom fagdepartementene styrkes. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen i samarbeid med Sametinget vil fortsette arbeidet med å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse. Komiteen mener også at det vil være en viktig utfordring å finne fram til tjenlige metoder og mekanismer for oppfølging av Sametingets vedtak i den statlige forvaltningen.

       Komiteen har merket seg at valgreglene som gjaldt ved det første sametingsvalget i 1989 ble endret før valget i 1993. Det er komiteens mening at valgreglene ved de forskjellige valg i prinsippet bør være mest mulig like. Derfor mener komiteen at dette prinsippet best mulig sikres ved at ansvaret med utformingen og kontroll av de ulike regelverkene bør ligge hos samme instans, det vil si i Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteen konstaterer at Regjeringen er innstilt på en kontinuerlig vurdering av lovverket i forhold til målsettingen i norsk samepolitikk.

       Komiteen mener eventuelle endringer i lovverk og praksis med hensyn til areallovgivning og forvaltning av arealer i samiske områder først bør vurderes når Samerettsutvalgets utredning foreligger som en helhetlig innstilling.

       Komiteen registrerer at Regjeringen ønsker å føre en aktiv politikk for å vurdere norsk lovgivning i relasjon til samisk rettstenkning. Dette for at lovgivningen i størst mulig grad skal bli i samsvar med de overordnede prinsipper. Sametinget har uttrykt ønske om en samlet gjennomgang av lovverket. Komiteen ber Regjeringen fortløpende vurdere lovgivning vedrørende samiske rettsforhold og foreta revisjon av enkeltlover når dette er nødvendig.

       Komiteen vil understreke Sametingets sentrale rolle som legitim premissleverandør og rådgivende politisk organ. For å få dette til å fungere i praksis er det nødvendig å finne fram til hensiktsmessige former for overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget. Komiteen vil understreke at dette arbeidet må prioriteres slik at disse målsettinger nås raskest mulig. Det er naturlig at saker av samisk interesse blir sendt fra departementene til Sametinget for høring. Det er viktig at Sametinget kommer inn på et tidligst mulig tidspunkt, slik at muligheten for å påta seg ansvar legges bedre til rette. Komiteen legger stor vekt på Sametingets politiske rolle, og mener at Sametinget etter hvert bør få større avgjørelsesmyndighet i saker av spesiell interesse for den samiske befolkning.

       Komiteen registrerer at Kommunal- og arbeidsdepartementet er det samordnende departementet i samiske spørsmål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at dette departementet også har det overordnede ansvar i samepolitiske spørsmål.Flertallet støtter Regjeringen i at det er en prioritert oppgave å legge forholdene til rette for at Sametinget i størst mulig grad settes i stand til å forvalte myndighetsoppgaver. Flertallet har merket seg at en videreutvikling av Sametingets myndighet vil være betinget av en avklaring om fagstatsrådenes konstitusjonelle ansvar for Sametinget. Flertallet konstaterer at Regjeringen vil nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe hvor Sametinget vil bli tilbudt deltakelse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil henstille til Regjeringen om at arbeidsgruppens sammensetning gir Sametinget reell innflytelse i gruppens arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glade for Regjeringens samarbeid med Sametinget for å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse. I tillegg støtter disse medlemmer Sametingets anbefaling om å oppnevne et utvalg av og blant Stortingets og Sametingets representanter for å få en prinsipiell gjennomgang av konstitusjonelle forhold. Dette utvalget knytter til seg de fagpersoner de til enhver tid finner nødvendig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine fraksjonsmerknader.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kjent med Sametingets forslag om å nedsette et politikerutvalg for å foreta en prinsipiell gjennomgang av de konstitusjonelle forhold. Dette medlem er enig i at det nedsettes et offentlig utvalg med dette som formål, men det bør ha en bred sammensetting. Stortinget bør orienteres om utvalgets sammensetning og mandat på egnet måte.

