Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Knut Werner Hansen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, fung. leder Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til at den framlagte proposisjonen inneholder endringer i både straffeloven 1902 og straffeprosessloven som hjemler kontaktforbud med elektronisk kontroll og endringer i saksbehandlingsreglene for besøksforbud.

Komiteen viser til at ved de fleste beskyttelsestiltakene for personer utsatt for vold og trusler om vold fra nåværende eller tidligere samlivspartner, er det den truede personen som bærer byrden ved tiltakene, for eksempel gjennom tiltak som sperret adresse eller mobil voldsalarm. Få tiltak, med unntak av besøksforbud og kontaktforbud, har hatt som målsetting å begrense den potensielle voldsutøverens handlingsrom og bevegelsesfrihet. Komiteen vil rose Regjeringen for å ta i bruk virkemidler som i større grad innskrenker trusselutøverens frihet, i arbeidet med å øke tryggheten og sikkerheten for ofre for vold og trusler. Regjeringen foreslår nå en endring i straffeloven 1902 § 33, som åpner for muligheten for elektronisk kontroll av voldsutøvere, ved at de bærer en fotbøyle som registrerer om voldsutøveren oppholder seg innenfor område som kontaktforbudet omfatter, såkalt omvendt voldsalarm.

Etter komiteens mening fører denne endringen til at ansvaret for vold og krenkelser plasseres der det hører hjemme – hos voldsutøveren. I dag er situasjonen i stor grad snudd på hodet; det er den som er utsatt for vold og trusler om vold som må bære ansvaret gjennom å flytte fra sted til sted, har sperret adresse og/eller mobil voldsalarm. Komiteen vil understreke at en ordning med omvendt voldsalarm ikke er en garanti for fornærmedes sikkerhet, men vil bidra til økt beskyttelse. Elektronisk kontroll vil heller ikke kunne erstatte den mobile voldsalarmen og andre beskyttelsestiltak, men kan bidra til økt og bedre beskyttelse for den fornærmede. Med omvendt voldsalarm varsles politiet så snart voldsutøveren beveger seg inn i det området forbudet gjelder for, i motsetning til en mobil voldsalarm hvor politiets utrykning er avhengig av at fornærmede selv varsler om at voldsutøveren er i nærheten. Elektronisk kontroll vil også gi politiet bedre oversikt over situasjonen ved at de kan se hvorfor alarmen utløses, og dermed sette i verk tiltak tidligere.

Komiteen vil også peke på at innføring av elektronisk kontroll kan ha en forebyggende effekt ved at tiltaket oppleves som mer inngripende i voldsutøverens bevegelsesfrihet. I tillegg vil elektronisk kontroll gjøre bevissituasjonen enklere for politiet ved brudd på kontaktforbud, fordi de kan dokumentere at vedkommende har brutt forbudet mot å oppholde seg på bestemte steder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til justisministerens brev til komiteen av 19. januar 2009, hvor det argumenteres for at det kan være hensiktsmessig å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved besøksforbud, men stilles spørsmål ved om en slik ordning kan være problematisk i forhold til kravene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5. Flertallet mener, i likhet med flere av høringsinstansene, at det kan være hensiktsmessig å åpne for elektronisk kontroll også i forbindelse med straffeprosessuelle besøksforbud. Straffeprosessuelt besøksforbud som beskyttelsestiltak brukes hyppigst, og tidsperspektivet i saker vedrørende vold i nære relasjoner er avgjørende. Som departementet selv påpeker, viser all erfaring at trusler og overgrep forekommer hyppig i den første tiden etter samlivsbruddet.

Flertallet ber derfor Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at erfaringene fra Sverige, som nå vurderer om det skal foreslås bruk av elektronisk kontroll som et straffeprosessuelt virkemiddel, vil være av stor betydning i denne vurderingen. På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning i denne vurderingen."

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å oppheve ordningen med obligatorisk rettslig prøving av påtalemyndighetens beslutninger om besøksforbud som ikke omfatter forbud mot å oppholde seg i eget hjem. Etter flertallets syn ivaretar forslaget hensynet til rettssikkerheten til den som ilegges besøksforbud, ved at vedkommende har en ubetinget rett til rettslig prøving. Flertallet vil peke på at mange av dem som blir ilagt besøksforbud unnlater å møte i retten. Ved å fjerne obligatorisk prøving kan dette bidra til å redusere arbeidsmengden til politi, påtalemyndighet og domstol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med obligatorisk rettslig prøving av påtalemyndighetens beslutninger om besøksforbud som ikke omfatter forbud mot å oppholde seg i eget hjem. Disse medlemmer mener et slikt forslag ikke ivaretar hensynet til rettssikkerheten til den som ilegges besøksforbud og vil derfor gå imot en slik endring. Slik disse medlemmer ser det, er hensynet til den enkeltes rettssikkerhet viktigere enn effektivitetshensyn hos politi og domstolene. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at det fremdeles skal være obligatorisk rettslig overprøving ved beslutninger om besøksforbud, og vil derfor stemme imot Regjeringens forslag til ny bestemmelse i straffeprosessloven § 222 a sjette ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke bekymring for de økonomiske konsekvenser ved denne lovendringen. Regjeringen anslår utgiftene knyttet til utvikling av utstyr og implementering av systemet til ca. 24 mill. kroner første driftsår. Disse medlemmer viser til at politisektoren i dag er kraftig underbudsjettert. Det vil være uforsvarlig å tillegge politibudsjettene enda en ny oppgave innenfor eksisterende budsjettramme. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at de økte utgiftene dekkes ved økte driftsmidler til politi hvert år.

