Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

I proposisjonen legges det frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Forslagene gjelder nye regler om alderspensjon fra folketrygden. De viktigste forslagene er nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon. Videre fremmes forslag til nødvendige tilpasninger av reglene for dagens alderspensjon.

Pensjonssystemet vil bli stilt overfor store utfordringer i årene fremover. Dette skyldes særlig at det forventes en markert aldring av befolkningen. Arbeidet med å reformere pensjonssystemet har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I satte ned Pensjonskommisjonen. For nærmere redegjørelse av Pensjonskommisjonens arbeid vises det til proposisjonens kapittel 1.3.2. Det etterfølgende arbeidet med pensjonsreformen resulterte i to forlik i Stortinget: 26. mai 2005 og 23. april 2007.

Bakgrunnen for forliket 26. mai 2005 var behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene som regjeringen Bondevik II la 10. desember 2004. Følgende vedtak ble fattet (vedtak nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005):

"Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") og ber Regjeringen om å iverksette det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte avtale som går fram av det følgende:

Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform."

Når det gjelder forliket 23. april 2007, var det med bakgrunn i behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II 20. oktober 2006. Meldingen var en oppfølging av Stortingets vedtak av 26. mai 2005. Stortinget fattet 23. april 2007 følgende vedtak (vedtak nr. 406), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007):

"Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:

Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.

Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.

Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.

Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.

Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006–2007).

Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.

Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.

Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006–2007)."

Forlikene innebærer at det er et bredt flertall på Stortinget for et fortsatt allment offentlig pensjonssystem som basis for det samlede pensjonssystemet. Den enkelte skal også i fremtiden sikres rett til en årlig pensjonsytelse som blant annet er uavhengig av utviklingen i finansmarkedene. For nærmere redegjørelse av de to forlikene vises det til proposisjonens kapittel 1.3.3 og 1.3.4.

Pensjonsreformen bidrar til å sikre fremtidens velferdsstat og innebærer en avveining mellom å sikre rimelig gode pensjoner, statens økonomi og samfunnsøkonomisk effektivitet.

En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer på flere områder. Det er viktig å stimulere til høy yrkesdeltakelse ved å satse på arbeidslinjen i velferdspolitikken og ved en aktiv arbeidslivspolitikk. Pensjonsreformen og arbeids- og velferdsreformene er sentrale elementer i denne strategien. Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til at den enkelte får god informasjon og veiledning om de mulighetene som foreligger i overgangen mellom arbeid og pensjon.

Det er forventet en markert aldring av befolkningen i årene fremover, noe som stiller pensjonssystemet overfor store utfordringer. Det er i tillegg ønskelig å få rettet opp klare svakheter i dagens pensjonssystem. Arbeidet med ny pensjonsreform har pågått siden Pensjonskommisjonen ble nedsatt i 2001.

Da folketrygdens alderspensjon ble etablert i 1967, sto det nær fire yrkesaktive bak hver pensjonist. Dette forholdstallet var i 2007 redusert til 2,6 og forventes med uendret politikk å reduseres ytterligere til 1,8 i 2050. Andelen personer som er 67 år og over i forhold til antall personer i alderen 20–66 år, vil kunne bli nesten fordoblet frem mot 2050. Samtidig vil de gjennomsnittlige alderspensjonene kunne øke med 17 pst. i forhold til lønnsnivået i samfunnet.

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til en kraftig økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Utgiftene til alders- og uførepensjoner i folketrygden vil ved en videreføring av dagens regler kunne dobles fra 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til 18 pst. i 2050. Utgiftene til alderspensjoner alene anslås å øke fra 6 pst. til om lag 14 pst. av verdiskapingen.

Offentlige utgifter vil også øke på andre områder, herunder utgiftene til helse- og omsorgstjenester.

Når det gjelder andre mindre heldige sider ved dagens pensjonssystem, er det liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkeskarrieren og pensjon, og pensjonssystemet gir til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år, er ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfattes av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). Enkelte arbeidstakergrupper har særaldersgrenser. Det er imidlertid også en stor gruppe som ikke har noe reelt tilbud om tidligpensjon til tross for at de har betydelig opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden.

Basert på stortingsvedtakene våren 2005 og våren 2007 ble det i januar 2008 sendt på høring et forslag til nærmere utforming av ny alderspensjon, herunder hvordan de nye reglene skal innfases og konkretisering av levealdersjusteringen. Det ble også lagt frem utkast til lovbestemmelser om ny alderspensjon i folketrygden og nødvendige tilpasninger i lovbestemmelsene for dagens alderspensjon.

I brev av 2. april 2008 fra statsministeren til Riksmeklingsmannen i forbindelse med lønnsoppgjøret 2008 fremkom det at Regjeringen er innstilt på å foreslå for Stortinget en gradvis innfasing av levealdersjusteringen som følger av forslaget i høringsnotatet. I tillegg fremkom det at Regjeringen var innstilt på å foreslå for Stortinget at den livsvarige delen av den nye AFP-påslaget legges til grunn ved vurderingen av retten til å ta ut alderspensjon i folketrygden før 67 år.