       Komiteen synes som Regjeringen det er viktig å se samiske spørsmål i et nordisk perspektiv. Dette er nødvendig når man ønsker å føre helhetlig samepolitikk. Komiteen slutter seg til Regjeringens utsagn om at Sametinget bør spille en aktiv rolle innenfor det samepolitiske arbeidet i Norden. Komiteen slutter seg til Regjeringens ulike initiativ til samarbeid over landegrensene i samepolitiske spørsmål. Komiteen har merket seg at Regjeringen også ønsker å utvikle samarbeid med Russland og at det nyetablerte samarbeidet i Barentsregionen gir muligheter for positiv utvikling.

       Komiteen konstaterer at det er ca 2.500 mennesker som har reindrift som hoved- eller binæring. Reindriftsnæringen representerer en næringsvei og en livsform som på mange måter er særpreget samisk. Den har også en grunnleggende betydning for samisk kultur og identitet.

       Komiteen ber om at det ved endringer i reindriftsloven legges vekt på at kvinner gis muligheter til aktiv reindrift og egen næringsinntekt i fremtiden, slik at likestillingen blir mer reell innenfor reindriftsnæringen.

       Komiteen vil understreke at omstillingsarbeidet ikke må føre til at kvinner presses ut av reindrifta. Tradisjonelt har kvinnenes innsats vært av avgjørende betydning for driftsenheten. Kvinners rett til egen driftsenhet må være likeverdig med mannens rett, også ved ekteskap og skilsmisse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter de synspunkter Regjeringen ga uttrykk for i St.meld. nr. 28 (1991-1992). I denne meldingen gikk Regjeringen inn for at Sametinget skulle få mulighet til å utøve innflytelse på gjennomføringen av reindriftspolitikken. Flertallet vil her henvise til utformingen av reindriftspolitikken. Under Stortingets behandling var flertallet av en annen oppfatning, jf. Innst.S.nr.67 (1991-1992) side 19. Flertallet finner det nødvendig å ta Regjeringens og Sametingets synspunkter opp til ny behandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de problematiske forholdene innen reindriften som bl.a. skyldes overbeskatning av reinbeitene. I forbindelse med omstillingen i næringen vil disse medlemmer be om at organiseringen av reindriftsforvaltningen også evalueres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.meld. nr. 28 og Innst.S.nr.167 (1991-1992) og behandlingen av disse og slutter seg stadig til det som den gang var flertallets syn.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter at Sametinget skal ha innflytelse på reindriftspolitikken og reindriftsavtalen. Sametinget må derfor uttale seg om den årlige reindriftsavtalen og dens virkninger for den samiske befolkning. Selve utformingen av næringspolitikken og beslutningsmyndighet bør tilligge de samme organer som i dag.

       Komiteen er kjent med det omstillingsprogram som for tiden pågår for indre Finnmark. Sametinget må ha en sentral og naturlig rolle i dette arbeidet. Komiteen ser positivt på utviklingen av kombinasjonsnæringer, og mener disse bør gis rett til støtte innenfor de til enhver tid gjeldende støtteordninger.

       Komiteen er kjent med Sametingets krav om en egen fiskerisone. Komiteen oppfatter at dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål som fiskeriforvaltningen må ta stilling til. Komiteen konstaterer at det er nedsatt et eget utvalg av Fiskeridepartementet for å få utredet en helhetlig gjennomgang av sjøsamiske interesser. Komiteen vil henstille til Regjeringen om at dette arbeid gis høy prioritet.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens syn om at organiseringen av samisk kulturminnevern må sikres samisk styring, og at Regjeringen her må legge stor vekt på Sametingets konklusjoner.

       Komiteen ser positivt på å endre §§ 2-6 i Sameloven, slik at også de som har oldeforeldre med samisk som hjemmespråk kan stå i samemanntallet. Komiteen støtter Regjeringens forslag om at det gis tillatelse til bruk av EDB til manntallsføring ved Sametingsvalget.

       Komiteen viser til at erfaringer etter to sametingsvalg viser at den politiske sammensetningen av Sametinget avdekker ulike synspunkter på Sametingets valgregler. Regjeringen bør utrede og analysere forskjellige modeller for å rette på dette i god tid før neste valg til Sametinget.

       Komiteen legger vekt på at intensjonene i samelovens språkregler gjennomføres, og at det påhviler staten et ansvar for informasjon på samisk i saker som angår den samiske befolkning.