"Stortinget ber Regjeringen påse at de årlige driftsbudsjettene til politiet blir økt slik at de økte utgiftene knyttet til innføring av elektronisk kontroll ved kontaktforbud blir dekket."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at forslaget fra Regjeringen ikke gir tilstrekkelig handlingsrom for å innføre effektive tiltak for å øke tryggheten for voldsofre. Disse medlemmer viser til viktigheten av å beskytte de kvinner som risikerer å bli utsatt for vold, og sikkerheten til eventuelle barn. Disse medlemmer vil også peke på hvor viktig det er at samfunnet er i stand til å reagere raskt med tiltak som beskytter offeret.

Disse medlemmer mener at man bør innføre en hjemmel i straffeprosessloven som åpner for elektronisk merking av personer som har brutt ilagt besøksforbud, men da etter rettslig overprøving innen tre dager. Dette forutsetter at tiltalte er funnet skyldig. En slik hjemmel kan også ha en forebyggende effekt.

Disse medlemmer er klar over at det i dag skal være en rettslig fremstilling innen fem dager, men ved å innføre en ny hjemmel som åpner for elektronisk merking ved brudd på ilagt besøksforbud, mener disse medlemmer det må skje så raskt som mulig og innen tre dager.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Straffeprosessloven § 222 a annet ledd nytt tredje til sjette punktum skal lyde:

Er det skjellig grunn til mistanke om at personen har overtrådt et besøksforbud ved å besøke eller på annen måte oppsøke den som forbudet skal beskytte, kan personen ilegges elektronisk kontroll sammen med besøksforbudet. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at personen beveger seg innenfor områder omfattet av besøksforbudet og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet og som er nødvendig for gjennomføring av kontrollen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.

Straffeprosessloven § 222 a syvende ledd nytt annet punktum skal lyde:

Omfatter beslutningen påbud om elektronisk kontroll, er fristen 3 dager."

Komiteen mener det er viktig å ha fokus på fornærmedes prosessuelle stilling i saker som omhandler besøks- og kontaktforbud, herunder påbud om elektronisk kontroll. Komiteen antar at påtalemyndigheten, i forbindelse med forberedelsen av rettsmøter for fornyet behandling av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll, informerer fornærmede og sørger for at fornærmedes synspunkter blir hensyntatt i henhold til gjeldende lovgivning etter vedtakelsen av Regjeringens forslag om å styrke fornærmedes stilling i straffesaker. Komiteen mener likevel det er grunn til å gi klart uttrykk i loven også for fornærmedes rettigheter i forbindelse med fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

"Straffeloven § 33 a tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll."

Komiteen viser videre til justisministerens svarbrev til komiteen av 30. april 2009 hvor det framgår at det er mulig å bruke utstyret for elektronisk kontroll ved kontaktforbud til å varsle den fornærmede via den mobile voldsalarmen om at domfelte er i nærheten også utenfor de fredede områdene. Etter komiteens syn vil en slik mulighet til varsling innebære at sikkerheten til fornærmede blir bedret. Fornærmede vil på denne måten bli varslet på sin voldsalarm om at domfelte er i nærheten, og kan da selv vurdere om situasjonen tilsier at voldsalarmen skal utløses, eller om han/hun skal forsvinne fra stedet eller oppsøke hjelp. På denne måten kan man forhindre at domfelte og fornærmede risikerer å møtes også utenfor de fredede områdene. Komiteen mener at dette vil kunne oppleves som en bedring av trygghetsfølelsen, og at en slik varsling også vil føre til at fornærmede, og eventuelt politiet, raskere vil kunne få en oversikt over situasjonen og bedre tid til å sette i verk eventuelle tiltak. Komiteen er enig i departementets vurdering av at en slik varsling innebærer et inngrep overfor domfelte ved en indirekte kontroll av domfeltes bevegelser også utenfor de fredede områdene. Imidlertid er komiteen av den oppfatning av at et slikt tiltak i stor grad vil bidra til å øke sikkerheten til den fornærmede, og at hensynet til fornærmedes trygghet her bør gå foran hensynet til den domfelte. Det er heller ikke snakk om kontinuerlig kontroll med den domfeltes bevegelser, men et varsel dersom domfelte er i nærheten av den fornærmede.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Straffeloven § 33 femte ledd annet punktum skal lyde:

Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret."

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til ideen om omvendt voldsalarm, men hadde ønsket seg en bredere gjennomgang av forholdet til EMK. Det er etter disse medlemmers oppfatning negativt at skrankene EMK setter på utforming av ordningen med omvendt voldsalarm ikke er drøftet bredere i proposisjonen.