Forslaget i proposisjonen omfatter fem hovedelementer:

  • nye regler for opptjening av alderspensjon,

  • nye regler for uttak av alderspensjon,

  • regler for levealdersjustering,

  • nye regler for regulering av pensjoner,

  • nødvendige tilpasninger i reglene for dagens alderspensjon.

Nødvendige tilpasninger i folketrygdens øvrige regelverk vil bli foreslått i egne lovproposisjoner.

Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet, og det er nødvendig å gjøre en rekke tilpasninger i andre lover som følge av endringene i folketrygdens alderspensjon.

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008 i privat sektor ble det avtalt en ny utforming av AFP-ordningen som et påslag til folketrygdens alderspensjon. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren for å vurdere nødvendige tilpasninger i de offentlige tjenestepensjonene, AFP-ordningen for offentlig sektor og særaldersgrenser. Det vil bli foreslått tilpasninger i de lovfestede tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere, samt endringer i lovene for de private tjenestepensjonsordningene.

I St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden var det foreslått at nye regler skulle iverksettes fra 2010. Dette innebar blant annet at fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjoner var foreslått gjennomført fra 2010. Det heter i St.meld. nr. 5 (2006–2007) at Regjeringen kommer tilbake med forslag til innfasing av de nye opptjeningsreglene.

Arbeidet med utforming av regelverket for ny alderspensjon og relaterte ytelser er svært omfattende og tidkrevende. Det er viktig at pensjonsleverandørene både i privat og offentlig sektor får tilstrekkelig tid til administrative forberedelser fra endelige vedtak er fattet til de nye reglene kan iverksettes. Flere høringsinstanser har påpekt at det vil være vanskelig å gjennomføre fleksibelt uttak av alderspensjon fra 2010.

Departementet foreslår at fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden iverksettes 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Tidspunkt for iverksettelsen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra 1. januar 2011 får betydning for personer med opptjening av alderspensjon etter dagens opptjeningsregler. Det vil først være i 2016 (når 1954-kullet fyller 62 år) at uttak av alderspensjon i noen grad vil være basert på de nye opptjeningsreglene. Det foreslås samtidig at ny regulering av løpende pensjoner iverksettes fra 2011. Videre foreslås det at de nye opptjeningsreglene får virkning fra 1. januar 2010.

Det vises til at iverksetting av fleksibel alderspensjon fra 2011 ikke berører levealdersjusteringen direkte. I tråd med Stortingets vedtak i april 2007 er forholdstallet ved 67 år i 2010 normert til 1. Beregningen av delingstall og forholdstall for ulike årskull og uttaksaldre vil dermed ikke bli påvirket, men de forholdstallene som skulle ha vært benyttet ved fleksibelt uttak i 2010, kommer ikke til anvendelse.

Et offentlig utvalg (Uførepensjonsutvalget) har gjennomgått dagens uføreordning med sikte på tilpasning til en fleksibel alderspensjon i folketrygden og til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden, jf. NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget har foreslått en ny beregningsmodell for uføreytelsen og en ny modell for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uføreytelse. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon med forslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon til uføre i år.

Som følge av at det innføres fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra 2011, må det foretas visse tekniske tilpasninger i folketrygdens øvrige stønadsregelverk fra samme tidspunkt. Det må også tas stilling til hvordan dagens etterlattepensjon skal tilpasses en fleksibel alderspensjon. Det tas sikte på å legge frem en lovproposisjon med forslag til nødvendige tilpasninger i løpet av 2009.

Videre må det tas stilling til hvordan folketrygdens korttidsytelser skal tilpasses de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år.

Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret våren 2008 en avtale om en ny avtalefestet pensjon (AFP) som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Ordningen får på visse vilkår statstilskudd, jf. lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger med avtalefestet pensjon. AFP vil utformes som et livsvarig påslag til folketrygden og opptjenes frem til 62 år og skal gis til alle som har avtale om AFP. Det vises til proposisjonens kapittel 1.4.6 hvor ordningen er nærmere redegjort for.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2007 (St.meld. nr. 2 (2006–2007)) uttalte Finansdepartementet at det legges opp til å gi Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i lovgivningen om individuell pensjonsordning når alle lovendringer i folketrygden (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon og så videre) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser med videre er på plass i de offentlige tjenestepensjonslovene. Det tas nå sikte på å be Banklovkommisjonen å utrede tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor etter at denne proposisjonen er lagt fram. Arbeidet vil legges opp med sikte på at lovendringene, herunder overgangsregler, kan settes i kraft 1. januar 2011, det vil si samtidig med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes.