       For å styrke samisk identitet og kultur er undervisning i og på samisk svært viktig. Komiteen vil spesielt påpeke dette i forbindelse med innføringen av Reform '94, og vektleggingen av samiske elevers mulighet for utdanning og linjevalg tilpasset samisk kultur og næringsliv. Moderne teknologiske hjelpemidler kan være til god nytte i områder med lav dekning av samisktalende lærekrefter.

       Komiteen vil understreke retten til undervisning i og på samisk språk for alle samiske barn i grunnskolen. Komiteen viser til grunnskolelovens § 40 a om at opplæring i samisk kan kreves ved skoler med minst tre elever med samisk talemål. Komiteen mener denne paragrafen må vurderes på nytt i forbindelse med forestående revisjon av grunnskoleloven. Loven må ikke kunne brukes til å hindre samiske barn i å få morsmålsundervisning. Både i og utenfor samisk forvaltningsområde bør det søkes tilrettelagt for undervisning i samisk også for færre enn tre barn. Komiteen mener også det bør være lovfestet rett til opplæring i samisk språk i videregående skole.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å vurdere endring av grunnskoleloven slik at samisktalende barn får rett til morsmålsundervisning i og utenfor samiske områder også når det er færre enn tre elever med samisk talemål på skolen. »

       Komiteen vil i likhet med Kulturdepartementet si seg positiv til at NRK legger forholdene til rette for et fullverdig kringkastingstilbud til den samiske befolkning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil samtidig peke på at de aviser som i dag utgis på samisk kun dekker nordsamisk språkområde.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens positive omtale av prosjektet « Etablering av et nasjonalt distriktskvinnesenter i Alta » i meldingen. Som forberedelse til etableringen av senteret har det vært arrangert høringer blant samiske kvinner over hele landet. Meldingen slår fast at det finnes lite systematisert kunnskap om samiske kvinners situasjon og understreker den betydning senteret vil få for utvikling av ny kunnskap om samiske kvinners livsvilkår.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at Regjeringen følger opp sin positive omtale av senteret i meldingen, og bevilger midler til oppstart av senteret over statsbudsjettet for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, konstaterer at Regjeringen i medlemskapsforhandlingene med EU har lagt stor vekt på å oppnå sikkerhet for at Norges politikk overfor samene kan videreføres og videreutvikles. Dette har Norge oppnådd gjennom en felles nordisk protokoll som på varig basis sikrer den samiske særretten til reindrift. Protokollen åpner for utvikling av ytterligere samiske særrettigheter knyttet til samenes tradisjonelle næringsgrunnlag. Selv om slike eksklusive samiske rettigheter krever enstemmig godkjennelse fra EUs ministerråd, betyr dette ikke at utviklingen av samiske rettigheter generelt skal overlates til EU-organene. Rettigheter som ikke diskriminerer på etnisk grunnlag, men som gjelder for alle innbyggere i samiske områder, vil fortsatt være nasjonalt anliggende og er ikke underlagt styring fra EU. Det er slike rettigheter samene er opptatt av å videreutvikle. I tillegg til protokollen har Norge, i en særskilt erklæring, understreket de spesielle forpliktelser den norske regjering har påtatt seg overfor samene i henhold til nasjonal og internasjonal lov. Forhandlingene har for øvrig gjort det klart at alle de aktuelle tiltak for samisk utvikling kan videreføres etter dagens linjer.

       Flertallet vil videre peke på at Reindriftsavtalen og de støtteordninger til reindriftsnæringen som inngår i denne, kan videreføres. I tillegg vil reindriftsnæringen nyte godt av EU-midler til ulike former for investeringer og strukturtiltak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til pressemeldingen fra Sametinget, der det fremkommer at Sametinget er misfornøyd med Norges forhandlingsresultat med EU, og mener at EU-medlemskap vil føre til betydelige tilbakeskritt. Både lovfestingen av eiendomsretten, bruksretten og dermed også forvaltningen av ressursene vil komme i fare, og det kan bli vanskelig å opprettholde nødvendige tiltak for å sikre samisk kultur og samfunn. Sametinget er bekymret for at Norge på denne måten skyver fra seg forpliktelsene og ansvaret for framtidig rettsvern av den samiske folkegruppe, som landets urbefolkningsgruppe, til den Europeiske Union.

