Komiteen anser Irans dødsdom over Salman Rushdie og alle som bidrar til spredning av boka « Sataniske Vers » for et meget alvorlig brudd på alle regler for internasjonalt samkvem. Det er fullstendig uakseptabelt at et land oppfordrer til drap på fremmede lands borgere og på den måten krenker Norges og andre nasjoners suverenitet på det groveste.

       Komiteen anser dessuten dødsdommen mot Rushdie, samt forleggere og oversettere av « Sataniske Vers », for et brutalt overgrep mot grunnleggende menneskeretter og et av vår tids farligste angrep på ytringsfriheten.

       Det iranske regimets holdning til Rushdies bok avspeiler en dyp forakt for annerledes tenkende. Regimets brutalitet avspeiles først og fremst i daglig vold og terror mot opposisjonelle i Iran selv. Gjennom fatwaet mot Rushdie og andre som bidrar til å spre hans bok, forsøker det iranske regimet også å angripe menneskerettighetene til personer som står under andre staters beskyttelse.

       Dødsdommen må ikke møtes med ettergivenhet mot diktaturet. Komiteen ser det som uhyre viktig at ingen lar seg true til taushet. Det er derfor en særdeles viktig oppgave å beskytte de mennesker som setter seg selv i fare ved å trosse de iranske trusler.

       Mordforsøket mot forlagssjef William Nygaard er ikke oppklart. Men det foreligger meget klare iranske trusler mot Nygaard i egenskap av forlegger for « Sataniske Vers ». Nygaard har også spilt en sentral rolle i det internasjonale arbeidet for å få opphevet dødsdommen. Så lenge Iran ikke trekker tilbake dødsdommen og heller ikke beklager drapsforsøket mot William Nygaard, mener komiteen at Norge må kunne ha en sterk mistanke om at drapsforsøket har sin bakgrunn i Irans fatwa.

       Komiteen har merket seg at Norge har spilt en viktig rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet med å sette søkelyset på menneskerettsbrudd i Iran. Norge har tatt opp både Rushdie-saken og den generelle menneskerettighetssituasjonen i internasjonale fora som FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetskommisjon. Komiteen er glad for dette og ber om at arbeidet med å samle internasjonal støtte for tiltak mot Iran forsterkes.

       Drapsforsøket mot William Nygaard har gitt Norge et særlig ansvar for at menneskerettighetsbruddene i Iran og Rushdie-saken ikke forsvinner fra den internasjonale dagsorden. Komiteen ber derfor Regjeringen om å legge stor vekt på disse spørsmålene i FN og andre hensiktsmessige internasjonale fora.

       Komiteen viser i denne forbindelse til at Stortinget også tidligere har bedt om at Regjeringen gjennom internasjonale organisasjoner legger et press på regimet i Iran om å oppheve dødsdommen over Salman Rushdie og andre med tilknytning til utgivelsen av boken « Sataniske vers ».

       Regjeringen mener at det er naturlig for Norge i Verdensbanken å arbeide for at Iran reduserer landets militærutgifter til fordel for utviklingsfremmende tiltak.

       Komiteen er enig i dette, men mener også at Regjeringen bør arbeide for at Verdensbanken stopper lån så lenge menneskerettssituasjonen i landet er så uakseptabel.

       Komiteen mener ikke at brudd i de diplomatiske forbindelsene med Iran er et egnet virkemiddel i arbeidet med å bedre menneskerettighetene. Det er likevel viktig å understreke at alle kontakter med Iran må utnyttes i arbeidet for å bedre menneskerettene i landet. Norges forhold til Iran kan ikke få et « normalt » preg så lenge dødstruslene står ved lag.

       Utenriksministeren har gitt en kortfattet redegjørelse for status i Norges forhold til Iran. Komiteen tror ikke at et omfattende arbeid med en egen stortingsmelding vil bringe fram vesentlig nye momenter og tar derfor Regjeringens redegjørelse til etterretning. Komiteen mener det er viktig å føre en løpende debatt om Rushdie-saken og vårt forhold til Iran inntil dødsdommen er opphevet og de iranske myndigheter respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Komiteen ber Regjeringen holde Stortinget fortløpende orientert om utviklingen i det internasjonale arbeidet med disse spørsmålene.

       Komiteen vil dessuten påpeke at også Stortingets medlemmer har et selvstendig ansvar for å bringe Rushdie-saken og drapsforsøket mot William Nygaard opp i internasjonale parlamentarikerforsamlinger og i partienes og representantenes internasjonale kontakter ellers.