I lønnsoppgjøret våren 2008 ble det avtalt viktige prinsipper for en ny AFP-ordning i offentlig sektor, basert på løsningen i privat sektor. Et partssammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren skulle forberede behandlingen av offentlig tjenestepensjon og endelig tilpasning av AFP i offentlig sektor.

Utvalget skal vurdere:

  • En tilpasset offentlig tjenestepensjonsordning.

  • En endelig tilpasning av den nye AFP-ordningen i offentlig sektor.

  • Tilpasning av uføredekningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

  • Særaldersgrensene i offentlig sektor, herunder hvordan alderspensjonen skal beregnes for personer med særaldersgrenser.

Utvalget skal vurdere når nye regler skal tre i kraft, hvem de skal omfatte og hva slags overgangsordninger en skal ha. Utvalget skal vurdere de administrative mulighetene for å innføre nye ordninger på en god måte innenfor de tidsfristene som foreslås.

Utvalget la frem sin rapport 11. mars 2009. Rapporten vil danne grunnlag for forhandlingene om tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og endelig tilpasning av AFP i offentlig sektor, som etter planen skal finne sted i lønnsoppgjøret i 2009.

Innføringen av fleksibel alderpensjon i folketrygden fra 1. januar 2011 nødvendiggjør tilpasninger i de lovfestede pensjonsordningene for sjømenn og fiskere. Begge ordningene gir i dag pensjon fra fylte 60 år og er tilpasset folketrygdens alderspensjon fra fylte 67 år. Tilpasningene i samråd med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner vil bli vurdert. Forslag til endringer i de aktuelle lovene vil bli fremmet.

Dette reiser flere problemstillinger når det gjelder utformingen av skattereglene for henholdsvis arbeids- og pensjonsinntekter. Det gjelder i dag særskilte skatteregler for pensjonsinntekter. Ved en omlegging i retning av et mer fleksibelt pensjonssystem vil det være behov for å tilpasse skattesystemet.

Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever endringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen, særfradraget for alder og minstefradraget. Skattereglene skal støtte opp under hovedmålene med pensjonsreformen.

God informasjon og veiledning er en forutsetning for at den enkelte kan forstå de pensjonsmessige konsekvensene av egne valg fordi fremtidens alderspensjonssystem vil være mer fleksibelt og inneholde flere valgmuligheter enn i dag.

En pensjonsportal er etabler og det arbeides med internettbaserte selvbetjeningsløsninger. De internettbaserte selvbetjeningsløsningene er godt egnet til å synliggjøre konsekvensene av ulike valg. Man kan også henvende seg til arbeids- og velferdsetatens kontorer eller kundesentre, og få den samme informasjon, samt veiledning om de mulighetene som foreligger.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til vedtak i Stortinget av 26. mai 2005 (Pensjonsforlik 2005) og av 23. april 2007 (Pensjonsforlik 2007). Ved begge disse forlikene var det et bredt flertall i Stortinget. I 2005 besto flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og i 2007 besto flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Flertallet viser for øvrig til at Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er basert på disse forlikene, etter omfattende høringsrunde gjennomført i 2008.

Flertallet viser videre til at begrunnelsen for hvorfor det er behov for endringer i pensjonssystemet er omfattende beskrevet i grunnlagsmaterialet til de to pensjonsforlikene og i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), og vil ikke i denne innstillingen gå nærmere inn på dette.

Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med oppfølging av Uførepensjonsutvalgets vurderinger og forslag, og at Stortinget kommer tilbake til dette når Regjeringen har fremmet sitt forslag. Flertallet viser til at inngangsvilkårene for uførestønad skal bygge på manglende arbeidsevne grunnet helsesvikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at folketrygden, som ble vedtatt i 1967, var en svært viktig velferdspolitisk reform. Siden 1967 har det norske samfunn gjennomgått demografiske endringer, endringer knyttet til yrkesdeltakelse for kvinner, en kraftig økning i høyere utdannelse, og en glidende overgang fra å være et industri- og jordbrukssamfunn til å bli mer og mer et kunnskapssamfunn. I tillegg til dette kommer den eventyrlige utviklingen knyttet til olje- og gassvirksomheten.

Disse medlemmer viser til at denne utviklingen har skapt utfordringer og muligheter ingen tenkte på da folketrygden ble innført i 1967.

Disse medlemmer viser til at det aldri har vært vedtatt at olje- og gassinntektene først og fremst skal benyttes til passive, finansielle investeringer for å sikre pensjonsforpliktelser. Selvsagt skaper olje- og gassinntektene finansielle muligheter for å sikre den generelle velferden og for å hjelpe til med å sikre et bærekraftig pensjonssystem. Den fremste utfordringen knyttet til å sikre finansieringen av pensjonssystemet i fremtiden hviler imidlertid grunnleggende på samfunnets evne til å skape fortsatt økonomisk vekst.