       Disse medlemmer vil understreke at samisk museumsvirksomhet ikke er behandlet i meldingen.

       Museumsvirksomheten har bidratt sterkt til å bevare samisk kulturarv for etterslektene og betyr fortsatt mye for samisk identitet og kulturoppfatning. Museenes moderne aktivitetsformer vil fortsatt kunne bidra til å revitalisere den samiske kulturarven. Fortsatt er det imidlertid slik at enkelte samiske museer ennå ikke er kommet inn under tilskuddsordningen til halvoffentlige museer.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 vedtok å bevilge penger til et Lulesamisk senter og Varanger samiske museum i tillegg til de institusjoner som allerede var foreslått i Regjeringens budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for utdanning av flere samisktalende lærere og førskolelærere samt utvikling av nødvendige læremidler på samisk. Disse medlemmer vil gå inn for at det blir sikret fortsatt drift ved Den Samiske Folkehøyskolen (DSF) samt fortsatt utbygging av Samisk Høyskole i Kautokeino med fag som er landsdekkende med hensyn til samisk språk, kultur og næringsliv. Det bør opprettes et eget samisk læremiddelsenter under Samisk Utdanningsråd.

       Disse medlemmer vil understreke at utdannings- og kulturpolitikken må ha som mål å gi samene generelle forutsetninger for å kunne nyttegjøre seg hele spekteret av de muligheter som samfunnet tilbyr. Det er viktig at samiske verdier formidles gjennom utdanningsinstitusjoner som bygger på samiske tradisjoner.

       Disse medlemmer viser til opprettelsen av Samisk kirkeråd som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Det er nødvendig at Samisk kirkeråd gis gode arbeidsvilkår for å virkeliggjøre samisk kirke- og menighetsliv. Disse medlemmer vil også understreke nødvendigheten av at kirkens grunnleggende dokumenter og liturgiske bøker utgis på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

       Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 41 (1991-1992) om idretten tar til orde for at Samenes Norske Idrettsforbund finner fram til en samarbeidsform med Norges Idrettsforbund som kan gagne fellesinteresser mellom sameidretten og den øvrige idrett. Disse medlemmer mener det bør tas initiativ for å påskynde denne prosessen. Samisk idrett må også tilføres tilstrekkelige økonomiske midler for å kunne skape et tilbud likeverdig med det den øvrige befolkning har.

       Disse medlemmer vil understreke den betydning storfamilien har i samisk tradisjon. Spesielt i reindriftsmiljø har storfamilie også vært en næringsmessig enhet, og har stått for formidling av kunnskap og tradisjoner til nye generasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er tilfreds med at det nå legges fram en stortingsmelding om norsk samepolitikk. Disse medlemmer mener at meldingen er et godt bidrag til en helhetlig samepolitikk. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det fortsatt er for liten samstemmighet mellom den positive utviklingen i internasjonale avtaler, lover, forskrifter og vedtak som omfatter den samiske befolkningen og den faktiske utviklingen i samisk kultur og samfunnsliv. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å legge stor vekt på oppfølgingen av gjeldende avtaler, lover og forskrifter.

       Disse medlemmer stiller seg i utgangspunktet positive til samisk deltakelse i Nordisk Råd på linje med Grønland og Færøyene. Det vil være naturlig at Sametinget trekkes inn i Barentsrådets arbeid vedrørende urbefolkningsspørsmål.

       Disse medlemmer mener at Sametinget bør kunne oppnevne reindriftsstyret og områdestyrene for reindrift etter forslag fra bl.a. reindriftsorganisasjonene.

       Disse medlemmer ser fram til utredningen om helsetjenester for den samiske befolkning.

       Disse medlemmer minner om kirke- og undervisningskomiteens uttalelse i forbindelse med kulturmeldingen, Innst.S.nr.115 (1992-1993), og ber om at kontaktutvalget for arbeid med samiske kulturspørsmål oppnevnes snarest.

       Disse medlemmer er kjent med at det arbeides med planer om et samisk kunstmuseum, og disse medlemmer støtter dette arbeidet.

