1. Sammendrag

1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i alkoholloven for å oppheve forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk og for å innføre en ny kontrollordning ved privat innførsel av slike drikker.

Bakgrunnen for at forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig drikk foreslås opphevet, er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i 2004 tok opp med norske myndigheter at det norske importforbudet, etter ESAs syn er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fritt varebytte. ESA mente også at importkvotene for reisegods er i strid med EØS-avtalen. Norske myndigheters standpunkt, som ble meldt tilbake til ESA, var at man ikke støttet ESAs syn, men mente derimot at det norske regelverket er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Det refereres til den såkalte Rosengren-saken der EF-domstolens konklusjon i juni 2007 var at importforbudet ikke er en del av monopolordningen, men må vurderes etter bestemmelsene om fritt varebytte. EF-domstolen konkluderte videre med at forbudet mot privatimport er en handelshindring som ikke er tillatt.

Etter EF-domstolens avgjørelse tok ESA på nytt saken opp med Norge og ba Norge endre sitt regelverk på området. ESAs oppfatning var at Rosengren-dommen er direkte relevant ved vurderingen av den norske ordningen. Etter en vurdering av EF-domstolens uttalelser og forskjellene mellom den norske og den svenske forbudsordningen, meldte Helse- og omsorgsdepartementet i februar 2008 tilbake til ESA at Regjeringen ville starte en prosess med sikte på å oppheve forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk.

Nødvendige endringer i regelverket for å oppheve privatimportforbudet er utredet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet og Justis- og politidepartementet. Det er også vurdert hvilke virkemidler/kontrollordninger som bør erstatte dette forbudet for fortsatt å sikre avgiftsbetaling, overholdelse av utleveringsbetingelser og at varen faktisk er til privat bruk.

Et høringsnotat med forslag til både lov- og forskriftsendringer ble sendt på høring i desember 2008 med høringsfrist i mars 2009. 16 instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget. Det uttales at høringsinstansene generelt er positive til høringsforslaget.

Det redegjøres for hvordan privat innførsel av alkoholholdig drikk er regulert i Sverige og Finland.

1.2 Opphevelse av forbudet mot privat innførsel

Import av alkoholholdig drikk er regulert i alkoholloven § 2-1. Med alkoholholdig drikk menes drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol.

Lovens utgangspunkt er at import av alkoholholdig drikk er forbudt, men loven angir en del tilfeller der import likevel er tillatt. Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av den som driver engrossalg, har tilvirkningsbevilling, utvidet salgsbevilling etter alkoholloven § 3-1 tredje ledd eller utvidet skjenkebevilling etter alkoholloven § 4-2 tredje ledd. AS Vinmonopolet har i tillegg en begrenset adgang til å innføre alkoholdrikker uten bevilling for privatpersoner. Privatpersoner kan i enkelte tilfeller innføre alkoholholdig drikk til personlig bruk (privatimport) som reisegods, flyttegods eller motta alkoholholdig drikk fra utlandet som gave eller arv på visse vilkår.

Departementet foreslår at forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig drikk oppheves for alle typer alkoholholdig drikk, jf. lovforslaget § 2-1.

1.3 Hva som er privat innførsel

Departementet vil understreke at opphevelse av forbudet mot privatimport ikke skal medføre noen endringer i detaljomsetningsmonopolet.

At den private selv tar hånd om kjøpet i forhold til selger og ikke bistås av andre aktører i Norge, er et viktig premiss for å anse innførselen som privat innførsel.

Departementet foreslår at det innføres en forskriftshjemmel i § 2-1 tredje ledd annet punktum som gir hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om hvilke krav som skal være oppfylt for at innførselen skal anses å være privat innførsel.

1.4 Generelt om privat innførsel av alkoholholdig drikk og kontrollordninger

Det anses ikke nødvendig å foreslå nye regler om privat innførsel av alkoholholdig drikk som reisegods. Den eneste endringen vil være at kravet i alkoholforskriften om at man må søke Helsedirektoratet om tillatelse til å innføre større kvanta oppheves.

Ved innførsel av alkoholholdig drikk som en forsendelse, dvs. ved bruk av transportør, vil det foreligge en utleveringssituasjon i Norge. Bruk av transportør er aktuelt både når privatpersonen kjøper alkoholvarene på reise i utlandet og ønsker å sende varene hjem, og ved bestilling av alkoholvarer fra Norge, for eksempel ved internettkjøp.