       Den avgjørende faktoren i arbeidet for menneskerettene i Iran er landets egne demokratiske krefter.

       Komiteen mener at landets egne demokratiske krefter må spille en avgjørende rolle i arbeidet for menneskerettighetene. Komiteen mener videre at Norge i samarbeid med andre land må arbeide for menneskerettigheter og demokrati i Iran gjennom de fora som er egnet for dette. Komiteen viser dessuten til at en rekke motstandsgrupper i eksil har opprettet egne samarbeidsorganer. Komiteen mener at det er viktig med en bred kontakt med den demokratiske opposisjonen i eksil. Komiteen vil be regjeringen vurdere norsk økonomisk støtte til humanitære prosjekter og informasjonsspredning i regi av disse. Komiteen vil også oppfordre norske frivillige organisasjoner til et praktisk solidaritetsengasjement.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, lederen, Hallvard Bakke, Kaci Kullmann Five, Kirsti Kolle Grøndahl, Brit Hoel, Thorbjørn Jagland, Ragna Berget Jørgensen, Jan Petersen, og Anders Talleraas, vil vise til at man løpende vurderer økonomiske straffetiltak som styrker menneskerettighetene, herunder f.eks. bortfall av statlige garantier. En forutsetning for at slike tiltak skal virke etter hensikten er at det er bred internasjonal oppslutning om tiltakene. Flertallet konstaterer at det for øyeblikket dessverre ikke eksisterer en slik bred internasjonal støtte. Norge må arbeide aktivt for slik støtte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Marit Arnstad, Kjell Magne Bondevik, John Dale, Anne Enger Lahnstein og Erik Solheim, har merket seg at også etter at Iran satte fram dødstruslene mot Salman Rushdie har det vært gjort offisielle norske framstøt for å trappe opp handelen med Iran. Disse medlemmer mener at dette er å sende gale signaler til det iranske regimet. Så lenge dødsdommen mot Salman Rushdie står ved lag mener disse medlemmer at det umulig kan være noen statlig oppgave å oppmuntre til økt norsk handel med Iran. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om inntil videre ikke å innvilge garantier for eksport til Iran.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, mener i likhet med tidligere utenriksminister Holst at dødsdommene er fullstendig uakseptable og i strid med grunnleggende normer for mellomstatlige samkvem. Holst beskrev det hele som et utålelig angrep på trykkefriheten. Dette medlem har merket seg at 5 år med protester ikke synes å ha hatt noen som helst virkning, og at forsøkene på å få i stand reaksjoner på internasjonalt plan har vært lite vellykket.

       Dette medlem vil derfor foreslå at Norge avbryter sin diplomatiske forbindelse med Iran. Vårt land kan ikke på ubestemt tid ha diplomatisk forbindelse med et land som gjennom utålelige og fullstendig uakseptable dødsdommer mot våre egne borgere, som endog oppholder seg på norsk territorium, handler i strid med grunnleggende normer for mellomstalig samkvem. Dette medlem finner det utålelig at vi skal finne oss i å ha en ambassade på norsk jord, hvor ambassadøren og hans stab må anses å være beskjeftiget med å fullbyrde sin oppdragsgivers, det iranske regimets, dødsdom over norske borgere. Dette medlem mener at Norge gjennom et diplomatisk brudd mer virkningsfullt kan påvirke andre stater til mer effektive tiltak mot Iran, enn som hittil, ved bare å forsøke å få i stand kollektiv opptreden. Dette medlem vil særlig peke på at en slik handling fra norsk side sannsynligvis vil legge press på de andre nordiske land, og viser til at betydningsfulle normdannende grupper, f.eks. journalister, forfattere, forlagsfolk og kunstnere har etterlyst sterkere protester mot regimet i Iran. Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiet normalt ikke er tilhenger av diplomatisk boikott som politisk virkemiddel, men vil fremholde at det her dreier seg om et spesielt tilfelle hvor hundrevis av norske borgere er dømt til døden av makthaverne i en annen stat, og hvor mye tyder på at en dom er forsøkt eksekvert. Dette medlem vil understreke at ettergivenhet, kompromissvilje og forsiktighet når det gjelder andre staters angrep på våre egne borgere på lengre sikt neppe tjener verdensfreden.

       Som trykt vedlegg følger en redegjørelse fra utenriksminister Bjørn Tore Godal om saken.