       Disse medlemmer vil peke på det praktiske problem som oppstår ved at Samisk kulturråd ikke har samme mulighet som Norsk kulturråd til å gi tilleggsbevilgninger til produksjonsstøtte til samisk litteratur.

       Disse medlemmer støtter planene om et samisk informasjonssenter.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993) om landbrukspolitikken og i Innst.S.nr.231 (1992-1993) om regionalpolitikken. Disse medlemmer frykter at den omlegging i landbruks- og distriktspolitikken som er vedtatt av stortingsflertallet også vil svekke jordbruket og mulighetene for næringsutvikling i de samiske bosettingsområdene. Selv om spesielle tiltak kan settes inn for å verne om samisk bosetting og næringsgrunnlag, kan det etter hvert bli vanskeligere å følge opp dette i praksis når de generelle distriktspolitiske virkemidlene svekkes. Et EU-medlemskap vil ytterligere forsterke en slik utvikling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt de overordnede prinsipper for samepolitikken gjennom Grunnloven § 110a, sameloven og ratifiseringen av ILO-konvensjonen. Dette medlem har merket seg at dette også er overordnede prinsipper for Regjeringen, som legges til grunn i meldingen.

       Samelovens formål er « å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv ». Etter dette medlems syn foretar ikke Regjeringen i meldingen en vurdering av hva dette formålet faktisk innebærer. Et spørsmål som må avklares i relasjon til en vurdering av formålet er om norsk samepolitikk skal baseres på et velgjørerprinsipp eller et reelt likeverdighetsprinsipp.

       Likeverdighet betyr slik dette medlem ser det at både juridiske, politiske og ressursmessige rammebetingelser må endres og tilpasses de målsettinger som er fastsatt.

       Dette medlem har merket seg at Regjeringen ikke har tatt prinsipiell stilling til dette spørsmålet og dermed heller ikke vurdert spørsmålet om mer politisk makt til samene, ei heller den avgivelse av makt som dette vil medføre for dagens politiske beslutningsorganer.

       Dette medlem mener en slik avveining er sentralt for å kunne velge de riktige strategier. Utfra et likeverdsprinsipp vil staten ha en tilretteleggerfunksjon i forhold til Sametinget som en sentral beslutningsaktør. Utfra et velgjørerprinsipp vil staten selv prioritere de tiltak som man finner riktigst å iverksette overfor samene. Her vil detaljerte økonomiske rammer kunne bli benyttet som et styringsinstrument. Dette medlem mener meldingen bærer preg av at Regjeringen ikke har foretatt denne prinsipielle avveiningen.

       Dette medlems prinsipielle syn er at den samepolitikken som skal føres må ta utgangspunkt i likeverdsprinsippet. Dette medlem mener vi må se på utviklingen av et samisk demokrati som en berikelse for det politiske styringssystem i Norge. Det betyr at Sametinget må anerkjennes som en legitim premissleverandør i saker som direkte angår og også berører den samiske befolkning.

       Videre mener dette medlem at samisk selvråderett må ses som en styrke og ikke som en trussel for staten Norge. Dette medlem mener det bør søkes å komme fram til en funksjonsfordeling mellom Regjering, Storting og Sameting som innebærer funksjonelt selvstyre for den samiske befolkning.

       På denne bakgrunn foreslår dette medlem at:

       Dette medlem mener at overføring av forvaltningsoppgaver til Sametinget knyttes opp mot overføring av politisk makt. Det virker lite hensiktsmessig å flytte forvaltningsoppgaver til nye organ så lenge de politiske beslutninger som legges til grunn forblir de samme.

       Meldingen preges gjennomgående av at utredninger skal komme og utvalg skal settes ned i de forskjellige departement hvor Sametinget tilbys deltakelse. Etter dette medlems oppfatning bør et viktig prinsipp være at Sametinget i størst mulig grad selv gjennomfører nødvendige utredninger, eventuelt med deltakelse fra aktuelle departement.

Samenes rettslige status

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at de nye bestemmelser som er nedfelt blant annet i sameloven og ILO-konvensjonen ikke er tilpasset i øvrig lovverk. Det betyr at selv om Stortinget har fastslått rettigheter i sameloven, så er ikke disse bestemmelsene fulgt opp i annet lovverk. Samtidig er informasjonen ikke formidlet ut til de som forholder seg til øvrige lover.