Det foreslås både krav som skal være oppfylt ved utleveringen og krav til utleverere av alkoholholdig drikk for å sikre at utleveringskravene overholdes.

Departementet mener at det ved opphevingen av forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk er viktig å sikre et alternativt system som ivaretar de alkoholpolitiske hensynene og blant annet sørger for at aldersbestemmelser overholdes og at avgifter blir betalt.

De tiltakene som foreslås i proposisjonen for å sikre en forsvarlig utlevering, må etter departementets syn anses som tillatte etter EØS-avtalens bestemmelser om både fritt vare- og tjenestebytte.

Vinmonopolet importerer i dag varer som ikke er i Vinmonopolets produktutvalg eller hos grossist, for privatpersoner. Departementet mener at det systemet Vinmonopolet har for behandling av "privatimporterte" varer, kan brukes som utgangspunkt for det regelverket og kontrollsystemet som må på plass for å sikre avgiftsbetaling og riktig utlevering.

Vinmonopolet tilbyr internettsalg av alkoholdrikker og har i den forbindelse inngått en avtale med Posten om forsendelse/utlevering av varer. Selv om dette er salg fra Norge og ikke import, kan utleveringsrutinene etter departementets syn brukes som utgangspunkt for krav til utleveringsordinger.

1.5 Privat innførsel av alkoholholdig drikk ved forsendelse – utleveringsbetingelser

Departementet påpeker at det er viktig at det gjelder de sammen alderskravene ved utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel som ved salg og skjenking i Norge.

Departementet foreslår en endring i alkoholloven § 8-11 som presiserer at det er ulovlig å utlevere alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler.

Departementet mener det bør være like utleveringskrav til alkoholholdige drikker utlevert ved salg i Norge og alkoholholdige drikker som utleveres i forbindelse med privatimport, og foreslår bestemmelser om utleveringstidspunkter i ny § 2-5. Departementet foreslår at det fastsettes like utleveringstider for utlevering av alle typer alkoholholdig drikk. De tillatte utleveringstidene foreslås å være de samme som gjelder for salg fra Vinmonopolet, og disse tidene foreslås tatt inn i ny § 2-5.

1.6 Krav for å kunne være utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel

Opphevelse av forbudet mot privatimport innebærer at de importerte alkoholdrikkene må utleveres i Norge av en transportør eller av en annen utleverer når varen innføres som en forsendelse.

Departementet mener at de erfaringene Vinmonopolet har med sin distribusjonsavtale med Posten tilsier at det med riktig regulering/krav til utlevererne og tilstrekkelig tilsyn og oppfølging med deres aktivitet ikke er nødvendig å kreve at all utlevering skal skje gjennom Vinmonopolet. Departementet foreslår derfor at det skal være tillatt for andre å utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse med privatimport, men at det stilles særlige krav til virksomheter som foretar slik utlevering.

Det foreslås en registreringsplikt for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i ny § 2-4 i alkoholloven, og at det ikke skal være tillatt å utlevere alkoholholdig drikk uten å være registrert. Retten til å være registrert skal kunne falle bort dersom virksomheten bryter de krav som stilles for å være utleverer.

Det foreslås at det i alkoholloven ny § 2-4 annet ledd tas inn en bestemmelse som hjemler fastsettelse av krav i forskrift.

Det foreslås en endring i alkoholloven § 1-5 som innebærer at de alderskravene som gjelder for personer som selger eller skjenker alkoholholdig drikk, også skal gjelde tilsvarende for de som utleverer slik drikk.

Det foreslås tatt inn en hjemmel i alkoholloven § 1-14 til å be den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel, om opplysninger til statistiske formål.

1.7 Ansvar for registreringsordningen og tilsyn med privatimportordningen

Departementet foreslår at Helsedirektoratet får ansvar for å forvalte registreringsordningen og føre tilsyn med utleverere av alkoholholdig drikk, samt med innførselsordningen generelt.

Departementet understreker at det er viktig med god dialog og samarbeid mellom Helsedirektoratet og toll- og avgiftsetaten for å fremme et mest mulig effektivt tilsyn.