Disse medlemmer mener derfor at olje- og gassinntektene ikke må sees på som en type særinntekter som utelukkende skal "saltes ned" i passive plasseringer i utlandet. Nettopp olje- og gassinntektene gir Norge økonomiske muligheter som i nødvendig utstrekning må benyttes til å øke realinvesteringene i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at en av hovedbegrunnelsene for å endre pensjonssystemet og innføre ny alderspensjon har vært å kutte de fremtidige utgifter til pensjoner.

Disse medlemmer har videre merket seg at blant annet sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets har tatt til orde for at det ikke er behov for å gjennomføre pensjonsreformen ut fra den tankegang at det er nødvendig å kutte i pensjonsnivået for å sikre et bærekraftig pensjonssystem, jf. Dagens Næringsliv 9. mai 2008.

Disse medlemmer har også merket seg hva pensjonsrådgiver Harald Engelstad skriver i en kronikk i Dagbladet 30. januar 2007:

"Tross tusen sider utredninger er det ikke ført seriøst belegg for at vi ikke vil greie våre fremtidige pensjonskostnader. Det skremmes med store tall og antakelser om fremtiden, men som vi ikke har sett spor av fram til i dag. Politikerne burde bli mer skremt av at Ola og Kari på lengre sikt ikke kommer til å finne seg i at Staten blir rikere og rikere, men tilbyr dårligere og dårligere pensjoner."

Disse medlemmer deler disse synspunktene, og mener at et "bærekraftig" pensjonssystem slett ikke utelukkende er et spørsmål om pensjonssystemet i seg selv, men desto mer et spørsmål om å enes om en politikk som tilrettelegger for høyere økonomisk vekst.

Disse medlemmer slår fast at den modell som flertallet nå går inn for, er begrunnet med behovet for å spare det offentlige for pensjonsutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning er det mange andre utfordringer for norsk økonomi i tiden fremover enn pensjonsutbetalinger isolert sett, og viser i den forbindelse til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2008–2009) Perspektivmeldingen 2009, jf. Innst. S. nr. 219 (2008–2009).

Disse medlemmer konstaterer at den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om fremtidens pensjonssystem lar flere sentrale problemstillinger stå fortsatt uløste, i tillegg til at omleggingen til nytt alderspensjonssystem i folketrygden vil innebære et langt mer komplisert system enn i dagens allerede kompliserte folketrygd. I forhold til de vedtak de nevnte partiene gikk inn for i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), er det mange grupper som vil tape på omleggingen, og det fremstår for disse medlemmer som uklart hvilke konsekvenser pensjonsforliket får for disse gruppene.

Disse medlemmer vil også peke på at forslaget til pensjonsreform, som er basert på enighet mellom alle de andre partiene i Stortinget, kun dreier seg om alderspensjonen i folketrygden. Ingen andre ytelser er satt i sammenheng med den foreslåtte endringen i folketrygdens alderspensjon.

Disse medlemmer viser til at folketrygdens uførepensjon beregnes i dag på samme måte som alderspensjonen. Når nivået på alderspensjonen reduseres og pensjon kan tas ut fra 62 år, vil det kunne lønne seg å ta ut uførepensjon tidligere. Når en uførepensjonist i dagens system når pensjonsalderen, regnes uførepensjonen om til alderspensjon. I de fleste tilfeller er alderspensjonen tilnærmet lik uførepensjonen fordi den er beregnet på samme grunnlag. Det er ikke sagt noe om hvilken alder som skal gjelde for omregning av uførepensjon. Er pensjonsalderen fremdeles 67 år når det gjelder omregning? Omregnet til ny alderspensjon vil pensjonisten måtte gå ned i pensjon etter det nye systemet.

Disse medlemmer har også merket seg at forholdet til de offentlige tjenestepensjonsordningene heller ikke er vurdert. Utvalget som har arbeidet med dette spørsmålet, har avgitt innstilling, og lønnsforhandlingene våren 2009 vil antagelig gi en del svar på hva som vil skje. Foreløpig er det imidlertid slik at alle som har offentlig tjenestepensjon, vil opprettholde retten til 66 pst. av lønnen i pensjon uavhengig av hva folketrygden bidrar med. Det blir stat og kommune som må betale de økte utgiftene for pensjonskassene når de må dekke gapet mellom ny folketrygd og bruttogarantien på 66 pst. av lønn. Ifølge Aftenposten 17. mars 2009 dreier dette seg om ca. 100 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener dette er viktige og store spørsmål som burde vært vurdert og brakt i orden før man iverksatte ny alderspensjon i folketrygden.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonistene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005), avviste modernisert folketrygd som prinsipp, og fulgte dette opp i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).

Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som vil opprettholde dagens system, med enkelte justeringer.

Neste kapittel