       Regjeringen signaliserer i meldingen at norsk lovgivning i framtiden vil bli prøvd mot gjeldene urbefolkningsrett, og at praksis utfra slik prøving vil bli endret. Videre sies det at en samlet revisjon av lovverket ikke vil være nødvendig på nåværende tidspunkt og at nødvendig revisjon vil skje ved revidering av enkeltlover.

       Dette medlem mener at alle aktuelle lover bør revideres i henhold til de vedtak som Stortinget har gjort med hensyn til samiske spørsmål i lovs form. Grunnskoleloven og lov om videregående opplæring er etter dette medlems syn særlig viktige.

Organiseringen av det samepolitiske arbeidet

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det ikke foretas en vurdering av Sametingets framtidige rolle med hensyn til politisk maktutøvelse i denne delen.

       Regjeringen setter opp som en utfordring å finne hensiktsmessige former for overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget.

       Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse.

       Begrepet « selvbestemmelse » defineres ikke nærmere i meldingen. Det er i første rekke overføring av forvaltningsoppgaver og Sametingets rolle som politisk rådgivende organ som tas opp. Sametinget har uttalt at overføring av myndighet til tinget må skje ved lovendring. Regjeringen signaliserer en utredning om spørsmålet, men setter for øvrig ikke spørsmålet inn i en helhetlig kontekst på prinsipielt grunnlag. Spørsmålet om større politisk makt drøftes imidlertid ikke i meldingen. Problemet med at et vedtak fattet av Sametinget kan avvises eller bli oversett i departementet drøftes ikke.

       I meldingen foreslås det at spørsmålet om en videreutvikling av Sametingets myndighet både som besluttende politisk organ og som offentlig forvaltningsorgan må utredes av en interdepartemental gruppe. Dette bør imidlertid være en oppgave for politikere fra Sameting, Storting og Regjering å drøfte. Spørsmålet om utvidelse av Sametingets funksjon og konstitusjonelle rolle bør ikke behandles som et interdepartementalt problem, men som et konstitusjonelt anliggende.

       Dette medlem har som utgangspunkt at det samiske demokrati skal ha optimale muligheter for gjennomslag i det norske politiske system. Ansvaret for samepolitiske saker bør på denne bakgrunn derfor løftes opp fra byråkratisk nivå i KAD til politisk nivå. Dette medlem legger fram ulike modeller for et slikt løft, og vil foreslå en nærmere politisk vurdering før en eventuell realitetsbehandling:

Om det samepolitiske arbeidet innenfor de enkelte sektorer

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at fundamentet for samisk kulturs eksistens er naturen og geografisk tilhørighet. Naturressursene spiller derfor både en reell og en symbolsk rolle med hensyn til identitetsfølelsen.

       Regjeringen signaliserer økt innflytelse for Sametinget i gjennomføringen av reindriftspolitikken ved at tinget f.eks. behandler « melding om reindrift ». Etter dette medlems oppfatning er ikke dette en tilfredsstillende måte å få samisk innflytelse i reindriftspolitikken. Det bør isteden foretas en vurdering av tidspunkt for og omfang av myndighetsoverføring til Sametinget. Dette medlem mener målet må være å få Sametinget sterkere med på banen ved utformingen av politikken. Det vises i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis behandling av St.meld. nr. 28 (1991-1992) om « En bærekraftig reindrift ».

       Omstillingsprogrammet må etter dette medlems syn tas opp til ny vurdering og endres, slik at programmet ikke viderefører en statlig politikk overfor samene som var avsluttet for noen tiår siden. Målsettingen med programmet er å redusere antall rein på Finnmarksvidda. Det største og mest sentrale tiltaket er å få flest mulig reindriftsutøvere til å slutte med reindrift, og å tilpasse seg storsamfunnet. En betingelse som må være på plass for at målsettingen med omstillingsprogrammet skal nås er at det blir satt et øvre tak på antall rein pr. driftsenhet. Før denne betingelsen er på plass vil situasjonen innen reindriftsnæringen preges av at de store reineierne presser ut de små. Utviklingen i omstillingsprogrammet viser akkurat dette.