For å sikre at tilsynet kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte foreslår departementet å ta inn en ny bestemmelse i alkoholloven om tilsynsmyndighet og plikt til å gi nødvendige opplysninger til tilsynsmyndigheten.

Det foreslås i § 2-4 tredje ledd at Helsedirektoratet kan vedta å nekte eller trekke tilbake en registrering dersom virksomheten ikke oppfyller sine forpliktelser.

1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det opplyses at endringene vil ha enkelte økonomiske konsekvenser for sentral forvaltning. Kostnadene er knyttet til oppfølging og tilsyn med utleverere av alkoholholdig drikk og mer generelle informasjonstiltak. De økonomiske konsekvensene vil være avhengige av i hvilket omfang ordningen blir benyttet. Det legges til grunn at omfanget av privatimport vil bli relativt lite.

Det må opprettes et system for registrering og egenerklæring.

Det uttales at det er nødvendig å sette av ressurser til å følge opp og forhindre etablering av nye ordninger i strid med detaljomsetningsmonopolet.

Det er foreslått at Sirus gis hjemmel til å be utleverere om opplysninger til statistiske formål. Departementet legger til grunn at disse opplysningene kan behandles innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Det er stor grad av usikkerhet knyttet til kostnadene ved å føre kontroll og tilsyn med privatimportordningen generelt og med utleverere av alkoholholdig drikk samt behov for og kostnader ved informasjonstiltak. Departementet anslår at ressursbehovet vil være i størrelsesorden ett årsverk i tillegg til kostnader til informasjonstiltak. Dersom kostnadene blir større enn antatt, kan det være aktuelt å innføre et registreringsgebyr.

Det antas at toll- og avgiftsetatens kostnader som følge av opphevelse av forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk vil være av beskjeden art, men kostnadene vil bl.a. avhenge av i hvilken grad ordningen blir brukt.

Endringene vil ikke ha vesentlig betydning for fylkeskommunalt eller kommunalt nivå og heller ikke for næringslivet.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, har merket seg at det foreslås at loven av 2. juni 1989 som forbyr privatimport av alkoholholdige drikker, ved dette forslaget blir endret til å tillate privat import av alkoholholdige drikker, noe som i all hovedsak, slik komiteen ser det, vil dreie som om import av vin. Dette innebærer at privatpersoner kan innføre alkoholholdig drikk på samme måte som andre varer, og at hver enkelt har et ansvar for å betale nødvendige avgifter.

Bakgrunnen for forslaget er EU-domstolens konklusjon i juni 2007 som var at importforbudet ikke var en del av Vinmonopolets/Systembolagets monopolordninger, men måtte vurderes etter bestemmelsene om fritt varebytte. EU-domstolen konkluderte videre med at forbudet mot privatimport er en handelshindring som ikke er tillatt.

Komiteen støtter dette synet og viser til at Sverige og Finland har endret sine lover og rutiner på området, og at det vil være naturlig for Norge å gjøre det samme.

Komiteen støtter departementets syn på at opphevelse av forbudet mot privatimport ikke vil få noen stor betydning for Vinmonopolets rolle, verken hva angår legitimitet i befolkningen eller vareutvalget.

Til tross for at Helse- og omsorgsdepartementet ikke tror at opphevelse av privatimportforbudet vil ha noen stor betydning for Vinmonopolets stilling, mener komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti at dette er en uheldig vridning av norsk alkoholpolitikk som er basert på detaljmonopolstillingen til AS Vinmonopolet. Dette medlem mener derfor at opphevelsen av privatimportforbudet ideelt sett ikke burde gjelde vin, da vin ikke er omfattet av EØS-avtalens bestemmelser om fritt vareutbytte. Ifølge Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) er det primært vin som vil være gjenstand for privatimport.

Komiteen er innforstått med at forslaget som sådan ikke tar sikte på å endre detaljomsetningsmonopolet eller utvide åpningstider for utlevering av alkoholholdige drikker, og at man med dette forslaget ikke har noe ønske om å øke tilgjengeligheten til alkohol eller svekke kontrollnivået.