       De samiske interessene ivaretas etter dette medlems syn ikke gjennom de ordinære ordninger i fiskeripolitikken. Det må en omlegging til med hensyn til regulering av båtstørrelser, redskapstyper m.v. i kystområdene.

       Samelovens språkbestemmelser fungerer i dag ekskluderende på de områder som ikke er innenfor forvaltningsområdet. Bestemmelsene tolkes i andre kommuner slik at fordi de ikke omfattes av forvaltningsområdet så har ikke disse kommuner ansvar for bevaring og utvikling av samisk språk. Språkbestemmelsene tolkes derfor ekskluderende. De skadelidte blir den samiske befolkning som er i mindretall utenfor forvaltningsområdet, og som derfor ikke har noen formelle maktmidler til å sette inn for å få det språktilbud som man bør ha krav på.

       Dette medlem mener at alle kommuner i Finnmark fylke skal omfattes av språkbestemmelsene. Videre bør kommuner i andre fylker oppmuntres til å iverksette språkbevarende tiltak gjennom økonomisk stimulerende midler. Voksenopplæringstiltak bør snarest igangsettes.

       Grunnskoleloven § 40a må revideres snarest. Dette med bakgrunn i at paragrafen brukes som begrunnelse for ikke å tilby barn samisk opplæring i områder som loven defineres som utenfor samisk distrikt. Videre foreslås det at § 40a punkt 3 tas bort. Denne bestemmelsen brukes som et ekskluderende verktøy overfor samiske barn og foreldre.

       I meldingen står det at det bør utarbeides en handlingsplan for likestilling i det samiske samfunn. Sosialistisk Venstreparti etterlyser i den sammenheng den kvinneprosjektlederstillingen som Sametinget har vedtatt opprettet snarest lyses ut. Denne stillingen ble vedtatt opprettet som engasjement i 1991, men tekniske budsjettspørsmål har satt en stopper for stillingen. En slik stilling er tenkt å ha funksjon innen holdningsskapende, initierende og koordinerende arbeid, og bør være en forutsetning for at det utarbeides en handlingsplan. Samisk likestilling bør etter dette medlems oppfatning være noe mer enn den handlingsplan meldingen legger opp til.

       Det signaliseres i meldingen et utvalg som i samråd med Sametinget, skal se på informasjonspolitikken overfor samene og komme med konkrete tiltak. Videre foreslås det opprettet et samisk informasjonssenter i Oslo med målgrupper som ambassader, urbefolknings- og andre utenlandske delegasjoner, skoler og offentlige institusjoner. Sosialistisk Venstreparti finner behovet for informasjon til andre enn samer om samiske spørsmål viktig. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål om informasjon til andre er viktigere enn informasjon til samene. Hvis det her er snakk om knappe ressurser bør disse kanaliseres til informasjonstiltak overfor samene. Dette medlem mener det er viktig at den samiske befolkning får tilfredsstillende informasjon. Blant annet avhenger Sametingets legitimitet blant sine egne av at tinget når ut med informasjon om hva som til enhver tid besluttes i tinget. Videre mener dette medlem at ansvaret for formidling av vår mangeartede kultur og historie ikke ivaretas i tilstrekkelig grad av skoleverket. Det er også av den grunn viktig at informasjon til samene prioriteres. Sosialistisk Venstreparti mener at Sametinget først og fremst settes istand til å informere det samiske folk om sin virksomhet. Slik formidling skjer i dag i liten grad. Informasjon til andre målgrupper bør tilligge Statens Informasjonstjeneste.

       Med bakgrunn i fraksjonsmerknadene fremmer Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

       « Stortinget anmoder Regjeringen om i sitt arbeid å legge vekt på følgende prioriteringer:

       «Stortinget ber Regjeringen - i forbindelse med arbeidet med å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse og politisk innflytelse - også vurdere følgende alternativer/løsninger:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser meldingen som et positivt bidrag til utformingen av en helhetlig samepolitikk. Dette medlem viser til de overordnede prinsipper for samepolitikken som er nedfelt i Grunnloven, sameloven og ILO-konvensjonen, som Norge har ratifisert. Samfunnet må legge til rette for at samene som urbefolkning og minoritet, kan ivareta og utvikle sin kultur og identitet.