Komiteen har merket seg at dagens ordning med salg/utlevering av alkohol med under 4,7 prosent og over 4,7 prosent alkohol blir samordnet på en slik måte at det vil bli noe kortere tillatte utleveringstider for alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 prosent alkohol enn det som gjelder ved butikksalg. Salg av alkoholholdig drikk over 4,7 prosent vil i all hovedsak følge Vinmonopolets retningslinjer.

Komiteen registrerer at det legges opp til to måter å gjennomføre denne importen på. Den ene er at man som privatperson selv tar med seg varene over grensene. Dette er allerede tillatt med visse begrensninger. Den andre metoden er at privatpersoner får transportselskaper til å frakte drikkevarene for seg.

Komiteen merker seg at forslaget innbærer ingen nye regler om privat innførsel av alkoholholdig drikk som reisegods. Den eneste endringen vil være at kravet i alkoholforskriften om at man må søke Helsedirektoratet om tillatelse til å innføre større kvanta oppheves. Det foreslås ingen endring av den avgiftsfrie importkvoten som reisende i dag kan ta med seg til Norge.

Slik komiteen ser det, vil dette forslaget verken få store innvirkninger på hvordan alkoholholdige drikker selges eller på drikkemønsteret generelt i Norge. Gjennomføringen av forslaget vil sannsynligvis bety en noe større handel over Internett med bruk av transportører over egne grenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke uenig i at man forholder seg til EU-domstolens konklusjon i juni 2007, hvor domstolen konkluderte med at forbudet mot privatimport av alkoholholdige drikker er en handelshindring som ikke er tillatt. Men tolkingen av regelverket burde vært langt mer liberalt enn det Regjeringen gir uttrykk for gjennom dette lovforslaget. Det er viktig at Norge forholder seg til de samme praktiske retningslinjene ved import av alkoholholdige drikker som våre naboland, Sverige, Danmark og Finland. Disse medlemmer viser til de avgiftsfrie kvoter disse landene har ved innførsel av alkohol som reisegods, og mener at dette lovforslaget burde tatt til orde for en liberalisering og økte avgiftsfrie kvoter.

Disse medlemmer har merket seg at det ikke vil bli tillatt med salg av alkoholholdig drikk fra private importører, og at det kun er import til privat bruk som vil bli legalt, og stiller seg undrende til om dette er i samsvar med fri flyt av varer og tjenester. Disse medlemmer har merket seg at den eneste praktiske forskjellen forslaget innebærer, vil være at kravet i alkoholforskriften om at man må søke Helsedirektoratet om tillatelse til å innføre større kvanta, oppheves. Men den enkelte som ønsker å importere alkoholholdige drikker, må selv ved kontroll kunne dokumentere at importen er til eget bruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre de samme avgiftsfrie kvoter ved import av alkoholdige drikker som man har i Sverige."

3. Forslag fra mindretall:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen innføre de samme avgiftsfrie kvoter ved import av alkoholdige drikker som man har i Sverige.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)

I

§ 1-5 tredje ledd første punktum skal lyde:

Den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha fylt 20 år, og den som selger, utleverer eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år.

§ 1-14 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingshaver, den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål.

§ 2-1 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig drikk likevel innføres av AS Vinmonopolet uten bevilling som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.

Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av privatpersoner til personlig bruk (privat innførsel) uten bevilling som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav som må være oppfylt for at innførselen skal anses å være privat innførsel.

Ny § 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Krav til den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel

Virksomheter kan bare utlevere alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til personlig bruk dersom virksomheten er registrert som utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel hos Helsedirektoratet.

Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav for å sikre en forsvarlig utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel og for å sikre at virksomheter som foretar slik utlevering opptrer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven her eller annen lovgivning som har sammenheng med formålene bak loven her.

Helsedirektoratet kan vedta å nekte eller trekke tilbake en registrering dersom virksomheten ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.

Ved vurderingen av om en registrering bør nektes eller trekkes tilbake, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på hvordan virksomheten tidligere har praktisert slik utlevering.

Ny § 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Tidsinnskrenkninger ved utlevering av alkoholholdig drikk

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal utleveringen opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov.

Ny § 2-6 skal lyde:

§ 2-6 Tilsyn med privat innførsel av alkoholholdig drikk

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om privat innførsel av alkoholholdig drikk fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet med privat innførsel av alkoholholdig drikk.

§ 8-11 skal lyde:

§ 8-11 Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer

Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2009.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 4. juni 2009