       Dette medlem vil understreke at samer og nordmenn i utgangspunktet må betraktes som to folkegrupper med hver sin egenart og bakgrunn, men med en felles nasjonal tilhørighet. Forholdet mellom samer og nordmenn må preges av likhet for loven, respekt og toleranse.

       Dette medlem vil fremheve den samiske befolkning med dens mangfold av livs- og kulturutfoldelse som en svært verdifull og berikende ressurs for det norske samfunnet.

       Dette medlem erkjenner at det ikke er nok med lover og rettsregler som tar sikte på å hindre en negativ forskjellsbehandling av minoriteter. Dette medlem mener det trengs et bredt spekter av tiltak for å sikre reell likestilling mellom den norske og samiske befolkningen. Det er et viktig mål å tilrettelegge både juridiske og politiske rammebetingelser som er nødvendig for å sikre en videreutvikling av samisk kultur- og næringsliv. Det bør foretas en løpende gjennomgang av lov- og regelverk for å sikre at det virker i samsvar de prinsipper som er nedfelt i overordnet lovverk og politiske erklæringer.

       Dette medlem mener det er viktig å arbeide videre med å avklare og konkretisere hva samisk selvråderett skal innebære og hvor omfattende den skal være. Utviklingen av et samisk demokrati må betraktes som et positivt element i det politiske styringssystem i Norge.

       Dette medlem vil understreke Sametingets sentrale rolle i utøvelsen av samisk selvbestemmelse. Sametinget vil i økende grad fremstå som den viktigste premissleverandør i saker som angår den samiske befolkning. I takt med at Sametinget overtar flere forvaltningsoppgaver bør det også kunne tilstås større avgjørelsesmyndighet i spørsmål som berører samisk kultur og næringsliv.

       Dette medlem mener det er viktig at samiske barn fortsatt får lære sin kultur og sine tradisjoner i hjemmet. Skole og barnehage må støtte opp om de verdier som hjemmene formidler. For barn fra reindriftsmiljø kreves det spesiell tilrettelegging for at de skal få tilbud tilpasset foreldrenes arbeidssituasjon. Familiebarnehager kan være et egnet barnehagetilbud for en del av barna.

       Dette medlem vil peke på reindriftens viktige plass for bevaring og utvikling av samisk bosetting, kultur og språk. Det er av stor betydning for næringens framtid at reintallet blir tilpasset beitegrunnlaget. Om nødvendig må det brukes sterke virkemidler for å få dette til.

       Dette medlem mener det må stilles like strenge miljøkrav i de samiske områder som ellers i landet. Det er i dag klare økologiske begrensninger for reindriften. Det er derfor nødvendig å utvikle alternative næringer og arbeidsplasser.

       Dette medlem mener det kan utvikles flere arbeidsplasser i tilknytning til reindrift som f.eks. samisk husflid (duodji) og reiseliv. De samiske håndverkstradisjonene er en viktig del av den samiske kulturen, og også som en del av reindriftsnæringen. Duodji kan også utvikles som egen næringsvirksomhet, og som fag i videregående skole.

       Dette medlem viser til at samiske kultur- og næringsinteresser ofte krysser nasjonale grenser. Spesielt på Nordkalotten og innen Barentsregionen er det viktig at myndighetene i de ulike land samordner sin politikk i spørsmål som gjelder samiske interesser.

       Dette medlem vil peke på at sørsamene kan ha andre problemer enn samene i de nordlige områder. Samepolitikken må derfor utformes slik at den også i tilstrekkelig grad tar hensyn til den sørsamiske kultur og næringer.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Det henstilles til Regjeringen å vurdere endring av grunnskoleloven slik at samisktalende barn får rett til morsmålsundervisning i og utenfor samiske områder også når det er færre enn tre elever med samisk talemål på skolen.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Stortinget anmoder Regjeringen om i sitt arbeid å legge vekt på følgende prioriteringer:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen - i forbindelse med arbeidet med å utvikle modeller for større samisk selvbestemmelse og politisk innflytelse - også vurdere følgende alternativer/løsninger:

4. Komiteens tilrådning

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       St.meld. nr. 52 (1992-1993) - Om norsk samepolitikk - legges ved protokollen.